Etter ISIS - Irak

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 27 okt 2017 18:15

Abadi beordret halt for 24 timer for å gi forhandlingene en ny sjanse, utvilsomt hendt det under et voldsomt amerikansk press, men tidsfristen var demonstrativt nok. Uansett har han ikke trukket seg fra sin plan om å ta Faysh Khabur, han hadde derimot utvidet kravene til å involvere Ibrahim Khalil grenseovergangen mellom Silopi i Tyrkia og Dohuk i Kurdistan, som likedan må under føderal kontroll. Abadi vil ha kontroll over lufthavnene og tollstasjonene fordi det er påbudt ham av det irakiske parlamentet i Bagdad, og Erdogan vil ha alle grenseoverganger til Kurdistan - også til Syria - under føderal kontroll i regi av Bagdadregjeringen. Men kunngjøringen kom overraskende på offiserene som ikke hadde vært varslet på forveien.

Det er våpenstillstand for øyeblikket mellom Bagdad og Erbil som siden natten til fredag 27. oktober hadde vært i viktige samtaler om å finne fram til en diplomatisk løsning, og deretter gav to militærkomiteer oppgaven med å bestemme deployeringen og sammensetning av de føderale ISF styrker som må være under Bagdadsregjeringens kontroll. Uansett er Faysh Khabur/Ibrahim Khalil et ufravikelig krav for Abadi som hadde utdypet sin allianse med Erdogan og som i god tid i forveien hadde innført tiltak for å dreie bort oljehandelen over til egne kontroll, og da mente det at oljen fra Kirkuk og Niniveh skal overføres til den gamle oljeledningen gjennom Faysh Khabur-regionen, alt som trenges er å skifte ut de skadede deler og sette i gang pumpestasjonene. Dermed må Abadi ha den fullstendige kontroll i Faysh Khabur.

Men i vest er det kamp mellom syriske YPG-styrker og irakiske regjeringsstyrker, som fortsetter etter hvert som man nærmet seg grenseovergangen i Rabia selv om amerikanske styrker i nærheten utgjør et problem, og det var åpenbart at Abadi har hensikt om å stenge all grensetrafikk over til Syria, noe som Russland, Tyrkia, Iran og Syria ønsket - og som Bagdad ikke så noe galt med. Alliansen mellom PKK og Bagdad har kollapset, nå er det åpen krig som kan få viktige følger for oppgjøret om grensestasjonene i Albukamal/al-Qaim.

I mellomtiden er det meget kraftige kamper mellom ISF/PMU styrker og ISIS-styrker, blant annet skal hele Rute 20-vegen fra Akashat ha blitt tatt slik at man er i ferd med å nærmere seg al-Qaim og Albukamal fra sørvest. Etter hvert som opplysninger blir kjent, er det snakk om to store fremstøt - det ene fra Akashat i sørvest og det andre fra Kilo 16 området i sør, hvor en meget stor militærleir var reist. De tok i bruk gamle militærveger mellom H1 flybasen og Kilo 16 som ligger langs vegen mellom Bagdad og Amman, og dermed raste rett gjennom ødemarken mens H2 var satt under angrep av de irakiske styrkene fra Ar-Rutbah, omsider der ISIS hadde sitt sterkeste forsvaret. Man vet ikke hvor mange menn som har blitt sendt ut, men det er sannsynlig flere titusen menn. Abadi har jo en halv million menn i ISF, PMU og føderalpolitiet underlagt seg. PMU hadde 120,000 menn i 2015, som sannsynlig er mellom 200,000 og 300,000 i alt. Irak har aldri hatt mangel på menn.

Uansett må Barzani gi slipp på Faysh Khabur til Bagdadregjeringen som har tatt Makhmur-distriktet under kontroll selv om det bare er snakk om 60 %, resten holdes av KDP Peshmerga som står bak fjellkjeden Qerecuz og opp mot Qani Domlan-fjellryggen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 30 okt 2017 00:19

Abadi firer ikke på sine kravene, men var nødt til å la samtalene fortsetter tross voksende frustrasjon, men han fikk hjelp fra et uventet kant; president Barzani som hadde hisset på seg den sterke opposisjonen i lang tid ettersom han satt uten mandat i to år, var nødt til å innrømme at man vil retirere fra presidentstolen den 1. november da regionforsamlingen nektet å gi ham styringsmandat etter denne datoen. Det skulle være valg i 1. november, og på forveien hadde Barzani sagt at man vil gi fra seg makten uansett utfallet av presidentvalget hvor han ikke skal delta, det er disse løftene som tars fram i sinnet over den katastrofale utviklingen i de siste uker. Barzani hadde nemlig nektet å si hva han skulle gjøre omkring 1. november etter valget var kansellert av hans regjering, og det fikk opposisjonen til å frykte at han vil fortsette med å bli sittende. Dermed tvunget de ham i 28. og 29. oktober til å offentliggjøre sine hensikter. Så snart det var klart at regionforsamlingen ikke vil la ham bli sittende, var det slutten på ham.

Men store mengder såkalte "demonstranter" - i virkeligheten mobiliserte tilhengerne fra KDP-partiet - stormer regionforsamlingsbygget i Erbil og forårsaket kaos i den kurdiske regionhovedstaden. Dette skal ha gjort opposisjonelle krefter som kontrollerer store deler av Kurdistan oppbrakt, ikke minst da opposisjonsmedlemmene var tvunget til å søke tilflukt i mange timer. Flere kontorer for PUK og Gorran ble brent ned av KDP-tilhengerne som ved flere anledninger skjøt på folk. Det var først etter føderale Peshmerga styrker som ikke er under KDP eller andre partiers kontroll, grepet inn beleiringen ble brutt.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... irkuk.html

Det er flere tusen kurdiske menn som er i det irakiske militæret. De kan bli nødt til å slåss mot andre kurderne om Abadi skulle gå lei av forsøkene om å halte ut tiden. Men i det minst er Faysh Khabur ikke lenge under kurdisk kontroll.

