Diskussionen om samer och finnars ursprung

Skriv svar
Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Inlägg av Pål_Johnsen » 6 februari 2008, 18:44

Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev: En hel del norske I1a har DYS19 = 15. Sannsynligvis har det kommet til samene fra nordmenn.
Det virker på meg som de kanskje heller kom samtidig med de to største samiske mtDNA gruppene.

"Interestingly, subclade I1a [...] reveals a significantly positive correlation with mtDNA haplogroups V and U5b (0.47, 0.6 significance level 0.999), which have been suggested to mark a postglacial population expansion from Iberia."

At samisk I1a skal ha kommet fra nordmenn virker litt merkelig sett i lys av at diversiteten nesten er den samme (N 0.809, S 0.806) hvis samene skal ha fått full pakke diversitet fra nordmenn burde det vel også kommet med et betraktelig antall R1b.

Rootsi et al 2004.
La meg gjette at korrelasjonen mellom V og U5b ville blitt kraftig redusert om en fjernet samene. Videre er jeg litt tvilende til koblingen til Iberia.

Når det gjelder diversifitenen i I1a så er vel ikke den særlige imponerende for verken nordmenn eller samer. Det bør likevel være liten tvil om at "norsk" I1a har større variasjon enn samisk I1a. Grunnen ASDen er relativt lik, er nok mer et resultat av at to forskjellige typer (DYS 19 =15 og I1a-NuN) I1a er noenlunde likt fordelt hos samene (men derimot dominerer I1a-NuN i Norge). To heller nylige grunnleggere hos samer er sannsynligvis "ansvarlige" for mesteparten av I1a i den samiske befolkningen.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Inlägg av Pål_Johnsen » 6 februari 2008, 18:53

Olof Trätälja skrev:
Pål_Johnsen skrev:Såvidt jeg kan se er alt R1a1 hos samene i slekt med "nordisk" R1a. Det er en gruppe med DYS 392 = 13. Det er svært uvanlig i R1a1. Det må være en multistep mutasjon, da resten av markørene er vanlige i Norge og Sverige. Det finnes en eksakt treff i Ysearch http://www.ysearch.org/haplosearch_view ... =SGNXD&p=0 Han har de DYS YCA II =19,21 som er veldig typisk for R1a1 i Norden og veldig uvanlig for resten av verden (uten de britiske øyer). Det ville forundre meg stort om ikke de fleste svenske samiske R1a1-haplotypene hadde 19,21 på DYS YCA II.
Ja det var detta fenomen jag syftade på och ja det är riktigt den är väldigt typisk nordisk i övrigt så ursprunget knappast kan vara slaviskt som jag spekulerade kring. Frågan är om kombinationen finns på annat ställe utanför skandinavien tex i Finland eller Baltikum eller om det är en unik samisk företelse. Det senare skulle som sagt vara en mycket osannolik dubbelmutation, å andra sidan så är det ju en viss sannolikhet att något osannolikt inträffar på något ställe och uppmärksammas. :wink: -Så det är kanske inte mer komplicerat än så.
Alle R1a1 i ysearch med DYS 392 =13 er finske (inkludert personen jeg linket til med 19,21). Ser en bort fra DYS 392 =13, passer haplotypen perfekt inn i modalen for R1a1 med YCA II = 19,21 (de har DYS 19 = 15, DYS 391 =11 og DYS 389i = 14 som er uvanlig for "ikke-YCA II 19,21 R1a1-haplotyper"). I Norge er det en håndfull R1a1 haplotyper med DYS 392 = 13 (ref "Geographical heterogeneity of Y-chromosomal lineages in Norway"). De fleste av disse finnes i Nord-Norge.

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Inlägg av Lappoid » 6 februari 2008, 20:11

Pål_Johnsen skrev: La meg gjette at korrelasjonen mellom V og U5b ville blitt kraftig redusert om en fjernet samene. Videre er jeg litt tvilende til koblingen til Iberia.

