Litt om unionen 1814-1905
Litt om unionen 1814-1905
Generøse Sverige
Og hvordan man enn ser det, så var Sverige svært generøs overfor vesle, fattige Norge. Ja, så generøs at begrepet union nesten blir litt misvisende. Siden 1814 utgjorde Norge en egen stat med sin egen regjering. Man hadde sin egen valgte lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling, sin egen hær og marine, sin egen valuta, egen nasjonalbank, egne domstoler og eget rettssystem.
Historikeren Ole Kristian Grimnes sier at med et slikt sett av institusjoner kunne en fattig nasjon som ikke hadde noen erfaring med å styre seg selv, drive et fruktbart statlig og nasjonalt utviklingsarbeid gjennom hele 1800-tallet. Og det skjedde under et minimum av ytre innblanding og med lave omkostninger for den armodslige stat som slapp billigere fra forsvar, utenrikstjeneste og hoff enn den ville ha gjort om den skulle ha forsvart sin stat alene i stormaktsjungelen.
Nordmenn flest var da også tilfreds med den svensk-norske unionen gjennom det meste av 1800-tallet. Det var først svært sent i det århundret at de unionssprengende kreftene vokste frem med styrke. De nasjonale og demokratiske kreftene vokste seg da også stadig sterkere frem mot 7. juni-vedtaket i 1905. Og det må vel sies at det virkelig var storsinnet av Sverige å akseptere en fredelig utgang på den situasjonen man fikk da Norge ensidig sa opp unionsavtalen.
Klippet fra
http://www.analysnorden.org/analysno...kel.asp?id=166
[Politik borttaget/Gutekrigaren]
Og hvordan man enn ser det, så var Sverige svært generøs overfor vesle, fattige Norge. Ja, så generøs at begrepet union nesten blir litt misvisende. Siden 1814 utgjorde Norge en egen stat med sin egen regjering. Man hadde sin egen valgte lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling, sin egen hær og marine, sin egen valuta, egen nasjonalbank, egne domstoler og eget rettssystem.
Historikeren Ole Kristian Grimnes sier at med et slikt sett av institusjoner kunne en fattig nasjon som ikke hadde noen erfaring med å styre seg selv, drive et fruktbart statlig og nasjonalt utviklingsarbeid gjennom hele 1800-tallet. Og det skjedde under et minimum av ytre innblanding og med lave omkostninger for den armodslige stat som slapp billigere fra forsvar, utenrikstjeneste og hoff enn den ville ha gjort om den skulle ha forsvart sin stat alene i stormaktsjungelen.
Nordmenn flest var da også tilfreds med den svensk-norske unionen gjennom det meste av 1800-tallet. Det var først svært sent i det århundret at de unionssprengende kreftene vokste frem med styrke. De nasjonale og demokratiske kreftene vokste seg da også stadig sterkere frem mot 7. juni-vedtaket i 1905. Og det må vel sies at det virkelig var storsinnet av Sverige å akseptere en fredelig utgang på den situasjonen man fikk da Norge ensidig sa opp unionsavtalen.
Klippet fra
http://www.analysnorden.org/analysno...kel.asp?id=166
[Politik borttaget/Gutekrigaren]
-
Gutekrigaren
- Medlem
- Inlägg: 4120
- Blev medlem: 23 mars 2002, 19:38
- Ort: Rom
Re: Litt om unionen 1814-1905
Hur känd är denna historia i Norge? Jag har en känsla av att en majoritet av Norrmännen ser unionsperioden på ett annat sätt.plosj skrev:Generøse Sverige
Og hvordan man enn ser det, så var Sverige svært generøs overfor vesle, fattige Norge. Ja, så generøs at begrepet union nesten blir litt misvisende. Siden 1814 utgjorde Norge en egen stat med sin egen regjering. Man hadde sin egen valgte lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling, sin egen hær og marine, sin egen valuta, egen nasjonalbank, egne domstoler og eget rettssystem.
Historikeren Ole Kristian Grimnes sier at med et slikt sett av institusjoner kunne en fattig nasjon som ikke hadde noen erfaring med å styre seg selv, drive et fruktbart statlig og nasjonalt utviklingsarbeid gjennom hele 1800-tallet. Og det skjedde under et minimum av ytre innblanding og med lave omkostninger for den armodslige stat som slapp billigere fra forsvar, utenrikstjeneste og hoff enn den ville ha gjort om den skulle ha forsvart sin stat alene i stormaktsjungelen.
