Surfade runt och fann detta nätta lilla sjöslag vilket jag aldrig hört talas om tidigare. En svensk styrka om 8 fregatter besegrar en dansk-hollänsk eskort och tar transporten som pris. Kanske inte helt avgörande men som Nelson sa "The captain who puts his ship along side an enemy can do no wrong."
Vore intressant om någon visste mer, eller var det finns mer att läsa. Jag känner inte igen det fran bl a marinhistorikerna från tidiga 1900-talet som stöttte och blötte det mesta om svensk äldre örlog.
Wikiartikel
Slaget vid Edelhoft, 1659
Re: Slaget vid Edelhoft, 1659
Det finns mer i Finn Askgaards Kampen om Østersøen 1654-60, utgiven 1974 i serien "Carl X Gustaf-studier"
Re: Slaget vid Edelhoft, 1659
Dette er Sjøslaget ved Ebeltoft den 23. juli 1659 i byen som nå rommer krigsskipet "Jylland" fra 1864. En svensk eskadre på syv skip, et brannskip og en galiot under kommando av engelskmannen Owen Doxe var sendt ut til sjøs for å forhindre den varslede krysningen av Lille Bælt mellom Jylland og Fyn, og kom opp til farvannet utenfor Ebeltoft hvor de oppdaget en eskadre i en "cul de sac" - det var Peter Jansen Koninghs eskadre på fem skip. Kampene var meget bittert mellom de to eskadrene under byen Ebeltoft, og Coxe kunne vinne først etter å ha bordet det danske-nederlandske flaggskipet "Graa Ulv" under stor risiko, da dette var satt i brann.
"Wapen van Enckhuysen" eksploderte mens "Graa Ulv" var reddet i siste liten fra å få samme skjebne, mens tre andre skip, "St. Johannes", "Wapen van Monickendam" og "Prins Willem" ble erobret av svenskene. 1,000 keiserlige og brandenburgske soldater ble tatt til fange. Coxe kunne dermed reise hjem i triumf etter å ha utslettet sin motstander og dermed forhindret krysningen over til Fyn. Men bare en måned senere uteble hellet, for den svenske eskadren hadde vært utrustet med engelsk assistanse, og da Haagskonsertene sluttet med at England måtte trekke tilbake støtten, kunne de allierte flåtestyrkene seile ut på nytt. Koninghs eskadre var under kontroll av den brandenburgske kurfyrsten og ikke bundet av konsertene i Haag, som hadde innført en våpenstillstand i sommeren 1659. Ebeltoft-slaget var mellom parter som opererte på gråsonen.
Så snart de allierte flåtene dro ut, kunne ikke svenskene holder stand - og ble satt under blokade i Landskrona så man måtte sendte andre skip fra annetsteds til de danske øyene. En eskadre under kommando av major Bär fullførte tilintetgjørelsen av Koninghs eskadre ved å angripe skipet "Svenske Svane" i slutten på august 1659. Den danske besetningen etter en hard kamp mot tre svenske skip valgt å sette deres skip i brann og forlot det under Æbelsø like ved Lille Bælt. Det var en nytteløs gest, for den allierte flåten startet landgangsoperasjonen den 31. oktober, og deretter ble svenskene tilintetgjort på øya Fyn under sluttstridene i Nyborg ved 14. november 1659.
Den Danske Flådes Historie 1588-1660: Christian 4.s flåde av Niels M. Probst fra Marinehistoriske Skrifter (dette forlaget er nå "død", serien om den danske flåtens historie ble avbrutt av lunkne støtte og dårlig salg pga. kvalitetsfall i Jørgen Barfods to siste bøker og problemer med egenrådige forfatterne som med "1700-tallets flåde" som aldri har blitt utgitt - det var utsatt og utsatt så meget at serien falt, bare "Flåden i fredens tjeneste" (1864-1918) kom etter 1720.)
"Wapen van Enckhuysen" eksploderte mens "Graa Ulv" var reddet i siste liten fra å få samme skjebne, mens tre andre skip, "St. Johannes", "Wapen van Monickendam" og "Prins Willem" ble erobret av svenskene. 1,000 keiserlige og brandenburgske soldater ble tatt til fange. Coxe kunne dermed reise hjem i triumf etter å ha utslettet sin motstander og dermed forhindret krysningen over til Fyn. Men bare en måned senere uteble hellet, for den svenske eskadren hadde vært utrustet med engelsk assistanse, og da Haagskonsertene sluttet med at England måtte trekke tilbake støtten, kunne de allierte flåtestyrkene seile ut på nytt. Koninghs eskadre var under kontroll av den brandenburgske kurfyrsten og ikke bundet av konsertene i Haag, som hadde innført en våpenstillstand i sommeren 1659. Ebeltoft-slaget var mellom parter som opererte på gråsonen.
