Ljudövergång

Diskussioner om språkhistoria, allmän språkvetenskap och den komparativa språkforskningen.
Skriv svar
maggan
Ny medlem
Inlägg: 11
Blev medlem: 24 september 2006, 16:32
Ort: Sverige

Ljudövergång

Inlägg av maggan » 28 september 2006, 14:01

Mina frågor tar aldrig slut... "suck" :lol:

Fråga: Vad är det för ljudövergång som gör att komparativformen till låg heter lägre+

min teori: Det är i-omljud. ”a:” blir ”å” och ”a” blir ”ä” (det blir enklare att uttala).

Det känns verkligen som jag har missat ngt avgörande...



/Maggan

Användarvisningsbild
Jouppe
Medlem
Inlägg: 215
Blev medlem: 2 februari 2008, 11:28
Ort: Borgå, Östra Nyland
Kontakt:

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jouppe » 26 april 2009, 21:27

maggan skrev:Mina frågor tar aldrig slut... "suck" :lol:

Fråga: Vad är det för ljudövergång som gör att komparativformen till låg heter lägre+

min teori: Det är i-omljud. ”a:” blir ”å” och ”a” blir ”ä” (det blir enklare att uttala).

Det känns verkligen som jag har missat ngt avgörande...

/Maggan
Du har rätt.
Då det så kallade i-omljudet verkade (vi talar om urnordisk tid här, ca 400-600 e.kr.) hette orden ungefär *lâgha- och *lâghizê, där "hattarna" är mitt märke för lång vokal. Ljudet /â/ i det senare ordet uttalades lite mer ä-aktigt under påverkan av /i/ i följande stavelse.

Efter i-omljud (och en förkortning som kallas synkop) hade vi därför istället lâgh- och laeghRi, där <ae> står för ett långt ä-ljud. Det här stadiet motsvarar ungefär vikingatid/"runsvenska" och också ungefär äldre fornsvenska.

Senare, på 1300-talet övergick det långa /â/ som inte undergått i-omljud en läpprundning och uttalsförskjutning mot å-ljudet. Då hade också det sk. "palatala R-et" redan blivit ett "vanligt" svealändskt tungspets- /r/.

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jens Yde » 20 januari 2010, 18:33

Jouppe skrev: Då det så kallade i-omljudet verkade (vi talar om urnordisk tid här, ca 400-600 e.kr.) hette orden ungefär *lâgha- och *lâghizê, där "hattarna" är mitt märke för lång vokal. Ljudet /â/ i det senare ordet uttalades lite mer ä-aktigt under påverkan av /i/ i följande stavelse.

Efter i-omljud (och en förkortning som kallas synkop) hade vi därför istället lâgh- och laeghRi, där <ae> står för ett långt ä-ljud. Det här stadiet motsvarar ungefär vikingatid/"runsvenska" och också ungefär äldre fornsvenska.

Senare, på 1300-talet övergick det långa /â/ som inte undergått i-omljud en läpprundning och uttalsförskjutning mot å-ljudet. Då hade också det sk. "palatala R-et" redan blivit ett "vanligt" svealändskt tungspets- /r/.
Hvordan kan man vide, hvordan folk talte i urnordisk tid?

I Danmarks Radio hørte jeg en dag en mand, der gav prøver på sproget, som man talte det for 5-10.000 år siden.

Findes der ikke en skole, der siger, at disse udtale-vejledninger er svindel?

Læreren i skolen: "Nu kære børn, har I haft engelsk i to år. Hvordan udtaler man ordet, der skrives wovon?"

Jurgen Wullenwever
Medlem
Inlägg: 1216
Blev medlem: 12 november 2006, 00:46
Ort: Närke

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jurgen Wullenwever » 21 januari 2010, 18:30

Jens Yde skrev:Hvordan kan man vide, hvordan folk talte i urnordisk tid?

I Danmarks Radio hørte jeg en dag en mand, der gav prøver på sproget, som man talte det for 5-10.000 år siden.

