Venezuela

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 08 maj 2017 21:20

Opposisjonen for første gang avvist Maduros tilbud om dialog. Det er fordi Maduro ikke hadde ønsket annet enn å "diskutere" en ny konstitusjon, noe som var som en rød klut for opposisjonelle som vil fortsette med sine massedemonstrasjonene som avslørt at HELE folket hadde gått på gatene. De vil istedenfor gjennomføre nasjonale valg med de legale valgreglene fra året 2015. Så mye som 80 % har vendt seg bort fra PSUV, og Maduro har trolig bare 10 % støtte i det minste. Det er meget sterk folkelig sinne som er i svingen, ikke minst når man opplever restriksjoner og overgrepene - det var ekstremt dumt av Maduro å tilsidesette sivillov ved å opprette militære tribunaler for anholdte demonstranter og opptøyfolk, dette bare oppildnet stemningen enda mer.

Maduro babler om "fascisme", tok i bruk retorisk språk fra Russland-Ukraina i året 2014, og deretter påsto at man "sto ovenfor et armert opprør" i et forsøk om å egge militæret til å gripe inn. Men rykter hevdet at dusinvis av offiserer hadde blitt arrestert, og at mange nasjonalgardister hadde nektet å konfrontere demonstrantene, og det er fremdeles ikke sett vanlige soldater på gatene, istedenfor er disse i husarrest. Dette har fått moderate chavister til å frykte at det kan bryte ut borgerkrig.

Den tidlige innenriksminister Rodriguez Torres som er dypt foraktet av opposisjonen for hans rolle i menneskerettighetsbrudd og brutale maktbruk samt som en ekstremist i Chavez-årene med en sentral rolle i det fryktede Serin etterretningsorganet, sier nå at Maduro er i ferd med å miste kontroll og at borgerkrig nå er blitt meget reelt. Torres gjort det klart at Maduro må tillate nye valg og akseptere faktumet om at han må bort. Men responsene fra tidlige venner avslørt at avstandene er blitt for stor, den ideologiske påvirkningen så sterk, at ekstremistene stemplet ham som "fascist" og disse i militæret vil ikke gi avkall på ulovlige inntektskilder som vil gå tapt om opposisjonen skulle ta makten, ettersom disse er i et kriminelt gangsterregime.

https://www.wsj.com/articles/former-min ... 1494263279

Nå er det bare et tidsspørsmål før demonstrasjonene avløses av blodige gatekamper og væpnede konflikter. Det er ikke første gang i Latin-Amerikas historie, liknende hendelser har vært sett i flere land som i Colombia hvor La Violenca hadde startet med massedemonstrasjoner og ukontrollerte opptøyer helt til demningene "brast" med flere velplasserte provokasjoner som var simpelt for mye. I Venezuelas fortid hadde folkelig misnøye meget raskt ledet til regelrett konvensjonell krig.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 11 maj 2017 22:50

Krisen fortsetter.

http://www.foxnews.com/world/2017/05/11 ... apons.html

https://www.washingtonpost.com/news/wor ... ac58559441

Gatekampene blir mer og mer hatsk, nå har man fått et nytt begrep; "Poopotov cocktails" - møkkbomber på norsk. Politistyrkene har gjennom de siste uker blitt sterkt foraktet av folk flest for disses brutalitet og uvillighet til å lytte på folk flest. Ikke så rart ettersom de fleste ofte er bedre lønnet enn resten av befolkningen med unntak av Maduro-kretsen. Bruk av militære rettssaker var nok et eksempel på at Maduro ikke respekterte landets konstitusjon som forbyr den slags. Det er synlige tegn på at maktapparatet ikke lenge kunne utholde situasjonen, man kan se at moderate chavister har brutt med Maduro som dyttet alle helt ut av veien for å skape seg et lojalistregime med ekstremistene og opportunistene i midten, men da hadde disse i forveien mistet mye makt fordi de var i ilden mellom opposisjonen som støttes av et samlet folk, og Maduro som støttes av et meget lite klikk som mer og mer minner om tsarens krets i året 1917.

dersa
Medlem
Inlägg: 46
Blev medlem: 13 dec 2007 13:06
Ort: Bohuslän

Re: Venezuela

Inläggav dersa » 13 maj 2017 10:41

Varulv, vad du helt missar är att Venezuela har en demokratiskt vald president, som det demokratiskt valda parlamemtet försöker störta genom odemokratiska metoder. Ända sedan Chavez valdes till president så har överklassen valt att förändra samhället genom att skapa ekonomiskt kaos och därmed ett missnöje hos den befolkning som röstat på vänstern. Resultatet är nu att man har fått fram våldsamma grupperingar som vill förändra samhället med våld i stället för val. Utvecklingen är i hög grad oroande, med ett stegrande våld.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 13 maj 2017 22:46

dersa skrev:Varulv, vad du helt missar är att Venezuela har en demokratiskt vald president, som det demokratiskt valda parlamemtet försöker störta genom odemokratiska metoder. Ända sedan Chavez valdes till president så har överklassen valt att förändra samhället genom att skapa ekonomiskt kaos och därmed ett missnöje hos den befolkning som röstat på vänstern. Resultatet är nu att man har fått fram våldsamma grupperingar som vill förändra samhället med våld i stället för val. Utvecklingen är i hög grad oroande, med ett stegrande våld.


Demokrati eksisterer ikke mer i Venezuela. Det som i virkeligheten er kjernen i konflikten, er omfattende misbruk av ideologisering for å skape et kontroversielt splitt-og-hersk regime gjennom kunstige oppmuntrede klassekamp som politiseres i samme måte som med etnisitet (Jugoslavia), rasetilhørighet(Hitler, Ku Klux Khan) og religiøs sekterisme (al Qaida, ISIS). I et århundre hvor de fleste har gått bort fra etikettetenkningen som kjennepreget begynnelsen på 1900-tallet for hundre år siden. Chavez hadde splittet det venezuelanske samfunnet ved å politisere de økonomiske ulikhetene og deretter gav "underklassen" en autoritet som hendt på resten av samfunnets bekostning. Maduro må likevel påta seg enda mer ansvar, for i likhet med Tsar Nikolai 2. som var uegnet for sin stilling som den øverste myndighet i skiftende tid har man fått en udugelig mann som støttes opp av et system som deretter råtne opp på innsiden gjennom et uansvarlig styre som i stigende grad forbrøt seg mot stat og samfunn for regimeoverlevelse.

Om det hadde hendt i Norge, ville Maduro ha blitt tatt i arrest med en gang ved det første tegnet på konstitusjonell brudd fordi man har et uavhengig rettsvesen underlagt et profesjonelt embetsvesensliknende statsapparat. Dessverre var staten blitt alvorlig svekket av Chavez, så alle sanksjonsmulighetene ikke lenge fungerte. Jo mer vanstyre og ulovlighet, jo større vil andelen for at det må brukes vold, bli før eller senere. Maduro har framprovosert noe som kan bli en borgerkrig.

Ingen av disse sinnssyke argumentene for at tilstandene skyldes "overklassens valg" - velger man å la egne barn dø? Velge man å leve i et skakkjørt samfunn? Ingen selvstendig observatør har kunne slutte seg til disse som i virkeligheten er av samme sort som disse som ville bortklare forbrytelsene begått av serberne, av nazityskerne, av ekstremister og så videre. Det finnes ingenting som kunne unnskylde det Maduro hadde gjort, denne mannen hadde vært helt blind og døv for alle fornuftige røster helt til det siste og har endog gjort sosialismen ufattelig stor skade. Ordet "sosialisme" har blitt et bannord i store deler av USA og de fleste verden rundt tok sterk avstand fra det, noe som rammet sosialistene med stor kraft. For en som er oppvokst i et land med sosialdemokratisk styresett og som er en tilhenger av sosialdemokratiske prinsipper, er Maduro og Chavez monstre som tilsvinet noe som er viktig for menneskeheten.

dersa
Medlem
Inlägg: 46
Blev medlem: 13 dec 2007 13:06
Ort: Bohuslän

Re: Venezuela

Inläggav dersa » 16 maj 2017 21:20

Varulv, mest en massa personligt tyckande ifrån dig, inte särskilt mycket objektiv fakta, trist..

Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 17 maj 2017 00:31

dersa skrev:Varulv, mest en massa personligt tyckande ifrån dig, inte särskilt mycket objektiv fakta, trist..


Redslene i Jugoslavia, folkemordet i Rwanda, den arabiske sivilisasjonens sekteriske brann og annet skyldes etikettstenkning som er noe av bakgrunnen for Vestens katastrofale valg omkring mange av de humanitære krisene siden 1990 globalt sett. Dette er helt presist det som er kjernen i Venezuelas konflikt - og hvorfor det er mange, spesielt i venstresiden, sliter meget kraftig med å innse den sanne naturen. Det finnes ikke noe som het sosialisme i Venezuela, det er en klassekonflikt som er regelrett gått ut på dato i Vesten som med føydalismen som fortsatt lenge i Latin-Amerika etter den var oppgitt i hjemlandene. Ennå er ideen om klassekamp akkurat det som gjør katastrofen mulig, det som skaper store problemer for mange venstreorienterte som lot seg utsatt for sterk ideologisk påvirkning. "Sosialistene" i Venezuela som hadde flokket seg omkring Maduro er ikke hva man vil kalle sosialister fra et vesteuropeisk perspektiv ettersom disse er mer marxistiskpåvirket og preget av en kommunistforelsking som i lang tid har vært problematisk. I Norge er partilojalitet og politisk tilhørighet knyttet til stemmeseddelen og toleranse for politikkens kunst (som med pølselaging), samme regel i hele Vesten. Vi stemmer på representanter og stolt på dem. I Latin-Amerika er det derimot sett at sosialistene av den ekstreme sorten mente stemmeseddel og folkelig tilslutning ikke er nok. De vil heller ha større fullmakter uten å bry seg om at dette er farlig for demokrati og folkerepresentasjon. Disse tror på klassekamp hvor man må undertrykke andre. VI i Norge - og Sverige, for sakens skyld - tror på sameksistens og samarbeid siden 1930-tallet.

Undertrykkelse i demokratiets navn betyr at demokratiet ikke har livets rett.

Den ideologiske konflikten mellom den repressive høyre og den radikale venstre hadde pågått gjennom 1900-tallet med en lang rekke konflikter som aldri sluttet med en fullstendig seier for noen av de ideologiske retningene som uansett oppdaget at det ikke finnes en komplett seier, og at man før eller senere uthules fra innsiden som med korrupsjonsanklagene i Brasil for eksempel. Ingen av de grunnleggende sosiale og samfunnsmessige problemene som skyldes en reversering av kulturell og samfunnshistorisk utvikling fordi man var så uheldig å ha Spania/Portugal som i 1500-tallet hadde tatt seg mange århundrer bakover i forhold til resten av Europa med unntak av dagens Russland, som da føydalismen gjenopplives - har blitt tilfredsstilt løst. Selv ikke under Chavez som gjort den store feilen å ignorere alle velmente advarsler om å gjøre landet altfor avhengig av enkelkilder for nasjonaløkonomisk virksomhet. Den kommunistiske påvirkningen var ikke en god ting i Latin-Amerika, men så kan det samme sies om den ekstremhøyre retningen omkring overklassedominans, militærmakt og voldsregime hvor sterke føydale mentalitet eksistert i lang tid - da Nicaraguas diktator Somoza fordrives, var det fordi han var rablende gal; han var en av de siste som i sannheten trodde man hersket over liv og død som en konge fra 1700-tallet, som fremmet statlig terrorstyre for "ordens skyld". Venezuela var meget heldig med å unngå det verste i det turbulente århundret.

Men venezuelanerne kom ikke gjennom det uten alvorlige kriser, dagens situasjonen bunnet i den venezuelanske revolusjonen i 1958 som i virkeligheten var en demokratisk revolusjon, da et langvarig juntastyre med Jimenez som sistemann siden 1945 styres - først og fremst fordi det var dypt ustabilt. Det er i årene mellom 1945 og 1958 dagens samfunn i Venezuela startet, da Jimenez hadde en meget progressiv og effektiv økonomipolitikk sammen med omfattende utbyggingstakt i infrastruktur, utdanning og teknologi, han var generelt mer opptatt av å skape en levedyktig stat selv om politikken forbli ustabilt med en lang rekke kuppforsøk. Men han var ikke i stand til å stoppe befolkningsveksten og den voksende utflyttingen inn i fattige strøk som forstørrer seg med årene, og hadde dessuten problemer med korrupsjon og nepotisme i egne kretser, han var gradvis i ferd med å miste kontrollen med alle politiske retninger mot slutten. Akkurat som Maduro hadde Jimenez begynt med å overgå sine fullmaktene og deretter forbrøt seg mot konstitusjonen, og siden mistet popularitet slik at han ikke lenge kunne regne med å vinne det neste presidentvalget.