Når det gjelder diversifitenen i I1a så er vel ikke den særlige imponerende for verken nordmenn eller samer. Det bør likevel være liten tvil om at "norsk" I1a har større variasjon enn samisk I1a. Grunnen ASDen er relativt lik, er nok mer et resultat av at to forskjellige typer (DYS 19 =15 og I1a-NuN) I1a er noenlunde likt fordelt hos samene (men derimot dominerer I1a-NuN i Norge). To heller nylige grunnleggere hos samer er sannsynligvis "ansvarlige" for mesteparten av I1a i den samiske befolkningen.
Da venter vi på at funnene dine blir snarlig publisert i et annerkjent vitenskaplig tidsskrift.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Inlägg av Pål_Johnsen » 6 februari 2008, 20:54

Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev: La meg gjette at korrelasjonen mellom V og U5b ville blitt kraftig redusert om en fjernet samene. Videre er jeg litt tvilende til koblingen til Iberia.

Når det gjelder diversifitenen i I1a så er vel ikke den særlige imponerende for verken nordmenn eller samer. Det bør likevel være liten tvil om at "norsk" I1a har større variasjon enn samisk I1a. Grunnen ASDen er relativt lik, er nok mer et resultat av at to forskjellige typer (DYS 19 =15 og I1a-NuN) I1a er noenlunde likt fordelt hos samene (men derimot dominerer I1a-NuN i Norge). To heller nylige grunnleggere hos samer er sannsynligvis "ansvarlige" for mesteparten av I1a i den samiske befolkningen.
Da venter vi på at funnene dine blir snarlig publisert i et annerkjent vitenskaplig tidsskrift.
Personlig venter jeg på at et annerkjent vitenskaplig tidsskrift skal bevise meg feil. Tro hvem som venter mest forgjeves?

Kanskje du kan svare meg på dette: Finnes det ikke en samisk I1a DYS 19 = 15 med 37 markører i Ysearch? Hvis ja er han markant forskjellig fra eksempelvis tyskere, briter, svensker og nordmenn?

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Inlägg av Lappoid » 6 februari 2008, 22:37

Pål_Johnsen skrev: Kanskje du kan svare meg på dette: Finnes det ikke en samisk I1a DYS 19 = 15 med 37 markører i Ysearch? Hvis ja er han markant forskjellig fra eksempelvis tyskere, briter, svensker og nordmenn?
Vet ikke om det kommer som en overraskelse, men samer har og er fortsatt et sjøfarende folk. Det er arkeologisk funn på island på en trespade fra 1100 tallet hvor ordet "boahttiat" -> "Kom - du skal komme!" som er skrevet med runer. Dette er det eldste nedskrevne samiske ordet ("Lappisk i en islandsk runeinskrift", Olsen/Bergsland). Videre har samer vært dyktige skipsbyggere og eksportert havgående skip både sydover og til Island. Det var også samer helt syd til Hardangervidda ifølge både Ottar ("ovenfor det bebodde land"), geistlige kilder fra 1706 (Prost Stabel i Bergen stift), og i folkeminner ("Natur, folkeliv og folketro i Hardanger", Haukenes). Så det skulle ikke komme som noen overraskelse at det kan ha sneket seg inn "finna" inn i norske slekter og videre sydover på en tid da forholdet i folketallet mellom samer og nordmenn var mer "jevnbyrdige" enn det de har vært de siste 1000-500 år.

