Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 28 maj 2018 17:30

Russland åpnet anklaget USA for å ha tillatt ISIS å operere fra al-Tanf enklaven inn i den syriske ørkenen. Mye tyder på at 23. mai-angrepet som tok livet av fire russiske militære var ikke kommet fra øst, men sør, og fra Irak er det kjent at ISIS nok en gang hadde prøvd å bryte seg gjennom grensesperringen - og de var kommet fra vest. Lavrov ment de hadde observert en samling av væpnede militante i den amerikanskkontrollerte enklaven, og det var flyangrep for flere dager siden som så ut til å ha åpnet opp en bresje for styrker som strømmet mot nord, mot nordøst - og østover mot Irak. Lavrov etterlyste dialog, men gjort det klart at enklaven nå er en alvorlig sikkerhetstrussel mot både Syria og Irak fordi noe hadde gitt ISIS evnen til å gjennomføre større operasjoner i dette året.

Det foregår omfattende samtaler mellom USA, Russland, Jordan, Iran og Israel omkring Søndre Syria hvor opprørernes aggresjon har utløst stor irritasjon for samtidige parter med få unntak. Men det er ikke sikkert om de israelske forhandlingslederne i Jordan kunne regne med sin statsminister som har blitt helt fullstendig ukontrollert i sin voksende aggresjon. Netanyahu hadde offisielt betvilt Russlands løfter om at bare syriske styrker skulle kontrollere syriske territorier mot Israel og Jordan. Dette i et tidspunkt hvor det nå er mange i Israel som "våkner opp" og innser viktigheten av Putin og en delikat håndtering i Syria. I mellomtiden er russerne på rundreise hvor de oppdaget at sivilistene hadde begynt å surmule over opprørernes styring, det var innført en lang rekke nye avgifter, og fravær av sentrale institusjoner i lang tid hadde gjort hverdagslivet vanskelig. Ettersom det er klart at Assad har vunnet - og siden erobringene av opprørsenklavene bevist at man ikke trengte å frykte det verste om det skjer en retur (med mindre man står på Assads dødsliste), er det mange som vil ha normalisering. Dette er et tydelig tegn på at de allierte ikke vil forhaste seg omkring Deraa.

https://twitter.com/smmsyria/status/1001097730733768705

Hvilken ment at strategien som endte Rastan-enklaven vil bli tatt i bruk. De allierte har nå sendt syv regulære brigader (normalt 1,000 mann i Syria) inkludert Tiger Force (fra 15. spesialstyrke-divisjon) og kontingenter fra fem grupperinger - spesielt Liwa al-Quds og PLA, palestinske NDF-styrker samt SSNP ("nazister" ifølge mange kilder - partiet het jo "sosialnasjonalistpartiet"). Trolig er det snakk om 10,000 til 15,000 allierte soldater, og de konsentreres i Deraa-korridoren fra Sheikh Miskin-Izra regionen i nord til byen Deraa i sør.

Der på kartet har opprørerne to byer, tvillingbyene Ibta og Dail, i et sårbart fremspring langs "gamlevegen" mellom Damaskus og Deraa. Det er kjent at russerne har innledet omfattende forhandlinger med representanter for sivilistene i disse to byene. Mot øst har man tre strategiske viktige veikryss, Busra al-Harir, Hirak og Saida fra nord til sør, som kan få hele fremspringet dypt inn i al-Lajat lavasletten til å kollapse. Logisk sett burde man ta disse veikryssene for å bryte gjennom fra Kherbet Ghazalah langs M-5 vegen til Naseeb grensestasjonen. Vest for dette er det mye ulendt landskap mellom grensen og byen Deraa, så man kan knapt annet enn å angripe den opprørskontrollerte byen fra nord. Under de siste kampene om Deraa hadde de allierte avansert fram til Vestre Tareeq al-Sadd bydistriktet som har blitt et ingenmannsland, men mistet store deler av al-Manshiyah bydistriktet i vest. Dette distriktet i vest er viktig, ettersom man kunne kontrollere vegene fra vest til øst. Ettersom de allierte kontrollerer hele nordbredden av elven som renner gjennom byen, ment det at opprørerne måtte bruke landeveger fra Daraa al-Qadim i sør langs grensen mot nord. Men selv om de allierte har klare målsetninger i sin plan, er det et meget viktig spørsmål omkring ISIS-enklaven. Der hadde ISIS underlagt seg byene Tasil, Adwan og Jallin slik at opprørerne bare har en eneste rute tilbake mellom Deraa og Quneitra, den må nemlig går gjennom byen Tafas rundt om til Sheikh Saad. De allierte ønsker ikke at ISIS skulle bryte seg ut, og har fremdeles bruk for opprørerne for å holde dem ned. Russerne har vært i byen Inkhil hvor de prøver å tvinge ut opprørerne. Hvilken kan betyr at de vil sikre gamlevegen på Horansletten og da er det et godt spørsmål om byene Jasim og Nawa vil bli spart. Dessuten er byen Nawa en kjent al-Qaida base.

Opprørerne hadde i ett år spilt bort alle muligheter om å unngå det verste, og hadde i to år aktivt hindret åpningen av M-5 vegen og motarbeidet alle planer om normalisering, våpenstillstanden måtte regelrett tvinges ned på dem i våren 2017. Og selv da, hadde opprørerne ikke respekterte våpenstillstanden ved å ta al-Manshiyah bydistriktet og prøvd å avlede styrkene fra Damaskus helt fram til det siste. Dermed kunne Russland sitter med en fordel i forholdet til USA som sliter med å holde kontroll på opprørskommandantene som mer og mer oppført seg stupid. Så stupid i fakta, at man den 27. mai var gitt et valg; evakuering, kapitulasjon eller åpen kamp. Da hadde man brukt alle andre alternativer.

https://twitter.com/Syroid_Hawk/status/ ... 0907395073

De allierte kan når som helst lansere storoffensiven, men det er sikkert at russiske styrker vil deltar selv om det er en sterk mulighet at de vil kun hjelpe til der man er øst for byen Deraa.

Men Erdogan har kommet ut i bråk med Putin, for utplasseringen av de tyrkiske observatørene (i Tal Tufahiyah) i Jabal al-Akrad i Latakia var forbudt, og dette fikk russerne og syrerne til å forberede en offensiv. Det har vært trefninger i flere uker, hvor opprørerne oppdaget til deres forskrekkelse at de allierte bruker nye ATGM våpen. ATGM-missiler som oppført seg som mini-kryssermissiler med en rekkevidde på 10 km, dette er Kornet-D. Dette er et stort våpensystem som trolig bare russiske militære bruker, som kan når sitt mål opptil 10 km - det dobbelte av hva TOW kunne oppnå. ATGM hadde vist seg som et meget potensielt mål i fjellkrigføring, jo større avstand med gode siktelsesutstyr, jo bedre. Opprørerne fikk smaker sin egne medisin for en gangs skyld, dette tvunget dem til å ta forholdsregler helt opptil et mil dypt inn i egne terreng.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Mags_ » 28 maj 2018 19:38

Israel och Ryssland har kommit överens om att låta syriska styrkor ta kontroll över södra Syrien fram till den israeliska gränsen, men att inte låta iranska styrkor eller Hizbollah att närma sig gränsen: Jerusalem Post

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4664
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Kriget i Syrien

Inläggav LasseMaja » 04 jun 2018 14:35

Steg för steg, verkar man närma sig någon form av framtida fredslösning.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 11 jun 2018 20:43

Daglige trefninger langs "våpenstillstandsfrontene" som omfatter hele Idlib-enklaven fra Latakia til Aleppo er blitt en del av hverdagslivet, med flyangrep i ny og ne, og mens Assad-regimet er opptatt med å bygge opp, blant annet ved å legge ned NDF-militsorganisasjonen som kom under sterk statlig kontroll, etterfulgt av arrestasjoner av kjente "bandittherrer" innenfor NDF - er det pågående konflikter med dusinvis av drepte hver dag i opprørskontrollerte territorier, hvor samfunnene gradvis, men sikkert brytes ned. Russland og Iran er i dyptgående debatt om hverandres roller i den fremtidige Syria, men de lot til å bli enig om å være på vakt mot USA og å sette Assad under større kontroll.

Det virker som at den planlagte storoffensiven i Søndre Syria har blitt utsatt fordi man har opplevd flere angrep på den syriske ørkenen fra der al-Tanf enklaven ligger. Det er oppdaget i de siste dager at ISIS hadde brukt al-Tanf som base for sine offensiver, hvorfra man fikk forsyninger, menn og ressurser som fulgt til at de allierte mistet flere hundre menn i juni-måneden som da Albukamal var inntatt, bare for å bli befridd da irakiske styrker rykker inn. Russerne har offisielt sagt at all opprørsaktivitet medregnet av ISIS kom fra al-Tanf, noe som er svært alvorlig. Russiske styrker grepet inn og haltet et angrep mot Palmyra, og siden fulgt etter til angriperne kom under amerikansk beskyttelse. Det som skjer der ute på ørkenen viser et mønster som ikke kunne bekreftes, men som er blitt urovekkende; det virker som at USA og ISIS samt islamistiske opprørsbrigader hadde innledet et samarbeid med hverandre for å gjøre forbindelsen med Irak så utrygg som mulig. Selv om det har fulgt til at ISIS i Syria har prøvd å ta seg inn i Irak hvor Abadi som fremdeles sitter med makten, utkommanderte sine styrker ut til grenseområdet. Det kan leder til at ISIS kan gjenopplive seg på nytt om al-Tanf enklaven forbli intakt.

I fakta, ISIS blir sterkere på et ørkenlandskap hvor det skulle være helt umulig å kunne mobilisere og opprette en meget stor styrke på flere tusen menn - da de allierte startet en offensiv nord for Palmyra-Albukamal vegen, kom de ut for sterk motstand i en slik grad at de ikke lenge kunne garantere sikkerheten på hele Østre Syria sør for Deir ez-Zor. ISIS aktivt prøver å bryte gjennom til vestbredden på Eufrat og har skapt smuglingsruter til den andre bredden slik at man kunne omgå den irakiske blokaden av ISIS-enklaven på østbredden. Og det virker som at SDF ikke har god kontroll på sine territorier for forbindelsene mellom grenselandet i nordøst og østbredden mot Eufrat ikke så ut til å være helt avskåret, slik at menn og våpen kom fram og tilbake.

Da ment det at de allierte må ta al-Tanf for å avslutte ISIS for godt. Men her hadde USA kommet inn og skapt et ulovlig okkupasjonsregime som mer og mer irriterer folk flest i alle retninger fordi flyktninger flyttes dit med militante som derfra spredt seg ut og skapt en farlig hær som kan true Assad-regimet i fremtiden. Og dessuten må alle forsyninger for å kunne overleve på ørkenen ha kommet fra al-Tanf, det er meldinger om at våpen og annet smugles dit og selges relativt fritt. ISIS hadde overlevd på smugling og svartebørs i begynnelsen fram til sommeren 2014, og fram til 2016 da kurderne avskåret forbindelsen mellom Idlib og Østre Syria, hadde mye av forsyningene kommet fra opprørskontrollerte territorier. Nå ser det ut at dette har gjentatt seg på nytt. Og det virker som at de amerikanske militære helt ignorerte dette, selv om det kan ende med katastrofe om ISIS skulle styrke seg på nytt.

Russland sier nå åpent at ISIS og USA har et fordekt samarbeid - og dessverre kan dette ikke avfeies på logisk grunn.

Situasjonen omkring Manbij er svært uklart, YPG trakk seg ut etter en amerikansk-tyrkisk avtale var inngått, men lokalmilitsene nektet å akseptere tyrkisk nærvær og gjort det klart at de vil yte motstand om tyrkiskstøttede opprørsstyrker (som amerikanske militære i Manbij misliker) eller tyrkiske styrker skulle komme inn. Uansett er avtalen et voldsomt slag i ansiktet på syriskkurderne som samtidig opplevd en tyrkisk invasjon inn i Irak for å røyke ut PKK-baser. Kurderne med PKK-bakgrunn opplever nå at alt har begynt å rakne rundt dem, de har mistet Afrin, de har ikke lenge kontroll i sør hvor SDF har tatt definisjonsmakt, det er voksende misnøye i Raqqa og Manbij kan ha blitt solgt ut.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... -plan.html

Mens tyrkerne venter på at amerikanerne holder sitt ord om å renske ut YPG (umulig!)s innflytelse i Manbij og åpner opp vegene for tyrkiske styrker, skal kurderne ha tatt kontakt med Assad for første gang uten russerne som mellomledd. Det kan tyder på at man har blitt svært desperat i det siste, deres land er i ferd med å bli omdannet til et okkupasjonsprotektorat underlagt fremmede diktater og man vet at Saudi-Arabia har planer om å sende styrker dit. Det er meldinger om at Saudi-Arabia og UAE har tatt kontakt med arabiske representanter og åpnet rekrutteringskontorer.

http://www.newsweek.com/trumps-new-army ... say-950023

Syriskkurderne hadde gamblet, og sitter nå tilbake med taperkortet - uansett hva man gjør, vil det gå galt. Assad og Putin kan ikke lenge være til hjelp om de så hadde villet.

Användarvisningsbild
Solkungen
Medlem
Inlägg: 618
Blev medlem: 27 okt 2003 22:24
Ort: Hedemora

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Solkungen » 11 jun 2018 22:12

Varulv, jag tycker det varit synnerligen tyst om isisområdet mellan al tanf och eufrat. Och som sagt så hade de sakta tynat bort om de stannat i öken och inte fått förnödenheter som mat och bensin. Jag undrade om det ens fanns isis kvar där eller om det bara var ett område som inte var ordentligt genomsökt och säkrat. Men du påstår att de har god kontakt med al tanf eller tom. har sin bas där? Är det bara en lös teori eller är det troligtvis sant eller tom. bekräftat?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 12 jun 2018 00:03

Solkungen skrev:Varulv, jag tycker det varit synnerligen tyst om isisområdet mellan al tanf och eufrat. Och som sagt så hade de sakta tynat bort om de stannat i öken och inte fått förnödenheter som mat och bensin. Jag undrade om det ens fanns isis kvar där eller om det bara var ett område som inte var ordentligt genomsökt och säkrat. Men du påstår att de har god kontakt med al tanf eller tom. har sin bas där? Är det bara en lös teori eller är det troligtvis sant eller tom. bekräftat?


Det er akkurat det som ikke skulle være mulig. Da ISIS var beseiret i høsten 2017, besto ørkenområdet av steinsletter, steinkoller, sandørken, sandfordypninger og altfor få vannkilder som i tillegg måtte ha filtrering for å kunne drikkes, det finnes ikke et eneste oaseområde sør for Deir ez-Zor fram til grensen, det finnes ikke annet enn få og sprede husklynger, vegene er så røft og brenselsmuligheter så smått at kjøretøyoperatører må ha utenforstående assistanse, det vil si bildeler, dekk, vann, olje, bensin, praktisk talt som trenges. Og ISIS er en motorisert styrke som trolig har et par hundre kjøretøyer i alt, under det siste angrepet på Albukamal var to SVBIED brukt, i tillegg til et par dusin kjøretøyer. Hver gang ISIS angrepet på østbredden var det med flere dusin om gang - og man hadde sett flere hundre opp mot 1,000-tallet i enslige offensiver. Da de allierte tok østbredden, hadde ISIS bare rester av det som var en hær, som måtte søke tilflukt omkring Bir Rashwani. De var avskåret fra nord, øst og vest og hadde bare en vei, sørover. Da evakueringen av Vestre Ghouta fant sted, var 1,000 militante sendt dit - og ISIS var i stand til å assimilere disse på et svært ressursfattig landskap.

Under normale omstendigheter skulle ISIS være kapabelt til å lansere raid, bedrive geriljakrig og smugle våpen som annet på de vidde og folketømme ørkenslettene - men siden mars har det vært sett altfor store angrep, et altfor høyt våpenforbruk, altfor store offensiver og man så gang på gang at ISIS kunne ta seg over store avstander med store styrker i stand til å utgjøre alvorlige trusler. Det ment at ISIS hadde mange flere ressurser enn det som var tilgjengelig for et halvt år siden. Vegen til Albukamal er ikke trygg, bare store konvoier under tung eskorte kan ta seg fram og tilbake, men om nettene er det fritt fram fra nord til sør. Det har vist seg at ISIS stadig angrepet Irak i sørøst, og det er meldinger om sammenstøter mellom amerikanskstøttede opprørsstyrker og ISIS i al-Tanf enklaven i vinteren og våren 2018.

Hele bildet rimer ikke, det er noe formidable galt her, for hvis ISIS kunne være så sterk - må det ment at de har eksterne forsyningskilder, og disse finner man ikke i allierte territorier, selv ikke i kurdiskkontrollerte territorier, og Abadi har sikret hele grensen mot Syria. Da ment det at det bare er et vindu tilbake; al-Tanf. Dermed faller det på et viktig spørsmål; tillatt USA dette, eller hadde USA simpelt vært helt ignorant om at ISIS styrkes gjennom disses feiltagelser?

Ifølge regimekilder har det oppstått anarkiske tilstander i al-Tanf enklaven fordi amerikanerne hadde flyttet et stort antall opprørsmilitante dit, og deretter tvangsflyttet flere tusener (visse vil si titusener) til Rukban-leiren som har vokst meget sterkt i løpet av ett år. Det er nå langt over 60,000 flyktninger i Rukban, og selvstendige meldinger har sagt at det foregår kaotiske tilstander der, nærmest alt var til salg, det har blitt så lovløst at Jordan hadde stengte alle vegene til enklaven, og at flere hundre flyktninger våget å flykte ut til regjeringskontrollerte territorier. Da de allierte rensket ut Badia-regionen vest for al-Tanf, hadde de fordrevet flere hundre militante mot øst. På vestlig hold er det lite som kom fram, men denne tausheten er ikke lovende, ettersom det lite man har lært, forteller at det er et stort informasjonsgap som har oppstått der - akkurat som da journalistene flyktet fra opprørskontrollerte territorier i 2013.

Lavrov hevdet hardnakket at ISIS-militante er observert i Rukban-flyktningleiren, allerede i våren 2017 hadde Jordan påstått at ISIS har etablert seg der, og dermed satt leiren under permanent blokade den dag i dag, ettersom flere terroristangrep i Jordan kom derfra. Det virker som at USA hadde ikke gjort noe med problemet, man hadde bare latt lokale militser under egne lønning tar seg av dem.

Eldre erfaringer omkring flyktningleirer, smuglevirksomhet og organiserte væpnede bevegelser fra mange kriger tilsier at Rukban må øyeblikkelig stenges og deporteres for å løse sikkerhetsproblemet. Da Rwanda invaderte Zaire, var det som respons på organiserte angrep over grensen fra flyktningleirer som var kommet under ren anarki - det sluttet med at rwanderne med vold tvunget flyktningene tilbake inn i hjemlandet. Israel oppdaget gang på gang at flyktningleirer var omgjort til baser for terroristaksjoner, og i Libanon har myndighetene reagert alltid svært hardhendt mot flyktningleirer som forsøkt å komme seg utenfor stram kontroll. Hvis en flyktningleir har blitt en trussel mot omgivelsene, må den stenges med øyeblikkelig virkning, enten for å innføre lov og orden eller for å deportere flyktningene.

Ettersom amerikanerne ikke vil gi slipp på al-Tanf selv om det er militært verdiløst - i fakta dette kan true alle militære vinninger i slutten - har man blitt ansvarlig for at ISIS kunne overleve og styrke seg så disse er i ferd med å bli en ny trussel - det siste man trenger. Jordan har lenge ønsket at Assad skal ta Rukban, og Assad har lenge ønsket å ta al-Tanf og stenge ned flyktningleiren som simpelt ikke var der i 2014. Aktuelt hadde leiren vokst fordi flyktningene ikke kunne ta seg over grensen etter Jordan med vold stoppet all bevegelse fra Syria. Russlands påstandene om et samarbeid mellom ISIS og USA er noe som høres svært rart på de fleste, men ved å bruke ''Ockham sin barberkniv'' er det logisk å gjøre den observasjonen at den amerikanske al-Tanf enklaven må ha spilt en meget viktig rolle for gjenopplivelsen av ISIS.

Den amerikanske okkupasjonen av al-Tanf kan ikke få fortsette. Hvis ISIS klarte å ta Albukamal og deretter forente sine enklaver i østre Syria, for siden å sprede seg inn i Irak og underminere sikkerhetsregimet opprettet av Baghdad-regjeringen, vil så mye ha gått tapt, og de kan dermed overleve i mange år. Hvilken er det siste alle ønsker, medregnet amerikanerne selv som ser ut til å ha mistet siktet mot ødeleggelsen av ISIS i sin aggresjon mot Iran og Assad-hysteriet som dessverre er ikke latt til hvile i Vesten. Det er ikke smart å gå til kamp uten å ha avsluttet den første kampen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 15 jun 2018 22:12

Mye tyder på at de allierte har gjenopptatt sine planer om storoffensiv i den søndre Syria, og russerne har kommet med skarpe advarsler om at de vil ikke tolerere amerikanske angrep på syriske regjeringsstyrker og disses allierte. Men Putin og Netanyahu er inn i langvarige samtaler med hverandre, noe som tyder på at Putin er fast besluttet på at den planlagte storoffensiven skal gjennomføres - og at han vil søke en forståelse med Israel. Aktuelt virker det som at det ikke er Israel som bakket opprørerne i Søndre Syria, men Saudi-Arabia i samarbeid med USA. Da hadde kong Abdullah i Jordan opplevd en alvorlig regjeringskrise pga. et IMF-lån som innbar kutt i offentlige tjenester for folkelig behov, da det bryter ut omfattende opptøyer. Saudi-Arabia grepet inn med et hjelpeprogram på 2,5 milliarder dollar.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... tests.html

Men for øyeblikket er ISIS-trusselen på den syriske ørkenen ikke mulig å overdrive, til tross for at ingen befolkningssenter har blitt tatt, er viktige kommunikasjonsårer avskåret, terrenget mot Irakgrensen er ikke lenge trygg, og på irakisk hold er man nå blitt bekymret over den forverrede sikkerhetssituasjonen. Det er kommet massevis av meldinger på vestlig hold om flyangrep på ISIS i Syria, og det virker som at man også bombet langs grensen mot al-Tanf enklaven. ISIS har styrket seg, og det er avslørt at ISIS aktuelt hadde brutt gjennom til østbredden på Eufrat før de var tvunget tilbake. Det virker som at ISIS-enklaven vokser i det siste, det er meldinger om observasjon av ISIS i Badia-landet vest for al-Tanf hvor isolerte ISIS-reder var oppdaget og nedkjempet av allierte. Det blir nå altfor åpenbart at ISIS har fått verdifull assistanse gjennom al-Tanf som kan ha blitt disses viktigste base.

Og det har blitt litt for mange eksplosjonsulykker i Syria i det sist, i 11. juni skal et ammunisjonsdepot ha eksplodert ved Qutayfah nordøst for Damaskus. Det kan tyder på at det foregår en sabotasjekampanje innenfor Assad-kontrollerte Syria, og på opprørshold er det mange som hevdet at det er en pågående operasjon ment for å ødelegge Assad-regimets våpenlagrene.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Kriget i Syrien

Inläggav HawkNewman » 17 jun 2018 12:37

Varulv skrev:Mye tyder på at de allierte har gjenopptatt sine planer om storoffensiv i den søndre Syria, og russerne har kommet med skarpe advarsler om at de vil ikke tolerere amerikanske angrep på syriske regjeringsstyrker og disses allierte.


USA har igjen advart Assad-regimet og Russland om at USA kommer til å handle om Assad-regimet/Russland bryter våpenhvilen i Deraa som landene er forpliktet til å overholde i følge USA. USA har gitt rimelig klar beskjed til Assad-Regimet/Russland om dette. Hva som skjer hvis/når offensiven starter i sør gjenstår å se. Pro-iransk milits skal nå ha begynt å kle seg som syriske militære for å unngå israelske angrep samt å omgå avtalen russerne har gjort med Israel vedr. iranske militser sør i Syria.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 17 jun 2018 23:50

HawkNewman skrev:
Varulv skrev:Mye tyder på at de allierte har gjenopptatt sine planer om storoffensiv i den søndre Syria, og russerne har kommet med skarpe advarsler om at de vil ikke tolerere amerikanske angrep på syriske regjeringsstyrker og disses allierte.


USA har igjen advart Assad-regimet og Russland om at USA kommer til å handle om Assad-regimet/Russland bryter våpenhvilen i Deraa som landene er forpliktet til å overholde i følge USA. USA har gitt rimelig klar beskjed til Assad-Regimet/Russland om dette. Hva som skjer hvis/når offensiven starter i sør gjenstår å se. Pro-iransk milits skal nå ha begynt å kle seg som syriske militære for å unngå israelske angrep samt å omgå avtalen russerne har gjort med Israel vedr. iranske militser sør i Syria.


Saken omkring våpenstillstanden i søndre Syria er svært omstridt fordi den har ikke blitt forlenget, og all snakk om at den har blitt gjenopptatt på nytt også på russisk hold har ikke blitt bekreftet, så det amerikanske argumentet er vanskelig å forsvare, spesielt ettersom det dreier seg om nøkkelterritorium vitalt for Assad-regimet som først og fremst vil åpne vegen til Jordan. Og akkurat der er russerne ikke ville til å fire en tomme, de vil sannsynlig ikke tillatt angrep vestover, men det blir annerledes øst for byen Daraa som selv er stridspunktet. For øyeblikket er det en uerklært våpenhvile i Søndre Syria. Hvis USA skulle angripe - uten ISIS i det hele tatt - for å forsvare islamistiske opprørsstyrker man hadde politisk sett brutt med - vil det nok bli et nytt folkerettsbrudd. Nå er listen over vestlige folkerettsbrudd i Syria så ekstraordinært lang, at det ville aldri ha vært sett for bare fem år siden. USA har blitt en krigsdeltager i den syriske borgerkrigen.

De allierte har prøvd å myke opp forholdene for en overtagelse, men dette var besvart med stor brutalitet av opprørerne som rensket ut upålitelige elementer, reorganisert seg og holdt ned sivile representanter som ikke kunne kontakte russerne. Det har vært mange voldsepisoder mot utsendinger fra Assad-regimet, i forrige uke var en forhandler myrdet av opprørerne. Jordan hadde i to år prøvd å snakke opprørerne til fornuften, men uten hell. Da sier det seg selv at opprørerne som er svært bevisst på utenlandsk fiendtlighet (fra Vesten) mot Assad, ikke vil gi seg. Men så hadde man sett for mange ganger i 2016 til nå, at opprørskommandanter er stupid og for virkelighetsfjernt som bare lot til å la seg styres av ideologisk forkvakling og blind religiøs hat mange steder. Det kostet dem Østre Ghouta da folk flest gjort opprør ved å marsjere ut så snart de allierte brøt opp bresjer. I Rastan-enklaven var folk flest rett og slett lei av krigen.

Det er svært vanskelig å si om det vil komme en storoffensiv med tanke på den voksende trusselen ISIS har blitt i det siste, bekymringsmeldinger fra Irak og andre tegn tyder på at hele sørøstre Syria er i ferd med å falle til ISIS som åpenbart hadde fått meget sterk støtte. Albukamal angripes nærmest hver eneste dag selv hvis det bare var få ISIS militante hver gang. Irakiske styrker meldt fra om mange angrep som var simpelt for å probere grenseforsvaret i hensikten om å finne svake punkter. De allierte opplever nå at ISIS-avdelinger har prøvd å tvinge seg gjennom Badia-regionen helt fram til Søndre Syria. Og ISIS-enklaven i Yarmouk-enklaven var meget aktiv i de siste uker, selv om angrepene stadig var slått tilbake, har opprørerne fått store problemer fordi hvis de allierte angripe, vil det ikke lenge være mulig å holde inn ISIS. Og dette har fulgt til bekymring i Damaskus i det siste. Noe som Putin hadde tatt opp med Netanyahu og Jordans kong Abdullah.

Netanyahu og Putin er inn i et meget innviklet spill som minner om hvordan russeren klarte å lokke den ustabile Erdogan over på sin side i sommeren 2016, så enhver og alt kan skje, men det er åpenbart at israelerne hadde ansett opprøret i Syria for å være en ikke-sak, hva de er opptatt med er å begrense den iranske innflytelsen. Under den siste spente perioden i våren 2018 kom israelerne til en erkjenning om at de ikke kan presse ut Iran bare med rakett- og flyangrep uten å krysse farefulle linjer, og selv om Netanyahu hadde erklært at man vil angripe i hele landet - hadde angrepene i Aleppo og Hama vekte stor uro av to grunn; for det første, dårlig etterretning som åpnet for feilhandling, for det andre, mistanker om misbruk av tredjemakts luftterritorier kan leder til for stor politisk og militær risiko. Dermed kom Putin inn i bildet, og siden da hadde han vært meget opptatt med den hysteriske statsministeren fra Tel Aviv. Iran har siden stilt seg bak Russland, og man vet at Rouhani har evakuerte det meste som kunne unnværes, ut - eller rett til Albukamal-regionen.

Israel har offisielt sagt at de ikke tror på meldingene om at iransk militærpersonell hadde forkledt seg som syriske regjeringsmilitære, dette vil ikke være til stor hjelp i kommunikasjonsalderen pga. språk, væremåte, organisasjon og endog utseende, så bare libanesiske Hizbollah kan benytte dette - hvilken ikke var første gang, ettersom Assad ofte gav militærmateriell som uniformer og våpen samt kjøretøyer til Hizbollah. Det finnes heller ikke et ensartet uniformskodeks blant de allierte, SyAA-soldater kunne ha forskjellige uniformer. (dette kan sees i enhver opptak på Youtube!) Det er hvorfor man må ha fargebånd festet til skulderklaffen eller rundt armen. Hizbollah bruker gulfargen. Dessuten likte ikke SyAA, NDF, Hizbollah og IRGC felles organisasjon så de vil ha ad-hoc organisering hvor klar identitet er strengt nødvendig. Da sier det seg selv at påstanden om å forklede seg som regjeringssoldater grunnstøter på logikk. Og det er hvorfor israelske militære ikke satt sitt lit på dette.

Opprørslojale mediekanaler er simpelt ikke å stole på, ettersom opprørerne ikke vil annet enn å vinne alt og enhver, selv hvis verden kastes ut i ragnarok, noe som har vært bevitnet altfor mange ganger i de siste tre år. Dermed er Israel de eneste som sannsynlig kan finne ut sannheten - og skift av uniformer vil ikke narre Mossad i det hele tatt. Noe som IRGC-QF burde ha innsett, selv ikke Hizbollah som hadde brukt falske uniformer i fortiden, er naiv nok til å tro at det vil virker.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kriget i Syrien

Inläggav Varulv » 19 jun 2018 13:05

I natten til den 18. juni 2018 hendt noe meget uvanlig da en viktig militærbase i al-Harra, en grensepost øst for Albukamal som aktuelt er under kontroll av den irakiske Bagdadregjeringen, ble utsatt for opptil fem flybomber under et angrep av uidentifiserte fly som var kommet fra innenfor amerikanskkontrollerte luftterritorium. USA var raskt med å nekte for dette fordi Pentagon innså de meget alvorlige konsekvenser av dette, for det var en irakisk base som var bombet. Basen som også tjent som R&R lokalitet for de allierte styrker, inkludert russisk militærpersonell, tilhørte 45. og 46. PMU brigade (Hashd al-Shaabi) og var opprettet etter en avtale mellom Assad-regimet og statsminister Abadi for å bekjempe ISIS. al-Harra ligger dessuten for langt vekk fra nærmest ISIS-stilling verdt et flyangrep. Ifølge SOHR har 40 blitt drept, andre ment det var 38 drepte. Uansett hadde irakisk PMU ledd mest, 22 er meldt drept og 12 alvorlige skadet. Ifølge ubekreftede nyheter er 52 blitt drept, av dette 30 fra Irak, 16 fra Syria og bare 6 er IRGC-QF (som ikke nødvendig er fra Iran).

Dette har fulgt til kraftig fordømmelse 19. juni fra Bagdadregjeringen, og disses reaksjoner tyder på at de ikke tror på amerikanerne som erklært å ha ikke angrepet den irakiske basen. På amerikansk hold har det kommet en lekkasje som ikke er lite merkelig, da en uidentifisert militæroffiser informert CNN om at det var et israelsk angrep som skal ha hendt uten varsel for noen av partene. Hvilken er litt rart, for hvis dette stemmer er det første gang israelerne angrepet en feltbase, men valget av al-Harra er ikke lite uklokt fordi basen der, selv om den ligger på syrisk grunn og har fasiliteter for de allierte - er den en irakisk base. Dessuten er det ikke fornuftig at israelerne skulle ha fått lov til å angripe på et så politisk sensitivt område hvor Irak har militærbaser, uansett om det hendt med amerikansk hjelp eller ikke. Ifølge Babak Taghvaee på twitter kan dette ha hendt uten CENTCOMs viten, men det er lite trolig. Uansett har grensen langs Syria fra Jordan fram til Irak blitt et svart hull slik at hele flyformasjoner kan ta seg østover uten å bli oppdaget - av andre enn amerikanerne selv. Trolig var F-35I brukt, men dette vites ikke.

Nå er det en voksende tro at Israel gir ISIS aktiv støtte i hensikten om at hvis ISIS tar Albukamal og den sørøstre Syria, kan det åpner opp for overtagelse av "vennligstemte" styrker, det vil si de såkalte "koalisjonsstyrker". Det har vært observert store troppebevegelser inn i østre Syria blant annet med franske bakkestyrker, på vei sørover, og fra al-Qaim er det meldt om at vestlige styrker ikke opererte sammen med de irakiske styrkene da disse forflyttet seg uten godkjenning. Men det er ikke lite farefull, for ISIS har blitt mye farligere - bak de mange meldinger om seire mot ISIS i regimelojale mediekanaler er det en erkjenning om at de allierte har tapte mye av kontrollen man hadde i april-mai 2018. Dessuten hadde Putin satt mye prestisje i kampene om den ytre Eufratdalen, og da kurderne bedro ham ved å hindre overgangen til østbredden, var Albukamal som Iran la mye verdi på, en viktig tørstpremie for ham. For Abadi Irak er Albukamal også viktig for ham fordi det er der "den endelige seieren" fant sted i krigen mot ISIS og dermed er et viktig symbol. Og for Iran er det en krigserklæring i seg selv.

Uansett har angrepet fått meget farlige politiske konsekvenser. Det irakiske militæret er i harnisk, spesielt Hashd al-Shaabi PMU som holder USA ansvarlig for dette meningsløse angrepet som på sikte utgjør en meget alvorlig trussel mot Irak. Selv hvis Abadi hadde beordret sin stab om å si at PMU-styrkene ikke er under sin kommando, hadde disse hans tillatelse for operasjoner innenfor Syria - og dette var et politisk selvmål som endt med at man måtte fordømme angrepet i slutten. (Abadi har fått mye kritikk for å være for ettergivende ovenfor USA i det siste) Det vil ikke bli bedre om det er Israel som står bak, for det vil bare fordype båndet mellom israelerne og USA i større grad, og man får bandittatferd ettersom Netanyahu nå angripe helt fritt uten provokasjoner eller hensikt, han hadde stadig forsøkt å framprovosere angrep gang på gang uten at de allierte bet på. Og selv hvis det var USA, er det så dypt amoralsk at det ikke engangs er mulig å forestille seg, og vil da lenke ISIS og amerikanerne med hverandre som allierte. Det er også et slag i ansiktet på Putin som opplevd et angrep rett i egne interessesfære ettersom Albukamal er svært viktig for de russiske målsetningene.

Det eneste Netanyahu vil oppnår er å dytte Putin helt fra seg. Og om Israel aktivt støtter ISIS - et sted må ISIS ha fått hjelp fra for å bli så farlig i det siste - hva da? FN hadde gjort det klart at en slik støtte kan innbar alvorlige konsekvenser. Det har vært flere uforklarende flyangrep som ofte var glattet over, som amerikanske militære hadde benektet, helt tilbake til høsten 2017. De fleste hendt til assistanse for ISIS mot de allierte styrker som sett under "Deir ez-Zor feilbombingen" i 2016 man vet var et bevisst amerikansk angrep for å framtvinge byen Deir ez-Zors fall selv om titusener av liv var i seriøs fare.

http://www.middleeasteye.net/news/dozen ... 1798756569

I mellomtiden fortsetter kurdernes fall. Politisk sett er føderasjonen i ferd med å falle fra hverandre, interne uenigheter har blitt en del av hverdagslivet hvor forholdet med USA tars fram i opphetede debatt, og man hadde på nytt tatt kontakt med Assad, men det er nå en voksende erkjenning om at det kan være for sent, det er flere tusen fremmede soldater i Rojava - man vet ikke lenge hvor mange amerikanske og franske soldater er i Syria - med mange store og små baser - noe som avslørt seg 18. juni. Det var da tyrkiske styrker tok seg over Sajur-elven og overtok de nordvestre del av Manbij-enklaven på vestbredden av Eufrat, og skal ha nådde utkantene på byen Manbij. Dette hendt uten motstand fra lokalmilits som trakk seg bort, og YPG-avdelinger trakk seg inn i byen. Samtidig så man et meget stort antall amerikanske soldater - trolig i bataljonstørrelse - kom fram og dyttet ut lokalforsvaret, for deretter å innlede en amerikansk-tyrkisk militærkontroll.

Nå er Manbij-enklaven fortapt for syriskkurderne, uten de ytre forsvarsverkene er det ikke militært mulig å bli værende i Manbij. Kurderne har snart ikke lenge bestemmelsesretten i sitt egne land.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst