Kongelig dekret annullert i Island

Diskussioner kring händelser under renässansen, tidig modern tid och upplysningen.
Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Kongelig dekret annullert i Island

Inlägg av Varulv » 27 maj 2015 20:19

I slutten av april 2015 ble "en av verdens merkeligste lover" annullert av myndighetene i Vestfjord-distriktet etter 400 år, som gikk ut på at alle baskere man kom over, kunne drepes uten konsekvenser.

http://www.dagbladet.no/2015/05/27/nyhe ... /39375485/

Hva som ikke kom fram, er at dette dekretet ikke har en lokal opprinnelse verken i islandsk lov som mere bekreftet kongelige anbefalinger eller dansk lov, men i det kongelige slottet i København. Rett fra bordet hos den dansk-norske kongen Christian 4. (Kristian Kvart i Norge) som kom til Island hvor det ble lest opp for tinget i juni 1615. Det ble etablert at alle utlendinger som forgrepet seg på lokal lov skulle arresteres eller drepes, det var i realiteten en blankofullmakt for å angripe utlendinger, spesielt baskerne fra den katolske Spania, men det er bare i Vestfjorden dette dekretet var blitt formelt akseptert på initiativ av Ari Magnusson.

Resultatet ble et av de styggeste og mørkeste kapitler for det islandske folket, idet vinteren kom i høsten 1615 hadde man i lang tid lidd av hungersnød og dermed hadde knapt med livnæringsmidler da tre baskiske skip havarert uventet under en storm så 82 overlevende var blitt tvunget til å overvintre - noe som innebar et brudd på lokal lov ettersom kongelige ordre forbyr dette. Dessuten hadde kunngjøringen av det kongelige dekretet forsuret forholdet mellom islendingene og hvalfangstene, noe som ifølge en dyktig skribent var utnyttet av lagmannen Ari Magnusson som hadde personlige motiver - et sjørøveroverfall minst en generasjon før hadde rammet hans familie. Den gamle og kraftigfulle presten som hadde sørget for freden, var bortfalt ved døden og etterfølgeren var ikke lik diplomatisk dyktig. Kaptein Martin de Villafranca var desperat nok til å true prest Jon Grimsson for å holde livet i sine mennene, og dessverre tok Magnusson fordel av dette, da man kunne overbevise lokalforsamlingen i Vestfjorden om å beordre drap på baskerne.

Baskerne var kastet ut i nød og tvunget til å livnære seg på det de kan finne, men unngikk å begå forbrytelser når alt man egentlige bare vil vekk fra den ugjestmilde Island. En gruppe på 14 mann som fant en forlatt tollstasjon, ble oppsporet og massakrert uten nåde av islandske lokalfolk på egne initiativ før Magnusson satt i gang. Det ble innledet en menneskejakt i regi av lagmannen som fortsatte utover vinteren fram til det neste året, da hadde 51 overlevende stjålet et engelsk skip og flyktet bort.

https://medium.com/@verne/when-iceland- ... c2c86e539e

http://www.galdrasyning.is/baskarnir.pdf

De skyldige for massakrene ble ikke straffet, da man på tinget i Island besluttet at det var lovlige handlinger selv om det var rettet mistanke mot Ari Magnusson for å ha forbrutt seg mot kongens forbud mot handel mellom islendinger og utlendinger, da det siden 1602 var forbeholdt danskene med kongelige tillatelse, og dermed villet skjult bort dette. Kristian Kvart som i realiteten hadde tillatt utenomrettslige drap og forfølgelse av utlendinger (spesielt fra Spania) på Island med sitt dekret, ignorerte dette selv om islendingene i lang tid hadde vært i frykt for gjengjeldelser fra baskerne eller andre utenlandske interesser. Det som er meget interessant, er at islendingene med synlig unntak av Vestfjorden i 1615-1616 unnlot å følge opp dekretet som falt bort i de neste tiårene.

I alt ble 31 baskerne massakrert av islendingene som for ettertiden fordømmes på det sterkeste i moderne historiebøker som tar utgangspunktet i det nedskrevne av Jon Gudmundsson den lærte.

https://en.wikipedia.org/wiki/Sp%C3%A1nverjav%C3%ADgin

At Kristian Kvart hadde stått for en så blodtørstig lov er egentlig ingen overraskelse for disse som hadde studerte denne kongens personlige historie, han var lik skruppelløst som den hjerteløse Karl 9. av Sverige i sin humanitær atferd.