Fund af gammelt sværd i Norge

Diskussioner kring händelser under nordisk forntid & vikingatid.
Skriv svar
Notarius
Medlem
Inlägg: 493
Blev medlem: 27 december 2011, 23:20

Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Notarius » 20 oktober 2015, 22:47

Sværd fra 700-tallet fundet i Hordaland, Norge.

http://www.hordaland.no/Aktuelt/Nyhende ... ikingtida/

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Varulv » 21 oktober 2015, 15:10

Eneggede sverd var det flest av i begynnelsen på vikingtiden (800-850), stort sett konsentrert i vestskandinaviske land som Norge og disse kan representerte slutten på en innfødt våpenutvikling fra de såkalte sax, dvs. sverdkniv som hadde en viktig mytologisk betydning knyttet til våpenets sosiale konsekvenser for det berørte samfunnet. Sverdkniven er et mellomledd fra våpenkniven større enn en redskapskniv de fleste hadde den gang til sverdet, og hadde en kortvarig overgangsperiode i 700-tallet. Ferdigresultatet var dermed langsax som kunne være 70-90 centimeter lang med et langt tregrep fremfor metallhjalt.

Men det var kommet noe nytt fra sør, tveeggede sverd hadde dukket opp med den frankiske innflytelse som nærmet seg Dannevirke så man kan si at et våpenkappløp oppsto mellom frankerne og skandinavene som inntil da sverget seg på sax og langsax. Det tveeggede sverdet var ikke et enkelt våpen fordi sverdklingene var tungt mot spissen og dårlig utarbeidet, så øks som var lik effektiv og virkningsfull var foretrukket i begynnelsen fram til en ny design dukket opp. Ved å slanke ned sverdklingen i bredde og tykkelse samt slipt inn uthulinger på sverdbladet, kalt blodrenne, ble den nye designen som dukket opp i hender på frankiske krigerne et helt nytt og revolusjonerende våpen. Arkeologisk funn bevist at det ble flere og flere tveeggede sverd fra midten av 700-tallet, for deretter å avløse langsaxen og dens "slektning", det eneggede sverdet som kan ha vært utviklet som et resultat av våpenkappløpet mellom nord og sør. Faktumet om at nesten alle eneggede sverd var funnet i Norge, kan tyder på at det ikke fantes en overgang mellom langsaxen og det tveeggede sverdet i Danmark og muligens Sverige.

Disse eneggede sverdene var seiglivet, det var først mot midten av 900-tallet disse begynte å forsvinne, muligens fordi det var for vanskelig og kostbart for de innfødte sverdsmedene å lage tveeggede sverd som i kvalitet ville være betydelig dårligere enn de importerte sverdene fra sør, helt ned til Frankerrikets midte. Disse "hjemlige" sverdene var lokalt produsert og dermed kjennepreget av en meget stor variasjon fra 75 cm til 107 cm - de korteste og lengste fra vikingetid. Funn av sverd med bronsehjalt er likevel meget sjeldent uansett type, ettersom man foretrukket jern som var billigere og sterkere.

Funn av våpenkniv og sverdkniv med utsøkte slirer viser at disse var meget viktig for å markere status og krigerverdighet, og undersøkelsene av knivslirene viser at deres oppheng var horisontalt selv om langsaxene hang på skrå ved venstre hofte som vanlige sverd. Utformingen av knivklingen på en sax, selv en langsax, viser at disse ikke var alltid helt rett med kun den ene egg - flere var vinkelryggede med uthulinger ved den ene uskarpe eggkanten som hvis de skulle når fienden bak et skjold under et hugg. Det eneggede sverdet var derimot blitt et stikkvåpen fordi den hadde en enklere design som måtte stolte på sin styrke og den skarpe vinkeleggen på spissen.

Davian
Medlem
Inlägg: 3535
Blev medlem: 7 februari 2005, 16:48
Ort: Praha

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Davian » 28 oktober 2015, 23:04

Vad som är så märkvärdigt med dubbel-eggade blad som gör att de revolutionerar krigandet?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Varulv » 30 oktober 2015, 23:05

Davian skrev:Vad som är så märkvärdigt med dubbel-eggade blad som gör att de revolutionerar krigandet?
Det tveeggede sverdet i merovingertidens Skandinavia var ikke alminnelig som litt annet enn et høystatusvåpen forbeholdt de meste velstående blant samfunnets øvre sjikt, var aktuelt et lite velbalansert og håndterbart sverd ved at det opprinnelig var et kavalerisverd for bruk på hesterygg fremfor til fots. Disse hadde sine aner i spatha som hadde flatt blad uten uthulning, parallelle egger og spiss sverdspiss for støt og kutt fremfor for hugg med full kraft som vikingenes sverd var utformet for. De var dermed ikke håndterlig for sverdsvingeren, spesielt ikke i Skandinavia hvor avanserte smedferdigheter som i antikke Europa og senere sentrale Europa var relativt sjeldent, ofte pga. kvalitet på råvarer som jernet som var suverent bedre langt sørover. De germanske rytterhærene kan ha sett på sverdet som et velegnet våpen, men så klart ikke i Skandinavia og de nordre deler av dagens Tyskland hvor hestehold var mye mer kostbart og krigføringen var mer basert på infanteri enn kavaleri. De hadde ikke hjalt i kontrast til senere tid, som skulle dukke opp i løpet av merovingertiden (Norge, 550-800 e.kr). Arkeologisk funn viser at slike sverd var altfor sjeldent til å ha en betydelig innflytelse på krigføringen hvor saxen fremdeles var viktig - visse skildrer saxen som "en gladius", et svært allment sverdvåpen.

Men da den nye sverdtypen dukket opp, var det en revolusjon fordi sverdvekten var ikke bare redusert, designen på sverdklingen muliggjør sverdfekting - først og fremst fordi tyngdepunktet var flyttet mot grepet - og dermed fikk man et enkelt og håndterbart våpen som i tillegg var lettere tilgjengelig, selv med dårligere jernmateriale kunne man smi fram en sverdklinge med den nye designen. Man hadde til da øks som et svært effektiv huggvåpen og saxen var brukbart spesielt i formasjonsstrid. Det nye våpenet som gjorde det mulig å stikke, kutte og hugge selv om det trange hjaltet som "grepet om" hånden var et hinder for avansert sverdfekting - var derimot langt mer allsidig for en trent mann. Vikingene sluttet med å bruke våpenkniv i 800-tallet, selv om man fortsatte med dette i Øst-Skandinavia, da omgjort til statussymboler som praktvåpenkniv et stykke videre. Det oppsto en kultur omkring sverdet som har blitt en integrert del av vikingkulturen og sagnenes bakgrunn, som til da hadde ikke eksistert i Skandinavia. Over hundre sverd var navngitt i sagaene og flere tusen sverd var funnet som gravgods, i Norge alene er det funnet opptil 3,000 sverd fra vikingtiden. Selv om meget mange av de skandinaviske sagaene skulle dreier seg om tiden før år 800, dvs. Merovingertiden, vet man fra arkeologiske funn at sverd som gravgods var meget sjeldent fram til midten av 700-tallet. Siden øker mengden - helt til omtrent 4,000 sverd har blitt funnet. Dette vitner om en meget dramatisk kulturell adopsjon av en ny statusgjenstand man deretter knyttet sosiale og filosofiske betydeligheter til, spesielt i forbindelse med krigersk aktivitet.

Under individuelle stridigheter vil sverdet kommer til sin rett, spesielt når formasjonsstridighetene avløses av uoversiktlige kamp mann mot mann i gigantiske møljer. Da mente det at den nye designen for det tveeggede sverdet vil ha en viktig betydelighet for krigføringen den gang, istedenfor bare være et høystatusvåpen forbeholdt lederskikkelser og spesielle utvalgte. Gulatingsloven gjorde det klart at den våpenføre utkalt til et våpenting må ha enten sverd eller breidøks. Våpensmeden under enhver omstendighet var forpliktet til å lage en sverdklinge som skal kunne bøyes med intakt spenst, noe som egentlig ikke var altfor vanskelig å oppnå uansett jernkvalitet med den nye designen som skapt fram denne "spensten" som tidligere ikke eksistert. En typisk kvalitetstest var å bøye det ferdigsmidde sverdet og se om den kan rettes seg ut igjen uten at det oppstå permanente skader. Sverdsvingeren trodde denne spensten var det ultimate beviset på selve idealsverdet.

Så det nye tveeggede sverdet som dukket opp i 700-tallet i Skandinavia var en stor revolusjon som dannet en bakgrunn hvorfra vikingkrigeren sprang fram for historien. Denne bakgrunnen fortsatte inn i riddernes ære i middelalderen med det karakteriske middelaldersverdvåpenet som er så lett gjenkjennelig i dag.

Davian
Medlem
Inlägg: 3535
Blev medlem: 7 februari 2005, 16:48
Ort: Praha

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Davian » 31 oktober 2015, 16:31

Det revolutionerande är som jag fattar det två saker: 1 ) ny teknik gör att det blir enklare att göra svärden. 2) de passar sug bättre för en krigare då de är mer allsidiga än dedikerade huggvapen.

Ligger jag nära dina teser?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Varulv » 31 oktober 2015, 22:57

Davian skrev:Det revolutionerande är som jag fattar det två saker: 1 ) ny teknik gör att det blir enklare att göra svärden. 2) de passar sug bättre för en krigare då de är mer allsidiga än dedikerade huggvapen.

Ligger jag nära dina teser?
Korrekt. Sverdet hadde ikke en symbolsk og kulturell betydelighet fram til merovingertiden og vikingtiden i den europeiske kultursfæren, våpenet ble verdilagt mye større enn tidligere - dvs. bruk av sverd som gravgods og de mange navngitte sverdene i sagnene. Det kunne bare ha hendt gjennom en revolusjonær endring av sverdvåpenet til å være noe langt mer enn dens opprinnelige hensikten. Idet romertiden gikk mot slutten, var det meget lite som tyder på at sverdet var litt mer enn et rent høystatusvåpen og kavalerivåpen knyttet til atskilte sjikt av det berørte samfunnet den gang. Det hadde vært en meget stor allsidighet innenfor det våpenteknologiske arsenalet fram til begynnelsen på vikingtiden omkring sverdliknende våpen og våpenkniv som saxen, langsaxen og det eneggede sverdet. Siden 700-tallet var sverdet blitt et så allsidig våpen at den inneha en fast plass i våpenarsenalet og deretter den menneskelige bevisstheten. Det er umulig i dag å ikke hente fram middelalderens sverd som eksempel på hva et sverd er, når man blir spurt om hvordan man forestille seg et slikt våpen. Vikingsverdets siste aner sluttet med de svære kyrassersverdene (som kunne være eneggede) i 1800-tallet. Fram til den nye designen var det tveeggede sverdet ofte ikke annet enn en forstørret kniv for å stikke, kutte og dels hugge med svært lite finesse.

Användarvisningsbild
Karsten Krambs
Medlem
Inlägg: 1496
Blev medlem: 13 juli 2009, 18:02
Ort: Danmark
Kontakt:

Re: Fund af gammelt sværd i Norge

Inlägg av Karsten Krambs » 1 november 2015, 17:07

Varulv skrev:Eneggede sverd var det flest av i begynnelsen på vikingtiden (800-850), stort sett konsentrert i vestskandinaviske land som Norge og disse kan representerte slutten på en innfødt våpenutvikling fra de såkalte sax, dvs. sverdkniv som hadde en viktig mytologisk betydning knyttet til våpenets sosiale konsekvenser for det berørte samfunnet. Sverdkniven er et mellomledd fra våpenkniven større enn en redskapskniv de fleste hadde den gang til sverdet, og hadde en kortvarig overgangsperiode i 700-tallet. Ferdigresultatet var dermed langsax som kunne være 70-90 centimeter lang med et langt tregrep fremfor metallhjalt.
Fra gravpladsen Lindholm Høje, Vendsyssel:

Grav nr. 1430 er meget speciel. Der er her tale om en stenkreds af større sten med en diameter på ca. 4,5 m og helt dækket af flintblokke
med kridtskorpe. Stenkredsen er efterfølgende fyldt op med jord til randstenenes overkant. I midten af den let hvælvede overflade sås en mindre sammensunket grube, hvor flintlaget var 40 cm tykt. Her lå en skeletgrav - 1,5 x 0,7 m - orienteret i retning nord-syd - den eneste jordfæstegrav med en stensætning.

Udover skelettet fandtes et enægget jernsværd af typen scramasax og 67,5 cm langt. Udenfor selve graven lå resterne af et hundeskelet. Sværdet daterer graven til 600-tallet. Resterne af en hund er ikke usædvanligt, da der i 223 mands- og kvindegrave på Lindholm Høje er fundet en hund.

Skriv svar