For USA ser ut til å ikke realisere at disses voldsomme press er i ferd med å dytte Abadi vekk fra egne fold, noe som Putin var raskt med å innse, for man hadde "snudde opp-ned" på en avtale om oljeutvinningsrettigheter innenfor Irakisk Kurdistan før 23. oktober fra å være en avtale med Erbil, til å bli en avtale med Bagdads godkjennelse som kriterium. Dette sukket den sure pillen for Abadi, som åpenbart realisere at den amerikanske aggresjonen mot Iran har kommet til et punkt at man ikke kan tillate amerikansk innblanding i Iraks interesser - og dermed måtte hente inn motvekt for å tvinge ut USA og balansere Iran, og det finnes bare to kandidater; Xi fra Kina og Putin fra Russland. Ettersom kineserne ikke vil blande seg inn, er Putin det siste alternativet.

Om Abadi ikke vil kaste ut USA, så vil USA få seg selv kastet ut før eller senere om det ikke bli satt halt på vanviddet om å hisse opp til krig mot Iran som med sitt inngrep omkring Kirkuk og den kurdiske løsrivelsen hadde bevist en ambisjon om stabiliseringstiltak i sine naboland, tross hva som påståes i vestlige kretser. I Anbar-provinsen har man nådde grensen mot Syria, men Albukamal gjenstår, og der må han snart treffe et valg son vil være meget viktig for Irak i fremtiden. Irak kan ikke tåle flere destabiliserende forsøk på vestlig hold.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 30 okt 2017 23:59

Faysh Khabur er nå under føderal kontroll etter føderale politistyrker kom dit og sendt ut Peshmerga-styrkene som hadde kapitulerte under det irakiske presset. Men samtalene er fremdeles ikke sluttført, Abadi har omsider fått medgang om at Kurdistan skal forbli innenfor 2003-grensen, og at grensekontrollen skal skje under en fellesinstitusjon opprettet av Bagdad og Erbil som dermed vil dele ansvaret, selv om Bagdad vil ha øverst autoritet i slutten. Det som gjenstår er deployering av grensevokterstyrker som skal være under føderal kontroll, hentet fra ISF-styrkene, som skal bevokte grensene mot Tyrkia og Iran. Dermed kunne bare politistyrker ta seg fram til Faysh Khabur. Mot dette skal en normalisering skjer på nytt med gjenåpning av grenseovergangene og tillatelse av oljeeksport underlagt Bagdads overvåkning.

På amerikansk hold virker det som av mange tok til orde for å gripe inn mot Abadi som er ikke lite surt, aktuelt hadde han under møtet med Tillerson sagt at det er på tid å redusere den amerikanske tilstedeværelsen i Irak ettersom krigen mot ISIS mer eller mindre er vunnet. Den usunne besettelsen om at det er et nullsum-spill i "bekjempelse av den iranske innflytelsen" gjør nå sterk skade på forholdet mellom USA og Irak som aldri har vært særskilt god. Det var det irakiske parlamentet som hadde beordret at alle grensestasjoner skal tars under føderal kontroll, og dette er en ordre som Abadi ikke kan motstå, om han så villet det. Og 2005-konstitusjonen gir Abadi det han vil, selv om den rommet motsetninger som hadde vært på å skape fram krisen i Kurdistan.

https://www.washingtonpost.com/news/mon ... 452c1ceaf8

https://warontherocks.com/2017/10/debun ... -and-iran/

http://smallwarsjournal.com/jrnl/art/th ... -structure

Men uansett er det søkt at man tror som washingtonpost-artikkelen prøvd å vinkle om, at Bagdad skulle gi fra seg Kirkuk og de omstridte territorier som kan ikke omdannes inn i føderale regioner - Abadi og hele Bagdad hadde konstant avvist ideen om føderasjon for hele Irak, hvor det skulle være bare Irak og Kurdistan i en føderal statsoppbygging. Istedenfor vil man tvinge Kurdistan tilbake i folden gjennom en økonomisk kvelning av landet og massiv militær press, tapet av Kirkuk hadde mer eller mindre ødelagt irakiskkurdernes muligheter om å danne en egne levedyktig stat. Dette er en strategi som støttes av Iran, men som først og fremst har irakisk opprinnelse i kontrast til hva mange i USA er villig til å tro. Abadi har arbeidet for å oppnå det samme som Assad, å skape en irakisk identitet på nasjonalisme - og heldigvis for ham hadde krigen mot ISIS fulgt til en selvbevissthet som da man forsvarte seg mot Iran i 1982-1988, noe som skjerpet folks patriotiske sanser. Abadi forsto viktigheten av å bilegge den sekteriske fiendtligheten som var latt til hvile i 2009 til 2012, men i det sist så det ut at USA prøvd å underminere dette ved å vektlegge sekterisk identitet i søkning etter grunn for å bli værende på irakisk grunn.

