Engelska flottan
- S.P.Q.R.
- Medlem
- Inlägg: 45
- Blev medlem: 27 februari 2004, 22:46
- Ort: I Sverige, men inte på urberget!
Nelson började vid tolv års ålder, svenska skeppsgossar började ibland ännu tidigare.I den svenska skeppsgossekåren började man vid ca 14års ålder ända till kåren upplöstes 1938.
Vicktory hade 105kanoner, störst var dock Santisoma Trinidad, ett spanskt linjeskepp som besegrades vid trafalgar.Vasa hade 64 kanoner och linjeskeppet kung Karl från 1690-talet var stor som victory.
Vicktory hade 105kanoner, störst var dock Santisoma Trinidad, ett spanskt linjeskepp som besegrades vid trafalgar.Vasa hade 64 kanoner och linjeskeppet kung Karl från 1690-talet var stor som victory.
Jeg er ikke sikker på om jeg forstår deg rett, men britene vant de aller fleste trefninger og slag til sjøs (unntaket må være mot de amerikanske fregattene - som vel egentlig hadde linjeskips størrelse) og vant også krigen mot Napoleon. Etter slaget i Trafalgar var britisk sjømakt helt suverén, men deres utfordring var å håndheve en streng blokade av Napoleons havner (som var svært mange) samtidig som de skulle håndheve suverenitet på alle verdenshavene.S.P.Q.R. skrev:Jag tror att du har rätt! Det fanns med största sannolikhet ingen flotta som hade den erfarenhet och träning som RN.
Kriget till sjöss var väl lite som kriget på land i kolonierna. Britterna vann de flesta slagen men förlorade kriget. På land tvärtom!
MVH
S.P.Q.R.
Utfordringene de hadde bare i å bemanne sine skip var formidable, og det er ganske utrolig hva de britiske sjøfolkene presterte med sin store andel misfornøyde, pressede og kvotetildelte sjømenn. Jeg er ikke sikker på hva historikerne mener er hovedårsaken til dette, men britene la alltid stor vekt på trening i rigg og kanonhåndtering. Franskmennene på sin side hadde jo et radbrekket offiserskorps å slite med. Etter revolusjonen ble størsteparten av offiserene, som tradisjonelt var velstående og adel, drept/avskjediget/skremt vekk, og en det finnes eksempler på at utrolig uerfarne offiserer har steget til admirals grad i løpet av 3-4 år. På land kunne kanskje Napoleons detaljstyring kompensere for en slik utvikling, men til sjøs KREVDES mange års erfaring og selvstendighet for en tilfredsstillende utøvelse av sin post. En anekdote illustrerer dette, ved at en tilfangetatt fransk kaptein ser på med utilslørt undring når det britiske skipet han er på slår (bauter?) på under et kvarter, hvorpå han utbryter at på hans skip ville dette ta størsteparten av en time. Når Napoleons flåte kunne akseptere slike kapteiner, så var det åpenbart at de hadde problemer på kompetansesiden.
En dypt fascinerende epoke og med mange fascinerende skikkelser!
DanielKapten_Gars skrev:Erik XIV's Mars/Makalös/Jutehataren hade 109 kanoner 1564,
1565 hade
Sankt Erik 90 kanoner
Finska Svan 82 kanoner
Svenske Hektor 87 kanoner
Osv.
/Daniel
Jag har hamnat i diskution med Vasamuseet och skulle vara mycket tacksam om du skulle kunna ge mig källorna till dina kunskaper om
Erik XIV flotta.
Mvh
John.B
Man ska nog inte stirra för mycket på antalet kanoner när det gäller fartyg från 1560-talet. Siffrorna torde vara något osäkra, exempelvis variera från källa till källa och från ett år till ett annat. Dessutom har säkerligen äldre litteratur haft en tendens att överdriva siffrorna. Mera rättvisande jämförelser mellan fartyg från epokens början och epokens slut bör nog göras utifrån fartygens storlek. Jan Gletes "Navies and nations" bör nog vara startpunkt för alla resonemang rörande europeiska flottor under den aktuella perioden.
Tack för boktippset. Du har säkert rätt i att gamla källor kan vara överdrivna.Ben skrev:Man ska nog inte stirra för mycket på antalet kanoner när det gäller fartyg från 1560-talet. Siffrorna torde vara något osäkra, exempelvis variera från källa till källa och från ett år till ett annat. Dessutom har säkerligen äldre litteratur haft en tendens att överdriva siffrorna. Mera rättvisande jämförelser mellan fartyg från epokens början och epokens slut bör nog göras utifrån fartygens storlek. Jan Gletes "Navies and nations" bör nog vara startpunkt för alla resonemang rörande europeiska flottor under den aktuella perioden.
John.B
-
Apan Bosse
- Ny medlem
- Inlägg: 3
- Blev medlem: 1 maj 2004, 20:37
- Ort: Västerås
En annan faktor som torde ha haft en ganska avgörande roll under slaged vid Trafalgar är ju att Britterna tenderade att skjuta mot besättningen medans Fransmännen mer riktade in sig på motståndarens segel. Det är iallafall vad jag har hört. Har även för mig att förlusterna hos de båda sidorna "bekräftar" detta (tror det var 500 döda och 1500 sårade britter mot 4000 döda och 2500 sårade fransmän och spanjorer).
En fråga också:
Hör ofta att dåtidens kanoner i princip var verkanslösa mot träet som dåtidens skepp bestod av och att man bara kunde penetrera träet vid upprepade träffar mot samma punkt. Stämmer detta? Det skulle ju isåfall kunna vara en förklaring till att man skjöt mot besättning och master.
Iofs nu när jag tänker efter borde det ha varit ganska svårt att skjuta hål på ett fientligt skepps skrov under vattenytan med hjälp av en vanlig kanon
En fråga också:
Hör ofta att dåtidens kanoner i princip var verkanslösa mot träet som dåtidens skepp bestod av och att man bara kunde penetrera träet vid upprepade träffar mot samma punkt. Stämmer detta? Det skulle ju isåfall kunna vara en förklaring till att man skjöt mot besättning och master.
Iofs nu när jag tänker efter borde det ha varit ganska svårt att skjuta hål på ett fientligt skepps skrov under vattenytan med hjälp av en vanlig kanon
Det var jo et stort spenn av kalibre på denne tiden, med 32 pundere som var dominerende som grovskyts og helt ned i 4 pundere som de minste kalibrene.Apan Bosse skrev:En annan faktor som torde ha haft en ganska avgörande roll under slaged vid Trafalgar är ju att Britterna tenderade att skjuta mot besättningen medans Fransmännen mer riktade in sig på motståndarens segel. Det är iallafall vad jag har hört. Har även för mig att förlusterna hos de båda sidorna "bekräftar" detta (tror det var 500 döda och 1500 sårade britter mot 4000 döda och 2500 sårade fransmän och spanjorer).
En fråga också:
Hör ofta att dåtidens kanoner i princip var verkanslösa mot träet som dåtidens skepp bestod av och att man bara kunde penetrera träet vid upprepade träffar mot samma punkt. Stämmer detta? Det skulle ju isåfall kunna vara en förklaring till att man skjöt mot besättning och master.
Iofs nu när jag tänker efter borde det ha varit ganska svårt att skjuta hål på ett fientligt skepps skrov under vattenytan med hjälp av en vanlig kanon
Linjeskipene var ikke spesielt sårbare for de mindre kalibrene men det er klart at skuddene gjorde skade. Jeg har i likhet med deg også lest at engelskmennene gikk for skrog mens franskmennene gikk etter riggen når de siktet sine kanoner, men jeg mener nok at engelskmennenes metode var den sikreste. Kanonkulene som traff for lavt ville hoppe bortover vannflaten inntil de traff fiendens skrog, dersom kanonen var godt innsiktet i sideledd. Franskmennenes metode kan virke som litt mer på lykke og fromme, og skudd som ikke traff riggen ville bare gå virkningsløse i sjøen.
På kloss hold var det selvsagt rigg og dekk som gjaldt for begge parter - inntil man kunne borde, og dette var vel egentlig noe britene generelt behersket best.
To ting var spesielt attråverdig: For det første å klare å få inn en bredside mot fiendens akter eller baug - slik at skytset bærer over hele fiendens skipslengde ideelt sett - , men da måtte man ha vært heldig eller særdeles dyktig med manøvreringen. For det andre og best av alt var å få inn et kjernetreff på en eller flere av fiendens master - de fleste ville stryke flagget etter å ha mistet så mye av riggen, spesielt franske/spanske skip.