Her er en artikel om de skandinaviske rundkirkers baggrund - vi mangler sammenligninger mellem de dansk-svenske og de polske-tjekkiske
rundkirker - ved nogen, om noget sådant kunne være på vej?
https://www.academia.edu/24535567/Medie ... ern_Europe
(Det er faktisk en session, hvor man kan bidrage og debattere).
Skandinaviske rundkirker
Re: Skandinaviske rundkirker
Professor Kersti Markus skriver om de skandinaviske rundkirker under indtryk af korstoget mod Estonia i denne finske artikel:
'Kuidas propageerida ristisõda visuaalselt? Taanlaste ristisõjast Eestisse 12. sajandi
lõpus ja 13. sajandi algul sakraalse ehituskunsti vahendusel'
Der er dette engelske summary: 'How to Propagate a Crusade Visually? The Danish Crusade in Estonia in the Late 12th Century and Early 13th Century in the Light of Sacral Architecture, pp. 7–48'.
Hun nævner afbildingen af St Adalbert, der knæler foran en rundkirke, som skal symbolisere Gravkirken i Jerusalem. Det og resten af St. Adalberts liv ses på dørene til katedralen i Gniezno.
http://web.a.ebscohost.com/abstract?dir ... d112059871
Se dørene her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Gniezno_Doors
'Kuidas propageerida ristisõda visuaalselt? Taanlaste ristisõjast Eestisse 12. sajandi
lõpus ja 13. sajandi algul sakraalse ehituskunsti vahendusel'
Der er dette engelske summary: 'How to Propagate a Crusade Visually? The Danish Crusade in Estonia in the Late 12th Century and Early 13th Century in the Light of Sacral Architecture, pp. 7–48'.
Hun nævner afbildingen af St Adalbert, der knæler foran en rundkirke, som skal symbolisere Gravkirken i Jerusalem. Det og resten af St. Adalberts liv ses på dørene til katedralen i Gniezno.
http://web.a.ebscohost.com/abstract?dir ... d112059871
Se dørene her:
https://en.wikipedia.org/wiki/Gniezno_Doors
Re: Skandinaviske rundkirker
Ved at google på 'medieval rotundas' finder man dette:
Medieval Rotundas in Slavic and Scandinavian Lands
http://www.medievalists.net/2016/04/12/ ... -issue-11/
Medieval Rotundas in Slavic and Scandinavian Lands
http://www.medievalists.net/2016/04/12/ ... -issue-11/
Re: Skandinaviske rundkirker
Rundeformen var populært i italienske byer når man skulle bygge dåps- og gravkapeller som det berømte baptisteriet i Pisa, men å ta skrittet til å inkludere alle kirkelige funksjoner i en bygning med rundt grunnplan derimot må sies å være ganske langt. Ennå er det sett, noen ganger kunne det lede til interessante utviklinger som da katedraler var bygd med "rundeformede" kor-plan, som Nidarosdomen i Trondheim er et godt eksempel på fra 1100-tallet. Der kunne man se at koret hadde en "rund" form selv hvis det var åttekantet, en oktogon. Det var en meget sterk interesse i sirkulære gjenspeiling som religiøs symbol, noe som selvsagt ikke lot seg oppføres av en arkitekt med datidens bygningsteknologi i middelalderen - dermed så man åttekantede og runde seremonibygg og viktige bygningsdeler som koret i en spesiell viktig kirke i oktogonale form. Nidarosdomen var en pilegrimskatedral. Oktogonen var det nærmeste man kom et så rundt grunnplan som mulig i en meget rommelig og utsøkt bygning, det er ikke uten grunn om hvorfor rundkirker i sann rundeform enten er små eller lite rommelig.
Ofte skyldes interessante regionale avvik i arkitekturet innenfor en fellesreligiøs/felleskulturell sfære som det europeiske kontinentet i middelalderen kulturelle/maktstrukturelle selvbetraktning som deretter måtte manifestere seg i byggverk som skulle representere disse som inneha makten, og at disse hadde deres egne interesser og identitet som skilt dem ut. Det er nok med å huske på at tyskerne er nesten alene om å etterlatte seg de monumentale hallkirker der alle tre skip - hovedskip og sideskipene - stort sett har lik høyde, så kirken bar preg av å være hall-liknende. Det vil da være logisk om å gjøre det samme omkring den skandinavisk-vestslaviske forbindelsen som hadde fått utvikle seg i de siste århundrene før kristningen var blitt et faktum i midten av 1000-tallet, og som skulle forble sterk fram til den tyske dominansen hadde oppstått ved år 1300.
Vi vet at den søndre spredningen av kristenlære fra tyske land ikke alltid var populært for de ulike skandinaviske kongene som følte seg utsatt for en selvrådelig og utilregnelig maktfaktor fra de tyske erkebispedømmene, og at mange som i Norge dermed foretrukket kirkelige bånd enten med britiske aner eller slaviske aner av kirken - dvs. disse som sto lengst bort fra pavestolen. Harald Hardråde med sin bakgrunn i slavisk miljø var mer slaviskorientert i kirkelige affærer mens hans evige motstander, Svend Estridsson, aktivt arbeidet for å skille ut kirken i Danmark inn i et egne erkebispedømme og dermed nærmere egne interesser. Dette var begynnelsen på en langvarig strid som stundom fikk meget stygge utfall som sett i midten av 1200-tallet under en dansk borgerkrig, men det hadde sørget for at perioden 1050-1250 skulle bli meget usedvanlig interessant - en del av dette arvet er rundkirkene.
Den tyske dominansen siden år 1300 på godt og ondt hadde en meget markant betydning for det skandinaviske samfunnet og maktforholdene helt til våre dager, en kunne derfor tenker seg noe liknende omkring den vestslaviske forbindelsen som hadde blitt etablert før vikingtidens ankomsten - det var tross alt funnet to "vikingskip" i Baltikum fra år 750 som tyder på meget nære forhold den gang. Vestslaverne til tross for sine tribale tradisjoner som avverget en konsolidering inn i riksdannelser som med de germanske folkene hadde utviklet en sterk og stundom overlegen kultur med by, borg, tankesett, handelsinteresser og så videre i rike og fruktbare landstrøk som overgikk det meste i Skandinavia - disse hadde tross alt lagt grunnlaget for de hanseatiske byene (som var venderbyene fram til disse enten ble tysk eller "flyttet" til sin nåværende lokalitet) som i senmiddelalderen dominerte hele det økonomiske livet i Nord-Europa.
Så hvorfor skulle det ikke være markante innflytelse fra disse kantene i store deler av Skandinavia?
Ofte skyldes interessante regionale avvik i arkitekturet innenfor en fellesreligiøs/felleskulturell sfære som det europeiske kontinentet i middelalderen kulturelle/maktstrukturelle selvbetraktning som deretter måtte manifestere seg i byggverk som skulle representere disse som inneha makten, og at disse hadde deres egne interesser og identitet som skilt dem ut. Det er nok med å huske på at tyskerne er nesten alene om å etterlatte seg de monumentale hallkirker der alle tre skip - hovedskip og sideskipene - stort sett har lik høyde, så kirken bar preg av å være hall-liknende. Det vil da være logisk om å gjøre det samme omkring den skandinavisk-vestslaviske forbindelsen som hadde fått utvikle seg i de siste århundrene før kristningen var blitt et faktum i midten av 1000-tallet, og som skulle forble sterk fram til den tyske dominansen hadde oppstått ved år 1300.
Vi vet at den søndre spredningen av kristenlære fra tyske land ikke alltid var populært for de ulike skandinaviske kongene som følte seg utsatt for en selvrådelig og utilregnelig maktfaktor fra de tyske erkebispedømmene, og at mange som i Norge dermed foretrukket kirkelige bånd enten med britiske aner eller slaviske aner av kirken - dvs. disse som sto lengst bort fra pavestolen. Harald Hardråde med sin bakgrunn i slavisk miljø var mer slaviskorientert i kirkelige affærer mens hans evige motstander, Svend Estridsson, aktivt arbeidet for å skille ut kirken i Danmark inn i et egne erkebispedømme og dermed nærmere egne interesser. Dette var begynnelsen på en langvarig strid som stundom fikk meget stygge utfall som sett i midten av 1200-tallet under en dansk borgerkrig, men det hadde sørget for at perioden 1050-1250 skulle bli meget usedvanlig interessant - en del av dette arvet er rundkirkene.
Den tyske dominansen siden år 1300 på godt og ondt hadde en meget markant betydning for det skandinaviske samfunnet og maktforholdene helt til våre dager, en kunne derfor tenker seg noe liknende omkring den vestslaviske forbindelsen som hadde blitt etablert før vikingtidens ankomsten - det var tross alt funnet to "vikingskip" i Baltikum fra år 750 som tyder på meget nære forhold den gang. Vestslaverne til tross for sine tribale tradisjoner som avverget en konsolidering inn i riksdannelser som med de germanske folkene hadde utviklet en sterk og stundom overlegen kultur med by, borg, tankesett, handelsinteresser og så videre i rike og fruktbare landstrøk som overgikk det meste i Skandinavia - disse hadde tross alt lagt grunnlaget for de hanseatiske byene (som var venderbyene fram til disse enten ble tysk eller "flyttet" til sin nåværende lokalitet) som i senmiddelalderen dominerte hele det økonomiske livet i Nord-Europa.
Så hvorfor skulle det ikke være markante innflytelse fra disse kantene i store deler av Skandinavia?
Re: Skandinaviske rundkirker
Oktogonale kirker fandtes tidligt i det byzantinske rige. Dertil kommer at Qubbat al-Sahkra (Klippekuplen) af visse korsriddere blev anset for at være resterne af Salomos Tempel, hvorfor de kaldte det Herren Tempel (Templum Domini), hvilket kan ses på afbildninger via middelalderen og senere. Klippekuplens arkitektur skyldes en byzantinsk arkitekt. Ultimo 4. århundrede opførte Gregor af Nyssa en oktogonal kirke med fire apsider, som er blevet kaldt en korsformet oktogon. En lignende bygning fandtes ved Skt. Peters hus i Kapernaum fra 5. århundrede, og formen ses tillige Skt. Filips martyrion i Hierapolis. Mange misforståelser knytter sig til Karl den Stores kapel i Aachen, som er inspireret af San Vitale i Ravenna, som er fra primo 6.å århundrede.
Desværre er der ingen troværdige (læs: videnskabelige) dateringer af de ældste rundkirker, så vidt jeg ved. Nogle har fået noget træ dateret, men det siger intet om stenen. Men det er et faktum, at runde kirker fulgte i kølvandet på Kyril og Methodius mission fra Thessaloniki og nord/nordøst på. Vi har byzantinsk vægmaleri (mural) i adskillige kirker i Skåne, hvilket sandsynligvis har med Margrethe Fredkulla at gøre (se tråden om Vä kirke) så jo, der er indflydelse både fra syd og øst.
Men hvordan skal man tolke, at de slaviske kirker ikke har noget kor? Og at en del svenske heller ikke har?
En rundkirke i Roskilde manglede det (se i øvrigt eksemplerne i artiklen fra første link).
Desværre er der ingen troværdige (læs: videnskabelige) dateringer af de ældste rundkirker, så vidt jeg ved. Nogle har fået noget træ dateret, men det siger intet om stenen. Men det er et faktum, at runde kirker fulgte i kølvandet på Kyril og Methodius mission fra Thessaloniki og nord/nordøst på. Vi har byzantinsk vægmaleri (mural) i adskillige kirker i Skåne, hvilket sandsynligvis har med Margrethe Fredkulla at gøre (se tråden om Vä kirke) så jo, der er indflydelse både fra syd og øst.
Men hvordan skal man tolke, at de slaviske kirker ikke har noget kor? Og at en del svenske heller ikke har?
En rundkirke i Roskilde manglede det (se i øvrigt eksemplerne i artiklen fra første link).