Det er i Irans interesser om at Irak skulle bli en stabil og selvstående stat i stand til å opptre selvstendig ettersom de tross alt trenger en bro inn i araberverdenen - Assad og Hizbollah er ikke akkurat noe å satse på - og er generelt opptatt av å avverge destabilisering i sitt naboland, ikke minst av frykt for sekterisk terrorisme og amerikansk aggresjon - og fordi de vil ha sterke buffersoner mot Israel og Saudi-Arabia. Det er også i USAs interesser at Irak skulle ta sin plass blant de andre i Midtøsten som en selvsikker part med kan få betydelig vekt som i Saddam Husseins tid, da Irak fram til 1991 var en av de to sterkeste araberstatene. Dermed kan amerikanerne ikke bruke destabiliserende midler som kunne sette Irak i fare i den nære fremtiden om de ønsker å fortsette forholdet med Abadi. Den irakiske staten må returnere til hva den hadde vært i 1991, noe som er lettere sagt enn gjort. Dette er Abadi meget smertelig klar over i likhet med hele den politiske garden i Bagdad.

https://www.iraqinews.com/iraq-war/iraq ... t-reached/

På kurdisk hold (Kurdistan24) sies det at USA skal være med i grensekontrollen i Faysh Khabur, men det er veldig lite trolig - ettersom det ikke bekreftes annetsteds, og det er lite trolig parlamentet i Bagdad ville ha godkjent dette. Det irakiske flagget er reist der, og føderale politi har overtatt, men hærstyrkene venter fremdeles på seg. På irakisk hold er det helt taust om amerikanerne.

http://www.defenseone.com/ideas/2017/10 ... aq/142139/

https://twitter.com/joshrogin/status/925117651835326464

https://en.wikipedia.org/wiki/Iraq_Resolution

Ikke rart, for Tillerson hadde nylig kommet med en erklæring som kan oppfattes som krigshandling mot Irak - "we will remain in Iraq" selv hvis Bagdadregjeringen skulle be dem om å reise. Dette vil da få Abadi til å beordre væpnede angrep på de amerikanske styrkene om det skulle komme så langt, og noe som tyder på at man har planer for Irak som ikke er i det irakiske folkets interesser. Tillerson begrunnet dette i AUMF, kongressfullmaktene som var gitt til presidenten i oktober 2002, og som Trump hadde nektet å trekke tilbake - av en merkelig grunn hadde Obama ikke annullert denne illegale AUMF-resolusjonen, som aktuelt er i brudd på FN-charteret. Om Trump skulle velge å fortsette med å opprettholde denne resolusjonen, betyr det i praksis at Irak kan like over natten bli en fiende for USA. Det var først brukt mot Saddam Hussein, deretter ISIS - nå ser det ut at man har planer i det hvite huset om å bruke det mot Iran i Syria og Irak.

Store deler av kongressen - spesielt etter fire amerikanske soldater var drept i Niger i kamp mot Boko Haram - skal ha blitt dypt bekymret over at man kan ha gjort en meget stor feil ved å gi altfor utvidede fullmakter som i praksis betyr ukontrollert krig i hender på presidenten hvor som helst og når som helst, noe som Tillerson aktuelt hadde tatt til orde for. Man har nådde grensen, hele 37 militære aksjoner eller krig i 14 land på 15 år! Selv ikke under den kalde krigen var det så omfattende.

Forholdet mellom USA og Irak blir bare verre.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 31 okt 2017 22:17

Abadi gjort det klart at alle meldinger fra kurdisk hold om delt ansvar omkring grensekontrollen i Faysh Khabur og Ibrahim Khalil er usant basert på samtalene som i virkeligheten var av teknisk natur for deployering av føderale styrker, blant annet om enhet, styrkesammensetning etc; i det minst ser det ut at føderalpolitiet er foretrukket. Og på nytt forlangt han at kurderne skal kansellere folkeavstemningsresultatet, noe som kan gjøres ettersom folkeavstemningen ikke er bindende.

Fra Tyrkia kom irakiske føderalpolitistyrker inn i grenseovergangsområdet for å møte sine kollegene som fikk fri marsj mens Peshmerga reist forsvarsverk ved det strategiske tettstedet Dayrabun mellom de to grensestasjonene som har returnert til irakisk kontroll for første gang helt siden 1991. Det er svært lite trolig amerikanerne kunne få det de vil omkring Faysh Khabur fordi de irakiske militære hadde ordre om å stoppe all ikke-sivil bevegelse om det skjer uten klarering fra regjeringen i Bagdad. Dermed fortsetter siviltransporten uten avbrudd mens det merkes at militære leveranser har nesten helt stoppet opp. Ettersom Tyrkia tillatt irakiske styrker på egne territorium betyr det i realiteten at om USA skulle prøve å hindre Abadi, må de konfrontere et NATO-land i tillegg.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... state.html

Netanyahu opplever nå at forholdet mellom Irak og Israel forverret seg, det er seriøs debatt i parlamentet i Bagdad om å ha et nasjonalt forbud mot israelske symboler og flagg. Det samme kan sies om forholdet med USA, irakerne og kurderne vet at amerikanerne hadde gitt meget utydelige og uansvarlige signaler i lang tid og deretter blitt altfor lite opptatt av å balansere de to parter, slik at Barzani skulle foreta den verste feiltagelsen i kurdisk historie på meget lenge. Dette vil ikke bli glemt i Bagdad og Erbil.

edit:

I 1. november vist det seg at kurderne allikevel nektet å gi fra seg kontrollen over Faysh Khabur, og har regelrett blokkert føderalpolitiet fra å komme ut av grenseovergangene slik at disse ikke kunne hindre grenseoverførsel. De bevitnet forsterkninger fra Syria - SDF/YPG - kommer inn i Irak - og forflytting av Peshmerga styrker som straks blokkert vegen mot både Faysh Khabur og Ibrahim Khalil. Det blir klart at kurderne trakk seg fra samtalene så snart Abadi kunngjort hvor bordet står. Tross alt hadde representanter kommet til Faysh Khabur mens politistyrkene var kommet til Ibrahim Khalil fra Tyrkia.