Fra sagn og folketro: "Etter svartedauens tid fantes det i fjella omkring Nea bare en finn igjen. Han reiste omkring for å finne andre mennesker, og i Tydalen fant han en eneste kvinne igjen som levde. Disse to ble nå et par. Fra disse to stammer alle Tydalens innbyggere." (Folkeminner fra Härjedalen) Et tilsvarende sagn finnes også om Selbu.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Inlägg av Pål_Johnsen » 7 februari 2008, 17:53

Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev: Kanskje du kan svare meg på dette: Finnes det ikke en samisk I1a DYS 19 = 15 med 37 markører i Ysearch? Hvis ja er han markant forskjellig fra eksempelvis tyskere, briter, svensker og nordmenn?
Vet ikke om det kommer som en overraskelse, men samer har og er fortsatt et sjøfarende folk. Det er arkeologisk funn på island på en trespade fra 1100 tallet hvor ordet "boahttiat" -> "Kom - du skal komme!" som er skrevet med runer. Dette er det eldste nedskrevne samiske ordet ("Lappisk i en islandsk runeinskrift", Olsen/Bergsland). Videre har samer vært dyktige skipsbyggere og eksportert havgående skip både sydover og til Island. Det var også samer helt syd til Hardangervidda ifølge både Ottar ("ovenfor det bebodde land"), geistlige kilder fra 1706 (Prost Stabel i Bergen stift), og i folkeminner ("Natur, folkeliv og folketro i Hardanger", Haukenes). Så det skulle ikke komme som noen overraskelse at det kan ha sneket seg inn "finna" inn i norske slekter og videre sydover på en tid da forholdet i folketallet mellom samer og nordmenn var mer "jevnbyrdige" enn det de har vært de siste 1000-500 år.

Fra sagn og folketro: "Etter svartedauens tid fantes det i fjella omkring Nea bare en finn igjen. Han reiste omkring for å finne andre mennesker, og i Tydalen fant han en eneste kvinne igjen som levde. Disse to ble nå et par. Fra disse to stammer alle Tydalens innbyggere." (Folkeminner fra Härjedalen) Et tilsvarende sagn finnes også om Selbu.
Flott, jeg antar jeg kunne sagt noe om likheten med en bestemt haplotype til tyskere, og mellomeuroperere, men vil heller spørre om N3 (som vel utgjør minst en tredjedel i alle samiske befolkninger testet så langt):

N3 er ikke vanlig hos nordmenn, islendinger, briter, dansker, vest-tyskere eller hollendere hvor denne typen I1a er funnet. Betyr dette at N3 har kommet til samene etter svartedauen? eller betyr det at islendinger, briter, dansker, vest-tyskere eller hollendere alle har gjennomgått den samme driften som har fjernet N3 hos alle disse, mens samer har motstått drift?

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Re:

Inlägg av Lappoid » 10 februari 2008, 10:10

Pål_Johnsen skrev:
Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev:Det er derimot ingen tvil om at for å sammenligne haplotyper, er "biologisk mutasjonsrate" det eneste som gjelder. Gjennomsnittlig avstand mellom Europeisk N3a1 og Asiatisk N3a1 er et sted mellom 3,000 - 5,000 år.
Hvem har utført disse beregningene, hvor mange markører er det og hvilke konfidensintervall er det som gjelder? Hvis det er såkalte "bikini" haplotyper så har de store feilmarginer.
Jeg har gjort dette selv (beklager jeg glemte å presisere dette). Det var med data fra "Y-chromosome haplogroup N dispersals from south Siberia to Europe" og det finske Ydna prosjektet. Så 12 Ystr-markører ble benyttet. Det er jo relativt store feilmarginer, men neppe så mye at at det overstiger 7,000 år. Videre er dette et "best guesstimate" på splittet.
Jeg vet ikke nøyaktig metoden og datasettet du har anvendt for å komme til en slik konklusjon, såvidt jeg forstår mener du 3 000 til 5 000 år +/ 7 000 eller +/- 3 500 år?

