Skalman.nu Forum

"Prins Karl Frederik" er et skip som skal ha blitt sjøsatt/bygd i 1720 ifølge listen av Jan Glete i hans "Swedish Naval Administration 1521-1721", oppbrutt i 1736. Det som er interessant, er at skipsnavnet sto på listen over "Blockships, armed prams, floating batteries" med et brt på 1,000 tonn. Bestykningen er på 52 kanoner. Dette vekket min interesse, så jeg gikk til nettsitet som har en skipsliste over marinefartøyer fra Sverige. På artikkelen http://www.fatburen.org/jan-erik.karlsson/prikafr2.htm sto det at skipet var bygd som en pram, senere ombygd til et "todekkers skip" med 26 18-punds, 26 8-punds og 10 4-punds kanoner med et brt på 1,170 tonn. Det er ikke lite interessant!

Kan dette skipet være hva man på dansk betegne som skøtskibe? Et skøbskibe som også betyr skyttskip var store fartøyer for lange ferdsel til fremmede kyststrøk, og ofte med et lukket batteridekk, deretter et ekstra åpent batteridekk. Det berømte skipet fra Dynekilen-slaget i 1716 er akkurat et slikt skip, "Hjelperen" eller "Hielperen" som hadde en bestykning på 18 24-punds, 8 18-punds og 22 6-punds kanoner. "Hjelperen" var på 41,8 meter lengde. Et annet skip, "Hielperinden" sjøsatt i 1718, var 44 meter langt. I sammenligning er det svenske skipet 48,55 meter langt. Hvis "Prins Karl Frederik" var bygd som et skyttskip, må dette skipet være det største av sitt sort. De fleste skyttskipene hadde en bestykning på mellom 34 og 50 kanoner.

Det ble også interessant å lese at Glete i hans bok tok inn informasjon om en konflikt mellom skipskonstruktørene om man burde ha meget grunne linjeskip eller linjeskip med vanlig dybde. Bredden på "Prins Karl Frederik" er uvanlig, hele 14,35 meter - og er bare 3,19 meter dypt ned i vannet. "Hielperinden" stakk 3,3 meter ved full last, og var ikke så bred i sammenligning. (10,1 m) Disse opplysninger viser at det må være noe meget eiendommelig med dette skipet.

Finnes det tegninger eller beskrivelser av utseendet på dette skipet som skal være mer et linjeskip enn en pram? Som kan ha blitt utviklet som et "skyttskip" eller som en blanding av en pram og et linjeskip. "Hielperinden" var ombygd fra et utrangert linjeskip, så det er mulig at "Prins Karl Frederik" er meget lik dette, kanskje litt høyere.

Det er meget mye rart omkring skyttprammene, skyttskipene, flåtebatterier og ulike typer prammer fra 1700-tallet. Jeg har en komplett liste over disse fra Danmark-Norge og Russland, men ikke fra Sverige der flåtelistene er fremdeles ufullstendig og ikke lett tilgjengelig.

Låter som en skottpråm en stor en dock. En skottpråm var ett specialfartyg som skulle operera i skärgården.
Tungt bestyckat, grundgående och med dålig manöverförmåga. Men ankrar man upp en sådan i farleden tar sig ingenting
förbi framförallt inga galärer.

svartekaptenen skrev:Låter som en skottpråm en stor en dock. En skottpråm var ett specialfartyg som skulle operera i skärgården.
Tungt bestyckat, grundgående och med dålig manöverförmåga. Men ankrar man upp en sådan i farleden tar sig ingenting
förbi framförallt inga galärer.

Det er riktig. Skyttprammen var utviklet som et beleiringsvåpen mot Kalmar slott og sjøbefestninger i København i 1400-tallet, mere som flytende plattformer for tungt artilleri. En skyttpram til forskjell fra et flytende batteri kan bevege seg med egne seil, selv om man ankret i kystnære farvann. Slike fartøyer er så gruntgående at de ikke kan bruke bestykningen under seil, med fare for å kantre på åpen sjø. Under beleiringen av København i 1658 var de danske skyttprammene meget effektiv som et defensiv våpen (denne funksjonen fortsatte fram til 1807) mot beleiringsstyrker til lands og fra sjøs. Men disse var bare defensiv i naturen. Under elleveårskrigen 1709-1720 ble danske skyttprammer sendt til farvannet utenfor Rügen, da vist det seg at disse var vanskelig å ha så langt vekk fra deres baser. Karl 12. ved et tidspunkt klarte ikke med en flotilje av linjeskip og fregatter å nedkjempe en stridslinje av stykkprammer som var beskyttet ved å være på meget grunt farvann.

Deretter ble større skyttprammer utviklet, flere ble ombygd fra eksisterende fartøyer selv om visse som "Arche Noæ" var nybygd. Som skyttskip eller skøtskibe var disse ment for ferdsel langt vekk opp på fiendtlige kyststrøk som del av en marineoperasjon mot landfaste mål som en kystbefestning. Deres størrelse og tyngre artilleri beviste deres nytte under Dynekilen-slaget og kampene langs vestkysten under ledelse av Tordenskjold.

Det er interessant at svenskene later til å følge det opp med å ombygge flere skip til liknende motstykker, disse var store skyttprammer større enn det som var nødvendige. Minst tre skip var i Strømstad, det ene som ble tatt intakt i 1719 var ikke mindre enn "Hielperen" med en besetning på 250 menn og en bestykning på 31 18-punds kanoner samt tre 100-punds morter (som betyr et lukket batteridekk, disse monteres på værdekket). Dette skipet var "Greif-Paa" som ble brukt som koffardiskip etter krigen. Mer lik de britiske blokkskipene som var utrangerte linjeskip for havnebeskyttelse i 1700- og 1800-tallet.

Da det var en krigstrussel mellom Russland og Danmark-Norge med støtte av England og Sverige i 1727, var flere skyttskip med under flåtetoktet fram til Finskebukta meget langt vekk fra København. Skyttskipets funksjon under et slikt angrep var å engasjere og ødelegge kystbefestninger. Den samme funksjonen var sett da de første pansrede krigsskip i historien angrepet flere russiske kystbatterier under Krim-krigen i 1855.