Dermed gjør Bagdad det klart at om kurderne ikke vil trekke seg ut, vil våpenstillstanden avblåses - og nok en gang kommer USA ut i hardt uvær fordi de hadde presset for en våpenstillstand som var utnyttet av kurderne om å grave seg ned. Men Tyrkia åpner nå opp for innmarsj inn i Kurdistan med irakiske - og tyrkiske styrker. Dermed skal ISF/PMU styrker krysser Tigris-elven for å ta grenseovergangen mot Syria og fra Tyrkia vil både irakiske og tyrkiske styrker ta seg inn i Ibrahim Khalil, om muligens vil man ta vegen mellom disse. Tyrkia har en hel divisjon med sine beste trente menn der i Silopi.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 03 nov 2017 18:22

God artikkel om hvordan Irak tar mål av seg som en selvstendig og selvstående maktfaktor. Irak og Iran har et nært forhold, men det burde huskes at de irakiske sjiamuslimene er arabisk mens disse i Iran er persisk, og man har et hav av historiske og ideologiske forskjeller som en bred og dyp kløft slik at realpolitiske vurdering og rasjonalitet nærmest er garantert mellom Bagdad og Teheran siden 2003.

https://www.nytimes.com/2017/11/02/opin ... d=tw-share

Iran ønsket ikke en for sterk Irak med tanke på 1980-invasjonen, men de heller ønsket ikke en gjentagelse av 2014-nærkatastrofen og dermed vil ha en sterk stat som kan garantere stabilitet innenfor grensene i Irak, og har langt mer dyptgående interesser om å ha et godt naboskap enn hva de fleste ante. Krigsutbruddet i 1980 var tross alt uvanlig i moderne historie ettersom det hadde hersket et nivå av stillstand mellom Mesopotamia og Persia siden 1600-tallet etter det ottomanske imperiets siste større konflikter med Persia, som da oftest hendt i Anatolia enn lenge sydover. Folk på begge sider av grensen hadde gjennom århundrene blitt tett forbant med hverandre på godt og ondt. Saddam Hussein utgjorde unntaket med hans bandittsregimet som rett og slett minner om en røverbaron fra middelalderen, og dermed tolererte man USAs invasjon av Irak.

Nå vil man ikke lenge ha den samme toleranse som før for amerikansk tilstedeværelse, og heldigvis er irakerne flest med på dette, om at USA burde holde seg på matta. Men i Washington ser det ut at man ikke evnet med å forstå realitetene i Irak. Artikkelforfatteren har rett i dette med at amerikanerne må straks gi opp Iran-besettelsen som gjør meget stor skade på forholdet mellom Washington og Bagdad.

For øyeblikket er Abadi opptatt med al-Qaim og Syria.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 05 nov 2017 11:00

Etter å ha tatt al-Qaim, gjenstår det dermed bare den øde ørkenen på østbredden av Eufratfloden med byen Rawah som ligger nord for Aanah 60 km øst for grensen mot Syria. Den meste praktiske opsjonen er å krysse elven fra al-Qaim og ta seg opp langs grensevegen til al-Dhiban, i nord er store styrker satt i beredskap for å marsjere sydover. Det vil ta flere uker for å renske ut et av de ødeste landene i Midtøsten, men det er bare to objekter av militær verdi; Rawah medregnet vegnettverket langs østbredden og grensevegen. Det kunne også ha hendt om man rykker inn i Syria for å ta seg over fra Albukamal, men så langt er det lite trolig. Allikevel, det er en voksende fare for at de irakiske styrkene vil kommer i trefninger med SDF som sies å når grensen. Abadi har i lang tid prøvd å få amerikanerne til å lytte på argumentet om at Iraks sikkerhet ikke kan tillate statsløse organisasjoner mot sin grense av meget smertelige erfaring, men så langt med liten hell. Man har tolererte tyrkiske angrep inn i Irak mot PKK av denne grunnen. Det kan skje at Abadi må angripe SDF-styrker før eller senere.

Dessuten er det ikke lenge behov for utenlandsk assistanse, nå er det praktisk talt ingenting tilbake å bombe innenfor Irak, ettersom det irakiske flyvåpenet kan ordne dette med egne krefter. Erobringen av den irakiske delen av den ytre Eufratdalen hadde gått så usedvanlig raskt - bare 9 dager - og det hendt med et absolutt minimum av utenlandsk assistanse. Dermed er det ikke lenge behov for at USA skulle ha sterk militær tilstedeværelse i Irak, Abadi vil returnere til basisavtalen om kun innbar hundrer fremfor tusener av soldater. Men i USA er det åpenbart at man heller ikke ville lytte på Bagdad, som da Tillerson regelrett sagt at man vil trosse Iraks suverenitet om å bli stående eller ikke.

Forholdet bare forsuret seg mer og mer; kongressen seriøst vurdert å reise sanksjoner mot PMU-militsene Asaib Ahl al-Haq og al-Nujaba, noe som vil vekke raseri i store deler av Bagdad hvor PMU har blitt en del av det politiske hverdagslivet, og som regjeringen dermed måtte forholde seg til. AAH hadde en fortid som okkupasjonsmotstandsfront mot USA fram til 2011, og var ikke lite problematisk som sjiaekstremistisk bevegelse i lang tid, noe som gjør Abadi ikke lite irritert på dem. Men han har styring på disse, ettersom disse bare talt 10,000 mann, og som egentlig står svakt politisk sett - spesielt etter PMU blir underlagt regjeringens autoritet. Abadi kan ikke tillate inngrep mot deler av PMU når man vil ordne det selv, dessuten vil det ta tid for å rulle tilbake IRGCs innflytelse i Irak. Og der har han en fordel, irakisk nasjonalisme har spredt seg inn i AAH og Nujaba som vel.