Jeg er uenig med påstanden du fremfører på grunnlag av følgende resonnement: Jeg har laget en enkel simulering som simulerer en mannslinje fra en grunnhaplotype bestående av DYS19, DYS389I, DYS389II, DYS390, DYS391, DYS392, DYS393. Jeg har anvendt den direkte observerte mutasjonsraten for disse markørene publisert på http://www.yhrd.org. Jeg har deretter brukt tilfeldig tall generatoren i Excel til å simulere mutasjonstilfeller og når mutasjoner skjer har jeg brukt 50/50 sannsynlighet for at en mutasjon er +1/-1 (litteratur påpeker at dette kanskje ikke er 100% tilfelle), tilbakemutasjoner blir derfor tatt hensyn til. Jeg har på grunnlaget av dette simulert en mannslinje gjennom 400 generasjoner eller 10 000 år (25 år per generasjon) som er i nærheten av antydet splitt mellom Europeisk og Asiatisk/Sibirsk N3 ifølge Rootsi 2006 og Derenko 2007. Jeg kjørte simuleringen 268 ganger for å få en distribusjon av spredningen av genetisk distanse ut fra grunnleggerhaplotypen og fikk resultatet at en genetisk avstand på 4 er mest sannsynlig med 23.9% av tilfellene på det 10 000'ende året med snitt 3.83, en tilsvarende kjøring på 5 000'nde året eller 200 generasjoner ga resultatet at en genetisk avstand på 2 er mest sannsynlig i 31.3% av tilfellene (snitt 2.18). Så det kan virke som om en genetisk distanse på omkring 2 per 5 000 år fra grunnleggertypen er den mest sannsynlige ut fra simuleringen.
10000yrs.JPG
A: Simulert genetisk distanse etter 10 000 år
10000yrs.JPG (7.4 KiB) Visad 746 gånger
5000yrs.JPG
B: Simulert genetisk distanse etter 5 000 år
5000yrs.JPG (5.47 KiB) Visad 744 gånger
Så i hvilke grad stemmer disse simulerte data med reelle observerte genetiske distanser? Jeg har tatt utgangspunktet i hele datasettet (med de samme markørene som simuleringen) til Lappalainen 2006 av finnlendere som utgangspunkt og asiatiske data fra Rootsi et al 2004 og Derenko et al 2007, jeg har da kun brukt unike haplotyper siden vi diskuterer linjer og laget en genetisk distansematrise med 134 finske N3 haplotyper og 45 asiatiske N3 haplotyper. Hvis finsk N3x og sibirisk/asiatisk N3x hadde en felles forfader for ca 10 000 år siden burde dette ifølge prediksjonen til simuleringen vises som en mest sannsynlig genetisk distanse på 4. Resultatet var overraskende(?) "on the spot" i forhold til simuleringen med mest sannsynlig genetisk distanse på 4 mellom finske og asiatiske linjer og et aritmetissk snitt gennetisk distanse på 4, men med noe mer ujevn distribusjon av halene på begge sider.
Reelldistrib.JPG
C: Reel genetisk distanse mellom finsk og asiatisk N3
Reelldistrib.JPG (13.22 KiB) Visad 748 gånger
Slik jeg tolker dataene er det ikke noe grunn til å tro at finsk N3 nylig skal ha kommet over fra Asia/Sibir i løpet 140 generasjoner (ellers ville den forventede genetiske distansen være under 2), men splittet for ca 400 generasjoner siden fra den felles finske-asiatiske grunnleggeren.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Re: Re:

