Interessant er det at se lidt nærmere på et antal hjelme fra et keltisk fundsted i nuværende Slovenien, men dengang et keltisk beliggende område lidt sydøst for Hallstatt. Hjelmene er estimeret til/fra omkring 400 f.Kr. og arkæologisk er de begravet ca. 50 f.Kr. To af hjelmene bærer en indskrift, der antages at være skrevet i det nordetruskiske alfabet, hvor den mest interessante lyder omsat til latin => harigastiteiva. På proto-germansk bliver det til 'harjagasti(z) teiwa(z)'. Indskriften vurderes at være påført omkring år 200 f.Kr. Det germanske 'harigasti' er kendt fra nordiske runetekster - så teksten fra Negau anses som værende den ældst kendte med germansk lydforskydning.ERland skrev:Jag antar att författaren menar att det inte är dessa språk som utvecklats ur etruskiskan utan bara alfabeten. För de allra flesta är ju överens om att etruskiskan inte är ett indoeuropeiskt språk och därmed inte släkt med de italiska språken inkl. latin och inte heller med de nordiska språken.Karsten Krambs skrev:Det etruskiske alfabet (indskrifter kendes fra 800-100 fvt.) bestod oprindeligt af 26 bogstaver; herfra udvikledes sprogene piceni, venetisk, italiensk, nordetruskisk (alpinsk) og latin. Runer er muligvis udviklet fra nordetruskisk.
I bogen ”Runes and their secrets” - studies in runology fra 2006, skriver Bernard Mees side 206 sådan i artiklen “Runes in the First Century” -
[…] only clear example of a retained diphthongal pronunciation of IE *ei in Germanic. It is also key evidence for a North Etruscan origin of the runes (Carl J. Marstrander 1925; Robert Nedoma 1995; Thomas L. Markey 2001).
Teksten vedrører den ældste germanske indskrift på en hjem fra Zenjak, Negova (Negau) sat med nordetruskiske læsbare bogstaver.
Fundstedet i Negau ligger muligvis i det antikke land Noricum, hvor bl.a. den keltiske stamme bojerne (boii) havde bosat sig i perioden 193-59 f.Kr. - efter delvis at været fortrængt fra Norditalien (390-191 f.Kr.) og byen Bononia.
Læs også den informative artikel med navnet Harigasti, Negau & 26 hjelmer -
http://kultorg.com/ny/?p=1541
Citat: Siden innskriften er fra rundt 55-50 f.v.t. går det flere tolkninger om det er en germansk dialekt eller om det er en retisk ”oversettelse” av et germansk navn eller tittel. Retisk er et gammelt språk fra før vår tidsregning som enten blir tolket som i slekt med etruskisk, keltisk, illyrisk, semittisk eller andre språk. Med andre ord er det veldig uavklart hvilken gren retisk egentlig tilhører. Uansett om det er retisk oversettelse eller germansk dialekt, er det germanske ord det er snakk om og det er betydningen av ordene som er det interessante. Markey mener at Harigasti teiva (*harjagastiz *teiwaz), eller ’Hærgjest Tyr’, er en inskripsjon gjort av en med tilknytning til det religiøse aspektet av det integrale samfunnet. Hjelmene tolkes dermed som en rituell nedleggelse gjort av en gode, Hærgjest, som var himmelgudens tjener. Et annet interessant aspekt ved denne innskriften er selve bokstavene som er brukt i innskriften. Disse blir av Markey tolket som en sped begynnelse til de første runetegnene. Flere av innskriftens bokstaver kan lett gjenkjennes som senere runer i den eldre futharken, om man da velger å tolke innskriften på denne ene hjelmen som en forløper til runeskriften.
Se også - http://sv.wikipedia.org/wiki/Negauhj%C3%A4lmen