Var fick de bronset?

Från de första stapplande stegen tills skrift och civilisationer tog över, vilket är olika länge i olika delar av världen.
Skriv svar
Torin
Medlem
Inlägg: 58
Blev medlem: 18 december 2005, 18:27
Ort: Skattungbyn
Kontakt:

Var fick de bronset?

Inlägg av Torin » 12 april 2016, 19:33

Efter stenåldern kom ju bronsåldern. Men var hittade den tidens männisor kopparen och zinket (tennet)?

varjag
Saknad medlem †
Inlägg: 48101
Blev medlem: 24 april 2002, 12:53
Ort: Australien

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av varjag » 13 april 2016, 04:24

Torin skrev:Efter stenåldern kom ju bronsåldern. Men var hittade den tidens männisor kopparen och zinket (tennet)?
Cypern - hade väldiga förekomster av koppar. Grekerna kallade ön Kypros = Kopparholmen.......

Tennet - vet inte, största förekomsterna Malajiska halvön......?

mvh, Varjag

Användarvisningsbild
Solkungen
Medlem
Inlägg: 655
Blev medlem: 27 oktober 2003, 22:24
Ort: Hedemora

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Solkungen » 13 april 2016, 05:20

Spanien, cornwall och även norge har jag något minne av. De bröt ju tennmalmen med primitiva metoder och tömde nog sällan en fyndighet helt och har brytning fortsatt eller återupptagits i någorlunda modern tid har mycket eller alla spår av forntida brytning försvunnit.
De intressantaste med bronset är ju att det till sin natur fordrar långväga handel, antingen med färdigt brons eller insatsvaror från olika platser och kunskap för att göra brons.

Torin
Medlem
Inlägg: 58
Blev medlem: 18 december 2005, 18:27
Ort: Skattungbyn
Kontakt:

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Torin » 13 april 2016, 10:08

Det betyder ju vi forntidens människor hämtade koppar på Cypern. Måste ju varit en kopparålder före bronsåldern alltså.
Och hur lärde man sig att blanda metallerna till brons?

varjag
Saknad medlem †
Inlägg: 48101
Blev medlem: 24 april 2002, 12:53
Ort: Australien

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av varjag » 13 april 2016, 11:18

[quote="Torin"]Det betyder ju vi forntidens människor hämtade koppar på Cypern. Måste ju varit en kopparålder före bronsåldern alltså.
Och hur lärde man sig att blanda metallerna till brons?[/quote]

Det lär vi bara kunna gissa.....om hur dom experimenterade. Och fann - att legeringen gav en hårdare metal än ingredienserna....
Inblandning med tenn - eller zink torde börjat i Sydostasien c: 3000-3500 år BC. Koppar ä ju en ganska vanligt förekommande metall.
Tenn är det inte. Så kanske naturligt om det började - där tennet fanns.....

Varjag

Torin
Medlem
Inlägg: 58
Blev medlem: 18 december 2005, 18:27
Ort: Skattungbyn
Kontakt:

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Torin » 13 april 2016, 11:34

Tack för svar.
Vi kommer väl inte längre nu.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Varulv » 13 april 2016, 13:52

Før bronsealderen var det et forløper, kobberalderen sydøst i Europa som startet ved midten av det femte årtusen før Kristus for 7000 år siden. De første malmforekomstene som var utnyttet, var relativ enkelt å finne og utvinne ved at man bare trengt å se etter grønne ritt i steinmalm, det som kalles malakitt. Kobber forekommer naturlig, så man mere hamret ut lag av kobberstein (metallisk kobber) som viser seg å være bløtt, smidig og føyelig i større grad enn med flintstein. Det første beviset på utvinning og utnyttelse av kobber var allerede ved år 9500 f.kr da det var funnet kaldhamrede kobbergjenstander i Shanidar, Irak for 11,500 år siden.

Det var flere årtusener senere kobbersmeltning var oppdaget, da skulle det vise seg at man ikke trengt å lete etter kobberstein når det var nok å smelte ut kobber fra kobberholdige mineraler (urent kobber) - og det var blitt mye lettere å produsere forskjellige gjenstander med den nye metoden. Metallstøping var trolig en europeisk oppfinnelse, ettersom de første bevis på dette var påvist i Makedonia ved år 4600 f.kr for omkring 6600 år siden, deretter begynte en utviklingsprosess som endt med smelteovnen og formstøping som gjorde det mulig å produsere større gjenstander - dolkklinger, økseblad, armbånd og anheng. Kobberutvikling i Nord-Europa er det derimot knapt noe bevis for, ettersom all utvinning av kobber hendt etter bronsen hadde gjort sin innføring, derfor er det ikke en "kobberalder" i Skandinavia i kontrast til hva man finner mye lenge sørover. Kobber- og bronsegjenstander som dukket opp etter år 3500 f.kr var stort sett importert fra andre land.

Allerede i steinalderen var det sett at importvarer utgjorde en stor del av gravgods og etterlatenskaper som var funnet i nyere tid, og at det sannsynlige hadde hersket meget langvarige og stabile handelsforbindelser over lange strekninger tvers gjennom det europeiske kontinentet, slik at det oppsto et kontinentalt distribusjonsnettverk som først formidlet steinvarer, deretter metallvarer. Med ferdigbehandlede varer i form av kobber og senere bronse oppsto et byttehandelssystem som i dag fremdeles eksisterer, råvarer mot ferdigvarer. Dermed kunne sentrale plasserte lokaliteter med store gruveanlegg sende ut enorme mengder av ferdigbehandlede varer som ofte på det samme stedet var støpt, over mesteparten av kontinentet helt opp til Nord-Norge. Mens det var relativt enkelt å finne kobbermalm skulle det vise seg at det var langt fra enkelt å finne tinn, og det var meget få steder hvor man kan utvinne kobber og tinn med lav transportutgifter - Spania, de britiske øyene og Tsjekkia. Cornwall som strategisk sett ligger langs flere handelsruter, hadde de betydeligste tinngruvene i verden helt fram til 1200 e.kr i mange årtusener, derfra skulle tinn komme ut til hele Europa. Tinnbronse må dermed støpes der man kan fører tinn til bronse, ofte langt vekk fra utvinningsstedene og på den måten skulle bronseproduksjonen finner veien til Skandinavia, med bronse og tinn som råvarer.

Metallegering var relativt ukjent omkring 3000 f.kr da noen i Levanten kom på ideen om å smelte ulike metall inn i hverandre, dermed skaper legering - først ut var arsenbronse med bruk av arsen, og det var utbredt i hele det østlige middelhavsområdet fram til ca 2000 f.kr, da skulle tinn avløse arsen som tilsetningsmiddel. Tinnbronse kan likedan metallstøping være en europeisk oppfinnelse, om muligens fordi det var lettere å utvinne tinn i de europeiske gruvene. Arsenbronsen og tinnbronsen var lik sterk i deres legering, og selv om arsen var lettere å bruke, var man kjapt med å realisere at arsen under smelte- og støpeprosessen var for giftig. Mye tyder på at tinnbronse oppsto nesten samtidig med arsenbronse, men hadde vært forhindret i begynnelsen av komplikasjoner under fremstillingsprosessen.

I Syd-Skandinavia dukket de første smelteovnene opp i perioden 2000 til 1700 f.kr, fra den samme perioden så man en opphoping av bronsegjenstander i arkeologisk funnmateriale. Det finnes kobbermalm i Norge og Sverige, men de er kun sulfidisk kobbermalm som må slås i stykker og rostes før det er mulig å utvinne kobber for nedsmelting. Ennå viser det seg at det i Norge ikke er arkeologisk bevis på forhistorisk gruveutvinning av kobber, det var først i nyere tid helt tilbake til 1000-tallet man vet om norskproduserte kobbervarer. Kanskje det var bare for ulønnsomt når man kunne få inn bulkvarer i store mengder fra andre land, i og med at bronse stort sett gikk til våpen -, pynte - og anhengsutnyttelse. Kvalitetskrav var lik sterk den gang som i dag, så man selv i periferien vil selvsagt etterspør de meste etterspurte gjenstander som det er mulig å ha råd til, så import av ferdigvarer som skål og våpen var dermed meget viktig, ikke minst etter hvert som man utviklet fram et lagdelt samfunn hvor prestisje er gitt størst verdi.

Prestisjevaresystemet var essensen i det kontinentale distribusjonsnettverket i bronsealderen, ettersom de lokale elitene må kunne være i stand til å erverve seg de meste verdifulle, sjeldne og etterspurte varer i et ervervsgrunnlagt samfunn der deling og bytting var sentralt for et maktsystem innad i miljøene. Utveksling av prestisjevarer utgjorde en viktig del av de sosiale relasjonsbåndene innad i samfunnet som over lange avstander mellom ulike miljø, under mottoet om at man forærte en gave for å få noe igjen, i sosiale og politisk mening. Allerede den gang så man begynnelsen på den egalitære kulturbakgrunnen som er viktig for den germanskpregede delen av verden, for bronsegjenstander inngår i et system av dyadisk karakter der tillit og sosiale kontakt gis større verdi enn tribaliserte verdi (dvs. familie og ætt). For å kunne distribuere bronsegjenstander eller råvarer over store avstander må de reisende ha forsikringsgaranti av disse man reiste forbi underveis og tilbake, og dermed vil lokale eliter ha meget stor interesse i en bevaring av handelsvirksomheten når de kunne høste fordeler av dette. Dermed oppsto det sterke sosiale kontakter over meget lange avstander. De siste oppdagelsene beviste dette, som da en kvinne gravlagt i Danmark var kommet helt fra langt sør i Tyskland, og da man fant noe som ut til å være et slagsted, ved Tollense i Nord-Tyskland.

Ennå forhindret det ikke lokale bronsestøpere fra å prøve seg fremover, de fant en fordelaktig løsning ved å bruke kleberstein som for øvrig var en meget viktig eksportvare fra Norge til hele Europa i mange årtusener, som støpeformer ved år 1500 f.kr slik at de raskt kom til toppen og dermed fikk en økonomisk rolle. Klebersteinsformer ble så etterspurt, at storprodusentene av bronse annetsteds dermed vil importere disse - dermed så man et byttenettverk der kleberstein byttes mot bronsegjenstander eller bronse/kobber og tinn. For mer kompliserte gjenstander som krevde hulrom og ornering brukte man former av brent leire og vokskjerne - en metode som fremdeles brukes i dag. Det er arkeologisk funn av smeltedigler for oppvarming av tinn og kobber i Norge. Kobber og tinn var altså ført over meget store avstander som bulkgods fremfor som ferdigvarer, også til relative fattige strøk som i Norge. Kanskje var det billigere enn å føre ferdigvarer til lands og til sjøs.

Bronse hadde en meget begrenset rolle i de skandinaviske - og forresten alle andre nord for alpene - samfunnene ettersom det var meget lav utnyttingspotensialitet i kontrast til det som var sett med jern, slik at det eneste som var stimulert fram, var det kontinentale handelssystemet som fremmet sosiale, kulturelle og politiske bånd over hele store avstander samt en økonomisk oppsving idet man begynte et utvekslingssystem som mer og mer ble komplisert og omfattende etter hvert som det kom flere og flere rå- og ferdigvarer i sirkulasjon. Det nord-skandinaviske steinalderssamfunnet i Norge og Sverige i virkeligheten eksistert helt fram til innføringen av jern som allemannseie og samfunnsbyggende materiale ettersom metallet stort sett var forbeholdt de sosiale elitene. Det sør-skandinaviske samfunnet derimot var langt mer utviklet, kun et trinn høyere i hierarkiet som var kronet i Balkan/Hellas på det europeiske kontinentet.

Så idet man brukte kobber- og bronsegjenstander som allemannseiegjenstander i middelhavsregionen - skulle folk vente på en liknende revolusjon i flere årtusener i de nordeuropeiske samfunnene.

Angantyr
Medlem
Inlägg: 27
Blev medlem: 30 mars 2007, 22:42
Ort: Stockholm

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Angantyr » 13 april 2016, 19:35

En forskningsartikel som tittar närmare på varifrån i metallerna, i synnerhet kopparn, i skandinaviska bronsföremål kom:

http://www.shfa.se/include/ultimateedit ... efacts.pdf
OBS, jag är inte samma användare som Anganatyr.

Amund
Stödjande medlem 2023
Inlägg: 9729
Blev medlem: 15 juni 2009, 08:52
Ort: Västerbotten

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av Amund » 13 april 2016, 20:00

Ja Iberiska halvön var generellt genom århundradena Romarrikets viktigaste råvaruleverantör. Öster om Romarriket var handelsvarorna oftast färdigförädlade, både kunskaper och råvaror bör ha funnits i stor utsträckning i vad vi idag kallar Mindre Asien.
På den tiden kom de flesta kunskaper österifrån och det var få romerska produkter som var attraktiva österut, självklart guld och silver men i övrigt lite kläder, bärnsten, en del metaller och romerska mynt.
varjag skrev: Cypern - hade väldiga förekomster av koppar. Grekerna kallade ön Kypros = Kopparholmen.......
I Per Lagerkvists utmärkta roman Barrabas (om han som frigavs istället för Jesus ni vet) så hamnar väl huvudpersonen så småningom i dessa Cypriotiska gruvor. Minns att jag ansåg Lagerkvist beskrivning av de fruktansvärda arbetsförhållandena vara bland det bästa jag läst.

KoteGaeshi
Medlem
Inlägg: 868
Blev medlem: 10 december 2008, 03:08

Re: Var fick de bronset?

Inlägg av KoteGaeshi » 13 april 2016, 20:35

varjag skrev: Cypern - hade väldiga förekomster av koppar. Grekerna kallade ön Kypros = Kopparholmen.......
Det är en ej helt oomstridd etymologi. Ett vanligt ord för koppar är förvisso κύπριος (kyprios), men det betyder snarast "[metallen] från Cypern", som i sin tur heter Κύπρος (Kypros), då det ser väldigt mycket ut som ett adjektiv som fått funktion av ett substantiv, så att säga, precis som latinets [æs] cyprium>cuprum.

Huruvida metallen fått namn efter att den finns i mängd på ön eller att ön fått namn efter metallförekomsterna är väl lite "hönan och ägget" kanske, men metallen heter i alla fall oftare χαλκός på grekiska, som vi också känner igen i kalkopyrit, kopparkis.

:thumbsup:
Lá carita i hamil mára alasaila cé nauva

Skriv svar