Inlägg av Pål_Johnsen » 10 februari 2008, 14:58

Lappoid skrev: Jeg er uenig med påstanden du fremfører på grunnlag av følgende resonnement: Jeg har laget en enkel simulering som simulerer en mannslinje fra en grunnhaplotype bestående av DYS19, DYS389I, DYS389II, DYS390, DYS391, DYS392, DYS393. Jeg har anvendt den direkte observerte mutasjonsraten for disse markørene publisert på http://www.yhrd.org. Jeg har deretter brukt tilfeldig tall generatoren i Excel til å simulere mutasjonstilfeller og når mutasjoner skjer har jeg brukt 50/50 sannsynlighet for at en mutasjon er +1/-1 (litteratur påpeker at dette kanskje ikke er 100% tilfelle), tilbakemutasjoner blir derfor tatt hensyn til. Jeg har på grunnlaget av dette simulert en mannslinje gjennom 400 generasjoner eller 10 000 år (25 år per generasjon) som er i nærheten av antydet splitt mellom Europeisk og Asiatisk/Sibirsk N3 ifølge Rootsi 2006 og Derenko 2007. Jeg kjørte simuleringen 268 ganger for å få en distribusjon av spredningen av genetisk distanse ut fra grunnleggerhaplotypen og fikk resultatet at en genetisk avstand på 4 er mest sannsynlig med 23.9% av tilfellene på det 10 000'ende året med snitt 3.83, en tilsvarende kjøring på 5 000'nde året eller 200 generasjoner ga resultatet at en genetisk avstand på 2 er mest sannsynlig i 31.3% av tilfellene (snitt 2.18). Så det kan virke som om en genetisk distanse på omkring 2 per 5 000 år fra grunnleggertypen er den mest sannsynlige ut fra simuleringen.
Jeg antar at du har sett på hvor mye en enkelt haplotype i gjennomsnitt kan ventes å endre seg fra utgangspunktet i løpet av 5,000 (2 mutasjoner fra utgangspunktet) og 10,000 år (ca 4 mutasjoner fra utgangspunktet). I så fall virker både fremgangsmåten din og resultatene dine rimelige på meg. Dersom du derimot har modelert hvor stor spredningen mellom to forskellige haplotyper blir ut fra et utgangspunkt blir, vikrer ikke resultatene rimelige på meg. Ordlyden din samt resultatene dine gjør at alt jeg sier videre bygger på den første tolkningen min.
Lappoid skrev: Så i hvilke grad stemmer disse simulerte data med reelle observerte genetiske distanser? Jeg har tatt utgangspunktet i hele datasettet (med de samme markørene som simuleringen) til Lappalainen 2006 av finnlendere som utgangspunkt og asiatiske data fra Rootsi et al 2004 og Derenko et al 2007, jeg har da kun brukt unike haplotyper siden vi diskuterer linjer og laget en genetisk distansematrise med 134 finske N3 haplotyper og 45 asiatiske N3 haplotyper. Hvis finsk N3x og sibirisk/asiatisk N3x hadde en felles forfader for ca 10 000 år siden burde dette ifølge prediksjonen til simuleringen vises som en mest sannsynlig genetisk distanse på 4. Resultatet var overraskende(?) "on the spot" i forhold til simuleringen med mest sannsynlig genetisk distanse på 4 mellom finske og asiatiske linjer og et aritmetissk snitt gennetisk distanse på 4, men med noe mer ujevn distribusjon av halene på begge sider.

Slik jeg tolker dataene er det ikke noe grunn til å tro at finsk N3 nylig skal ha kommet over fra Asia/Sibir i løpet 140 generasjoner (ellers ville den forventede genetiske distansen være under 2), men splittet for ca 400 generasjoner siden fra den felles finske-asiatiske grunnleggeren.
Jeg er ikke sikker at jeg skjønner helt hva du har gjort her. Jeg antat at metoden din er følgende: du har sett på gjennomsnittavstanden mellom Asiatiske og finske haplotyper. F.eks finsk haplotype 1 har gjennomsnittlig avstand til Asiatisk N3 på 3,5. Du har deretter summeret dette gjennomsnittet for alle finske haplotyper og kommet frem til ca 4.

Jeg er uenig i at en skal kun se på enkelt haplotyper, slik som du gjør. Videre er jeg uenig i at en benytter både N3a1 og N3a2 (og kanskje til og med N3a*). Det meste av finsk N3 bør antas å være N3a1, en bør derfor måle dette opp mot N3a1 i Derenko (og kun N3a1).