Findes der ikke en skole, der siger, at disse udtale-vejledninger er svindel?
Den historiska språkvetenskapen har under några sekler ägnat sig åt att utröna hur språket kan ha låtit tidigare. Den kan naturligtvis inte exakt ange hur det verkligen var, eftersom det inte finns några bevarade ljud från den tiden, men med viss trovärdighet kan den ange vissa riktlinjer för uttalets förändringar. Den rekonstruerade urindoeuropeiskan är kanske det mest utredda urspråket, och den har förändrats ganska mycket sedan den skapades för tvåhundra år sedan, vilket antyder att svårigheterna med att finna definitiva, varaktiga svar är stora.

Det man rimligen med säkerhet kan säga, är att de rekonstruerade fornspråken är just rekonstruerade språk, och inte verkliga språk. De har aldrig funnits, utan är arbetsredskap för att fastställa hur språken har utvecklats och hur de förhåller sig till varandra, och förhoppningsvis ligger de ganska nära det verkliga språk som de skall motsvara.

Att sedan vissa hävdar att påstådda företeelser aldrig har funnits hör till det vanliga, och om avvikande meningar aldrig funnes, så skulle framsteg i vetenskapen vara sällsynta. Det är viktigt att se saker i olika vinklar.

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jens Yde » 26 januari 2010, 09:08

Jurgen Wullenwever skrev:Den rekonstruerade urindoeuropeiskan är kanske det mest utredda urspråket, och den har förändrats ganska mycket sedan den skapades för tvåhundra år sedan, vilket antyder att svårigheterna med att finna definitiva, varaktiga svar är stora.

Det man rimligen med säkerhet kan säga, är att de rekonstruerade fornspråken är just rekonstruerade språk, och inte verkliga språk. De har aldrig funnits, utan är arbetsredskap för att fastställa hur språken har utvecklats och hur de förhåller sig till varandra, och förhoppningsvis ligger de ganska nära det verkliga språk som de skall motsvara.
Urindoeuropæisk - for to hundrede år siden?

Rekonstruerede og ikke "verkliga" sprog - og "förhoppningsvis".

Vil det sige, at hvis man hævder, at disse sprogfolk er svindlere og bedragere, så vil man efterfølgende blive frifundet for injurier ved enhver ret i hele verden?

I Danmark findes Udvalgene vedr. Videnskabelig Uredelighed ( UVVU ), der behandler sager om uredelighed i forskning. En sag rejses ved anmeldelse, og man kan også anmode om at få en sag behandlet for at blive renset for et rygte, der verserer.

Nu siger rygter i Sverige altså, at disse gamle sprog aldrig har eksisteret. Disse sprog har sprogvidenskabsmænd ellers givet lydprøver på. Ud fra skriftligt materiale kan sprogmænd endvidere konkludere det mest utrolige - som at Helgoland skulle være den ø, hvor der var masser af rav for 2300 år siden.

Er den slags "videnskab" lovligt?

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång, urindoeuropæisk

Inlägg av Jens Yde » 26 januari 2010, 11:11

Urindoeuropæisk (eller protoindoeuropæisk) opstod som så meget andet nord for Sortehavet. I alt fald, hvis man skal tro på den danske wikipedia. Jeg er endnu ikke i stand til at forstå, hvordan eksperter kan finde ud af, at mennesker nord for Sortehavet for 5-6000 år siden brugte otte kasus, hvoraf et par stykker er helt nye for mig.

"Grundsproget havde tre grammatiske køn for substantiverne: maskulinum, femininum og neutrum (der er dog forskere, som peger på, at der muligvis i en tidligere fase af indoeuropæisk kun var to køn, der betegnede henholdsvis levende væsener og døde genstande). Der var tre tal: singularis, dualis og pluralis, og der var otte kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, genitiv, ablativ, dativ, lokativ og instrumentalis.

