Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 okt 2017 22:42

HawkNewman skrev:Assad-regimet skal ha foretatt et angrep på landsbyen al-Lataminah med sarin fem dager før Khan Sheikhoun insidenten i følge en FN kommisjon.
'We owe it to the innocent people - including children - who have suffered and died at the hands of the Syrian regime to continue to push for full accountability for these horrific crimes'
Nikki Haley, FN USA

Lavrov kom med en litt snodig merknad om at Russland ønsket velkommen Saudi Arabia's intiativ til å samle Syrias opposisjon.
Dette etter å ha sikret salg av S-400 systemet til Saudi Arabia.
Kong Salman av Saudi Arabia sa at Iran måtte slutte å blande seg inn i andre lands interne anliggende.

Assad-regimet i Sukhnah er visstnok ennå omringet av IS.

Assad-regimet og iransk-milits har prøvd å bevege seg inn mot al-Tanf flere ganger i det siste, men har blitt angrepet av MaT og amerikanske SOF styrker og blitt tvunget til retrett. En del materielle tap for Assad-regimet og iransk-milits.

Assad-regimet prøver å innta al-Mayadin. De antas å prøve en alternativ rute lengre sør til Omar feltene da de står fast på østsiden av Eufrat ved Khusham.

FN har fått flere meldinger om en grusom massakre utført av Assad-regimet på over hundre sivile som også bestod av kvinner og barn som prøvde å flykte fra IS territorium i Hama provinsen skal ha blitt meiet ned ute i ørkenen.


?

1) Putin har lenge prøvd å få Saudi-Arabia på sitt lag helt siden begynnelsen, ettersom han med rette er i troen om at en konsolidering av seieren i Syria avhengiges av å tvinge de regionale maktene til å bilegge sine stridighetene og gjenreise maktbalansen som hadde blitt forskjøvet, selv om man fremdeles heiet på USAs irrasjonelle krigshissigheten mot Iran, har saudiaraberne på mange steder snudde. De vil nå satse på russerne for å garantere at Irans innflytelse ikke skulle forsterke seg, og dermed gir Putin større medbestemmelsesrett på bekostning av Iran. Assad er med på dette, for han hadde i det skjult flere fremstøt diplomatisk sett til Riyadh via Jordan og opphevet den meget gamle sensuren mot saudiarabiske medier helt siden 2012. For Putin er våpensalg en del av sine politiske manøvreringer, og Saudi-Arabia hadde sendt sine MoU erklæringer om de aktet å anskaffe seg S-400 og TOS-1A våpensystemer "en gang i fremtiden". Det tok Iran meget mange år å få sine S-300 SAM systemer som nå er aktiv for det iranske luftforsvaret. Russland og Saudi-Arabia har inngått en kontrakt hvor man vil sannsynlig følge Putins plan om å avslutte borgerkrigen. Emir bin Salman vet i det minst at hvis vold ikke nyttes, burde man hente fram snakketøyet. Men håpet om å ha en storkrig mot Iran med Russlands hjelp kan saudiaraberne bare glemme.

2) Det har ikke blitt meldt om amerikanske angrep på allierte styrker. Aktuelt påtok FSyA styrker på seg ansvaret for å ha skutt på en panserstyrke som hadde krysset 55 km-grensen, denne opplysningen er den eneste som kom gjennom verifiserte kanaler i sosiale medier hvor falske nyheter er et meget stort problem. Sannsynlig hadde panserkommandanten tatt feil på kartet og kommet for nær, slik at FSyA skjøt et par ATGM som slo ut en stridsvogn og en BMP. Det som er langt alvorligere, er at russerne truer med å si opp forståelsen med amerikanerne om å la al Tanf utgjør en "sikkerhetssone" som respons på egne påstander om ISIS-styrkene som lansert angrep på de allierte, hadde kommet derfra. Uansett er de allierte som skulle være "mindre enn 55 km" langs Jordangrensen hvor amerikanerne kan med egne øyne på den andre siden av grensen holder syn med dem, og det har vært mange trefninger der. Det er en grensekontrollvei der, og man tror de allierte er kommet til nr. 206 i sjekkpostene. Derfra er det presist 55 km til al Tanf.

3) Omringningen av Sukhneh er i virkeligheten med flyktende styrker som i en geriljakrig, de kan enten være der eller ikke der, uansett er ikke alle vegene dit stengt, selv om det meldes om at man fremdeles sliter med å finne og renske galningene, det er som å lete etter meget få maur i en tom maurtue.

4) Jeg stolt ikke på det som kom fra ISIS-kontrollerte territorier, og spesielt ikke kilder i sosiale medier som hadde vist seg å være sterkt partisk, når det gjelder hendelsene i den ytre Eufratdalen. SOHR hadde sagt at sannhetsgehalten på mange av kildene derfra er lavere enn i resten av landet. Men ferjeovergangene er meget farlig å bruke, ettersom ISIS bruker disse ment det at russerne kan fritt angripe disse, uansett om sivilister ville krysse elven. Militær logikk tilsier at alle ferjeovergangene må ødelegges. En norsk eller en svensk general vil ha gitt den samme ordren som den russiske kommandanten. Mellom 120 og 200 sivilister er sagt å ha blitt drept i løpet av de siste to til tre uker. Og når det gjelder påstander om massakrer på åpen ørken - her er SOHR den parten som har eneansvaret for å komme med bekreftede opplysninger, alle andre er uvesentlig. Når det er over, vil hundrevis flere være død, kanskje flere tusen - i Mosul har man fremdeles ikke fått svaret om 40,000 døde-estimatet kan avvises over de sivile tapene.

5) Nikki Haley er ikke akkurat en god person, hun er dessverre det fremste symbolet på det vestlige hykleriet, hennes opptredens under Aleppo-hysteriet var under enhver kritikk og hadde siden arbeidet for en aggressiv krigsfremmende politikk mot Iran. Uansett var angrepet dårlig dokumentert, og sarinsprøver tatt i opprørskontrollerte territorier uten den nødvendige klarering er ikke mulig å bruke som bevisbyrde ettersom enhver dyktig forsvarsadvokat og kompetente dommer ville påpekte den kontroversielle dimensjonen. Russerne har dels trukket sin anerkjennelse av OPCW fordi man hadde observerte uregelmessigheter i organisasjonens integritet - og dermed kan med styrke fortsette med sine påstander om "falske flagg-angrep" og "falske prøver". Det er fremdeles ikke en identifisering av leveringsmidlet fra Khan Sheikhoun.

Forresten er det liten fare for giftgass i den ytre Eufratdalen, det meget tørre og vindblåste ørkenklimaet, stor fuktighet og sterk varme mente nervegass vil ha liten virkning som observert under Irak-Iran krigen. Blemmedannende giftgass som sennepsgass vil derimot være langt mer effektivere - og det er bare ISIS som har/hadde dette våpenet under krigen.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 05 okt 2017 22:54

Må si jeg er litt overrasket over at du forsøker å hvitvaske horrible kjemiske angrep mot sivile åpenbart utført av Assad-regimet. Det er nok av beviser mot Assad-regimet. Likevel forsøker du å 'debunke' dette. Nekter du også at Assad-regimet bruker klorgass mot sivile? Vi snakker tross alt om om en diktator og mafiaregime om du skulle være i tvil.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 okt 2017 23:58

HawkNewman skrev:Må si jeg er litt overrasket over at du forsøker å hvitvaske horrible kjemiske angrep mot sivile åpenbart utført av Assad-regimet. Det er nok av beviser mot Assad-regimet. Likevel forsøker du å 'debunke' dette. Nekter du også at Assad-regimet bruker klorgass mot sivile? Vi snakker tross alt om om en diktator og mafiaregime om du skulle være i tvil.


Østre Ghouta og andre angrep hersket det knapt tvil om. Men så fantes det bevismateriell som ikke kunne trekkes i tvil. Det er ikke det samme med Khan Sheikhoun og andre angrep hvor man verken har leveringsmidler eller verifiserte dokumentasjon på rammede områder med det første. Prøver som viser sarin er ikke holdbart i rettssaken, om det hersket betydelig tvil ettersom det kunne være plantede bevis.

"Mafiaregime". Hvilken? Det er tre dusin over hele verden. Flere av disse har nære bånd med Norge. "Diktator". Jeg liker ikke ideen om å betrake diktaturstyre for å være mindreverdig enn demokratistyre når ideen er likeverdige rang mellom regjeringsmaktene over landegrensene globalt sett. Ikke akkurat oppmuntrende for verdensfreden - Kina er et ettpartidiktatur. Syria er underlagt et presidentstyre - som i virkeligheten er sivildiktaturstyre om det er et fravær på "checks and balances", og det er litt for mange presidenter som Putin som er likedan. Man kan ikke opphøyer demokratiet i forhold til diktaturet og dermed ta seg destabiliserende friheter, ettersom avslutning på diktaturstyre forutse en stabil og progressiv kapasitet som tillatt overgang og tilpasning - og da må betingelsene være der. Disse har blitt oppbrent i Syria for lenge siden, enhver håp om demokrati i Syria er helt avlivet.

I virkeligheten skilt ikke Assad seg fra alle andre da krigen startet. Giftgass var brukt mye mer hyppigere enn hva man skulle tro i løpet av historien, det er historier om bruk av klorgassbeholdere som "kjemiske sperringer" i den bosniske krigen - av bosnierne selv, ikke serberne. Man hadde en betinget frykt for bruk av kjemiske stridsmidler da borgerkrigen startet, denne hadde blitt bekreftet. Likevel må det sies at opprørerne og ISIS også hadde brukt kjemiske stridsmidler.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 06 okt 2017 22:29

Varulv skrev:
HawkNewman skrev:Jeg liker ikke ideen om å betrake diktaturstyre for å være mindreverdig enn demokratistyre

Så du høster fruktene av demokrati og frihet til å si hva du vil, men demokrati vs diktatur er ikke akkurat noe å bry seg med.
Tror vel det mange tusen som har forsvunnet, toturert og drept etter at Mukhabarat har vært på besøk har en litt annen oppfatning om Assad-regimet.