Videre mener jeg at du må dele avstand med ca 2 (fratrukket sannsynlighet for parallell-mutasjoner) for å kunne sammenlingene med resultatene fra simuleringen din. Dette fordi både finske og asiatiske haplotyper må kunne antas å ha mutert siden de ble splittet opp. Dette skulle si ca 5,000 år og ikke 10,000. Dersom du korrigerer for N3a2 haplotyper og utvider til å ta med også ikke unike haplotyper, tror jeg du vil få et noenlunde likt svar som meg.

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Re:

Inlägg av Lappoid » 12 februari 2008, 10:35

Pål_Johnsen skrev:
Lappoid skrev: La meg gjette at korrelasjonen mellom V og U5b ville blitt kraftig redusert om en fjernet samene.
Korrelasjonen skal være høy også uten samer, videre skal det også være en god korrelasjon mellom H3 og I1a (Loväli et al. Achilli et al).

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Re:

Inlägg av Lappoid » 12 februari 2008, 11:05

Pål_Johnsen skrev: Det er derimot ingen tvil om at for å sammenligne haplotyper, er "biologisk mutasjonsrate" det eneste som gjelder.
Jeg er ikke så sikker ut fra det McEwan skriver:

http://archiver.rootsweb.com/th/read/GE ... 1121670884
http://archiver.rootsweb.com/th/read/GE ... 1145790734

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Re: Diskussionen om samer och finnars ursprung

Inlägg av Lappoid » 12 februari 2008, 14:44

Simulering av "effektiv mutasjonrate". Jeg bruker samme simulatorprogram som beskrevet tidligere. Jeg har antar en fiktiv markør som antas å mutere 1 gang hver 10 generasjon (far-sønn). Jeg antar at vi vet grunnleggermarkørens utgangspunkt. Markøren antas å mutere +1/-1 med 50/50 sannsynlighet. Jeg fikk følgende resultat som likner svært mye på Zhikovsky. Målepunkt: 2500 år eller 100 generasjoner etter grunnlegger, antall kjøringer 95.

Under forutsetning at jeg har kalkulert riktig: Den målte "effektive" mutasjonsraten ble 0.02894 eller det kjente forholdet 3.45455 (Zhikovsky omkring 3.42856 tror jeg) mindre enn 0.1(0.10/0.02894).

Viktig poeng her, den effektive mutasjonsraten synes også å gjelde også enkeltlinjer ikke bare populasjon. Jeg har her ikke engang tatt hensyn til genetisk drift og seleksjon.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Re: Diskussionen om samer och finnars ursprung

Inlägg av Pål_Johnsen » 12 februari 2008, 18:37

Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev: Det er derimot ingen tvil om at for å sammenligne haplotyper, er "biologisk mutasjonsrate" det eneste som gjelder.
Jeg er ikke så sikker ut fra det McEwan skriver:

http://archiver.rootsweb.com/th/read/GE ... 1121670884
http://archiver.rootsweb.com/th/read/GE ... 1145790734
Hvor sier McEwan at en ikke skal bruke biologisk mutasjonsrater? Han lister opp en rekke muligheter for å forklare avviket mellom effektiv og biologisk mutasjonsrate, men ingen av disse effektene har blitt bevist. Ei er det grunn til å tro at de skal være "konstante" over tid, dersom de eksisterer og har noen signifikant effekt. Chandlers siste innlegg i siste tråd gir en også en troverdig forklaring på avviket.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Re: Diskussionen om samer och finnars ursprung

Inlägg av Pål_Johnsen » 12 februari 2008, 18:42

Lappoid skrev:Simulering av "effektiv mutasjonrate". Jeg bruker samme simulatorprogram som beskrevet tidligere. Jeg har antar en fiktiv markør som antas å mutere 1 gang hver 10 generasjon (far-sønn). Jeg antar at vi vet grunnleggermarkørens utgangspunkt. Markøren antas å mutere +1/-1 med 50/50 sannsynlighet. Jeg fikk følgende resultat som likner svært mye på Zhikovsky. Målepunkt: 2500 år eller 100 generasjoner etter grunnlegger, antall kjøringer 95.

