"Rettferdigheten er hendt".
I den 11. april 2015 ble islamisten Muhammad Kamaruzzaman henrettet ved galgen på Dhaka sentralfengselet etter å ha fått avslag av høyesteretten som opprettholdte dødsdommen - og avvist presidentens tilbud om barmhjertighet (uten å bli løslatt).
http://news.yahoo.com/bangladesh-execut ... 24424.html
https://en.wikipedia.org/wiki/Muhammad_Kamaruzzaman
https://en.wikipedia.org/wiki/Al-Badr_(East_Pakistan)
Hans rolle under Bangladesh-krigen i 1971 var som organisasjonssjef for
Al-Badr som skal ha støttet det vestpakistanske militærstyret mot den bangladeshiske selvstendighetsbevegelsen som var blitt utsatt for folkemordmetoder av den groveste sort som fulgt til flere hundretusener av dødsfall og mer enn ti millioner flyktninger fram til den indiske (humanitære) intervensjonen. Islamistiske organisasjoner den gang nektet å akseptere et oppbrudd av Pakistan til tross for de åpenbare store struktursvakheter blant annet hvordan østpakistanerne var utsatt for diskriminering og mindreverdighetsbehandling til tross for at man utgjorde mesteparten av landets befolkning. Al-Badr var tilknyttet
Jamaat-e-Islami Pakistan som nektet å anerkjenne bengalske tradisjon og kultur som utgjør kjerneidentiteten for det bangladeshiske folket, selv den dag i dag. Som henrettelsen har vist, er mektige krefter uten av stand til å glemme de antiintellektuelle utrydningskampanjer, terrorbølgene og massemordene som tok sikte på å skape et folkemord gjennom en total eliminering av Øst-Pakistans elite. Generalene og islamistenes motiver for den ekstreme volden den gang i 1971 er fremdeles vanskelig å forstå, ettersom det strider mot de fleste prinsipper bak muslimsk styre og stell uten andre skillelinjer enn de nasjonalkulturelle. Et helt folk var angrepet og har så langt ikke blitt forklart eller unnskyldte.
På offisielle hold mente man at det var et folkemord som så 3 millioner døde for hender på omtrent 60,000 militære som nesten bare var vestpakistanere og et ukjent antall paramilitære/militante som nesten bare var islamister som skal ha gått løs på ikke-muslimer i tillegg til muslimer. "Tre millioner"-erklæringen kan ikke understøttes av undersøkelsene som viser at det sannsynlig er langt færre døde, kom rett fra munnen på Yahya Khan, Vest-Pakistans diktatur den gang, under et stabsmøte som var dokumentert for ettertiden, om hans hensikter i forkanten av angrepet. I slutten endt det med at Bangladesh ble løsrevet og gjort selvstendig, men uten at de skyldige for forbrytelsene var straffet, og da seierherrene overtok makten, hevnet de seg med å finne og drepe alle ikke-bengalere de kunne komme over, spesielt bihariene som hadde støttet islamistene og hæren.
Dessverre for Pakistan - og verden - hendt det ikke en rengjørelse i militæret eller den politiske eliten som benektet at noe slikt hadde hendt, i en slik grad at overgrepene var blitt en ikke-sak. Dette korruptere Pakistan og skapte fram dagens tilstandene i våre dager, hvor man stadig villet ikke innse behov for et oppgjør med fortiden og problemet med islamistisk villhet. Allerede den gang i 1971 slaktet islamister muslimer på samme måte som ISIS, Boko Haram og Al Qaida gjør. Den bangladeshiske rettsprosessen mot krigskriminelle hadde ikke formildet forholdet mellom de to land som sett i 2013 da Abdul Quader Molla, "slakteren fra Mirpur" var henrettet.
ICT-domstolen som nå stort sett er en innlandsaffære juridisk sett, har pågått siden 2009 fram til nå. 7 er dømt til døden, to har fått deres dom fullbyrdet, to anklagede/dømte dør i fengsel og en fikk livsvarig fengsel.
https://en.wikipedia.org/wiki/Internati ... angladesh)