Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Mags_
Medlem
Inlägg: 2150
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 15 feb 2018 20:08

HawkNewman skrev:PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.
Enligt uppgifter ikväll ska totalt 300 ryssar ha stupat eller sårats (varav enligt olika uppgifter 80-100 stupade) under striderna: Reuters
8O

UPPDAT: Enligt obekräftade uppgifter ikväll ska hårda strider ha brutit ut mellan SDF och syriska arméenheter vid al-Husayniyah nära Deir ez-Zor.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 16 feb 2018 15:53

Kurderne klarte ikke å bli enig omkring Afrin under samtalene med Assad-regimet og russerne. Det har blitt avslørt at avtalen om å overrekke Conoco-anlegget som er viktig for å kunne starte oljeutvinningen, kan være reelt; det syriske statsoljeselskapet hadde blitt oppkjøpt av russerne som reserverte 20 % for kurderne. Det ville ha vært meningsløst å gi kurderne en slik andel så lenge oljefeltene i Deir ez-Zor provinsen forbli uvirksomt, noe som tyder på at russerne, Assad og kurderne hadde inngått en avtale. Men nå er kurderne i seriøs trøbbel; det er nå forbudt å komme gjennom regjeringskontrollerte territorier til Afrin selv om logistikk i form av alt annet enn våpenføre menn og våpen er tillatt. Det er signaler fra Kreml om at man vil i ram alvor kutte ut kurderne. Og det meldes om at kurderne selv er i voksende forvirring fordi fraksjoner saboterte og motarbeidet hverandre når man trenges felles avgjørelser. Nå risikerer kurderne i slutten at de vil miste alt, det er snart ikke lenge en intakt bro igjen å brenne. De allierte holder muligheten om å redde Afrin levende, men for hver dag som går minsket det mer og mer. Tyrkerne tar nå store områder, kurderne har mistet altfor mange menn og kvinner, deres MANPADS våpen duget ikke, man hadde for få ATGM, og tyrkerne lærer svært raskt med å komme seg over sine ulemper man hadde lidd av. Om en måned er Afrin helt sikkert tatt.

Amerikanerne og russerne forbereder seg på åpen krig i Deir ez-Zor. Som sagt avhengiges det av begivenhetene i nord, så oppgjøret kan utsettes i lang tid - men Putin er i ferd med å høste de uventede gevinster av dette, Erdogan søker seg nærmere Russland enn før og da Tillerson diplomatisk sett regelrett pi**** på sine tyrkiske vertene under besøket 16. februar - vil det bli verre for USA - og Abadi får omfattende våpenleveranser og militærassistanse fra Russland. Istedenfor å berolige Tyrkia og Irak har de amerikanske generalene derimot dyttet dem enda vekk fra USA enn tidlig ettersom man hadde overreagert mot en potensielle samarbeidspartner (for Irak), angrepet en innflytelsesrik maktfaktors styrker og risikert å starte en storkrig mot nabolandenes interesser - for å forsvare en utbryterpart som syriskkurderne, uansett de lokale forholdene i Deir ez-Zor. I Midtøsten har militære resultater ikke alltid produserte de rette konsekvenser; hvor politikk og krig settes under ett. Dette forsto ikke idiotene i Pentagon som hadde gang på gang demonstrert at de maktet ikke å sette seg inn i de lokale krigskulturelle rammer i Midtøsten, så lenge man ikke har stram sivilpolitisk ledelse. Kanskje det var en innbygget feil i USAs konstitusjon om å ikke tillate direkte intervensjonsmuligheter slik at bare presidenten inneha ansvaret, dermed frikoble militæret fra politikken. Kongressen kan gripe inn, men bare ved å bruke sine ekstraordinære fullmakter som sjeldent er brukt, blant annet ved å kontrollere finansene.

Amerikanerne er på vei mot et smertelig nederlag. Og kurderne som hadde latt sin arroganse blindet dem, kommer til å bli trukket ned i malstrømmen.

Det hevdes i vestlige medier at USA og Tyrkia vil samarbeide, men det merkes at Cavusoglu hadde fysisk sett reagert forskjellige fra hva som kom ut i sine uttalelser, spesielt da Tillerson gjort det klart at USA ikke vil endre på sin politikk i Syria og deretter listet opp en rekke kritiske klagepunkter som det på forhold var kommet advarsler mot på tyrkisk forhold. Det som "glemmes", er at Cavusoglu påpekte at USA hadde brutt sitt ord flere ganger, blant annet om at man hadde ikke trukket YPG-styrkene ut av Manbij. Det tyder på at tyrkerne vil normalisere forholdet på sine vilkår, selv om Tillerson ser ut til å ha innsett at Erdogans forræderske natur kan brukes for å lokke ham bort fra Putin og mot Assad man fremdeles vil kaste fra makten. Kyniske observatører var nødt til å helle kaldt vann på reportere ved å påpeke at det er svært vagt og noe som tyder på kommunikasjonsproblemer hvor man var enig uten å bestemme hva. Det mente at Erdogan har kastet ballen til Trump for å se hvordan det vil skje. I det minst har han fått grønt lys for å erobre Afrin.

Selv om amerikanerne ikke ser ut til å ha forstått at det kan få kurderne til å gjøre opprør. For olje er ikke verdifull for et nasjonalistisk orientert folk som befolkning er. Og ettersom Tillerson så ut til å signalisere at man vil løse problemet omkring Manbij, kan det bli en stor katastrofe fordi da vil man miste en tredjedel av det originale kurdiske landet, ideen om å tillate tyrkiske styrker i Manbij ved side av de amerikanske er umulig av sikkerhetsgrunn og faktumet om at tyrkerne vil underlagt Manbij egne kontroll. Manbij er kurdernes røde linje; de har mistet meget mange menn for å ta Manbij i et forsøk om å skape en korridor til Afrin, og dette visste de amerikanske generalene. Alt land sør for byene Hasakah, Ayn Issa og Manbij er ikke tradisjonelle kurdiske land, som i virkeligheten er bare 50 km i dybde fra grensen mot Tyrkia. YPG-styrkene har mesteparten av sine styrker fra disse grenseregionene. Befolkningssentre er viktig for å holde seg i makten. Hvis dette kom under trussel, vil man reagert svært voldsomt. Som hvis USA må gi fra seg New York.

Hva skal man med olje som ikke kan utvinnes om man ikke har en befolkning? Dette forsto de fleste oppegående, men det er klart at kurderne hadde rotet det meget stygt til. Tabqa. Su-22 nedskytningen. Raidet mot Deir ez-Zor. Avvisningen av russiske forsøk om å ta Conoco tross alle løfter. Siden 2016 hadde Putin og Erdogan spilt "good cop, bad cop" ovenfor kurderne, Putin støttet dem og prøvd å integrere dem inn i sin plan om å skape fred i Syria mens Erdogan vil simpelt eliminere dem for å unngå utvidede autonomi eller enda verre, løsrivelsesstat. Man har nådde punktet hvor kurderne ikke lenge har retrettmuligheter fra å ta et endelig valg. Velger de USA, mister de alt. Velger de Russland, må de akseptere en retur til status quo fra 2011 med flere rettigheter og mer lokal selvbestemmelse, men knapt mer.

Jeg tror Tillerson vil heller ofre kurderne om han hadde ønsket det. Men her hadde generalene og store deler av Trump-administrasjonen kommet i vegen for ham. Aktuelt hadde man i forrige vinter ønsket å blidgjøre Tyrkia da Steve Bannon og hans menn var villig til å gi opp Syria og trekke Tyrkia tilbake i folden ved å redusere sin støtte til kurderne. Dette ønsket ikke Mad Mattis å høre snakk om, og han hadde tatt fordel av Trumps manglene for å kapre til seg altfor mye makt som Tillerson ikke kunne konfrontere.

Tyrkia og USA er i en komplett umulig situasjon ettersom man er på trampen av åpen krig med hverandre uten å ville det fordi brushoder og tankeløse generaler uten anlegg for politisk forstand og globalstrategisk tenkning hadde fordypet den amerikansk-kurdiske alliansen altfor sterkt, noe Obama klokt hadde nektet å gjøre. Det var hvorfor kurderne forsinket de planlagte operasjonene mot ISIS, de villet ikke angrepet Raqqa før man hadde fått forsikringer og villet ikke forhaste seg fram til Trump overtok. Da Raqqa-offensiven startet, var det med grønt lys også fra Assad som var mer opptatt av Tabqa og å ha symbolsk tilstedeværelse i Raqqa, i vitenen om at kurderne ikke vil værende der. Alt dette meget brått endret seg da kurderne satt seg i vegen for de allierte som var underveis, og tok Tabqa - og deretter prøvd å ta et meget viktig veikryss som var viktig for å åpne opp vegen mot Deir ez-Zor. Riktignok hadde Assad tabbet seg ut i januar-februar 2017 da man var ikke villig til å møte kurderne, men angrepet på Resafa-veikrysset som fulgt til at et Su-22 fly var skutt ned av amerikanerne var et skritt for langt.

Da Putin tillatt innmarsjen i Azaz-enklaven var det i utgangspunktet for å vinne til seg Erdogan, straffe kurderne som hadde vist seg lite medgjørlige pga. Hasakah-kuppet i august 2016 (russerne hadde hell med seg i 2015-2016, men dessverre blir kurderne overbevist om at russerne var en papirtiger pga. Putins stupiditet om å stole på Obamas løgnene i mars-juni 2016, og vendt seg bort i mai-juni - da planleggingen for å kuppe til seg byen fra Assad-regimet startet) - skulle al-Bab ha kommet under enten kurdisk eller alliert kontroll, men dette var forhindret av tyrkerne som angrepet kurderne fremfor ISIS, ved å ta fordel av russernes oppmerksomhet mot Aleppo. Da TF-styrkene nådde al-Bab, forhindres de av ISIS fra å konsolidere sine vinninger, og måtte la byen faller til tyrkerne. Kurderne var nødt til å gi opp i november etter å ha blitt forbigått av tyrkerne, men leksen som Putin hadde håpt skulle virke, helt uteblir etter presidentvalget i USA.

Fram til mars/april hadde kurderne og de allierte et skrøpelig samarbeid med hverandre med klar unntak av Hasakah hvor en fraksjon hadde tatt makten og siden utspredt sin innflytelse på Rojava siden sommeren 2016. Assad stoppet våpenleveranser da man fikk rapporter om at kurderne var i ferd med å vende seg bort, noe som bekreftes da disse krysset innsjøen og avskåret vegen til Tabqa for TF-styrkene som skulle ta den meget symbolske viktige flybasen. TF-styrkene fortsatt, valgt å komme rundt om mot Resafa-veikrysset og håper å kunne ta seg fram til flybasen bare for å bli stoppet av SDF-styrker, blant annet eks-rebeller. Det var da veikrysset kom under angrep i juni 2017 alliansen kollapset. Dette forverres da et Su-22 fly som angrepet ISIS-styrker var uten provokasjon skutt ned av amerikanerne 18. juni.

Siden Su-22 nedskytningen hadde forholdet mellom de allierte og kurderne forsuret seg, og Erdogan begynte med å komme Putin i møte - noe som fulgt til nye samtaler, blant annet om kurderne i Syria. I løpet av høsten begynner samtalene å manifestere seg i en forståelse om å dele Idlib i hver sin innflytelsessfære, og selv om denne avtalen var fastslått i september 2017, var det en vent-og-se opsjon i avtalen omkring Afrin. Da hadde de allierte brutt gjennom til Deir ez-Zor, og skulle ta seg over til østbredden for å sikre byen og ta oljefeltene da kurderne gjorde noe uventet; i strid med alle avtaler gikk man til angrep ikke fra nordøst, men fra nordvest - i en blåkopi av Tabqa. Raidet mot Deir ez-Zor kom helt uventet på russerne som mistet sin viktigste mann øst for Aleppo under et mystisk angrep 23. september, og da kurderne i oktober nektet å tillate dem å ta Conoco-anlegget, var det åpenbart at kurderne hadde brutt med dem.

Det var ikke en tilfeldighet at tyrkiske styrker marsjert inn i Idlib den 12. oktober. Fram til januar holdt tyrkerne seg i ro - sannsynlig så kurderne kan kapitulere og gå med på russernes forlangelser, men igjen og igjen nektet man å retirere, selv da Assad kom dem i kontakt og kort oppsummert at han kan gi dem utvidede autonomi, men kan ikke gi dem en føderasjon, spesielt ikke da kurderne forlangte hele Syria på østbredden av Eufrat og hele Nordre Aleppo mellom Afrin og Eufrat. Dette kunne han ikke gå med, og russerne som ønsket føderasjonsmodellen, har aldri forestilt seg annet enn en ren nasjonale definisjon som ville ha strippet kurderne for mer enn to tredjedeler av landet man har under egne kontroll. Dermed blir det grønt lys.

I januar/februar er det mulig at de allierte nok en gang prøver å få kurderne på gli, og kan ha fått en avtale på plass - bare for å bli utsatt for en massakre på sine styrker 7. februar uten at russerne kunne gjøre meget. Men det gjorde stemningen meget surt, og kan ha bidratt til at Netanyahu kan ha stoppet så snart Putin oppringt ham - mens gjengjeldelsesangrepene for F-16I nedskytningen var i gang.

For øyeblikket foregår det ikke større militæroperasjoner utenom Afrin i Syria, og FN prøver å få gjennom våpenstillstand for hele Syria, men det er umulig; Tillerson kan ikke tillate dette - selv om Haley helt ignorerte ham - fordi det vil gjør tyrkerne sint. Russland vil gladelig gjør det mulig om det ikke var for at de må holde ned opprørerne i Idlib fra å lansere provokasjoner og den irrasjonelle opprørsledelsen i Østre Ghouta hadde nektet å akseptere noe som helst for å stoppe sine angrepene. Dessuten vil Putin straffe amerikanerne på sine kriterier.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2150
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 18 feb 2018 18:04

Det kommer obekräftade uppgifter om att YPG och Assadregeringen har nått en överenskommelse för att slå mot "den turkiska ockupationen". Syriskt luftrum stängs för turkiskt stridsflyg och från och med imorgon kommer syriska styrkor förflyttas till Afrin för att "skydda och hjälpa" YPG.

Ryssland ska ha motsatt sig överenskommelsen.

Ingenting är bekräftat än och det finns goda skäl att vara skeptisk tills dess.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 18 feb 2018 18:58

Mags_ skrev:Det kommer obekräftade uppgifter om att YPG och Assadregeringen har nått en överenskommelse för att slå mot "den turkiska ockupationen". Syriskt luftrum stängs för turkiskt stridsflyg och från och med imorgon kommer syriska styrkor förflyttas till Afrin för att "skydda och hjälpa" YPG.

Ryssland ska ha motsatt sig överenskommelsen.

Ingenting är bekräftat än och det finns goda skäl att vara skeptisk tills dess.
Assad har langt viktigere prioriteter enn det som Putin har, og sikkerheten for storbyen Aleppo som settes i risiko om Afrin skulle falle, er blant de tre helt på toppen. Det viktigste er tross alt at de tyrkiskstøttede opprørsstyrkene ikke skulle lenke sine enklavene med hverandre, og russerne flest sluttet seg til Assad-regimets argumenter ut fra et rent sikkerhetspolitisk perspektiv. De tre prioritetene er; å sikre Aleppo mot fremtidig aggresjon, å sikre oljefeltene før eller senere og avslutte opprøret i Østre Ghouta enten ved å vinne eller tvinge opprørerne til å forkaste sin ledelse. Fra et russisk perspektiv er dette prioriteter som burde støttes, og dermed burde ikke settes i risiko for en lunestemt mann som Putin er ut i hardt uvær i sitt egne land hvor opposisjonen var kjapt med å påpeke hans holdninger mot de russiske soldatene. Hvis kurderne skulle akseptere en Sheikh Maqsood-løsning hvor Assad tar definisjonsmakten, innlemmet militsstyrker og redusere kurdernes selvstendighet for å unngå Hasakah-episoder - vil man ha reddet en million innbyggerne og unngå et politisk jordskjelv som kan ødelegge Rojava.

Det er store styrker i Aleppo som kan settes inn, i første omgang burde disse sikre byen Afrin og Tal Rifaat-regionen, deretter skapte brushalser for potensielle fremstøt fra nord og fra vest, noe som vil ta tid som tyrkerne kan benytte for å sikre seg flere områder før de må gi opp, selv om det kan hendt at de vil sende opprørsstyrker mot de allierte. Kanskje Assad hadde tillatt Afrin-angrepet i forhåpning om at russerne kunne garantere et heldig utfall, og at russerne kunne ta Conoco-anlegget for ham som konsekvens, men 7. februar og Erdogans hatske vending mot Assad da man motsa russerne på punktet om hvem som skulle overta Afrin, kan ha overbeviste ham om at Putin nok en gang er på villspor som sett så mange ganger under intervensjonen. I slutten må Assad forholder seg til virkeligheten, og ettersom man er kjapt med å innse at videre avansement i Idlib er blitt umulig pga. Putins oppmuntring ovenfor tyrkerne om å spre seg ut - i klar konflikt med det Iran og Assad ønsket - kan man ikke annet enn å påtvinge russerne en real dose av realisme.

I mandag den 19. februar vil man få vite om det er inngått en avtale.

I mellomtiden er de allierte elitestyrkene lokalisert, de hadde dratt østover til T4 hvor man reorganisert seg og siden startet en storstils bevegelse mot Rif Dimashq - kolonnen var over 4 kilometer lang med hundrevis av kjøretøyer og like mange artilleristykker - som den største av flere kolonner på alle veger fra nord. Det mente at TF-styrkene vil nå angripe Østre Ghouta. Et helt korps er på vei, fem divisjoner og tre brigader - ettersom en syrisk divisjon nå typisk bare utgjør 3,000 til 5,000 og en brigade fra 500 til 1,000 - kan det mene at Over 25,000 allierte soldater hadde dratt til Damaskus hvor det er andre 25,000 soldater. Trolig var dette planlagt helt siden begynnelsen på januar 2018 da mange enheter inkludert hele 4. divisjon var sendt til Nordre Hama hvor det vist seg at disse hadde bare deltatt i kamp i en meget kort periode, og var underlagt et rigidt treningsprogram for hender på TF-soldater.

Det er trolig snakk om uker før en større militæroperasjon kan skje, men Østre Ghouta er nå morgendagens slagmark om Netanyahu ikke vil gjør alvor av sine trusler som er på grensen av ren stupiditet.

edit:

https://twitter.com/IvanSidorenko1/stat ... 0572541959

Mye tyder på at Assad vil sende sine styrker til Afrin for å skape avskrekkelseseffekt fordi hans representanter hadde fått problemer med de siste to kravene som er svært lite klokt; kravet om avvæpning av sivilmilits og separasjonsorganisasjoner, og kravet om utskrivning inn i verneplikthæren - her ser jeg bare en løsning på dette; militsene og våpenføre menn burde innlemmes i NDF-nettverket som er ganske fleksibelt. Men Assad hadde smertelige erfaringer fra Hasakah august 2016 som ikke fristet fram en gjentagelse. Så det er ikke sikkert om de allierte vil komme lenge enn selve byen Afrin. Det kan skje at Assad eller kurderne vil kansellere avtalen, men det har vist seg at kurderne kan ikke holde stand, de er i ferd med å miste Rajo etter å ha sikret Jindres.

En mystisk hendelse var registrert fredag 16. februar, da et tettsted ved navn Aranda var truffet med uidentifiserte granater - 6 fikk pusteproblemer og andre tegn på bruk av kjemiske stridsmidler. Tyrkia er en abnormalitet i NATO ved å ha et av de meste hemmeligholdte våpenprogrammene og det minste gjennomsiktige militærapparatet i hele NATO, at til og med USA ikke er i samme liga - noe som det gradvis begynner å komme opp for folk flest.

Det ser ut at den planlagte storoffensiven mot Østre Ghouta som kan bli den største i hele krigen med 50,000 soldater, har sett begynnelsen om aften den 18. februar med "oppmykelsesfasen" - minst 400 katyusha-raketter sendes i hele salver mot mål i Østre Ghouta. Man har også startet bruk av rørartilleri - ikke fra vest - men fra nordøst, noe som er første gang under hele krigen. Man vet lite om virkningene, for opprørsledelsen som hadde kommet under skarp kritikk også av sine militante, hadde innført sensurregime og mobilisert alle menn og kjøretøyer de kunne finne. Problemet er bare; det er 300,000 til 320,000 i Østre Ghouta. Av dette er kun 60,000 våpenføre menn i alle aldre, med trolig bare 10,000 militante med stridserfaring. Det var opprinnelig 20,000 i Østre Ghouta i året 2013 da beleiringen startet. Man hadde mistet tusenvis av militante under kampene i året 2017 og i Harasta-blodbadet. Ennå hadde det vist seg at opprørsledelsen hadde giret opp for total krig i seriøs hensikt om å tvinge seg inn i hovedstaden, erobringen av militærbasen i Harasta hadde vist seg å være et skritt mot storming inn i hovedstaden - ikke helt siden 2013 hadde opprørerne lansert angrep dit, ennå hendt det to ganger i løpet av ett år.

Dermed vist det seg at opprørerne har blitt simpelt for farlig å tolerere, fraternisering som tidlig hadde vært en suksess ved at det underminere opprørernes sak i omkringliggende enklaver som nå er borte, var aktivt motarbeidet med terror og alle pressmidler virker ikke fordi opprørerne holder ned befolkningen med hard hånd. Aktuelt hadde opprørerne i løpet av de siste seks måneder strippet sivilmyndigheter inkludert eldre for makt, dermed kunne ikke russerne når fram. Sivilister som hadde protestert, var skutt ned av opprørerne akkurat som i Øst-Aleppo, og det merkes en sterk og voksende frustrasjon, ikke minst ettersom flesteparten av befolkningen er beredt til å kapitulere mot ildopphør - for godt. De hadde ikke akkurat demokrati i 2012-2018, dette ordet eksisterer ikke i Østre Ghouta mer enn det gjør i Damaskus, de som tror det, hadde ikke lært av narrespillet i Yabroud som etter erobringen av de allierte var avslørt.

50,000 soldater - minimum - 10,000 militante. Rått parti.

Dessuten er Netanyahu opptatt på annen hold fordi Hamas har endelig gjort alvor av sine trusler om å starte kamphandlinger etter flere måneder siden Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad. Utvilsomt hadde Hamas som kan ha fordekt støtte av PLO/Fatah og de fleste palestinske organisasjoner, godkjennelse på arabisk hold i flere land (med klar unntak av Egypt og Saudi-Arabia) - muligens også av Tyrkia - og det kan være med grønt lys i Iran som holdt avstand for å se om Hamas kan bevise seg - og i Kreml. Netanyahu hadde truet med å angripe Iran gjennom Syria, og man hadde kommet inn i en grensekonflikt med Libanon hvor president Aoun har bestemmelsesretten omkring oljefelter ute på havet. Det er en sterk mulighet at palestinerne tror de kan få internasjonal støtte om man tar opp kampen, og at selv hvis de skulle tape på det, er det verdt prisen om Saudi-Arabia må bryter med Israel. Så det er i disses interesser å starte en ny Gaza-krig. Og i Vestbredden vet man at Netanyahu har planer om å annektere store og de meste verdifulle deler, dermed umuliggjør en ny stats funksjon. Dermed kunne ikke Abbas som er mektig upopulært, gjøre annet enn å tillate væpnet motstand i slutten. Netanyahu og Trump har klart å presse palestinerne mot bristepunktet, og Norge som hadde prøvd å gjenopplive samtalene sviktet fordi det er ikke en palestinervennlig regjeringsmakt i Oslo. Høyre og Frp er for sterkt USA-vennlig.

For palestinerne er det på tid å tre tilbake for første gang på 4 år inn i søkelyset. Man hadde kastet bort over tre år på fredsfremstøt og reorientering som skyldes Saudi-Arabias dytting av Qatar fra lederrollen og Irans brudd med palestinerne som dertil opplevd å få et fiendtlig regime i Egypt etter militærkuppet i 2013, kampen mot ISIS opptok de flestes kreftene. Det er ingen tilfeldighet at palestinerne begynner å bevege seg etter ISIS var beseiret, men her hadde Netanyahu og Trump rotet det meget usedvanlig stygt. I fakta, man framprovosere det verste fordi det ser ut at Netanyahu, Trump og prins Salman ikke forstå at det finnes en arabisk opinion der ute. Og det er disse palestinerne vil mobilisere. Assad hadde skutt ned et fly og siden opptrådde aggressiv mot Israel i det siste fordi han forstå det også.

Alt dette for å ødelegge den uhellige alliansen mellom USA, Israel og Saudi-Arabia som holdes i sjakk av Russland (så langt).

Mags_
Medlem
Inlägg: 2150
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 19 feb 2018 13:40

Fram till lunch så har bekräftelser och förnekanden kommit kors och tvärs kring en överenskommelse mellan den syriska regeringen och YPG, men nu verkar en första framskjuten bas vara igång att bli klar. Syrisk statstelevision uppges nu även sända direkt från Afrin.

UPPDAT: Turkiet säger att de kommer konfrontera syriska styrkor om de hjälper YPG: Reuters

Putin och Erdogan uppges ha hållit ett telefonsamtal (ingendera ser positivt på ett samarbete mellan den syriska regeringen och YPG).

Turkiska plan har bombat de vägar de syriska styrkorna tros använda för att nå Afrin.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5207
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av sonderling » 19 feb 2018 16:34

Mags_ skrev:
HawkNewman skrev:PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.
Enligt uppgifter ikväll ska totalt 300 ryssar ha stupat eller sårats (varav enligt olika uppgifter 80-100 stupade) under striderna: Reuters
8O

UPPDAT: Enligt obekräftade uppgifter ikväll ska hårda strider ha brutit ut mellan SDF och syriska arméenheter vid al-Husayniyah nära Deir ez-Zor.
Jag hörde nått om det på Ekot igår men fattade inte om det skulle hänt vid ett och samma tillfälle eller om det var över tid. Egentligen handlade reportaget om att Ryska armén förbjudit smarta telefoner. För att det läcker för mycket info, ja soldaterna tar blider och sånt. Men jag funderade ju på nyheten för ett par veckor sedan där Amerikanska armén upptäckt att soldaternas löprundor syns eller läggs ut och att man då kan se var det finns hemliga baser och dels att fi kan lägga sig i försått.

https://www.svt.se/nyheter/utrikes/amer ... raningsapp

Sonderling

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5207
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av sonderling » 19 feb 2018 16:35

sonderling skrev:
Mags_ skrev:
HawkNewman skrev:PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.
Enligt uppgifter ikväll ska totalt 300 ryssar ha stupat eller sårats (varav enligt olika uppgifter 80-100 stupade) under striderna: Reuters
8O

UPPDAT: Enligt obekräftade uppgifter ikväll ska hårda strider ha brutit ut mellan SDF och syriska arméenheter vid al-Husayniyah nära Deir ez-Zor.
Jag hörde nått om det på Ekot igår men fattade inte om det skulle hänt vid ett och samma tillfälle eller om det var över tid. Egentligen handlade reportaget om att Ryska armén förbjudit smarta telefoner. För att det läcker för mycket info, ja soldaterna tar blider och sånt. Men jag funderade ju på nyheten för ett par veckor sedan där Amerikanska armén upptäckt att soldaternas löprundor syns eller läggs ut och att man då kan se var det finns hemliga baser och dels att fi kan lägga sig i försått.

https://www.svt.se/nyheter/utrikes/amer ... raningsapp

Sonderling

Mags_
Medlem
Inlägg: 2150
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 19 feb 2018 17:24

sonderling skrev:
Mags_ skrev:
HawkNewman skrev:PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.
Enligt uppgifter ikväll ska totalt 300 ryssar ha stupat eller sårats (varav enligt olika uppgifter 80-100 stupade) under striderna: Reuters
8O

UPPDAT: Enligt obekräftade uppgifter ikväll ska hårda strider ha brutit ut mellan SDF och syriska arméenheter vid al-Husayniyah nära Deir ez-Zor.
Jag hörde nått om det på Ekot igår men fattade inte om det skulle hänt vid ett och samma tillfälle eller om det var över tid. Egentligen handlade reportaget om att Ryska armén förbjudit smarta telefoner. För att det läcker för mycket info, ja soldaterna tar blider och sånt. Men jag funderade ju på nyheten för ett par veckor sedan där Amerikanska armén upptäckt att soldaternas löprundor syns eller läggs ut och att man då kan se var det finns hemliga baser och dels att fi kan lägga sig i försått.

https://www.svt.se/nyheter/utrikes/amer ... raningsapp

Sonderling
Det var vid ett och samma tillfälle: Den tre timmar långa striden vid Conoco-oljefältet den 7 februari då USA använde artilleri, drönare, jaktflyg och attackhelikoptrar för att hindra en pro-syrisk offensiv mot USA-allierade SDF.

Situationen om en ev. överenskommelse är fortfarande förvirrande. Får se hur utvecklingen ser ut...

UPPDAT: Nu ska den statliga syriska televisionen ha uppgett att överenskommelsen är klar och att syriska styrkor ska hjälpa YPG mot turkarna: BBC News

UPPDAT kl. 19.50: Återigen ett förnekande, den här gången från YPG.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4722
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Östra Ghouta

Inlägg av LasseMaja » 19 feb 2018 22:51

Nu väntar en blodig rensning av östra Ghouta. Tiger-styrkorna, milisförband, artilleri, flyg och mycket mer verkar vara på gång att kraftsamla.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 20 feb 2018 13:52

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/8w ... est-ghouta

MSM er opptatt av det som skjer i Østre Ghouta, men viet ikke mye til faktumet om at opprørerne hadde angrepet sivile mål i hovedstaden - noen ganger uten provokasjoner i stille perioder - i de siste seks måneder, eller at opprørerne hadde nektet å halte sine angrepene i møte med de allierte som hadde lenge konsentrert seg om mål i periferien som Jobar og latt være å angripe de tettbygde delene av Østre Ghouta med unntak av represalier og motangrep for å stabilisere frontene som sett i Harasta. I ett år hadde man med få unntak vært defensivt anlagt hvor det var brukt mye krefter på Qaboun og Jobar, når det gjelder Østre Ghouta. Helt til det siste hadde russerne og Assad-regimet vært enig om at en militær løsning ikke var mulig i Østre Ghouta, det var før Harasta-blodbadet startet i romjulen 2017.

Dessuten hadde Assad og Putin kommet i voksende konflikt med hverandre, da man i løpet av februardagene kom til slutningen om at Putin i virkeligheten er villig til å dele opp Syria og gi bort Idlib til Tyrkia i sitt stadig mer desperate håp om en "Syria-exit" uten å innse de meget seriøse manglene i sin plan som selv et barn kunne se. Dermed trenger Assad en seier i disse tidene med motgang på motgang til tross for militære seirer, og man har ikke glemt hvordan russerne sviktet i de første dager under opprørernes motoffensiv i januar på vestfronten i Idlib. Iran og Russland er i ferd med å gli fra hverandre fordi Putin tviholde på Erdogan, og Kreml som vanlig kunne ikke annet enn å følge det minste vinket fra en mann som etter lang tids motsigelser hadde mistet all toleranse. Assad vet han har handlingsfrihet i Damaskus, og vil gjør bruk av den, og Iran kan gripe inn for å utmanøvrere russerne som har mistet mye popularitet - spesielt etter 7. februar da man så hvordan Putin ignorerte faktumet om at hans menn var massakrert av amerikanerne. Selv etter standardene i Midtøsten er det for ignorant og kaldhjertet.

Situasjonen omkring Afrin er svært uklart, men det ser ut at kurderne aktivt prøvd å spille Syria ut mot Tyrkia - når det kom fram at avtalen ikke har blitt festet eller endog godkjent av begge parter - akkurat nå som de er i ferd med å oppleve et kollaps i forsvaret. Men det oppsto splittelser annetsteds, russerne har kommet ut i åpen strid med Assad og Iran fordi de - under Putins diktater - hadde avskrevet Afrin, noe som trolig var ikke med i planene da Astana-avtalen aksepteres. Uansett har Assad åpnet opp vegene til byen Afrin, slik at kurdiske NDF-styrker - som i virkeligheten er SDF-styrker i Sheikh Maqsood i Aleppo og kurdiske "frivillige" fra Manbij - kunne komme fram. Man vet ikke ennå om Teheran kommer til å legge press på Kreml, men trolig kommer de til å gjøre det om det ikke allerede er hendt. Assad kan fremdeles sender styrker mot Afrin, men tyrkiske fly hadde bombet vegene mot byen som en maktdemonstrasjon og det kom signaler om at tyrkerne vil angripe regjeringsstyrkene.

Assad og iranerne hadde sannsynlig ikke regnet med at Putins respekt for internasjonale spilleregler er betydelig mindre enn fryktet, og de hadde i lang tid sett hvordan den russiske presidenten skygget unna en real fight før man var under et voldsomt press av sine egne, og heller satset på en "exit" hvor man villig ofret alt og enhver - selv sitt renomme som alliansemakt - under ideen om at konseptet "fryste konflikt" kan brukes i Syria uten å lære av Donbasskrigen. Da Astanaavtalen var inngått, var det i et håp om å bedre et grunnlag for en politisk prosess, nå har det derimot blitt en trojansk hest ettersom opprørerne nektet å akseptere annet enn total seier og tyrkerne hadde brutt avtalen ved å akseptere al-Qaidas HTS som en viktig maktfaktor. Nå endte de allierte med ingenting, skulle man bytte den mer strategiske verdifulle Afrin som lå altfor nær Aleppo, mot folketømte og lite verdifulle land i Østre Idlib og en enslig flybase uten å kunne åpne motorvegen? I det lange løpet er det en dårlig deal ettersom prinsippene bak avtalen har forsvunnet. Det ville ha vært mer meningsfullt om man hadde fått Nordre Hama eller Vestre Rif Aleppo, istedenfor er sårbarheten ikke minsket på over to år.

Dette ønsket Assad å gjøre noe med, og vil dermed erobre Østre Ghouta eller i det minst tvunget opprørerne til å kapitulere for å akseptere en våpenstillstand med meget sterke restriksjoner.

Trolig er det nå for sent for Afrin, tyrkerne har brutt gjennom på alle frontavsnitt. I sørvest er Jinderes nå for alvor under fare etter Tilsor er under angrepet av tyrkerne som ruller opp forsvaret i Simeon-fjellene, i vest har tyrkerne nådde Tiran-kløften og kan dermed omringe byen Rajos fra sør, vest og nord. I nordøst har tyrkerne tatt al Qastal og dermed åpnet opp vegen mot den indre Afrin. SDF/YPG-styrkene kan ikke holde stand, de har mistet for mange menn og kvinner. Ifølge SOHR er 219 blitt drept mot 244 tyrk/opprører - ifølge SCWM 308 drepte mot 400 tyrk/opprører. Kurderne har mistet trolig mellom 1,500 og 2,000 menn og kvinner - noe som overgår alt som hadde vært forventet. For kurderne er det i ferd med å bli en katastrofe. Kanskje russernes motstand mot Assads avtale med kurderne skyldes ikke bare Putin, men også det som hendt 7. februar da en tilsvarende avtale som det ryktes om, kan ha fulgt til forræderi.

Afrin er ferdig. Hasakah kan bli åsted for en borgerkrig i våren når rasende kurdiske militante angripe disse som hadde vært for opptatt med å satse på amerikanerne. Russerne som vet de er dårlig an pga. Putin, må støtte Assad om å ta Østre Ghouta så snart som mulig. Dermed må man konfrontere Israel som stoppet sine angrepene på Gaza så snart rakettangrepene stoppet. Man vet ikke om Hamas og Abbas vil starte krig på nytt, men tidspunktet er i ferd med å løpe ut fordi man har ikke lenge alternativer tilbake. Nå ryktes det om at Israel vil forbyr araberne fra byen Jerusalem om disse ikke har oppholdelsesrettigheter. Netanyahu vil dessuten også ta penger for PA-myndigheter for fengsling av palestinske dissidenter og terrorister, og erstatning for drepte til pårørte.

Det er helt utrolig at Abbas holder tilbake, men om han ikke tillat væpnet motstand som nå er uunngåelig, risikerer han å miste livet. Palestinerne har tradisjoner for å myrde sine lederne om de er for tilbakeholdende.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2150
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 20 feb 2018 14:43

Turkiet avser inringa Afrin inom de kommande dagarna: Conflict News på Twitter

En stor konvoj med NDF-soldater (iranskstödd milis, i praktiken syriska arméns reserver) har observerats på vägen till Afrin. Enligt YPG ska de placeras ut längs med gränsen till Turkiet. Andra miliser uppges också vara på väg. Det kommer också uppgifter från kurdisk TV att de första reguljära syriska arméförbanden nått Afrin.

UPPDAT: På filmerna syns endast ett fåtal pansarfordon och en del "technicals".

UPPDAT: Nu skriver även Sputnik News att syriska armén gått in i Afrin: Sputnik News

Även BBC News nämner att regimtrogna styrkor gått in i staden: BBC News

UPPDAT kl. 16.00: Turkiskt artilleri skall ha beskjutit en syrisk konvoj nära Afrin: LiveUAMap på Twitter
UPPDAT: Obekräftade uppgifter om att två syriska soldater stupade och tre sårats.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 20 feb 2018 17:00

Så Assad har gjort alvor av sine trusler om å trosse russerne. Dermed må Putin enten kapitulere og følge etter, eller lar Iran tar tøylene - og man vet at Teheran hadde lenge ønsket å ydmyke Erdogan. Det er ikke nok med å bombardere for å stoppe besluttsomme styrker fra å rykke fram til byen Afrin, det vil bare oppildne dem i slutten. I første omgang vil Menagh flybase og tvillingslandsbyene Inab/Maryamayn sikres, før man kan tar seg inn i Afrin - derfra kan man avansere fram til Qarah Bash-regionen og Iskan-regionen for å hindre et angrep gjennom Jinderes i vest, og sikret Rajos-fronten samt Naza-regionen nord for Meydanki-innsjøen. Dermed kan man graver seg ned.

Hvis det bryter ut åpen strid mellom Tyrkia og Syria, er ikke Assad i stand til å starte offensiven i Idlib på nytt, men Iran vil være villig til å la sine iranskstøttede styrker - det ryktes om at Bagdad kan ha gitt sin tilslutning i hemmeligheten - konfrontere opprørerne og tyrkerne i Aleppo. Russerne vil ikke ha annet valg enn å aktivere sitt luftforsvar om Erdogan skulle sende flere fly over Afrin, om de skulle utebli og la være å støtte sine allierte kan bli lik katastrofalt for disses politiske muligheter i Syria som med amerikanerne. Det merkes at Kreml har allerede snudde mens Putin blir sittende tilbake, for det er nye toner i russiske medier omkring Afrin. Nå som syriske styrker er i Afrin, ment det at de logistiske hindringene er fjernet for YPG-styrker fra øst og at Iran og Assad nå kan sender tyngre våpensystemer og mye ammunisjon til Afrin. Det mente at opprørerne ikke lenge vil ha en fordel, slik at bare tyrkerne kan fortsette - og selv hvis de skulle ta Jinderes, Rajos og store områder, vil man komme ut for et mye bedre forsterket forsvar i stor dybde. Assad kan sende 5,000 soldater mot nord (270 soldater er sendt ut) - det er alt han kunne unnvære - og med Irak og Iran i bakgrunnen kan flere tusener kommer til. For mange irakiske PMU-soldater er det noe de hadde lenget etter i tre år, å slåss mot tyrkerne man hadde ansett som en fiende helt siden 2003.

Hvis tyrkerne skulle fortsette, spøker det for alvor for toppmøtet i Istanbul mellom Erdogan, Putin og Rouhani fordi det hadde blitt utsatt og utsatt enten av Erdogan eller av Rouhani mens Putin virker rådvilt om toppmøtets tidspunkt. Astana-avtalen er effektivt ødelagt, tyrkerne kan ikke fortsette og man hadde tross alt gjort dumheter ved å søke samarbeid med HTS - da trenger man å redde smulene. Putin på sin side har få muligheter tilbake, nok en gang må han ta opp slåsshanskene. Det kan skje at Erdogan vil stoppe Afrin-offensiven så snart Assad overta definisjonsmakten i Afrin og deretter går mot Manbij hvor man hadde etter samtaler med Tillerson ønsket å integrere tyrkiske styrker med de amerikanske - noe som var blankt avvist av Mad Mattis. Generalene fra USA visste bedre, og vil ha mer - dessuten har man sett hvordan Assad tilsynelatende kommet til kurdernes redning i Afrin som Suleimani hadde gjort for Abadi i Irak, og dermed tapte meget sterkt på dette. Da kan de ikke retirere på et punkt i Manbij.

Det kan sees at fraksjoner blant kurderne nå åpent konfrontere hverandre over Assads innmarsj inn i Afrin, noe som bare tyder på at Hasakah-fraksjonen som hadde stått for den ekstreme anti-Assad politikken er i ferd med å komme ut i åpen strid med alle andre fraksjoner som er langt mer realistisk. Lavrov gjort det klart at Afrin nå er en sak mellom Erdogan og Assad, og har dermed fått Russland og USA ut av hele saken i prinsippet - noe som for kurderne kokes ned til et valg mellom pest og kolera.

Det er stort sett NDF-soldater som sendes inn i Afrin, men det er Hizbollah spesialavdelinger og SyAA avdelinger som også er med, og de har en ganske stor last ATGM med seg. Noe som har vært meget sårt etterspurt ettersom amerikanerne hadde med hjelp av Hasakah-lojale YPG styrker hindret levering av ATGM til Afrin. Iran som sagt har en meget stor styrke i Syria som kan settes inn, og de er ikke interessant i en uønsket konflikt med Israel - det er hvorfor de er lite involvert i Assads planlagte storoffensiv mot Østre Ghouta - men fordi de bedre enn Putin forstår viktigheten av Aleppo for Syrias overlevelse. De har simpelt ofret for mange liv og brukt for mye til å risikere at en uansvarlig mann fra nord skulle rote det til for dem, de hadde tross alt advart ham omkring oljefeltene i høsten 2017. Erdogan vil ikke bakke, han har for mye politisk vekt på offensiven som har produsert lite godt for Tyrkia.

Iran og Tyrkia er på kollisjonskurs, først og fremst fordi Erdogan er for lite intelligent til å dumpe sin selvskadelig kurderpolitikk mens iranerne er langt mer jordnært som bevitnet i Irak. Assad kan ikke følge Putin blindt som før, Astana var akseptert på prinsipper som nå er borte, og man hadde irritert seg svært voldsomt over russiske valg i det siste. Og Kreml er smart nok til å se hvor kartet lå, som sagt før hadde Putin flere ganger vært presset til å gi seg og ta opp kampen. Det er sett at hver gang det tilspisset seg siden mars 2016, var russiske feil det som lå til grunn for alle opptrappinger som påtvunget russerne kamp man i utgangspunktet ikke ønsket eller hadde blitt tvunget til.

Putin er så definitivt feil mann som leder i krigstid som med Obama. I Syria var det hellet som reddet ham.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5207
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av sonderling » 21 feb 2018 12:54

http://www.bbc.com/news/world-europe-43114312

Även kvinnor tycks ha stupat om jag ska tolka affischen i denna artikel om Ryska PMC´s, vad har de för uppgift? Stridande personal, piloter eller sjukvårdare typ?

Sonderling

Magnus L
Medlem
Inlägg: 1476
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Magnus L » 21 feb 2018 18:12

sonderling skrev:http://www.bbc.com/news/world-europe-43114312

Även kvinnor tycks ha stupat om jag ska tolka affischen i denna artikel om Ryska PMC´s, vad har de för uppgift? Stridande personal, piloter eller sjukvårdare typ?

Sonderling
Läs vad som står i texten under.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 21 feb 2018 22:09

1) Afrin-kampene fortsetter, de allierte valgt en oppdemmingsstrategi gjennom små overføring av styrker man kunne unnvære uten å konfrontere tyrkerne, og stivet opp motstanden selv om kurderne fremdeles mister terreng. Små styrker sendes til fronten for å teste forsvarsevnen - og meddele fra til de allierte generalene. Erdogan hadde dessuten begått en utilgivelig synd som ville ha fått en samlet verden til å angripe ham i tiden etter 11. september, da man åpent erklært å ha samarbeidet med HTS - al-Qaida - (dårlig timing, mer selvstendige tyrkiskstøttede opprørerne har innledet en krig mot HTS) mot regjeringsstyrker, og deretter inntok en tone som selv ikke Putin ville ha tatt. Noe som bare tyder på at denne mannen i sannheten er fortapt.

2) Det er et fryktelig blodbad i Østre Ghouta, men så er det knapt annet å vente seg, opprørerne drepte og skadet flere dusin mens allierte drepte og skadet hundrevis i noe som ikke akkurat var ensidig; og opplysninger om ødeleggelse av hospitaler vist at vestlige MSM har ikke lært fra Øst-Aleppo hvor det vist seg at mange av "meldingene" var falsk og malplassert. 13 hospitaler? Mer troverdig om det er halvparten eller mindre. TV-bilder av menn som bar småbarn som hvis det foregår et staffeløp bare viser at det er mye meget uklart, og ordet "aktivist"?!! Den mer korrekte beskrivelse er "opprører".

TOS-1A er endelig kommet fram til Damaskus. Alle tre hos TF-styrkene. Og russerne går nå mye hardere ut, de deltar nå også i bombardementet av Østre Ghouta. Det kommer til å interessant om ruinene i Jobar kan motstå TOS-1A. Russerne er på det diplomatiske feltet opptatt med å snakke opprørernes patronmaktene til å innse at man må tvinge opprørerne til å akseptere våpenstillstand og et sterkt restriksjonsregime. For hvis ikke, vil russerne "ta en Groznyj".

Dessverre har vestlige intet lært av det meget skammelige Aleppo-hysteriet som ødela de vestlige verdensmedienes renomme som inntil da var noenlunge intakt. Så en kan regne at det kommer til å bli mye hyling. Som hvis Mosul hvor tusenvis av sivilister var drept og man tror flere titusener er savnet, ikke hadde hendt. Heller ikke Raqqa som fratok Homs førsteplassen som den meste ødelagte byen i Syria.

3) A-50U flyet har blitt sendt tilbake med eskorte på 4 Su-35S og 4 nye Su-25 til Syria. En overraskelse - HVIS bildet bekreftes - er at 2 Su-57 femtegenerasjonsfly som kun bare F-22 Raptor er overlegent mot, skal ha kommet til al-Assad flybase. Det kan være for å mene alvor i møte med Tyrkia som har noe dårligere fly enn gjennomsnittheten innenfor NATO og med Israel. Det kan også være som en skarp advarsel om at Putin ikke vil la seg prelle på nesa uansett hva som skjer. Hvis det ikke respekteres - er det kun et alternativ tilbake som da en viss slagkrysser måtte være utenfor Syria.

https://twitter.com/WaelAlHussaini/stat ... 4160776193

Våren er på vei, tøværet er overstått om et par uker og mye tyder på at blodet kommer til å renne. Putin har strammet seg opp, Erdogan er i en musefelle, Assad er i bitter humør hvor man må gamble på tap og vinn, Rouhani som har seriøse problemer hjemlig i Iran er opptatt med å beskytte sine vinningene, opprørerne er ikke villig - spesielt i Østre Ghouta - til å erkjenne faktumet om at de må slutte fred før eller senere, de risikerer å miste det syriske folket ved å støtte den tyrkiske innmarsjen. Netanyahu er blitt totalt uberegnelig og altfor farlig, som er i gang med å umuliggjøre enhver fredshåp med palestinerne, mens Trump er sterkt opptatt i sitt egne hjem. Det er ikke mulig å ha den fullstendige oversikten mer, selv ikke under opptrappingen til Endgame i Øst-Aleppo var det så ekstremt uklart.

Dessverre vil jeg ikke være aktiv her i de neste to uker.