Under forutsetning at jeg har kalkulert riktig: Den målte "effektive" mutasjonsraten ble 0.02894 eller det kjente forholdet 3.45455 (Zhikovsky omkring 3.42856 tror jeg) mindre enn 0.1(0.10/0.02894).

Viktig poeng her, den effektive mutasjonsraten synes også å gjelde også enkeltlinjer ikke bare populasjon. Jeg har her ikke engang tatt hensyn til genetisk drift og seleksjon.
Jeg klarer ikke gjøre mening ut av det du har skrevet her. Du har ikke brukt Zhivotovskys mutasjonsrater, men kommet frem til en effektiv mutasjonrate på 0,0289 (som er høyere enn Zhivotovsky), men likevel er det likt Zhivotovsky mutasjonsrater???

Användarvisningsbild
Lappoid
Medlem
Inlägg: 154
Blev medlem: 28 november 2007, 20:34
Ort: Skadesi-suolu

Re: Diskussionen om samer och finnars ursprung

Inlägg av Lappoid » 12 februari 2008, 18:55

Pål_Johnsen skrev: Jeg klarer ikke gjøre mening ut av det du har skrevet her. Du har ikke brukt Zhivotovskys mutasjonsrater, men kommet frem til en effektiv mutasjonrate på 0,0289 (som er høyere enn Zhivotovsky), men likevel er det likt Zhivotovsky mutasjonsrater???
Jeg har ikke kommet fram til den Zhivotovskys mutasjonsrate, som du ser av innlegget er den fiktive markøren og fiktive mutasjonsraten kun brukt som eksempel. Det som derimot er interessant er at forholdet mellom de to fiktive mutasjonsratene er lik forholdet mellom den direkte observerte mutasjonsraten og Zhivotovsky mutasjonsraten. McEwan beskriver den i linkene ovenfor som 0.0024 (Direkte rate) /0.0007 (Zhikov evol rate) = 3.42857.

Uansett kjernen i simuleringen er at jeg tar hensyn til det McEwan beskriver "Mutation rates observed over the longer term are based on the sum of the forward and reverse processes, while those from parent-offspring are based on actual changes." Dette gir betraktelig lavere mutasjonsrater som vist i simuleringen.

Pål_Johnsen
Medlem
Inlägg: 59
Blev medlem: 6 december 2007, 21:37
Ort: Norge

Re: Diskussionen om samer och finnars ursprung

Inlägg av Pål_Johnsen » 12 februari 2008, 22:29

Lappoid skrev:
Pål_Johnsen skrev: Jeg klarer ikke gjøre mening ut av det du har skrevet her. Du har ikke brukt Zhivotovskys mutasjonsrater, men kommet frem til en effektiv mutasjonrate på 0,0289 (som er høyere enn Zhivotovsky), men likevel er det likt Zhivotovsky mutasjonsrater???
Jeg har ikke kommet fram til den Zhivotovskys mutasjonsrate, som du ser av innlegget er den fiktive markøren og fiktive mutasjonsraten kun brukt som eksempel. Det som derimot er interessant er at forholdet mellom de to fiktive mutasjonsratene er lik forholdet mellom den direkte observerte mutasjonsraten og Zhivotovsky mutasjonsraten. McEwan beskriver den i linkene ovenfor som 0.0024 (Direkte rate) /0.0007 (Zhikov evol rate) = 3.42857.

Uansett kjernen i simuleringen er at jeg tar hensyn til det McEwan beskriver "Mutation rates observed over the longer term are based on the sum of the forward and reverse processes, while those from parent-offspring are based on actual changes." Dette gir betraktelig lavere mutasjonsrater som vist i simuleringen.
Jeg skjønner fortsatt ikke poenget diit. Sannsynligheten for tilbakemutasjoner innenfor et såpass kort tidsperspektiv er åpenbart ikke påvikrer resultatet i nevneverdig grad.

Skriv svar