Största slaget i Norden under medeltiden?
- Fredrik Andersson
- Medlem
- Inlägg: 1411
- Blev medlem: 22 december 2005, 23:51
- Ort: Södermanland
Största slaget i Norden under medeltiden?
Någon som vet vilket slag i Norden under medeltiden som var störst? Inget speciellt skäl, jag 'r bara nyfiken. Använde sökfunktionen men hittade inget som verkade passa.
Störst kan ju definieras olika i sammanhanget:
- Flest stupade
- Flest stridande
- Ledde till störst konsekvenser
osv, osv...
Störst kan ju definieras olika i sammanhanget:
- Flest stupade
- Flest stridande
- Ledde till störst konsekvenser
osv, osv...
-
Herr Nilsson
- Medlem
- Inlägg: 59
- Blev medlem: 29 juli 2006, 00:54
- Ort: Stockholm
- Anders Nyman
- Medlem
- Inlägg: 3214
- Blev medlem: 22 juni 2007, 10:13
- Ort: Borlänge
Brunkeberg 1471 har jag hört talas om, men just Korsbetningen 1361, har jag inte hört om, mellan vilka stog det slaget och hur blev utgången av detta slag? Jag blev nyfiken nu.. Kanske hört det någon gång, men jag har inget minne av det att jag hört det, men det har ju hänt en hel del igenom historien. För jag läser mest från Vasatiden och framåt.
- Markus Holst
- C Skalman
- Inlägg: 17398
- Blev medlem: 4 september 2006, 15:28
- Ort: Västergötland
- Kontakt:
- Fredrik Andersson
- Medlem
- Inlägg: 1411
- Blev medlem: 22 december 2005, 23:51
- Ort: Södermanland
Just korsbetningen 1361 har ju i åtminstone mina gamla skolböcker klassats som en mycket blodig historia. Fynden från massgravarna bekräftar ju slagets blodiga karaktär. Omkring 2000 gutar ska ha stupat. De danska förlustsiffrorna är för mig okända, men de torde vara lägre.
Slaget utanför ringmuren var förmodligen ett av epokens "smetigaste". Men frågan är hur det slaget står i relation till exempelvis Hova 1275(?), Brunkeberg 1471 eller varför inte slagen vid Kungslena och Gestilren ibörjan av 1200-talet avseende förluster och efterverkningar? En ganska känd journalist/författare vars namn börjar på G och slutar på uillou säger sig ju ha fått fram en imponerande numrär på den dansk-sverkerska här som höggs i småbitar där på västgötaslätten 1208 och 1210...
Slaget utanför ringmuren var förmodligen ett av epokens "smetigaste". Men frågan är hur det slaget står i relation till exempelvis Hova 1275(?), Brunkeberg 1471 eller varför inte slagen vid Kungslena och Gestilren ibörjan av 1200-talet avseende förluster och efterverkningar? En ganska känd journalist/författare vars namn börjar på G och slutar på uillou säger sig ju ha fått fram en imponerande numrär på den dansk-sverkerska här som höggs i småbitar där på västgötaslätten 1208 och 1210...
- Anders Nyman
- Medlem
- Inlägg: 3214
- Blev medlem: 22 juni 2007, 10:13
- Ort: Borlänge
Har en webb-adresser som kanske kan vara intressanta.
http://www.gotmus.i.se/databaser/visby- ... 38/911.htm Jag hittade den när jag satt och letade runt på korsbetningen
http://www.gotmus.i.se/databaser/visby- ... 38/911.htm Jag hittade den när jag satt och letade runt på korsbetningen
- B Hellqvist
- Redaktör emeritus
- Inlägg: 5627
- Blev medlem: 24 mars 2002, 16:05
- Ort: Skövde
- Kontakt:
- Fredrik Andersson
- Medlem
- Inlägg: 1411
- Blev medlem: 22 december 2005, 23:51
- Ort: Södermanland
Nej, som jag förstått det hade Korsbetningen mest betydelse för gutarna själva. De hade väl ett för tiden ganska stort mått av självständighet i sina förbindelser med Magnus Eriksson? När Valdemar erövrade ön försvann väl dessa ganska snabbt då Gotland skulle införlivas i det danska väldet och sålunda förväntades följa danska lagar och regelverk?
Senast redigerad av 1 Fredrik Andersson, redigerad totalt 28 gånger.
Slaget vid Åsle får nog räknas som ett av de viktigaste och största slagen.B Hellqvist skrev:Korsbetingen 1361 var knappast särskilt avgörande för Sverige - då var Falköping 1389 betydligt viktigare (vid slaget vid Åsle 24/2 1389 tillfångatogs kung Albrekt och hans son, och vägen jämnades för drottning Margareta och Kalmarunionen).
Ser att det står felaktigt på wikipedia att den danska hären uppgick till
1500 man, men det är den korrekta siffran på antalet danska ryttare, fotfolk
ej inräknat.

Slaget vid lena var också ett mycket stort och viktigt slag.

- Ralf Palmgren
- Medlem
- Inlägg: 2287
- Blev medlem: 17 juli 2004, 16:03
- Ort: Helsingfors
Jag skulle nog vilja påstå att slaget vid Svolder utkämpades under vikingatiden och inte under medeltiden. Slaget vid Svolder räknas som ett av de centralaste slagen som utkämpades i Norden under vikingatiden. Ett annat av de kändaste och centralaste vikingatida slagen i Norden är slaget vid Stiklestad 29.07.1030.Frågansvärt är väl även ifall slaget vid Svolder skall räknas som medeltid eller vikingatid.
På tal om medeltida fältslag i Norden så undrar jag om någon skulle kunna berätta något om slaget vid Sollerup 12.08.1410?
Svenskarna blev besegrade av danskarna i slaget vid Fantahåla 27.08.1510. Är det frågan om samma fältslag som slaget vid Örkelljunga 27.08.1510? Kan någon vänligen berätta mer om slaget?
-
Herr Nilsson
- Medlem
- Inlägg: 59
- Blev medlem: 29 juli 2006, 00:54
- Ort: Stockholm
Angående Korsbetningen så är sifforna jag hört ca. 1800 stupade, "danskar" inräknade.Sgt 83 Pluton skrev:Just korsbetningen 1361 har ju i åtminstone mina gamla skolböcker klassats som en mycket blodig historia. Fynden från massgravarna bekräftar ju slagets blodiga karaktär. Omkring 2000 gutar ska ha stupat. De danska förlustsiffrorna är för mig okända, men de torde vara lägre.
Slaget utanför ringmuren var förmodligen ett av epokens "smetigaste". Men frågan är hur det slaget står i relation till exempelvis Hova 1275(?), Brunkeberg 1471 eller varför inte slagen vid Kungslena och Gestilren ibörjan av 1200-talet avseende förluster och efterverkningar? En ganska känd journalist/författare vars namn börjar på G och slutar på uillou säger sig ju ha fått fram en imponerande numrär på den dansk-sverkerska här som höggs i småbitar där på västgötaslätten 1208 och 1210...
Hova var nog politiskt sett viktigare än Korsbetningen, men jag får intrycket av att varken antalet stridande eller antalet stupade var särskilt högt, med tanke på hur pass tidigt i Sveriges historia det ligger, samt att det rörde sig om en intern konflikt då särskilt många soldater varken behövdes eller kunde betalas (bondemilisen behövde man såklart inte betala).
Slaget vid Åsle tycks också vara ett poltiskt viktigt slag, visserligen med ett stort antal stridande, men med ganska små förluster. Om man får tro Wikipedia var även slaget vid Mjölkalånga 1318 ett ganska rejält slag, även om dödssiffran 1000 låter lite överdriven i mina öron. Det medeltida Sverige var ju inte direkt någon arena för maffiga fältslag.
Det er langt flere slager enn trodde i middelalderen i Danmark, Norge og Sverige. Sverige hadde ikke sett så mange slag som de to andre nordiske landene og heller hadde ikke så blodige slager, bare i Norge hadde vi TO tilintetgjørelsesslager som kan sammenlignes med Slaget ved Visby rett utenfor bymuren.
Fimreite i 1184 så to flåter slåss med hverandre i en øde fjord. Seierherrene gav ikke noe nåde og utryddet nesten alle i taperens hæren som var trolig opptil 2200 mann i alt. Det samme skjedde i Florvåg i 1194, der var hele 2000 slaktet av seierherrene som trolig hadde mistet flere hundrer ut av over 1500 mann i de bitre kampene. I middelalderen er det sagt at et sjøslag er det blodigste og allerst verst noensinne fordi det var ikke mulig å flykte vekk. Disse opplysningene er ikke å tvile på i det hele tatt i motsetning til Mjölkalånga 1318 der man bare har meget få detaljerte opplysninger.
Det er ikke mulig å vite hvilken slag er blodigst eller størst. Fotevik-slaget i 1135 trolig så hele den danske leidangen opptil 20 000 mann, men de var mer en massemobilisering med henblikk på et ting fremfor som en eneste stor hær og de var med letthet slått vekk av skåningene som hadde støtte av rytteravdelinger. Det samme med Oslo-slaget i 1200 der MINST 12 000 bønder hadde reist seg for å slåss med Sverre Sigurdsson som hadde trolig 3600 mann med seg, kongen vant i flere separate sammenstøter. Disse to slager er kanskje disse med de største tallene som eksisterte i den nordiske middelalderen og disse er ikke i Sverige.
Det ene må være Slaget ved Lena 1208 som var et stornordisk sammenstøt med tusener av dansker og nordmenn på hver side under en svensk innbyrdeskrig. Arkeologisk funn og stedsnavn på området der slaget hendt tyder på at det var noe ekstraordinært. Kanskje flere tusener dansker var utryddet av norske krigerne som tross alt hadde opparbeidet seg ekspertise i utryddelse av deres fiender.
Det er meget sjeldent at en hær var større enn 3000 mann i alle tre landene, i Norge er denne den typiske regelen fordi mellom 3000 og 4000 mann sjeldent er sett samlet på den ene siden for et eneste slag på landet. I Oslo 1308 stod 3000 bøndene mot hertug Erik fra Sverige og mistet 1000 døde/sårede, men utfallet av slaget er trukket i tvil gitt hvilken kilde det er tale om.
Slaget i 1410 mellom danskene og holstenerne het også Eggebaek og dessverre er det ikke klart ennå om antall deltagende- det var to fremstøter fra nord, den ene ble knust og utslettet av holstenerne. Om det var 8000 i den ene eller i begge, vet man rett og sett ikke.
I blodighet er det ingen tvil om at et stort tall av deltagende ble tilbake på slagmarken, fordi taktikk i de nordiske landene var basert på tette formasjoner av menn opptil flere tusener om gang. Mellom 25 % og 50 % av den tapende parten omkommet under et slikt slag om de unngikk utryddelse. Åsle-slaget bare nevnte disse "nevneverdige", væpnere og mer vanlige folk er ikke tatt med. En svensk ridder hadde en følge på minst tretti mann.
Fimreite i 1184 så to flåter slåss med hverandre i en øde fjord. Seierherrene gav ikke noe nåde og utryddet nesten alle i taperens hæren som var trolig opptil 2200 mann i alt. Det samme skjedde i Florvåg i 1194, der var hele 2000 slaktet av seierherrene som trolig hadde mistet flere hundrer ut av over 1500 mann i de bitre kampene. I middelalderen er det sagt at et sjøslag er det blodigste og allerst verst noensinne fordi det var ikke mulig å flykte vekk. Disse opplysningene er ikke å tvile på i det hele tatt i motsetning til Mjölkalånga 1318 der man bare har meget få detaljerte opplysninger.
Det er ikke mulig å vite hvilken slag er blodigst eller størst. Fotevik-slaget i 1135 trolig så hele den danske leidangen opptil 20 000 mann, men de var mer en massemobilisering med henblikk på et ting fremfor som en eneste stor hær og de var med letthet slått vekk av skåningene som hadde støtte av rytteravdelinger. Det samme med Oslo-slaget i 1200 der MINST 12 000 bønder hadde reist seg for å slåss med Sverre Sigurdsson som hadde trolig 3600 mann med seg, kongen vant i flere separate sammenstøter. Disse to slager er kanskje disse med de største tallene som eksisterte i den nordiske middelalderen og disse er ikke i Sverige.
Det ene må være Slaget ved Lena 1208 som var et stornordisk sammenstøt med tusener av dansker og nordmenn på hver side under en svensk innbyrdeskrig. Arkeologisk funn og stedsnavn på området der slaget hendt tyder på at det var noe ekstraordinært. Kanskje flere tusener dansker var utryddet av norske krigerne som tross alt hadde opparbeidet seg ekspertise i utryddelse av deres fiender.
Det er meget sjeldent at en hær var større enn 3000 mann i alle tre landene, i Norge er denne den typiske regelen fordi mellom 3000 og 4000 mann sjeldent er sett samlet på den ene siden for et eneste slag på landet. I Oslo 1308 stod 3000 bøndene mot hertug Erik fra Sverige og mistet 1000 døde/sårede, men utfallet av slaget er trukket i tvil gitt hvilken kilde det er tale om.
Slaget i 1410 mellom danskene og holstenerne het også Eggebaek og dessverre er det ikke klart ennå om antall deltagende- det var to fremstøter fra nord, den ene ble knust og utslettet av holstenerne. Om det var 8000 i den ene eller i begge, vet man rett og sett ikke.
I blodighet er det ingen tvil om at et stort tall av deltagende ble tilbake på slagmarken, fordi taktikk i de nordiske landene var basert på tette formasjoner av menn opptil flere tusener om gang. Mellom 25 % og 50 % av den tapende parten omkommet under et slikt slag om de unngikk utryddelse. Åsle-slaget bare nevnte disse "nevneverdige", væpnere og mer vanlige folk er ikke tatt med. En svensk ridder hadde en følge på minst tretti mann.