I juni 1905 hade det norska stortinget slutgiltigt tröttnat på den svensk-norska unionen och förklarat den upplöst. Vissa kretsar i Sverige hotade med krig. Svenskarna krävde att norrmännen skulle folkomrösta om saken, och den 13 augusti hölls en sådan. Bara män över 25 år hade rösträtt, det fanns 435 376 registrerade röstberättigade. Av dessa röstade 371 911, vilket ger ett valdeltagande på 85.4 %. 3 519 av rösterna var blanka eller ogiltiga, dvs. 0.94 % av de avlämnade rösterna.
An de resterande, giltiga, rösterna, 368 392 st. röstade 368 208 ja (de ville ha unionen upplöst) medan bara 184 (!) röstade nej, alltså 99.95 % ja och 0.05 % nej!
http://en.wikipedia.org/wiki/Norwegian_ ... ndum,_1905
Detta är ett extremt och mycket märkligt resultat. Bara i en del diktaturer, om ens där, har jag hört talas om så extrema val- och omröstningsresultat. Det låter osannolikt att det bara skulle ha funnits 184 röstberättigade män i hela Norge som var för unionen och villiga att rösta för den, särskilt med tanke på att det från början var svenskarna som ville ha en folkomröstning, så de betraktade iaf inte utgången som given.
Så den uppenbara frågan, som jag dock aldrig sett ställas av någon historiker, är om det kan ha förekommit valfusk, påtryckningar och annat, som förvridit resultatet?
Någon som vet något mer om detta?
Den norska folkomröstningen 1905
Re: Den norska folkomröstningen 1905
Jeg har aldri sett det hevdet at selve avstemningen var utsatt for valgfusk. Men som Wiki ganske riktig refererer til, var 13. august ikke en avstemning av om man ville ha unionen oppløst eller ikke, men om man var enig eller uenig i "den stedbundne unionsoppløsning", altså om man stilte seg bak unionsoppløsningen som Stortinget utførte den 7. juni.
Det er altså flere eksempler på menn som argumenterte mot unionsoppløsningen den 7. juni men som den 13. august stemte "ja". Man kan kanskje si det slik at det stilte seg på linje med sitt eget parlament.
Som det skrives i artikkelen, forfattet av prof. N.I. Agøy:
Det er altså flere eksempler på menn som argumenterte mot unionsoppløsningen den 7. juni men som den 13. august stemte "ja". Man kan kanskje si det slik at det stilte seg på linje med sitt eget parlament.
Som det skrives i artikkelen, forfattet av prof. N.I. Agøy:
..og et annet sted:FOLKE-AVSTEMNINGEN var ikke en fri meningsytring. En ukjent, men trolig ikke ubetydelig del av jastemmene kom fra folk som faktisk var uenig i 7. juni-vedtaket, men som ikke så at det tjente noe fornuftig formål å gi uttrykk for det.
...For historien om folke-avstemningen er også historien om en sterk og ensrettet propaganda og en bevisst underkuelse av syns-punkter som ikke stemte med flertallets. Den handler om press, trakasserier og selvtekt overfor dem man trodde stemte nei, eller ikke stemte. En mann i Drammen skrev til Sverige om «den fuldstændige terroristiske Undertrykkelse af al Opposition i Norge»; behandlingen han fikk da ordene hans ble kjent, bekreftet dem på sett og vis. En innsender i Dagbladet skrev truende om «en Regnskabets Dag for dem, der sveg, da alle Mand kaldtes paa Dæk.» Myndighetene maktet på sin side ikke alltid å bevare «valg-handlingens renhet». På Hamar prøvde opprørte jafolk å finne en mann som hadde stemt nei ut fra håndskriften på stemme-seddelen, uten at valgstyret hindret det. I Helgen Kirke var «en Svenske med sin Ja-Seddel» første mann ved urnen. Hemmelig valg var det knapt.
Re: Den norska folkomröstningen 1905
Tack frodeh!
Ja det var ungefär så jag föreställde mig att det var...
Ja det var ungefär så jag föreställde mig att det var...