Gordon Brown etter meget lang tids taushet innrømt at Storbritannia hadde blitt forledet av USA til å delta i Irak-invasjonen, blant annet om at Bush junior visste det var ikke bevis på masseødeleggelsesvåpen i Irak, og at kritiske etterretningsmateriale var ikke delt med britene i forveien så statsminister Tony Blair fattet sin avgjørelse på et galt grunnlag.

https://www.theguardian.com/world/2017/ ... rdon-brown

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 16 nov 2017 20:47

Irakiskkurderne er i ferd med å kapitulere under det sterke presset fra Bagdad.

https://www.washingtonpost.com/world/mi ... 6af379f3a7

http://www.reuters.com/article/us-midea ... SKBN1DE0XD

Abadi hadde utnyttet offensiven i vestre Anbar for å kjøpe seg tid og utvide fristeperioden for kurderne samtidig som man demonstrativt viser at man står ganske selvstendig i møte med USA. For to dager siden, 14. november, kunngjort forfatningsdomstolen at folkeavstemningen var i strid med Iraks konstitusjon og dermed blir kjent ugyldig. Det kom ikke kraftige protester mot dette fra Erbil. Allerede i 6. november hadde den samme domstolen kommet med kunngjøringen om at det ikke er tillatt å søke løsrivelse fra Irak, og dette var først akseptert av kurderne, som fremdeles har nektet å tilslutte seg 14. november-kunngjøringen. Man har klart å sende irakiske styrker til de omstridte grenseovergangene, men de hindres fra å etablere kontroll i møte med kurderne som nektet dem å åpne vegene mot sør. Dermed kom Abadi med skarpe advarsler om at den uerklærte krigen kan starte på nytt i den nære fremtiden.

Det kan skje at stridighetene vil ikke komme tilbake, for i 15. november skal man ha signalisert i Erbil om at den siste kunngjøringen vil bli akseptert, men så langt er det bare muntlig sagt. Og det skremmer dem i Erbil da man fikk signaler fra den amerikanske kongressen om at Abadi vil miste USAs støtte - noe som vil aktuelt gjør det mye verre. Derfor ser det ut at man er på gli om å kapitulere for Bagdads autoritet.

Kampen mot ISIS fortsetter, politistyrker og dødsskvadroner med lokalsivil støtte reiser nå rundt for å røyke ut ISIS mens ISF/PMU styrker hadde krysset elven Eufrat og tatt seg over til østbredden hvor de tross sterk motstand på en uke klart å ta hele Rawa-regionen med ett unntak; byen Rawa som er under angrep fra vest. For dette har man startet arbeidet på en overgangsbro, den andre på kort varsel, for å overføre større styrker som vil da hærta ørkenterrenget i nord. De har nådde grensen mot Syria etter å ha tatt hele al-Rummanah regionen og er i ferd med å ta seg opp grensevegen. Dermed kan man om de skulle ønske det, ta seg inn i Syria og tar den nordre klippen underveis til Baguz Fawqani - og det er rykter om at man vil gjør det, for å hindre SDF fra å komme helt fram.

Det hendt fordi ISIS hadde sendt kolonner langs og gjennom grensen enten mot SDF i nord, mot ISF/PMU i øst eller for å trekke seg vekk. En stor kolonne ble oppdaget og ødelagt av kamphelikoptre 15. november. Den var kommet fra Albukamal-regionen på østbredden. Det kunne sees i opptak som vist saltsjøterreng. Om ISIS skulle retirere inn i Syria, har Irak jo den folkerettslige retten til å forfølge dem inn i et annet land - argumentet Norge hadde brukt omkring Syria.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 17 nov 2017 19:45

Det amerikanske militæret har blitt avslørt for å ha bedrevet forfalskninger i disinformasjonskampanje for å hindre offisiell innsikt på såkalte "utilsiktede tap", det vil si siviltap gjennom krigshandlinger uten at sivile mål var rammet.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/new- ... /24189649/

https://www.nytimes.com/interactive/201 ... 5.app.html

New York Times avslørte gjennom sine undersøkelsene at all snakk om "et høyt presisjonsnivå", "lav sivil tap rate i forhold til bombevåpen" og så videre bare er meningsløs babbel for hender på det amerikanske DoD forsvarsdepartementet. Det er verre. Langt mye verre, slik at man nå tror AirWars kan ha underrapporterte sivil tap under krigen mot ISIS.

Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1208
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav frodeh » 17 nov 2017 21:15

Varulv skrev:Det amerikanske militæret har blitt avslørt for å ha bedrevet forfalskninger i disinformasjonskampanje for å hindre offisiell innsikt på såkalte "utilsiktede tap", det vil si siviltap gjennom krigshandlinger uten at sivile mål var rammet.


Dette er en viktig artikkel i NYT. Mellom linjene belyser den hvor utrolig vanskelig det er å bedrive etterretning. Det journalistiske arbeidet - som virker veldig solid og hatten av for det - er såvidt jeg kan se bedrevet etter at områdene er frigjort.

Men jeg må spørre: Hva er det som gir belegg for å kalle de offisielle rapporteringene for forfalskninger eller en "desinfomasjonskampanje" fra koalisjonens side? Har dette blitt et forum for utvikling av konspirasjonsteorier nå?

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 87
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav HawkNewman » 17 nov 2017 21:48

frodeh skrev:Men jeg må spørre: Hva er det som gir belegg for å kalle de offisielle rapporteringene for forfalskninger eller en "desinfomasjonskampanje" fra koalisjonens side? Har dette blitt et forum for utvikling av konspirasjonsteorier nå?


