Amund skrev:Intressant Varulv! På Augustus tid mottog Rom årligen 6000 pråmlaster med livsmedel (korn och vete antar jag). Men antikens agrara feodalsamhälle verkar ha varit någon form av en mix med lite planhushållning med statlig utdelning av livsmedel, lite marknadsekonomi även om den är skamlig och så komplicerar man det hela genom att använda slavarbetskraft i produktionen. Inte lätt att göra en rättvis jämförelse med moderna traditioner som utgångspunkt.
Økonomiske teori var praktisk talt ikke-eksisterende i antikkens ære, ettersom det egentlig var snakk om nullvekst - dvs. at det ikke var ujevnt mellom befolkning- og produksjonsutvikling ettersom vareproduksjonen ikke generer økonomiske akkumulasjon for bestemte deler av det berørte samfunnet, fokuset var først og fremst på engroshandelen fremfor på detaljhandelen som utsettes for kraftige sosiale reguleringer. Detaljistene som denne gruppe kjøpmenn kalles, kunne ikke gjøre annet enn å søke profitt for å holde i livet virksomheten, og dermed forhindres av to faktorer; manglende statlig regulering som ofte var kun begrenset til kontroll av vekt og pris, og sosiale stigma. Dette hadde dermed bare fulgt til at tendenser som å kjøpe billigst og selge dyrt gjennom uærlighet ikke kunne motarbeides som i nyere tid. Filosofen Galen (130-200 f.kr) endog påsto at matvaredetaljister kunne være troende til å selge menneskekjøtt som falske svinekjøtt! Visse historikerne tror at utviklingen av antikkens handel og den konstante nullveksten kom av dette, nemlig at det var gitt lite rom for profitt innenfor handelsyrket.
Dessuten er det knappest mulig å plassere økonomiske virksomhet i moderne "etiketter" som vi nå gjør, ettersom markedskreftene som den gang eksistert, var underlagt forskjellige og mer begrensede prinsipper. Sumerne var de første som utviklet fram et levende markedssystem over et land, ved at man utvikle skrivekunsten, regnekunsten, fakturaen og kvitteringen. Det er titusenvis av leirtavler som var funnet, som bevist at man hadde en sivilisasjon som vektlagt handelen meget sterkt allerede for 4,000 år siden. På visse steder er det bare fakturaer og kvitteringer man fant når leirtavlene undersøkes. Aktuelt er litt av hvert av det man hadde observert i moderne tid (1500 til 2000) gjenfunnet under studiene av antikken, ja til og med handelsrepublikker som Venezia. Selve ordet økonomi kom av det gammelgreske ordet
oikonomia. Men i den europeiske delen av antikken - spesielt gamle Hellas - hadde det blitt skapt ett sosialt stigma mot handelsstanden fordi det var en generell sterk motvilje mot akkumulering av rikdom gjennom handel som Aristoteles ment var "unaturlig". Dermed kunne ikke den antikke økonomien frigjøre seg innenfor det antikke samfunnet hvor nullvekstøkonomien forbli en normalitet.
Den romerske økonomien overlevd ikke fordi slavesamfunnet regelrett tærer på sine økonomiske gevinstene ettersom byutvikling forutså en sunn selvgenerende økonomi mens jordbruket gradvis, men sikkert omgjøres til kollektiviteter med slavedrift. Da var det ikke rart at det kom et knakk i senantikken som måtte fostre fram nye mekanismer som føydalisme, med størst fokus på fri arbeidskraft og økonomisk dynamikk. Dessuten var ikke bare byen Roma en parasitt, hele
imperiet var det ettersom romersk tenkning omkring økonomisk rikdomservervelse var basert på skamløs sosial klatring uten å bidra til økonomien - dvs. gjennom eiendomssalg, krig og plyndring som korrupsjon. Dermed måtte kjøpmennene satser på en utnyttelsesøkonomisk modell hvor man utnytte naturlige ressurser i lokal produksjon for målrettede virksomhet - uten å ta høyde for potensielle økonomiske svingninger eller behovet for marginer i dårlige tider. Så da barbarene kom, var imperiet allerede pill råtnende.
Men det var aldri mangel på dristighet og initiativvillighet i den antikke handelsstanden som stundom tok sin stolthet av å kunne trosse de sterke begrensninger. Da den første kjøpesenter i Frankrike ble åpnet i 1852 av Aristide Boucicaut i Paris,
Le Bon Marché, var han nemlig ikke førstemann med ideen om "en handelens katedral". Roma hadde kjøpesentre for lenge siden, en av de to største,
Macellum Magnum, var bygget av keiser Nero i år 59 e.kr for to tusen år siden. Til tross for kjøpmannsforakt var romerne spesielt stolt av sine
macellum, som var de reneste shoppingfasiliteter i sin tid.
Mercatus Traiani oppført av keiser Trajan i år 112 e.kr var ansett som et av underverkene i den klassiske tiden. Denne kjøpesenteren kan nemlig minner om vår egne kjøpesentre.