Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1223
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav frodeh » 18 dec 2017 11:03

Satellittbilder av al-Assad flyplass 30. november viser en formidable styrke; 3 MiG-29, 8 Su-24, 6 Su-25, 6 Su-27/35, 4 Su-40, 14 Su-34, 2 Il-76, 3 Il-20/22 (deriblant det nye Il-22PP), 2 An-16, 1 A-50U - 42 fly - og fra 1. desember er det oppdaget 2 Su-25 (det kan forklarer hvorfor amerikanske F-22 og Su-25 kom i vegen for hverandre, det kan være i forbindelse med start og landing) ...


Årsaken som jeg finner mest troverdig er rett og slett at russiske fly har kommet over på østsiden av Eufrat, og dermed brutt avtalen mellom USA og Russland om at Eufrat-elven skal være skillelinje. Dette har vært den stående overenskomsten mellom de to maktene i et par måneder nå, og det er ikke første gangen det skjer at russerne forviller seg over linjen. http://nordic.businessinsider.com/us-air-force-russia-made-up-f-22-su-35-new-york-times-2017-12?r=US&IR=T.

Det er et interessant etisk spørsmål, om den allierte tilstedeværelsen der nede nå faktisk forlenger konflikten og lidelsene, siden man kan tenke seg at et rent russiskstøttet Syria kunne ha rensket opp blant både ISIS og opprørsstyrker - i alle fall om Russland var villig til faktisk å gå inn med det som trengtes. Men Assad er krigsforbryter, så fra et alliert ståsted ville det være en avtale med djevelen å la ham være i fred. I tillegg er Iran og Syria mer eller mindre allierte brikker for Russlands sikkerhetspolitikk, og disse har igjen ambisjoner som kolliderer voldsomt med USA og store deler av Vesten.

Det kan virke som en veldig dårlig sikkerhetspolitisk idé - dette vi nå ser i Syria:

Assad-Syria: sloss MOT opprørerne, MOT ISIS, MED Russiske styrker
ISIS: sloss MOT Assad-Syria, MOT opprørerne, MOT USA/koalisjonsstyrker
Opprørerne: sloss MOT Assad-Syria, MOT ISIS, MED USA/koalisjonsstyrker
USA/Koalisjonsstyrker: sloss MOT Assad-Syria, MOT ISIS, MED opprørerne

I tillegg kommer Irans engasjement i Assads militære styrke, for ikke å snakke om deres aksess til Middlehavet via Libanon. Og da blander straks Israel og Saudi-Arabia seg inn. Det er mulig Varulv har rett i å kalle dette en Pandoras eske.

Hva hadde den enkleste vegen til fred vært? At de allierte faktisk aksepterte Assads statslederskap og på den måten tilbød støtte om man bare fikk russerne ut? Det kan være at man i kulissene jobber med noe slikt, og det ville vært en unnlantelsessynd å ikke forsøke noen alternativer til det som nå utspiller seg.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 273
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 18 dec 2017 11:45

Sludder og vås, 'skillelinjen' er nok et amerikansk påfunn som russerne har sagt et dusin ganger at er ulovlig
og brudd på Syrias suverenitet.
De har også uttalt at USA okkuperer Syria øst for Eufrates, trener opp ex IS og Nusra i Hasakah, og at IS-kommandanter evakuert fra
Syria nå har dukket opp i Afghanistan.

Su-25 flyene som ble forsøkt jaget bort av F-22 var i ferd med å gi luftstøtte til YPG på østbredden. (Hvis det stemmer..)
USA vil unngå at YPG og Russland samarbeider.

Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1223
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav frodeh » 18 dec 2017 16:34

Porsanger skrev:Sludder og vås, 'skillelinjen' er nok et amerikansk påfunn som russerne har sagt et dusin ganger at er ulovlig
og brudd på Syrias suverenitet.

Da får du i det minste ha amerikanerne unnskyldt for å forsøke å gjøre noen tiltak for å forhindre tredje verdenskrig.
Det er kjent stoff for de fleste at man har en stående bilateral overenskomst med egen kommunikasjonskanal som flygerne i området kan konferere i - nettopp for formålet. Så kalles den også "deconfliction line". Og Eufrat-elven beskrives som den fysiske grensen.

Fra https://www.theguardian.com/world/2017/jun/19/russia-target-us-led-coalition-warplanes-over-syria:

"The threat of direct Russian-American confrontation in Syria escalated on Monday after Moscow said it would treat any plane from the US-led coalition flying west of the Euphrates river as a potential target."

og http://nordic.businessinsider.com/us-air-force-russia-made-up-f-22-su-35-new-york-times-2017-12?r=US&IR=T:

"President Donald Trump and Russian President Vladimir Putin reaffirmed their commitment to keeping open lines of communication between the US and Russian militaries in the region during a recent conference in Vietnam, saying in a statement that they "agreed to maintaining open military channels of communication between military professionals to help ensure the safety of both US and Russian forces and de-confliction of partnered forces engaged in the fight against Isis."

The Euphrates River is used as a dividing line between the two forces, with US-backed forces operating on the east side of the line and Russia to the west."

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 18 dec 2017 16:58

Porsanger skrev:Sludder og vås, 'skillelinjen' er nok et amerikansk påfunn som russerne har sagt et dusin ganger at er ulovlig
og brudd på Syrias suverenitet.
De har også uttalt at USA okkuperer Syria øst for Eufrates, trener opp ex IS og Nusra i Hasakah, og at IS-kommandanter evakuert fra
Syria nå har dukket opp i Afghanistan.

Su-25 flyene som ble forsøkt jaget bort av F-22 var i ferd med å gi luftstøtte til YPG på østbredden. (Hvis det stemmer..)
USA vil unngå at YPG og Russland samarbeider.


Ingen av partene i Syria er troverdig, heller ikke amerikanerne som har flere stygge episoder - spesielt "feilbombingen" i Deir ez-Zor og Su-22 nedskytningen - som bevisbyrde for at man ikke er bedre i sannhetsgehalt enn russerne. Ingen vet lenge hva amerikanerne kan gjøre, for det blir bare mer og mer hårende bokstavelig talt jo lenge man oppholder seg i Syria. Abadi kunne ikke sende sine styrker inn i Syria om han så hadde villet det, ettersom det kom kraftige advarsler på amerikansk hold, selv om SDF/YPG er i strid med Iraks sikkerhetsbehov. Russerne driver et merkelig spill på nytt, som sett omkring Aleppo i sommeren 2016 da man regelrett dummet seg ut bare for å bli reddet av slumpehell - og dermed nok en gang bevist sin upålitelighet for venn og fiende. Uansett er Putin gitt et stort ansvar i Syria, ikke minst for å redusere den iranske innflytelsen som for tiden så ut til å ville konsolidere sin avskrekkelsesstrategi på nytt. For de iranskstøttede styrkene i Søndre Syria gravd seg ned fremfor å krysse de røde linjene etablert av Russland og USA.

I Nordre Hama ser det ut at TF styrkene som ventet er ikke i stand til å lansere nye angrep som håpte av regimelojalister, akkurat som ventet - er ikke optimistisk om man kan gjenoppta offensiven så lenge man ikke skifte ut ledelsen og gir elitestyrkene R&R i opptil et par uker på det meste etter å ha vært utkjørt. Dette kan ha gjort opprørerne optimistisk, for disse lansert et stort angrep nord for byen Mahardeh da man prøvd å ta Zilaqiat-området søndag 17. desember 2017. Dette angrepet varte ikke lenge, for trolig er formålet ikke å vinne terreng, men å slite ut utrykkingsavdelingene og dermed kjøper seg tid. Men det reduserte ikke intensiteten i flyangrepene, og man har tatt i bruk ildpåsettelsesvåpen for å ramme våpendepoter og kjøretøypark. Dette er ikke flammebaserte våpen som napalm.

I søndre Syria skal de allierte ha kuttet Beit Jinn-enklaven i to ved å ta en rekke høyder fra nord til sør, og dermed forhindret infiltrasjon fra vest inn i den østre delen av enklaven som er i våpenstillstandsavtale med regimet, som gang på gang hadde reagert på brudd fram til det var innsett at HTS opprørerne hadde foregrepet seg på lokalmyndighetene. Dermed kuttet man like godt forbindelsen mellom dem. Nå er det bare to tettsteder tilbake under kontroll av opprørerne. Men på den andre siden, regimelojale kilder omkring Beit Jinn var stundom lattermild og stupid, så meget at selv anerkjente kilder har vansker med å komme til bunn i dette.

Som ventet er Assad i ferd med å bli hovmodig igjen, da han rettet voldsomme angrep på kurderne - en meget stor feil med ham, som ellers er intelligent, er hans overmot som gang på gang hadde gått galt. Da er det ikke rart at Putin misliker ham, og dermed sliter med å sette bånd på denne mannen fra Damaskus som kunne hente inn Iran om det russiske presset blir for mye.

Som forventet rykket iranskstøttede styrker med basis i PMU inn i Deir ez-Zor provinsen - trolig fordi ayatollah Sistani i Irak hadde utsendt en erklæring om at samtidige PMU styrker skal avvæpnes - om disse ikke integreres innenfor ISF, dvs. å sluttføre innfasingen av PMU militsene inn i de permanente statlige styrker av regulære og irregulære styrker. Da ment det at Iran ikke kunne ha "sine" styrker som bare utgjør en liten del av PMU, få bli når man skal reorganisere PMU i et delikat politisk spill. Dermed oppsto en "bufferstyrke" i den ytre Eufratdalen mot SDF/YPG og spesielt amerikanerne, som med Hizbollah i Libanon og de allierte i Søndre Syria.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 18 dec 2017 17:20

frodeh skrev:
Porsanger skrev:Sludder og vås, 'skillelinjen' er nok et amerikansk påfunn som russerne har sagt et dusin ganger at er ulovlig
og brudd på Syrias suverenitet.

Da får du i det minste ha amerikanerne unnskyldt for å forsøke å gjøre noen tiltak for å forhindre tredje verdenskrig.
Det er kjent stoff for de fleste at man har en stående bilateral overenskomst med egen kommunikasjonskanal som flygerne i området kan konferere i - nettopp for formålet. Så kalles den også "deconfliction line". Og Eufrat-elven beskrives som den fysiske grensen.

Fra https://www.theguardian.com/world/2017/jun/19/russia-target-us-led-coalition-warplanes-over-syria:

"The threat of direct Russian-American confrontation in Syria escalated on Monday after Moscow said it would treat any plane from the US-led coalition flying west of the Euphrates river as a potential target."

og http://nordic.businessinsider.com/us-air-force-russia-made-up-f-22-su-35-new-york-times-2017-12?r=US&IR=T:

"President Donald Trump and Russian President Vladimir Putin reaffirmed their commitment to keeping open lines of communication between the US and Russian militaries in the region during a recent conference in Vietnam, saying in a statement that they "agreed to maintaining open military channels of communication between military professionals to help ensure the safety of both US and Russian forces and de-confliction of partnered forces engaged in the fight against Isis."

The Euphrates River is used as a dividing line between the two forces, with US-backed forces operating on the east side of the line and Russia to the west."


Som ikke bekreftes av russerne formelt, og som ikke hadde klarering på høy plan fra begge parter, siden Su-22 nedskytningen hadde man ikke en bekreftede avtale på plass, kun kommunikasjonsnettverket var tilbake - og trolig var det en muntlig forståelse, hvor man ikke skulle krysse inn i hverandres operasjonsrom og overlapper hverandres angrepene mot ISIS. Bare russiske strategiske bombefly kunne bevege seg på østbredden, utvilsomt fordi de var uangripelige for amerikanske fly som derimot var langt mer dristig mot alt annet - noe som hadde fulgt til russiske klager i november. Su-22 nedskytningen var et sjokk for russerne som ikke trodde amerikanerne var så dumdristig, og hadde dermed i flere måneder gjort det klart at koalisjonsfly på vestbredden kan bli angrepet i slutten.

Det var en stor feil av amerikanerne å skyte ned Su-22 flyet i et folkerettslig brudd, dertil når alt viser at dette hendt i effekt idet flyet hadde angrepet ISIS-mål. Siden da hadde russerne vært forsiktig, og lykkes med å presse koalisjonsflyene nesten helt ut av Syria på vestre bredde av Eufrat, og kan ha inngått avtalen om å dele den ytre Eufratdalen i hensikten om å gjøre den verdiløs ved å ta seg over elven og kutte av forbindelsen til Omar oljefeltene. Deir ez-Zor raidet som er ikke lite kontroversielt, forstyrret denne planen som deretter mislykket da man under samtalene med kurderne i november måtte kapitulere. Dette var ikke godt mottatt i Kreml, og som gir Iran mer støtte - erobringen av Albukamal var en iransk plan.

I slutten taper USA på dette. Nå har en iransk front oppstått i Deir ez-Zor, man sitter med oljefeltene som regelrett hadde blitt røvet, og ulovlig opphold på et suverent land i brudd på FN-resolusjoner og FN-charteret. Tyrkia blir bare mer og mer uberegnelig, Erdogans besøk i Hellas var et av de verste statsbesøkene sett helt siden 1987 (da Indias statsminister var overfalt av en ekstremnasjonalistisk soldat midt på paraden i Sri Lanka) i historien. Stemningen i Irak er ikke god for amerikanerne, som prøver hardere for å få Abadi med seg, men kan ende opp med å tape på alle fronter om det på nytt oppsto en situasjon som i høsten da Abadis karriere - og liv - satt på spill. Og hva gjør man for å stoppe Iran uten å la seg trekkes inn i en katastrofe? Russland var det eneste håpet. Men istedenfor å trekke Kreml fra Teheran - har man regelrett dyttet dem sammen tettere enn ønskelig.

Dermed faller det i Russlands interesser å kaste ut USA.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 dec 2017 15:06

Det virker som at det kan løser seg for de allierte.

I Beit Jinn oppe på Golanhøydene hadde opprørerne tatt kontakt med de allierte, men i første omgang nektet å la seg evakueres så angrepene fortsetter. I 19. desember er de på vei inn i tettstedet Maghar al-Mir, etter dette vil det bare være et eneste tettsted tilbake, Bayt Jinn - og en lita fjellandsby ved ende av en kløftdal.

I Nordre Hama er TF styrkene fremdeles på R&R, men de allierte tok Ar-Ruwayah og Tal Aghar, dermed presset opprørerne ut av et stort område ettersom ISIS kontrollerte Jabal Hawas og Huways ash-Shamali i øst. Dermed kan man angripe veikrysset i Bashkun for å avansere oppover en sidevei mot Tall Amara i nord. Samtidig rykket de allierte fram til tettstedet al-Mashhad for å åpne hovedveien mot Tall Amara. Dette ment de allierte er i gang med å rulle opp den høyre fløyen av opprørernes forsvar, ettersom den venstre fløyen omkring Abu Dali og Mushayrifah hadde blitt forsterket - ved å tappe seg annetsteds. Opprørerne kan ikke i det lange løpet holder stand på begge fløyer av sin sentrum på Qulayat, ettersom det er umulig å frakte menn og våpen langs fronten som før. Man må nå helt opp til Huwa for å gjøre det.

edit:

Hele Nordre Hama har eksplodert om aften den 19. desember, da et voldsomt bombardement startet ikke bare på Abu Dali-fronten, men også på Morek-fronten og Lataminah-fronten. Samtidig rapporteres det om at store forsterkninger som kom rett fra Østre Syria hvor det nå er stort sett bare iranskstøttede styrker fra Iraks PMU og lokale militser, har flyttet inn i byene Souran, Taybat al-Imam og Mahardeh. Dette er uventet, for det kan betyr at hovedtyngden av de allierte styrker kan ha flyttet seg mot vest for å angripe opprørernes fremspring omkring Kafr Zita og Kafr Sheikhoun, men på den andre siden kan det være for å binde ned opprørsstyrkene i vest så man kan finne mindre motstand i øst. Og i Søndre Syria hendt samme ting som i Deir ez-Zor, der blir bedrestilte styrker trukket ut til fordel for iranskstøttede styrker. Det kan mene at Russland er involvert, det vil likne dem å lansere en storoffensiv med minimal iransk deltagelse. De er i gang med å flytte store styrker fra Damaskus hvor de er opptatt med å gjenreise våpenstillstanden med opprørerne i Østre Ghouta.

