Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 jan 2018 14:23

Som forventet har de allierte sikret sin venstre flanke den 5. januar ved å ta Tall al-Khizanah, men de hadde også gjort et lite fremstøt mot Farjah i vest ved å ta Mazreat al-Khalakhil. Det er ikke mye som har blitt vunnet, dette skyldes dårlig vær, sterk motstand i forveien og behovet for å rydde opp i de fremskutte posisjoner omkring Umm ar-Rajim og Mashayrfah-Shamaliyah. Det virker som opprørerne hadde lært, de valgt å holde stand omkring høydene på riktig måte og har dels oppgitt byer man etterlatt små styrker i, for å gi sine mennene størst mulig dekning. De så også at avløsningsstyrker som sikret terrenget bak TF, er ganske enkelt dum, minst tre stridsvogner var plukket ut med TOW på Tal um-Rajm høyden fordi de var kjørt helt opp på den bare toppen. Fronten smaler seg i retningen mot Sinjar ved en feil, og dermed blir man sårbart mot flankeangrep på Tal um-Rajm helt ut i spissen på fremspringet. Det var hvorfor man nå jevner ut fronten mot nord. Men de allierte har nå oppdaget at de hadde ventet litt for lenge, forsvaret er i ferd med å stive opp som sett i Farjah-frontavsnittet hvor man prøvd å ta et lite sted som het "alakhouin".

Men det er tegn om at opprørerne nå vil oppgi byen Sinjar, ettersom man ikke lenge kan demme opp hvis disses flankeposisjoner i vest kompromitteres så vegen til Maarat al-Numan trues, noe som kan forklare den harde motstanden mot vest - var det dermed bare en utvei tilbake, å slå retrett. Rapporter fra Khan Sheikhoun tyder på at man tømte depoter og flyttet annet - som tegn på at man vil lansere et motangrep mot øst, eller som forsikringsregler om det skulle kom en storoffensiv fra øst. Omsider gjør de det rette, styrker seg på et sted mens man svekket seg på et annet sted - men det er nå for sent; alle muligheter om å redde Sinjar gikk bort med tapet av Khuwayn og Abu Dali.

Rester etter en Tochka-U TBM var funnet i Al-Tah øst for Khan Sheikhoun 4. januar.

I Harasta fortsetter stridighetene med full kraft, opprørerne babler om "2nd phase" uten mål og mening, mens de allierte som er 300 m fra militærbasen, innså at de hadde kommet ut for fanatiske gærninger som er så dopet at disse ikke kan hales ut med mindre man brenne dem ut, ettersom disse beskyttes med armert betong. Det er kommet rapporter om at man har oppdaget massive tegn på brudd i egne sikkerhetsprosedyrer og etterretningsressurser som ikke tidlig hadde vært sett, blant annet hvordan Harasta-offensiven tok seg opp, og det kan leses at det daglige kom spionrapporter til opprørerne på Harasta-fronten. Først Latakia, nå Damaskus - den syriske etterretningssikkerheten har blitt kompromittert av en ukjent part, akkurat som i juli-august 2012 da man var regelrett tatt på senga av terrorister som var bare få sekunder fra å drepe selve Assad som nesten mistet sin bror og mistet sin svigerbror.

UR-77 mineryddingskjøretøyer har blitt hentet fra Jobar for innsats på Harasta-fronten, men det vil være bedre om TOS-1A settes inn.

edit:

Mer om angrepet på al-Assad flybase 31. desember.

http://warisboring.com/did-russia-reall ... years-eve/

Saponkov berettet at det var et angrep av militante med ny teknologi som skal ha kommet fullstendig overraskende på russerne, og deretter ment at 10 fly var tatt ut. 6 Su-24M, 1 Su-35S, 1 An-72, 1 An-30 og 1 Mi-8 helikopter. 2 Su-24M og 1 Su-35S har blitt reparert på kort varsel, så det er "bare" 4 Su-24M kampfly som er tatt ut. Hva som hendt transportflyene er ikke kjent. Ingen av flyene er ødelagt, kun skadet. Kun 2 fly er identifisert for å ha blitt truffet.

Opprørerne så ut til å bli lik overrasket over dette angrepet som de allierte.

edit2:

TF hadde ventet for lenge, de mistet Sheikh Barakah akkurat da man entre dette tettstedet, det kom et voldsomt motangrep som slo dem tilbake ved å ta fordel av at man hadde sikret seg til nordvest. Men som med Khuwayn er det et spørsmål om tid før tettstedet er tatt. For TF hadde brutt gjennom i sørøst, da man avansert ned på vegen og tok Mrayjeb og Rasm Barjas lik bak ryggen på opprørerne i al-Mashhad. Dermed har man en strategisk viktig vegstrekning rett mot Tall Amara og Huwa, på den måten vil man utflankere opprørerne før eller senere foran Sinjar. Dessuten har dette fremstøtet utløst flukt, for flere titusen sivilister drar nå fra den østre del av Idlib-enklaven av frykt for at de vil bli kuttet av på Sinjar, og man tar fordel av det meget dårlige regnværet. Som vanlig babler opprørspropagandister om "300,000" - når det i virkeligheten er snakk om 100,000 til 150,000 på meste i fredstid, stort sett i Turut-regionen.

I Harasta har de allierte brutt gjennom på korridoren ved å ta fordel av sine vinninger i al-Ajm distriktet, og skal være 100 m fra militærbasen. Som forventet hadde opprørernes ledelse tørnet ut, man hadde frivillig skape et slaktehus, og skal ha mistet trolig over 150 til 200 drepte og mange flere skadede - 77 alene i de siste 24 timer - mot 172 bekreftede drepte allierte. Trolig er opptil ett tusen blitt drept og skadet på en uke, og for hva? Man hadde sannsynlig hjelp for å prøve seg på militærbasen i Harasta, men timingen var galt; store styrker var i R&R etter retur fra kampen mot ISIS og Beit Jinn-enklaven var borte, noe som frigjøre stridsdyktige tropper. Man hadde prøvd å presse seg forbi de beleirede allierte ved å ta al-Ajm og når Lamis-bygget (guvernørsbygningen), men det satt dem i sikten for de nyankommede styrker som avløste de stående styrker, og man så ikke ut til å ha innsett at overmakten er for stor om man skulle miste tid.

Uansett hadde opprørerne oppbrukt det siste av goodwill på alle kanter med det halsløse angrepet på Harasta ved nyttåret, nå vil de allierte avslutte Østre Ghouta som hadde blitt en alvorlig trussel. Spørsmålet er bare når, for det ser ut at russiske KGB nå kjent som FSB er på vei for å foreta brutal opprydning for å finne ut hvordan det kunne ha oppstått omfattende etterretningsvikt i desember 2017 omkring Latakia og Damaskus, som muligens skyldes en uidentifisert tredje part. Saponkov nektet å si hva slags våpen var brukt mot flyparken i al-Assad flybase, bare at det var snakk om fremmed teknologi som normalt ikke finnes i Syria.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 393
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 05 jan 2018 20:25

Noen kan ha benyttet seg av den russiske reduksjonen av bakkestyrker da?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 jan 2018 21:57

Erdogan virker å være på randen av et sammenbrudd. Hans oppførsel blir mer... ubehagelig, uberegnelig. Mot alt og enhver. Så man vet ikke hva som kommer til å skje.

I Idlib babler opprørerne om en "militshær på 5,000 mann", problemet er bare at hvis de hadde disse mennene - så ville de ha holdt stand i større grad i de siste dager, og all erfaring fra kampen mot ISIS er at en stammekriger er ineffektiv mot trente militante/soldater - noe som både ISIS og TF hadde lært meget smertelig. Det er meget voldsomme kamper på det som nå er Sinjar-fronten, hvor opprørerne holder stand i Sheikh Barakah med alle midler. Kampene stoppet ikke om natten, istedenfor har de allierte fortsatte å kjempe fremfor å holde stand. Dette gav dem et sted som het Tal Osman.

I mellomtiden begynner man å bli bekymret over situasjonen i Iran som er ikke fremdeles under myndighetenes kontroll, og det kan ha fått Damaskus til å seriøse grubler på fremtidsalternativene - mens Erdogan er sterkt uroet, ettersom Iran er mer liberalt omkring kurderne enn Putin og lagt mer villig til å guide Assad mot syriskkurderne. Putin har fått en del å uroe seg over, men det er til hans fordel om den iranske innflytelsen skulle reduseres med tiden, ikke minst for å få gjennomslag for sin plan om å tvinge gjennom en politisk fredsslutning. Han vil ikke ha konflikt med Israel, og vil la USA vite at Assad burde tilfalle russernes ansvar.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 06 jan 2018 14:19

TF-styrkene klart den 6. januar å bryte gjennom til byen Sinjar etter meget kraftige kamper som vedvarte hele natten. Først hadde man angrepet i ly av natten og et voldsomt regnvær fra Rasm Barjas, slettet ut fremspringet omkring al-Mashhad, tvunget seg inn i al-Luwaybidah og An Nasiriyah, og når Tell Amara uten å innta dette tettstedet. Dermed hadde man kommet på skuddhold av vegen mellom Tell Amara og al-Ruwaydah. Om morgenen fortsetter offensiven mot nord, da avansert man videre og tok Shaykh Barakah. Deretter avansert man ikke nordover, men østover og rykket rett inn i Umm Muwaylat og Huwa. Siden falt hele vegen under de alliertes kontroll.

Nå kan de allierte angripe Sinjar fra sør og sørøst. Opprørerne hadde styrket sitt forsvar i nordvest, men ikke i nordøst. Mye tyder på at Sinjar kan ha blitt inntatt eller oppgitt, selv om det ikke er offisielt bekreftet. Dessuten har man nådde sitt mål; den viktige "korridoren" mellom vest og øst gjennom Sinjar har blitt avskåret ettersom man hadde brutt gjennom ved Umm Muwaylat og Huwa, og kan når den siste vegen fra Turut-regionen bare en kilometer bort. Dermed må opprørerne og flyktninger tar en lang omvei mot nord gjennom Abu ad-Duhur. Det er nemlig en senkedal etter et tidlige elveløp mellom Sinjar og Abu ad-Duhur med få landveger av dårlig kvalitet, så man må bruke preparerte veger. Spesielt i vintertid, da er store deler av senkedalen ikke mulig å passere.

Fra Latakia har russerne gjort noe ekstraordinært; man hadde gruset tettstedet Altoffahya med 7 rakettvåpen om morgenen - bare 1 km fra grensen mot Tyrkia. Dette hendt etter mystiske hendelser omkring al-Assad flybase i natten. Det er erklært at det var et rakettangrep som hadde blitt avskåret av russisk luftvern, og en kraftig eksplosjon kunne høres. Kan det være mulig at russerne har nå en sikker identitet på angriperen som hadde plaget dem i det siste? For dette angrepet var ekstraordinært, og bare få hundre meter fra tyrkisk territorium - umulig å si sikkert, men det er mulig at det var Erdogan som sto bak etterretningssviktet i det siste.

I Harasta har de allierte nå brutt gjennom - ikke til militærbasen, men til selve beleiringstrenet. Dermed foregår det meget voldsomme kamper uten stans, i visse tilfeller oppdaget de at opprørsmilitante villige sprengte seg og bygningen disse sto i, med vilje fremfor å retirere. Begge parter led stor tap, men opprørernes påstander blir vanskeligere å tro mens de alliertes påstander knapt kan bevises.

edit:

Ifølge sist nytt har de allierte brutt gjennom også på den venstre flanke til vest for Sinjar. De skal ha tatt Sarjah og Umm al-Halahil, det kan betyr at opprørerne har fullførte evakueringen av Sinjar og avsluttet omdreiningen av trafikken til Abu ad-Duhur. Om opprørerne kan holde stand på vegen til Maarat al-Numan, er vanskelig å si. Om de allierte vil videre nordover, må de ta tettstedet Ajaz - som er strategisk viktig ved at man kan true forbindelsesvegen mellom vest og øst gjennom Abu ad-Duhur enten til nordvest eller til nord. Men de trenger Ajaz for å sikre sin flanke og åpne opp vegen mot Abu ad-Duhur, det er ikke lite farlig å bevege seg langs en naturlig hindring. Men nå burde de andre frontavsnittene i øst aktiviseres - ikke minst for å hindre ISIS fra å ta enorme områder.