Så snart de allierte flåtene dro ut, kunne ikke svenskene holder stand - og ble satt under blokade i Landskrona så man måtte sendte andre skip fra annetsteds til de danske øyene. En eskadre under kommando av major Bär fullførte tilintetgjørelsen av Koninghs eskadre ved å angripe skipet "Svenske Svane" i slutten på august 1659. Den danske besetningen etter en hard kamp mot tre svenske skip valgt å sette deres skip i brann og forlot det under Æbelsø like ved Lille Bælt. Det var en nytteløs gest, for den allierte flåten startet landgangsoperasjonen den 31. oktober, og deretter ble svenskene tilintetgjort på øya Fyn under sluttstridene i Nyborg ved 14. november 1659.
Den Danske Flådes Historie 1588-1660: Christian 4.s flåde av Niels M. Probst fra Marinehistoriske Skrifter (dette forlaget er nå "død", serien om den danske flåtens historie ble avbrutt av lunkne støtte og dårlig salg pga. kvalitetsfall i Jørgen Barfods to siste bøker og problemer med egenrådige forfatterne som med "1700-tallets flåde" som aldri har blitt utgitt - det var utsatt og utsatt så meget at serien falt, bare "Flåden i fredens tjeneste" (1864-1918) kom etter 1720.)
Re: Slaget vid Edelhoft, 1659
Psilander, du kanske till och med kan se ett av de danska fartygen (Grå Ulv) som erövrades vid Ebeltoft från ditt fönster. 
http://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%96rlog ... tellholmen
/CvD
http://sv.wikipedia.org/wiki/%C3%96rlog ... tellholmen
/CvD
Re: Slaget vid Edelhoft, 1659
Forsøkt å finne informasjon om det hollandske skipet "Wapen van Enckhuysen/Wapen der Enkhuizen" i den nye boken Dutch Warships in the Age of Sail 1600-1714 av James Bender, men dessverre er dette et av skipene som ikke eksisterte i annet enn de midtetidige flåtelistene fram til 1660-årene. Store deler av flåteopplistingene i de ulike admiralitetene hadde gått tapt pga. mangel på offisiell byråkratiorganisasjon som i de andre flåteorganisasjoner.
Det eneste man vet om "Wapen der Enckhuysen" er at det kom fra Noorderkwartier admiralitetet og at det deltok i Øresundslaget i de Wittes avantgarde mot svenskene, da var det oppgitt for å ha 27 kanoner. Og andre flåtelistene fram til 1658 er meget misledende, for man hadde ofte forskjellige skip med det samme navnet innenfor en kort tidsperiode, og at detaljkunnskap ikke alltid var korrekt for ettertiden. I 1653, da Witte dro til Norge i høsten for å eskortere en handelsflåte hjem, var "Wapen der Enkhuizen" nevnt med 32 kanoner. Dette navnet ble brukt om igjen en rekke ganger, også i forkortning som "Enkhuizen/Enckhuysen" eller med "Maagd" istedenfor "Wapen" av Noorderkwartier admiralitetet. Det største skipet med dette navnet var "Enkhuizen" i 1696-1712 med 72 kanoner og 372 mann.
Skipet som sank utenfor Ebeltoft i Ebeltoftviken var ikke en fregatt, da denne betegnelsen ennå var ikke generelt brukt om mindre orlogsskip, men et mindre "skip"/"skib"/"skepp". Større skip for kamp betegnes som middelmådige skip og hovedskip, men som ellers fikk betegnelsen "orlogsskip" som ikke mange år senere var om alle skip med flere enn omtrent førti kanoner. Utover de neste tiår ble "fregatt" et populært begrep på de mindre skip som ikke lenge kunne delta i strid sammen med de større skip. I 1659 var man ennå ikke nådde dette stadiet.