Uansett vet de allierte at tidspunktet for å knuse opprørerne i Idlib i hensikten om å tvinge dem til fred i det neste året, nærmer seg - da burde man ha Vestre Rif Aleppo, hele Nordre Hama-fremspringet og den østre del av Idlib-enklaven under kontroll. Det virker som at et halvt år med forberedelser endelig er ved å lønne seg til slutten, og måten man flyttet styrkene på langs fronten - som ikke er så enkelt - kan tyder på at dette var planlagt og forberedt for å ha en fleksibel strategi.

Kurderne og Assad-regimet er involvert i meget intrikate samtaler, ikke minst i møte med Erdogan fra Tyrkia som begge slett ikke våget å stole på, og dette skal ha fulgt til at Sheikh Maqsood-distriktet i Aleppo blir innlemmet i resten av byen gjennom en gjenreisning av gamle enigheter fra før krigen, dermed så man politimenn gikk inn og syriske flagg reist. Det vil bli veldig interessant å se hva som kommer til å skje.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5209
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 22 dec 2017 16:39

Kalifatet mister snabbt sina markpositioner och får gå under jorden. Stora delar av landet är dock så pass glest att fordonskolonner kan smyga sig fram mellan militära/polisiära posteringar och genomföra plötsliga attacker på nya fronter. Enklaven mot den israeliska gränsen och i anslutning till det palestinska flyktinglägret i södra Damaskus är dock ganska så stabila. Kanske ett resultat av dödläge mellan de "vanliga" rebellerna och regeringssidan i närheten.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 dec 2017 10:29

Nå har bombardementet pågått i over tre dager langs hele fronten i Nordre Hama mellom Qalaat al-Madiq og Abu Dali, det mente man har snart nådde den siste fasen ettersom et bombardement må ikke fortsette for lenge, ikke minst for å spare for direkte støtte - så offensiven må starte relativt snart innenfor 24 til 72 timer. Et så langvarig bombardement vil miste sin virkning når motparten kan tilpasse seg, foreta mottiltak og forberede seg ved å omorganisere og flytte mellom sine posisjoner, så de opprinnelige planene for bombardementet må oppgis. Dette er en viktig lekse som er kjent i hundre år siden Vestfronten under første verdenskrig. Så lenge bakkestyrkene uteblir vil bombardementet ha liten virkning på fremskutte posisjoner og stillinger når man mere kan holde seg under jorda.

Nå er det gått tre uker siden tilbaketrekningen av TF startet på den ytre Eufratdalen, og man har hatt R&R i to uker så det er nå mulig å sette dem i strid på nytt, forhåpentligvis med erstatningspersonell og ny ledelse - det kom stadige flere og flere menn til Nordre Hama, man vet ikke presist hvor mange, men det kan være talt om minst et korps på minimum 10,000 mann - og opp mot 30,000 om hele fronten fra Qalaat al-Madiq i sørvest og Khanasser i nordøst tars med, medregnet de bakre ledd helt ned til nordre Homs. Det mente at man er på samme styrkeforhold som i våren 2017, da opprørernes Nordre Hama-offensiven ble endelig slått tilbake. I mellomtiden hadde opprørerne lansert raid som sett i Zilaqiat for flere dager siden da man nærmest uten motstand overløpt en forpost og tok opptil et halvt dusin kjøretøyer deriblant en stridsvogn og to MT-LB, som var hentet ut tidsnok før motangrepet kom. Et forsøk om å ta byen Rahjan mislykket da taktikken om små kontingenter straffet seg ved at man sendt for små styrker mot beredte forsvar med flere menn hos opprørerne. Tapene var praktisk talt ingenting; men dette lammet de allierte på fronten mellom Khanasser og as-Saan.

Uansett kan man ikke lenge bare vente og vente, for om det renner ut i sanden må man starte helt på nytt. Hvis man ikke har sluttført de siste forberedelsene ved å undervurdere tilstanden i sine mennene i siste øyeblikk, vil det ment at bombardementet hadde startet for tidlig.

Det virker som at Putin og Assad gav Erdogan en advarsel, de hadde observert hvordan "hans" turkmenske opprørerne i TIP tok en viktig ledelse i kampene i Nordre Hama og deretter irritert seg over den voksende tyrkiske aggresjonen mot syriskkurderne - ved å tillatt et angrep på den rolige Latakia-fronten som daglige så trefninger, men ikke større angrep. Ikke på Jabal Akrad-avsnittet, men på Jabal Turkmen-avsnittet på den andre siden av M-4 vegen. Sist gang man så noe liknende var da russiske spetsnaz snikmyrdet et par dusin tyrkiske frivillige - mange var soldater fra Tyrkia - i TIP bokstavelig talt i deres senger. Selv om de allierte ikke skulle komme videre, er det lite trolig de vil la "freden" fortsetter på Latakia som hadde blitt litt for avslappende for opprørerne som roterer om sine styrker dit fra Nordre Hama.

I mellomtiden skjer det ting og saker diplomatisk og politisk sett. Utfallet av samtalene mellom Assad og kurderne er svært dypt usikkert fordi begge holder meget sterkt tilbake og ikke nølt med å bruke dolk i det ene øyeblikket for deretter å oppføre seg som nære venner. Opprørerne rotet det til under Genève-samtalene som fikk Assad til å trekke seg tilbake. USA blir mer og mer uberegnelig. Vestkoalisjonen for kampen mot ISIS reduseres, ettersom Australia vil må trekker seg ut, bare USA vil fortsette. Putin som lovet trakk mesteparten av styrkene som ifølge en kilde var på 48,000 soldater i rotasjon siden sommeren 2015, - kun til de permanente baser som utbygges like etterpå. Dessuten ser det ut at Abadi ikke satt pris på USAs truende atferd omkring Syria, for man hadde offentliggjorde opptak av irakiske ISF og PMU i Syria, og deretter åpnet opp for omfattende handel med Syria - ikke minst har man planer om å åpne oljerørene til Baniyas på nytt. Irak og Iran kan dermed sender olje rett ut til middelhavskysten selv om det ikke er anlegg for større tankskip i Baniyas.

Erdogan hadde gamblet, men det virker som at denne er en mann som har mistet sin likebalanse, for det ser ut at hans kurderpolitikk og amerikansk alenegangspolitikk hadde ødelagt den tyrkiske innblandingspolitikken i Irak og Syria som allerede i begynnelsen var basert på ønsketenkning og urealistiske ambisjoner i 2011. Alt tyder på at han vil bli regelrett dyttet til side og tvunget til å måtte svelge store kameler, ikke minst når oppgjøret skulle sluttføres omkring hans kurderpolitikk. Putin vil ikke hjelpe Tyrkia mot kurderne, Assad hater Erdogan, Bagdad anså Ankara som en slangerede, Teheran vil holder Tyrkia på armlengde, det er oppstått en saudisk-tyrkisk konfrontasjon først med Qatar, deretter med Jerusalem da Erdogan utfordret bin Salman. Tyrkia har aldri vært så isolert noensinne.

Assad vil underlagt seg hele Syria, og stundom virker det som dette er en ideologisk tvangstanke, ettersom man simpelt ikke er lenge kapabelt. Putin har akseptert en oppdeling av Syria, men vil etablere regjeringssuverenitet for Assad-regimet gjennom konstitusjonsendringer og fredsarbeidet. USA har blitt umulig å regne med, for man satt uten strategi eller plan for hender på en administrasjon i indre splid og ukontrollerte krefter som ikke er under sivilpolitisk eller ekspertisebaserte ledelse. Opplysninger om trening av militante og en ambisjon om å fjerne Assad "tross alt" og en aggressiv innstilling som også rammet Russland - sammen med manglende erkjenning av sine overtredelser - man har regelrett forbrutt seg mot FN-resolusjonen omkring ISIS i Syria - har gjort amerikanerne dypt belastende for samtidige. Jerusalem-anerkjennelsen har så langt vært en katastrofe for USA som mister mer og mer av sin innflytelse, sist demonstrert i FN generalforsamlingen da man så en skamløshet som ikke hadde vært sett på lenge, åpenbart seg for alle.

Under enhver omstendighet kan ikke USA få bli værende i Syria uten å få aksept fra andre stormakter. Putin heller nå mot holdningen om at det vil være i Russlands interesse å tvinge ut amerikanerne fra Syria og Irak.

edit:

Det forekommende slaget kan bli slutten på Erdogans stupiditeten fordi Ahrar al-Sham og andre tyrkiskstøttede styrker har dratt til Nordre Hama, noe som bare kan tyder på at han ikke er villig til å følge planen om å dele Idlib-enklaven med Putin, knapt så overraskende. Det vil da betyr at russerne må bli værende i full styrke utover hele vinteren. For Putins plan avhengiges av å kunne påføre opprørerne et så knusende nederlag uten å overstrekke seg. Men Erdogan er også den type som villig svikter sine allierte på stedet, så man kan ha latt "sine" opprørerne i stikken. En må i sannheten grubler seg over hvordan det tyrkiske folket kunne ha fått en så dårlig egnede leder som ikke har gode meritter å vise til, med en skremmende evne for å gjøre venner til fiender.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 26 dec 2017 15:36

Storoffensiven startet den 26. oktober 2017 etter en uke med uavbrutt bombardement, da TF styrker avansert på Abu Dali-fronten fra Qahira og Ras al-Hosn og tok den strategiske viktige Tal Aswad, derfra rullet man opp forsvaret på begge sider og tok hele Tarmah-området omkring et luftforsvarsbaseområde, slik at man kan angripe Umm Haratayn og Tamat al-Khalifah som for øyeblikket er under sterk ild. Dette er forsøkt kontret med et voldsomt motangrep av store opprørsstyrker som allikevel kan få store vansker fordi det er uthvilte og trente styrker som hadde kommet dem i møte, blant annet med tung flystøtte. Hensikten er åpenbart; man vil bryte gjennom til Abu Dali og Atshan for å rulle opp forsvaret helt fram mot Morek, gir støtte til allierte i fronten mot Morek og Lataminah, og deretter fortsetter mot Abu Dali, bryter opp forsvaret omkring Mushayrifah Qibliyah og åpne opp den venstre flanken omkring al-Mashhad mot nordøst. Men dette enslige fremstøtet er ikke tilstrekkelig, det er åpenbart at andre fremstøt må til. Ut fra hva man har lært om, er hele det femte korpset, Liwa al-Aqsa, PMU Hareker al-Nujaba (Irak), 11. stridsvognbataljon og Qalamoun-avdelingene sendt ut på feltet. Det kan mente 30,000 mann, av dette 10,000 i første omgang.

Og fra Hama flybase har man fått rapporter om en flybro som trolig er første gang man hadde bevitnet under krigen, da dette så ut til å dreie seg om direkte støtte til en pågående offensiv - så mye som hele åtte Il-76 transportfly landet der, og lite tyder på at dette vil stoppe. Det er rapporter om at uidentifiserte russiske styrker på panserkjøretøyer er sett i høy hastighet ut av flyplassområdet i ukjent retning - hvilken kan mene dette er russiske fallskjermsoldater som er legendarisk for hurtig utrykning i full opprustning uten varsel. Meget store mengder last var også overført med flyene, og alle transportveger gjennom Hama-provinsen hadde blitt underlagt militær restriksjonsregime. Fra Istanbul er det kommet interessante observasjoner, for et spesialtransportskip er sett underveis til Tartus, "Pizhma" som er under de strategiske styrkene i Russland for spesialfrakt - deriblant atomvåpen og nukleær materiell. Man vet ikke hva det er, men det er åpenbart ikke en vanlig last om bord på dette skipet som er av disse NATO er ekstra opptatt av å overvåke. Et stort antall containere kunne sees på lastedekket og et ekstra reist dekk.

Det er åpenbart at russerne gjør noe som bare kan være i forbindelse med storoffensiven, og dessuten var det i passende tidspunkt også ettersom opprørerne slukket alle diplomatiske muligheter både i Genève og Sotsij slik at man hadde fått den nødvendige legitimiteten for å gjøre alvor av sine trusler om å slå knallhardt tilbake om fredsarbeidet trues i etterdønningen av "seieren" over ISIS.

I søndre Syria hadde de allierte vunnet en viktig seier, man hadde i de siste dager brutt gjennom på flankene og tatt Manbij-gårdene og krysset lokalelven mot tettstedet Mazraat Beit Jinn som nå er for første gang under trussel rett fra sør, slik at man kan kutte enklaven i to og ta seg inn i selve tettstedet. Dette fikk opprørerne til å kapitulere, selv om det er for tidlig å si noe sikkert; som med Wadi Barada (enklaven der er 100 % borte) skal alle som ikke har hjemstavn i regionen, evakueres mens disse som har, enten kan bli med eller akseptere underkastelse. Det er innført våpenstillstand. Opprørerne hadde lidd et stort nederlag, de hadde satset på et sterkt forsvar bare for å innse at man kan bli omgått fordi de har for få menn. Beit Jinn-enklaven kan i løpet av de neste dager, om ikke uker, være historie. Men det mente ikke at de allierte kan slappe av, for store styrker overføres til Hader og Quneitra fordi man frykter et nytt israelsk angrep - Netanyahu hadde vært meget uvanlig rolig i flere uker - og at opprørerne vil da lansere nye angrep i håp om å stoppe tapet av Beit Jinn.

Etter sist nytt fra Nordre Hama skal et L-39 fly ha blitt skutt ned av opprørerne. Opprørerne gjør så kraftig motstand, at det gjør inntrykk - det er som med Kafr Zita-offensiven i 2015, men denne gang er det russisktrente og russiskstøttede styrker med direkte russiske styring - og trolig hadde man bare angrepet på et punkt for å åpne opp offensiven som en "oppmykning", hvor forsvaret sonderes. Flere hundre russiske elitesoldater er i Hama, og man vet ikke om de vil gripe inn - det er meget få en amerikansk marinesoldat vil respektere, og den russiske fallskjermsoldaten er en av disse.

edit;

Et opptak avslørt hva det er de allierte slåss mot; blodtørstige barbarer av den verste sort i ISIS-regi. Piloten var tatt i livet da hans fly var skutt ned, og fikk strupen skåret over av militante. Dette kommenteres ikke av opprørsvennlige krefter i sosiale medier selv om opptaket ikke levert noe tvil om det. Og det har fulgt til reaksjoner mot disse som opphøyet dette. Nok en gang så man det sanne ansiktet på disse "moderate" opprørerne som av mange observatører er stemplet for å være hatsfylte fanatikerne av den verste sort. Det er "glemt" at piloter ofte var myrdet av opprørerne under krigen, noen ganger under meget kritikkveldige omstendigheter som da en russisk Su-24 pilot var meiet ned i fallskjerm i november 2015. Dette hadde fulgt til sterke reaksjoner mot Tom Cooper som nå er meget liten populært som kilde for de fleste oppegående.

Så langt lite konkret, det virker som at de allierte hadde bare sikret seg Tal Aswad og deretter ryddet opp på begge flanker av høyden - de har ikke gått videre, og så ikke ut til å presse sine angrepene langt utover det som lå innenfor rekkevidden. Minner mer som et av "nippene" som er sett så langt, fremfor starten på en bred storoffensiv. Men TF-styrker er involvert, og meget store styrker er i bevegelse. Om muligens var angrepet startet fordi tiden var i ferd med å løpe ut, åpenbart hadde forsinkelser oppstått slik at man følt seg betinget til å lansere et angrep så lenge effekten av bombardementet er merkbart. Det kan mene at noe hadde gått galt, selv om det er sett en russisk luftbro til Hama flyplass i 26. desember - kanskje for å rette opp feilene.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 27 dec 2017 17:28

Russerne fikk seg ikke så lite sjokk om morgenen 27. desember da en salve på tre eller flere Katjusja raketter rammet Jableh-regionen i hensikten om å ramme den russiske flybasen i al-Assad flyplass. Disse var avfyrt fra grensetettstedet Bidama over 35 kilometer vekk, og kan bare være av den tyrkiske sorten, ettersom USA hadde nektet å levere annet enn "normal" katjusja rakettvåpen på 20 km og 27 km til tross for at disse hyppige var brukt mot sivilmål i 2016 og 2017. Det er dokumentert at det bare er tyrkiskbygde varianter av type T-122 som kunne ha ekstra rekkevidde (40 km), som hadde falt i hender på opprørerne, og som var ofte brukt i angrep dypt inn i Latakia. Faktumet om at man hadde avfyrt en salve like over riksgrensen, tyder på en tyrkisk innblanding. Det hendt samtidig som Erdogan kaller Assad "terrorist" og nektet å forhandle med ham under enhver omstendighet - og fra Tyrkia er det meldinger om at han vil iverksette islamifiseringen av samfunnet, dvs. gjenskape en ekspanderende makt som det ottomanske riket. Trolig har Erdogan besluttet seg om å bryte med Putin mens man fortsetter samarbeidet på overflaten, ikke minst etter leveringen av russiske luftvernsystemer. På den andre siden, Erdogan og Putin kan være i et narrespill for å bedra alt og enhver.

Heldigvis for russerne har man C-RAM kapasitet i Pantsir-S1, og det er visuelt dokumentert at to katjusja raketter var skutt ned like ved flyplassområdet mens en tredje rammet et område i byen Jableh. Det var innrømt på russisk hold at man hadde brukt maskinkanonene som har en skuddvidde på 4 km, må betyr at russiske artilleriradaroperatørene mente rakettsalven hadde siktet seg inn på flyplassområdet. Dette har fulgt til at russerne underlagt hele Jisr al-Shughour regionen for et bombardement med sine flyene. Men det er åpenbart for dem at de kan ikke ignorere trusselen representert av Erdogans menn i TIP som hadde overtatt ansvaret for fronten i Latakia og omkring Jisr al-Shughour, hvor de hadde innledet et samarbeid med HTS/Al-Qaida dels i brudd med tyrkiskstøttede opprørsbrigader som nå snakker om å samarbeide på nytt med HTS som svar på storoffensiven i Nordre Hama.

I Nordre Hama hadde TF demonstrert hvorfor de var en formidable motstander mot ISIS, de avansert fram, gravd seg ned, avvente motangrep, besvare dette og siden desimere de angripende styrkene for så å angripe etter en viss "oppmykning". Dette tok Ahrar al-Islam på senga da man sendt en kontingent som spydspissavdeling ved Umm Haratayn som var tatt i morgentimene 27. desember, de mistet nesten hele avdelingen med 5 kjøretøyer og var drevet bort i panikk. Det var åpenbart for dem at kvalitet-gapet hadde blitt for stor, det var ikke lenge mulig å bruke små grupper ettersom de vil bli stygt desimert i møte med de bedre trente og erfarne styrkene som har raskere reaksjonsevne enn det man har vært vant til i lang tid helt siden våren 2017. Nå er de allierte i gang med å rulle opp fronten fra øst som forvarslet; ved å miste Umm Haratayn er det ikke lenge mulig for opprørerne å bli værende i Mantana i sørvest og man er bare 2 km fra den meget strategiske viktige byen Atshan. Det vil da frigjøre hele avsnittet foran byen Maan og åpne opp terrenget mot nord på den venstre flanke av forsvaret omkring Morek. Fra Atshan vil man kunne angripe Hamadaniyah og få hele forsvaret omkring Abu Dali til å kollapse dersom det vil skape to dype fremspring som ikke kan holdes. Så langt er angrepsplanen logisk og mesterlig utøvet, akkurat slik det skulle være, noe som tyder på sterk russisk innblanding i bestemmelsesprosessen for de allierte styrkene.

Opprørerne på sin side regelrett hyllet nedskytningen av L-39 flyet uten å innse at det er patetisk; for det var bare et enslig fly skutt med et kostbart MANPADS våpen (kinesisk), som dertil er et lettvekts angrepsfly med liten våpenlast. Russerne bruker mye tyngre våpen som termobariske bomber opptil 1,5 tonn fra Su-34 som ikke har blitt trukket ut - aktuelt det så ut at A-50U flyet har vendt tilbake til Syria. De har også brukt bunker-busters bomber som sett da flere bomber rammet en åsside i Lataminah.

Fronten i Latakia er aktiv på nytt, opprørerne så ikke ut til å ha innsett at angrepet ved julaften var med vilje for å gjenopplive kampaktiviteten for å bruke menn, ammunisjon og ressurser på en rolig front som tidlig var brukt for R&R formål, og dermed lot seg meget lett provosert til å lansere angrep. Rakettangrepet på Jableh har gitt russerne en blankofullmakt for å bruke sine styrker som er samlet i Latakia, man har nemlig ikke evakuerte mesteparten av bakkestyrkene som mere var trukket ut i meget små kontingenter med fly rett over Tyrkia. Russland har formelt sagt at man vil nå konsentrerer seg om å eliminere HTS (ikke kun al-Qaida, men HTS) som det neste målet etter ISIS er nedkjempet som en nasjonal trussel i Syria.

I Beit Jinn-enklaven virker det som at brushoder prøvd å sabotere evakueringsavtalen, dette var besvart med et angrep som fikk opprørerne til å oppgi hele Mughar al-Mir og trakk seg inn i byen Mazraat Beit Jinn hvor de reist et forsvar på flankebeliggende høyder til sørvest og nordøst, og forskanset seg i sentret. Man har fått en frist om å akseptere avtalen i torsdag 28. des. Tilbaketrekningen gjør det ikke bedre, for de risikerer å bli fanget i et knipetangangrep og drevet inn i kløftdalen mot vest om kampene gjentar seg på nytt.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 129
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 27 dec 2017 21:35

Varulv skrev:
Et opptak avslørt hva det er de allierte slåss mot; blodtørstige barbarer av den verste sort i ISIS-regi. Piloten var tatt i livet da hans fly var skutt ned, og fikk strupen skåret over av militante. Dette kommenteres ikke av opprørsvennlige krefter i sosiale medier selv om opptaket ikke levert noe tvil om det. Og det har fulgt til reaksjoner mot disse som opphøyet dette. Nok en gang så man det sanne ansiktet på disse "moderate" opprørerne som av mange observatører er stemplet for å være hatsfylte fanatikerne av den verste sort. Det er "glemt" at piloter ofte var myrdet av opprørerne under krigen, noen ganger under meget kritikkveldige omstendigheter som da en russisk Su-24 pilot var meiet ned i fallskjerm i november 2015. Dette hadde fulgt til sterke reaksjoner mot Tom Cooper som nå er meget liten populært som kilde for de fleste oppegående.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Våre "objektive" media omtaler stort sett aldri overgrep i regi av den vestlig støtta, syriske "oppposisjonen", uansett hvor bestialske handlinger som utføres av regelrette terrorister. Derimot er det en uendelig negativ vinkling på alt som skjer og ikke skjer ved Assad-regjeringen. Typisk er at statskanalen NRK aldri har omtalt de grusomme sanksjonene som Syria er blitt påført av EU og USA, sanksjoner som fører til død som følge av mangel på mat og medisiner.

Hva skal man si om NRK Dagsrevyens dekning (27.12.17) av det som skjer i Douma? For meg er det ganske enkelt ENSIDIG og NEDRIG propaganda.

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA ... 27-12-2017

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 28 dec 2017 14:55

Tiger Forces bevarte sin rykte som uforutsigbare motstandere ved å gjøre noe annet enn det som var mest foreliggende, man hadde avansert mot den strategiske viktige byen Atshan - og så plutselig, idet man så ut til å nå denne byen, tok de i bruk sin yndlingstaktikk; å svinge helt om i en pivot og angripe uventet inn på fiendens flanker. På den måten tok de opprørerne i overraskelse, ikke minst ved å ta Tal al-Ward høyden hvorfra man har oversikt mot Tamat al-Khalifah i sør, Ad Dajaj i øst og jernbanetraseen mellom Hamadaniyah og Abu Dali. Dermed ble hele Abu Dali-fronten sprengt opp, og på rekordtid nådde TF-styrkene selve byen Abu Dali. Det er ennå for tidlig å si om fremstøtet kan bli kronet med erobringen av byen ettersom avansementet som sikret Tarmah-området 26. desember hadde produserte motstandslommer som måtte elimineres.

Men uansett er Abu Dali nå sikret selv om den ikke er tatt, opprørerne kan ikke holde stand og må retirere til Khuwayn al-Kabir/Abu Umar i nordvest og Hamadaniyah-Tall Maraq i vest, ettersom terrenget mot nord og nordøst er for åpent. Motangrepene i de siste to dager hadde rystet opprørerne så meget, at de ikke kan lansere nye motangrep på kort varsel om man vil unngå stor tap i møte med de allierte. Og selv hvis, er det ikke lenge fordelaktige forholder for dem. De må nå konsentrere seg om å demme opp mot nye angrep gjennom Abu Dali og holder stand omkring Atshan, noe som ment det har blitt skapt to atskilte fronter som er sårbart i sitt ledd - i Hamdaniyah. Etter Abu Dali vil det være militært logisk å angripe mot nordvest og vest selv om det er ikke sikkert om man kan når al-Tamanah underveis mot Khan Sheikhoun, selv om et stort flankeangrep fra Maan-fronten hadde vært i russernes planer så tidlig som i september 2015 (dette kom ikke gjennom fordi Iran vil heller ta Kafr Zita-fremspringet). Om man vil til Abu Duhur, må det skje et stort fremstøt fra Shutayb/al-Mashhad frontavsnittet.

Istedenfor kan det mene at fremstøtet i vest er for å rulle opp opprørernes forsvar mot byen Morek, for det ser ut at de allierte hadde avansert mot jernbanetraseen og kan ha krysset den for å fortsette mot Hamdaniyah og Tall Maraq i vest. I øst hadde man også nådde jernbanetraseen og er ikke langt fra Mashrafat al-Khanazir. Man hadde avansert svært raskt og effektiv mot lette identifiserte objekter uten å gå til frontalt angrep, og dermed utflankere opprørerne på begge sider av stridsobjektet, det vil si Abu Dali. Hvis opprørerne mister de to vestre tettsteder - vil forbindelsen mellom fronten mot Maan og veikrysset i Khuwayn al-Kabir går tapt. Da må man ha lange forbindelsesruter via al-Tamanah, og Atshan vil dermed miste sin verdi, ettersom den kan bli omgått fra øst. Hvilken mente et stort nederlag for opprørerne. Dette er de allierte og opprørerne meget smertelig klart over. For å holde Atshan og beskytte forsvaret omkring Morek må opprørerne holder stand ved Abu Dali, og de allierte vet hvilken prise som vil falle i disses hender, kan ikke la denne anledningen gå fra seg.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 273
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 29 dec 2017 00:26

https://twitter.com/MSuchkov_ALM/status ... 3229766657

Nå sier Gerasimov rett ut at USA setter sammen 'New Syrian Army' i al Shaddadi-leiren av ex IS personell.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 29 dec 2017 16:45

Etter en av de meste hektiske nettene som har vært bevitnet hvor russerne ikke tok noe sjanse på Abu Dali-fronten, klarte de allierte å overløpe opprørernes forsvarsstillinger som var tynt bemannet ved en feil; man hadde trukket sammen sine styrker for et motangrep ved å bruke byen Abu Dali som felle, men istedenfor fulgt dette til krise da fellen ikke virker. Dessuten hadde man ikke vært tidsnok for å reorganisere sine styrker medregnet forsterkninger som dermed forbli uvirksomt under det massive bombardementet. I sammenligning var de allierte langt mer forberedt. Dermed kollapset hele fronten omkring Abu Dali den 29. desember 2017.

Først Abu Dali, siden tok de allierte Hamdaniyah, og senere Tell Maraq mens man stormet byen Atshan som så langt har holdt stand. Med disse vinninger har man regelrett splittet opprørernes front i to, skapt en bresje inn i landet nord for Atshan så man kan true Tell Sukayk, og dermed gjør det umulig å bli værende omkring Atshan og Mantana. Opprørerne blir bare mer og mer desperat, noe som kunne sees i sosiale medier med en rekke påstander. Uansett har man holdt stand i Atshan og Abu Umar, men med tapet av Tell Maraq og Hamdaniyah - selveste pivoten i forsvaret - er det bare et tidsspørsmål før man må gi etter. Spørsmålet er om de allierte vil prioritere Atshan eller Abu Umar. Logisk sett burde man ta Atshan, man har store uthvilte styrker som kan sendes rett inn i Sukayk-regionen som er nøkkelen om man vil ta praktisk talt hele den østre del av Nordre Hama-fronten. De kan ikke avansere for langt vekk fra sine forsyningsbaser, og må åpne opp nye forbindelsesveger som fra Maan. I sammenligning vil opprørerne ha kortere forsyningslinjer jo nærmere man kom mot M-5 motorvegen.

Dermed er Atshan/Sukayk det som lå nærmest for de allierte fremfor Abu Umar/Khuwayn al-Kabir. Men de må først sikre omkringliggende høyder i nord før det blir aktuelt å fortsette vestover, så avgjørelsen om angrepsretningen svever i luften. Det er høydene, ikke byene som er de alliertes objekt under offensiven, noe som er viktig for å kunne ha effektiv ildledelseskontroll ved bruk av fly og artilleri og ha gode oversiktsmuligheter for de forreste styrker som er under stor risiko. Der hadde opprørerne gjort en stor feil; de skulle ha lært fra Aleppo at det nyttet lite å skape festninger ut av byer som kan lett isoleres på et åpent landskap, og ISIS var kjapt med å forstå dette. Dessuten er høyder og koller nærmest umulig å holde i møte med konsentrerte ildgivning - allerede for ett hundre år siden var det lært at man ikke burde ha sine styrker på toppen, heller omkring den. Det blir for lett å lede inn ild, og de fleste høyder på dette landskapet er på steingrunn, så man ikke kan kjapt grave seg ned som beskyttelse.

Dessuten ser det ut at opprørerne hadde lært hvorfor de skulle ha rasjonerte sine våpnene i tidlige kamp, man hadde sløst for mye og dermed satt med lite tilbake, som dertil måtte utplasseres - og altfor ofte var de på feil sted. De kan få de allierte til å betale en høy pris, men ikke i møte med kamperfarne styrker som TF som er i et annet liga. De har heller ikke mange menn, det virker som at Nordre Hama-offensiven og Abu Dali-offensiven hadde vært for kostbart for dem, slik at den eneste reserven man har, er de evakuerte opprørerne fra annetsteds.

Beit Jinn-enklaven er snart historie, der hadde opprørerne etter en sist hurrah kapitulert og gått med på å sende ut alle som ikke har hjemstavn mens resten må overrekker sine våpnene og la seg registreres i NDF (med bevegelsesforbud). Forsvaret hadde vært meget kostbart; 400 var drept og skadet, og det er bare 300 militante som skal evakueres. Dette kalles "etnisk rensning" selv om det er snakk om menn som er kommet fra annetsteds, og frivillige. Disse kan bestemme seg for Idlib eller Deraa. Bare disse i FSyA avdelinger får lov til å bli værende.

Flybroen til Hama fortsetter i full styrke. Dessuten ser det ut at det er noe i det skjult mellom Erdogan og Putin som er på gang, man vet bare ikke hva - og i Iran er folks misnøye i ferd med å eksplodere, ikke minst fordi korrupsjonen for hender på IRGC er ved å når nye høyder, og man åpent kritisere Khamenei som hadde mistet mange politiske allierte i sin uvillighet til å stoppe IRGC fra å underminere den iranske staten. Dette er ikke lovende for freden i Midtøsten, men det kan gir de moderate kreftene i Teheran stor trekkraft i møte med IRGC, og Putin kan styrker seg på Irans bekostning i Syria. Det kan også ha blitt utløst av elektroniske medier som i 2011. For det har kommet ut en lang rekke publikasjoner som har grundig avslørte løgnene bak "den svarte revolusjonen" og vist sannheten om Pahlavi-regimet som var mye mer nyansert enn hva fordomsfulle folk inkludert i Vesten trodde i 1978-1979. Som har blitt meget lett tilgjengelig for det iranske folket.

Man vet ikke hva utviklingen i Iran vil betyr for Syria, men mange vil trekke et sukk av lettelse om Putin skulle ta overhånd innenfor den Assad-kontrollerte delen av Syria.

edit:

Valget kan ha blitt tatt, Abu Umar er erobret av de allierte som dermed er for første gang på jomfruelig territorium på fronten. Det mente de har sikret de nordre høydene omkring Abu Dali og åpnet vegen mot det meget strategiske viktige veikrysset i byen Khuwayn - hvor det er hele åtte veger som møtes. Meget fristende mål for en russisk general. Hva som er verre for opprørerne, er at all terreng nord for Abu Dali har ikke sett kamp i mange år og de fleste tettsteder er helt åpent med massevis av landeveger rundt om, noe som praktisk talt gir mekaniserte tropper total bevegelsesfrihet. Tar de allierte veikrysset, vil man tvinge opprørerne til å dele opp sine forsyningslinjer i to retninger østover; sørøst/øst fra al-Tamanah/al-Tah og øst fra Maarat al-Numan. En kil mellom Nordre Hama og den østre del av Idlib-enklaven vil bli skapt, og man kan åpne opp vegen for et fremtidig fremstøt mot Huwa og Sinjar. Det kan forklare bombeangrepene i Turut-regionen langt mot øst, det vil sette opprørerne under press og kan forvarsle nye fremstøt mot Rahjan, Andarin og Ramlah.

TF-styrkene trenger ikke å bare fortsette nordover, de kan avansere mot vest hvor store styrker er i R&R i byene sør for fronten, og som kan utkalles i den nære fremtiden. Det er bare omkring Atshan og Sukayk man finner krigsherjede terreng, litt lenger nord er det svært lite som minner om krig omkring al-Tamanah som er "porten" til Khan Sheikhoun. I ett slag håper de allierte å åpne opp for TO avansementer i den nære fremtiden. Om de kan utflankere hele forsvaret omkring Kafr Zita-fremspringet - noe som var forsøkt i september 2015 uten suksess fra vest - kan de tvinge fram en massiv retrett inn i Idlib.

Denne muligheten vil da få opprørerne til å måtte trekke sammen sine styrkene, og må eventuelt gi opp hele den østre del av enklaven som tross alt er tynt befolket og av begrenset verdi militært sett, og krevende når man må kjøre fram og tilbake, lagre og flytte etc. De kan ikke holde stand i øst om egne søndre flanke trues med tilintetgjørelse, de må kutte ned på antall kilometer og ha flere menn tilgjengelig for et mindre, mer slagkraftig forsvar. Men det vil gjør dem mer sårbart for fly- og artilleriangrep, så det er ingen god løsning i slutten. Man kan ikke trekke sammen uten å bli et større mål, men kan ikke holde alt og dermed risikere et stykkevis nederlag.

edit2:

Om morgenen den 30. desember 2017 avanserte TF styrkene videre og tok den meget strategiske viktige byen Atshan. Erobringen av Abu Umar har blitt bekreftet, og dertil utvidet ved å ta Saloumiyah med de viktige høydene som betyr at man er bare 1 km fra selve knutepunktet i Khuwayn. Dessuten hadde man tatt seg vestover rett mot tettstedet Sukayk - og nordvestover mot vegen mellom al-Tamanah og Khuwayn. Dette er ikke annet enn et totalt kollaps av en sort som ikke hadde vært sett på lenge, mer lik det som var forventet av syriske regjeringsstyrker. På bare fem dager har opprørerne blitt fordrevet over 8 km bort, og dette er ikke småtteri på Nordre Hama-fronten som nå er i ferd med å bryte sammen.

Nå prøver opprørerne å skape en ny forsvarslinje, men deres front har blitt splittet og man har brakt fram forsterkninger, men disse kan gjør lite så lenge det ikke finnes sterk samhold mellom brigadene som hadde myrdet hverandre i flere måneder. De kan ikke bevege seg ut på det åpent uten å bli bombardert, og de kan ikke bli stående i byer som kan bli isolert, når man dertil er under konstant overvåkning. Dessuten har de ikke klart å krympe ned antallet kilometer på sine stillinger, derimot er det blitt verre. Det er for stor gap i forsvaret, og de allierte avanserte for raskt og for godt organisert til man kan stoppe dem uten å miste terreng. Tapet av Hamdaniyah-Tall Maraq har sprengt opp et stort hull rett inn i det indre som med Øst-Aleppo og Hanano. Tiden de hadde for å avdele terreng i øst for å dekke i sør, er snart utgått. Nå er de kanskje nødt til å retirere helt inn i indre Idlib hvor man kan ta fordel av det høyderike terrenget vest for al-Tamanah og Umm Jalal (skjønt jeg tviler sterkt på det - TF hadde tross krysset hele fjellkjeder mot ISIS).

Med erobringen av Atshan og Mantana kan de allierte nå åpne opp fronten mot Maan og det kan gi styrkene der grønt lys for å angripe Tall Sawwan og forsere Lahaya-forsvarsstillingene som sluttet i Madajan i øst. Det vil ta bort noe av presset mot TF-styrker i nordøst og binde ned opprørerne som da vil frykte et større angrep mot selve Kafr Zita-fremspringet på frontene mot Morek og Lataminah.

I Østre Ghouta nektet opprørerne å lytte på alle røster inkludert av sitt egne folk om å stoppe alle provokasjoner og returnere til våpenstillstand til tross for en humanitær krise i egne midte. Åpenbart hadde man et ønske om å unnsette sine kolleger i nord ved å lansere et større angrep i Harasta på nytt. Det er meget voldsomme kamp på nytt, nok en gang var de allierte tatt i overraskelse, for nok en gang hadde russerne blitt bedratt av opprørerne som ikke er villig til å innse at videre kamp er dødsdømt under de nåværende tilstander. Men Beit Jinn-enklaven er nå historie, og minst ett tusen stridsvante soldater kan sendes til Østre Ghouta. Jobar-offensiven hadde feilet pga. tunnelbomber og faktumet om at opprørerne kunne sløse bort mer enn hva som var logisk, så man vil angripe fra en andre kant; denne gangen på Nashabiyah-frontavsnittet. Hele den sørøstre del av enklaven er underkastet sterk bombardement, og man vet hva de allierte vil; Autaya. Ta de denne regionen, vil de kunne drive opprørerne vestover og forhåpentligvis driver dem inn i de bebygde forstedene. Det har kommet avsløringer om at det er et meget ufattelig stort smuglingsnettverk omkring Østre Ghouta - og selv om det er innført dødsstraff for smuglere, har man ikke klart å stoppe dette pga. korrupte NDF soldater. Som er forresten i ferd med å organiseres inn i straffebataljoner på russisk initiativ.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2965
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 30 dec 2017 18:25

Damaskus:

De allierte er i fare om å miste militærbasen i Harasta, det vist seg at opprørerne hadde holdt de internasjonale meglerne, Assad-regimet og russerne for narr og ignorerte alt og enhver omkring den humanitære krisen for å sanke inn forråder selv om det er flere tusen nødstilte som trenger disse mer (en soldat forbruker mer enn en vanlig sivilist i kamptid) og forberedt seg på å gjenstarte Harasta-offensiven til tross for at det hadde blitt et fryktelig blodbad forrige gang. Nå er det mye som tyder på at de kan ha kuttet av militærbasen fra resten og omringet et ukjent antall militære samt drept et stort antall soldater. Det var en meget stor feil av russerne å ikke la sine allierte utvide korridoren inn til basen mens man hadde sjansen. Men omsider har man gjort det eneste rette, det finnes bare en effektiv løsning, og det er ved å starte en offensiv annetsteds.

For i den 30. desember startet de allierte en stor offensiv i sørøstre del av Østre Ghouta og skal ha overført alle menn rett dit fremfor til Harasta som sannsynlig er en tapt sak. Det betyr allikevel ikke at Assad kunne la angrepet skje straffritt, og russerne hadde blitt ydmyket slik at de må gripe inn, ettersom deres garantier hadde blitt krenket. Derfor et meget stort antall angrep med fly og artilleri. Man vet angrepet på Harasta er et forsøk om å lette presset på opprørerne på Nordre Hama, men der hadde man gjort en feil; SRF (Syria Republic Forces) har nemlig blitt overført til Søndre Syria for R&R fremfor til Nordre Hama etter kampen mot ISIS, og kan settes inn mot Østre Ghouta hvor opprørerne har oppbrukt de flestes tålmodighet, selv nødhjelpsorganisasjoner med agg mot Assad er ikke lite oppbrakt mot dem.

Historien gjentar seg, dette er Øst-Aleppo på nytt. Nå er de alliertes SRF styrker sendt ut på feltet, angrepet skal ha kommet så overraskende at de forreste stillinger ble overløpt, men siden bruker man mesteparten av tiden for å holde stand mellom Nashabiyah og Bilaliyah. Det er for tidlig om de kunne bryte gjennom, spesielt ettersom den famøse 4. mek. divisjon som har ikke gjort et godt vesen av seg i året 2017, hvor man stadig gikk på blemmer hele siden, er innblandet. Men ett er sikkert; det er nå blitt åpenbart at opprørsledelsene i Østre Ghouta er fullstendig irrasjonelt og uten av stand til å opptre ansvarlig - spesielt mot sitt egne folk. I et halvt år har de forverret tilstandene ved å gjennomføre provokasjonsangrep og ved å nekte å akseptere å gi etter på Jobar, dertil tok i bruk tunnelbomber som på et tidspunkt fikk Assad-regimet til å vurdere om å oversvømme hele regionen. (det kan skje ved vårløsningen neste år). Assad-regimet har sin del av ansvaret ettersom man ikke har planer om å la Østre Ghouta være, og var for overmodig etter seieren i Qaboun - som skyldes omfattende utenlandsk assistanse - og hadde latt sine frustrasjoner over Jobar, som på mange steder skyldes udugelige offiserer, gikk utover resten av Østre Ghouta.

Man burde oppløse 4. mek. divisjon som har vært en vandrende katastrofe i dette året, de hadde blitt så sterkt desimert at man måtte tars ut av feltet i store deler av året, og det merkes at disse var dårlig støttet av russerne og iranerne pga. politiske årsaker, samtidig som det er latt merke til at SRF-styrker ikke samarbeidet godt med denne divisjonen som har mer entusiasme enn sunt vett. I ett år hadde man håpt på at forrådene skulle tømmes i Østre Ghouta som et resultat av den konstante krigføringen, og fjerningen av enklavene rundt omkring var for å strupe all forsyningsfrakt dit. Harasta-offensiven var sjokket som overbeviste de allierte om at opprørerne ikke har blitt svekket, derimot hadde disse blitt mer farligere enn da Qaboun-offensiven startet. Av denne grunnen hadde man stoppet all avansement på den rurale delen av Østre Ghouta i dette året. Nå er det nødvendig for dem å starte større operasjoner for å kutte ned enklaven svært raskt. Ventetiden er over.

edit:

Opprørerne innrømt tap av terreng i sørøstre Østre Ghouta, og det er mye som tyder på at de ikke klart å holde stand. De allierte konsentrert seg på to frontavsnitt, det ene omkring Hazrama, det andre omkring Hawsh ad-Dawahirah. Det er kommet anklager om bruk av klorgass, om muligens er det snakk om klorgassrakettvåpen som var en nyhet fra sommeren 2017.

Nordre Hama:

I Nordre Hama er det mye som tyder på at de allierte har forskanset seg etter å ha kommet på skuddhold av Tall Sukayk og Khuwayn. Ifølge opprørsmedier er den førstnevnt tatt, noe som kan tyder på at den har blitt evakuert som med Abu Umar dagen før. Det kan mene at opprørerne tror de må reise en forsvarslinje omkring al-Tamanah og Umm Jalal med ankerpunkt i den meget strategiske viktige høyden al-Teri, hvor de har et høyderikt terreng i ryggen og mange husklynger forut som muliggjør et dybdeforsvar mot mekanisert/motoriserte styrker. Da må de holde stand i Sukayk og Kuwayn for å kjøpe seg tid for å ha større motangrep når forsterkningene omorganiseres. De allierte er i et dilemma, de har tegn på dannelse av en sterk opprørsbastion mot egne senter mens objektene man vil ta, er på sine flankene. De må rulle opp denne nye forsvarslinje i løpet av kort tid, og da må man fortsette for å ikke gi opprørerne pusterom. I det minst har man uthvilte styrker som har opplevd kamp i bare fem dager ut av to til tre uker.

Mot vest er Sukayk-regionen svært viktig om man vil til al-Teri, hvorfra man kan når både Khan Sheikhoun og Morek og omgå hele fronten mellom Atshan og Morek. Mot nord kan man avansere fra Kuwayn inn i Farjah-regionen på tre ulike veger, Farjah i nord, Umm al-Khalakhil i nordøst og Niha i øst. Rett mot den meget strategiske viktige byen Sinjar som vil gi de allierte den totale herredømme over hele den østre del av Idlib-enklaven. Om Sinjar tars, må opprørerne da evakuere enhver i øst ettersom man risikerer å bli kuttet inn i en isolert enklave som er altfor fattig på næringsmidler i vintertid. For dette trenger de Kuwayn. Og dette vet opprørerne, som med et sterkt forsvar i nordvest kan sabotere alle planer de allierte har i den nære fremtiden. Men trolig har ikke de allierte nok menn, det er simpelt for tidlig for å kunne ta så store områder - så man må enten mot vest eller mot nordvest. Uansett kan ikke de allierte ignorere den potensielle faren i al-Tamanah-Umm Jalal ettersom man har nå lange forsyningslinjer tilbake til Tulaysiyah omlagt 15-20 km vekk hvor offensiven startet for fem dager siden.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster