Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Diskussioner kring händelser från de första stads-staterna och skrivtecknen till Roms fall.
Skriv svar
Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av Varulv » 4 september 2015, 00:53

Det første beviste dokumenterte eksemplet på en computermekanisme i menneskehetens historie var oppdaget på 55 meters dyp utenfor øya Antikythera utenfor den peloponnesiske halvøya litt nord for Kreta av havsvampdykkere i 1902. På dette tidspunktet visste man ikke at en bronseklump som var hentet fra bunnen sammen med statuer, glass og krukker skulle bli det største arkeologiske funnet i moderne tid, kanskje noensinne fram til våre dager. Det var først i 1951 man oppdaget hva bronseklumpen egentlig var, nemlig at det var et astronomisk instrument som var minst ett tusen år forut for sin tid - og dermed antikkens svar på datamaskinen.

Siden 2005 har verden blitt kjent med den såkalte Antikythera-mekanismen som kan ha vært lagd av selveste Arkimedes av Syrakus på 200-tallet. Arkimedes er kjent som det største geniet i antikken som matematiker og oppfinner. Forskerne kunne påstå dette etter hvert som man analyserte 3D-bildene av apparatet og oppdaget at det har betegnelser fra bystaten Korint på Hellas, som også brukes av deres koloni i Sicilia - Syrakus. Deretter at mekanismen var programmert til å forutse en solformørkelse 12. mai 205 f.kr. Det er kjent fra før at Arkimedes hadde etter sin død for hånden på en romersk legionær i 212 f.kr etterlatt seg to mekaniske innretninger til Roma ifølge Cicero. Cicero skal med egne øyne ha sett det ene instrumentet 150 år etter Syrakus` fall, men hevdet disse var lagd av Thales (624-547 f.kr) og Eudoksos (410-355 f.kr) - begge matematiske genier - selv om det er ganske tvilsomt. Man kan spekulere om at Antikytheramekanismen er det ene av de to instrumenter som var brakt som krigsbytte av Marcellus til Roma. Denne oppdagelsen om at mekanismen var innstilt allerede i år 205 f.kr fremfor langt senere, i 1974 hadde man daterte mekanismen til 87 f.kr. Aktuelt er bare halvparten av mekanismen funnet, restene er fremdeles i vrakstedet som var ualminnelig stort og skal ha vært datert til mellom 70 og 60 f.kr.

Antikytheravraket (eller mer riktig to vrak) ligger så dypt på vanskelig bunnterreng at det er utilgjengelig for de fleste, og hadde dermed ikke ofte vært utsatt for marinarkeologiske undersøkelser, langt mindre med siste nytt i de siste tjue år. Det viste seg at vraket hvor mekanismen var funnet, var sannsynlig et romersk lasteskip på over 50 meter lengde, for det hadde blytunge ankre i meterstørrelse. Heldigvis var intakte trestykker fra skipet funnet i Middelhavet som regelrett kryper av smådyr som eter i seg tre og tømmer (det er hvorfor treskip er svært sjeldent å finne intakt på saltvannshav med unntak av Østersjøen) - men dateringen er usikkert, omtrent 220 f.kr - pga. prøvegjenstandens tilstand. Alt tyder da på at skipet kan ha romersk opphav og kan ha vært på vei til Italia i 86 f.kr med krigsbytte tatt av general Sulla fra Athen eller - mer korrekt - under den romerske borgerkrigen 76 til 67 f.kr da Julius Cæsar i slutten vant seg store seire i øst. Mye tyder på at skipet var dratt fra Pergamon eller Efesos i Lilleasia mot Roma via Kos og Rhodos. Størrelsen på vraket gjør skipet til det største skipsfunnet fra antikken på saltvann (det var funnet to enorme "båter" på en innsjø i Italia - de ble ødelagt av britiske eller amerikanske bomber), og rester etter et annet vrak er også funnet.