Det er historiske paralleller mellom Jimenez og Maduro på et punkt; begge hadde ikke ønsket å gjennomføre planlagte valg og vil heller velge ukonvensjonelle omveger for å beholde makten. Da Jimenez 4. november 1957 annonsert at han vil ha folkeavstemning for å fortsette med å være president, brøt det ut protester. Det er akkurat som etter høyesterettskuppforsøket mot parlamentet og Maduros ønsker om å skifte ut konstitusjonen med en ny under hans kontroll. Deler av militæret lanserte det første kuppforsøket ved å bombe presidentpalasset 1. januar, i de neste tre uker var det sporadiske trefninger, sammenstøter og demonstrasjonstog fram til 22. januar. Da ble Jimenez tatt i arrest og kastet ut med makt av militæret som straks dannet en overgangsregjering som besto av militære og sivilister.

Dessverre kom spenningene til overflaten så snart Jimenez var fjernet, for så snart man nådde sitt mål kom det til åpen konflikt mellom ulike aktører, spesielt venstreorienterte som umiddelbart ført seg meget aggressivt og ubetenksomt som da visepresident Nixon fra USA var angrepet av en mobb 13. mai 1958. Ved et mirakel klarte kjølige hoder å hindre verre tilløp, om muligens hjulpet av en massakre da mytterister som hadde forhandlet med overgangsregjeringen om fredelig overgivelse, var angrepet av en horde som ble skånselsløst massakrert med 20 drepte og 100 skadede 24. juli 1958. Begivenhetene i året 1958 var en sann demokratisk revolusjon gjennomført av middelklassen som vant til seg store deler av overklassen, og man hadde vært meget heldig med å ha en sindig admiral, Larrazabal, som leder som klarte å redde Venezuela der man måtte holde ut USA og samtidig muliggjør en sann demokratisering. Dette er meget dårlig kjent utenlands.

Men det var de neste tre år som skulle skape et vedvarende ideologisk kløft mellom høyre og venstre, for da sivilpresident Betancourt overtok, var det nasjonale ønsker om en omfattende reformpolitikk for å utbedre alle manglene i det venezuelanske samfunnet, og da begynte man å krangle høylytt om hvordan det skal gjennomføres. Sosialistene den gang var knapt mer enn wannabe-kommunister, noe som hadde gjort Betancourt ubehagelig samtidig som det gav den repressive høyresiden ammunisjon. Det var ikke bedre av den dominikanske diktatoren Trujillos aktive støtte til reaksjonære krefter (det hendt uten at USA grepet inn) og at Castro hadde startet en foco-bevegelse for å anspore til et kommunistisk opprør i Venezuela. To menn som var hverandres verste motstykker i Karibia, hadde bestemt seg for å lage kaos i Venezuela på hver sin måte, og deretter bidratt meget sterk til å skape en ideologisk konfrontasjon som skulle vedvare i flere tiår.

Det var en ekte borgerkrig med regjeringmakt og folket i midten mellom to uforsonlige parter som lanserte det ene angrep etter det andre mot Betancourt, som sluttet med at flesteparten av militæret underlagt kontroll av demokrativennlige krefter klart å slå ned urolighetene - men det tok fem år å knuse de såkalte castristas, Castro-troe kommunister, som stakk inn i junglene så snart de var slått på åpen lend. Betancourt hadde for eksempel vært tvunget til å tilsidesette kongelige dekret fra 1700-tallet for å renske ut "University City" i Caracas som var en fristat fram til desember 1961, etter kommunistene hadde undertvunget seg universitetsmyndighetene. Kommunistene hadde blitt en sann terroristbevegelse som truet med å kaste landet ut i krig og kaos.

Men som i 1959 vant demokratiet en ny seier; under presidentvalget i 1963 vant Raul Leoni med 92 % av stemmene til tross for en meget brutal terroristoffensiv av kommunistene, dette var begynnelsen på slutten - og som skulle sette sitt preg på sosialistene som deretter trodde demokrati på et rent representasjonsdemokratisk grunnlag ikke er fordelaktig for dem. I januar 1966 overga de siste kommunistgeriljalederne seg til myndighetene, så bare den urbane terroren på et lavt nivå fortsatt. I 1969 startet en forsoningspolitikk under Rafael Caldera som deretter gikk sterkt inn for å pasifisere de gjenværende kommunistene, med unntak av bare noen få akkurat som i Tyskland i 1970-årene.

Selv om flere tusen hadde blitt drept i 1958 til 1969, hadde demokratiet bestått, man hadde unngått en ren samfunnskonflikt som i Nicaragua og El Salvador, og deretter hadde et stabilt regime som klarte å opprettholde ro og orden, og siden stabilisering - alt dette skyldes middelklassen som hadde en meget viktig rolle den gang. Men til tross for alt som hadde hendt, til tross for at demokratiet hadde vunnet, var det skapt en dyp kløft mellom middelklassen som generelt er liberalt og konservativt delt med moderate synspunkter, og den sosialistiske "underklassen" som i 1959-1963 hadde skapt en demokratifiendtlig stemning hvor nederlagene forseglet disses tro på en klassekamp og at man må undertrykke "overklassen" man i større grad forbant med middelklassen. Dessverre hadde disse årene fulgt til den såkalte Puntofijo-pakten da man for stabilitets skyld valgt å likestille de politiske partiene i felles toleranse mot lov og orden som mot valgresultat - dette hadde forvandlet seg til et uoffisielt to-partisystem der man delte på makten, noe som ledet til kompetansefall, elitedanning og manglende respons på folkelige behov. Det hadde også åpnet for uansvarlighet, spesielt innenfor økonomireform - akkurat som i Hellas.

https://www.forbes.com/sites/ellenrwald ... d7f08d282b

Det var "det gamle systemet" omkring pakten og motsetningene skapt under disse turbulente årene som førte Chavez til makten på en bølge av omfattende misnøye - han var en sann populist i Trump-stil under presidentvalget i 1998. Ikke bare vant han 56,2 %, han vant også at det var latent interesse for politikken som i dagens vestlige demokratinasjoner - 63 % hadde avgitt sine stemmer. Chavez og PSUV vant aldri mer enn 55 til 65 %, noe som i vestlig tradisjon innbar en samarbeidslinje med opposisjonen innenfor regjeringsvirksomhet - men dette var helt fraværende, spesielt siden 2005. Istedenfor tviholder man på sine historiske lekser og på Chavez`s strategi om splitt-og-hersk gjennom en bevisst gjenopplivning av klassekampen fra 1950-1970 tiden. Chavez og Maduro kunne ha kommet helskinnet fra det om de hadde et ansvarlig styre på plass, men det hadde de ikke - de hadde nektet å innse hva som hendt i 1989, da markedsliberale politikk nesten utløst katastrofe idet en uforstandig økonomipolitikk basert på større og større oljeavhengighet oppsto, nådde et stort fallhull. De trodde derimot på utdaterte og destruktive økonomiteorier som var oppgitt av hele verden, selv Kina og Russland. Og de hadde nektet å innse hva "Oljeforbannelsen" kan betyr, for om de skulle ha et repressivt regime må det basere seg på en kontakt med folket med høyere betalepris enn normalt - og da mente det større økonomisk sårbarhet, spesielt i Latin-Amerika hvor nasjonaløkonomisk forståelse er svært dårlig utviklet.

Nå er det fullstendig umulig å opprettholde kontakten, og alle andre metoder er dømt til å feile, ettersom man bare forverre situasjonen dag for dag. Maduro hadde blitt en fare for de venezuelanske sosialistene som har helt mistet flesteparten av folket som enten hadde vendt seg mot dem eller vendt dem ryggen.

Dessuten er det viktig å huske på at demokrati er et middelklassefenomen. Det er akkurat hvordan det oppfattes i Venezuela hvor middelklassen har vært en aktiv forkjemper for representasjonsdemokrati fra gammelt av. Chavez og Maduro hadde fullstendig ignorerte dette, de kunne ha vunnet til seg middelklassen og ha en sann folkelig representasjon i egne maktutøvelse, men dette hendt ikke. Istedenfor hadde man gjort sitt ytterst for å provosere segmentene av folket som inneha utdanning, ekspertise og ressurstilgjengelighet, og konsentrert seg om en underklasse man ville skyve fram, bare for å skape nød og undertrykkelse i slutten.

Uansett er sosialistene fortapt i Venezuela; de kan ikke overleve faktumet om at de hadde et vanstyre som er noe av det verste i Latin-Amerikas historie, og at de hadde vært mer opptatt av regimeoverlevelse på bekostning av alt inkludert sosialismens anseelse enn av å være sanne sosialistiske representanter - nå knyttes de med gangstervirksomhet, politisk vold og ulovlig undertrykkelse. PSUV har ikke livets rett om dette vanviddet fortsetter. De hadde levd i fortiden og latt seg forledes av manipulerende personligheter i lang tid.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 21 maj 2017 13:25

Urolighetene fortsetter med full styrke. Men det merkes at demonstrantene ikke lenge kunne fortsette, for ikke bare var man gått trøtt av å vente og vente, man hadde også blitt utsatt for en bevisst utsultingsstrategi da Maduro-regimet innførte restriksjoner i salg av mat. Det har kommet ut at matvarebutikkene og bakeriene hadde blitt pålagt et påbud om å kun selge til disse med CLAP-kort. Det kan automatisk leder til at to tredjedeler av befolkningen kan da miste mattilgang. Dette er et massiv menneskerettighetsbrudd man ikke hadde sett maken til helt siden Lenin og Stalin. Det har kommet ut at Venezuela er på randen av en humanitær katastrofe, for det er synlig tegn på utsulting og annet som kan tyder på at en gjentagelse av redslene fra kommunistregimene som i Vietnam i 1976-1987 da hundretusener omkommet idet man suspenderte all privatøkonomi og nasjonaliserte all økonomisk virksomhet i Sør-Vietnam - akkurat som mye av Maduros økonomitiltakene er basert på, statlig kontroll gjennom statlig overtagelse.

Trump av en meget uvisst grunn hadde gjort lite, utover å rette sanksjoner mot dommerne i Venezuela. Alle åtte høyesterettdommerne har fått sine eiendommer og bankkonti i utlandet frosset med øyeblikkelig virkning.

47 døde. 1,000 skadet. Volden blir bare verre og verre for hver dag. Demonstrantene brutaliseres av sine opplevelsene og kastet seg over chavister man mente å ha funnet, som da en mann var satt i brann.

http://www.irinnews.org/feature/2017/05 ... d-protests

Varulv
Medlem
Inlägg: 2421
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Venezuela

Inläggav Varulv » 24 maj 2017 00:01

Maduro er fullstendig uten av stand til å lytte på fornuft. For hver skritt man tar mot en ny "konstitusjon" forverrer situasjonen seg i Venezuela, demonstrantene har blitt lei av å bruke ikke-vold strategi og drapet på en mann, Orlando Figuera for flere dager, så ut til å være det som brast demningen - det kom ikke mye fordømmelse for lynsjingen av ham som var anklaget for å være tyv (lynsjinger av kriminelle er svært vanlig i Venezuela). Maduro feiltolket hele situasjonen og hevdet det var en chavist som hadde blitt myrdet. Han reist en "grunnlovsforsamling" 23. mai 2017 - og erklært "den store marsjen mot fascismen" som blir meget pinlig, da bare få tusener marsjert i Caracas hvor mellom 150,000 og 200,000 tidlig hadde marsjert.

53 døde så langt. Volden er i ferd med å konsentrere seg i stridspunkter hvor det opptrappes til nye høyder som i byen Barinas hvor 5 var drept, dette hadde fulgt til at en rasende folkemengde raste gjennom gatene og revet ned stillaser reist av Maduro-regimet som blant annet vist Chavez, og statuer av Chavez enten sprenges eller rives ned. I fem byer er det ikke lenge mulig å se Chavez-statuer. Det tyder på et generelt raseri som avslørt at PSUV og chavistene hadde meget skikkelig rotet det til, ved å støtte Maduro så kritikkløst har de revet bort grunnlaget for folkelig respekt mot Chavez som av flere og flere er ansett som mannen bak katastrofen - ikke minst fordi han tross vitenen om sin forekommende død hadde deltatt i valg og utpekt Maduro som sin etterfølger. Chavez kan ende opp med å bli kastet i historiens skraphaugen. De har allerede brent ned Chavez`s barndomshjem som hadde blitt et museum.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/venez ... /24003598/

http://abcnews.go.com/International/wir ... e-47585485

Dessuten er det voksende sinne mot republikanerne i USA, ingen skjønner hvorfor de hadde holdt seg meget oppsiktsvekkende stille, selv om de tok Venezuela-saken til et lukket møte i FN-sikkerhetsrådet og advart mot at Venezuela kan ende opp som Syria om utviklingen ikke stanses, og det kan bare skje ved å tillate valg uten restriksjoner underlagt landets lovverk - ikke under Maduro-regimets egne skjønn.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster