Kriget i Syrien

[Mags_]

En storkrig er på trappene - men ingen vet hvem som kommer til å slåss mot hvem.

Nu kommer uppgifter om att ett amerikanskt stridsflygplan attackerade och slog ut en syrisk T-72 i lördags. Tre syriska soldater omkom.

UPPDAT: Tidigare uppgifter gjorde gällande att den var rysk, men den var naturligtvis syrisk.

[Varulv]

En storkrig er på trappene - men ingen vet hvem som kommer til å slåss mot hvem.

Nu kommer uppgifter om att ett amerikanskt stridsflygplan attackerade och slog ut en rysk T-72 i lördags. Tre ryska soldater omkom.

Nå er det nærmest snart umulig for Putin å hindre sine generalene fra å gjengjelde. For øyeblikket virker det som man vil få tyrkerne til å tvinge ut amerikanerne, men det vil ikke være utenkelig om MANPADS-armerte kontingenter fra det russiske militæret sendes over Eufrat og man sendt taktiske SAM-batterier til Deir ez-Zor. I mellomtiden ser det ut at Mad Mattis kan ha mistet hodet, han hadde sendt store amerikanske styrker til Manbij akkurat i det tyrkernes klagestormen forsterket seg. Nå risikerer USA krig med Russland og Tyrkia hvert for seg om det ikke blir slutt på den nærmeste ulovlige selvstendigheten de amerikanske generalene nyter.

[Mags_]

En storkrig er på trappene - men ingen vet hvem som kommer til å slåss mot hvem.

Nu kommer uppgifter om att ett amerikanskt stridsflygplan attackerade och slog ut en rysk T-72 i lördags. Tre ryska soldater omkom.

Nå er det nærmest snart umulig for Putin å hindre sine generalene fra å gjengjelde. For øyeblikket virker det som man vil få tyrkerne til å tvinge ut amerikanerne, men det vil ikke være utenkelig om MANPADS-armerte kontingenter fra det russiske militæret sendes over Eufrat og man sendt taktiske SAM-batterier til Deir ez-Zor. I mellomtiden ser det ut at Mad Mattis kan ha mistet hodet, han hadde sendt store amerikanske styrker til Manbij akkurat i det tyrkernes klagestormen forsterket seg. Nå risikerer USA krig med Russland og Tyrkia hvert for seg om det ikke blir slutt på den nærmeste ulovlige selvstendigheten de amerikanske generalene nyter.

Du måste ha skrivit samtidigt som jag redigerade. Den första tweeten jag läste (eller kanske läste fel) hade fel, utan det var en syrisk stridsvagn enligt en CNN-reporter: Barbara Starr (CNN) på Twitter

UPPDAT: Enligt en Fox News-reporter så var det drönare av typen MQ-9 som slog ut den syriska stridsvagnen: Lucas Tomlinson (Fox News) på Twitter

[Solkungen]

Allt detta på östra sidan av eufrat? Vad gör man överhuvudtaget där utan adekvata planer och utrustning?
Usa är ingen ihoprafsad mad max-styrka som isis utan världens farligaste motståndare.

[Solkungen]

Vad hjälper manpads mot högtflygande bombplan?

[HawkNewman]

I Russland er det voksende sinne på gang etter hvert som det kom opplysninger om at russiske militære har blitt drept under tilsynelatende uprovoserte angrep av amerikanske militære, det er data om 10 drepte fra Deir ez-Zor kampene. Sinnet rettes også mot Putin som hadde ikke grepet inn, bare sendt flystyrker og overført styrker til Deir ez-Zor, og man vet nå at amerikanerne hadde kommet med løgn om at russerne var underrettet på forhold, for det var de ikke. Uansett har de amerikanske generalene gjort det mange hadde fryktet, å angripe og drepe russiske soldater, og dessverre for USA er omstendighetene ekstremt dårlig, ja selv forbrytersk. Putin kunne holde tilbake ved å skjule dette bak "russiske frivillige", men nasjonalistene i Russland er ikke blind. Det blir bare mer og mer klart at de allierte hadde blitt uprovosert angrepet av amerikanerne som sannsynlig hadde handlet uten å tenke seg om, forledet av de lokale SDF-styrker som vekket sterk bekymring også blant kurderne.

Nuvel, russerne var ikke innvolvert i angrepet i retning Conoco.
Russerne skjønte lite av hele greia. Kremlin hadde garantert reagert på en helt annen måte hadde det vært regulære russiske styrker.
Det var bl.a. ISIS hunters og russiske leiesoldater fra Wagner som prøvde å ta et fristende krigsbytte. Det er knyttet store kontrakter og avtaler til de som klarer å innta Conoco ref. Assad-regimet. Dette var rett og slett en 'corporate offensive' som feilet episk.

[Varulv]

I Russland er det voksende sinne på gang etter hvert som det kom opplysninger om at russiske militære har blitt drept under tilsynelatende uprovoserte angrep av amerikanske militære, det er data om 10 drepte fra Deir ez-Zor kampene. Sinnet rettes også mot Putin som hadde ikke grepet inn, bare sendt flystyrker og overført styrker til Deir ez-Zor, og man vet nå at amerikanerne hadde kommet med løgn om at russerne var underrettet på forhold, for det var de ikke. Uansett har de amerikanske generalene gjort det mange hadde fryktet, å angripe og drepe russiske soldater, og dessverre for USA er omstendighetene ekstremt dårlig, ja selv forbrytersk. Putin kunne holde tilbake ved å skjule dette bak "russiske frivillige", men nasjonalistene i Russland er ikke blind. Det blir bare mer og mer klart at de allierte hadde blitt uprovosert angrepet av amerikanerne som sannsynlig hadde handlet uten å tenke seg om, forledet av de lokale SDF-styrker som vekket sterk bekymring også blant kurderne.

Nuvel, russerne var ikke innvolvert i angrepet i retning Conoco.
Russerne skjønte lite av hele greia. Kremlin hadde garantert reagert på en helt annen måte hadde det vært regulære russiske styrker.
Det var bl.a. ISIS hunters og russiske leiesoldater fra Wagner som prøvde å ta et fristende krigsbytte. Det er knyttet store kontrakter og avtaler til de som klarer å innta Conoco ref. Assad-regimet. Dette var rett og slett en 'corporate offensive' som feilet episk.

Svært lite er kjent, men mye tyder på at disse styrkene hadde blitt sendt til Tabiyah-regionen i forbindelse med en avtale med kurderne som skulle ifølge troverdige kilder overrekke Conoco-oljeanlegget, og russerne var med på dette. Putin var involvert i dette. Måten angrepene hendt på, tyder på at de hadde blitt tatt i total overraskelse og like umiddelbart innførte russerne total sensur på hele saken i et forsøk om å hindre en kjedereaksjon som ville ha hendt under normale omstendigheter. Om det var 500 allierte, hvordan kunne kurderne motstå et angrep fra en slik styrke ettersom amerikanerne innrømt at det tok lang tid før det kom "unnsetning"? Ifølge troverdige kilder var Conoco-anlegget ikke en base, og det var få timer før angrepene, sett en uventet styrkeoverføring dit.

Dessuten; hva ville skje om et oljefelt i Trøndelag var tatt av rebellstyrker og holdt vekk fra den legitime regjeringen som allierte seg med eksterne makter som kom hjelpende til? Er det tillatt å angripe den norske regjeringens styrker når de vil etablere kontroll over oljefeltet ved å tvinge bort opprørerne? Er det tillatt å stjele oljerikdommer fra den norske regjeringen? Den slags tenkning har ikke vært en sport i Vesten i altfor mange år hvor man hadde blitt for sterkt forledet av fordommer og dumhet slik at man ikke forsto hvor viktige prinsipper er. I altfor lang tid hadde man praktisert forskjellige standarder, noe som er en viktig årsak bak rotet i Syria.

Det er helt ufattelig at USA ikke villet innse at deres involvering i Syria i de siste to år er helt fullstendig i konflikt med alle regler man hadde forholdt seg til i mange tiår, og som hadde vært meget viktig for opprettelsen av USA som en moralsk og forstandig makt. USA angrepet et annet land uten krigserklæring. Uten mandat. Uten noe som helst, ikke engangs en elendig unnskyldning! Den slags venter man seg IKKE av et vestlig land i det hele tatt! Hvordan kunne man hente sin stolthet av å skyte ned et fly innenfor et annet land? Hvordan kunne man være så arrogant når opptak og rapporter offentliggjøres samtidig som man nektet å svare på spørsmålet om folkeretten?

Verden er i dyp fare. Folkeretten er svært viktig å opprettholde, ennå hadde Vesten sviktet på sin vakt akkurat som Assad hadde sviktet på sin vakt i 2011. Det er hva meget mange som lider av tunnelsyn, ikke klarte å forstå.

Russerne venter på at tyrkerne vil prøve å få ut USA. Men hvis ikke, så kommer Putin til å svelge sin stolthet under et voksende press i sitt land, også fra sine generalene, og tillatt krigshandlinger mot amerikanske styrker. De amerikanske generalene har mistet kontrollen, sist gang dette hendt var under Koreakrigen da Truman prøvd å stoppe MacArthur i høsten 1950. Truman kunne ikke beordre generalen arrestert som Lincoln ville ha gjort (og gjorde) pga. generalens popularitet og et håp om at det vil ordne seg. Etter å ha lidd nederlag og opplevd at MacArthur tok til orde for å eskalere konflikten kom en presidentordre som gjort alt annet enn å sette MacArthur i arrest.

Statsoverhodet er ansvarlig for sine offiserenes handlinger i slutten.

Når russerne slåss mot amerikanerne, når amerikanerne kommer under angrep fra tyrkerne, når iranerne og israelerne kom hverandre i møte, vil det komme som en så kraftig vekking at millioner vil da spør seg hva det som skjer, hvordan det kunne ha gått så galt. Det er hvis det verste scenarioet skulle slå til.

Min løsning? Arrestere samtidige amerikanske generaler i Midtøsten, inkludert Mad Mattis. Trekke ut mesteparten av styrkene fra Syria og Irak. Fjerne Netanyahu fra makten (det israelske politiet vil nå gjør det). Oppgi Geneve og Sotsji til fordel for en ny fredskonferanse hvor man må begynne på nytt. USA må ha streng sivilpolitisk kontroll over sine militære på nytt. Israel må slutte med sin aggresjon som bare forverrer og forverrer. Krigen er slutt; om man ikke vil erkjenne nederlaget vil det bli mye verre.

Folkeretten må ikke ofres i Syria. For hvis det skjer - vil alle tape på det.

edit:

" - Putin decides that it is time for a full-blown military escalation, in which case the deaths will be used as the justification behind any armed conflict - "

Dette kommer til å henge over verden i ubestemt tid takket være Mad Mattis som hadde tillatt ukontrollerte bruk av militærmakt uten styring eller kontroll, ettersom Putin holder tilbake av flere grunner, - først og fremst for å ha Russland i offerrollen. Diplomatisk sett er det en eneste ufattelig stor katastrofe ingen vettige ekspert i Washington kunne forestille seg, hvor det helt sikkert er meget mange som kommer i troen om at generalene i Midtøsten må settes under sivilpolitisk kontroll. Utenrikskomiteen i Kongressen har utviklet stor sinne mot Pentagon i det siste. Sist gang russiske militære var drept av amerikanske militære i større one-on-one kamp var under den internasjonale intervensjonen i den russiske borgerkrigen.

Da politikerne skulle ta affære etter Deir ez-Zor feilbombingen som var et fordekt angrep av generalene som gikk bak ryggen på sin egne øverstkommanderende, lot man være; da al-Tanf trefningene fant sted, lot man være å sette bånd på amerikanerne selv om alle andre land trakk seg vekk. Da Su-22 nedskytningen hendt, skulle internasjonale press ha oppstått mot USA, og man skulle ha grepet inn ettersom erfaringene fra Vietnamkrigen vist nødvendigheten for å stoppe farlige tendenser. Med unntak av angrepet på Shayrat flybase er det blitt meget åpenbart at amerikanske militære mer og mer oppført seg som den japanske hæren i Mandsjuria, og deretter oppvist total mangel på varsomhet og politisk forstand. Det var en stor feil av Obama å ikke arrestere de ukontrollerte generalene etter Deir ez-Zor, og en enda større feil av Trump å ignorere sitt ansvar som øverstkommanderende. Den type atferd tolereres ikke under den kalde krigen fordi man forsto viktigheten av å avverge farefulle episoder som kan rettferdiggjøre krig mot USA.

Deir ez-Zor - uansett om man svarte på et angrep eller ikke - har ødelagt alt for USA. Det eneste fornuftige valget er å trekke seg ut av Syria i slutten, tyrkerne kommer før eller senere til å angripe, og de kan bruke episoden som legitimitet for å angripe en sterk destabiliserende makt som regelrett truer Tyrkias sikkerhet. For hvis tyrkerne enten mislykket eller lot være å angripe - kan det skje at Putin kommer til å gjøre det. Putin holdt tilbake for å unngå uønskelige konsekvenser, men vil reagere i slutten om det ikke skje noe, denne episoden kan lede til at FN-sikkerhetsrådet vil finne seg i sin første seriøse krise siden starten på FN. Det russiske folket mer og mer raser fra seg, og det er nærmest garantert at forholdet mellom USA og Russland kan glir over i krig før eller senere. 12 døde er rapportert så langt, og mye tyder på at det er dusinvis av drepte og alvorlige skadede. Dette vil ikke Russland leve med.

Putin kan søke jus ad bellum - og dessverre kan dette ikke hindres av de folkerettslige bestemmelser. Sist gang det hendt, var etter 11. september omkring Afghanistan.

Noe er seriøst galt. Vesten har sluttet med å være hva man betrakter i 2000-årene, den vestlige folkeopinionen ser ut til å være seks år i fortiden i forhold til det som egentlig skjer med vår ledelse som mer og mer avslørt seg for å være inkompetent, i det liberaldemokratiske systemet som nå for alvor er i ferd med bukke under. Hvis det bryter ut en atomkrig - må historikerne dessverre legge ansvaret for det på Vesten.

https://www.zerohedge.com/news/2018-02- ... iers-syria

https://www.nytimes.com/2018/02/13/worl ... -dead.html

Når blir Vesten den største trusselen mot verdensfreden... ?

[Varulv]

Det er positivt at de fleste inkludert i MSM reagert negativt på amerikanernes udådene i Syria, ettersom de fleste har mer folkevett enn det generalene er i besittelse av. Nå burde politikerne - spesielt i vestlige land - grubler svært dypt over at man kan ha allierte seg med en makt som er blitt for farlig for disses interesser.

Ifølge CENTCOM visste de om styrkeoppbyggingen og om sammensetningen, de hadde i flere dager observerte hvordan de allierte flyttet styrker over Eufrat og etablere standplasser og oppmarsjsteder i Khusham/Tabiyah-regionen, og deretter påsto om at de hadde vært i kontakt med russerne. Det er påstått, blant annet ifølge distre kilder på russisk hold om at det var en uautorisert operasjon, men det er svært lite trolig fordi russerne har aldri tillatt slike operasjoner - langt mindre med 600 menn. Mye tyder på at Putin hadde beordret operasjonen som sannsynlig kan ha bakgrunn i en avtale med kurderne omkring hjelp i forsvaret av Afrin, og hadde latt være å skjule forberedelsene i troen om at kurderne vil holde sitt ord og at amerikanerne vil retirere ettersom det vil være politisk fornuftig under enhver omstendighet. Hva man ikke regnet med, er at Conoco-anlegget som lå bare 2,5 km fra de alliertes stillinger - skulle besettes av SDF-styrker få timer i forveien og sender ut patruljer i al-Asbah/Wadi Sibaa, hvor disse kom i kontakt med de allierte som hadde fått ordre om å avansere. Det var da besluttet at man skulle skremme bort SDF-styrker med artilleri og oppmarsj av styrkene uten å gå massivt til angrep. Det var i virkeligheten bare en kvarter kjøring mellom Marrat som er de alliertes base, og Conoco.

Hva som hendt overgikk alt russerne forventet seg; øyeblikkelig ble hele luftrommet sperret, man holdes i uviten idet man kontaktes, og det var ikke overkill, det var den verste overreaksjonen som noensinne har vært bevitnet av amerikanske militære i lang tid - istedenfor å stoppe angrepet, istedenfor å følge reglene om å ikke påføre hverandre gravende tap - hadde luftvåpengeneral Jeffrey Harrigian reagert voldsomt, og mye tyder på at man hadde forberedt seg til tross for at det er 100 % umulig å ikke overse det sterke russiske nærværet som var ikke forsøkt skjult. Ifølge lokale kilder som er troverdig ved at disse er anonyme, hadde en kolonne tatt oppstilling på vegen til Conoco i Khusham da den helt uventet var angrepet, uten at det hadde kommet til større trefninger - og deretter ble en panserkonvoi ødelagt dypt inn i regimekontrollerte territorium, og at amerikanerne hadde bombet de allierte styrker ikke bare i Khusham/Tabiyah, men også i hele den allierte delen av østbredden helt fram til bygrensen mot Deir ez-Zor. Alle oppmarsjsteder og militære posisjoner - selv flytebroen ved Sabhah som er under russisk bevoktning fordi ingeniørstyrker hadde gjenreiste broen - var utsatt for et overveldende angrep i noe som russerne var helt overrasket over, så meget at russiske artilleristyrker grepet inn bare for å oppdage at generalene hadde gjort en stor feil ved å ikke utplassere SAM i Deir ez-Zor - selv ikke MANPADS - og at flystøtten uteblir.

Russerne hadde gamblet på at de vil lykkes om det skulle kom til kamp hvis kurderne ikke holder sitt ord, ettersom denne taktikken med bruk av russiske frontstyrker hadde vært vellykket i møte med skjulte amerikanske trusler under offensivene mot Deir ez-Zor og Albukamal og da man tok seg over Eufratfloden til østbredden i et håp om å sperre vegen mot oljefeltene for kurderne. Putin hadde valgt å fokusere på oljefeltene fremfor på grenseovergangen og ignorerte iranske råd om å glemme østbredden, men kurderne ødela alt for ham med raidet mot Deir ez-Zor og den aggressive atferden mot hans styrkene som fulgt til en uforklarende episode da den russiske øverstkommanderende for de allierte var drept under noe som defineres som et artilleriangrep. Man vet at russerne hadde under et svært viktig møte med kurderne lagt et voldsomt press på dem om å overrekke Conoco, men kom ingen vei - selv ikke da Putin kom med signaler om at det kan åpne for et tyrkisk angrep. Det var blitt personlig for ham, så det er logisk at man vil lansere en "green man operation" a la Krim-halvøya i slutten.

Resultatet er en meget farlig situasjon; et stort antall russiske soldater har blitt drept og skadet selv om disse skjules som "leiesoldater", som har fulgt til voksende raseri i Russland hvor Putins nærmeste allierte har forbrutt seg mot hans diktat om å skjule militære tap, mediene som tidlig har vært lojalt, vendt seg bort - og det merkes i folkestemningen at USA har gjort en meget alvorlig handling mot dem, samtidig som Putin bare gravd seg dypere og dypere ved å la sine mennene prøver å bortforklare det som hendt. Det merkes på amerikansk hold at militære hadde kommet med løgn, journalistene sperres fra å få granske og man hadde latt merke til at militære svært bevisst fortiet om styrkesammensetningen i de allierte som var kommet under angrep. Mad Mattis bare gjør det verre da han kom med ordene; "If You threaten us, it will be your longest and worst day -" noe som bare oppildne folk verden rundt som fikk det ganske demonstrativt at amerikanerne ikke er annet enn ramboer - og i Tyrkia blir antiamerikanismen kraftig styrket da general Paul Funk i Manbij regelrett truer med å angripe tyrkiske styrker om det kom til kamp, noe som er helt utenkelig som hvis en amerikansk offiser skulle true et NATO-land som Norge!

I bunn og grunn er saken klart; de amerikanske generalene er utenfor kontroll, og har vært det siden høsten 2016. Fravær på streng sivilpolitisk kontroll merkes meget godt, og på amerikansk hold er det nå mange, også i kongressen og i begge partier, som overbevises om at man må stoppe noe som tradisjonelt var motarbeidet; et selvstendig militærvesen som kan sette seg mot sivilpolitiske interesser. Russerne som hadde irritert seg over dette - spesielt etter Su-22 nedskytningen - men selv de hadde ikke forestilt seg at Trump-administrasjonen og kongressen kunne ha mistet så mye kontroll. Logisk hadde man tenkt seg at Trump vil ha beordret styrkene tilbake fremfor å angripe, hvilken er noe hva enhver normale president ville ha gjort, selv under den kalde krigen, tatt i betraktning omstendighetene. Amerikanske interesser er ikke under trussel, istedenfor ville man ha vunnet mye på å gi fra seg Conoco om Obamas opprinnelige plan om å integrere kurderne som en trojansk hest i Assad-kontrollerte Syria og hindre tyrkiske avansement, var i kraft. Det ville ha gjort Putin mer medgjørlig i slutten, og man kunne starte forhandlingene om oljefeltene, kurderne klarte ikke å stå for seg selv.

Men hva skjer? Putin er satt i dyp forlegenhet. En kan bare forestille seg hvordan telefonsamtalen med Trump gikk, men det er mye som tyder på at Trump kanskje ikke er lenge tilregnelig fordi det er små, men tydelige tegn på at han ikke er i stand til å praktisere detaljstyre som en president må kunne. Han lot Tillerson går rundt i en voksende forvirrende sirkelkjøring uten ende, og militære hadde i klar konflikt med utenrikskomiteen i kongressen tatt til orde for en konfrontasjonspolitikk, og det til og med hadde kommet uttalelser om at man vil støtte en løsrivelsesstat - uten å innse at det kan betyr krig mot Tyrkia - og hevdet at man "har den største delen av Syria" som hvis landet er delt, og at USA har blitt en part i borgerkrigen - noe Obama motsto av full kraft. Uten å innse at "Rojava" er svært tynt befolket, hvis Afrin faller - vil en tredjedel av befolkningen forsvinne i et eneste slag.

Putin skal deltar i et presidentvalg i den 18. mars om bare en måned, og Deir ez-Zor har satt ham i en meget farlig krise fordi det russiske folket kunne straffe ham om han skulle vise seg å være lik serbernes Milosevic som lenge hadde vært nasjonalistenes frontperson bare for å demonstrere at man egentlig bare var interessant i seg selv og sine personlige ambisjoner. Det var dette som fulgt til bulldoserrevolusjonen i oktober 2000 - det er lett å glemme at flesteparten av demonstrantene som stormet regjeringsbygningene var rasende nasjonalister som hadde blitt dypt skuffet over Milosevics uærlighet. Uansett må han gjengjelde, han har fått jus ad bellum som kan brukes før eller senere.

[Varulv]

Forsvaret i Afrin er ved å falle fra hverandre. Etter regulære infanteristyrker fra det tyrkiske militæret avløste opprørsstyrker som reserves for sikringsoppdrag og farlige operasjoner, har de kurdiske SDF/YPG-styrkene vært uten av stand til å gjenvinne det tapte, mangel på ATGM våpen og artilleri som ifølge kurdiske kilder hindres fra å komme fram pga. amerikansk press har hindret dem fra å kunne etterape ISIS`s forsvar i al-Bab regionen i året 2016. Presisjonsbomber og 203mm granater tok ut bunkeranlegg og utgravde tilflukthuler i omkringliggende høyder, og dronefly muliggjør direkte angrep med kamphelikoptre og fly. Selv hvis et kamphelikopter og et dronefly har blitt skutt ned, demonstrert tyrkiske militære hvorfor de ikke kan undervurderes tross sine dårlige prestasjoner; gravende tap virker ikke avskrekkende for dem.

7 % av Afrin er tatt, 25 tettsteder har blitt erobret. I nordøst har man omsider rensket ut hele grenseregionen og er ved å omringe byen al Qastal som kan falle når som helst. Når det skjer, vil hele den nordøstre Afrin kollapse, ettersom det vil åpne opp for et fremstøt mot det meget strategiske viktige veikrysset i Kotana bare 4 km vekk. I nordvest har man tatt Balikoy-fjellområdet og kan tvinge seg ned mot Haydar, dermed kan de omringe Qarah Baba-fjellområdet. I vest har tyrkerne avansert svært dypt i det siste, de er bare 1 km fra den meget strategiske viktige byen Rajo man kan se ned på, det er militær logikk om at hvis fienden kontrollere høyere terreng, vil det bli svært kostbart å forsvare på lavere lend - og det er hva som skjer ved Rajo. Dette har fulgt til at SDF/YPG mistet altfor mange menn og kvinner i møte med tyrkerne. I sørvest har tyrkerne sprengt vekk kurdernes forsvarsverkene sør for Jinderes, og er i gang med å rulle opp forsvaret mot sør fra vest ved å avansere på en vei som vil slutte i Tilsor. Faller vegen, vil kurdernes forsvar være i fare om å falle fra hverandre - og tyrkerne vil da omringe Jinderes fra vest, sør og nord. Da vil man kunne åpne opp vegene for en blitzkrieg med hundrevis av panserkjøretøyer rett mot byen Afrin.

Det sies at man er rimelig oppbrakt i Ankara over de dårlige presentasjonene etter tre uker, men egentlig har det gått bedre enn hva de fleste tyrkiske generaler med realitetssans hadde forestilt seg. Ifølge SOHR har SDF/YPG mistet hundrevis av menn og kvinner, 163 er rapportert drept - mot "bare" 177 (kanskje 300) drepte opprørsmilitante og 34 drepte tyrkiske soldater. Det er en sterk mulighet at tallet "1,485" døde, skadede, fanger og savnede (desertører, arresterte) hos kurderne oppgitt av tyrkerne kan være korrekt. SOHR oppgav kun 75 drepte sivilister, andre hevdet opptil 180 drepte. SDF/YPG slåss svært hardnakket og kom til å selge seg dyrt, men Afrin er som med Norge, så snart man er på innsiden er det umulig å drive dem ut. Og det verste er at 90 % av de tyrkiske styrkene ikke er satt inn i kampene, hvor det så langt bare var sett flere tusen (oppgitt til 6,400 - medregnet flypersonell og artilleripersonell) tyrkiske soldater fremfor 30,000, og hvor opprørsmilitante på 10,000 er mest aktiv. Man har reduserte forsvaret sterkt med flyangrepene og ved å hente inn et helt artillerikorps har man kunne forstørre ildkraften uten å måtte risikere sine fly, og det er oppmykningen.

Tre byer må tars, men da vil den virkelige offensiven lanseres for alvor, for om Jinderes, Rajo og Kotana faller - kan ikke de allierte redde Afrin, og da vil Erdogan få klarsignal om å kunne ignorere forlangelsene fra Damaskus, Kreml og Teheran som vet at hvis disse tre byene faller, kan de ikke gripe inn om de så villet det - det være hensiktsløst fra et militært og strategisk perspektiv. Kurderne klarte ikke å påføre angriperne større tap enn seg, og klarte ikke heller å redusere fiendens kapasitet uten å kunne beskytte sin egne kapasitet. Hvis SOHR er å stolt på, har tyrkerne mistet 1,2 per 1 med 210 døde mot 163 døde. Dette er uaksepterte tapeodds for en forsvarende part. Trolig er omlagt 50,000 soldater og militante sendt mot Afrin og Idlib samt Azaz-enklaven. Erdogan kan hente inn et helt korps om han skulle ønske det, med 25,000 ekstra menn, i løpet av bare en uke. SDF/YPG kan ikke holde ut, et tap på 10 % av sine 10,000 menn på periferien er simpelt for mye. Mesteparten av militante er dårlig trent - det var de beste som var desimert under kampene.

Takket være amerikanerne og katastrofen ved Deir ez-Zor er alle muligheter om å få hjelp fra Putin gått opp i røyk, det merkes stor forvirring blant de kurdiske politikerne som trolig har ikke innsett at de hadde blitt sviktet av sin arroganse, Assads menn er i daglige trefninger med SDF ved Deir ez-Zor hvor russerne sitter i voksende harme, og vegene gjennom Aleppo er stengt på ubestemt tid. Og man vet ikke hvor elitestyrkene på 10,000 mann med TF i kjerne (trolig 1,000 til 2,000, medregnet forsterkninger) er etter de var trukket ut fra Idlib, men det er mulig at de vil sendes til Nordre Rif Aleppo for å angripe SDF/YPG styrker under russisk beskyttelse. Likedan om de skal til Østre Ghouta.

Conoco kan ha kostet kurderne en tredjedel av sin befolkning og startet det som kan utløse et stort kollaps hvis Erdogan og Assad skulle kappe om å rane til seg land på vestbredden av Eufrat. Befolkningen vil eksplodere akkurat som i Irakisk Kurdistan hvor flere måneder med interne uro oppsto pga. Barzanis stupiditet omkring folkeavstemningen man nå vet var oppmuntret av deler av Trump-administrasjonen og de amerikanske generalene i Midtøsten. SDF vil da sprekke som et troll under sollys med Tabqa og Raqqa under fare om å falle til Assad.

I mellomtiden er ISIS trolig nå historie i Idlib. Etter å ha tatt byen Khuwayn mistet de Umm al-Khalakhil og var presset av de allierte nesten helt ut at man bare hadde tettstedet Niha tilbake. De fant seg i et krigsherjet landskap som hadde vært forlatt i mange uker, uten mulighet om å overleve på landet. Dermed skal dusinvis av ISIS militante ha overgitt seg i Khuwayn til opprørerne. Da opprørsmilitante kom til, oppdaget de at ISIS hadde lite ammunisjon tilbake, og var kraftig utsultet etter lang tid med matmangel. De hadde simpelt prøvd å slå seg gjennom vestfronten i et håp om å plyndre til seg mat.

Nå er ISIS endelig borte for godt hvis det stemmer. Opprørerne nektet å oppgi sine planene om å angripe på vestfronten, og russerne respondert på det ved å bombe i Nordre Hama. I mellomtiden respekter tyrkerne i slutten Astana-avtalen, observatørlag sendes ut i tydelige hvitmalte og merkede kjøretøyer med liten eskorte selv om de så ut til å ha stoppet i Maarat al-Numan mot sør. Det kan tyder på at Erdogan kan ha følt at man ikke kunne presse mer, og hadde derfor invitert russerne og iranerne til et toppmøte i Istanbul. Toppmøtet kan bli meget viktig fordi det kan være for å eniges om hvordan å tvinge ut USA fra Syria.

Kurderne er på katastrofens rand, og det er deres egne skyld.

[HawkNewman]

Tror det kan være lurt å roe ned retorikken og krisemaksimeringen litt.
Rop om arrestering av generaler og tro på atomkrig og en voldom opptrapping
i Syria hvor Russland går til direkte angrep på USA. Kan vi få litt edruelighet i diskusjonen.

Kreml har gitt beskjed til russiske journalister om ikke å publisere 'uverifiserte påstander' om russiske tap i Syria.
Med andre ord Kreml vi ikke ha noen fokus på dette og det sier i grunnen alt.
Hadde Russland tenkt å gå 'all in' i Syria og ha en 'unnskyldning' for å angripe USA så hadde
de garantert startet en mediakampanje. Det ville blitt en økonomisk hengemyr de luxe for Russland.
Russland kommer garantert ikke til å angripe USA militært i Syria.

Russiske nyhetsmedier kjører et narrativ som tilsier at dette var lokale krigsherrer som bla. bruktte
russiske leiesoldater i et forsøk på å innta oljefeltene. Dette var ikke russiske regulære styrker
og Russland løftet ikker en finger for å hjelpe leiesoldatene. Det sier alt om situasjonen som oppstod.

PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.

[Varulv]

Tror det kan være lurt å roe ned retorikken og krisemaksimeringen litt.
Rop om arrestering av generaler og tro på atomkrig og en voldom opptrapping
i Syria hvor Russland går til direkte angrep på USA. Kan vi få litt edruelighet i diskusjonen.

Kreml har gitt beskjed til russiske journalister om ikke å publisere 'uverifiserte påstander' om russiske tap i Syria.
Med andre ord Kreml vi ikke ha noen fokus på dette og det sier i grunnen alt.
Hadde Russland tenkt å gå 'all in' i Syria og ha en 'unnskyldning' for å angripe USA så hadde
de garantert startet en mediakampanje. Det ville blitt en økonomisk hengemyr de luxe for Russland.
Russland kommer garantert ikke til å angripe USA militært i Syria.

Russiske nyhetsmedier kjører et narrativ som tilsier at dette var lokale krigsherrer som bla. bruktte
russiske leiesoldater i et forsøk på å innta oljefeltene. Dette var ikke russiske regulære styrker
og Russland løftet ikker en finger for å hjelpe leiesoldatene. Det sier alt om situasjonen som oppstod.

PS: Det ryktes at Wagner PMC Storm 5 nærmest ble utradert.

Det vil ikke ta bort heten på Putin som skal på presidentvalg, og eksemplet med Milosevic viser hvor farlig det er å være uærlig overfor sine tilhengerne som nå spør seg hvordan det kunne skje, og hvorfor russisk liv hadde gått tapt uten at det var tatt affære - i øyne på mange ultranasjonalister er det som hvis Putin hadde sviktet sine soldater, som tross deltagelse i Wagner ikke er hvemsomhelst - mange kom fra GRU og spesialstyrker og dermed har forbindelser høyt opp i det militære hierarkiet. Det kommer til å bli verre, jo mer Putin nektet å reagere og jo mer bortforklaring som kom - vil man få en gjentagelse av Kursk-PR-katastrofen, da Putin og hans folk håndterte hele saken omkring ubåten "Kursk" så dårlig at det tok tid for å komme seg over knekket. Han var veldig heldig at det hendt lenge etter mars 2000-valget. Dette er en cover-up som er dømt til å gå galt og kaster Putin ut i en uholdbar situasjon. Han har lenge vært ut i hardt uvær i Kreml og man vet at store deler av offiserskorpset i det russiske militæret hadde i de siste fire år irritert seg over hans oppførsel i forbindelse med Ukraina og Syria.

Her hadde amerikanske generaler brutt alle grenser og overreagert så voldsomt, at det måtte gå meget galt. Istedenfor å holde tilbake hadde man gjort det samme som israelerne, lansert et altfor disproporsjonelt angrep på en provokasjon som ikke rettferdiggjøre maktbruken - ved å angripe praktisk talt hele østbredden under de alliertes kontroll. Man hadde brutt alle grenser, skapte uholdbare muligheter som kan bli fatalt for verdensfreden i det lange løpet - og det vil ødelegge USAs anseelse meget sterkt. Jerusalem-anerkjennelsen kostet USA muligheten til å spille en rolle i de israelsk-palestinske fredsforhandlingene som Netanyahu er fast besluttet om å ødelegge. I øyne på mesteparten av verden har man sett hvordan amerikanske militære beviste de verste fordommer mot dem. Ordet "Rambo" har meget negative betydninger.

Tyrkia provoserer Hellas og Kypros i det siste med kystvaktskip og krigsskip, og retorikken blir bare sterkere. De har endelig fått muligheten til å bryte seg gjennom forsvaret i Afrin, og ettersom USA nektet å oppgi sine sinnssyke planer om å skape en kurdisk stat har man fått alle nabolandene - Tyrkia, Irak, Iran, Syria, Russland - på nakken. I Irak er det voksende press på amerikanerne om å trekke seg ut, og man har avvist anmodninger om å etablere seg mot Irak-Syria grensen. Iran giret seg på krig. Tyrkia er på åpen kollisjonskurs mot USA fordi man med rette anså USA som den alvorligste trusselen mot tyrkisk sikkerhet siden Murens fall.

Krig er på vei. FN-utsending de Mistura gjort det klart at man nå opplever den farligste perioden noensinne på fire år - selv om det kanskje er korrekt ved å si helt siden Murens fall. Stemningen i sikkerhetsrådet er svært bittert hvor Nebenzia og Haley er i strupen på hverandre på en måte som var utenkelig i eldre tid.

Mange ser hva er det som skjer. Utenrikskomiteen i kongressen mer og mer kom i harnisk, senator Tim Kaine gjort det klart at Trump-administrasjonen med overlegg forvillet seg inn i en krig uten godkjennelse. Det er en sterk mulighet at Tyrkia og USA vil komme i krig med hverandre som en krig mellom Russland og USA innenfor Syria. USA må bryter med kurderne i slutten om man ikke vil lide en geopolitisk katastrofe med tap av Dardanellene og destabilisering i hele den østre del av middelhavsområdet.

Folkeretten er i fare om å bli en ikke-sak for hele verden om USAs atferd i Syria skulle fortsette. Man risikerer en storkrig før eller senere. Prisen man må betale, hadde allerede for mange år siden blitt for mye å betale for å kvitte seg med Assad, nå er det klart at videre satsing på Syria på vestlig hold grenser mot ren galskap. I Irak gjort man det eneste rette ved å svikte kurderne da Abadi risikere sin karriere og muligens sitt liv for å ta Kirkuk og reversere Kurdistan tilbake til 2003-grensen. Man vet at Barzani lanserte folkeavstemning for løsrivelse etter å ha fått fordekte løfter av amerikanerne som i slutten innså alvoret da Iran og Tyrkia grepet inn.

Putin vil angripe amerikanerne i Syria. Men kun hvis det ikke er mulig å bruke indirekte metoder, og heldigvis er konfliktnivået ikke så høy at det kunne rettferdiggjøre en atomkrig, så russerne kan lansere begrensede operasjoner. Det kan skje nå, i morgen, i hele dette året fram til USA har trukket seg ut. Kongressen kan bli nødt til å reetablere sivilpolitisk kontroll på nytt som sett i 1970-tallet.

[Varulv]

For øyeblikket vil de grave seg ned på østbredden, hente inn MANPADS for å holde helikoptre og AC-130 vekk, sette opp jammingsstasjoner for å forstyrre digital kommunikasjon, omgjøre Deir ez-Zor flybase til en festning - og S-400 SAM systemet som var sendt til Syria for flere uker siden har nemlig ikke blitt permanent utstasjonert, så den kan allerede være i Deir ez-Zor. Og hvis man har planer om å angripe kurderne, burde man åpne front i Nordre Rif Aleppo enten mot Afrin by eller for å utvide buffersonen omkring Aleppo og mot Manbij/Tabqa. Elitestyrkene er også savnet, de har blitt trukket ut til Hama og T4 og satt under streng sensurovervåkning om hvor de skulle.

Tror ikke det kommer til annet enn trefninger og små sammenstøter, ettersom alt avhengiges av det som skjer i nord.

Jinderes er under angrep av de tyrkiske regulære styrkene som er bare 1 km fra byen, de har snart tatt Baflore i nordvest og er i ferd med å tvinge seg gjennom til Tilsor, slik at de kan komme rundt det eneste hinderet mellom dem og Afrin by. Kurderne kan ikke holde stand på flat og åpen lend mot mekaniserte styrker i bataljonstørrelse. Da vil Afrin-enklaven faller i løpet av bare uker istedenfor måneder. Det kan få Assad til å angripe fra Nubol-Zahraa for å utvide buffersonen i Nordre Rif Aleppo, de må ta Tal Rifaat og Simeon-fjellene under egne kontroll. Det kunne skje at lokale vil i raseri bryter med den kurdiske fellesledelsen i Hasakah som hadde tabbet seg meget stygt ut, og sluttet seg til Assad. Etter det, vil Erdogan sannsynlig konsentrere seg om å ta Manbij - noe som vil da få de allierte til å komme ham i forkjøpet. Forhåpentligvis vil lokalmilitser desertere fra SDF/YPG og slutte seg til Assad i Tabqa/Raqqa og Manbij.

Når tyrkerne angriper i Manbij - de kan snart ikke lenge avholde seg fra å la være - vil Putin angripe i Deir ez-Zor. Det kan skje i de neste uker, om ikke måneder. Dette er Dien Bien Phu, amerikanerne har satt seg i en håpløs situasjon.

[Varulv]

Det ryktes om at kurderne er i ferd med å rømme Deir ez-Zor provinsen. Det skyldes ikke bare Afrin-situasjonen og Deir ez-Zor episoden 7. februar, de hadde blitt utsatt for effektive motangrep fra ISIS som hadde tatt fordelen av USAs uvillighet til å engasjere dem, i en tilfelle måtte flere dusin YPG-militante reddes av iranskstøttede PMU-styrker som grepet inn like over grensen fordi amerikanerne helt uteblir. I andre tilfeller opplevd YPG-styrkene at de ikke kunne stole på sine "allierte" som på mange steder er eks-ISIS, og deretter at amerikanerne mer og mer vist seg lyttebart til disse fremfor til kurderne. Alle advarslene fra høsten 2017 har slått til; kurderne har mistet for mange menn ved å rykke inn i et sterkt fiendtlig og ustabilt land, og i slutten opplevd at oljefeltene er ubrukelig fordi infrastrukturen kontrolleres av de allierte som må ha Conoco for å restarte olje- og gassproduksjonen. Alle forsøkene om å forhandle med Assad hadde mislykket pga. sterk arroganse og amerikansk press.

Historien omkring Conoco er svært uklart, ikke minst fordi kurderne har innført sterk sensur på dette og fordi amerikanerne satt munnkurv på alle kilder - men alt dette begynner - her er kildene enig - da SDF-styrker uventet rykket inn i Conoco-anlegget sammen med amerikanske militærpersonell bare timer før de første trefningene. Siden ble det sendt ut patruljene på ingenmannslandet mellom tettstedet Khusham og Conoco, hvor begge parter hadde vært enig om å ha en demilitariserte sone på få hundre meter bredde for å unngå uønskede kamp. Man vet ikke hvem som åpnet ild, men det var knapt mer enn skuddvekslinger og småtrefninger som fikk de allierte til å berede et angrep, om muligens fordi de angriperede identifiseres som ISIS. Det er nå kjent at mange eks-ISIS har ikke skiftet til SDF-kjenningsmarkør. Sannsynlig hadde stammefolk fra begge sider vært involvert ettersom de var lommekjent i sine egne hjemtrakter. Trolig hadde stammemilits på allierte side utgjorde patruljer som kom i stridskontakt. Siden begynner det å bli meget uklart. Uansett er det et faktum at hele østbredden på 20 km x 5 km hadde kommet under amerikansk angrep fremfor bare i Khusham-Conoco området hvor trefningene hadde funnet sted. Det forklarer forvirringen, de store tapene som rapporteres og hvordan motparten praktisk talt hadde ikke tap.

Det var et forsøk om å ta østbredden. Men det så ut til å ha vært meget blandede reaksjoner i SDF-styrkene, for det er kilder som sier at deler hadde angrepet, noe som fulgt til trefninger da de allierte - trolig med de overlevende russiske soldatenes innsats - klart å holde stand og mistet ikke annet enn deler av tettstedet al-Tabiyah - mens deler uteblir og nektet å angripe. Nå er det kommet opplysninger om at YPG vil ikke lenge være med på dette. I dagene etter 7. februar har det gjennom kurdiske kilder og kurdiske medier kommet påstander om at man ikke er involvert i det som hendt, og at man hadde trukket seg ut til fordel for Deir ez-Zor Militærkomiteen (DMC). Dette betviles også på kurdisk forhold - det var først en uke senere, den 15. februar, det blir avslørt at YPG-styrkene kan ha lansert en retrett ut av Deir ez-Zor provinsen.

Det er vanskelig å si om det stemmer, men SDF kan ha begynt med å slå sprekker om kurderne skulle bryte helt med DMC for å få hjelp omkring Afrin som er i en kritisk situasjon. Dessuten ønsket ikke kurderne å bli trukket inn i en stedfortrederkrig mellom Russland og USA, spesielt nå som man innså - ganske sent, må det sies - at amerikansk støtte ikke er garantert under de rådende omstendigheter og at man ikke kan stolt på de uberegnelige generalene fra USA. Politikerne i Hasakah vet at om de skulle bytte Afrin mot oljefeltene i et ustabilt land, kan de risikerer opprør og i verste tilfall, borgerkrig som i Irakisk Kurdistan da man var i desember-januar et litt skritt fra åpen kamp. Da Lavrov anklaget USA for å ha rekruttert eks-ISIS og indirekte støttet ISIS for egne målsetninger, var det ekko i store deler av Rojava. Der hadde de opplevd at USA hadde i de siste to måneder underminerte disses strenge kontroll over arabermilitsene, løslatte arresterte araberlederne som blant annet var arrestert for plyndring og korrupsjon, og fjernet kurdisk medbestemmelseskontroll - spesielt i DMC som mer og mer aget selvstendig.

Det er avslørt at det var "store" amerikanske styrker i Conoco. Nå blir de enda flere, noe som tyder på at det er langt flere enn "2,000" soldater som er oppgitt for å være i Syria. Noe som gjør situasjonen mer og mer klart, nemlig at de amerikanske generalene har startet en krig mot Syria og indirekte Russland. Hvis kurderne skulle bryte med USA - det kan de bli nødt til i slutten - vil USA bare ha DMC tilbake. En organisasjon med mange eks-ISIS slik at en kan vente seg mange "green-on-blue" episoder som i Afghanistan og Jordan. I høsten 2017 var det advarsler om at oljefeltene ikke burde tars av kurderne og amerikanerne. Og ved månedsskiftet januar-februar hadde Tillerson avslørt at overtagelsen av oljefeltene var for å skade Syrias sikkerhet og fremtidsmuligheter, dermed ødela mulighetene for forhandlinger om oljefeltene. Kurderne og de allierte ha kan inngått en avtale omkring Conoco som kan ha blitt sabotert av DMC og amerikanerne.

Nå har to land legitime grunn for å erklære krig mot USA; Tyrkia med rette hevdet en kurdisk løsrivelsesstat vil være en alvorlig trussel mot landets eksistensberettigelse pga. den indre politiske tilstanden og den store kurdiske minoriteten i egne land - og Syria som må ha olje- og gassfeltene og sikre internasjonale vegruter for å gjenreise nasjonaløkonomien og stabilisere det ødelagte landet for gjenoppbygging. Vil Irak bli det tredje hvis amerikanerne ikke vil trekke seg ut? NATO er under kraftig press om å involvere seg i Iraks sikkerhetsarbeidet etter ISIS, men det er mange som nølt meget sterkt, og Stoltenberg ser ikke ut til å ha forstått frykten for å komme inn i Afghanistan-eventyr på nytt.

Hvem kan stoppe de amerikanske generalene? Eller mer riktig, hvem vil gjenreise sivilpolitisk kontroll på nytt fordi Trump er uegnet og Mad Mattis helt klart er ukvalifisert for rollen som forsvarsminister som vanligvis besittes av sivilpolitiske representanter?

[Varulv]

Opprørerne lager kvalm i Nordre Hama ved å lansere nye angrep som var slått tilbake i Zilaqiat-området, og hadde bombet kraftverkanlegget i Mhardeh om aften 14. februar, tok ut strømtilgangen for hele landet. Dette fulgt til en "advarsel" for Erdogan som fikk en av sine observasjonsbaser utsatt for flyangrep, da Taftanaz flybase var utsatt for bombeangrep - og meget intense flyangrep. Det var for å demonstrere at tyrkerne ikke kan beskytte opprørerne mot russiske gjengjeldelse om det skulle komme nye provokasjoner. En russisk base har blitt reist sør for Helfaya, og den vist seg å være ganske stort ifølge satellittbildene.

Afrinbeboere vet nå at situasjonen er blitt meget kritisk, deres front i vest har kollapset slik at tyrkerne kan tvinge seg fram til veikrysset i Sariya for å åpne opp vegene mot Rajo i nord og Jinderes i sør. I nordøst hadde tyrkerne valgt å ignorere Qastal til fordel for Durakli gjennom et uventet fremstøt som skulle ikke ha hendt mot et sterkt forsvar. Fra Durakli er det kort vei ned til Meydanki-demningsinnsjøen, derfra kan man dominere hele østre Afrin. Forsvarets kollaps i vest var uunngåelig, men i nordøst er det svært overraskende at forsvaret der ikke holdt stand under de topografiske forholdene. Kurderne mobilisere nå alle våpenføre menn i Afrin fordi Assad hadde stengt vegene pga. Deir ez-Zor, selv om det meldes at de kan åpnes på nytt. På politisk hold i Damaskus virker det som at det foregår forhandlinger bak kulissene. Men tiden er i ferd med å løpe ut; tyrkerne er om muligens bare dager fra å sikre seg eneretten på Afrin.

Det meldes om at de allierte vil ikke respektere FNs anmodning om våpenstillstand i Østre Ghouta, ikke minst ettersom de irrasjonelle opprørerne daglig bomber sivilstrøk i hovedstaden. FN roter det stygt til med sine opplysninger om tap av liv, noe som russerne hadde kritisert - men det er klart at 177 sivilister hadde blitt drept i løpet de første to uker i februar i Østre Ghouta, selv ifølge regimefiendtlige kilder. SyAAF flyvåpenet hadde i de siste tre uker lansert et voldsomt bombeangrep for å "myke opp" Østre Ghouta a la Øst-Aleppo, men med langt færre restriksjoner på våpenbruk og langt mer hensynsløshet slik at flyangrepene ofte ikke er lik produktivt som i Øst-Aleppo. Vestlige mediekanaler nå meget bevisst prøvd å skape historieforfalskning ved å oppgi at kampene om Harasta som startet 31. desember, var begynnelsen på en offensiv startet av de allierte. Dette er ikke riktig; kampene startet 29. desember da opprørerne prøvd å ta Harasta militærbase i en offensiv, man har basert dette på en FN-rapport som vist seg å være misledende i beste fall. Har ikke de Mistura kontroll på sine mennene?

Etter flere dager med ro - avbrutt av uprovoserte angrep på sivilstrøk som var ikke gjengjeldt - vender SyAAF tilbake for å sette Østre Ghouta under bombardement på nytt, og det meldes om at flere tusen soldater - om ikke titusener er på vei til Damaskus. Det tyder på at de allierte vil kopiere Øst-Aleppo offensiven for å avslutte Østre Ghouta. Det kan betyr at Slaget om Østre Ghouta kan være ved å når en slutt i dette året. Ifølge wikipedia hadde 7,500 opprørerne mistet livet mot 3,000 allierte siden november 2011, selv om det sannsynlig er tredoblet til omlagt 30,000 til 40,000 som med Aleppo, medregnet sivil tap. Som i Øst-Aleppo hadde opprørsledelsen nektet å kapitulere - og selv hvis man var gitt muligheten om å bli latt i fred så lenge man tolerere begrensede kamp som i Jobar - hadde man nektet å akseptere våpenstillstand og fraternisering for å normalisere forholdene. Selv ikke det gamle hatforholdet mellom damaskusbeboere og ghoutabeboere kunne forklare dette, ettersom Østre Ghouta tradisjonelt gav seg i slutten i flere århundrer - sist gang var i 1920-tallet.

Putins folk er opptatt i sin bortforklaringskampanje, men det merkes at folk flest ikke kjøper dette. Ikke godt hvis Putin ønsker å vinne valget med folkets støtte. Så lenge cover-up historien fortsetter, vil mistroen være der når den egentlige historien ikke er godt forklart, hvor Russland og USA hadde gjort sitt ytterst for å skjule bort detaljene.

Israelerne opplever nå at PA-myndighetene har begynt med å distansere seg fra dem, Abbas fordømte de israelske angrepene inn i Syria, nektet å ha samtale med amerikanerne, Libanon er kommet ut i konflikt med Israel over havgrensene fordi man skulle starte et prosjekt om å bore etter olje og gass i farvannet mellom Kypros og Libanon. Der hadde Tyrkia sendt krigsskip for å stoppe den italienske boreriggen på vegne av den greskkypriotiske regjeringen fra å starte boring, noe som fulgt til at Italia sendte armerte krigsskip østover med ordre om å angripe hvis boreriggen utsettes for angrep. Dessuten begynner IDF offiserer å bli skremt; de er vant til 100 % stupiditet, tankeløs mobbmentalitet og morderisk barbari på palestinsk hold at landmineangrepet som tok ut et kjøretøy i Vestbredden er ekstremt intelligent i sammenligning. 4 soldater ble skadet, og det merkes at palestinske motstand er i ferd med å arrangeres fram av PLO og andre organisasjoner som så ut til å ha lært av sine feilene under Arafats intifada som bare var stupid, Gazakrigene som var håpløst - og hvordan det gjøres i Syria.

Det hadde blitt avslørt at israelerne deltar i kampene mot ISIS i Sinai-halvøya med fly- og helikopterangrep. Dessuten sliter man med at Gazastripen som er i en humanitær krise på nytt, er i et politisk limbo pga. Hamas-regimets uvillighet til å sluttføre avtalen med PA om en overtagelse slik at lovløse tilstander har blitt meget vanlig. Vestbredden er i en atmosfære av gjærende sinne mot både PA og Israel, og det kan skje at Abbas må tillate væpnet motstand på nytt. Gazastripen er forresten mer et resultat av vanskjøtsel og Sør-Sudan liknende tilstander med overdrevne hjelp som fritok myndigheter for viktige samfunnsgivende ansvarsrolle som utdanning, velstand og helsevesen, enn av en villet politikk fra Tel Aviv.

Midtøsten brummer. Den brummer.

PS: Det er kommet innrømmelser offisielt sett om at russiske statsborgere var drept av amerikanerne - 5 døde i første omgang.

[HawkNewman]

Her er en litt mer edruelig fremstilling av trefningene ved Deir ez-Zor.
https://russianmilitaryanalysis.wordpre ... s-fiction/

I østlige Deir ez-Zor har SDF har inntatt Bahra og amerikanerne bomber stillinger ved Hajin.
SDF presser IS sørover og IS lommen i østlige Deir ez-Zor blir mindre og mindre.

Forøvrig har amerikanerne forsterket forsvaret ved Conoco da de ikke utelukker at pro-Assad elementer igjen vil prøve en offensiv mot Conoco.

Ellers har Russland tatt over Syrias olje og gass.
https://oilprice.com/Energy/Energy-Gene ... d-Gas.html