Syrian government unable to hold their ground in Deir ar-Zour
http://theregion.org/article/11706-coal ... ir-ar-zour

Artikkel vedr. nevnte massakre utført av Assad-regimet.
http://www.abc.net.au/news/2017-10-05/a ... ed/9017546

Artikkel vedr. bruk av sarin i Latamneh
https://www.reuters.com/article/us-mide ... SKBN1C91XJ

Residents were able to photograph Syrian regime forces looting appliances and other items from homes in al-Joura neighborhood of Deir Ezzor.
https://twitter.com/henrylec1/status/915731391698018305

Russia Wends Its Way Toward an Exit in Syria
https://worldview.stratfor.com/article/ ... exit-Syria

To win in Syria, we need to fight both ISIS and Assad
http://www.foxnews.com/opinion/2017/10/ ... assad.html

Totalt kaos hos Assad styrker da en IS ATGM treffer en T-55 i Sukhnah
https://twitter.com/QalaatAlMudiq/statu ... 6024060929

The Assad regime is exploiting reconstruction to gain legitimacy
https://www.alaraby.co.uk/english/comme ... legitimacy

German justice handed 27,000 images of 'torture and killings by Assad regime'
https://www.thelocal.de/20170922/german ... sad-regime

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 06 okt 2017 22:54

Det ser ut at det dristige gamet har endelig spilt seg for de allierte - som i Hobbit-filmen Femhærerslaget, akkurat da situasjonen var mest håpløst, rykte man mot fiendens hovedkvarter for å ta ut tyngdepunktet i ISIS`s strategi - med TF-styrkene og russerne i Thorin og hans følges plass. Dette kom overraskende på ISIS som ikke hadde suksess med seg som håpt i vest, og innså de kunne ikke holde stand etter å ha tynnet ut sine styrkene for det massive fremstøtet på de alliertes kommunikasjonene, allerede for fire dager siden startet de evakueringen av byen Mayabin. Mye tyder på at byen som trolig hadde en liten del av den opprinnelige befolkningen på 45,000 (2006) tilbake, hadde blitt tømt for å omgjøre den til en festning, og dermed oppgav sine posisjonene på vestre omegn hvor disse ligger altfor sårbart på ørkenen. Det ser også ut at kryssermissilangrepet som tok ut en garasje med SVBIED, hadde frarøvet dem offensive kapasitet for motangrep.

De allierte har nådde de vestre forstedene i byen Mayabin, men de vil sannsynlig vente med å storme byen fordi de trenger så mye dagslys som mulig for å rykke gjennom bygatene og bygningene. Man vet ikke om de hadde klart å ta seg fram til vestbredden i Boqrus-regionen, men stridighetene skal ha nådde tettstedene Boqrus Tahtani og al-Baium, som tross alt er av større strategisk verdi enn selve byen hvor broen over til østbredden var ødelagt av amerikanerne. Mot sør venter de meget store og ufremkommelige sanddynene, så man må enten bruke de faste strekningene som vegene går på, noe som vil ført de allierte bort, eller ta seg ned til tettstedet Mahkan ved å utnytte vegkryssene sørvest for Mayabin. Det er en sterk mulighet at de allierte vil ta Mayabin raskt ettersom ISIS hadde evakuerte byen for nærmest alt, og man hadde blitt for svak til å holde stand om de ikke var rask nok med å reise sterke forsvarsverk på innsiden. TF-styrkene har i det minst nå åpnet opp vegene mot Tiyas-vegen og Albukamal, og det mente da at ISIS vest for Mayabin vil være i seriøs risiko for å bli kuttet av. Det er også mulig at man har simpelt oppbrukt alt de kunne unnvære under storoffensiven mot al-Shulah og Sukhneh, og dermed har blitt alvorlig svekket, de satset alt - men kom for sent ut, mens russerne som gjort likedan, var bedre med sin timing. Det vil ikke hjelpe ISIS å angripe fra vest, ettersom det er åpen sandørken med lite fjell, når alle kommunikasjoner lå sørvestover.

Byen er bare et middel, en mellomstasjon, for de allierte. Det er ikke viktig å hærta Mayabin med det første, og dessuten har man snart skapt en ny omringningslomme på vestbredden, for det er meldinger om at store styrker overføres til Deir ez-Zor brohodet på østbredden hvorfra de kan angripe sørover gjennom tettstedet at-Tabiyah, og tror russerne har planer for Muhassan-regionen. De vil "klemme ut" ISIS fra vestbredden uansett om det skulle ta dem uker eller måneder. Men det viktigste med seieren man hadde vunnet 5. oktober, er at man på nytt for første gang siden Asapovs død har initiativet. Hvis Mayabin faller raskt, trolig er russiske SOF og TF i gang med å gjenoppta sine leksene fra Øst-Aleppo, vil det bare blir bedre for de allierte som har nå tre målsetninger; for det første, krysningen over til Omar-oljefeltene - for det andre, å sikre vestbredden ned til Albu Kamal - og for det tredje, renske ut den syriske ørkenen for ISIS.

Anti-Assad kontoene i twitter nektet å tro dette, noe som gjør det klart at man er ISIS-sympatisk.

På den andre siden av landet skal hele Ugayribat-enklaven har blitt utrensket. Det ser ut at de gjenværende ISIS hadde valgt å løse seg opp i meget små infiltrasjonslag i et håp om å komme ut gjennom forseglingen - så det mente at det vil bli et sikkerhetsproblem i lang tid som sett da et russisk Mi-28 kamphelikopter var beskutt så det krasjet like sør for byen Sheikh Hilal ved 6. oktober. Men nå er flere tusen allierte soldater frigjort, og de kan dermed sendes mot Qarytayn hvor det er ventet at en massakre kommer til å skje - hvilken kan ha fått russerne til å sende SOF-avdelinger dit for å unngå verre overtredelser mot sivilbefolkningen som hadde støttet ISIS. Andre sendes til den ytre Eufratdalen - eller til Nordre Hama, hvor HTS nok en gang gikk til angrep på Abu Dali-fremspringet øst for byen Maan, uten suksess, for man slåss med erfarne NDF-personell som hadde deltatt i strid mot ISIS, og som forsvarte sine hjem og familier.

Og nå ser det ut at Putin og Erdogan er i full gang med å iverksette Astanaavtalens militære sider; det er kommet opplysninger om at tyrkerne hadde dels med NATOs uvillige assistanse hjulpet til med å kartlegge opprørernes infrastruktur for de allierte som dermed sendt ut russiske fly som tok ut strategiske forråder, HQ og basefasiliteter med stor treffsikkerhet, hele flybasen i Abu ad-Duhur skal ha blitt kraftig skadet som et resultat av sekundære eksplosjoner. Og som forventet rykker tyrkiske styrker, med liten støtte av "egne" FSyA styrker som var trent og utstyrt i al-Bab (som er blitt et lovløst område, det er tvilsomt disse opprørerne er bedre disiplinert) over grensen hvor de uten et skudd konfronterte opprørerne som umiddelbart trakk seg til strategiske posisjoner og reist veisperring. Selv hvis det er mulig at tyrkerne bare trekker seg tilbake.

Det er ubekreftede opplysninger om at tyrkerne er i Aqrabat-regionen, kanskje de har planer om å ta byene Sarmada, Ad Dana og Darat Izza for å fortsette mot Vestre Rif Aleppo og dermed kutte av Afrin-enklaven. Det er ikke lite farlig, for russerne vet altfor godt at de ikke kan la tyrkiske styrker kommer til Rif Aleppo fordi det vil få Assad til å trekke seg ut. Men på den andre siden, om tyrkerne lykkes med å ta grenseregionene mellom Orontes-elven der byen Armanaz ligger og Simeon-fjellene som utgjør en naturlig grense mot Vestre Rif Aleppo, vil Erdogan få et brohode inn i Idlib hvorfra man kan bekjemper de syriske opprørerne som ikke vil akseptere en fredsplan diktert av Putin. En fredsplan som vil sende Idlib inn i et limbo som en "indianerreservat". Det vil muliggjør en "fryste konflikt", som kan tilfredsstilte Assads fiender i Midtøsten - men så hadde Putin ønsket å bare trette dem ut, ved å ta fordelen av den meget skjeve ressursfordelingen innad i Syria.

I Damaskus sliter de allierte meget sterkt mot opprørerne i Østre Ghouta. Det blir rarere og rarere, for nå som man hadde dyttet de amerikanskstøttede opprørerne helt ut til al-Tanf sonen (55 km i radius omkring grenseovergangen) og eliminert hele Qalamoun hvor man har fått en våpenstillstandsavtale med Øst-Qalamoun enklaven og eliminert all opprørsaktivitet langs grensen mot Libanon, hvordan kunne opprørerne bare fortsetter og fortsetter?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 06 okt 2017 23:15

HawkNewman skrev:
Varulv skrev:
HawkNewman skrev:Jeg liker ikke ideen om å betrake diktaturstyre for å være mindreverdig enn demokratistyre

Så du høster fruktene av demokrati og frihet til å si hva du vil, men demokrati vs diktatur er ikke akkurat noe å bry seg med.
Tror vel det mange tusen som har forsvunnet, toturert og drept etter at Mukhabarat har vært på besøk har en litt annen oppfatning om Assad-regimet.