Det har vist seg at vraket fram til 2013-2014 har ikke vært kartlagt, og det var først i forbindelse med en ny ekspedisjon som nå er i gang, man oppdaget at bare baugen og byssen i forskipet var utforsket. Lasterommet er nemlig stort sett urørt. Dermed er dykkerne i eksodrakter i gang med å endevende hele vrakstedet. Med avanserte trykkdrakter med aluminiumskrog og vannjetmotorer kan dykkerne være nede på dybden nesten hele døgnet. Tidlig kunne ikke dykkerne være lenge nede på vrakstedet.

https://en.wikipedia.org/wiki/Antikythera_wreck

https://en.wikipedia.org/wiki/Antikythera_mechanism

https://no.wikipedia.org/wiki/Arkimedes

Illustrert Vitenskap magasinet har en artikkel om "Jakten på Arkimedes arv" i september 2015 (nr. 14/2015, norsk).

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av Varulv » 4 november 2015, 00:42

Dykkerne som avsluttet de innledende undersøkelsene i august-september, oppdaget utover oktoberdagene at de mere hadde skrapet ut overflaten på funnstedet som vist seg å være større enn trodde i forveien, og man tror at det andre vrakstedet som ligger 300 m bort, kan være fra det samme skipet som sank ved 65 f.kr ifølge de siste dendrologiske beregninger. Det viser at skipet var et sant monster som var på størrelsen med det britiske linjeskipet HMS "Victory" som er 69,08 meter langt mellom stevnene. Dessuten hadde undersøkelsene av funnmaterialet som kom fra skipet siden 1900, avslørt at den utsøkte lasten ikke kunne sikres med vanlige sikringsmetoder for frakt til sjøs, det er funnet rester etter eller hele biter av 36 statuer og på noen av disse skal størrelsen ha vært opptil 3 meter i høyde. Det mente at den eneste realistiske metoden som kunne garantere frakt over åpen hav var å begrave lastegjenstandene i en flyktig substans - som korn. Det er også gjort funn som avslørt at det var et ukjent, men ikke lite betydelig, antall omkomne med statusgjenstander som tyder på at disse var passasjerer. Alt peker mot en soleklar identitet:

Et kornskip. De legendariske bulkfraktfartøyene fra Romerrikets ære som hadde fungerte som korntransport mellom byen Roma og kornprodusentene i hele Middelhavsregionen, spesielt Egypt og som hadde fungert som passasjerskip for opptil et par hundre om gang pga. det rutinemessige trafikkmønsteret på tvers og langs av det store havet. Kornskipene skulle frakte enorme mengder korn og annet bulkgods med en gjennomsnittlig kapasitet på 10,000 modii - 86 tonn, hvilken tilsi et skip på 25 m lengde og 6,5 m bredde med en mast. Men mye større kornskiper hadde eksistert, og det er mulig at Antikythera-vraket er større enn det dokumenterte skipet "Isis" som var sett av skildreren Lucian ved år 250 e.kr i Piraeus, havneporten for Athen. Det som Lucian beskrevet for ettertiden var "bare" 180 fot lang ( 55 m ) og 45 fot bred ( 14 m ) med lasteromdybde på hele 44 fot ( 13 m ) med en tonnasje på 1,200 tonn. Det finnes ikke en sikker måling av vrakrestene som er overdekket av bunnsand og annet, men alt tyder på at selve skipet var over 200 fot langt og dermed cirka 60 meter langt. Dette er større enn de største bulkfraktskipene som har vært dokumentert i de vanlige registreringsopplysningene som er bevart fram til våre dager, disse var "10,000-amfora skipene" med en lastekapasitet på 500 tonn og "50,000 modii kornskipene" med lastekapasitet på 330 tonn.

Antikythera-vraket med rette kan kalles "antikkens Titanic" pga. sin størrelse, last og ikke minst muligheten for at det var noen av de største i sin samtid noensinne. Dimensjonene er minst sagt gigantisk, for en bevart del av bordkledningen fra skroget var funnet, med en tykkelse på 10 til 11 cm og trolig var kledt med bly som beskyttelse mot pæleormer i vannet. Dette funnet kan tyder på at dette kornskipet kan ha hatt en ekstra funksjon som lithegos - steingodsfraktskip bokstavelig talt - som er kjent fra antikke litteratur. Denne betegnelsen "lithegos" har vært meget lite forstått for ettertiden. Muligens var skipet bygd for å fungere som et ekstraordinært lastefartøy for spesialfrakt fra luksusgjenstander til stein som marmor og bearbeidede steingjenstander. Funn av bly som kledning på undervannskroget tyder at det var et skip med aller siste nytt av en eier som kunne tillate seg å være ekstraordinært. Frakt av steingjenstander som egyptiske obelisker, statuer og annet var en meget luksuriøs affære i Romerrikets stolthetstid.

Man tror skipet var dratt til sjøs fra porten på Delos som var under romersk kontroll som en av de viktigste handelstedene i hele imperiet (og slavemarkeder) som opprinnelig var reist for å ramme Rhodes`s fortrinn som handelsmakt i Egeerhavet (til tross for at Rhodes var Romas meste lojale allierte i den hellenske verdenen). Det er en hypotese om at en velstående kvinne kan ha dratt vestover til Italia, muligens Roma, med luksusfrakten som medgift da skipet forulykket - selv om det også er sannsynlig at man tok med seg kornet som ballast for å tjene ekstra. Det er mulig å ha mellom to hundre og tre hundre passasjerer om bord på et så stort kornskip selv om man må bli værende på det åpne værdekket som allikevel kan være rommelig nok for å reise telt og soldekk i de varme månedene når kornskipene seilte til sjøs. Hvis det er mulig at de to vraker kom fra det samme skipet, må det betyr at det hadde grunnestøttet så kraftig mot skjærene at det meget store og lange skipet delte seg i to som siden sank hvert for seg selv. Akkurat som med "Titanic" som var funnet delt i to. Når et kornskip kom ut i stormvær er det nesten ikke mulig å kontrollere skipet som var simpelt for stort med tre master med en rigging som er primitivere enn i senere tid.

http://www.techrepublic.com/article/200 ... iscovered/

http://www.tradewindsnews.com/tw_catcha ... ng-secrets

http://www2.rgzm.de/navis/Themes/Commer ... nglish.htm

Antikythera-vraket om det er mellom 60 og 69 meter langt og mellom 15 og 17 meter bredt, kan være det største antikke skipet som har blitt funnet i verdenshistorien pga. sin tonnasje som kan være omtrent 1,500 tonn eller mer. Det finnes selvsagt to andre skip, de såkalte Nemi-skipene, "Prima nave" på 70 m x 20 m og "Seconda nave" på 73 m x 23 m, men begge var egentlig pramliknende fornøyelsesfartøyer fremfor ekte sjøgående fartøyer. Dessverre ble disse to skipene berget altfor tidlig av Mussolini, og skulle brenne opp etter et amerikansk artilleriangrep den 31. mai 1944 da amerikanske offiserer helt ignorant (den vestallierte ødeleggelsen av kulturskattene i Italia er meget SERIØST underrapportert) beordret et angrep på museet utenfor innsjøen Nemi fordi tyskerne skulle ha en utpost i nærheten.

https://en.wikipedia.org/wiki/Nemi_ships

Wurner
Medlem
Inlägg: 49
Blev medlem: 7 april 2015, 11:21
Ort: Gbg

Re: Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av Wurner » 4 november 2015, 11:12

Tack för allt arbete du lagt ned på att skriva detta, mycket bra gjort!

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av Varulv » 4 november 2015, 23:02

Det tok sin tid, men fant fram boken Ships and Seamanship in the Ancient World av Lionel Casson.

Romerne hadde merkelig nok ikke typebetegnelser på seilskipene for fraktformål utenom to atskilte typer, ponto og corbita, kun etter disses benyttelseshensikt som steingods og korntransport. Kun en fellesbetegnelse, navis oneraria som er synonymt for seilførende handelsfartøy, spesielt for bulkfrakt for ordet oneraria betyr "kurv" eller bærkurv, som med fullriggeren i vår tid om alle seilskip med tre master og vanlig rigging. Det var minst tre betegnelser utenfra lastgods; "steingodsfrakt", "korntransportfrakt" og "vinfrakt" - lithegos og sitegos, sistnevnte er dessverre i gresk alfabet. Et kornskip som kun frakte korn dermed er en sitegos selv om det også kan skildres som en corbita, et allment begrep på alle lastefartøyer den gang. Så vraket dermed er en lithegos, en sitegos, en corbita og en navis oneraria - kjære barn har mange navn.

De romerske myndighetene som organiserte korntransportsystemet som beskikkes av private investorer skulle etter hvert falle ned på en standardstørrelse på 50,000 modii eller 340 tonn i det andre århundret etter Kristus (100-200 e.kr) på samtidige skip som tillates for dette viktige systemet, selv om man til en viss nød kan tillate 10,000 modii på et skip. Aktuelt var det en viss standardisering på handelsnettverkenes fraktskipene gjennom flere århundrer, der man forbyr en stor variasjon i lasteevne som skulle være minst 3,000 talent (gresk vektenhet, 70 tonn) i det minste skipet som tillates i greske havnebyer. Det mente at man allerede hadde infrastruktur for håndtering av meget store skip med bulkgods lenge før Romerriket ble den dominerende makten i Europa, og at den kan improviseres for mye større fartøyer med disses last. Men selv i antikken var det bare noen få havneanlegg som hadde den nødvendige kapasiteten for å håndtere "superskip" den gang som med cruiseskipene i våre dager og Alexandria var et av disse havnestedene.

Det største skipet som er kjent fra antikken skal være "Syracusia" bygd av Arkimedes på vegne av kong Hiero II av Syrakus ved år 240 f.kr, men kildene om dette skipet oppgav ikke dimensjoner, bare beskrivelsene av utseendet og lastekapasiteten som "60,000 medimni korn", og den greske vektenheten, medimnus, er på 40 kg. Det mente da en tonnasje på 2,400 tonn - ulike historikerne som prøvde å finne fram sannsynlige estimater basert på hva som var fraktet, som en regel kom på mellom 3,650 og 4,200 tonn. Det var 60,000 medimni korn, 10,000 krukker med fisk, 20,000 talent av ull og 20,000 talent av stykkgods - i den samme frakten. Casson på sin tide regnet seg fram til 1,940 tonn ved å anta at man hadde oversatt fra greske måleenheter til romerske idet man skrevet ned opplysningene. 60,000 medimni ble til "bare" 60,000 modii eller 400 tonn, og krukkene på 500 tonn, talentene på ull til 520 tonn og deretter stykkgodset på 520 tonn. Det mente da at "Syracusia" kan ha en tonnasje på minst 1,600 og maks. 2,000 tonn. HMS "Victory" var på 2,162 tonn, men det medregnet artilleriet og skroget, ikke kun lasten.

I tillegg til "Isis" og "Syracusia" finnes det et tredje skip, et obeliskskip, som var bygd for keiser Caligula i det første århundret e.kr som klarte å frakte en av de største obeliskene som noensinne var fraktet til Roma, Vaticano-obelisken som opprinnelig var større og tyngre, 322 tonn - medregnet fire støttesteiner på til sammen 172 tonn. Det mente at obeliskskipet fraktet 494 tonn stein pakket inn i en ballast som skulle være på 130,000 modii linser eller 800 til 900 tonn. Dermed skulle skipet ha en lasteevne på 1,300 tonn og ville ha vært av samme type som vraket og "Isis" - et kornskip, men ombygd for steingodsfrakt. Men et obeliskskip er meget forskjellig fra vanlige fartøyer fordi lastens karakter betyr at man måtte ha en spesiell konstruksjon for å kunne bære vekten fra så massive gjenstander, dermed kan ikke dette skipet være et vanlig kornskip i praksis. Det gjør skipet upraktisk så snart oppdraget om å frakte obelisken til Roma var overstått, så det fylles med sement og begraves for å skape en molo ifølge opplysninger (som er ikke helt bekreftet). Det skulle være "94 til 100 meter lang".

Opplysningene om hvordan "Syracusia" bygges er i seg selv interessant, for det ser ut som at man stoppet arbeidet like etter man nådde slaget (stedet mellom bunnen og skrogsiden omtrent der vannlinjen begynte) på slippen og siden sjøsatt det uferdige skroget. Så snart man sluppet faren om at konstruksjonen skulle kollapse av sin egne vekt, kunne arbeidet fortsette. Det var også i tråd med skipsbyggingsteknikkene den gang der man med viten og vilje "fukte ned" tømmeret for å gjøre sammenføyningen mye strammere og mer vanntett. Deretter ble det reist spanter som så dannet rammen for oppreisning av plankene i resten av skroget. Det er på mange måter meget lik det som hendt "Vasa" i 1600-tallet, men til sjøs fremfor på slippen. Denne metoden muliggjør bygging av meget store skip i antikken, men åpenbart i lukkede farvann som en havnebasseng eller verftbasseng og ettersom beskrivelsen bevart for ettertiden var nedskrevet av Athenaios fra Naukratis som døde i begynnelsen på 200-tallet e.kr, kan skipsbyggerne som beskjeftige seg på bygging av slike "superskip" ha vært innforstått med Arkimedes`s metoden som kan også ha vært mer allment brukt enn hva vi vet om. Undersøkelsene av Nemi-skipene avslørt også at det var så standardisert at det ikke forela tekniske hindringer for så store skip den gang. Arkeologisk funn fra antikken viser stort sett det samme; et nivå av standardisering i skipsbygging som overgikk alt som var sett mellom Romerrikets fall og 1700-tallet.

Slike skip hadde også meget store vannbeholdere om bord, noe som var meget viktig for besetningen som må bruke flere måneder på en reise med et så sløvgående fartøy som et kornskip eller en stor corbita i det varme klimaet - og det muliggjør passasjervirksomhet fordi man ikke trengte å ta mange stopp ved å være selvforsynt med medbrakte vann og næringsmidler. De fleste oppholdte seg på værdekket, men det kunne være to dekk og overbygninger på de største reist over lasterommet. De kunne ta opptil 600 passasjerene om gang. Det gjør kornskipet meget økonomisk i drift til tross for sløvhet, i en tid hvor mesteparten av handelen til sjøs hendt med handelsgaleier som da måtte ta mange stopp underveis tross større hastighet. Kornskipets forgjenger var en handelsgalei betegnet som kerkouros som kunne ta opptil 450 tonn i last ved år 171 f.kr selv om de fleste "bare" hadde 250 tonn. De største var opptil 50 meter langt med trolig tjue årer per side. De ble helt avløst av de romerske kornskipene i det siste århundret f.kr.

MedMigMotMig
Utsparkad
Inlägg: 131
Blev medlem: 13 april 2013, 11:46

Re: Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av MedMigMotMig » 19 november 2015, 16:15

Vad finns det för förklaringar till varför det inte finns någon annan antik maskin som ens avlägset liknar antikytheramekanismen? Måste man anta att Archimedes byggde den alldeles innan sin död, så att den inte hunnit bli känd, och att hans medarbetare dödades under invasionen? Kejsaren verkar ju ha varit intresserad av Archimedes, men han gjorde alltså inget för att hans arbeten skulle fortsätta? Det fanns ju ett betydande intresse för astrologi, även och kanske särskilt på hög politisk nivå, så liknande mekanismer borde ha varit efterfrågade.

Notarius
Medlem
Inlägg: 493
Blev medlem: 27 december 2011, 23:20

Re: Tilbake til gåtestedet for antikkens datamaskin

Inlägg av Notarius » 11 januari 2017, 21:57

MedMigMotMig skrev:Vad finns det för förklaringar till varför det inte finns någon annan antik maskin som ens avlägset liknar antikytheramekanismen? Måste man anta att Archimedes byggde den alldeles innan sin död, så att den inte hunnit bli känd, och att hans medarbetare dödades under invasionen? Kejsaren verkar ju ha varit intresserad av Archimedes, men han gjorde alltså inget för att hans arbeten skulle fortsätta? Det fanns ju ett betydande intresse för astrologi, även och kanske särskilt på hög politisk nivå, så liknande mekanismer borde ha varit efterfrågade.
*
For 7-8 år siden var jeg meget optaget af mekanismen eller uret, som jeg skrev lidt om dengang i en privat julehilsen.
I mellemtiden er der sket meget, som det fremgår af de rosværdige indlæg fra trådstarter, tak for dem!
Her er nu en dejlig film om undersøgelsen af A og resultaterne. Samt den efterlyste forklaring. Meget informerende.
*
https://www.greecehighdefinition.com/bl ... -mechanism

:)

N

Skriv svar