Så vidt jeg har forstått dette med vedlikeholdsorganisasjonen for f-35, så er det en tyngre eller bakre vedlikeholdsorganisasjon med base i Italia som er valgt for flykropp-arbeid. På motorsiden var det i fjor snakk om Norge eller Nederland. Mitt inntrykk er at disse ordningene er gjenstand for industriell konkurranse mellom partnerlandene. Jeg ser ikke helt hvordan Finland skal få dette, ut fra strategiske hensyn.
Når det gjelder pris for Gripen, så sier ble det inngått
avtale med SAAB fra 2012 at 60 C-modeller skal bygges om til E fram til 2026 i til en verdi av ca 50 mrd SEK.
For meg ser det ut som om man har videreutviklet dette avtaleverket, selv om jeg har lest et eller annet sted at man i stedet ville produsere nye flykropper. Uansett - prisen per fly kan i så fall ikke være vesentlig lavere enn konkurrentene, og det er i så fall drift som representerer det som framstilles som billig med flymodellen. Og når man ser alle kapasitetene flyet får så er det heller ikke rart at det koster vesentlig mer enn forrige modell.
I 2012 var det offisielle tallet for litt over 50 F-35 til Norge beregnet til ca
60mrd NOK i anskaffelse, pga fall i kronekurs oppjustert til 67mrd i 2015. Her er flyprisen ca 60% pga store innkjøp av simulatorer og teknisk utstyr m.m.
Det er veldig vanskelig å sortere informasjonen som er offentlig om dette, og inkompetent nyhetsjournalistik gjør det ikke enklere, så opplys meg gjerne om dette er veldig misforstått.
For å relatere dette til trådens F-35-overskrift, så ser det for meg ut som om man lanserer F-35 og JAS-39E inn i to nisjer, hvor sistnevnte er et superkapabelt 4.generasjonsfly. F-35 er 5. generasjon, har mer sensitiv teknologi og er noe mer kostbar i anskaffelse, men sistnevnte forskjeller blir små om man regner avskrivning over flyenes levetid som er flere tiår.