Syrian government unable to hold their ground in Deir ar-Zour
http://theregion.org/article/11706-coal ... ir-ar-zour

Artikkel vedr. nevnte massakre utført av Assad-regimet.
http://www.abc.net.au/news/2017-10-05/a ... ed/9017546

Artikkel vedr. bruk av sarin i Latamneh
https://www.reuters.com/article/us-mide ... SKBN1C91XJ

Residents were able to photograph Syrian regime forces looting appliances and other items from homes in al-Joura neighborhood of Deir Ezzor.
https://twitter.com/henrylec1/status/915731391698018305

Russia Wends Its Way Toward an Exit in Syria
https://worldview.stratfor.com/article/ ... exit-Syria

To win in Syria, we need to fight both ISIS and Assad
http://www.foxnews.com/opinion/2017/10/ ... assad.html

Totalt kaos hos Assad styrker da en IS ATGM treffer en T-55 i Sukhnah
https://twitter.com/QalaatAlMudiq/statu ... 6024060929

The Assad regime is exploiting reconstruction to gain legitimacy
https://www.alaraby.co.uk/english/comme ... legitimacy

German justice handed 27,000 images of 'torture and killings by Assad regime'
https://www.thelocal.de/20170922/german ... sad-regime


Demokratiets siste sjanse var i senvinteren 2012; det ble ødelagt da islamistene og sekteriske fiendtlige elementer i opprørsbevegelsene nektet å lytte på de moderate og intelligente elementene som var helt innforstått med realismene i den gryende borgerkrigen hvor mesteparten av befolkningen egentlig ikke ønsket å støtte verken Assad eller opprørerne. De fleste demokratiske nasjonene har brukt midler som ikke er fjernt fra det diktaturstater hadde brukt, og en demonstrasjon på dette kan være på trappene i Catalonia. Det er i virkeligheten bare styresett og aksept av vold som utgjør forskjell. Egypterne flest vil ikke ha demokrati etter det katastrofale "demokratiske eksperimentet", da vil man heller ha en gradvis innfasing inn i demokratistyre over tid, og i Russland hadde man fått merket på kroppen følgene av uansvarlighetene som kom med demokratisk styre i Jeltsin-æren, Kina anså liberaldemokrati som en oppskrift på anarki - og de trengte bare å se på USA. Skal demokrati overlever, må grojorden være god og fruktbart. Grojord tar tid å fremstille, det tok hundre år for Norge å ha et demokratisk system på plass. Det er hvorfor ideen om voldelig demokratispredning som oppsto i etterdønningene av Irak-invasjonen i 2003 da amerikanerne prøvd å finne gode argumenter for sin regimeendringspolitikk, er dødsfødt; man kan ikke tvinge et fremmed styresett på andre uten disses aksept.

Stratfor er ikke populært som kilde for de fleste, til og med die hard-tilhengerne som regelrett hatet Assad, setter ikke pris på dette. Trenger ikke å si mer om Foxnews som er med i en massiv propagandakampanje hvor man kom med ubekreftede påstander om "eksport av vold og terror" omkring Iran. Alaraby var saudiarabisk som er fremdeles bannlyst i Syria og Irak.

Lenket om "massakren" har vist meget nyanserte opplysninger, det dreier seg om flyktninger fra Ugayribat-enklaven som skal ha prøvd å ta seg fram til Idlib, spesielt så det ut til å ha hendt i nattetid utenom de forholdsbestemte "sikkerhetskorridorer" som skulle føre dem over ørkenvegen hvor det er skuddordre på all som bevege seg der. Artikkelen avslører at det hadde hendt episoder, men var uten av stand til å kartlegge omfatningene - og mange av flyktningene er under sterk overvåkning av opprørerne som hadde meget dårlige erfaringer med ISIS-sympatisører blant sivilister. SOHR har ikke meldt fra om dette, de har bare registrert enkeltepisoder, og disses troverdighet - spesielt etter sluttkampene i Øst-Aleppo - er høy nok til å ta dem på alvor. De er mer opptatt av angrepene på ferjeovergangene i den ytre Eufratdalen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 07 okt 2017 18:38

De allierte angriper ikke inn i byområdet i Mayabin, men så er det ikke i deres interesse for øyeblikket. De må først sikre sine flankene mot vestbredden og reist et sterkt forsvar langs ørkenvegen, det betyr da at de kan storme ned på Boqrus-regionen fra sørvest og Makhan-regionen fra nordvest, de har allerede tatt springbrett for dette, kornsiloanlegget i nord og flyplassen i sør. De kan finne på å rykke ned til den uferdige stadium i Quraia, derfra kan man blokkere vegene mot Tiyas-vegen. Ettersom det er meldt om at ISIS skal ha oppgitt hele motorvegstrekningen mellom Sukhneh og al-Shulah, kan det mene at de har blitt trukket ut i et desperat forsøk om å forsterke forsvaret i den ytre Eufratdalen. Da er det ikke rart at russerne vil ha flaskehalsene utenfor Mayabin under egne kontroll, ettersom den ufremkommelige sandørkenen betyr at det finnes forutsigbare korridorer som kan overvåkes - for å komme til Mayabin-området fra vest må man ta seg over ørkenen, men det er bare lengre sørover man har veger som tåler tung transport. Da må disse komme fra sørvest. Og dette visste de allierte.

Det virker som at russerne har blitt svært treffsikkert, med formidable intel som holder høy klasse, ettersom noen av kryssermissilene 5. oktober hadde rammet ISIS akkurat der de var mest sårbart, som garasjen med beredte SVBIED kjøretøyer, og ulike opptak har avslørt meget dramatiske virkninger på våpendepoter, HQ, troppeansamlinger og standplass - som sett i september mot HTS i Nordre Hama, hvor man for første gang påført dem større tap bak frontlinjen fremfor på. Det er kommet påstander om 180 drepte ISIS. Hele den ytre Eufratdalen er under skarp bombardement med de russiske flyene som kan ha fått viktig assistanse fra NATO-landet Tyrkia.

Lengre nordover på østbredden har allierte styrker rullet opp Hatlah-regionen på nytt for andre gang, og denne gangen ser det ut at de har bevegelseskraften med seg i kontrast til forrige gang. Det er nå en sterk mulighet for et fremstøt mot N-7 vegen med den ødelagte Sisyasiyah-broen og den strategiske viktige Aleppo-rundkjøringen.

I vest hadde HTS klart å isolerte byen Abu Dali i syv timer, men det var forbigående utover den 6. oktober, fordi Umm Turaykiyah var omstridt hele tiden - det er først i 7. oktober dette tettstedet hadde blitt sikret på nytt, og dermed kom det forsterkninger inn i fremspringet. Det er ikke litt ulogisk, for hensikten med en slik offensiv i Nordre Hama virker ganske smålig, og man hadde tross alt blitt sterkt desimert i september 2017 under russernes angrep, og påkalt seg allmenn vrede for våpenstillstandsbruddet. Men ISIS`s storoffensiven har i det minst fjernet hammeren fra buken på opprørerne som dermed trenger å vokte seg for den tyrkiske ambolten.

Erdogan i 6. oktober gjort det klart at den tyrkiske innmarsjen vil skje i forståelse med russerne. Det vil være en russisk-tyrkisk militæroperasjon hvor tyrkiske assistanse skal gis til de russiske flystyrkene som dermed skal hjelpe de tyrkiskstøttede opprørerne (for mange må det være den største ironien i århundret...) i møte med HTS-opprørerne som merkelig nok få tilslutning av ulike opprørsbrigader. Den russiske flyoffensiven over Idlib og Hama er dermed ikke lenge i Assads navn, men i Erdogans navn - og hvis tyrkiske myndigheter hadde delt sin intel på opprørernes baseinfrastruktur med russerne, får man en ganske god ide om hvorfor effekten - spesielt i Abu ad-Duhur - var så voldsomt.

Nå kan Putin starte det fjerde og siste slaget i det syriske eventyret; Slaget om Oppgjøret. Siden han hadde snudde i sommeren 2016 og klart å få Erdogan på gli etter å ha nølt i begynnelsen, har han vunnet det ene slaget etter det andre. Først ut var Slaget om Byen, det vil si Aleppo, som startet allerede i januar/februar 2016 og som avsluttes elleve måneder senere - deretter Slaget om Landet, som var i våren 2017 da man haltet og knust opprørernes storoffensiv som trolig var den syriske borgerkrigens svar på Ardennes-offensiven - og som til en viss grad også inkludere kampen mot ISIS om den syriske ørkenen i sommeren 2017. Nå er Putin inn i Slaget om Grensen, og alt tyder på at den kan avsluttes ganske snart fordi ISIS kan ha forkortet motstandstiden med en hel måned med sin storoffensiv mot kommunikasjonene.

Slaget om Oppgjøret kan skje i mange faser og som er mer snakk om politiske kamp enn med våpenbruk, uten å vite hvornår den kan avsluttes; tross alt ønsket Iran og Russland å avslutte borgerkrigen og de er innforstått med at Assad-regimet ikke kan erobre Idlib - det er simpelt ikke nok tid, ikke nok menn, ikke nok våpen - det er tross alt omtrent 1 million (i det minst) i Idlib, som må under befolkningskontroll etter en pasifiseringsfase som kan bli uoverkommelig. Derfor "indianerreservoaropsjonen", de vil omdanne Idlib til et fengsel bokstavelig talt for å iverksette normalisering og muliggjør en politisk fredsløsning hvor man må kapitulere for Assad i bytte mot rettigheter og beskyttelse. Sannsynlig vil Idlib reduseres i størrelse, Assad kan med letthet overta de østre deler inkludert Vestre Rif Aleppo - før det vil bli fred.

Men det er ikke et lite farefullt spill på gang, Erdogan er notorisk upålitelig selv for hans nære venner og alle aktører i Syria, Iran, Russland og Tyrkia vil gladelig utmanøvrere hverandre om de kan slippe fra det med tyvegodset. Det finnes røde linjer som ikke kan krysses, Assad har lagt sin på Vestre Rif Aleppo og trolig M-5 motorvegen opp til Khan Sheikhoun mens Erdogan sannsynlig vil ha Idlib med befolkningssentre fra Hish i sør opp til grensen mellom Simeon i øst og Orontes i vest underlagt opprørernes autoritet. Russerne vil ha kurderne med seg uansett det som hadde hendt ved Deir ez-Zor, og vil helt sikkert beskytte Nordre Rif Aleppo og unngå et for sterkt opprørsenklave som Erdogan hadde ønsket.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5186
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 07 okt 2017 19:09

Tycker mig kunna se hur situationen kommer att bli efter att striderna upphör. Norra Syrien i enklaver, endera kurdiska eller turkisk-dominerade. I söder och vissa centrala enklaver, rebellområden. ISIS utplånas. Assad territorium tvärs över landet och den strategiska vinsten för Shia-blocket ett faktum. Konflikten fryses sedan liknande tidigare Libanon eller Bosnien.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 08 okt 2017 17:29

Det er veldig overraskende at opprørerne klart å ta tettstedet Abu Dali og dermed utslettet fremspringet, i slutten var NDF-styrkene nødt til å retirere sydover under sterk støtte av de allierte. Men det var ikke enkelt for al-Qaida opprørsstyrkene som skal ha lidd stor tap, allikevel så det ut at de tror de kan bryte seg sydover, til russernes forbitrelse. En russisk soldat er sagt å ha blitt drept. Opprørerne var sterkt skuffet da de kom inn i Abu Dali, alt av verdi var ødelagt og man fant lite annet enn en håndfull technicals og et par panserkjøretøyer som trenger reparasjon. Og mot dette hadde de mistet dusinvis av drepte, ifølge selvstendige kilder i menneskebølgeangrep som endt i slakteri.

Om russerne hadde håpt på tyrkisk innmarsj, har de garantert blitt skuffet, for alt som hendt 8. oktober var mere å ta bort flere seksjoner i grensemuren, ta kontakt med opprørerne og sendt inn tyrkiske pelotonger som rekognoserte grenseområdet. Det kom til skuddvekslinger som straks var haltet og al-Qaida "eskorterte" tyrkerne ut av Idlib. Trolig vil Erdogan gå inn med forhandlingsopsjonen først. For kurderne er det bad. Men så hadde man seg selv å takke; Su-22 nedskytningen og raidet til Deir ez-Zor var det som dyttet russerne vekk, og istedenfor å hjelpe til med å drive bort islamistene fra Idlib med Afrin som springbrett er man i ferd med å bli etterlatt i sanden. Erdogan er den type som vil teste "røde linjer" som sett da han brøt sin løfte om å la al-Bab være i sommeren 2016, og det er tegn om at han har siktet mot Aleppo fremfor Idlib. Noe som har gjort mange i Damaskus ikke lite bestyrtet, og som kan tvinge Putin til å ta til fornuften.

Uansett har de allierte to reelle utfordringer; de må stoppe HTS-offensiven i Nordre Hama ettersom Erdogan vil ikke løfte en finger, og de må fortsette offensiven mot ISIS i den ytre Eufratdalen.

I Mayabin kom den ventede motoffensiven fra ISIS, men dette er hva de allierte hadde ønsket, de vil binde ned forsvaret for rask desimering og for å ha friheten til å manøvrere seg på bredden. De har tvunget seg inn i al-Kharafi området sørvest for byen og kuttet av flere veger selv om de ikke er ennå nådde N-4 vegen. Uansett er TOS-1A våpensystemene kommet fram. De allierte har gravd seg ned, og kan nå fortsette. I nord har de allierte snart tatt hele Hatlah-regionen på østbredden og sikret sin flanke ved å ta de siste stillinger i Marat al-Fawqani og dels søndre Hatlah Fokaani. SDF-styrkene hadde valgt å rykke inn i Tahla bare 500 m bort, og dermed kuttet over den siste ISIS-forbindelsen langs jernbanetraseen. Men kurderne hadde valgt å konsentrere seg om å renske ut den østre del av den ytre Eufratdalen nord for Deir ez-Zor.

Ettersom Erdogan og Putin nærmere seg hverandre, er det utvilsomt mange syriskkurderne som meget seriøst spør seg hva det er som hadde gått galt, de risikerer nå for alvor å bare ha amerikanerne tilbake. Deres forhåpning er nå at Erdogan skulle irriterer på seg Putin på nytt, det kan være hvorfor de hadde haltet all avansement mot Deir ez-Zor og Omar-oljefeltene. Spørsmålet er om det er for sent. Det kan jo skje at Assad-lojalister i Aleppo og Afrin-kurderne vil gå sammen om å ta Vestre Rif Aleppo bak ryggen på Erdogan og Putin.

Uansett er Tyrkia tilbake som en viktig faktor i Syria.

edit:

Det skjer ganske lite den 8. oktober utover trefninger på mange fronter og de nevnte hendelser for de allierte styrkene i Syria. Ennå er det sett at russerne skal ha satt på høyeste gir for øyeblikket da et landingsskip underveis til Tartus i "Syria-ekspressen" hadde mange flere soldater om bord enn normalt. Man tror de allierte er overstrukket mellom Nordre Hama og den ytre Eufratdalen. Det er ekstremt mye propaganda i sosiale medier for tiden, men det virker som at ISIS nok en gang prøvd å distrahere de allierte med angrep i byområdet i Deir ez-Zor, det sies at de hadde ødelagt et våpendepot selv om mye tyder på at det egentlig var et drivstofflager, med artilleri. Det er mulig at tapet av en populær kommandant hadde fått TF-styrkene til å bremse opp i de siste 24 timer så det var bare mindre erobringer i søndagen.

Uansett må de allierte ta initiativet i bruk i en ny aktiv form snart, og man burde ikke begrense seg til kun kampen mot ISIS, spesielt ettersom HTS-opprørerne utgjør en alvorlig trussel. Tapet av Abu Dali er ikke alvorlig, men det er ikke lenge tilrådende å la opprørerne beholder initiativet i Nordre Hama, så russerne kan ikke mer vente dem ut. Et ukjent antall sivilister var bortført av opprørerne fra Abu Dali, og disse var stemplet som "assadists", selv om det var ganske åpenbart at disse er sivilister. Det vil ikke være overraskende om disse henrettes som sett i 2012 da flere tusen sivilister som hadde vært statsansatte, massakreres uten at vestlige medier som observert dette, fattet dette.

I det minst er man snart ferdig med å renske ut landskapet ved Salamiyah hvor Ugayribat-enklaven opprinnelig lå. ISIS-offensiven har blitt knust, og man har tatt initiativet i øst, noe som russerne ikke vil gi fra seg. Men slaget er ikke over, og heller ikke vunnet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 09 okt 2017 14:54

Utrenskningen av Ugayribat-enklaven tok en ganske uventet, men ikke helt uvelkomne vending for de allierte. Man vet ISIS hadde evakuerte den vestre del av enklaven vest for byen Soha uten mye kamp, og retirert sørøstover til Bilas-oljefeltene, deretter skal disse ha spredt seg ut i et forsøk om å infiltrere regjeringskontrollerte territorier, men lykkes ikke med det. Da gjensto det bare et alternativ tilbake, og kanskje man hadde allerede planlagt dette i flere måneder; å bryte seg inn i Idlib-enklaven. Flere tusen flyktninger hadde kommet dit, og dermed kunne ISIS bruke disse som en trojansk hest for å sanke inn intel om den befolkningsfattige delen av enklaven - som i tillegg var utsatt for resettlement av demobiliserte Jund al-Aqsa militante som var nære ISIS-allierte. Abu Laffah var nemlig liksom Qaryatayn et sted hvor man deportert ISIS-sympatisører og eks-ISIS til, og som med Assad-regimet straffet det seg for opprørerne.

I ly av natten gikk tre grupper til angrep øst for byen Sheikh Hilal for å krysse ørkenvegen, og det ser ut at planen lykkes, for de to første grupper distraherte de allierte så den tredje og største gruppen med flere tusen sivilister og et ukjent antall ISIS - trolig flere hundre - kunne komme seg over tidsnok. De hadde et tidsrom på flere timer for å unngå flyangrep, og ettersom store allierte styrker er i vest og sør - kan de da mere kom seg forbi forsvarsposisjonene. Dette kom som en total overraskelse på opprørerne som mistet 13 tettsteder på en gang. Det kom kraftige påstander om Assad og ISIS har inngått en avtale med hverandre, men mer edru observatører ment dette skyldes infiltrasjon og et uventet nattlig fremstøt som var planlagt i forveien. Det var en ren blitzkrieg, ISIS kom så langt som Qasr ibn-Wadan før opprørerne gikk til motangrep. Dette tettstedet har et viktig veikryss som ville ha fravristet opprørerne kontroll over hele den østre del av enklaven mellom ørkenvegen i sør og Abu ad-Duhur i nord.

Hvordan kunne ISIS ha unnsluppet, er enkelt å svare på; de allierte hadde simpelt for få menn, de måtte organiseres i flygende kolonner, som garnisontropper og stolt på rekognoseringsmidler for å finne ISIS. Men det betyr ikke at de allierte styrkene var sårbart, disses evne for posisjonell krigføring der man gravd seg ned og bombardere alt forut mens man sikre strategiske og taktiske posisjoner oversteget ISIS`s kapasitet. De kunne ikke bli værende eller vinne nye seirer, da skifte man like godt til en ny og utestet motstander. Store styrker var allerede trukket ut for å avbelaste sine kollegene i Nordre Hama og Deir ez-Zor.

Det er ikke lite frustrasjon fra de allierte, på russisk hold sa man like gjerne at USA støttet ISIS, og Hizbollah leder Nasrallah hadde under et intervju kommet med påstander om at amerikanske trusler hadde hindret dem fra å fortsette kampen mot ISIS - sannsynlig på Tiyas-vegen hvor flere tusen soldater er i ferd med å stirre seg blind på horisonten mot øst uten å kunne avansere videre. De sitter nærmest fast i den ytre Eufratdalen og man hadde observert store amerikanske forberedelser i nord, selv om det mer så ut til å være for å skape permanente amerikanske baser for å beskytte den kurdiske delen av Syria. Og fra Irak er det tegn som tyder på at Abadi er mer sinnssyk enn trodde, for det er kommet seige rykter om at man vil tillatte en "Sunnistan" i Anbar-provinsen - som skal forenes med "Sunnistan" i Syria.

edit:

HTS opprørerne hadde angrepet Abu Dali ikke bare fordi de vil ødelegge russernes deseskaleringsstrategien, men også fordi de vil plyndre noe som i realiteten var en frisone mellom opprørskontrollerte Idlib og regimekontrollerte Hama, hvor man hadde i mange år opparbeidet seg en form for nøytralitet som tillatt handel, og lokalbebodde hadde i lik lang tid levd i en form for sameksistens hvor NDF-milits og opprørsmilits lot hverandre være i fred og ha fraternisering med hverandre. Akkurat som i Rif Dimashq, og det var dette russerne tok bruk av da disse vil "deseskaldere" Nordre Hama, inngikk en rekke lokale avtaler med ulike stammer og tettsteder - og lagt grunnlaget for de russiske overvåkningsavdelingene som skulle overvåke deseskaleringen i sin del av "den sikre sonen". Alt dette var rammet av HTS, som inntil da var meget svakt representert. Det er utvilsomt meget mange som er rasende på begge sider.

https://twitter.com/Souria4Syrians/stat ... 4608863235

HTS opprørerne gikk til motangrep mot ISIS, men det er ikke sikkert om de kan eliminere ISIS som tross alt har mellom 200 og 400 militante og sin sedvanlige fanatisme. Fra Abu Dali kom det flere og flere bevis på at de allierte hadde lidd stor tap, et par dusin soldater - de fleste NDF - var drept, selv om 120 andre unnsluppet i sikkerheten.

Nylige opptak fra den ytre Eufratdalen offentliggjort av ISIS viser tre russiske soldater som skulle ha blitt tatt til fange av ISIS barbarene. I mellomtiden flytte ISIS sine styrker fra Khaburdalen til Mayadin og Busayrah, selv om det er et meget godt spørsmål om dette er realistisk, alle ferjeoverganger er ødelagt og under bombardement, større fartøyer jages ned og senkes, og russisk artilleri stilles opp.

Men en godnyhet i det minst; og dette må de allierte egentlig takket kurderne for, med tanke på at SDF-styrkene hadde gradvis, men sikkert avansert langs østbredden mot sør og nådde Safirah-regionen eller mer presist Safirah Tahtani 12 kilometer nord for byen Deir ez-Zor. Dette tvunget ISIS til å retirere, og ettersom vegen mot sør har blitt sperret av de allierte som Marat al-Fawqani mens SDF tok Tahla, må man trekke seg inn i Deir ez-Zor regionen. Dette utløser problemer ettersom det ment de må også trekke inn styrker i sør, og gir de allierte sjansen de hadde trengt; de brøt gjennom til az-Zahur regionen med Aleppo rundkjøringen og Siyash-broen. Nå kan de allierte endelig avslutte innringningen av byen Deir ez-Zor, det som gjenstår er å når tettstedet al-Husayniyah i nordvest og as-Salihiyah i nordøst. Dermed vil man grave seg ned, og overlot resten til SDF som under kurdisk kontroll - tross amerikansk press, antar man - kan mere gjør seg ferdig med Deir ez-Zor. De kan ikke våge å avansere på østbredden innenfor rekkevidden for russisk artilleri, og må rulle opp Khabur-dalen. Det er mulig at russerne og kurderne kan ha blitt enig om at elven Khabur vil være grensen, men det vites ikke sikkert.

Uansett kan ikke russerne mer vente i Mayabin, de har nå bare dager på seg før de må krysse Eufratfloden om de vil ha noe håp om å ta Omar-oljefeltene. De vil bare kaste bort kreftene på byen, man burde heller ta Boqrus-regionen med en gang, dessuten må man komme ISIS-forsterkningene på østbredden på forkjøpet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 11 okt 2017 04:47

Den russiske tregheten har slått til igjen; men i det minst er det observert at byene Deir ez-Zor og Mayabin nå er under massiv angrep mens infanteristyrker prøver å tvinge seg gjennom forsvarsverkene. I Deir ez-Zor har man sett allierte prøvd å ta seg inn i arbeidsdistriktene og blokkene i al-Arbi distriktet. Man vet ikke mye om østbredden, trolig sliter de allierte meget sterkt med at de hadde fått ordrer om å la vegene ut fra byområdet være i fred. Asapovs kompetanse er ikke lite savnet, for det ser ut at de allierte er i troen om at man skulle mere dytte ut ISIS fra byene som med Aleppo. Hvilken er ikke særskilt klokt, spesielt nå som de må ivareta sine interesser annetsteds som Omar-oljefeltene, sikringen av vestbredden og Albukamal-regionen.

Det ryktes om at SDF hadde tillatt en evakuering av de gjenværende ISIS i byen Raqqa i bytte mot ildopphør fordi man hadde lidd stor tap i det siste. Hvilken er egentlig knapt overraskende. For SDF hadde lidd stor tap i kampene med ISIS etter man hadde overstrukket seg under det massive amerikanske presset. SOHR har data om 608 drepte og flere tusen sårede i SDF alene i Raqqa, og trolig hadde et par tusen militante gått tapt ved Deir ez-Zor, av disse mellom ett hundre og to hundre drepte. Dette er ikke lite, for "bare" 15,000 var sendt mot ISIS i byen Raqqa og trolig halvparten mot Deir ez-Zor. SDF har rett og slett ikke så mange trente militante som påstått av Pentagon. Kurderne hadde vært tvunget til å betale en meget høy pris i sine offensivene mot ISIS, under hele Raqqa-offensiven var det påstått at "40,000 deltok", men i virkeligheten var det snakk om 20,000 til 25,000 fordi mange var dobbeltregistrert - og flesteparten var kurdisk. De mistet trolig 3,000 til 5,000 mann. Dette er meget fordi den kurdiske befolkningen ikke er stor, og fordi man må ha store militsstyrker mot Tyrkia.

Og det ser ut at det nå vil oppstå et brudd mellom USA og Tyrkia. Det har gradvis, men sikkert gått opp for tyrkerne at amerikansk stupiditet er ved å bli farefulle for disses interesser og sikkerhetsbehov, og dermed måtte det reageres. Arrestasjonen av en tyrkisk borger som var ansatt ved det amerikanske konsulatet som sympatisør (kalt "FËTO") for predikanten Fetullah Gülen som bor i USA (hvor han beskyttes av det amerikanske rettssystemet) startet en konflikt som gikk over i et generelt forbud mot visumtjenester mellom de to landene slik at det er umulig å søke visum for reise. Arrestasjonen var et bevisst forsøk om å teste Trump-administrasjonen som etter manges mening i Ankara har blitt "kurd lovers" som det het, og da det var innført visumstans - noe som var et alvorlig feilgrep - fikk tyrkerne det de vil.

http://www.rbnett.no/ntb/utenriks/2017/ ... 434129.ece

http://www.altaposten.no/lokalt/NTB/NTB ... 423329.ece

Det har blitt mer og mer klart at amerikanerne er villig til å forbryte seg mot folkeretten med ulovlige militære baser i nordøstre Syria og dermed i realiteten gikk over til å utgjøre en latent trussel mot Tyrkias suverenitet som brukes som begrunnelse for antikurderpolitikken hvor formålet er å avverge kurdisk selvstendighet og statsoppbygging. Noe som gjør situasjonen ikke bare absurd, men svært alvorlig, ettersom garantimakten for NATO hadde innledet seg på noe som rammet et vitalt NATO-land. Noe som gjør det meget merkelig om hvor servil resten av NATO hadde blitt, når man lot seg blindes av anti-Assad argumenter som hadde vært en ekstrem usunn besettelse siden sommeren 2016. Det går mot en enorm sikkerhetspolitisk og global katastrofe for Vesten om amerikanerne skulle velge syriskkurderne og tilrettelegge kurdisk selvstendighet i fremtiden, ettersom Tyrkia er hjørnesteinen i NATOs søndre flanke med kontroll over Dardanellene, under en uberegnelig mann som hadde ambisjoner mot andre NATO-land i sitt retorisk språk. I slutten må USA gjør det eneste rette fra et realpolitisk perspektiv, nemlig å dumpe kurderne som en het potet så snart ISIS er nedkjempet. Men i Washington har kurderne med israelsk hjelp fått en viktig stemme - som dessverre har blitt lyttet til av både demokrater og republikaner som ikke forsto at kurdisk løsrivelse vil destabilisere flere land deriblant en allierte, Tyrkia.

http://www.joshualandis.com/blog/will-u ... ani-simon/

Det som kanskje overbeviste kurderne om amerikanernes oppriktigheten kan være den voksende krigstrusselen mot Iran av USA. For det er observert at flere land deriblant Saudi-Arabia og Irak har manøvrert seg akkurat som i forkanten av krigsutbruddene i 1991 og 2003, for å være på den rette siden, eller for å holde seg unna. Det er mye som tyder på at Trump har seriøse planer om å forkaste JCPOA/atomavtalen den 15. oktober ved å henvise til den uhyrlige påstanden om at "Iran ikke respekterte avtalens ånd". Deretter kunngjort man sine ønsker om å sette IRGC-QF på terroristorganisasjonslisten - noe man hadde avholdt seg fra under forståelsen om at det skal ikke ramme statlige organisasjoner. Dette har gjort IRGC-QF oppbrakt, og Iran hadde et godt argument da man mente atomavtalen forbyr nye sanksjoner. Sanksjonene som var innført som respons på rakettoppskytningene tidlig i 2017, var egentlig ulovlig og et brudd på avtalen, men Iran akseptert dette i slutten. Under forståelsen om at nye sanksjoner ikke vil bli tolerert. Iran har evnen for å lage atomvåpen, alt de trenger er å bruke et par måneder hvis heldig, ettersom avtalen forutser at tilvirkningstiden skal forlenges - hvis brudd, kan den forkortes meget drastisk. Da vil Iran ha atomvåpen.

Det er UMULIG for USA å vinne en krig mot Iran. Flystyrker kan ikke vinne en krig av seg selv. Invasjon innebar store styrker i møte med en patriotisk befolkning krydret med sterk fanatisme - 40 % hadde under presidentvalget stemt på en ekstremist. Den eneste måten for å ødelegge fremstillingsfasilitetene er å bruke atomvåpen, ettersom de fleste er utilgjengelig for konvensjonell våpen. Bruk av atomvåpen vil da utløse total krise for Vesten - og USA må straffes, det har vært for mye straffrihet i de siste tjue år. Mad Dog visste det, det er hvorfor han argumentert kraftig for å fortsette med atomavtalen. Men strategien om å tvinge gjennom reforhandling har feilet; Russland og Kina er mot, EU er delt på midten, men de fleste er mot, og man må enten fortsette eller dumpe. Dette gir Trump og krigsivrige folk som oppriktig tror de kan få regimeendring i Iran under en usunn besettelse om at det er mye folkelig sinne mot mullahregimet - akkurat som i 2003 og 2011 - sterke sjanser for å tvinge gjennom sin vilje, og de får støtte i kanskje mesteparten av kongressen som er så ignorant at de representert en fare for folk og fe.

Så i slutten gjør man samme feil som Bush junior hadde gjort med Nord-Korea. Det er glemt at det nordkoreanske atomvåpenet hadde blitt fremstilt som respons på Bush juniors brudd på 1994-avtalen på tekniske og "åndelige" grunnlag. Nå er det tvingende nødvendig for iranerne å ha fungerende atomvåpen som selvforsvar.

Syria vil trolig bli latt i fred, men det kan ende med suksess for Putin som tar fordel av USAs stupiditet, og dessuten har Asapovs død og provokasjonene fra kurderne fulgt til en metthetsfølelse i møte med amerikanerne som irritert på seg Tyrkia som i slutten kan marsjere ut av NATO - de er snart militært sett sterk nok til å klare seg selv - så alt avhengiges av hva som vil skje i den ytre Eufratdalen.

Bombeoffensiven har vært så intensiv at russerne mistet et Su-24M2 bombefly ved en ulykke utenfor al-Assad flybase i Latakia den 10. oktober 2017.

edit:

Den russiske erstatningen etter Asapov kan ikke sine lekser; han hadde valgt å ignorere tidspresset og vil heller tar byen Mayabin fremfor å komme seg forbi til vestbredden eller til Alkukamal, dessuten er det lagt lokk på opplysninger ut til sosiale medier. Det lite som er kjent, antyder at de allierte har tvunget seg inn i al-Hayat og al-Qusur nabostrøk etter å ha nådde al-Baium, og trolig vil fortsette mot al-Nahr og Wasat. Men bysenteret er et meget gammelbygd byområde, og det aller siste man vil kaste seg på når man ikke har mye tid å spare. Det er mye frustrasjon i atmosfæren med den nye ledelsen, det virker som at man har ikke samme seighet mot politiske påvirkning som Asapov hadde, og gang på gang er det sett at meldinger om vinninger er kortvarig, for fremstøtet mot Siyasiyeh-broen fra Hatlah-fremstøtet var kortvarig.

Initiativet har blitt vunnet tilbake, men tiden er i ferd med å løpe ut. Spesielt fordi ISF/PMU styrker under amerikansk kommando har startet sine angrepene på den andre siden av grensen, og kurderne er i gang med å rydde opp på sine frontene for å kunne ha en samlet front mot ISIS ganske snart. De allierte sliter svært kraftig, og det skyldes ikke bare ISIS` motstand, det virker som at noen hindret dem fra å fortsette sydover for Mayabin og langs Tiyas-vegen. Kan det være mulig at Hizbollahs opplysninger om amerikanske militærtrusler kan være reelt? Kanskje det russiske hardkjøret mot USA som nå stiger hakk for hakk, kom av dette. Nå vil russerne - med tyrkernes støtte - kaste ut USA fra Syria.

Som forventet gjør al-Qaida/HTS ingenting mot ISIS i nordøstre Hama etter å ha blokkert disses fremgang. Man har innledet seg på samtaler, sannsynlig kommer det til å slutte med at ISIS vil få lov til å ha sin egne frihavn i Abu Laffah. Tross alt er det snakk om flere hundre ISIS militante som kan støtte seg på sin befolkning. I mellomtiden er HTS i politisk trøbbel i en slik grad at HTS-lojale kilder i sosiale medier bablet om Abu Dali som "smuglingsrede" og så videre, men trolig har de mistet lokalbefolkningens støtte for godt. 25 "technicals" er hevdet å ha blitt tatt, men et lite fåtall var reelle kampkjøretøyer, resten var for show.

Putin har fått en uventet alliert i Jordan i Slaget om Grensen, for opprørerne i Deraa-regionen er lagt under et meget kraftig press for å gi opp kontroll over grenseovergangsområdet i Nasib til et observasjonskorps oppstilt av russerne og dermed fysisk underlagt området Assad-regimets autoritet. Jordan hadde støttet de allierte i offensiven langs grensen slik at man har dyttet opprørerne helt ut til at-Tanf sonen, tok 8000 km2 territorium i løpet av fire måneder. Det burde signalisert for opprørerne at de risikerer å bli isolert, ettersom saudiaraberne så ut til å ha trukket seg ut, og amerikanerne har likedan sluttet, så bare Israel gjenstår. Og man vet Netanyahu og Jordan har et dårlig forhold til hverandre. Hva Jordan vil er å formalisere opprørernes territorier som demilitariserte soner ved å skifte om merkelapp på militante fra "paramilitære" til "politi" og dermed inkludere dem i den russiske planen om normalisering - regelrett hentet fra Rif Dimashq. Opprørerne må bøyer seg før 13. oktober om de ikke vil settes under blokade.

http://www.al-monitor.com/pulse/origina ... ugees.html

Jordans motiver er mer økonomisk enn sikkerhetspolitisk til tross for hva visse kilder hevdet, ettersom man har et stort håp om å gjenåpne handelsrutene med Tyrkia etter seks år. I nord har Erdogan startet forhandlingene med HTS-opprørerne, men det er et ganske godt spørsmål om disse vil akseptere de tyrkiskstøttede opprørsstyrkene fra Eufrat Shield-operasjonene på egne territorium, og tyrkiske militære som er underlagt en upålitelig mann fra Ankara de har null påvirkning på. En ganske upålitelig og ikke a jour kilde - som forresten ikke kunne arabisk - Charles Lister som er dypt kontroversielt - hevdet "en avtale har blitt oppnådd" hvor HTS skulle gi fra seg grenseområdene mellom Atme i vest og Anadan i øst. Det er lite trolig avtalen er ekte, for det har ikke hendt en innmarsj, og vil dessuten krysser en rød linje - for Anadan er underlagt russernes kontrollsfære i Astana-avtalen. Og kunne HTS våger å vende ryggen mot sine gamle fiender som har mye å hevne seg for...? En fiende som kan kuppet alle opprørerne utenfor HTS til seg? Lite trolig. Og hvis denne avtalen er reelt - er det islamister man snakker om. De meste troløse i hele verden, som hadde en tendens for avtalebrudd nærmest på sekundet.

https://www.newsdeeply.com/syria/commun ... h-al-qaida

Erdogan vil ha handelsruter gjennom Syria, og til dette trenger han M5-motorvegen mellom Aleppo og Hama. Det er hvorfor grensen mellom tyrkerne og russerne går akkurat der, man vil åpne motorvegen på nytt i fremtiden.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 11 okt 2017 20:36

Russerne raser fra seg. Nå er verdensmediene kjent med de russiske anklagene mot USA - og det er meget bemerket at det hendt samtidig som mange journalister stilt kritiske spørsmål om hvorfor det var ikke kommet verifiserte rapporter om tapstall på oppgitte antall ISIS - man har sett hvor raskt Tal Afar-enklaven kollapset, flere tusen som skulle ha vært der ifølge amerikanske militære, simpelt var ikke der, heller ikke i Hawija. Den meste sannsynlige forklaringen er todelt, nemlig at det alltid var langt færre ISIS militante, og at tapene i forkanten av Tal Afar-offensiven hadde reduserte styrkeforholdet til et mye lavere nivå enn oppgitt. Men det er massevis av rykter om at mange ISIS hadde kommet seg bort ved å inngå avtaler med enten kurderne eller amerikanskstøttede ISF styrker. Russerne hevdet svært hardnakket at en del av disse hadde kommet gjennom al Tanf-grenseovergangen og tok fordel av faktumet om at skillelinjen mellom sonen og de regjeringskontrollerte områdene var tynt bemannet, for å komme seg til Qaryatayn og angripe den vestre del av Tiyas-vegen medregnet T4.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/polit ... older-munn

Men det som kan utvikle seg til en skandale som kunne involvere Stortinget i Norge, er nemlig at forsvarsdepartementet og utenriksdepartementet hadde nektet å svare på viktige spørsmål om norsk syn på anklagene. For det første, har de syriske myndighetene rett til å kontrollere områder som blir gjenvunnet militært fra ISIS, eller har USA folkerettslig rett til å holde fast på syriske territorier? For det andre, var det noe innhold i disse anklagene om at USA lar ISIS drive motangrep mot syriske regjeringsstyrker? Dette har gjort norske medier med ABC Nyheter interessant, for de kunne lukte at noe meget kontroversielt er i ferd med å skje. Dessuten er det meget viktig for utenriksdepartementet å kommentere det, for folkeretten kan ikke brytes på Norges vakt. Det vil være et grunnleggende brudd på Norges egeninteresser.