Nordmenn flest var da også tilfreds med den svensk-norske unionen gjennom det meste av 1800-tallet. Det var først svært sent i det århundret at de unionssprengende kreftene vokste frem med styrke. De nasjonale og demokratiske kreftene vokste seg da også stadig sterkere frem mot 7. juni-vedtaket i 1905. Og det må vel sies at det virkelig var storsinnet av Sverige å akseptere en fredelig utgang på den situasjonen man fikk da Norge ensidig sa opp unionsavtalen.
Klippet fra
http://www.analysnorden.org/analysno...kel.asp?id=166
nja
De kommer vel ann på . Folk flest vet litt om de ..den norske grunnloven 17 . var hvist ganske farmsynt man blir i allefall fortalt på skolen at den neppe hadde vært like bra uten 1814 og en på tvunget union med Sverige . Akkurat det siste er vel de de fleste biter seg merke i ..
-
Hellbastard
- Medlem
- Inlägg: 217
- Blev medlem: 26 november 2005, 00:59
- Ort: Stockholm
- Belisarius
- Medlem
- Inlägg: 5093
- Blev medlem: 26 november 2004, 14:43
- Ort: Utrikes
Bra fråga. Kanske för att blidka norrmännen, kan tänka att det inte varit populärt om man rivit upp deras författning och helt sonika sagt att de nu var svenskar. Men det kanske har mer att göra med säkerhetspolitik? Genom att hävda att Norge var självstyrande (vilket ju också praktiskt taget var fallet), minskade det kanske tendenserna att se Sverige som ett hot för östersjöfarten, inte minst för engelsmännen?
hmm
Varför valde för övrigt Karl XIV Johan att påtvinga Norge en union som det senare kunde bryta sig ur snarare än att helt sonika annektera landet, såsom man tidigare gjort med exempelvis Skåne?
Ja hvorfor gjorde Karl XIV Johan ikke de?...
Norge var et slags plaster på såret for Finland .Kansje Svenskene leie av krig det hadde vært ganske urolig siden 1807.. Nå valgte man sikkert den billigste løsningen . Karl XIV Johan forandret var ikke bare upopulær i Norge..
Ja hvorfor gjorde Karl XIV Johan ikke de?...
Norge var et slags plaster på såret for Finland .Kansje Svenskene leie av krig det hadde vært ganske urolig siden 1807.. Nå valgte man sikkert den billigste løsningen . Karl XIV Johan forandret var ikke bare upopulær i Norge..
Jeg hadde lyst på litt debatt innlegg on Union mellom Sverige og Norge sist gang ... jeg tilater meg å kjøre opp en link fra VGD Historie det er en del her som er veldig dyktige og hadde vert artig og interessant å fått hit til Skalman.nu da hadde det blitt fart her:)) jeg vil nevne Varulv2468 , varjen og mange andre som er sterke på historie..
her er den linken skrevet dagen før 100 års dagen for Unions oppløsningen
http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID= ... 1#10847439
her er den linken skrevet dagen før 100 års dagen for Unions oppløsningen
http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID= ... 1#10847439
Re: Litt om unionen 1814-1905
Varför valde för övrigt Karl XIV Johan att påtvinga Norge en union som det senare kunde bryta sig ur snarare än att helt sonika annektera landet, såsom man tidigare gjort med exempelvis Skåne?
En grunn var at Norge hadde militær kapasitet igjen Svenskene var trøtt av og krige og hadde ikke lyst å at kostnadene med å beseire Norge Militært.
En grunn var at Norge hadde militær kapasitet igjen Svenskene var trøtt av og krige og hadde ikke lyst å at kostnadene med å beseire Norge Militært.
-
Jurgen Wullenwever
- Medlem
- Inlägg: 1216
- Blev medlem: 12 november 2006, 00:46
- Ort: Närke
Re: Litt om unionen 1814-1905
Hellbastard skrev:Varför valde för övrigt Karl XIV Johan att påtvinga Norge en union som det senare kunde bryta sig ur snarare än att helt sonika annektera landet, såsom man tidigare gjort med exempelvis Skåne?
