Pol Pot var en sammensatte person med en bakgrunn som er helt unikt selv målt mot andre såkalte "revolusjonære" fordi han tilhørte en mindre elite i det gamle Kambodsja som hadde mer felles med afrikanske kongedømmer enn med asiastiske embetsstater (mandariner, f.eks) og som dessuten befant seg i et stivt føydalt samfunn der tiden mer eller mindre hadde sittet seg fast i flere århundrer. "Revolusjonen" hentet sin inspirasjon fra den franske revolusjonen i 1789, Pol Pots styre er langt mindre kommunistisk enn hva man trodde og langt mer ultranasjonalistisk som utopiske orienterte med den franske revolusjonen- eller 1950-tallets *versjon* gjengitte av fanatiske republikanerne i Frankrike- som forbilde fremfor den russiske "revolusjon" i 1917 eller den kinesiske revolusjonen i 1949. Folkemordet i Kambodsja er ikke mulig å forklare uten å trekke inn de sentrale faktorene som lå i den kambodsjanske kulturen, mentaliteten og deretter tilløp til ekstremisme og absoluttisme. Det fantes bare en Pol Pot og hans ugjerningene var bare mulig i hans egne kultur, hans egne land og hans egne folk som skulle "renses" i et ønske om å skape seg en utopi moddellert på den kambodsjanske eneståenheten. Folkemordet som drepte opptil 1,5 millioner, det er bare mulig å redegjør flere hundretusener av drepte mens resten forsvant, kunne ikke gjenskapes i et annet land. Enhver folkemord er unikt i seg selv. Og dessverre, et tegn på at det aktuelle samfunnet var i selvdestruksjon.
Dette kom fram i en ny norskspråklig bok av den engelske boken om Pol Pot, "Historien om et mareritt- Pol Pot" av Philip Short som kort forklart at folkemordet og historien bak den er snakk om en politisk begivenhet som angikk kambodsjanerne i første rekke med minimal innblanding, en selsom blanding av utenlandske lære og innadvendte overbevisninger utgjorde innholdet i Røde Khmers politiske virkeligheten. Bombingen i 1970-1973 utløste IKKE folkemordet eller lå til rette for Pol Pots terrorstyre, men helt klart påskyndret prosessen for Pol Pot og hans kameratene om å overta opprørsstyrkene og underlagt disse deres total kontroll.
Boken er meget anbefalt, om det er en svenskspråklig bok i Sverige, vil det helt klart være et godt kjøp.
Amerikansk bombing aldri noensinne er rettet mot sivile befolkningskonsentrasjoner eller utelukkende sivile mål for å forårsake tap hos sivilistene. Presisjonsteknologien den gang som var basert på bakkekontroll, radardekning og nøysomme kontroll over flyenes posisjon over landet, gjorde muligheten for feilbombing minimal at det bare er hendt en begivenhet der ei by var bombet. Denne byen ble bombet ved en teknisk feil som ledet en B-52-celle ( tre fly med tilsammen cirka 60 tonn last ) til en utsender som sendt ut radiosignaler som skulle avverge feilbombing. Mesteparten av de drepte i denne byen var militære. Flyktningene rømte av en rekke årsaker, men den viktigste var utvilsomt at bombingen som nærmere seg, var et varsel om at krig nærmet seg deres hjem og gård. En kambodsjansk borgerkrig nemlig er kjennpreget av ufattelig grusomhet, drap, voldtekt, plyndring og tortur samt rituell kannibalisme at sivilistene alltid flyktet fra de militære eller samlet seg for gjensidige beskyttelse.
Dette ble meget ille i 1973 da Røde Khmer startet flere storoffensiver mot Phnom Penh- rett inn i B-52 bombeflyenes sikte. Over 30 % av RK ble regelrett utryddet, opptil halvparten av 50 000 RK-soldater forsvant under regnet av bombene. Mye av bombene rammet tette befolkede landsbygda der landsbyene ble evakuert med tvang av begge parter eller gjort til militære mål, store områder med diker og rismarker ble så rasert at hungernød oppstod. Flere tusener omkommet i dette året og det er disse som er *bekreftet* istedenfor anonyme tall tatt fram i rent gjetting. Det verste var da minst 300 som holdt en begravelsesseremoni, kom over forlatte skyttergraver ved deres landsby og ble atomiserte av en B-52 celle som bommet på fienden med bare et par timer.
Ingen vet presist hvor mange har omkommet under den amerikanske bombingen som utvilsomt hadde størst effekt på den kambodsjanske psyken fremfor på den kambodsjanske befolkningen. Jeg mente at mellom 30 000 og 50 000 døde er mer troverdig enn cirka 150 000 døde, dessuten var B-52 langt mer hensynsfull enn vietnamesiske F-5 angrepsfly og kambodsjanske angrepsfly som aldri tok noe hensyn til sivil nærhet. Noen av de verste luftangrepene i 1970-1975 var gjort av regjeringsstyrkene kalt FUNK. Ét angrep av en B-52 ment en celle på tre fly som droppet cirka 60 tonn på et "boks" på minst 1 km bredde og flere km lengde med størst konsentrasjon i midten. Det var sett store B-52 celler opptil 6 fly på gang i 1973, det var så trangt at pilotene klart ikke å unngå feilbombing tross all hjelp. Mesteparten av bombene forsvant i tømte strøk og spesielt i grensebygdene mot Vietnam som aktuelt var befolket av amerikanernes nærmeste allierte, fjellfolkene som den dag i dag er i krig med det kommunistiske regimet i Hanoi.
Det er antatt at minst 200 000 døde i borgerkrigen 1970-1975, mesteparten av volden mellom kambodsjanerne som demonstrerte en så barbarisk fremferd at det gav gode grunner for ettertanke omkring dette folket som har gjort seg fortjent til hat og forakt hos alle nabofolkene, spesielt thaiene og vietnameserne. Kannibalismen, mennesketrofeer for overtro og annet tegn på grusomhet som på vestlige Afrika er så vanlig at Kambodsja er ganske spesielt i sammenligning med de andre sørøstlige asiastiske landene, det er lite kjent at soldater selv i dag ofte har "beskyttelsesamuletter", *kun krak* som mer eller mindre gav dem mandat til å ta det de ønsket. Overtro og tro på trolldom er meget sterk, så sterk at mumifiserte fostre utgjorde en kun krak. Det ser man ikke i Thailand eller Vietnam.
Det er mørke sider av en kultur som hadde ikke endret seg på mange århundrer som ble brått tatt opp med røtter av Pol Pot som tok i bruk ekstreme metoder fra selve kulturen for å fullføre hans drømmer om et utopi. Som i Rwanda i 1994 ble befolkningen i Kambodsja mobilisert mot seg selv, underlagt en selvdestruktiv atferd der en liten gruppe hadde tatt makten og klart å få uinnkrenkelig autoritet som ble understøttet med blind lojalitet, underkastelse og terror. Denne gruppen dessuten er så sterkt knyttet til sanfunnets elite og intellektuelle at hele *staten* var involvert, dette er fremdeles merkbart i dag med tanke på rettsprosessene for forbrytelsene mot menneskeheten.
Denne selvdestruksjonen i 1975-1979 måtte utartet seg inn i reneste galskap mot Vietnam som opplevde folkemordsmetoder mot sitt egne folk på grensetraktene. Over 10 000 til 20 000 måtte dø før regimet i Hanoi fikk nok. Kambodsja i dag er merket av erfaringene fra galskapet som var et resultat av et møte mellom en føydal verden og et ideologisk, moderne verdensbilde der idealer var lovpriset uten ettertanker. Frankrike mer enn Sovjet eller USA hadde en del av skyldet for at dette skulle bli mulig, en regelrett dyrkning av den franske revolusjonen hadde fulgt til inspirasjon for Pol Pot og hans kameratene.
Kampuchea
Vad skulle syftet varit med en engelskspråkig skylt.Frogman skrev:En skylt ifrån galningarnas rike, http://www.edwebproject.org/asiapics/tu ... .rules.jpg
Inget alls, och skylten är heller inte från Tuol Slengs "aktiva" tid. Den är en (något haltande) översättning av originallägerreglerna som förstås var skrivna på khmer. Den översatta skylten är vad jag förstått gjord i efterhand för museet i Tuol Sleng, som har gott om utländska besökare.Rancid skrev:Vad skulle syftet varit med en engelskspråkig skylt.Frogman skrev:En skylt ifrån galningarnas rike, http://www.edwebproject.org/asiapics/tu ... .rules.jpg
De har numera en lite snyggare skylt med aningen bättre (men fortfarande lite haltande) språk. Uppenbarligen finns skylten även på franska.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/e ... _rules.jpg
(Bilden enligt fotografen tagen 2003)