Hexmaster skrev:Lite därefter, såg de, var ett annat skepp under segel, mycket större än det förra. Då sa kung Sven:
- "Rädd är nu Olav Tryggvason, eftersom han icke vågar segla med huvud på sitt skepp".
Erik jarl sa: -
"Icke är detta kungens skepp; jag känner detta skeppet och det randade seglet; det tillhör Erling Skälgsson. Låtom dem segla, bättre är för oss minskning i kung Olavs flotta än att detta skepp är där så rustat."
Intressant kommentar, att personen ifråga "icke vågar segla med huvud", dvs. drakhuvud. Om färger dock inget.
Drakehodet hadde også en viktig symbolsk rolle, og ifølge Marstrander brukte man dette i forstavnen for å holde onde hav-vetter unna. Såvidt jeg husker nevner han også at en av våre eldste lovtekster forbyr skipene å seile mot land med drakehodene på, siden de da kunne skremme vekk de gode landvettene. Det er altså rimelig å anta at de kunne monteres etter behov.
Siden jeg nå endelig har kommet meg til bibliloteket og lånt hans bok om vikingtidens skip ("De skjulte skipene"), kan grovt nevnes bokens hovedlinjer når det gjelder skipenes seil:
Normen var naturfargede vadmelsseil, men stormannsskip kunne ha mer prangende farger både på seil, skrog og stavner.
Kildene Marstrander bruker er i hovedsak de samme som vi har vært innom i denne tråden: Gotlandssteinene (min personlige favoritt siden de også gir antydninger om rigging av skipene), Bayeux-teppet, skalddiktning/sagakilder og fåtallige tekstilfunn, spesielt på Gokstadskipet. Rød-hvit-kombinasjonen er ikke spesielt nevnt såvidt jeg husker, men snarere diverse kombinasjoner av blått, gult (overraskende ofte), rødt og hvitt.
Frode