Under enhver omstendighet har opprørerne mistet halvparten av Idlib-enklaven, og det vet de. De er meget smertelig klart over at de kan ikke holde stand i sør eller reise en ny forsvarslinje langs Idlib-fjellenes østre fot uten å gjøre store ofringer. Nå ligger disses håp at ISIS kan distrahere de allierte lenge nok til man kan holde stand i Abu ad-Duhur for å vinne så mye tid som mulig, og om muligens forstyrrer planer om å angripe Kafr Zita-fremspringet.

edit2:

De allierte trenger ikke Sinjar for å bryte korridoren. I et overraskelsesangrep tok disse tettstedet Kafraya og avansert videre mot Ajaz og al-Khiyarah, selv om mørket hindret dem fra å fortsette, så man sette Sinjar under bombardement - utvilsomt for å åpne opp for et fremstøt fra sørøst i fremtiden. Under enhver omstendighet er Sinjar verdiløst for opprørerne som nå vil vinne så mye tid som mulig, men fremstøtet mot Ajaz er dårlig nytt ettersom de kan bli omgått. Været har nå bedret seg for de allierte idet stekende sol avløste voldsom regn.

Men fra Latakia har det kommet fram at russerne på nytt har opplevd angrep fra ukjent kant. Luftvernskytsene var på nytt aktiv, og en stor eksplosjon kunne sees i himmelen like over flyplassregionen omkring al-Assad flybase. Opptak offentliggjort på opprørskanaler viser at regionen har blitt infiltrert. Man vet ikke om det er katyusha raketter eller armerte dronefly, minst 2 uidentifiserte objekter har blitt skutt ned. Ødeleggelsen av tettstedet al-Tofahyh ved byen Badma i nord kun 1 km fra grensen var fordi den tyrkiske TIP (turkmensk, men egentlig mer tyrkisk nå for tiden) hadde sin HQ der - som nå er ødelagt med et ukjent antall drepte og skadede. FSB og Mukharabat sammen med russiske og syriske SOF må nå sile ut hele landet omkring flybasen for å finne sabotasjelaget. For 6 Su-34 fly hadde kommet fra Russland, men hvis man ikke kan stoppe trusselen, må disse flyttes til andre flybaser. Man hadde gjort en feil å ignorere "varslingssystemet" som består av spioner og muldvarper i altfor lang tid, da disse bare meldt fra om flyaktivitet. Nå må dette nettverket - som trolig utgjør flere dusin, om ikke hundrer over hele Syria - rives opp. Det er dødsstraff for spionasje og sabotasje i Syria.

Kampene fortsetter uten stans i Harasta. Men det virker som at folk flest er i ferd med å eksplodere i raseri og fortvilelse i Østre Ghouta, og en demonstrasjon var arrangert i Babila som de allierte hadde latt være i fred. Der forlangte flere tusen som kom fra hele enklaven, at opprørerne må stoppe offensiven mot Harasta og ta opp våpenstillstandsamtalene på nytt samt åpnet opp for humanitær hjelp ved å ettergi Assad-regimet på flere krav. De visste hvem som var ansvarlig for den meget begredelige situasjonen og at hundrevis hadde blitt drept og skadet, i kontrast til det som formidles i vestlige MSM. De var blitt angrepet av opprørerne som skjøt inn i folkemengdene og såret flere. I flere måneder har det kommet fram at sivilistene ikke lenge kunne når fram til opprørerne som i lang tid hadde hamstret nødhjelpssendinger og logistikk inkludert brensel, spesielt da man begynte å rane nødhjelpsmat for sine militante - og siden nektet å fortsette samtalene om DEZ i Østre Ghouta, idet man ikke vil gi avkall på Jobar som er blitt stående utenfor.

Trolig er det nå fiendtlig stemning mot opprørerne i Østre Ghouta. Befolkningen på 400,000 har lidd i meget mange år, og de kunne se at det bare blir verre og verre. Samtidig var det klart for dem at man ikke kan innføre fredelige tilstander som i mesteparten av året da bare Jobar og de nordvestre forstedene var utsatt for stridigheter, så lenge opprørerne fortsetter sin aggresjon. Det er som i Øst-Aleppo, da hadde det vist seg i desember 2016 at bare en liten del var med opprørerne - og at de var ekstremt forhatt av Aleppo-beboere som først i løpet av høsten, etter Assad tok ut militslederne som hadde lagt trøbbel i lang tid, kunne oppleve en retur til normalisering. Historien kan gjentar seg. Da franskmennene beleiret Østre Ghouta i 1920-tallet, klarte de å trøtte ut befolkningen som dermed tvunget opprørerne til å evakuere regionen, idet disse hadde gjort seg sterkt upopulært og franskmennene hadde demonstrert sin overmakt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 07 jan 2018 17:23

Denne dagen er historisk; aldri under hele krigen hadde de syriske regjeringsstyrkene med sine allierte avansert så raskt og så langt mot de syriske opprørerne. Det er som med amerikanernes "Baghdad or Bust"-ilmarsjen mot den irakiske hovedstaden da man ignorerte alle forsikringsregler i et vågespill i året 2003. Etter å ha tatt Kafraya hadde man om morgenen rykket inn i tettstedet Ajaz, men i kontrast til tidlige praksis da man gravd seg ned i venting på motangrep, hadde man simpelt spredt seg ut som tyskerne under Blitzkrig-taktikk og overrumplet opprørerne så meget, at disse umiddelbart flyktet. Man hadde sannsynlig trodde disses flanke mot vest var sikret, men istedenfor hadde de allierte brutt gjennom og gått så dypt inn, at disse er bokstavelig ute i det frie.

I rekordtid tok de ni tettsteder deriblant byen Sinjar og nådde tettstedet Miraya (ikke ennå inntatt), om ettermiddag 7. januar er de allierte bare 9 kilometer fra selve Abu ad-Duhur. Det kan skyldes faktumet om at dette er tynne befolkede områder som SyAA militære hadde i mange år vært meget intimt kjent med, da Abu ad-Duhur flybase måtte evakueres, klarte flere dusin å ta seg sørover i september 2015. Men de måtte etterlatt seg ett hundre soldater - og mye tyder på at tallet "56" som var offisielt henrettet (dette fordømmes ikke av Vesten som har en ganske lei tendens for å ignorere drap på flere tusen soldater begått av opprørerne som er de verste i fangedrap under krigen) var et minimum. Massakren i Abu ad-Duhur motiverte de allierte meget sterkt som med massakren i Tabqa flybase i august 2014. (Assad-regimet og russernes press på kurderne om å få tilbake flybasen har ikke minsket)

Opprørerne har blitt utmanøvrert, og i seriøs fare om å bli kuttet av, ettersom Miraya er viktig hvor et veikryss tillatt de allierte å komme ned på vegen mellom Sinjar og Abu ad-Duhur. Dessuten hadde de allierte tatt byen Saraa og tettstedet Suraya, og nærmere seg al-Juhman. Derfra kan de avansere nordover, kutte av en veg mot Abu ad-Duhur - og fortsetter østover mot Rasm al-Mafkar hvor hovedvegen til Abu ad-Duhur går. Det er mye som tyder på at innbyggerne nå valgt å bli stående fremfor å flykte, og selv på opprørskontrollerte territorier ser man at lokalfolk har begynt med å signalisere at de vil akseptere en retur av Assad-regimet. Det ser ut at hele Turut-regionen nå forbereder seg på å rulle ut det røde teppet, men det er knapt overraskende; de er i dyp frykt for ISIS som nå er konfrontert med lokalmilits som ikke lenge kan holde stand. Og mange opprørskommandanter kan tillate dette i håpet om at det vil distrahere de allierte bort fra vest. Men både sivilfolk, opprører og allierte lurer på hvorfor de allierte styrkene i øst ikke hadde beveget seg i det siste.

Visse tegn tyder på at opprørerne vil lansere et motangrep fra vest, som da man forfalsket en seiererklæring ved å ha tatt Tall Damm som aldri var tatt av de allierte. Men det er lite trolig, ettersom dette er elitestyrker av et helt annet liga - topptrente, sterkt motiverte, disiplinerte og logiske militære under en meget sømmelig og profesjonell ledelse (russisk-syrisk). Noe som forskrekket opprørerne allerede i begynnelsen da man innså at kvalitetsgapet hadde blitt mye større, da motangrepene meies ned uten større vansker for TF. Dessuten virker det som at de mystiske angrepene på russerne i Latakia hadde oppildnet dem så meget, at de gikk all-out med alt og enhver, bombeoffensiven lammet opprørerne så meget at de ikke klarte å fungere som tidlig. Nå krangler opprørerne høylytt, men de ser ikke ut til å ha innsett at de tapte fordi de hadde blitt for sterkt svekket i løpet av året 2017, og deretter ikke villet innse at deres største feil var å ikke akseptere realitetene.

Det fryktelige blodbadet i Harasta fortsetter med full kraft. Det meldes i opprørskanaler at man er i ferd med å rydde rent militærbasen, men de er under massiv press fra de allierte som nærmere seg meter for meter. Opptak formidlet av opprørerne viste at dette er ISIS-liknende fanatikerne av den verste sort som gladelig søker martyrdøden. Og de allierte led meget stor tap, hundrevis har blitt drept og skadet som fryktet i forveien ettersom man nå støtter på så tung motstand, at elitestyrker måtte hentes inn fra annetsteds. Det ser ut at politikerne hadde forbudt de militære fra å bruke napalm og annet, og russerne glimret med sitt fravær med unntak av fly når det var dårlig vær. Det sendes ut IRAM rakett hele tiden, men de er svært upresist og ikke mye effektiv.

Det er åpenbart at opprørerne lykkes, de har skapt en Verdun bokstavelig talt. Men på hvilken pris? Flere hundre opprørsmilitante er drept og alvorlige skadet, opptil 100 til 150 sivilister er drept, og man er i ferd med å ødelegge hele Harasta. De kan ikke holde sine vinningene etter hvert som de allierte presset på. Men for de allierte er det klart at man trenger å gjøre noe; de trolig mistet et halvt tusen soldater i en unødvendig kamp som var bare den siste runden i et slag siden 14. november, da man opplevd et uprovosert angrep av Ahrar al-Sham som var latt i fred. Det er så mange drepte og skadede generaler - 10 - at det går løs på Assad-regimets nerver, ennå hadde man latt være å bruke verre midler.

Utfallet er meget dypt usikkert, men dette har fulgt til en sterk påkjenning på forholdet mellom Assad og Putin, ikke minst ettersom Assad hadde mistet mange av sine personlige offiserer i Harasta. Russerne på sin side er dypt irritert over mangel på profesjonalismen omkring de allierte styrkene i Damaskus.

edit:

https://sputniknews.com/middleeast/2018 ... a-reports/

Sputnik er ikke en pålitelig kilde, men de har oppdaget en artikkel i avisen Asharq al-Awsat som mente at USA har seriøse planer om å bryte den nordøstre delen av Syria ut som en selvstendig stat. Det kan forklarer de siste meldinger om at tyrkerne er i dyp sinne, også fra disse som hater Erdogan, mot USA i det siste. Dette er det aller siste Tyrkia vil ha, og som kan rettferdiggjør en amerikansk-tyrkisk krig eller utmarsj fra NATO siden det vil med rette oppfattes som en trussel mot Tyrkias eksistensberettigelse. Det vil også garantere en fortsettelse av borgerkrigen i Syria - og punktere Putins strategi så meget, at russerne må gripe inn mot syriskkurderne i slutten. For Abadi i Irak - som hadde blitt dypt skuffet flere ganger over USA i det siste - kan det bli for meget, ettersom han sliter med kurdisk separatisme i nord.

Det er som med Donbass og Russland, etterapet Trump Putin på dette området også?!! Ingen regjeringsmakt med selvrespekt kan akseptere dette, og det kan irritere flere NATO/EU land som hadde ettertrykkelig sagt at Kosovo må ikke gjentas - spesielt Spania som er kastet ut i den katalanske krisen uten ende. Dette er ekstraordinær arroganse om denne avisartikkelen er korrekt.

edit2;

Kanskje FSB har sans for drastiske entreer. En gigantisk bilbombe ødela den tsjetsjenske Ajnad Kavkaz`s HQ i byen Idlib om aften 7. januar - over 200 har blitt drept og skadet, mellom 38 og 100 døde er sagt å ha hendt. Russisk FSB har i fortiden vært kjent for VBIED attentater, og det er vanskelig å finne andre som ikke har motiv for å ramme akkurat de tsjetsjenske islamistene. Det kan være mulig at FSB vil sende et budskap til nord. For TIP og andre tyrkiskstøttede opprørsstyrker som var opprustet som "Syria Nasjonalarme" er på vei sørover tross kraftige advarsler fra Russland om at hvis disse forlater den tyrkiske sikkerhetssonen i nord, vil de angripes uten nåde. Russerne er spesielt harmdirrende mot TIP man nå tror kan ha stått bak angrepene på al-Assad flybase. Hvilken tyder på at Erdogan er innblandet.

Dette kan se innsetning av russiske regulære styrker som har fulgt etter TF-styrkene. (for øyeblikket trolig ved Abu Dali og Atstan) For øyeblikket er alle kommunikasjoner fra Maarat al-Numan og Saraqib under voldsom angrep. De allierte har gravd seg ned, men gjort et lite fremstøt mot tettstedet Farijah om kvelden.

I Harasta erklært de allierte at de har brutt gjennom og opphevet beleiringen. Dette hendt etter kornsiloanlegget var erobret, og dermed kunne man storme inn i militærbaseområdet hvor de tok opprørerne som hadde ignorert dem i sine forsøkene om å renske ut motstandslommene, i total overraskelse. Det mente ikke at slaget er vunnet, derimot kan det bare ha startet. For russerne og syrerne henter nå reservestyrker og alle tilgjengelige styrker som ikke er avdelt til Hama/Idlib/Aleppo, rett inn til Damaskus. De - spesielt Assad og hans nå oppløste stab - har blitt ydmyket av opprørerne, og har mistet for mange menn samtidig som man innså at de kan ikke ha vanlige tropper mot Østre Ghouta, spesielt hadde SRG blitt sterkt desimert.

For å holde militærbasen i Harasta må de fortsette offensiven - og det kommer ikke på tale om å akseptere stillstand så lenge opprørerne kan angripe på nytt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 08 jan 2018 17:32

Det er ikke lenge noe tvil; opprørsledelsen i Østre Ghouta er crazy! De nektet for at beleiringen er brutt, selv om dette er bekreftet, og hadde deretter nektet å innse at videre forsøk om å ta militærbasen er dødsdømt, de sendt ut to SVBIED i den indre delen, og siden pøste enda flere menn inn i det som har blitt poengløst, spesielt nå som de allierte vil utvide korridoren inn i al-Ajm distriktet i Harasta, og det har bare blitt enda verre. Det er ikke lenge noe poeng om å la Østre Ghouta være i fred, opprørerne og befolkningen har kommet under kontroll av en ekstrem irrasjonell ledelse. Dermed kommer stridighetene til å fortsette med full kraft. Men Qalamoun skjoldstroppene har blitt kastet helt ut - i likhet med 4. mek. divisjon - til Nordre Hama hvor TF og russerne vil tar seg av dem.

I Idlib har de allierte klokt valgt å stoppe så snart man var mindre enn 10 km fra Abu ad-Duhur, for å avvente et motangrep fra TIP-styrker, men også for å få fortgang på evakueringen av den østre del av Idlib-enklaven. For nå avansere de allierte - TF er svakt representert der - østover på en bred front, hvor de fant forlattede tettsteder og lokalbebodde som informert dem om at opprørerne hadde dratt vekk. Det er ikke lenge et fremstøt inn i fiendtlig territorium, men opprydning. I nord har man tatt veikrysset i al-Juhman og avansert på begge veger fra Sinjar til nord og til nordøst mot al Uwayja (ikke inntatt) og mot Harmala (inntatt). Ved å ta al-Juhman har de allierte regelrett sparket inn døren til Turut-regionen, de kan nå allerede når Jubb ar-Ruman som er strategisk viktig, ettersom man vil kunne stoppe ISIS fra å komme nordover. Opprørerne vil ikke gjør motstand og ettersom man hadde fått rapporter om at TF simpelt satt seg ned like utenfor dørstokken mot Abu ad-Duhur mens flere tusen soldater har blitt hentet inn for opprydningen - blir man ekstra motivert for å raske på.

Fra byen Idlib har man foretatt undersøkelser om hva det var som rammet Ajnad Kavkaz HQ. Det var to bilbomber, den ene rammet sivile lokaliteter. Men da man skulle finne fram rester etter SVBIED som nesten gruset et helt kvartal, fant man til manges overraskelse meget lite og istedenfor var det en stor krater som dels hadde blitt fylt opp av grusjord som raste ned. Aktuelt det minner om et TBM-angrep etter en Tochka-U eller Iskander - spesielt sistnevnt. Så langt er opprørerne i sterk uråd om hva det var som hendt, dette kom helt ut av det åpne uten advarsel eller noe som helst.

Russerne erklært at de hadde blitt angrepet med dronefly 6. januar, 16 skal ha blitt sendt - 13 mot al-Assad flybase og 3 mot Tartus, og at disse var kommet meget langt, opptil 100 km. Det er vanskelig å tro så primitive dronefly med mortergranater som "bomber" kunne ha kommet så langt, og dessuten hevdet russerne at disse var satellittsstyrt med GPS. Det er ikke offentliggjort hvordan disse egentlig så ut da de var sterkt skadet, men de var sendt opp i luften omlagt 50 km fra sine mål. Nå har russerne hentet inn jammingsutstyr for å stoppe bruk av satellittkommunikasjon og GPS-signaler. Men det mente også at de må finner disse som hadde plassert ut peilere som gjør det mulig å guide droneflyene så langt vekk. Russerne mente de har funnet bevis på at en tredje part hadde levert teknologien som gjort det mulig å bruke disse droneflyene.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 09 jan 2018 13:40

Putin må ta seg av Erdogan før eller senere. Den tyrkiske gærningen i Ankara vil ikke gi opp ideen om å angripe syriskkurderne i Afrin og sette Aleppo i stor fare, droneflyangrepene og rakettangrepene som sannsynlig kom fra TIP fremfor opprørerne som sannsynlig ikke var involvert, har gjort russerne ikke lite oppbrakt.

I mellomtiden virker det som at TF ikke vil vente. De startet offensiven på nytt på en ganske bred front og nærmere seg Abu ad-Duhur fra alle kanter i sør. Men de allierte generalenes nøling i øst har fått følger som gjør Damaskus og Kreml sint; dette hadde ISIS tatt fordel av, slik at disse avansert raskt nordover og tok Jubb ar-Ruman. Hvorfor hadde man ikke aktiverte frontene i øst så disse kan hindre ISIS fra å overta store områder når opprørerne retirerte? Aktuelt så det ut at de iranskstøttede styrkene i øst hadde vært sterkt handlingslammet i snart to uker, og TF så ut til å ville konsentrere seg om Abu ad-Duhur fremfor å knuse ISIS. Et stort problem med ISIS er at disse er ekstraordinært vanskelig å drepe - og hvis det bare er få hundre av disse, burde disse ha vært innenfor et lite område. Dessuten er dette et tillitsbrudd mot innbyggerne, det kan oppfattes at Assad-regimet ikke brydde seg om å stoppe ISIS. Noe som ikke er lovende i senere tid når man vil avslutte krigen. ISIS kommer til å bli et meget stort problem fordi fanatismen er så stor - som oppdaget i Irak hvor hundrer må henrettes etter summariske rettssaker, og hvor man sliter med å ta ut ISIS som skjulte seg i sivilbefolkningen - at bare døden så ut til å være den eneste kuren. Det virker som at jo mer fanatisk man blir, jo mer vanskeligere blir det å drepe vedkommende som frivillig søke den vantroes død fremfor sin egne død. Ikke rart at man hadde så enorme problemer med fanatiske krigerne gjennom historien.

TF avansert svært raskt mot opprørerne. I vest skal man ha nådde tettstedet al-Khuraybah, dermed satt vegen mellom Maarat al-Numan og Abu ad-Duhur under ild. I øst hadde man avansert fra Harmala mot Rasm Abed og Bayaah Saghirah som trolig er ikke ennå inntatt, for å avskjære vegen fra Turut-regionen, det sies at man er 3 km fra selve flybasen. Det mente at det nå bare er vegen til Saraqib som er tilbake under opprørernes kontroll, og at man må ta store omveger fra sørøst og øst. Landskapet nord for al-Seihah innsjøen er ufremkommelig fordi det er store myrer som nå er oversvømt pga. vinteren med mye regn - og smeltevann. Fra øst på Khanasser-fronten er de allierte i ferd med å følge etter opprørerne, mens de allierte i sørøst ved tettstedet Rahjan som er tatt etter lang tid, må avansere vestover for å redde Turut-regionen og angripe ISIS. Uansett hva som skjer, det virker som at storoffensiven nærmere seg en slutt. Men de allierte må eliminere ISIS, og har en ny front som kan bli problematisk om de skulle ønske å avansere vestover.

I Harasta innrømte opprørerne i slutten nederlaget, men prøver å skylde dette på andre opprørsbrigader som "skulle ha sviktet." (mange hadde nektet å dra til Harasta etter den siste utviklingen i mytteri mot opprørsledelsen, da disse så hvor meningsløst det har blitt) Dette kom bare minutter etter de siste absurde erklæringer om å ha "brutt gjennom" i militærbasen - etter fire dager med slike meldinger nærmest hver eneste time. Nå er de allierte på vei inn i Harasta forstaden som er satt under et voldsomt bombardement, og mye tyder på at til og med russerne selv har mistet tålmodigheten, det sies at TBM hadde blitt brukt. Opprørerne hadde derfor et godt poeng i sitt mytteri, da man vil oppgi angrepene på militærbasen for å forsvare forstaden.

edit:

Om muligens kan Erdogan slippe unna, for da russerne begynte med å kartlegge flybevegelsene i timene da droneflyene angrepet, oppdaget de at et amerikansk fly av type P-8 Poseidon hadde vært i nærheten over internasjonal farvann. Man hadde funnet avanserte styringssystemer i de ødelagte droneflyer som gjør det mulig å styre dem over meget store avstander, GPS-signaler kan ikke styre et dronefly ettersom det må være menneskelige operatører med kommunikasjonslink. De har også latt merke til at da man aktiverte jamming som forstyrrer satellittslink, hadde amerikanerne umiddelbart dratt bort så droneflyene kom utenfor kontroll.

Nå sier russerne at de kan ha blitt utsatt for amerikansk krigshandling som kan ha stått bak drap på to russiske militære og angrep på en militærbase - ikke i rene ord, men med skjulte antydninger. Uansett har man nå jammingsstasjoner som gjør det umulig å bruke satellittslenk og GPS, i aktiv tilstand hele tiden. Om det skulle være amerikanerne som sto bak, er det nok et bevis på at deler av det amerikanske militæret ikke er under kontroll som med det japanske militæret i 1932. Og russerne støttes av droneflyeksperter, som gjort det klart at avstandene mellom al-Assad flyplass og opprørerne er for stor for bruk av fjernstyrte droner med sivil bakgrunn uten styringssystemer som er under meget sterke restriksjoner utenom statsmilitære omstendigheter. En droneflyoperatør kan ikke bare bruke GPS, det må mye mer til for å kunne når sitt mål 50 km vekk.

Det også er meget snodig at amerikanerne ikke heist det røde flagget over dette, for det kunne oppfattes som et tegn om at terroristorganisasjoner kan lansere droneflyangrep på meget store avstander. Opprørerne var ikke involvert, det blir mer og mer klart at de hadde ingen aning om dette - det skal ha kommet fra en ukjent kant. Syriske regjeringskilder ment dette kom fra Idlib hvor ISIS holdt til (de var ikke fullstendig avskåret fra Tyrkia), omlagt 100 km bort.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 10 jan 2018 15:05

TF-styrkene er innenfor synsvidde av hangarene på Abu ad-Duhur flybase. Som forventet er tettstedene Rasm Abed og Bayaah Saghirah tatt, slik at man har avskåret vegen fra Turut-regionen (og på sikte sperret vegen for ISIS fra sør) og har nådde skyttergravene ved Umm Jurayn - den første forsvarsringen rundt flybasen fra for flere år siden. Slutten har kommet; nå er den østre delen av Idlib-enklaven bokstavelig tatt av de allierte som vil rykke fram til Majas-regionen på østsiden av al-Seihah innsjøen, og dermed vil alle vegene mot vest være avskåret. Dette vet opprørerne, som tok fordelen av faktumet om at generalene i øst så ut til å være komplett udugelig, for å evakuere hele al-Hass platået. De store myrene nord for innsjøen mente at det bare er en eneste veg tilbake, og den er dels oversvømt. Hvis de allierte når Majas, kan de sette vegen under ildkontroll fra nord og sør. Opprørerne hadde i natten til 10. januar prøvd å slå tilbake de allierte sørvest for Abu ad-Duhur, men klarte bare å forskanse seg i Miraya som ikke har blitt tatt av de allierte. Men ettersom generalene i øst ikke ville gjør sin jobb, har ISIS avansert så raskt at disse nå prøver å komme fram til Abu ad-Duhur. Hvilken betyr at flere hoder kommer til å rulle, og at TF må eliminere ISIS etter Abu ad-Duhur er tatt.

Russerne har kommet med opplysninger om at disse droneflyene kom fra sørvestre Idlib, og da det var en eksplosjon i Slenfah, kom en gruppe ut og påtok seg ansvaret; Abu Amara spesialstyrke som hevdet å ha sendt ut droner inn i Latakia. 3 allierte var drept da et våpendepot var ødelagt under angrepet som var på uforklarlig vis guidet inn altfor langt vekk fra der menneskeoperatørene satt. Kanskje amerikanerne har ikke gitt opp, ettersom russisk jamming ikke har lang rekkevidde. SOHR vet ekstraordinært lite om hvem droneoperatørene er, de har vage opplysninger om en islamistisk gruppe uten navn. Det er snakk om primitive fly med modellflymotor av en stor størrelse, (1,5 m i lengde) at disse måtte ha brukt en liten flystripe og må ha radiostyring. Men GPS er ikke nok, operatøren må være i stand til å observere målområdet og korrektere kurset ettersom det minste avviket kunne gjøre flygningen poengløst. Radiostyring er umulig ettersom man har kort rekkevidde, spesielt siden det kan lett spores ned og jammes. Hvilken bare mente man har satellittslenk for disse flyene, og dette er ikke tilgjengelig for hvem som helst.

Dette burde vekker stor bekymring verden rundt; hvordan avverge terroristangrep med dronefly på 50 til 100 km på hva som helst og hvor som helst hvis det er teknologi som har blitt gjort tilgjengelig? Her er det av størst viktighet for hele verden å komme til bunn i dette.

I Harasta fortsetter stridighetene, og man har begynte med å arrestere offiserer som hadde vært ansvarlig for frontavsnittet i desember 2017, for å stille dem for krigsrettsak. Opprørskildene i sosiale medier virker å være komplett sinnssykt, endog i konflikt med erklæringer fra opprørerne selv. Beleiringen ER brutt, men korridoren har ikke blitt utvidet. Dessverre ser det ut at Aleppo-hysteriet er under oppseiling på nytt, da vestlige MSM stadig kom med sjokkreportasjer, TV-sending og annet uten å vise helhetsbildet. Man hadde prøvd å vinkle det om at det var Assad som startet stridigheter, at det er de allierte som har en pågående offensiv, og deretter nektet å avsløre at Assad hadde mistet flere hundre menn - dødstallene er ikke mindre enn for sivile. Hvilken er ikke sant; i oktober hadde opprørerne startet en rekke provokasjoner ved å angripe inn i sivilstrøk, drepte og skadet flere dusin - dette fortsetter inn i november, da man startet en offensiv for å ta Harasta-militærbasen i en "rolig" front. På nytt ved nyttåret hadde man angrepet Harasta på nytt.

Logisk sett er opprørerne de ansvarlig, de hadde sørget for et voldsomt oppbluss og startet en offensiv som har blitt en stor humanitær katastrofe. Disse hadde forvansket nødhjelpsorganisasjonenes innsats med sin aggresjon og det burde gå opp for de fleste om hvorfor det er meldinger om sult når man daglige får bilder av sunne og velfødde militante som forbruker mer mat i strid enn i fredstid. Trolig er over et halvt tusen blitt drept, opptil 200 av sivil status - kanskje enda flere - og minst et par tusen til tre tusen blitt skadet. Det har blitt et fryktelig blodbad som i sommeren i Aleppo for ett år siden, og som den gang har man et dypt menneskefiendtlig regime - som er på feil side. Det har blitt glemt i Vesten at opprørerne massakrerte ett hundre krigsfanger og politiske fanger i desember 2016, og at flere tusen har blitt myrdet eller meldt savnet da de gjenværende aleppinene meldt fra om sine opplevelsene i 2012-2016.

Uansett har de allierte mistet all tro på at man kan ha dialog med opprørerne i Østre Ghouta, som hadde skutt mot sitt egne folk som protestert, ignorerte advarsler og formaninger fra eldre og endog nektet å tillate evakuering av syke og sårede uten å få retur av fanger som var tatt under strid. Men problemet er nå at man hadde sløst bort for mange menn, og regelrett måtte starte på nytt, omsider kan man ha innsett at det kan være en stor feil å la være å bruke ukonvensjonell våpen i møte med rusede fanatikerne (disse tar dop for å kunne holde ut der man normalt vil gi seg) i armert betong som ikke kan penetreres med alt som fantes - utenom atomvåpen og ekstraordinære store bomber som de gamle jordskjelvsbomber fra for lenge siden. Beleiringen er brutt, men militærbasen er ikke sikret.

Dessuten er Netanyahu på nytt på banen, det er rapporter om angrep på Qutayfeh nordøst for Damaskus, noe som er en stor provokasjon for Putin, kanskje den israelske gærningen som vestlige noksagter som drømmer om en ny Oslo-avtale, ikke klart å innse er hinderet mot freden - hadde blitt dristig på nytt da al-Assad flybase kom under angrep av en mystisk part. Før eller senere må det slutte med at et israelsk fly vil bli skutt ned, enten av russerne eller Hizbollah.

edit:

Ifølge sist nytt er Abu ad-Duhur flybase inntatt av de allierte som nå har også nådde byen Abu ad-Duhur etter å ha tatt tettstedet Tall Salmu. Det meldes fra Khanasser-fronten at opprørerne har dratt vekk nordøstover. Alt tyder på at opprørerne hadde kapitulert, de hadde valgt å gi opp uten kamp og vil deretter konsentrere seg om å reise et sterkt forsvar foran byene Saraqib og Maarat al-Numan. Det vil ta dager for de allierte å lenke opp mellom Aleppo og Hama, og kanskje flere uker for å eliminere ISIS - som har et alvorlig ulempe; de er simpelt for få for å kontrollere et så stort område. Om muligens vil bare ISIS Hunters og enheter med ekspertise fra den ytre Eufratdalen settes inn.

Da kom man til et spørsmål; hva nå?

Man hadde brukt så lang tid, at forsvarslinjen foran Morek og Khan Sheikhoun trolig er blitt uangripelig - og det tar tid å forberede seg på en ny storoffensiv når man må danne nye baser, reise logistiske sentrer og åpne nye veger. Man vet ikke om TF-styrkene vil ta seg R&R ettersom disse hadde knapt blitt prøvd etter to uker med uavbrutt kamp. Kafr Zita-fremspringet og Vestre Rif Aleppo er fremdeles alvorlige trusler, og det kan skje at man må blokkere vegen for tyrkerne i Vestre Rif Aleppo før eller senere. Dessuten er offensiven trolig ikke over; Astana-avtalen hadde sagt at motorvegen skal åpnes - og utgjør grense for den tyrkiske innflytelsessfæren mot den russiske-syriske. De allierte kan nå true samtidige byer - spesielt i nord, hvor det er lite krevende terreng mot Saraqib og Maarat al-Numan. Man kan lansere et angrep mot Saraqib for å bryte gjennom til Binnish og når Fuah-Kafarya enklaven.

Opprørerne har ikke hatt store tap, men materielt sett hadde man lidd svært, de har mistet hundrevis av tonn med ammunisjon, de har mistet uerstattelige ressurser, de har blitt meget alvorlig svekket pga. flyangrepene og moralsk sett hadde man blitt dypt sjokkert da man innså at TF-soldatene var bedre soldater enn ventet. Dessuten hadde lang tid med interne konflikter og ideologiske konflikter fulgt til at opprørerne regelrett hater hverandre, dette skyldes Saudi-Arabia som ved å sette Qatar under blokade, hadde kastet dem ut i kaos. Og Erdogan driver et spill hvor opprørerne måtte konkludert med at han er for endimensjonelt, og dermed knapt til disses fordel.

Opprørerne er ferdig; våroffensiven i Nordre Hama, Qatar-blokaden og den stupide Abu Dali-offensiven som kan ha ødelagt disses utholdenhetsevne, hadde oppbrukt det lite som var tilbake etter Øst-Aleppos fall. Det kan merkes overalt at disse ikke er lenge populært som tidlig, i Talbisah-Rastan enklaven som nå kalles "Homs-lommen" er det mange som vil ha normalisering, selv hvis man skulle akseptere retur av Assad-regimet. Man hadde tjent meget på åpningen av motorvegen, men de sliter med at det er flere tusen fanatikerne i disses midte som ikke vil kapitulere.

Spørsmålet vil da bare være hvor mye man kan beholde i slutten. Østre Ghouta er sannsynlig nr. 2 på mållisten for de allierte etter det som hendt omkring Harasta.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 12 jan 2018 00:46

For lenge side mente jeg at hvis de tyrkiskstøttede opprørsstyrker fra Eufrat Shield-armeen skulle ta opp kampen med de allierte med tyrkiskproduserte panserkjøretøyer og artilleri, vil de bare representere større mål. Og det så ut til å ha slått til, om morgenen den 11. januar klarte opprørerne å lansere et stort angrep på Atshan-fronten med en rekke fremstøt som brøt gjennom fra Umm al-Khalakhil til Atshan, brøt gjennom, tok 17 allierte til fange og påførte dem merkbare tap - men så kom de ut for betydelige mer kapable styrker ved Atshan og i Khuwayn, og endt opp med å bli stanset, nedkjempet og jagd på flukt etter flere timers kamp, ikke minst da russerne kom meget sterkt inn i bildet og demonstrert hvorfor ES-opprørsstyrkene ikke kan overleve uten luftherredømme.

Det eneste opprørerne satt tilbake med er Umm Khalakhil, Ard az-Zurzur og Mashayrah Shamaliyah etter et avansement på bare 500 til 900 m, og det var bare fordi TF-styrkene og disses allierte hadde forberedt seg i Khuwayn-Atshan frontavsnittet mot et motangrep i lang tid. Der har de gravd seg ned, men det er ikke sikkert om de kunne få hjelp annetsteds fordi som et resultat av motoffensiven er hele Kafr Zita-fremspringet lagt under voldsom bombardement, og tusenvis av allierte som hadde R&R i byene i Nordre Hama, har blitt utkommandert, samtidig som artilleriet "spilt opp" mot opprørerne som svarte med våpen - som de ikke innser - kun duget i statiske strid. TIP har gått meget sterkt inn og lansert voldsomme motangrep mot TF-styrkene i Abu ad-Duhur fronten hvor man hadde tvunget seg inn dagen før, bare for å trekke seg ut og måtte slåss om Tall Salmu mens de allierte styrkene i Khanasser avansert så raskt som mulig mot vest.

Det ser ut at hovedoppgjøret kan ha kommet, istedenfor å vente på offensiven etter Abu ad-Duhur hadde man valgt å bruke samme strategi som i Vest-Aleppo i november 2016 med halsløse angrep uten mening - dertil på en for lang front slik at flyangrepene vil få rask effekt - rett inn i armene på russiske SOF, syriske TF og iranskstøttede elitestyrker. Politisk sett er det en åpenbar demonstrasjon om at Astana-avtalen nå har kollapset, Erdogan hadde nektet å stoppe "sine" opprørerne fra å delta i kampene og deretter signalisert at man ikke vil respektere avtalen som hadde gjort det klart at den østre delen av Idlib skal tars militært sett. For Assad og Teheran har man fått anledningen, mens Putin konfronteres i Kreml slik at han deretter synlig prøver å holde Erdogan på plassen, da man "frikjente" ham for droneflyangrepene på al-Assad flybase. For generalene i Hama er det dette de har ventet på i flere uker, en sjanse for å ødelegge opprørerne som så langt hadde unngått dem.

Opprørerne virker fullstendig hysterisk, de babler om "vidundervåpen" som IRAM - som TF-styrkene ikke vil bruke i åpen slag, og SVBIED med "horder av selvmordsbombeterrorister" (noe som nok en gang setter et seriøst spørsmål på den moralske integriteten for disse som støtter opprørerne) som "vil regne ned på vantroe og frafalne". I sosiale medier nektet man å akseptere realiteten at motoffensiven hadde feilet, Khuwayn er tatt tilbake, og Atshan er omstridt, flere tyrkiskbygde panserkjøretøyer er tatt intakt og flere dusin drepte har blitt visuelt dokumentert. De har blitt kjørt ned i et dybdeforsvar og fanget ut i det åpne slik at de enten må videre eller retirere.

Responsen på dette var meget brutalt for byene, det ser ut at BM-30 for første gang er brukt mot Maarat al-Numan.

Hva var det opprørerne egentlig tenkt på? De måtte da ha forstått at en motoffensiv så sent i kampene når de allierte hadde tid på seg for å reise nye baser og skape nye forsyningsbaser og kommunikasjoner så man kan flytte styrkene fram og tilbake, ikke vil lykkes uansett hvor dypt man går ettersom avstandene er for stor i møte med et dybdeforsvar. Nå risikerer de å bli kraftig overstrekket når de allierte presser på i nord og holde igjen i sør ved å ha mye kortere kommunikasjoner enn opprørerne som har opptil tre ganger lengre kommunikasjoner. Det var en feil å angripe på en så bred front, dertil akkurat der de allierte er på sitt sterkeste.

De neste dager kommer til å bli meget viktig. De allierte vil ikke la sjansen går fra seg.

edit:

Total fiasko hvis de siste meldinger er å tro på. Opprørerne hadde innledet offensiven på sin sedvanlige måte ved å sende ut spydspissavdelinger i pelotong- og halvkompanistørrelse i separate fremstøt for å åpne bresjer så sikringsstyrker som ofte ikke talt mer enn 100 mann om gang, kommer til og angripe befestede posisjoner. Dette lykkes i Sør-Aleppo, men hadde feilet i Vest-Aleppo, og avhengiges av to betingelser; for det første om forsvarerne er dårlig egnet, for det andre om man hadde tid på seg - spesielt i statisk krigføring. Man skulle ha lært fra motangrepene i romjulen at dette er ganske kapable motstandere som er betydelig sterk i sin motivasjon og kompetanse. Så snart bresjene er skapt, skulle opprørerne rotere om sine styrker for å slite ut forsvaret og ha størst mulig mobilitet som sett i september-oktober 2015 og våroffensiven i Nordre Hama i året 2016, men de fikk ikke muligheten til å gjøre det, flyangrepene var for effektiv, for massiv. Det ryktes om at Tyrkia har sendt MANPADS til opprørerne (Putin sliter meget kraftig - igjen; han risikerer å dø av stress så lenge Erdogan er i livet), men det vil ikke ha store effekter.

Opprørerne hadde på sosiale medier hentet fram falske bilder av et ødelagt S-400 SAM batteri og ment dette skyldes droneangrep, men dette tilbakevises ved å dokumentere at bildene var fra Hviterussland.

Om morgenen 12. januar har de allierte på nytt gått til angrep på Abu ad-Duhur, de hadde forskanset seg i Tall Salmu og bruker den som pivot for å svinge ned på opprørerne øst for flybasen som er sterkt omstridt, selv hvis kjerneområdet er ikke inntatt. De skal ha tvunget seg inn i Majas-regionen fra sørøst, har trolig åpnet vegen for de allierte fra Khanasser som oppdaget til manges overraskelser meget sterk motstand omkring Qaytal, og i nord er de allierte i ferd med å rullere opp al-Hass platået. Det ser ut at det hadde kommet kontraordre for to dager siden, da man gikk bort fra evakueringsplanene - som HTS hadde valgt - og det kan skyldes at ikke-HTS, spesielt tyrkiskstøttede opprørerne, kan ha grepet inn i et anfall av stupiditet. Man risikerer å få flere hundre militante avskåret fra Idlib med store ressurser som var ment for å hentes ut akkurat da kontraordren kom. Dessuten pøser man store styrker inn i et meget sårbart strategisk punkt med kun en vei, dels med ryggen mot oversvømte myr og en stor innsjø med bare en eneste sikker forbindelsesvei. Ingen vettige general vil ta en slik risiko med mindre man er svært desperat.

Dessuten ser det ut at Putin må slutte med sin støtte, for Erdogan hadde krysset grensen da en tyrkisk militærkolonne gikk inn i Anadan-platået, den ble angrepet uten varsel. For det regnes som en krigshandling hvis man skulle tar seg inn i Rif Aleppo, og ingen vettig general i Kreml, Teheran og Damaskus vil ha tyrkiske styrker i Nordre Rif Aleppo. Det er åpenbart at de allierte må nå gå til angrep på de tyrkiske styrker før eller senere fordi det er tydelige tegn om at Erdogan vil bryte Astana-avtalen og forråder Putin, han vil ta Afrin, han vil kompromittere Aleppos sikkerhet, og vil ikke tillatt en avslutning på borgerkrigen i Assad-regimets favør. Hvilken betyr at Erdogan nå er ikke lenge Russlands "venn". Putin har i over ett år slitt meget kraftig med denne mannen fra Ankara som er kjent for å miste alle sine venner før eller senere pga. sin forræderske natur. Hellas ifølge sist nytt har skjerpet den maritime overvåkningen og begynt med å reise krigsforberedelser om det skulle oppstå kriser. Man vet ikke om Bulgaria, men det merkes at man er litt nervøst i Sofia. Erdogan har i ånden regelrett gått ut av NATO, slik at man fremdeles er i alliansen på et rent teknisk grunnlag. Og Erdogan er i åpen konflikt med Saudi-Arabia og Egypt (som er ikke bare ideologisk ettersom al-Sisi er anti-Muslimbrødre, men også pga. sin hjelp til islamistiske parter i Libya) mens Teheran vet altfor godt hva slags mann han er. Aldri har Tyrkia blitt så isolert, og det virker som at Tyrkia har blitt en destabiliserende faktor for nabolandene.

Anadan-platået og Vestre Rif Aleppo er forbudt for de tyrkiske styrker, dette hadde Assad gjort klart, og det gjør også russerne. Kanskje Hawk-batteriet som var reist på grensen, hadde gjort Erdogan dristig - men der tar han feil; russerne kan ignorere det tyrkiske luftforsvaret gjennom bruk av artilleri og det er meget stor interne motstand i Ankara om å ta for store risiko. Derfor har syrisk artilleri skutt på TSK-kolonnen, skadet en soldat og signalisert at de må snu. Nå signalisere Teheran at de ikke vil lenge anse seg bindet av sine forsikringene ovenfor Putin om å holde seg i ro omkring Abu ad-Duhur og Anadan. Russerne er i ferd med å miste kontroll, det kan oppstå en storkrig fordi Putin hadde nektet å lytte på hva erfarne Tyrkiaeksperter i Teheran forklart ham, og hva Assad - som var en nær personlig venn av Erdogan - hadde sagt om sine erfaringene med Erdogan. Putin trenger å komme med en gjentagelse av sine advarslene som hadde rystet Erdogan i Moskva i året 2016.

Det kommer til å bli dramatisk; hvis TSK-styrker går utenfor sikkerhetssonen kommer de til å bli angrepet med full kraft også av russerne som på kort tid hadde regelrett knust motoffensiven og jagd TIP-styrker på halsløs flukt (med unntak av Abu ad-Duhur), og store iranskstøttede styrker - trolig 10,000 til 20,000 - kan nå sendes for å slutte seg til de allierte på 10,000 til 20,000 som stort sett består av syriske og russiske styrker med få unntak. USA vil bli trukket inn, dels mot sin vilje, ettersom YPG/SDF vil bli involvert i kampen mellom Erdogan og de allierte ettersom Afrin og Nordre Rif Aleppo er svært viktig for syriskkurderne - og de må dermed konfrontere Erdogan om dette. Assad hadde gjort det klart ovenfor Putin at han er ansvarlig for hva Erdogan gjør, så det er hans rot.

I Damaskus har de allierte åpnet en ny front, og denne gangen har man valgt klokt; de gikk ut på en bred front mellom Harasta og al-Wafidin på en "rolig" front mot forstaden Douma, noe som kom overraskende på opprørerne som holder stand på åpne landskap nord og vest for Douma, og det meldes om fremgang i skogholtene øst for al-Biruni universitetssykehuset inn i landet mellom Douma og Harasta. Fremstøtet i al-Ajami hadde dels feilet, selv hvis man brøt beleiringen, nå vil de allierte simpelt kutte av hele forstaden Harasta fra resten av Østre Ghouta. Det er for tidlig å si om de allierte kan holde sine vinninger, men det meldes om at Hizbollah er på vei.

I mellomtiden fortsetter opprørstilhengerne i sosiale medier å formidle falske nyheter som ikke kunne verifiseres.

edit2:

Opprørerne prøver seg på nytt mot Kuwayn og Atshan, til tross for grove tap dagen før, og formidlet fake news samtidig som hyklerne i vestlige MSM kom ut og forlagt våpenstillstand uten å innse at det foregår en motoffensiv. Det virker som at opprørerne nå er så desperat, at de regelrett ignorere alt og nektet å stoppe selv da man hadde lidd stor tap. Hovedvekten av angrepet skal være på Sinjar-fronten mellom Kuwayn og al-Khuraybah med minst tre SVBIED angrep. Mye tyder på at opprørerne prøver seg i ly av mørket ettersom man hadde mislykket i dagslys. Trolig har man tatt tettstedene al-Khuraybah og Rubayah i et håp om å bryte seg gjennom, men lite tyder på at man kom meget langt. De siste to dager har vært meget kostbart for begge parter, TF skal ha vært spesielt rystet i kampene ved Abu ad-Duhur i møte med uvanlige trente og utstyrte militante - som ikke er identifisert.

Utfallet er usikkert, men opprørerne har regelrett blitt bløtt i hjel og raskt utslitt mot de allierte som hadde lidd stor tap, trolig er flere hundre blitt drept og skadet i de siste 48 timer. HTS-styrkene er i ferd med å bli utbrent mens TIP-styrker enten er nedkjempet eller fordrevet, og andre opprørsbrigader skal ha blitt sterkt preget av kampene. Det er dette HTS-kommandanter hadde ønsket å unngå under hele offensivens start i høsten, man vil unngå slike blodbad - det ser ut at dette var tvunget på dem uten at de allierte hadde gjort noe.

De kan ikke vinne. Det er for mange odds, dette er Halloween-slaget i Vest-Aleppo på nytt.

Interessant artikkel om de mystiske droneflyene.

https://www.bellingcat.com/news/mena/20 ... _airforce/

Det ser ut at opprørerne heller ikke visst hva det var, for Ahrar al-Sham skjøt ned et slikt dronefly de trodde kom fra de allierte, 1. januar på Ghab-sletten. Det er ikke en sikker identifisering på hvem det var, det er svært uvanlig hysj-hysj omkring dette. Dessuten viser droneflyet at det ikke kunne ha hendt i det skjult, det var ganske store farkoster med vingespenn på 3-4 m og som måtte ha blitt sendt ut på katapulter som V-1 kryssermissiler. Store katapulter. Disse har GTS-antenner, men bildene avslørte ikke elektronikken i selve flykroppen som dermed er hemmeligholdt og underlagt omfattende undersøkelser om hvordan det var mulig for et dronefly å krysse en fjellkjede og når sitt mål på 100 km hold med uhørt presisjon.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 13 jan 2018 21:00

Opprørerne angriper igjen og igjen... nok en gang prøvd man å ta byen Khuwayn, nok en gang hadde man fremgang, bare for å bli bremset ned og meiet ned av de allierte. Men denne gangen ser det ut at de allierte har bare mistet taktiske posisjoner, ikke tettsteder. SVBIED var brukt, men de allierte hadde vært smart nok til å utnytte terrenget og deretter tok fram sitt hemmelige våpenet fra kampen mot ISIS, simpelt gravd ut grøfter som ikke kunne sees før det var for sent. Dessuten foretrakk man å rømme tettsteder fremfor å avvente SVBIED-angrep, og noen ganger fulgt det til tap av personell som ikke klarte å komme med. Begge parter hadde stor tap, men for opprørerne er det i ferd med å bli en stor katastrofe og i slutten hadde man tapt svært på det, hele al-Hass platået har gått tapt. HTS-kommandanter skal trolig ha protestert vilt mot kontraordren om å bli og slåss, nå fikk de rett i dette. For så snart styrkene på Khanasser-fronten brøt nordover til det meget strategiske viktige tettstedet Tal ad-Daman, var det ikke mulig å bli stående på platået mot de allierte som angrepet fra Safira. Man vet ikke om det er skapt en motstandslomme, men hvis det er riktig, kan opprørerne ha mistet flere hundre uerstattelige menn. Dessuten hadde opprørerne nektet å oppgi den østre del av Idlib-enklaven og dermed nå risikerer for alvor å miste enda flere. Det er bare Qaytal som holdes mot de allierte fra vest og øst.

Kontraordren skulle aldri ha kommet, fra et strategisk perspektiv var det stupid å angripe på en for bred front når man trenger å slå til med alle tilgjengelige styrker på et bestemt sårbart punkt, dessuten var planen å holde ut i Abu ad-Duhur, kjøpe seg så mye tid som mulig og reorganisere seg for å reise et sterkt forsvar hvorfra man kan lansere motangrep når de allierte skulle oppsummere seg. Man har derimot rotet det meget stygt til, og mye tyder på at det ikke var HTS-kommandantene som hadde bestemt dette, de kan ha blitt presset av ikke-HTS opprørerne som er generelt mindre krigserfarne og omfattende misnøye i rekkene som ikke forsto det strategiske bildet. Opprørsstyrkene er seriøst overstrekket, og gevinstene ved å gi opp østsiden har blitt sløst bort i vettløse motangrep, selv hvis man reddet mesteparten av militante fra øst har disse blitt sterkt desimert i manntall og moral og dermed ikke egnet for direkte overføring. Ved å sende inn tyrkiskstøttede ES-styrker har Erdogan brutt Astana-avtalen og ødelagt Irans avtale med Russland om man skulle holde seg unna hele militæroperasjonen i Idlib. I slutten kan man ha fordoblet trusselen og gitt motparten unnskyldninger for å fortsette.

Det ser ut at russerne nå sender forsterkninger for første gang siden "den delvise retretten" i desember 2017, An-22 transportfly er sett for første gang i Latakia - og selv om det er et mindre kapabelt og eldre transportfly enn An-124, er det tilknyttet de russiske strategiske styrker - dvs. disse med atomvåpen og teaterstrategiske våpensystemer. Det meldes også om at russiske krigsskip har avfyrt kryssermissiler mot opprørerne i Abu ad-Duhur fronten. Og det er signaler om at Afrin-kurderne kan ha brutt med Hasakah-fraksjonen og sluttet seg til Russland, ikke minst da man opplevd voldsomme artilleriangrep. Erdogan truer med å angripe også i Manbij. Det kan være et tegn om at Putin har mistet kontrollen - likedan USA som ikke vil miste kurderne ettersom Hasakah-fraksjonen kan bli utsatt for kupp om Afrin angripes, og kurderne i YPG annetsteds er ikke dum, de vet altfor godt at om det kom arabiske opprør kan det overvelde dem uten hjelp fra nærere allierte.

Erdogan vil angripe Afrin og Manbij selv om det er russiske og amerikanske styrker som vil står i vegen, i løpet av en uke om "kurderne ikke retirere", hvilken er en umulighet i seg selv. I flere uker har observatører - og folk som står nært Erdogan - observert hvordan han mer og mer hadde blitt uberegnelig og uforutsigbart som etter hvert hadde sluttet med å lytte på rådgivere fra sitt egne parti og institusjoner som det tyrkiske militæret. Selv om Assad-lojale mente angrepet på TSK-kolonnen er "falske nyheter", er det mye som tyder på at det hadde hendt, og det var en legitim handling ettersom Anadan-platået er forbudt territorium. Teheran med sin dyptgående erfaring vet presist hva Erdogan er, mens hele Kreml har dyp mistro mot den tyrkiske presidenten. Hele verden vet for lengst hva slags natur han er lagd av.

Og det ser ut at Putin nå tar forholdsregler, flere S-400 SAM sendes til Krim-halvøya, og disse er myntet på Tyrkia. Med 40N6 missiler kan S-400 angripe opptil 400 km fram - og det er mulig at An-22 transportflyet som hadde vært i al-Assad flybase i liten tid, hadde losset av 40N6 og 48N6E3 ammunisjon for S-400 batteriet. Dermed kan russerne med 40N6, som har ballistiske egenskaper, dekke hele midte Tyrkia fra nord og sør. Før var det vanlig å angripe fra under, S-300 og S-400 gjør det mulig å angripe fra over.

Det er ekstremt mye propaganda i luften fra opprørerne som stundom brøt alle etiske grenser ved å projisere drepte og skadede barn i et sterkt håp om å skape en "Merkel-effekt" som da den kvinnelige kansleren - som er sterkt upopulært på et politisk grunnlag (det er til det beste for det tyske demokratiet om Merkel slutter) - mistet fatningen ved synet av et druknet barn i september 2015. Selv norsk TV hadde vist reportasjer hvor det var tydelig at barn misbrukes i propagandaformål, og mange så ikke ut til å ha forstått at barn ikke behersket andrespråk før tenåringsalderen. Nå meldes det om bruk av klorgass i Douma-fronten i Østre Ghouta 13. januar 2018. Dermed kom det bilder av barn derfra...

Blodbadet i Damaskus blir bare verre og verre, det er blitt som med Wadi Baraba og Beit Jinn med massevis av falske nyheter på begge parter - som sies å irritere soldatene og militante meget sterkt. En enslig gammel mann hadde nektet å ta dekning under et flyangrep i Douma, og mistet mesteparten av hodet mens man ble sittende hele tiden på gaten. Han er den siste av flere hundre drepte, militære og sivile. FN meldt fra om 85 drepte sivilister mellom 31. des. og 11. januar - trolig er det halvparten. Opprørerne vil ikke gi seg, og de allierte har lidd altfor meget til å være villig til å lytte på velmente råd så lenge opprørerne fortsetter. Før eller senere må noen gi seg.

edit:

Allierte erklært de hadde mistet byen Khuwayn (og Tal Khaznah og Mushayrifah i nord) etter å ha blitt utsatt for et meget omfattende angrep med giftgass. Det vites ikke om dette er riktig, men angrepene så ut til å ha snart nådde sitt høydepunkt, ettersom man nå konsentrere seg på tre punkter i et håp om å bryte gjennom, selv om det er i møte med dybdeforsvar. De allierte sliter meget kraftig, trolig har man ikke regnet med at opprørerne vil fortsette i en tredje dag og enda mer, selv ikke under våroffensiven i Nordre Hama hadde man en så kontinuerlig offensiv i angrepsfase. Det er åpenbart at reservestyrkene må hentes for å holde stand og desimere opprørerne. De russiske regulære styrkene som er holdt i reserve, kan ikke bli sittende bak de allierte. For det ser ut at opprørerne prøver å fortsette mot Abu Dali, og DA må russerne rett inn i bildet med en gang.

Opprørerne bare fortsetter og fortsetter, de klart bare å avansere noen få hundre meter om gang og stort sett konsentrert seg om tettstedene uten å realisere at det gjør dem sterkt sårbart, og dermed måtte tåle langt større tap enn de allierte som sliter meget kraftig med å opprettholde forsvaret. Det er som i Vest-Aleppo, bare i langt større skala - og opprørerne ser ikke ut til å ha innsett at de ikke kan fortsette selv hvis de skulle vinne, presset på de alliertes forsvar er for stor for disses ressurser. Dessuten er iranskstøttede styrker på vei, og så snart de slutte seg til de syriske styrkene - og hvis russerne griper inn - det er et stort spørsmål over Putins oppriktighet - vil opprørerne risikere å smelte bort og svekke seg for større motoffensiver. Man kan ikke holde på sine vinninger om man blir for svak i prosessen.

Opprørspropaganda er så ekstraordinært preget av al-Qaida og ISIS toner at man bare kan stemple samtidige opprørerne som jihadister ettersom disse ikke skilt seg fra hva man bevitnet i Afghanistan og Irak. Det virker som at Erdogan hadde ikke holdt avtalen med Putin om å stoppe våpenleveransene til opprørerne, nå dette er knapt overraskende. Det er for lite som minner om en typisk opprørsoffensiv, mer lik en ISIS-offensiv i seg selv.

Ifølge sist nytt er byen Tall Maraq under angrep av opprørerne, men Atshan er ikke tatt av opprørerne, istedenfor er denne byen fremdeles omstridt - og det er fem veger mot øst som er åpent fra sør, så det mente i virkeligheten lite.

Mye tyder på at Erdogan står foran et hovedoppgjør mot både Putin og Trump. Trump ser ut til å forberede seg på krig mot Iran, og for dette trenger han syriskkurderne (og irakiskkurderne) - og kan ikke tolerere at tyrkerne skulle ødelegge alle planene.

I det minst er det nå mange i kongressen som reagert på den amerikanske militæroppbyggingen som hadde hendt uten legale begrunnelse - og enda verre; uten kongressens medviten. Hvilken kan være et grov brudd på amerikansk lovspraksis som var skapt i 1970-årene. Utenrikskomiteen gjort det klart at utplassering av amerikanske styrker i et fremmed land uten legalitet - det er kongressen som har makten til å erklære krig - dertil i gal retning ettersom Iran har sine interesser svært langt vekk fra nordøst - i verste fall er lovbrudd. Noe som er meget alvorlig i den legalistiske USA.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... syria.html

Det ser ut at Mad Mattis har glemt hvordan kongressen regelrett tok kontroll over Pentagon ved å skru helt av på pengekrana.

edit1:

Det virker som at høydepunktet er kommet; det er oppstått en meget kritisk situasjon - og dermed har russerne gått til motangrep i ly av natten til 14. januar 2018. Med ALT OG ENHVER, også TBM våpen. De konsentrere seg om å ødelegge hele området mellom al-Tamanah og Tall Maraq, med både fly og artilleri. TF-styrkene angriper også, de har sendt ut egne TBM og rakettbatterier mot vestfronten og mot Abu ad-Duhur fronten - og det ser ut at rekognoseringsenheter kan ha møtt hverandre mellom Abu ad-Duhur og Khanasser. Det betyr at de russiske generalene mener tidspunktet for å knekke opprørerne nærmer seg, ikke minst når opprørerne hadde kommet meget tett på Tall Maraq og skapt et sårbart fremspring - som er i en ildsone. Igjen gjentar historien seg, men for de allierte vil det bli en "close run" for de neste 36 timer.

I Afrin tyder mye på at tyrkiske styrker har gått til angrep på SDF/YPG styrker som svart tilbake, og det er meldinger om trefninger på grensen i Kara Bata fra vest. Det var vært tullsnakk om Erdogan hadde "hjulpet" Assad med ES-offensiven i Azaz-enklaven ved å sperre vegen for kurderne, for den gang var det ingenting som tyder på at amerikanerne skulle forsterke sin tilstedeværelse i Obamas tid. Istedenfor hadde Assad åpnet vegene for handel og personfrakt mellom Afrin og Hasakah selv om det av og til var stengt i krisetid - og hadde tillatt troppebevegelser i møte med ES-offensiver fra Azaz. For Assad utgjør Tyrkia en mye større trussel enn USA så lenge Putin ikke er fullstendig tilregnelig omkring sin strategi om å oppnå fred i Syria, man hadde sett hvordan Erdogan gradvis, men sikkert begynte å tyrkifisere Azaz-enklaven hvor det er sterk folkelig misnøye som holdes ned med vold av kjøpte banditter og islamistiske milits.

Assad vil heller tillate fribevegelse enn å miste Afrin og få en meget farlig fiende på dørstokken til Aleppo. Putin hadde avbrutt den siste fasen i Endgame-planen omkring Aleppo og skapt et frirom som gjør seieren i Aleppo i desember 2016 ufullstendig og sårbar. Assad kan aktuelt true med å avbryte Idlib-offensiven for å sikre Aleppo, noe som vil sette Putin i en alvorlig knipe.

Dessuten må det sies at tyrkerne kan ikke erobre Afrin fordi det vil være en meget fiendtligsinnet befolkning med 10,000 soldater og flere andre i beredskap, spesielt ikke så lenge man bare har en liten styrke - 15,000 soldater - og det vil invitere fram en SDF/YPG-offensiv på Manbij-fronten. USA kan ikke hindre kurderne fra å angripe. Det må ha gått opp for generalstaben i Ankara om at en offensiv i Afrin vil være kostbart og at de kan ikke holde stand i Azaz-enklaven mot meget store kurdiske styrker som hadde fått omfattende stridserfaring mot ISIS. De risikerer å bli suget ned i kvikksand om man ikke kan hente fram enda flere menn og mer våpen. Men som sagt, mye tyder på at Erdogan ikke er lyttebart for råd fra militæreksperter og utenrikseksperter. Han hadde jo ignorerte samtidige råd da man valgt å støtte opprøret i Syria i 2011/2012 - som for første gang siden 1945 satt Tyrkias sikkerhet i fare.

Dessuten risikerer Erdogan at amerikanerne vil eksplodere, ettersom disses planer er å fortsette borgerkrigen gjennom et kurdisk lydrike og som utgangspunkt for å kontre den iranske innflytelsen - som Erdogan hadde nektet å motarbeide seg i sin besettelse omkring "kurderproblemet" som sett i Irakisk Kurdistan da man brøt med irakiskkurderne. Amerikanerne er ikke blind for problemet med al-Nusra som nå utgjør HTS, og de har sett at Erdogan villig støtter al-Qaida og ISIS. Trump har brutt med Pakistan da man for en gangs skyld ganske korrekt konkludert med at et vennskapsforhold med Pakistan ikke er i USAs interesser så lenge eliten nektet å gi opp vanviddet om å støtte ukontrollerte islamister som hadde drept en stor del av sitt folk. Og amerikanske realister som Kissinger er ikke blind for at Tyrkia er "utenfor kontroll".

edit2:

For første gang noensinne er det trolig brukt napalm av russerne. Et opptak vist et område ved tettstedet al-Habit i brann, og denne brannen skyldes ikke ildpåsettelsesvåpen. Det så ut at man først brukt sporlysbomber, og deretter napalmbomber. De russiske napalmbomber har kortere utbrenning enn de amerikanske, men hvis disse traff sterkt brennbare materiell kan disse flammer opp i lang tid - en del av innholdet består av parafin - som var brukt som brensel for Saturn V-raketten. Hvis spredt, kan flammene bruke opp oksygenet med sin ulike blanding, dette er noe amerikanske napalm ikke gjør. Trolig er det ZB-500PT.

Det meldes fra om at det russiske bombardementet skal være noe av det verste i under hele krigen. Dette er noe russerne har meget stor ekspertise på, taktisk bombing og CAS tokter var tross alt noe man hadde spesialisert seg, om muligens hadde TF-styrkene retirert fra Khuwayn og holdt stand i Atshan og Tall Maraq i viten om at russerne var på vei. I september 2015 var det meget skuffende, da man hadde for få fly, manglende assistanse fra bakken og dårlig med erfaring underlagt sterke restriksjoner - og kunne ikke annet enn å bombe "gamle" mål. Dette er en ting av fortid for russerne som hadde på to år lært meget. Bruk av napalm kan være et tegn om at situasjonen ikke er god for de allierte, kanskje det er noe i ryktene om bruk av giftgass (klorgass). Russerne likestilte napalm og klorgass under ett. Kanskje Tu-22M3 er tilbake, men dette tviler jeg meget sterkt på. Dessuten - kan det være for å skremme Tyrkia, og fordi generalene føler man har nådde øyeblikket for avgjørelsen.

En meget interessant artikkel av stor historisk verdi som er spesielt fordømmende - så meget, at historikerne i fremtiden vil ha store problemer med å akseptere ideen om vestlig integritet. Dette er hva som skjer når man ikke forholder seg til virkeligheten og etter hvert mistet likebalansen. Siden 2003 har USA med støtte av Vesten destabiliserte Midtøsten og sørget for at mange millioner måtte flykter - minst en million er død - og kastet EU ut i krisetilstand med en innvandringskonflikt som kan få katastrofale konsekvenser. Det hadde oppstått en brann i FN-forsamlingssalen da Powell gikk inn i historien som løgner og krigshisser - mannen som tente på - den 5. februar 2003. Selv om avgjørelsen var tatt ett år før, er Colin Powell mannen som verden husket, den som hadde startet Vestens største katastrofe innenfor utenrikspolitikk siden 1930-tallet.

https://www.libertarianinstitute.org/fo ... -al-qaeda/

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 14 jan 2018 13:04

Det nattlige bombardementet så ut til å ha mislykket, istedenfor ser det ut at det oppjaget opprørerne enda mer, slik at TF har sett seg nødt til å innlede retrett fra samtidige forsvarsposisjoner på vestfronten, mistet Atshan og Tall Maraq, slik at man er tilbake til forsvaret omkring Abu Dali i sør og forsvaret omkring Miraya og Karratin i nord. Opprørerne presser og presser på, men de allierte retirert med få problemer og etterlatt seg lite og har reist nye forsvarsposisjoner. Nå er fronten flyttet til Hamdaniyah og Abu Umar mot Abu Dali. Opprørerne har brukt en så ekstraordinær ildkraft at enten hadde russerne mislykket i ukelang bombeoffensiv, eller så hadde disse masse mye mer enn trodde.

Visse tror opprørerne bruker geriljataktikk, men det gjør de ikke, dette er snakk om konvensjonell taktikk med typiske all-out angrep der man håper å vinne med stor aggresjon som Karl 12. s karolinere mot overlegne motstandere. Men det koster dem meget, de er i ferd med å miste momentum i angrepene som hadde brukt hele fire til fem dager for å overløpe kun den første forsvarslinjen - ut av tre; den andre omkring periferien mot Abu Dali og Miraya, den tredje omkring Abu Dali og Sinjar. Dessuten er det trolig omlagt 5,000 allierte i Abu ad-Duhur fronten, no way opprørerne oppriktig tror de kan "omringe dem" eller presse dem ut. Så langt har russerne nektet å sende ut sine regulære styrker, og det virker som at man håper meget sterkt på at styrkene fra Aleppo og Khanasser vil bryte gjennom til Abu ad-Duhur for å gi TF pusterom.

Generalene i Hama har så langt nektet å sende inn reservestyrker eller innledet et motangrep fra Maan-fronten, spørsmålet er om man gjør den rette avgjørelsen ettersom høydepunktet har kommet, og i løpet av 24 til 36 timer - kanskje mer - vil man vite om det var gjort det rette valget i slutten. De har bare sendt inn kun en reservestyrke på 500 mann på vestfronten omkring Abu Dali. I al-Tass er de allierte i gang med å rydde opp, men de kan ikke vente med å angripe fra Tall ad-Daman før det er for sent, alle vinningene kan settes i fare om TF i slutten må retirere fra Tall Salmu som er under trussel etter opprørerne tok Jafr i vest og nærmere seg ad-Dabshiyah fra nord.

I mellomtiden ser det ut at Erdogan vil angripe SDF/YPG som nå er i seriøs trøbbel i Manbij og Raqqa hvor det er oppstått sterk sivil ulydighet pga. hardhendt atferd fra de kurdiske autoritetene, streik og sit-down er blitt en del av hverdagslivet. Han tror han vil få internasjonal støtte, men det kommer ikke. Til dette har syriskkurderne for mange venner og for mye sympati. NATO vet at de i realiteten har mistet Tyrkia, problemet er bare at tyrkerne selv vet ikke det, og at de vestlige regjeringene ikke vil la det kunngjøres. Dessuten er Erdogan også i ferd med å lagt seg ut med både Abadi og irakiskkurderne. Abadi har på nytt sluttet seg til Iran som har blitt ikke så lite irritert i det siste mot Ankara, og tyrkiske styrker hadde invadert Sinjar-regionen uten godkjennelse.

Det kom til å bli meget spent, Astana-avtalen er trolig forsvunnet, Putin i kjent stil er treg med å ta innover seg konsekvenser av tilbakegang og for de allierte trenger man å overleve for å vinne, ettersom opprørerne egentlig er mye svakere - så svak, at de konsentrere altfor mye på motoffensiven. Russerne må innser at de kan ikke bombe på trygg avstand fra sine allierte som før, da er det på tid å sende ut bakkestyrker og det er flere tusen soldater.

edit1:

Nylige offentliggjorde opptak av opprørsmilitante fra feltet viser at det ikke er snakk om menn med arabisk utseende, aktuelt det så ut at alle utlendinger er involvert, spesielt uighurer fra Kina - og litt for mange har tyrkiske kjennetegn og tyrkisk utseende på seg. Dette er ikke opprørerne, dette er en invasjonsstyrke. Det er dårlig vær, og det virker som at de allierte har store problemer med å lede inn ilden på opprørerne tidsnok, det var en uvanlig mangel på dronefly og koordinert ledelse. Kanskje generalene hadde blitt for distrahert av å fortsette mot Abu ad-Duhur og kan ha blitt pålagt restriksjoner. De ser også ut til å ha gjort en alvorlig feil; de hadde vært for aggressiv i motangrepene og dermed sendt for mye våpen og for mye ressurser til de fremste stillinger slik at det ikke var mulig å gjøre noe da retrettsordren kom, og da man trakk seg ut, har det ikke vært tatt høyde for at soldatene trenger forsterkninger og assistanse.

Kanskje det var gjort en meget alvorlig feil i natten til 14. januar som kan ha kostet de allierte enhver. Nå er TF i ferd med å tape terreng på Abdu ad-Duhur fronten, noe som må ikke skje ettersom man vil da risikere tap av alt som er vunnet i øst.

Det er på tid å snu og stoppe, hente inn forsterkninger - og slår opprørerne tilbake. Trolig er ett tusen blitt drept og skadet på begge sider siden motoffensiven startet, mye av tapene de allierte hadde lidd skyldes at man hadde meget sterkt undervurderte opprørernes desperasjon og at Erdogan hadde sviktet dem.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 393
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 14 jan 2018 18:05

Nå påstås det at de allierte har lukket 'gryten'.
Da kan de vel få inn styrker fra øst og fortsette offensiven mot flybasen?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 14 jan 2018 18:51

Porsanger skrev:Nå påstås det at de allierte har lukket 'gryten'.
Da kan de vel få inn styrker fra øst og fortsette offensiven mot flybasen?


De . Det er korridoren gjennom Abu ad-Duhur som er nøkkelen om man vil beholde kontrollen over al-Hass platået og den østre delen av Idlib-enklaven, den må lukkes, og det kan ikke gjøres om TF-styrkene må retirere sørover, hvis de skulle miste det meget strategiske viktige tettstedet Miraya som kan åpne opp vegen mot Sinjar. Hizbollah har snudde sine styrkene som skulle til Damaskus, helt om til nord - og nå har man en forklaring om hvorfor de allierte er på defensiven; det var gjort to fatal feil: For det første, man hadde vært for opptatt med å ødelegge den mystiske parten ved byen al-Habit i vest ved Kafr Nabudah og fant seg i krise idet natten hadde oppbrukt mye tid og ressurser når flyene skulle være tilgjengelig om morgenen. For det andre, man hadde sendt forsterkninger i feil retning mot ISIS fremfor å ha disse i Abu Dali - så offiserene hadde ikke annet valg enn å retirere så snart periferien var kompromittert, de hadde ikke råd til å lide stor tap. Flyene uteblir ved feil, og forsterkningene uteblir ved feil. Dette var utilgivelige tabber ved å la seg distrahere annetsteds midt i arbeidet om å stoppe et motangrep.

Til all hell for de allierte hadde opprørerne stoppet og besluttet seg om å grave seg ned, for det ser ut at nattangrepene hadde skremte dem så meget, at bare fanatiske styrker i hundretall fortsetter og dermed må vente på forsterkninger. Men de har tatt bare den første av tre forsvarslinjer mot Abu Dali, og i nord er det betydelig mer flytende. Hva de allierte trenger er forsterkninger og masse av forsterkninger, trolig er det 5,000 til 10,000 i Aleppo-fronten og Khanasser-fronten som kan gripe inn, de trenger bare 1,500 for å binde ned ISIS som trolig bare har 1,000, av disse kun 200 til 300 heltidsfanatikere. Det kommer til å ta lang tid for å gjenvinne det tapte ettersom motoffensiven er ikke stoppet, den vil ikke være stoppet før man har to ganger flere menn enn opprørerne. Til nå er det trolig mellom 5,000 og 10,000 på vestfronten på begge sider.

I Damaskus fortsetter stridighetene med lik høy intensitet som før. Me det ser ut at opprørerne har nå helt stoppet opp, de graver seg ned i sin del av militærbasen i Harasta - ironisk nok for å tviholde på al-Ajami øst for al-Bishr sykehuset, og har avdelt styrker til Douma fordi de allierte hadde brutt gjennom i skogholtene øst for al-Birumi universitetssykehuset, man hadde tatt opprørernes stillinger og stoppet etter 200 m bare et steinkast fra vegen mellom Harasta og Douma. Dette gav de allierte et pusterom, nå som de kan ha tatt tilbake initiativet.

Og dermed startet man offensiven i sørøstre Østre Ghouta på nytt, men det vites ikke om utfallet.

Om ettermiddag gikk opprørerne på nytt til angrep, de har tatt initiativet og er i ferd med å bryte seg gjennom den andre forsvarslinjen omkring Sham al-Hawa og Niha i et håp om å omgå forsvaret omkring Abu Dali og avskåre vegen mellom Sinjar og Abu Dali. I nord holder TF ut, men har mistet Tall Salmu, så man må holde stand på Ad-Dabshiyah, Tall Salmu al-Qibli og Rameem, samtidig som forsterkninger sendes til Umm Miyal og Miraya. De har bare et par kilometer igjen å holde før det blir umulig for de allierte fra øst å komme tidsnok.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2049
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 14 jan 2018 19:09

Turkiskt artilleri i bl a Hatay-provinsen har beskjutit YPG-ställningar vid Afrin sedan gårdagen. Erdogan talar om en kommande operation inom några dagar.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3077
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 14 jan 2018 19:56

Ubekreftet, men det ser ut at de iranskstøttede styrkene har brutt gjennom til Abu ad-Duhur etter å ha tatt tettstedet Umm Mirah, noe som mente man har omgått forsvaret omkring Qaytal i sør og Hulwiyah i nord. De kan angripe inn i Majas-regionen hvorfra man kan rulle opp opprørernes flanker og bryte seg gjennom flybasen for å når Tall Salmu fra øst. Men mesteparten må avdeles for å tette til på Umm Miyal/Miraya, situasjonen i sørvest er så kritisk at de må lansere et motangrep for å binde ned opprørerne i nordvest og åpne opp for en reorganisering av TF-styrkene omkring Abu Dali. De må ta Khuwayn for å redde situasjonen og slå tilbake opprørerne.

Kanskje vendepunktet er kommet, kanskje ikke.

edit:

Om morgenen til 15. januar har det vist seg at det er gått noe meget seriøst galt for de allierte, feiltagelsene i natten til 14. januar kan ha vært kritisk for situasjonen. Generalene i øst nøler på nytt, til tross for den korte avstanden virker det som at man vil heller slippe ut opprørerne og dermed lot hele den østre del av Idlib-enklaven faller i hender på ISIS - noe som er ikke lite stupid. Omlagt 1,000 til 2,000 opprørerne er på vei til vestfronten fra al-Hass fronten og dermed har opprørerne en strategisk fordel så lenge de allierte i øst ikke vil slutte seg til sine kollegene i vest som sliter med at russerne helt uteble. Bombingen fortsetter, men i feil sted; man hadde ikke angrepet mål nord for Khan Sheikhoun og konsentrert seg om Kafr Zita-fremspringet og dertil tynnet ut sine angrepene på vestfronten. Været hadde bedret seg utover 14. januar uten at man så flere angrep.

Det ser ut at Putin hadde f***** igjen på nytt med generalene i al-Assad flybase og fra Kreml gir Lavrov meget uvanlige blandede signaler som tyder på at man lever i dyp forvirring som bare kan skylde en enslig mann fremfor en institusjon, ettersom Astana-avtalen mer eller mindre er kollapset og man har opplevd at Erdogan hadde forrådt dem. Det ryktes om at russerne dels stoppet offensiven i et håp om at tyrkerne ikke vil angripe Afrin, og man ser desperate forsøk om å bevare forholdet i forhold til USA som er i full gang med å skape en ny stat.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... z54FBR8zhu

Det er blitt åpenbart at Erdogan hadde i lang tid forberedt seg for å bryte Astana-avtalen, kanskje helt siden Sotsij-møtet 13. november - og dermed ikke hadde hensikt om å respektere sin del av avtalen som autoriserte militæroffensiven mot HTS-holdte territorier og avslåing av den østre del av Idlib, helt til det siste hadde russerne forbudt sine syriske styrker fra å avansere vestover etter fronten mot Morek var åpent, og nektet å overstege sine grensene. Det virker som at Erdogan hadde på nytt sluttet seg til suspekte krefter i USA og tillatt omfattende assistanse til opprørerne, og droneflyangrepene etter hvert mer og mer så ut som et amerikansk-tyrkisk samarbeidsprosjekt, det meldes at man hadde observert meget illevarslende tegn på utenlandske aktiviteter i Idlib i desember og januar. Men om Erdogan hadde håpt USA vil stoppe sin strategi om å skape en kurdisk stat, har han blitt dypt skuffet over to nyheter; USA har sendt luftvernsystemer ifølge troverdige opplysninger til SDF/YPG - MANPADS - og opprettelse av en grensevokterstyrke på 30,000 mann. Sistnevnt er et bevis på statsdannelse.

Dermed er Erdogan nok en gang ut på villspor, og deretter skapt et stort rot som gjør det vanskelig for alle. Dessuten hadde tyrkerne valgt å støtte al-Qaidas HTS i strid med Astana-avtalens ånd fordi forsøkene om å styrke ikke-HTS styrker hadde mislykket, og da man nektet å gi avkall på opprøret, har man regelrett valgt å gjøre det utenkelig; å støtte al-Qaida på nytt - denne gangen i det åpne.

Og for Vesten hadde Amnesty International kommet med en meget destruktiv og moralsk opprørende rapport; nemlig at opprørerne er tyrannisk, undertrykkende og menneskefiendtlig. Denne rapporten er fra 5. juli 2016, og hadde blitt sterkt oversett under Aleppo-hysteriet og hysteriet som oppsto på nytt med Khan Sheikhoun-angrepet og Trumps skapelse av den uhellige alliansen mellom USA, Saudi-Arabia og Israel. Det er kommet visuell dokumentasjon på systematisk drap på alle krigsfanger, ved et tilfelle var sivilister oppmuntret til å myrde - dette er kun i Kambodsja i 1975-1979 under Pol Pots monsterregimet.

Situasjonen er nå kritisk på nytt, Putin lot til å ha mistet fatningen og oppført seg som i våren 2016 og i mars 2017 da man valgt å stive opp i ubesluttsomhet i kritiske tid, hvor Iran var nødt til å gripe inn, og ved en tilfeldighet hadde det russiske militæret vært meget irritert på ham at man nærmere seg mytteri. Men Iran sliter med at russerne holder igjen, og Assad virker altfor hypnotisk av sitt sinne omkring blodbadet i Harasta til å hjelpe til.

Alt dette skyldes en mann i Ankara som ikke klart å innse at man hadde prøvd å gjøre to separate ting samtidig uten å ødelegge for alle; han trenger å få ut USA, men kom ikke noe vei ved å gjenoppta "Assad must go"-strategien og han ønsker å bevare opprørerne, men valgt å bryte en avtale som kunne ha lønnet seg, da man ikke vil miste opprørerne som middel mot kurderne. Hele saken skyldes i bunn og grunn en altfor ekstrem og destruktiv holdning mot syriskkurderne som er ødeleggende for Tyrkias interesser. Nå risikerer han brudd med Russland hvor Putin trolig sitter i dyp forvirring omringet av fiendtligsinnede rådgivere og med USA hvor man mer eller mindre hadde fått nok av Tyrkias antikurderpolitikk som hadde ødelagt mye for dem i Irak.

Abu Dali og Sinjar er trolig i dyp fare, og de allierte risikerer for alvor å bli sterkt desimert for hele dette året om man ikke kan gjenvinne initiativet og få russerne med seg på nytt.

edit1:

Og rotet er komplett; nå ser det ut at Iran hadde valgt å bryte med Russland omkring slagplanen for Idlib. For de iranskstøttede styrkene angrepet - ironisk nok noe hjulpet av tåkeværet - på bred front i nordvest. De har tatt tre tettsteder og er på vei mot Mushayrifat Ash-Sharbatji og Atshanah Sharqiyah, i et sterkt håp om å bruke vegen mot Søndre Rif Aleppo. Det finnes bare en eneste vei av verdi, og det er mange andre mindre veger, men regnet hadde stoppet i lang tid så bakken dels er i ferd med å stive til på nytt. Kan det være for å åpne opp fronten på Søndre Rif Aleppo hvor det er flere tusen iranskstøttede soldater? Hvis de allierte klarte å bryte seg gjennom til den meget strategiske viktige Jazraya selv om terrenget er mildt sagt vanskelig, kan det sette opprørernes venstre flanke i stor fare. Men da ment det at de allierte må klarer seg alene på Vestfronten som er under Russlands ansvar.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 4 och 0 gäster