Verberne blev bøjet i aktiv og medium, og de havde følgende modi: indikativ, injunktiv , konjunktiv, optativ og imperativ. Man går traditionelt ud fra disse tidsbøjninger: præsens, imperfektum / præteritum (= injunktiv med forstavelsen eller augmentet (h1)e-: kun indoiransk, armensk, frygisk og oldgræsk), perfektum (= præteritum i germansk) og måske futurum. Der ser desuden ud til at have været en skelnen mellem imperfektive stammer og aoriststammer som i de slaviske sprog og græsk. Endelig blev verberne bøjet i tre personer og, ligesom substantiverne og adjektiverne, i tre tal: singularis, dualis og pluralis".

http://da.wikipedia.org/wiki/Protoindoeurop%C3%A6isk

Det er flere gange her på forummet påpeget, at man i Norden for 1000-2000 år siden talte samme sprog, så man uden problemer kunne forstå hinanden. Hvem er hovedkilden til den påstand?

Användarvisningsbild
Hexmaster
Saknad medlem †
Inlägg: 10194
Blev medlem: 12 juni 2004, 18:41
Ort: Tjörn
Kontakt:

Re: Ljudövergång

Inlägg av Hexmaster » 26 januari 2010, 12:05

Jens Yde, jag håller med Jurgen Wullenwever i hans beskrivning, och ser heller ingen anledning att bli upprörd.
  • "Urindoeuropæisk - for to hundrede år siden?" - Givetvis är det rekonstruktionen han menar.
  • "at disse sprogfolk er svindlere og bedragere" har ingen här påstått. Man gör så gott man kan, och alla är överens om att *rekonstruktionerna är just det.
  • "uredelighed i forskning" har det alltså inte varit tal om.
  • "Nu siger rygter i Sverige altså, at disse gamle sprog aldrig har eksisteret." - Nej, det säger det inte.

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång, urindoeuropæisk

Inlägg av Jens Yde » 3 mars 2011, 21:50

Nu - et år senere - har jeg fundet udsendelsen i Danmarks Radio, der blev sendt 21. marts 2009.

Jan Katlev, ph.d. i lingvistik ved Københavns Universitet, fortæller fabelen Fårene og Hestene (som jeg aldrig har hørt om)på proto-indoeuropæisk. Så hvis nogen ønsker at høre, hvordan proto-indoeuropæisk lød for 6-7000 år siden, så lyt med. De morsomme lydklip på det oldgamle sprog omfatter udsendelsens første 15 sekunder, og selve indslaget løber fra 13.50 minutter inde i programmet til 21.00 min.

Danmarks Radios medarbejder Christian Bundegaard, der har været direktør i forlaget Gyldendal siger: Engang lød det sådan her. Og det er ikke en 7000 år gammel vildmand, vi har gravet op.
http://www.dr.dk/P1/Europaklip/Udsendel ... 9/indo.htm

Jan Katlev, Københavns Universitet, fortæller, at de to solideste hypoteser om de indoeuropæiske sprog er
1. At det kommer fra et urhjem i det nordlige Kaukasus og det Syd-ukrainske steppeland, og at det kom til Europa gennem en militær invasion.
2. At den kendte arkæolog Colin Renfrew mener, at udbredelsen er meget ældre og er kommet fra den frugtbare halvmåne sammen med agerbruget. Det handler om navnene på husdyr. 9-10.000 år ”før” siger Katlev uden at uddybe, om det er før vor egen tid eller før Kr..

Danmarks Radio-medarbejderen spørger til slut, hvilke sprog der taltes i Europa før indoeuropæisk, og herefter kommer Jan Katlev ind på finsk-ugrisk og det baskiske, hvor sidstnævnte er ubeslægtet med alt andet.

Kan man forstå, at nogen mennesker kan blive skeptiske over for sprogvidenskaben? Den støtter sig åbenlyst til arkæologi og historie og i de seneste år også på folkevandringer, sådan som dna-videnskaben forklarer dem.

Som jeg spurgte for 14 måneder siden: ”Findes der ikke en skole, der siger, at disse udtale-vejledninger er svindel?”

(Mine indlæg skulle selvfølgelig ikke have været hæftet i enden på moderne "Ljudövergång", men have haft sin egen proto-indoeuropæiske tråd)

Jurgen Wullenwever
Medlem
Inlägg: 1216
Blev medlem: 12 november 2006, 00:46
Ort: Närke

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jurgen Wullenwever » 4 mars 2011, 18:04

Jens Yde skrev:Kan man forstå, at nogen mennesker kan blive skeptiske over for sprogvidenskaben? Den støtter sig åbenlyst til arkæologi og historie og i de seneste år også på folkevandringer, sådan som dna-videnskaben forklarer dem.
Humanistiska vetenskaper är ju inte möjliga att pröva som de naturvetenskapliga. Det är inte heller möjligt att veta vilket språk folk talade någonstans någon gång för länge sedan, när det inte finns några språkliga lämningar, så man famlar i blindo.
Jens Yde skrev:Som jeg spurgte for 14 måneder siden: ”Findes der ikke en skole, der siger, at disse udtale-vejledninger er svindel?”
För egen del är jag inte bekant med vilka olika åsiktsriktningar som har funnits, och med tanke på att det finns personer idag som hävdar "att språk aldrig förändras, och att alla skillnader mellan dialekter fanns redan från början", så kan det rimligen tänkas att dessa personer har något centrum någonstans.

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jens Yde » 16 mars 2011, 19:23

Jurgen Wullenwever skrev:Humanistiska vetenskaper är ju inte möjliga att pröva som de naturvetenskapliga. Det är inte heller möjligt att veta vilket språk folk talade någonstans någon gång för länge sedan, när det inte finns några språkliga lämningar, så man famlar i blindo.
Det viser sig, at fabelen om ”fårene og hestene” egentlig hedder ”Fåret og hestene” og er skrevet af tyskeren, professor August Schleicher (1821-1868), der kun er en blandt mange berømte tyske sprogforskere. Efter at have studeret teologi gik han over til sprog og dannede en teori, som siger, at sproget er en organisme, der bedst kan beskrives biologisk. Han betragtes om den første, der beskrev sprogenes sammenhæng som et træ, hvor det ene sprog er udviklet af den forrige gren på træet. Han anså sprogvidenskaben for at være en gren af naturvidenskaberne.

Schleichers træ (Stammbaum), viser, at træets stamme begynder med det ”indogermanische ursprache” og via en gren gennem slawodeutsch bliver til deutsch. En anden gren fører fra ariograeco-italokeltisch til arisch og videre til indisch. De nordiske sprog blev der ikke plads til på træet, som er aftegnet i ”De germanske sprog”, side 93.

August Schleicher skrev sin fabel på det proto-indoeuropæiske sprog, som han netop havde rekonstrueret. Sproget er senere opdateret flere gange. Fabelen ser således ud, og kan høres oplæst ved at følge ovennævnte link til Danmarks Radio, der glemte at sige, hvem der var forfatter til teksten.

Proto-Germanic: Awiz ehwaz-uh: awiz, hwesja wulno ne ist, spehet ehwanz, ainan krun wagan wegantun, ainan-uh mekon boran, ainan-uh gumonun ahu berontun. Awiz nu ehwamaz weuhet: hert agnutai meke witantei, ehwans akantun weran. Ehwaz weuhant: hludi, awi! kert aknutai uns wituntmaz: mannaz, foþiz, wulnon awjan hwurneuti sebi warman wistran. Awjan-uh wulno ne isti. þat hehluwaz awiz akran bukeþ.
English: The Sheep and the Horses: a sheep that had no wool saw horses, one pulling a heavy wagon, one carrying a big load, and one carrying a man quickly. The sheep said to the horses: “My heart pains me, seeing a man driving horses”. The horses said: “Listen, sheep, our hearts pain us when we see this: a man, the master, makes the wool of the sheep into a warm garment for himself. And the sheep has no wool”. Having heard this, the sheep fled into the plain.

Schleicher var tidens ledende skikkelse inden for indoeuropæistik, ifølge Gyldendals Åbne Leksikon.
I Bonn studerte han klassiske språk og tok doktorgraden i 1846. I Bonn hadde prins Georg av Sachsen-Meiningen blitt oppmerksom på ham, og skaffet ham et stipend slik at han i årene 1848–50 kunne oppholde seg i Paris, London og Wien. Under reisene arbeidet han som korrespondent for avisene Allgemeine Zeitung og Kölnische Zeitung. Her berettet han om de politiske begivenhetene i Paris i 1848 og viste sympati for den liberal-demokratiske fraksjonen i Frankfurtparlamentet, der var det første forsøket på samle de tyske landene i et forent Tyskland
.
http://no.wikipedia.org/wiki/August_Schleicher

Må man sige svindel?

Jurgen Wullenwever
Medlem
Inlägg: 1216
Blev medlem: 12 november 2006, 00:46
Ort: Närke

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jurgen Wullenwever » 17 mars 2011, 21:31

Det ligger ingen konspiration och inget falskspel bakom det faktum att forskning inte omedelbart når fram till slutliga resultat.

Jämför med datorerna. Har bolagen sammansvurit sig och ljugit för folket, för att de inte sålde 2011 års persondatorer redan år 1975?

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jens Yde » 19 mars 2011, 11:26

Jurgen Wullenwever skrev:Det ligger ingen konspiration och inget falskspel bakom det faktum att forskning inte omedelbart når fram till slutliga resultat.
http://www.dr.dk/Nyheder/Indland/2011/03/17/225126.htm

Det drejer sig ikke om begynder-vanskeligheder.

Schleichers Fabel er siden 1868 „forbedret“ mange gange af forskellige lingvister. Den unge spanske student Carlos Quiles Casas forbedrede i 2007 fabelen om „Fåret og hestene“ i et sprog, der på tysk også kaldes proto-germansk. Carlos Quiles fik i 2006 en pris for at have konstrueret et proto-indoeuropæisk sprog, der skulle bruges i Den Europæiske Union. Dette proto-indoeuropæiske sprog er imidlertid rent tankespind.
Awiz eχʷaz-uχ
Awiz, χʷesja wulno ne ist, speχet eχʷanz, ainan krun waǥan weǥantun,
ainan-uχ mekon ƀoran, ainan-uχ ǥumonun aχu ƀerontun.
Awiz nu eχʷamaz weuχet: χert aǥnutai meke witantei, eχʷans akantun weran.
Eχʷaz weuχant: χluđi, awi! χert aknutai uns wituntmaz:
mannaz, foþiz, wulnon awjan χʷurneuti seƀi warman wistran. Awjan-uχ wulno ne isti.
þat χeχluwaz awiz akran ƀukeþ.

En anden sprogforsker, der in München lebende Indogermanist Dr. Wolfram Euler, leverede i 2007 denne rekonstruktion.
Awiz eχwôz-uχ
Awis, þazmai wullô ne wase, eχwanz gasáχ, ainan kurun waganan wegandun,
anþeran mekelôn burþînun, þriđjanôn gumanun berandun.
Awiz eχwamiz kwaþe: „Χertôn gaángwjedai mez seχwandi eχwanz gumanun akandun.“
Eχwôz kwêđund: „Gaχáusî, awi, χertôn gaángwjedai unsez seχwandumiz:
gumôn, faþiz awjôn wullôn sez warman westran garwidi; avimiz wullô ne esti.“
Þat gaχáusijandz awiz akran þlauχe.

På tysk lyder teksten
Das Schaf und die Pferde
Ein Schaf, das keine Wolle hatte, sah Pferde, das eine, das einen schweren Wagen zog,
das andere, das eine große Last trug, und das dritte, das einen Menschen trug.
Das Schaf sprach zu den Pferden: „Das Herz engt sich mir ein, wenn ich sehe, wie der Mensch die Pferde treibt.“
Die Pferde sprachen: „Hör zu, Schaf! Das Herz engt sich uns ein beim Anblick:
Der Mensch, der Herr, bereitet aus der Wolle der Schafe für sich ein warmes Kleidungsstück, und die Schafe haben keine Wolle.“
Als das Schaf das hörte, floh es vom Acker.

Her er nogle opdateringer af den proto-indoeuropæiske tekst - siden Schleicher skrev den (Kilde: wikipedia)

(1868) Schleicher
Avis akvāsas ka
Avis, jasmin varnā na ā ast, dadarka akvams, tam, vāgham garum vaghantam, tam, bhāram magham, tam, manum āku bharantam. Avis akvabhjams ā vavakat: kard aghnutai mai vidanti manum akvams agantam. Akvāsas ā vavakant: krudhi avai, kard aghnutai vividvant-svas: manus patis varnām avisāms karnauti svabhjam gharmam vastram avibhjams ka varnā na asti. Tat kukruvants avis agram ā bhugat.

(1939) Herman Hirt, blev ekstraordinær professor i Leipzig 1896 og ordentlig professor i Giessen 1912. Han deltog i de 12 tyske sprogmænds erklæring mod de altyske vranglærdomme om vestjydernes nationalitet 1914. (Kilde: Salmonsens Konversationsleksikon)
Owis ek’wōses-kʷe
Owis, jesmin wьlənā ne ēst, dedork’e ek’wons, tom, woghom gʷьrum weghontm̥, tom, bhorom megam, tom, gh’ьmonm̥ ōk’u bherontm̥. Owis ek’womos ewьwekʷet: k’ērd aghnutai moi widontei gh’ьmonm̥ ek’wons ag’ontm̥. Ek’wōses ewьwekʷont: kl’udhi, owei!, k’ērd aghnutai vidontmos: gh’ьmo, potis, wьlənām owjôm kʷr̥neuti sebhoi ghʷermom westrom; owimos-kʷe wьlənā ne esti. Tod k’ek’ruwos owis ag’rom ebhuget.

(1979) Winfred P. Lehmann, professor of Germanic Linguistics at University of Texas at Austin, sammen med Ladislav Zgusta, professor of linguistics and classics at the University of Illinois at Urbana-Champaign.
Owis eḱwōskʷe
Gʷərēi owis, kʷesjo wl̥hnā ne ēst, eḱwōns espeḱet, oinom ghe gʷr̥um woǵhom weǵhontm̥, oinomkʷe meǵam bhorom, oinomkʷe ǵhm̥enm̥ ōḱu bherontm̥. Owis nu eḱwobh(j)os (eḱwomos) ewewkʷet: "Ḱēr aghnutoi moi eḱwōns aǵontm̥ nerm̥ widn̥tei". Eḱwōs tu ewewkʷont: "Ḱludhi, owei, ḱēr ghe aghnutoi n̥smei widn̥tbh(j)os (widn̥tmos): nēr, potis, owiōm r̥ wl̥hnām sebhi gʷhermom westrom kʷrn̥euti. Neǵhi owiōm wl̥hnā esti". Tod ḱeḱluwōs owis aǵrom ebhuget.

(1997) Douglas Q. Adams, Professor der Anglistik an der University of Idaho.
H2óu̯is h1ék̂u̯ōs-kʷe
[Gʷr̥hxḗi] h2óu̯is, kʷési̯o u̯lh2néh4 ne (h1é) est, h1ék̂u̯ons spék̂et, h1oinom ghe gʷr̥hxúm u̯óĝhom u̯éĝhontm̥ h1oinom-kʷe ĝ méĝham bhórom, h1oinom-kʷe ĝhménm̥ hxṓk̂u bhérontm̥. h2óu̯is tu h1ek̂u̯oibh(i̯)os u̯eukʷét: 'k̂ḗr haeghnutór moi h1ék̂u̯ons haéĝontm̥ hanérm̥ u̯idn̥téi. h1ék̂u̯ōs tu u̯eukʷónt: 'k̂ludhí, h2óu̯ei, k̂ḗr ghe haeghnutór n̥sméi u̯idn̥tbh(i̯)ós. hanḗr, pótis, h2éu̯i̯om r̥ u̯l̥h2néham sebhi kʷr̥néuti nu gʷhérmom u̯éstrom néĝhi h2éu̯i̯om u̯l̥h2néha h1ésti.' Tód k̂ek̂luu̯ṓs h2óu̯is haéĝrom bhugét.

(2007) Frederik Herman Henri (Frits) Kortlandt, professor of descriptive and comparative linguistics at Leiden University. Kortlandt holds five degrees from the University of Amsterdam: B.A., 1967, Slavic Linguistics and Literature, B.A., 1967, mathematics and economics, M.A., 1969, Slavic linguistics, M.A., 1970, mathematical economics, Ph.D., 1972, mathematical linguistics
ʕʷeuis ʔkeuskʷe
ʕʷeuis iosmi ʕuelʔn neʔst ʔekuns ʔe 'dērkt, tom 'gʷrʕeum uogom ugentm, tom m'geʕm borom, tom dgmenm ʔoʔku brentm. ʔe uēukʷt ʕʷeuis ʔkumus: kʷntske ʔmoi kērt ʕnerm ui'denti ʔekuns ʕ'gentm. ʔe ueukʷnt ʔkeus: kludi ʕʷuei, kʷntske nsmi kērt ui'dntsu: ʕnēr potis ʕʷuiom ʕulʔenm subi gʷormom uestrom kʷrneuti, ʕʷuimus kʷe ʕuelʔn neʔsti. To'd kekluus ʕʷeuis ʕe'grom ʔe bēu'gd.

(2008) Rosemarie Lühr, Prof. Dr., Inhaberin des Lehrstuhls für Indogermanistik der Friedrich-Schiller-Universität Jena
h2ówis h1ék’wōskwe
h2ówis, (H)jésmin h2wlh2néh2 ne éh1est, dedork’e (h1)ék’wons, tóm, wóg’hom gwérh2um wég’hontm, tóm, bhórom még’oh2m, tóm, dhg’hémonm h2oHk’ú bhérontm. h2ówis (h1)ék’wobhos ewewkwe(t): k’ḗrd h2ghnutoj moj widntéj dhg’hmónm (h1)ék’wons h2ég’ontm. (h1)ék’wōs ewewkw: k’ludhí, h2ówi! k’ḗrd h2ghnutoj widntbhós: dhg’hémō(n), pótis, h2wlnéh2m h2ówjom kwnewti sébhoj gwhérmom wéstrom; h2éwibhoskwe h2wlh2néh2 né h1esti. Tód k’ek’luwṓs h2ówis h2ég’rom ebhuge(t).


Er der noget at sige til, at man kan blive skeptisk? Det fremgår ikke tydeligt af universitetsarbejdet, at der er tale om rene hypoteser uden hold i virkeligheden.

Ephraim
Medlem
Inlägg: 277
Blev medlem: 1 april 2009, 20:50

Re: Ljudövergång

Inlägg av Ephraim » 19 mars 2011, 12:23

Jens Yde skrev:Er der noget at sige til, at man kan blive skeptisk? Det fremgår ikke tydeligt af universitetsarbejdet, at der er tale om rene hypoteser uden hold i virkeligheden.
Jag förstår faktiskt inte alls vad som är din poäng. Du postar ett antal rekonstruktioner, men vad vill du visa med dem egentligen? På vilket sätt borde man bli skeptisk av att se dem? Du skriver att det är "rene hypoteser uden hold i virkeligheden" men varför anser du det? Vilken slutsats borde man dra av alla rekonstruktioner du postar?

Det är naturligtvis så att det rör sig om rekonstruktioner och att det finns ett stort mått av osäkerhet i dem. En rekonstruktion är något annat än hur man faktiskt talade. Det är så nära vi kan komma, men den är långtifrån perfekt. Men ärligt talat, det är väl inget som någon har försökt dölja?

Jens Yde
Medlem
Inlägg: 1194
Blev medlem: 1 maj 2006, 11:37
Ort: Danmark

Re: Ljudövergång

Inlägg av Jens Yde » 29 mars 2011, 16:48

Ephraim skrev:Jag förstår faktiskt inte alls vad som är din poäng. Du postar ett antal rekonstruktioner, men vad vill du visa med dem egentligen? På vilket sätt borde man bli skeptisk av att se dem? Du skriver att det är "rene hypoteser uden hold i virkeligheden" men varför anser du det? Vilken slutsats borde man dra av alla rekonstruktioner du postar?
Glædeligt at så mange svenskere forstår dansk.

Derimod ikke så godt, at de har svært ved logisk forståelse.

Min pointe er vel tydelig: PROFESSORERNES ARBEJDE ER SVINDEL.

For to år siden hørte jeg tilfældigt et radioprogram, som jeg linker til ovenfor. Programmet gav tydeligt indtryk af, at forskerne havde re-konstrueret sproget, som det taltes for 7000 år siden, og der var på ingen måde antydning af, at dette sprog er ren fiktion.

Jeg var på arbejde i går, jeg var på arbejde i dag og jeg skal på arbejde igen i morgen. Jeg betaler skat. (Til gengæld får jeg al den mere og mere dyre kaffe, jeg kan drikke, på jobbet).

Er det rimeligt at millioner og atter millioner af mennesker betaler skat til den slags fusk?

Skal jeg argumentere for, hvorfor jeg anser professorarbejdet for at være fusk? Det bliver svært. Skal jeg svare, at jeg har et enormt stort talent for sprog? Den køber ingen vel.

Ephraim
Medlem
Inlägg: 277
Blev medlem: 1 april 2009, 20:50

Re: Ljudövergång

Inlägg av Ephraim » 29 mars 2011, 22:44

Jens Yde skrev:Min pointe er vel tydelig: PROFESSORERNES ARBEJDE ER SVINDEL.
Ja tack, det har jag förstått att du anser. Men min fråga handlade inte om din övergripande ståndpunkt utan vad du ville uppnå just med de rekonstruktioner du postade. Din slutsats är tydlig: "professorernes arbejde er svindel". Det som inte framgår är hur du vill att vi andra ska komma till samma slutsats som du. Jag antar att du tyckte att de rekonstruktioner du postade var argument för din ståndpunkt, men jag ser inte på vilket sätt du tycker att de talar för din sak. Tycker du att det är så självklart? Tyckte du att alla som ser en rekonstruktion av PIE genast måste se att det är bluff? Kanske har du rätt, men till oss som inte tycker att det är självklart kanske du kan ge lite hjälp på traven och berätta vad det är som talar för att rekonstruktionen saknar koppling till verkligheten.
Jens Yde skrev:For to år siden hørte jeg tilfældigt et radioprogram, som jeg linker til ovenfor. Programmet gav tydeligt indtryk af, at forskerne havde re-konstrueret sproget, som det taltes for 7000 år siden, og der var på ingen måde antydning af, at dette sprog er ren fiktion.
Jag lyckades tyvärr inte lyssna på programmet du länkade till, jag får upp ett fönster men det innehåller ingen spelare eller något ljud (nyare program fungerar). Så jag vet inte hur det framställdes där, men du har uppenbarligen studerat andra källor också.
Jens Yde skrev:Skal jeg argumentere for, hvorfor jeg anser professorarbejdet for at være fusk? Det bliver svært. Skal jeg svare, at jeg har et enormt stort talent for sprog? Den køber ingen vel.
Ja, det är precis vad du borde argumentera för. Det är inte tillräckligt att du bara säger att det är fusk. Det är inte tillräckligt att du postar rekonstruktioner eller texter om PIE och säger att det är fusk. Ingen kommer att hålla med dig bara för att du säger det. Istället är det på sin plats att du lägger fram argument för att det är fusk. Nej, att du har en enormt stor talang för språk är inte ett bra svar. Det intressanta är vad du har för argument för din ståndpunkt, inte hur meriterad du råkar vara som person.

Vad kunde egentligen vara ett bra argument? Kanske kan du visa att det finns stora brister i den komparativa metoden, som gör att rekonstruktionerna blir värdelösa? Kanske kan du visa att ljudändringar inte alls är regelbundna? Eller du kanske kan visa att germanska är närmare släkt med en annan språkfamilj? Kanske har du en källa som uttryckligen stöder din ståndpunkt – med argument?

Skriv svar