Utvilsomt har det blitt mye konspirasjonsteori og liten reell diskusjon. Dette ser vi forsåvidt I sammfunnet ellers med liten tro på empiri
og klassisk whataboutism. Det er langt mellom faktabaserte diskusjoner. De som poster har ofte ekstrem bias og innholdet blir deretter.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 17 nov 2017 22:21

frodeh skrev:
Varulv skrev:Det amerikanske militæret har blitt avslørt for å ha bedrevet forfalskninger i disinformasjonskampanje for å hindre offisiell innsikt på såkalte "utilsiktede tap", det vil si siviltap gjennom krigshandlinger uten at sivile mål var rammet.


Dette er en viktig artikkel i NYT. Mellom linjene belyser den hvor utrolig vanskelig det er å bedrive etterretning. Det journalistiske arbeidet - som virker veldig solid og hatten av for det - er såvidt jeg kan se bedrevet etter at områdene er frigjort.

Men jeg må spørre: Hva er det som gir belegg for å kalle de offisielle rapporteringene for forfalskninger eller en "desinfomasjonskampanje" fra koalisjonens side? Har dette blitt et forum for utvikling av konspirasjonsteorier nå?


NYT dokumentert faktumet om at de militære hadde bevisst underslått informasjon, unnlatt å foreta ettervirkningssjekk og deretter formidlet desinformasjon i ram alvor hvor man skulle først og fremst motsi selvstendige kildebakgrunn om sivil tap som AirWars, og deretter måtte avsløres i vanlig avsløringsmodus som sett i de fleste land hvor man førte offentligheten bak lyset, for å få reaksjoner som da nedslagsopptak ble tatt bort ett for ett. Det kalles desinformasjon for å komme med feilopplysninger, unnlatt å presentere grundig sjekkmateriale på hendelser og siden unnlatt å komme med statistiske data, istedenfor kom med usannheter der man fokusert på våpenbruk, nedslag og effektivitet - for å skjerme bakken fra offentligheten. For realitetene på bakken er aktuelt noe som sjeldent kom fram, og som NYT også hadde sett, mye feilaktig informasjonssanking og slett etterretningsarbeid hvor man ikke tok hensyn til verken ildkraft eller målenes karakter som tidsforbruk. Som dermed nærmest automatisk vil lede til cover-up aktivitet som det dessverre er en meget sterk kultur for i amerikanske maktinstitusjoner.

Dette er noe som kan sees av enhver som hadde sett mye propaganda, desinformasjon og forfalskninger i krigstid og krisetid i over tjue år som meg, jeg har sett litt av hvert helt siden 1991. For å være ærlig, den slags hadde man egentlig ventet seg av de notoriske russerne fremfor amerikanerne som har en stygg fortid med aktiv cover-up mentalitet hvor man skulle skjule de mørke resultatene av egne våpenbruk i den samme perioden. Et ukjent antall sivilister var drept av amerikanske fly i 1992 til 2002 i Irak, journalistisk innsats var nødvendig for å oppdage dette, i en tid da man var "forpliktet" til å melde fra om potensielle sivile tap. I Afghanistan er det altfor ofte sett at man nærmere måtte trekke ut tenner på talspersoner omkring et stort antall ganske kontroversielle bombinger, før det kom innrømmelser. Men fram til dette året var fortielse og cover-up hvor man skulle ligge lavt amerikanernes atferdsmønster. Ikke en aktiv kampanje for å tilsløre enda mer enn normalt, og dertil ha en offentliggjøring som tok sikte på å skjule bort styggheter. Dette kalles desinformasjon og man vet at forfalskninger var brukt hvor man skjult bort viktig data eller bevisst unnlot å oppgi hvor bombenedslag hendt som oppdaget av NYT.

Oppdagelsen avslørt at USAs militæret har sunket til et nytt lavmål - kanskje noensinne helt siden Vietnam - ved å sette seg i samme selskap som russerne.

NYT oppdaget dette, for de forsto bedre enn andre at dette var nytt for dem. Og i Storbritannia er det voksende mistanke om unnfallenhet og desinformasjon omkring sitt flyvåpen da man var presentert meget mistenksomme data om krigsforbruk i ammunisjon og flystyrkenes aktivitet - uten at sivile tap var registrert eller dokumentert.

Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1208
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav frodeh » 17 nov 2017 23:38

Jeg mener du tar NYT-artikkelen og mye annet veldig langt i hyperbolsk retning. Men det er umulig for meg å lese mer enn en brøkdel av det du skriver, så jeg skal la det ligge.

Personlig opprøres jeg voldsomt av bildene fra Syria og dessverre også mange andre steder. Men om man skal vurdere slike ting som dette, så må man legge det litt til side. Min tolkning av NYT's artikkel er:
1. Etterretningsarbeidet er uhyre vanskelig i ISIS-okkuperte områder hvor partstilhørighet og kontekst fra kilder nærmest er umulig å kartlegge i sin fullstendighet.
2. BDA (vurdering av våpenvirkningen) fra de militære sitt ståsted har samme begrensning, og kan av ressurshensyn ikke ha den detaljrikdom som NYT har i sin undersøkelse gjort i frigjorte områder.

Jeg mener likevel at man gjerne kan peke på koalisjonens militære etterretningsarbeid for å finne forbedringspunkter når det gjelder målutvelgelse. Det er der "presisjonen" ser ut til å ha sviktet, og slike ting bør kontinuerlig holdes under oppsyn for å forbedre kvaliteten på arbeidet. Så langt er jeg med - bedre etterretning sparer sivile liv.

Men en militær etterretningsstab må konsentrere seg om lovlige mål ut fra en militær vurdering, og det er vanskelig i områder hvor ISIS for praktiske formål har tatt sivilbefolkningen som gisler. Og for å gjøre det grundig blir praksis at man må gjøre det når områdene er frigjorte, og det militære etterretningsarbeidet konsentrerer seg om andre områder. Å sette av uforholdsmessig store ressurser i et allerede overarbeidet stabsapparat for å etterforske sivile tap tjener ingen umiddelbar militær hensikt, ei heller å bedrive det du altfor lettsindig kaller desinformasjon og forfalskning. Ressursmangel, vanskelige arbeidsforhold, også inkompetanse er alle i mine øyne mer sannsynlige forklaringer - enn så lenge.
Slik etterforskning må gjøres av sivile, gjerne uavhengige organer.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 18 nov 2017 00:09

frodeh skrev:Jeg mener du tar NYT-artikkelen og mye annet veldig langt i hyperbolsk retning. Men det er umulig for meg å lese mer enn en brøkdel av det du skriver, så jeg skal la det ligge.

Personlig opprøres jeg voldsomt av bildene fra Syria og dessverre også mange andre steder. Men om man skal vurdere slike ting som dette, så må man legge det litt til side. Min tolkning av NYT's artikkel er:
1. Etterretningsarbeidet er uhyre vanskelig i ISIS-okkuperte områder hvor partstilhørighet og kontekst fra kilder nærmest er umulig å kartlegge i sin fullstendighet.
2. BDA (vurdering av våpenvirkningen) fra de militære sitt ståsted har samme begrensning, og kan av ressurshensyn ikke ha den detaljrikdom som NYT har i sin undersøkelse gjort i frigjorte områder.

Jeg mener likevel at man gjerne kan peke på koalisjonens militære etterretningsarbeid for å finne forbedringspunkter når det gjelder målutvelgelse. Det er der "presisjonen" ser ut til å ha sviktet, og slike ting bør kontinuerlig holdes under oppsyn for å forbedre kvaliteten på arbeidet. Så langt er jeg med - bedre etterretning sparer sivile liv.

Men en militær etterretningsstab må konsentrere seg om lovlige mål ut fra en militær vurdering, og det er vanskelig i områder hvor ISIS for praktiske formål har tatt sivilbefolkningen som gisler. Og for å gjøre det grundig blir praksis at man må gjøre det når områdene er frigjorte, og det militære etterretningsarbeidet konsentrerer seg om andre områder. Å sette av uforholdsmessig store ressurser i et allerede overarbeidet stabsapparat for å etterforske sivile tap tjener ingen umiddelbar militær hensikt, ei heller å bedrive det du altfor lettsindig kaller desinformasjon og forfalskning. Ressursmangel, vanskelige arbeidsforhold, også inkompetanse er alle i mine øyne mer sannsynlige forklaringer - enn så lenge.
Slik etterforskning må gjøres av sivile, gjerne uavhengige organer.


Niks. Dette er ikke snakk om militære saker, det er snakk om PR. Istedenfor å tie stille eller oppvise aksept - eller i det minst bare mere oppfører seg som før med typisk motvilje og erkjennelse krydret med litt cover-up som er nærmest forventet, har det vært bevitnet en intensiv PR-kampanje for å skjule bort siviltap og realitetene av krigen og dermed motvirke offisiell press for å skjerpe prosessen omkring målutvelgelse og elimineringsmetode - og siden motarbeide selvstendige opplysninger man endog hadde søkt å underminere i kontrast til tidlige praksis. Dette er en desinformasjonskampanje med et bevisst formål; å skjule bort siviltap og konsekvensene av flyangrepene, rett som galt, med alle tenkelige midler inntil disse avsløres og konfronteres. Da flere hundre sivilister var drept og skadet da man skulle ta én skarpskytter, gikk det lang tid før dette er erkjent, og inntil da så man benektelse, forvrengede opplysninger og stor støy der man tidlig hadde ligget lavt som vanlig.

Dette er essensen i NYT-artikkelen, og som er helt nytt; man lager så mye støy som mulig for å forlede og overdøve, dette har ikke vært bevitnet, og dermed rotet militære seg inn i en situasjon hvor man i slutten måtte henfalle til desinformasjon og forfalskninger som siden setter dem i samme nivå som russerne. Man må helt tilbake til Vietnam for å finne liknende. Å, glemt meg litt: Husk litt på hysteriet omkring "de kirurgiske presisjonsvåpenangrepene" i 1991-2003, dette har blitt avslørt som en myte skapt for å tilsløre krigens brutaliteter og gjør krigen aksepterbart - det som hendt siden 2003 har vist hva mange eksperter den gang sa; å skjule bort krigens natur forlede og forville folk til å søke krig når den burde unngås. I dag er det ingen som har illusjoner omkring bruk av bombevåpen i sivile omgivelser, ennå ser man en ny taktikk.

Som er usmakelig.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5401
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav sonderling » 18 nov 2017 18:27

Varulv skrev:Det amerikanske militæret har blitt avslørt for å ha bedrevet forfalskninger i disinformasjonskampanje for å hindre offisiell innsikt på såkalte "utilsiktede tap", det vil si siviltap gjennom krigshandlinger uten at sivile mål var rammet.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/new- ... /24189649/

https://www.nytimes.com/interactive/201 ... 5.app.html

New York Times avslørte gjennom sine undersøkelsene at all snakk om "et høyt presisjonsnivå", "lav sivil tap rate i forhold til bombevåpen" og så videre bare er meningsløs babbel for hender på det amerikanske DoD forsvarsdepartementet. Det er verre. Langt mye verre, slik at man nå tror AirWars kan ha underrapporterte sivil tap under krigen mot ISIS.


Nu är ju jag en cyniker i klass med Stalin som sa att några döda är en tragedi men några tusen är statistik.
Men USAF´s bombningar är ju precisa, jag är helt övertygad i det att de gör sitt bästa att unvika civila förluster pga av den media bevakning de utsetts för.
Ryssarna kör ju vanliga dumbomber i bombmattor med det är ju inte så att de bryr sig eller nån annan heller för den delen.
Missar smart bomber beror det ju på fel information (Informatör passar på att göra sig av med sin ovän, special ops laserpekar fel hus, man skjuter i luften vid fest och flyget tror de blir beskjutna etc, eller ett tekniska fel av nått slag. Jo eller så bedömmer man målet så viktigt att man struntar i barnen som leker på gatan.)

Men du har rätt jag undrar varför USAF ens bryr sig med tanke på den otack de får.

Sonderling

Varulv
Medlem
Inlägg: 2855
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 18 nov 2017 19:01

sonderling skrev:
Varulv skrev:Det amerikanske militæret har blitt avslørt for å ha bedrevet forfalskninger i disinformasjonskampanje for å hindre offisiell innsikt på såkalte "utilsiktede tap", det vil si siviltap gjennom krigshandlinger uten at sivile mål var rammet.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/new- ... /24189649/

https://www.nytimes.com/interactive/201 ... 5.app.html

New York Times avslørte gjennom sine undersøkelsene at all snakk om "et høyt presisjonsnivå", "lav sivil tap rate i forhold til bombevåpen" og så videre bare er meningsløs babbel for hender på det amerikanske DoD forsvarsdepartementet. Det er verre. Langt mye verre, slik at man nå tror AirWars kan ha underrapporterte sivil tap under krigen mot ISIS.


Nu är ju jag en cyniker i klass med Stalin som sa att några döda är en tragedi men några tusen är statistik.
Men USAF´s bombningar är ju precisa, jag är helt övertygad i det att de gör sitt bästa att unvika civila förluster pga av den media bevakning de utsetts för.
Ryssarna kör ju vanliga dumbomber i bombmattor med det är ju inte så att de bryr sig eller nån annan heller för den delen.
Missar smart bomber beror det ju på fel information (Informatör passar på att göra sig av med sin ovän, special ops laserpekar fel hus, man skjuter i luften vid fest och flyget tror de blir beskjutna etc, eller ett tekniska fel av nått slag. Jo eller så bedömmer man målet så viktigt att man struntar i barnen som leker på gatan.)

Men du har rätt jag undrar varför USAF ens bryr sig med tanke på den otack de får.

Sonderling


Krigens råskap skal ikke tilsløres. Men så hadde det oppstått en PR-krig mellom Vesten og Russland gjennom Aleppo-hysteriet da man kritiserte og raste over russiske angrep som produserte sivil tap (900 døde i løpet av et halvt år), og dette kan ha fått det amerikanske militæret til å bevege seg nedover en ganske uønskelig veg idet restriksjoner på våpenbruk i sivil strøk var opphevet, slik at man mangedoblet muligheten for utilsiktede konsekvenser - og presisjonsbomber gjør det mye verre, for feilinformasjon og manglende oppfølgning vil da produsere enorme konsekvenser - noe som hadde hendt i Afghanistan i 2004-2017, fordi man altfor ofte brukt overdrevne makt uten å ha konkret trusselbilde. Selv ikke israelerne under Gaza-stridighetene bruker store bomber på enslige skarpskyttere. Dermed må det gi seg selv, at man har en større potensialitet enn russerne om å skape uønskede resultater - noe som hadde blitt bevist i Mosul og Raqqa. SOHR dokumentert over 1,100 drepte sivilister og ment det er store mørketall i selve Raqqa. Da ment det på politisk hold at man ikke burde settes i forlegenhet, og dermed så vi denne kampanjen hvor man vil motarbeide og skjule bort siviltap. Fram til NYT som var meget intimt kjent med det amerikanske militærets uheldige tendenser, observert at noe nytt hadde oppstått, og dermed tok affære.

Russerne hadde ikke akkurat "teppebombet" downtown i løpet av krigen, aktuelt det er som med Mosquito-raidene under 2.vk med et fåtall bomber man prøver å plassere med vekslende hell, de ganger man så teppebombing hendt det som regel mot folkeforlatte strøk eller åpen lend - fram til Tu-22M3 i det siste gir seg i kast på Albukamal. Men under Øst-Aleppo offensiven har det vært observert at mens man bombet i CAS og under tett oppfølgning av bakkekontrollen, hadde man ikke en policy om å støtte endog en liten patrulje mot et uobservert og vagt mål man har liten etterretning på formidlet på direkte. Det var simpelt ikke mulig ettersom russisk bruk av presisjonsbombevåpen ikke er ment for taktisk innsats selv i småskalakamp. Mesteparten av ødeleggelsene i Mosul skyldes ikke vanlige flyangrep, men taktisk nærstøtte der man regelrett fungert som artilleri bokstavelig talt - som hvis en tysk tropp hadde en 15cm SiG kanon mot hver eneste hindring man kom ut for i ei lita landsby for mange år siden. ISIS sloss på en måte som gjør det svært vanskelig å ha pålitelige observasjonsmuligheter ettersom man skjult seg med maksimal dekningsbruk og dermed er det ofte bare fragmenter av trusselbildet som kom fram. Da sier det seg selv at 250 kg bomber kan bli litt for mye...


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster