Det er ganske mange minnedag, lokalt, regionalt og nasjonalt, verden rundt etter liknende hendelser som Nanjing-massakren som betegnes som et av de verste udådene sett under det tjuende århundret, da man forflyttet seg et halvt årtusen tilbake til den mørkeste middelalderens ondskap. Men jeg kan lukter litt politisk misbruk av denne affæren omkring Xi Jinping og hans arrangementet med tanke på at han har tatt opp en konfrontasjonslinje med Japan og arbeidet bevisst om å gi Kina offerstatus i møte med høyere kritikk fra nabolandene, for å kunne skaffe seg ryggdekning moralsk og politisk sett i "vi mot dem".
http://www.bbc.com/news/world-asia-30460818
På den andre siden mangler ikke Xi tullinger på den andre siden som villig gir ham trekkekraft i sine argumentene som av og til glir over i antijapanske tendenser; spesielt fordi den ekstreme nasjonalistiske siden av den japanske nasjonalkarakteren lot seg misbrukes for å hemmeligholde stygge hemmeligheter fra det japanske folket som dermed gjennom skolebøker og en generell betraktning av 1937-1945 hadde blitt ført bak lyset. Konstruerte sannheter, tildekning og løgn som benektelse er essensielt der, og Nanjing blir dermed et meget smertelig sår fordi det bare er japanske historikerne - et fåtall - som helt bryter med resten av verden.
I Kina, Sør/Nord-Korea og Japan ser man nå en
balkaniserte historisisme der man fokusert på hverandres overtredelser og ignorerte egne, deretter konfronterte hverandre stadig uten muligheter om å bilegge konflikten når mektige intellektuelle, kulturelle og politiske krefter i alle tre land fremmet deres egne destruktive motiver fremfor å ta lærdom. I Kina har man problemer med å åpne opp for kommunistenes skrekkvelde under Mao, Xi aktuelt er i gang med å sensurere denne belastende delen av historien - og i Korea er man fremdeles ikke i stand til å håndtere arvet, selv om åpenbarhetskulturen omkring "den første republikken" under Syngman Rhee (han var et sant monster som Kim Il Sung) gir håp om at de kan være på vei. Japansk benektelse av egne udåd kom av egne kultur med "karma" der man gjennom de mange århundrene hadde utviklet en ufølsomhet mot umenneskelige overgrep og at man er svært motvillig mot å erkjenne at deres selvfølelse må kunne tåle skam som hadde oppstått.
I Balkan ledet anklagene på tvers av de etniske og kulturelle grenser til en tilstand av ikke-krig og ikke-fred slik at man aldri kunne oppleve sann fred, men heller ikke sann krig med volden like rundt hjørnet sammen med en meget skrøpelig sameksistens som vekslet plass med hverandre gang på gang. Dette er nemlig i realiteten en nyhet i Øst-Asia der tradisjonell historisisme hadde vært striks føydalt anlagt.