I det minst er det kommet opplysninger om at hele fremspringet omkring al-Safa vulkankrateret endelig nå er utrensket etter flere uker hvor de allierte soldater regelrett kjørt fram og tilbake. Dette var slutten på opprørernes aktivitetene i Badia-ørkenen, nå er disse kun i al-Tanf sonen.

I den ytre Eufratdalen har russerne endelig gjort sitt trekk. De har brutt seg gjennom fra al-Kharafi området og inntok Maddiyah og al-Rashadah bydistriktene i byen Mayabin, kuttet over N-7 vegen - og slått seg inn i al-Masaken regionen. Dette gjennombruddet åpnet opp landskapet sør for byen mot vestbredden, så man ikke trengt å tvinge seg dypere inn i byområdet i nord eller Mahkan-regionen omkring tettstedet Mahkan 8 km sør for Mayabin. De har også sikret al-Baium nord for byen, selv om de trolig har ikke helt sikret vestbredden. I nord er det nå bekreftet på ulike hold om at de allierte allikevel er kommet fram til Siyasiyeh-broen på østbredden i Deir ez-Zor regionen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 12 okt 2017 23:10

Ifølge de siste opplysninger er 50 % av byen Mayabin tatt av de allierte, som skal ha brutt gjennom til vestbredden i al-Baium i nord og al-Masaken regionen i sørøst, dermed satt ISIS under beleiring, noe hjulpet av et nytt angrep fra de to ubåtene i Syriakysten hvorfra det var sendt 10 Kalibr-kryssermissiler i 12. oktober 2017. Nå har man fullførte den første fasen av sin plan, de har åpnet opp vegene mot vestbredden på begge sider av byen og deretter brutt forsvaret i sør, nå er det mulig å avansere mot tettstedet Mahkan og åpne opp elvedalens vestre breddeområde for å avansere videre mot Albukamal-regionen. Det er et åpent spørsmål om de allierte vil ekspandere mot vestbredden gjennom Boqrus-regionen i nord, men uansett har man i siste liten klart å komme gjennom. De trenger nå bare dager for å reise en ny overgangsbro, og denne gangen trenger de ikke å la være å bruke helikoptre, som da SDF-styrkene var for nær.

De allierte i Deir ez-Zor regionen har utvidet sin kontrollsone på østbredden etter å ha utrensket Marrat al-Fawqani og Hatlah Fokaani. Man får nå en god ide om hvordan de allierte hadde ekspanderte nordover, de hadde valgt å avansere på strandsonen hvorfra man få artilleristøtte like over elven og armerte båter som dertil eskorterte transportfartøyer, var viktig. Uansett har man nå omsider tvunget ut ISIS fra høyere terreng og nådde N-7 vegstrekningen selv om de fremdeles har ikke nådde den viktige Aleppo-rundkjøringen. Forresten virker det som at de allierte må snarest mulig reise forsvarsbarrierer, for det er ubekreftede rykter om at kurderne kan ha helt mistet det, tyngre våpen av liten verdi mot ISIS sendes i all hast mot Deir ez-Zor regionen og det sies at mange frivillige utlendinger skal enten ha blitt bortført eller tvunget på flukt fra sine kolleger i YPG da man nektet å delta i angrep på de allierte. Blant annet en amerikaner.

Nok en gang gjort opprørerne i Østre Ghouta det umulig; de gikk til angrep på de allierte og gjenvunnet et par posisjoner. Nok en gang bevist de at de er ikke utslått. Det er nå åpen kamp om Beit Jinn-enklaven i Quneitra selv om det plasseres i "Vestre Ghouta" - det er ikke riktig, geografisk sett ligger enklaven på den andre siden av høydelandskapet som skiller Quneitra med Golanhøydene fra Vestre Ghouta som aktuelt sluttet i Khan ash-Shih. De allierte hadde for en uke siden innledet operasjoner mot Beit Jinn, sannsynlig som tørstpremie etter tilbakeslagene i Jobar-offensiven som har kjørt seg fast, og tok flere viktige posisjoner.

Men Egypt skal ha gått inn i bildet og klart å få russerne til å starte en våpenstillstand fra den 12. oktober på det som het "South Damascus". Dette skaper allmenn forvirring for man skjønt ikke hvilken områder det innebar, men en viktige opplysning om at grenseovergangene skal åpnes, kan betyr at det i virkeligheten gjelder Deraa-regionen. Der hadde opprørerne nylig innrømt at Jordan har brutt med dem, og våpenstillstanden kan ha kommet i forveien et jordansk ultimatum om å gi etter for presset. Det som er interessant, er at opprørerne aktuelt - for første gang - anerkjenner Assad-regimet som en legitim forhandlingspartner da man vil ha direkte samtaler med regimet.

I Hama er det vanskelige å vite hva som skjer mellom HTS og ISIS. Det er massevis av rapporter om storstils kamper og bruk av tyngre våpen, og man har fått påstander om at ISIS har mistet mange landsbyer. Men det virker som at det ikke er få som mislikte ideen om å slåss mot ISIS, og en rykte vil at flere hundre hadde deserterte sine stillingene i HTS-styrkene. Men mye tyder på at ISIS kan bli raskt nedkjempet, ettersom de allierte blokkert vegen for flere forsterkninger fra sør.

Det ryktes om at SDF/YPG i Afrin-enklaven vil angripe Idlib? Ideen er egentlig ikke dårlig, man vil ikke tillatt en omringning fra sør og beviser seg for Assad-regimet som en troverdig part å søke samtaler med. Terrenget er så vanskelig at en lett væpnede styrke kan måler seg med en regulær hær med få vansker, spesielt hvis de skulle ta Qabtian-fjellet og regiment 111-basen øst for byen Darat Izza. Det kan være i respons på at tyrkiske styrker sendes inn i Syria om kvelden 12. oktober, rekognoseringslag har kommet til Sheikh Barakat-fjellet vest for Darat Izza - og etter dem, en panserkolonne på 40 kjøretøyer og 200 til 300 soldater. Erdogan er ganske upålitelig; han maktet ikke å overholde sin avtale med Putin når man vil forråde i sine forhåpninger. Sheikh Barakat-fjellet er det høyeste fjellet vest for Aleppo, derfra kan man se ned på Afrin og Aleppo. Og dette tok HTS fordel av, de innså straks at de kunne hindre tyrkerne ved å ta fordel av den usunne besettelsen om å kjempe mot kurderne.

Men det er ikke gode nyheter allikevel for Assad, spesielt ikke når man ikke har store styrker i Vestre Rif Aleppo, og forholdet med SDF/YPG er ikke så god, at man ikke kan ha et nært samarbeid som under Nordre Rif Aleppo-offensiven og Øst-Aleppo offensiven i fortiden. Så lenge al-Qaida kan distrahere tyrkerne med Afrin, vil de være av meget liten verdi for Putin.

edit:

https://www.thenational.ae/opinion/the- ... e-1.666390

Litt urovekkende. Det virker som at Erdogans galskap ikke kjenner grenser, en allianse med al-Qaida så ut til være i ferd med å etablere seg, noe som vil sette ham i åpen konflikt med både USA og Russland i slutten ettersom al-Qaida er en fiende som ikke skulle bli latt i fred, og så lenge han ikke har synet for annet enn kurderne kan det bli vanskelig å få ham til å lytte på velmente advarsler. Men det som hadde tillatt Erdogan en veg inn, er faktumet om at Assad-regimet er maktløst i forholdet til Idlib, det vil ta mange år for å ha en sterk hær på nytt i stand til å underligge seg Idlib som trolig kommer til å ende som et lovløst og voldsherjet land under sterk isolasjon - forhåpentligvis etter Erdogans fall - og som USA og Russland må deretter tar seg av når ISIS er eliminert.

Meget snodig at Putin aldri så ut til å skjønne Erdogans sanne natur, selv når han gang på gang var nødt til å bremse tyrkeren flere ganger.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 14 okt 2017 00:20

Omsider kom de allierte fram til Aleppo-rundkjøringen på østbredden i Deir ez-Zor regionen. De har tatt kontroll over tettstedet az-Zahur/as-Salhiyah og kan angripe inn i al-Husayniyah regionen i nordvest, som fremdeles er underlagt ISIS`s kontroll. I sør prøvd ISIS å bryte gjennom beleiringen av byen Mayabin, men så langt med liten hell mens de allierte har nådde al-Mayabin broen som interessant nok er ikke ødelagt, men kun brutt på en seksjon på 30-35 meter i midten. Dette kan med letthet fikses av de russiske ingeniørstroppene og utvilsomt hadde ISIS vært i stand til å ha overgang der, selv om det sannsynlig ikke mente bruk av kjøretøyer. Det er meget forbausende at amerikanerne ikke hadde ødelagt broen så komplett som de andre broene langs Eufrat. Ved å avansere dypt inn i byområdet fra øst har man skapt en sikkerhetssone for brokonstruksjon. Dessuten lot det til å komme fram at allierte hadde tvunget seg inn i Mahkan-regionen hvor de mottok en sterk motoffensiv.

I Ugayribat-enklaven innrømt de allierte at det fremdeles finnes en motstandslomme. Den ligger øst for Jabal Maksar omkring tettstedene Ar-Rawdah og Bir al-Ghazalah. De allierte har nå lansert en offensiv fra vest for å eliminere den siste ISIS-enklaven mens HTS gradvis, men sikkert kringkaster ISIS omkring tettstedet Abu Laffah som utgjør kjernen i den nordøstre Hama-enklaven kontrollert av ISIS. I Qaryatayn arbeider de allierte seg langsomt mot ISIS-styrkene med omfattende russisk flystøtte.

edit:

Nå har ISIS ingen hovedstad mer, de er beseiret. Så snart Mayabin-broen var under trussel evakuerte ISIS som simpelt hadde for få menn og for lite våpen tilbake, hindret av den systematiske ødeleggelsen av ferjeovergangene, sin del av byen som var oppgitt uten et skudd. TF-styrkene rykket inn og det tok dem mange timer for å bekrefte at det hadde funnet sted en evakuering. Med dette er krigen mot ISIS praktisk talt over, den desperate motoffensiven i september hadde tatt for mange menn og for mye av ressursene mens kampen mot SDF avledet dem fra å kunne konsentrere seg på den ene fronten. Deir ez-Zor er så godt som tapt, ved å ta Aleppo-rundkjøringen og Hatla Fokaani har man kuttet av de siste forbindelser mot sør selv om det nå er usikkert om SDF har kontroll over Tahla og al-Asbah området. Ved å miste Mayabin og den viktige broen ment det at det ikke lenge er mulig å tviholde på sine besittelser i nord mot de allierte og kurderne. Med Deir ez-Zor og Mayabin ment det at de allierte nå kan raskt rulle opp vestbredden. På østbredden vil man først fullføre omringningen, de har den 14. oktober - samme dagen som da Mayabin falt - angrepet Janenah og Husnayah på den andre siden av N-7 vegen. Det skjer samtidig som de allierte avansert inn i byområdet gjennom Ummal-distriktet. Og det er ubekreftede opplysninger om de allierte hadde tatt seg fram til al-Tabiyah sørover på østbredden.

Det er nå små enklaver tilbake i Syria om man ser bort fra høydene mellom Doubayat i vest og Tar as-Sarayim som utgjør et stort fremspring mot Palmyra-regionen med Sukhneh i nordvest og Humaymah i sørøst, og hele Omar grenseregionen som går langs elven Khabur helt opp til Bir Khirbat al-Kalb og Nammurah i nord. Det kunne ses at nederlagets stund er kommet for ISIS, ettersom flere og flere sivilister flykter nordover, de fleste var oppflasket på anti-sjia propaganda, og ved å la dem flykte bevist man sin svakhet. En svakhet som nå har redusert ISIS til bare filler, for det er nå to subdistrikter av mening tilbake; Ashara og al-Bukamal under noenlunge kontroll. Nå som byen er sikret på rekordtid med minimal ødeleggelse i sammenligning med Raqqa som er nå ansett som den meste ødelagte byen i hele Syria (Daraya og Jobar var bare bydistrikter) - hvor SOHR sier ISIS hadde kapitulert mot retten på utmarsj (det sier noe om amerikanernes hyklerske atferd!).

Styrkene på Tiyas-vegen har endelig rørt på seg på nytt, om muligens vil man nå fullføre sin plan om å ringe inn den ytre Eufratdalen og ta T2 i det samme slaget, så snart de to styrkene har lenket opp kan man se en russisk marsj rett mot al-Bukamal ganske snart. ISIS har mistet den siste større byen i den ytre Eufratdalen, al-Bukamal egentlig er smått bebygd tross sin størrelse - og det er et meget hardt slag mot moralen. Nå er det helt sikkert for selv de meste fanatiske ISIS militante åpenbart at enhver håp om seier er forsvunnet, og dermed er det ikke lenge hensiktsmessig å slåss. Dessverre for dem har den barbariske fanatismen koblet med interne stammekonflikt gjort det vanskelig, om ikke umulig, å kapitulere - døden venter dem om de er for høyt i hierarkiet, og man må deretter lever i en meget utrygg tilværelse underlagt sine fiender. Da finnes det bare et alternativ; de må flykte. I kontrast til i Ugayribat-enklaven er man stilt mot en nådeløs og hvileløs fiende som ikke kan stoppes uansett hvor mye man gjør.

Fra Deir ez-Zor flybase er det blitt kjent at man har gjenåpnet flybasen, og flere russiske Ka-52 kamphelikoptre er sett der.

Erobringen av den ytre Eufratdalen går mye raskere enn ventet. Men det skyldes to faktorer; motoffensiven for å kutte over kommunikasjonene var en meget stor feil ettersom det svekket ISIS altfor meget, og SDF hadde bundet ned ISIS-styrkene så snart kurderne brøt med amerikanernes plan om å fortsette mot Deir ez-Zor med "hjelp" av deler av ISIS. SDFs tilstedeværelse og konfrontasjonen etter Deir ez-Zor raidet har påskyndet de alliertes planer om å hærta dalen, senest i senvinteren skulle det være overstått.

I Idlib har tyrkerne nå bitt seg fast i en DeZ-sone som nå omfatter byene Atmeh, Salwa og Darat Izza. Selv om HTS føler seg sikkert på at tyrkernes oppmerksomhet mot kurderne vil avlede dem, er det bare en feil med logikken; med tyrkerne på innsiden ment det at anti-HTS krefter har en frisone under tyrkisk beskyttelse, og når de tyrkiskstøttede opprørerne kommer inn, vil det ikke være mulig for HTS å bli værende. Ambolten er satt på plass. Og hammeren vil før eller senere kommer tilbake, mens HTS er opptatt med å eliminere ISIS-styrker i nordøstre Hama-enklaven.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 15 okt 2017 13:29

Ifølge sist nytt - man er fremdeles opptatt med å rydde opp i Mayabin - skulle de allierte ha avansert sørover på utkanten av ørkenen etter å ha brutt gjennom vest for tettstedet Mahkan,og nådde det strategiske viktige stadionsutbyggingsområdet (stadium of Quaraia city hvor en stadion under utbygging var reist), derfra nådde man utkanten av tettstedet al-Asharah etter å ha utmanøvrerte ISIS. Med denne erobringen er man omsider i kontroll over de siste kommunikasjoner ut mot ørkenen, til nord og til sør er det ufremkommelig sandørken. Man må helt til al-Salihiyah og ad-Duwayr for å finne fremkommelig ørkenterreng mot sørvest. Med de siste erobringene har ISIS nå mindre enn 40 % av den ytre Eufratdalen, en andel som minsket for hver uke.

Man tror ISIS vil gå over til geriljakrigføring, men landskapet på den syriske siden av grensen er mer ugjestmildt enn på den irakiske, og befolkningen i den ytre Eufratdalen er langt mindre enn trodde. Før krigen var befolkningen på 1,2 mill. utenom storbyen Deir ez-Zor, man vet at nærmest 1 million hadde flyktet fra ISIS, så det sannsynlig er bare omlagt 350,000 tilbake (ikke medregnet Deir ez-Zor) - og av disse hadde 40,000 flyktet. ISIS tømte alle befolkningssentre uten å realisere at man ikke kan overleve uten disse i en utmattelseskamp med ringe ressurser. Problemet med en slik strategi er at det forutser baser, og at de fiendtlige baser er dårlig sikret. Det er ikke ofte de syriske styrkene mistet baser om de utsettes for hit-and-run angrep i mindre skala, der sliter PMU styrkene mer - og for hver angrep kostet det ammunisjon, menn og nødvendighetsartikler. De har nådde bunnen, alt man har er det som gjenstår.

Det var hvorfor store territorier var evakuert; man hadde ikke nok menn, man hadde ikke logistisk kapasitet for å ha større styrker ute på ødemarken, så det er ikke lite dumt å prøve seg på dette - i møte med en meget aktiv fiende som ikke lot seg hemmes som Abadi var av sine "amerikanske allierte". De vil bli et irritasjonselement i lang tid. Nå som det er klart at USA ikke er det sikre ankerpunktet som ønsket, da Abadi innså at de vil hindre hans forsøk om å gjenvinne Kirkuk - og mye tyder på interne maktkamp fordi det var kommet erklæringer og moterklæringer fra hans kontor i det siste - er det ikke lenge hensiktsmessig å vente i Anbar-provinsen. Selv for de amerikanske generaler er det stupid å vente nå som de allierte har mer eller mindre vunnet i den ytre Eufratdalen.

Men i nord er det mye som tyder på at Erdogan simpelt ikke kan vinne; "hans" opprørerne går løst på hverandre og opptre som kriminelle fra 2012-2013, noe som hadde åpnet for at al-Qaida og ISIS kunne vinne på dette. Assad-regimet forlangt at de tyrkiske styrkene må trekkes ut av Syria, men det er sannsynlig spill for galleriet fra en mann som er sterkt opptatt av å skape illusjoner. For det er Putin som bestemmer. Uansett har Erdogan gjort sitt, nå trenger man hammeren fra sør, og det kan ta lang tid, noe som gir HTS en viss tidsfrist for å skape så mye ødeleggelse som mulig.

I Damaskus angrepet opprørerne gamlebyen i Damaskus med bombekastergranater, drepte 4 sivilister. Dette blir besvart med tung bombardement i Jobar. Kampene fortsetter i Beit Jinn-enklaven.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 3 och 0 gäster