sveahk skrev:Möjligtvis med de här fordonen?
dubbeldaeckare.jpg
"Ready to fight: British troops from the 2nd Royal Warwickshire Regiment are ferried to Ypres in 1914 on the same buses that would have once taken them to work in the City"
Hans K
Korrekt! Disse
omnibus som bussene da kalles, var en essensiell del av historien bak motoriseringen av det britiske militæret som begynte endog før krigsutbruddet i 1914, og var dessuten et vanlig syn på den britiske delen av Vestfronten helt fram til krigens slutt. I sommeren 1908 eksperimenterte tyskerne med motoriserte transportmidler under den årlige fellesøvelsen, og britene var kjapt med å ta opp føringen ved å organiserte en hemmeligstemplet øvelse ved byen Shoeburyness i desember 1908 for å teste bruk av motorkjøretøyer for transportformål som troppetransport f.eks. London General Omnibus Co. (LGOC) var kilden for 24 dobbeltdekkerbuss - åtte LGOC de Dions, åtte Vanguard Milnes-Daimlers og åtte Road Cars Co. Strake-Squires. Øvelsen var meget interessant for de britiske offiserene som fikk verdifulle erfaringer som var til meget stor hjelp for dem i senere tid, og ikke lite overraskende for vår tid hvor man stort sett trodde det var napoleoniske og fortidsorienterte offiserer som hadde ledelsen av de ulike hærene ved krigsutbruddet i 1914. Aktuelt er grunnlaget for den moderne krigføringen i vår tid lagt allerede før Første verdenskrig, om ennå bare på eksperimentfase.
I august 1914 var det likevel ikke den regulære hæren i British Expeditionary Force, men Royal Navy som kom på ideen om å gjenta øvelsen i mye større skala, først og fremst av selveste Winston Churchill som da var marineminister som fant seg i mangelvare på kjøretøyer for en kontingent av Royal Marines på fastlandet hvor de skulle bevokte kanalhavnene Boulougne, Ostend og Dunkirk. Churchill bad LGOC-busselskapet om å sende minst 75 buss til Frankrike, og de første kom tidlig i september 1914. Disse bussene var en del av en små, men voksende motoriserte styrkesammensetning med personkjøretøyer, lastevogner og improviserte pansrede kjøretøyer som hadde en dårlig kjent, men hektisk aktiv periode i høsten 1914 i møte med tyskerne under "marsjen til havet", da det ennå var åpent mellom sentrale Frankrike og den belgiske kysten. Det var så liten tid å spare, at bussene svært ofte var sendt ut i ilden i deres sivil forkledning - de var stort sett rødt-hvitt eller blått-hvitt med reklameskilter på seg. Meget mange av bussene kom til byen Antwerpen hvor de ble tatt av tyskerne ved 9. oktober 1914. Aktuelt var disse bussene de første ekte troppetransportkjøretøyer i en pågående militæroperasjon hvor man fraktet soldatene rett til slagstedet, lastevognene og taxikjøretøyene hadde meget liten kapasitet i sammenligning.
Suksessen man hadde med disse dobbeltdekkerbussene som var relativt enkelt å improvisere pga. en spinkel, men enkel konstruksjon fulgt til at British Army straks rekvirerte 300 AEG B type buss fra LGOC i 18. oktober 1914 som da hadde standardiserte mesteparten av den stående bussparken og dermed var en viktig improvisering på militærets benyttelse av motortransport under krigen. I løpet av krigen var halvparten av bussflåten - 1,300 B Type - overført til tjeneste på Vestfronten. Det var mulig å ombygge dobbeltdekkerbussen til en rekke ulike varianter, selv om glassvinduene var straks erstattet med tynne plater av finer, mange var ombygd til lastevogner eller ambulanser. Alle disse bussene ble organiserte inn i
Auxiliary Omnibus Companies med 75 kjøretøyer hver, og minst et eksempel skal ha vært bevart i Imperial War Museum, London.
Også fra Paris dukket det opp buss på Vestfronten, men det er da man så hovedforskjellen mellom den engelske bussen og den franske bussen: Førstnevnte hadde et kort og smalt chassis med gode lasteytelser i forhold til størrelsen mens det annet derimot var langstrakt, tungt oppbygd og betydelig tregere i sammenligning. Alle Paris-bussene var også enkeltetasjekjøretøyer. De var dermed et naturlig valg for ambulansetjeneste som mobile operasjonsrom, mobile verktøysteder og frakt av levende dyr. De var ikke lik hyppige brukt til troppetransport som de engelske London-bussene.
Alt fra boken Blandford "Mechanised warfare in colour:
Military Transport of World War I including vintage vehicles and post war models av C. Ellis og D. Bishop.
Du overtar.
Konstaterar att jag har fel, men kan nog nämna piloten Rudolf Hess