Belgia 1831-39

Diskussioner kring händelser under revolutionernas & imperialismens tid.
Skriv svar
Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Belgia 1831-39

Inlägg av Varulv » 29 april 2016, 04:48

Det er en konflikt som er meget usedvanlig dårlig kjent for ettertiden omkring "den belgiske revolusjonen" og den belgiske selvstendighetskrig som endt med en fransk intervensjon som tvunget den nederlandske garnisonen ut av kastellet i Antwerpen i 1832. Det finnes så langt jeg vet om, ikke bøker eller NOE SOM HELST utover utdaterte bøker helt tilbake til 1800-tallet som tok for seg konflikten. Til tross for at den nye Illustrert Vitenskap Historie har en artikkel om verdens største morter, da støpte Henri-Joseph Paixhans et "monster-morter" på 7,750 kg vekt og kaliber på 610mm, med et løp på 6,7 meter. Denne morteren var brukt for å ødelegge festningsverkene og dermed tvunget garnisonen til en kapitulasjonsavtale der man gikk med utmarsj den 22. desember 1832 tilbake til Nederland. Denne morteren som så kamp i Antwerpen, er fremdeles historiens største fordi enda større morterskyts som Mallet`s Mortar fra 1857 aldri så strid.

Wikipedia har simpelt for lite informasjon om beleiringen av Antwerpen kastellet, likedan om den belgiske selvstendighetskrigen som stort sett var latent takket være stormaktenes enighet om å forhindre en farefull utvikling mot en storkonflikt, fra 1831 til 1839 da den nederlandske konge William I. erkjente nederlaget. 1830-1834 var en meget spent periode på det europeiske kontinentet som for mange var den første seriøse prøven på Wien-maktbalansesystemet fra 1814-15, ikke minst med tanke på at Belgia var underlagt Nederland uten å ta i betraktning de historiske og religiøse særpregenheter den gang; da var majoriteten av belgierne fransktalende, som et vedtak i Wienkongressen. Det var også Frankrikes første utenrikspolitiske sonderinger siden nederlaget i 1815, om man bortser fra intervensjonen i Spania, der man søkte å beskytte sine interesser fremfor som del av maktbalansesystemet.

Användarvisningsbild
Solkungen
Medlem
Inlägg: 655
Blev medlem: 27 oktober 2003, 22:24
Ort: Hedemora

Re: Belgia 1831-39

Inlägg av Solkungen » 29 april 2016, 04:57

Och Storbritannien blev så småningom garant för Belgiens suveränitet, tror jag mig minnas från någon bok om Storbritanniens marsch in i första världskriget.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2940
Blev medlem: 3 april 2004, 08:38
Ort: Norge/Norway

Re: Belgia 1831-39

Inlägg av Varulv » 29 april 2016, 23:18

Historien om "den belgiske krisen" er ikke lite interessant når man ser på de mange kilder som til sammen gir et bilde av det som hendt fra 1830 til 1839, hvor Storbritannia og Frankrike unektelig hadde et interessant samspill med hverandre, da beleiringen av Antwerpen fant sted var det med britisk assistanse til sjøs, da man blokkerte den nederlandske marinen fra å aksjonere sydover. Ennå var britene svært delikat med sin politikk der man vil avverge en fransk overtagelse eller dominans og beskytte Nederlands suvereniteten, men samtidig tok hensyn til det belgiske folkets opprør og de endrede politiske betingelser som umuliggjør en fortsettelse av det forente kongedømmet fra 1815. Frankrike hadde jo kommet under kontroll av et liberalt regime som gjenopptok arven fra revolusjonen og Napoleon til tross for at den reaksjonære Wienkongressen hadde lagt fram et absolutt krav om å avverge liknende tendenser etter Frankrike var slått. Russerne avverges fra å ta affære fordi man hadde et opprør i Polen som ble betydelig mer blodigere - og i det minst produserte noen få bøker/hefter i nyere tid - den såkalte Novemberoppstanden som var krevende selv etter russisk standard. Preussen og Østerrike-Ungarn lykkelige overlot sakene til britene og franskmennene.

Mange bøker tok for seg Belgia, men mere som en del av innholdet som omfatter langt mer enn bare det som hendt i 1830-årene, og svært lite om den militære delen er ytterst lite kjent.

Det som vakt mest interesse er "Tidagersfelttoget" 2. til 12. august 1831 da Oranjeprinsen på kongens anbefaling invaderte Belgia med 50,000 (36,000) mann fra Brabantprovinsen, og møtte forsvaret som var desorganisert og uforberedt på et slikt utfall, med bare 24,000 mann, som var uten av stand til å støtte hverandre idet den ene delen var i beleiringstrenet rundt Antwerpen kastellet. Resultatet var en meget rask militær seier på ti dager med 91 døde, 453 skadede og flere tusen tatt til fange hos belgierne til tross for like stor tap i døde og skadede. Men suksessen var en katastrofe for den nederlandske kongen, for belgiernes nederlaget fikk Frankrike til å gripe inn, man straks overførte 60.000 mann over grensen uten å varsle de andre stormaktene. Britene besluttet deretter å slutte seg til Frankrike, og siden sendt diplomaten Robert Adair til oransjeprinsen som straks inngikk våpenstillstand så snart han var varslet om det britisk-franske inngrepet. Britene var motvillig med å akseptere den franske innmarsjen som kunne ha innvarslet begynnelsen på en storkrig, først og fremst for å unngå tap av kontroll over begivenhetene. Da William I. var varslet om dette, innså han at han hadde vunnet bare for å lide det fullstendige nederlaget.

Blind stahet utløste den allierte beleiringen av Antwerpen kastellet da William I. nektet å akseptere Londonkonferansens traktatsskriften som innebar en permanent splittelse av kongedømmet etter fastslåtte grenser, så franskmennene for andre gang marsjert inn i Belgia og avsluttet den nederlandske besittelsen under krigens blodigste affære. Opptil ett tusen militære og sivile var drept i løpet av fem uker fram til 23. desember 1832, og på mange måter avsluttet dette den belgiske selvstendighetskrigen. Til tross for dette, hersket det krisestemning mellom Belgia og Nederland helt fram til 1839 i over seks år før William I. aksepterte traktaten. Da hadde stormaktene i mellomtiden sluttet seg til kompromissløsningen om å la den belgiske staten eksisterte som nøytral/alliansefrie bufferstat som dermed skulle ikke velge side - en løfte som helt fram til 1950 var holdt, til tross for to verdenskriger.

Användarvisningsbild
tyskaorden
Redaktör emeritus
Inlägg: 7625
Blev medlem: 27 mars 2002, 14:52

Re: Belgia 1831-39

Inlägg av tyskaorden » 11 juli 2018, 12:50

Fast omständigheterna tvingade ju Belgien att välja sidor i de båda världskrigen. Under det första stred den belgiska armén på ententens sida sedan landet blivit invaderat av Tyskland. Under det andra var ju situationen lite annorlunda, då kungen Leopold III inte följde regeringen i exil. Ett handlande som kritiserades och han fick abdikera 1951. Belgare kom också att strida på både de allierades och på tysk sida under andra världskriget.

Der Löwe
Medlem
Inlägg: 2589
Blev medlem: 7 juni 2010, 20:04

Re: Belgia 1831-39

Inlägg av Der Löwe » 12 juli 2018, 12:36

Var den belgiska revolutionen något hela Belgien ville, eller var det de franska delarna som ville lämna Nederländerna? Statsbildningen känns onaturlig, vad tyckte Nederländerna om den Belgiska statsbildningen?

Användarvisningsbild
tyskaorden
Redaktör emeritus
Inlägg: 7625
Blev medlem: 27 mars 2002, 14:52

Re: Belgia 1831-39

Inlägg av tyskaorden » 14 juli 2018, 14:37

Som Varulv skriver så var det först 1839 som Nederländernas kung Willem I accepterade traktaten om Belgien. Så man var inte helt tillfreds med ett självständigt Belgien, men insåg att det inte var så mycket att göra åt det. Intressant nog bär ett antal regementen inom den nederländska armén än idag inskriften de Tiendaagse Veldtocht 1831 och Citadel van Antwerpen 1832 på sina fälttecken.

Standaret som så sent som 2002 förlänades Ridandeartillerikåren bär namnen Quatre-Bras 1815;
Waterloo 1815; Hasselt 1831; Kermpt 1831; Leuven 1831.

Skriv svar