Hur starkt var Norge 1814 militärt sett i jämförelse med Sverige, och trodde sig svenskarna kunna besegra norrmännen? Även om Norge inte hade någon militär alls så skulle en gerillarörelse nog kunna ställa till stora problem för en ockupationsmakt i ett område med Norges geografi, och Sveriges kronprins Karl Johan borde ha haft någon kännedom om sådant från de franska krigen och därför sett det som oerhört mycket lämpligare att få en fredlig lösning, antar jag.plosj skrev:En grunn var at Norge hadde militær kapasitet igjen Svenskene var trøtt av og krige og hadde ikke lyst å at kostnadene med å beseire Norge Militært.
Re: Litt om unionen 1814-1905
Norrmännens stridskrafter 1814 var illa underlägsna i kvantitet, kvalitet och underhåll.
Den svenska versione till att det blev en slapp union är att Bernadotte ville ha en reträtt-tron utifall det blev revolution i Sverige.
Den svenska versione till att det blev en slapp union är att Bernadotte ville ha en reträtt-tron utifall det blev revolution i Sverige.
Re: Litt om unionen 1814-1905
Sverige var sterkere enn Norge min mening er at lang motstand ville ent med Norsk tap.
Men det var de som planla å “dra” fronten inn mot Vestlandet og sånn sørge for forsynings linjer for den Svenske hæren ble lange. Noe som selvfølgelig ville forlenget krigen.
Nå gjorde Den Svenske marinen det bra i begynnelsen av konflikten inne i Oslo Fjorden. Rundt Norske kysten ellers så var bygd mange kanonbåter som var bygget pga pengemangel og ment å forsvare Norge mot England (noe de faktisk gjorde ganske bra) de var bra til lokalt forsvar og ville gjort Svenske forsyninger sjøveien vanskelig.
Totalt var Svenskene sterkere. En mer erfaren Hær med bedre utstyr og bedre ledelse + at faktisk Russland tilbød 6000 mann til svenskene(det ble avslått). Norge hadde også stormaktene mot seg i 1814.
Norge og Sverige kom veldig godt ut av denne konflikten.
I 1905 tror jeg på Norsk seier eller en veldig veldig Svensk blodig seier, dette ville krevd at man måtte pisket frem den Svenske kampmoralen. Eneste måten man kunne fått de var at Masse Svenske sivile ble drept e. l eller en Svensk skinn manøver som kunne rettferdiggjort en lang krig mot Norge. Stormaktene som ofte i vår historie har blandet seg i våre interne problemer (England med stor sannsynlighet) kanskje ville støttet Norge. Ikke minst var de pisket frem en sterk nasjonalisme i Norge men på følgende kampmoral som ville gjort at Nordmennene ville tålt store tap og offer i en selvstendighetskrig mot Sverige.
Norge og Sverige kom ikke godt ut av denne konflikten.
Men det var de som planla å “dra” fronten inn mot Vestlandet og sånn sørge for forsynings linjer for den Svenske hæren ble lange. Noe som selvfølgelig ville forlenget krigen.
Nå gjorde Den Svenske marinen det bra i begynnelsen av konflikten inne i Oslo Fjorden. Rundt Norske kysten ellers så var bygd mange kanonbåter som var bygget pga pengemangel og ment å forsvare Norge mot England (noe de faktisk gjorde ganske bra) de var bra til lokalt forsvar og ville gjort Svenske forsyninger sjøveien vanskelig.
Totalt var Svenskene sterkere. En mer erfaren Hær med bedre utstyr og bedre ledelse + at faktisk Russland tilbød 6000 mann til svenskene(det ble avslått). Norge hadde også stormaktene mot seg i 1814.
Norge og Sverige kom veldig godt ut av denne konflikten.
I 1905 tror jeg på Norsk seier eller en veldig veldig Svensk blodig seier, dette ville krevd at man måtte pisket frem den Svenske kampmoralen. Eneste måten man kunne fått de var at Masse Svenske sivile ble drept e. l eller en Svensk skinn manøver som kunne rettferdiggjort en lang krig mot Norge. Stormaktene som ofte i vår historie har blandet seg i våre interne problemer (England med stor sannsynlighet) kanskje ville støttet Norge. Ikke minst var de pisket frem en sterk nasjonalisme i Norge men på følgende kampmoral som ville gjort at Nordmennene ville tålt store tap og offer i en selvstendighetskrig mot Sverige.
Norge og Sverige kom ikke godt ut av denne konflikten.
Re: Litt om unionen 1814-1905
Den norske roddflottan 1814 skulle inte ha besvärat svenskarna. Den svenska roddflottan var mycket överlägsen och den norska flydde när svenskarna förskte angripa dem vid Hval-öarna.
En gång angreps en svensk fregatt av norska kanonjollar. Svenskarna öppnade inte eld för kriget var slut med en norsk kanonsprang och norrmännen tog förluster ändå.
1905 är en annan sak. Dock var krigslusten stor på bägge sidor. Norrmännen hade inga reserver och skulle ha fått slut på ammunition om inte annat.
En gång angreps en svensk fregatt av norska kanonjollar. Svenskarna öppnade inte eld för kriget var slut med en norsk kanonsprang och norrmännen tog förluster ändå.
1905 är en annan sak. Dock var krigslusten stor på bägge sidor. Norrmännen hade inga reserver och skulle ha fått slut på ammunition om inte annat.
- Ragnar Svedje
- Medlem
- Inlägg: 1157
- Blev medlem: 30 mars 2005, 14:00
- Ort: Stavanger
Re: Litt om unionen 1814-1905
Nettopp!plosj skrev:I 1905 tror jeg på Norsk seier eller en veldig veldig Svensk blodig seier.
Jag instämmer helt, Norge hade runt 100 "mitraljöser" (primitiva kulsprutor) något Sverige saknade. Norge mobiliserade och hade krig brutit ut så skulle en fullständig mobilisering hunnit genomföras innan Sverige hade kunnat bryta igenom fronten. Det hade blivit en masslakt av svenska soldater i likhet med vad som skedde 1914 i Europa innan olika generalstaber hade fått klart för sig att en "ny militär tidsålder inträtt" och hunnit anpassa sig.
Alternativt skulle dessa katastrofala förluster försatt Sverige i ett läge där dessa inte kunde rättfärdigas med annat än total seger. Då skulle en lång blodig konflikt kanske sluta med svensk seger, troligen den mest dyrköpta någonsin.
Allt detta förutsätter att stormakterna inte blandar sig in.
Re: Litt om unionen 1814-1905
Intressant. Som Yojimbo skulle ha sagt.
Våra norska debattörer resonerar exakt som japanerna gjorde 1941. De vet att de materiellt är väldigt underlägsna, för att vinna krävs en fiende som inte är villig att betala vad det kostar. Alltså beslutas att fienden är just sådan.
Jag räknar till 32 kulsprutor plus ett antal i de norska fästningarna. Det kompenseras av att det norska landstormen hade åldriga Jarmann-bössor, svartkrut tror jag.
De fyra norska fästningarna hade varit ett allvarligt bekymmer för svenska trupperna emedan svenska fästningsartilleriet var så svagt plus att norrmännen som sagt hade kulsprutor.
För att norrmännen skall vinna krävs en ingalunda omöjlig seger till havs. Men Sverige hade en ubåt gubevars.
En höjdpunkt var när ett norskt pansarskepp gick på en norsk mina. Den exploderade dock ej.
Våra norska debattörer resonerar exakt som japanerna gjorde 1941. De vet att de materiellt är väldigt underlägsna, för att vinna krävs en fiende som inte är villig att betala vad det kostar. Alltså beslutas att fienden är just sådan.
Jag räknar till 32 kulsprutor plus ett antal i de norska fästningarna. Det kompenseras av att det norska landstormen hade åldriga Jarmann-bössor, svartkrut tror jag.
De fyra norska fästningarna hade varit ett allvarligt bekymmer för svenska trupperna emedan svenska fästningsartilleriet var så svagt plus att norrmännen som sagt hade kulsprutor.
För att norrmännen skall vinna krävs en ingalunda omöjlig seger till havs. Men Sverige hade en ubåt gubevars.
En höjdpunkt var när ett norskt pansarskepp gick på en norsk mina. Den exploderade dock ej.