Det hadde vært arkeologiske undersøkelser, men funn av en skute i nyere tid vist at ebeltoftbeboere kan ha rensket ut området fordi denne skuten som var oppbrent og senket, var hevet og dels opphugd før det ble oppgitt. Dermed ble det funnet meget lite fra Ebeltoftviken, utover en enslig kanon som kan sees i Tøjhusmuseet i København. Man tror denne kanonen på 4 punds av dansk fabrikat fra 1625 var om bord på "Wapen der Enckhuysen".
http://www.kulturarv.dk/1001fortaelling ... eltoft-vig
Data på et annet skip som var tatt av svenskene, "Prins Willem" på den nevnte boken av James Bender viser at et skip med omtrent 26-28 kanoner hadde en besetning på rundt ett hundre sjømenn og soldater. Det var trolig cirka hundre mann om bord på "Wapen der Enckhuysen" da det eksploderte under kampene.
"Svensk Svane" som den eneste overlevende av Lillebælt-eskadren da det ble ødelagt senere i året, fikk sitt navn fordi det var erobret fra den svenske flåten under et sjøslag ved Ærø den 31. mars 1659 - rett for øyne på generaladmiral Wrangel som var overrasket over at en eskadre på 12 skip og en dansk galiot kom så raskt ut på sjøen at de beseiret en svensk eskadre på 9 skip som hadde bidratt til erobringen av øya Langeland som på dette tidspunktet var meget brutalt herjet som straff for den harde danske motstanden. Wrangel kunne ikke gjøre noe ved at han var på land, og måtte se to skip gikk på grunn hvorav den ene ble berget, det andre sterkt skadet, bare beskyttet av kanonene på landet.
Det eneste man vet om "Wapen der Enckhuysen" er at det kom fra Noorderkwartier admiralitetet og at det deltok i Øresundslaget i de Wittes avantgarde mot svenskene, da var det oppgitt for å ha 27 kanoner. Og andre flåtelistene fram til 1658 er meget misledende, for man hadde ofte forskjellige skip med det samme navnet innenfor en kort tidsperiode, og at detaljkunnskap ikke alltid var korrekt for ettertiden. I 1653, da Witte dro til Norge i høsten for å eskortere en handelsflåte hjem, var "Wapen der Enkhuizen" nevnt med 32 kanoner. Dette navnet ble brukt om igjen en rekke ganger, også i forkortning som "Enkhuizen/Enckhuysen" eller med "Maagd" istedenfor "Wapen" av Noorderkwartier admiralitetet. Det største skipet med dette navnet var "Enkhuizen" i 1696-1712 med 72 kanoner og 372 mann.
Skipet som sank utenfor Ebeltoft i Ebeltoftviken var ikke en fregatt, da denne betegnelsen ennå var ikke generelt brukt om mindre orlogsskip, men et mindre "skip"/"skib"/"skepp". Større skip for kamp betegnes som middelmådige skip og hovedskip, men som ellers fikk betegnelsen "orlogsskip" som ikke mange år senere var om alle skip med flere enn omtrent førti kanoner. Utover de neste tiår ble "fregatt" et populært begrep på de mindre skip som ikke lenge kunne delta i strid sammen med de større skip. I 1659 var man ennå ikke nådde dette stadiet.
Det hadde vært arkeologiske undersøkelser, men funn av en skute i nyere tid vist at ebeltoftbeboere kan ha rensket ut området fordi denne skuten som var oppbrent og senket, var hevet og dels opphugd før det ble oppgitt. Dermed ble det funnet meget lite fra Ebeltoftviken, utover en enslig kanon som kan sees i Tøjhusmuseet i København. Man tror denne kanonen på 4 punds av dansk fabrikat fra 1625 var om bord på "Wapen der Enckhuysen".
http://www.kulturarv.dk/1001fortaelling ... eltoft-vig
Data på et annet skip som var tatt av svenskene, "Prins Willem" på den nevnte boken av James Bender viser at et skip med omtrent 26-28 kanoner hadde en besetning på rundt ett hundre sjømenn og soldater. Det var trolig cirka hundre mann om bord på "Wapen der Enckhuysen" da det eksploderte under kampene.
"Svensk Svane" som den eneste overlevende av Lillebælt-eskadren da det ble ødelagt senere i året, fikk sitt navn fordi det var erobret fra den svenske flåten under et sjøslag ved Ærø den 31. mars 1659 - rett for øyne på generaladmiral Wrangel som var overrasket over at en eskadre på 12 skip og en dansk galiot kom så raskt ut på sjøen at de beseiret en svensk eskadre på 9 skip som hadde bidratt til erobringen av øya Langeland som på dette tidspunktet var meget brutalt herjet som straff for den harde danske motstanden. Wrangel kunne ikke gjøre noe ved at han var på land, og måtte se to skip gikk på grunn hvorav den ene ble berget, det andre sterkt skadet, bare beskyttet av kanonene på landet.