Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 02 okt 2017 17:34

Nå er russerne drevet regelrett mot muren, alle planene man hadde er dels gått opp i røyk, man har seriøse problemer med å stanse ISIS som har blitt fordrevet fra motorvegen - bare for å få Sukhneh-regionen og T3-regionen under trussel med små væpnede grupper som kjørt meget langt forbi forsvarslinjene endog helt til T4 flybase og Qaryatayn, dermed forårsaker kaos i de alliertes rekker. Kurderne på sin siden har vunnet kappløpet mot bielven Khabur, og kan nå mere ruller opp elvedalen fra vest og nord for å komme fram til Omar oljefeltene som nå er sannsynlig fortapt, mens SDFs stormannsgalskap bare blir verre og verre, dels oppmuntret på amerikansk hold som manipulerte en del av MSM til å omtale den kurdiskdominerte "Syria Arab Coalition" som "regjeringstropper". Det er nå 100 % umulig å unngå en krig mellom Assad-regimet og kurderne og dette hadde amerikanerne sannsynlig kalkulert med, de har åpenbart ikke oppgitt galskapsdrømmen om å velte Assad - om det så skulle ta dem tiår i prosessen!

Og russerne fikk to nye problemer; man har fått meldinger om at en forsvarsposisjon i Humaymah på Tiyas-vegen - akkurat da allierte skulle kutte over vegen til An Nayriyah - var angrepet av "uidentifiserte fly", formodentlig et amerikansk dronefly som drepte 8 Hizbollah og skadet 16 andre. Russerne hadde tillatt droneflygning, men under streng overvåkning ettersom flysikkerhetsavtalen ikke er gjenreist siden Su-22 nedskytningen - og at disse ikke skulle angripe allierte. Russerne hadde ventet for lenge med å halte droneflyene som drepte 80 ISIS (og sivilister) idet ISIS-busskolonnen var sittende fast. Denne tregheten kan ha gjort amerikanerne for dristig. I Aleppo brøt opprørerne for andre gang våpenstillstanden med en rekke mindre angrep for å teste forsvaret, ledeført med sterk artilleriild. Dette tvunget de allierte på nytt til å helgardere seg i vest når man er i seriøs trøbbel i øst.

Asapovs død som trolig hendt 16. september under et mystisk angrep som ifølge Assad-regimet kan skyldes dataetterretning på avveien - de fant og arrestert en forræder i det femte korpset som Asapov hadde fungert som korpskommandant for til tross for sin stilling som armekommandant i det russiske militæret - selv om det dreier seg om å guide inn rakettangrep i Latakia - har startet et ragnarok for russerne som nå er i den tredje uken, og man klart ikke å gjenvinne initiativet. Dette kan ikke fortsette, det minner om floken i Donbass idet man sliter med å ta Debaltseve før Putin måtte sette inn store regulære forsterkninger. Men i Debaltseve sloss man mot sunne oppegående og normale soldater, i Deir ez-Zor fronten har man derimot trolig den meste fanatiske motstanderen i moderne tid som sin fiende, som dertil aktivt samarbeide med deler av SDF og som hadde "samtale" - dette bekreftes av anerkjente kilder som SOHR - med amerikanerne i en "sluttsstrategi". Som innbar å manipulere de irrasjonelle amerikanerne og de stadige sintere russerne mot hverandre i slutten som de mandsjuriske opprørerne hadde gjort i 1932.

Det verste er at det er en voksende realisme, for amerikanerne klart ikke å innse hva de holder på med, og at man er i full gang med å presse russerne for langt, spesielt ettersom man ignorere advarsler og kraftigere røster om at man er på feil kurs, og at USAs kamp mot ISIS ikke lenge er annet enn en dekningshistorie for å gripe inn i andre lands interne affærer som Syria og Irak, til tross for alle folkerettslige hindringer som Russland for en gangs skyld holder seg bak. Dessuten dytter man Tyrkia fra seg, for det kunne sees i Ankara at det er voksende sinne mot den amerikanske støtten til kurderne i Syria og disses lunkestemte holdninger omkring den kurdiske løsrivelsen i Irak. Kurderne har tatt altfor mye, og hvis de tar Omar-oljefeltene - vil de da få en farlig rolle i spillet om Syrias regjeringsmandat. Det aller siste tyrkerne ønsker seg er en kurdisk overtagelse av Syria.

Putin nektet å tillate drastiske inngrep - og dermed vil situasjonen ikke forbedre seg. Nå må de allierte ta vestbredden av Eufrat og ta seg fram til Albukamal for å hindre amerikansk-kurdisk krysning. Det er åpenbart at USA ikke er en pålitelig partner i fredshåpet, Trump har ikke den fulle kontrollen og han er for kvikksølvaktig slik at til og med Putin sliter der.

edit;

Angrepet ved Humaymah vist seg å være russisk feilbombing. Men det kunne være et iransk dronefly som er aktiv over den syriske ørkenen og langs Irakgrensen. De allierte hadde dratt nordover for å kutte av vegen mot nordvest, men de sliter med at ISIS gang på gang gikk til angrep, selv når bare få technicals angripe panserkolonner, og hver gang klart man ikke å forutse angrepene tidsnok. Og heller ikke å oppdage miner tidsnok. Uansett har de allierte fra Deir ez-Zor avansert langs ørkenvegen og er snart nådde utkantene av tettstedene At Tub og Sillu, så de er litt lenge sydover enn kurderne. Men de kan ikke rulle opp vestbredden som ønsket, ettersom de vil ringe inn Eufratdalen, og da ment det at man vil risikere nye motangrep fra de rabiate ISIS. Noe som innbar at det vil ta mye tid, ettersom motorvegen fra Palmyra ikke kan brukes med tanke på at ISIS fremdeles holder posisjoner altfor nær Sukhnah hvorfra man kan angripe med små styrker i alle retninger - må andre vegruter brukes. De er snart ved grensen av hva man kan utholde, det er ikke nok menn når man må både angripe og forsvare seg. De må ta initiativet tilbake og påføre ISIS et kjapt nederlag. Trolig er det bare et halvt tusen ISIS på ørkenen vest for den ytre Eufratdalen, men de risikere ikke mer enn et par dusin om gang under kampene og leteevnen for de allierte forbli dårlig.

Qarytayn forbli holdt av ISIS, som sendt ut menn og kjøretøyer rett i døden, noe som tvunget de allierte til å sette byen under forsegling. Det er nå åpenbart at de allierte styrkene ikke kan innta tettstedet uten å ødelegge det helt, så en massakre på sivilbefolkningen kan skje. De kristne NDF soldater fra byen Mahin settes nå inn, og de vil ikke være nådefull mot sunniaraberne som hadde blitt dødelige fiender fremfor nabofolk fra fortidens fredelige stunder. Ifølge regimefolk var det nemlig ISIS fra busskolonnen som hadde blitt stoppet av amerikanerne. En del av kolonnen var trukket tilbake til Homs hvor de overrakk våpnene og akseptere en avtale om å slå seg ned i Qarytayn, det var 120 militante med disses familier. En andre gruppe på 50 fra ISIS som hadde overgitt seg, var flyttet dit. Det ser ut at alle overlevende ISIS konsentreres i tettstedet, så det var 220 tidlige ISIS-medlemmer. Disse gjort opprør og fikk tak på våpnene som var skjult, og deretter fikk store deler av befolkningen med seg. Ettersom Hizbollah var ansvarlig for overføringen av tidlige ISIS, har de sendt sine meste beryktede enheter til Mahin. Derfra er de på rett kurs mot Qarytayn sammen med NDF-soldatene. Jeg tror ikke disse 220 gærningene kommer til å bli spart - og disses familier på et halvt tusen kan få samme skjebne ettersom de var gisler i øynene på Assad-regimets representanter.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 02 okt 2017 22:38

USA har vært helt åpen om sin tilnærming til lokale stammer i Deir ez-Zor også de som tidligere var underlagt IS.
Det er viktig å forstå dette og spesielt hvordan Assad-regimet behandlet stammene i Deir ez-Zor før IS overtok.

Mange av disse hadde lite valg da IS overtok. Forøvrig USA bekjemper IS med en annen taktikk enn Assad regimet og Russland.
USA tillater ikke såkalte grønne busser ut av sine 'soner' bare for å kjempe mot IS en annen dag slik som har skjedd med Assad regimet/Russland.
En eksempel er Raqqa hvor IS skal nedkjempes alle som en.

SDF har for tiden bedre suksess i Deir ez-Zor enn Assad regimet/Russland. Forklaringen til Assad-lojalister er at IS er i lomma på CIA.
Forklaringen derimot er ganske så enkel. USA har beredt grunnen for SDF/SOF i Deir ez-Zor ved å inngå avtaler og samarbeid med lokale stammer.
Det gir uvurderlig etterretning og stabilitet i frigjorte områder samt at SDF i tillegg har verdens beste luftmakt til sin disposisjon.
Forskjellen på russisk luftstøtte og amerikansk luftstøtte er enorm og det er IS veldig klar over så derfor er angrep på SAA/Russland 'enklere' å utføre
enn å gå løs på SDF/USA.

Logistikk og samkjøring av en haug med rag-tag militser fra diverse land, Hezbollah, Iran, Assad regimet og Russland gjør hele krigsteateret i Syria til
en kaotisk maurtue hvor IS lett kan plassere spioner. Dessuten Iran, Hezbollah, IRGC og delvis Assad-regimet er virkelig forhatt av mange av de lokale stammene i Deir ez-Zor.

SDF/USA er mye mer samkjørte spesielt om strategien og USA vet utmerket godt hvordan IS skal beskjempes og samtidig oppnå sine strategiske mål i regionen i samarbeid med lokale.

Assad-regimet/Russland virker ha kjørt seg fast på østbredden av Eufrat hvor SDF fortsetter å rulle opp IS sørover mot Omar-feltene og stopper nok ikke før de når grensen til Irak. USA har tidligere opplyst at SDF ikke kommer til å oppgi sine vinninger til Assad regimet i Deir ez-Zor.

Der hvor Putin ofte har en hånd på rattet lar Trump sine militære ledere gjøre jobben. Det er kanskje skremmende for noen, men 'Mad Dog' Mattis
har fått vide fullmakter av Trump. Mattis er ingen novise og kan sine saker om det skulle være noen tvil.

Rett eller galt. USA, Frankrike, Storbritannia og de fleste vestlige land ser ikke på Assad-regimet som legitimt i Syria. Bruken av kjemiske våpen, terror mot sivilbefolkningen og menneskrettighetsbrudd de luxe gjør Assad uspiselig.

Uansett USA gjør akkurat som de vil Syria. Ingen kan stoppe de. Russland burde vite bedre enn å prøve seg på en all-out krig mot SDF. Det spørs om Assad gjør det. Assad-regimet etter IS er dessuten en sammensurium av avtaler/korrupsjon/krigsbytter og kontroll over diverse militser hvor lojaliteten er styrt av makt og penger.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 243
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 03 okt 2017 10:20

Null logikk og ditto research som vanlig.
Hvis Vesten gjør som de vil trengs vel ikke unnskyldninger av typen 'Assad-regimets beskaffenhet etter krigen'.

Som ikke er annet enn en gammel plate: først ødelegge et land og så hyklersk bruke tilstanden for å rettferdiggjøre innblanding.

Syria vil vel vente til USA mister interessen med å ta tilbake ressursene, og imellomtiden sperre SDF inne så de ikke får utbytte av dem.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 03 okt 2017 12:25

Porsanger skrev:Null logikk og ditto research som vanlig.


Veldig innsiktsfullt innlegg... På den andre siden å diskutere med Assad-lojalister er som å diskutere med 'flat-earth society'...

harmoni47
Medlem
Inlägg: 125
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 03 okt 2017 12:34

HawkNewman, hvorfor ignorerer du Folkeretten og FN-pakten? Mener du at brudd på internasjonal lov i Syria er helt OK, fordi USA har store nok "militære muskler" til å kunne bryte internasjonal lov uten å bli straffet for det?

Hvilke intervensjoner de siste 15 åra (i regi av USA) har gjort situasjonen bedre for FOLKET i landa det gjelder? Ble Irak og Libya en suksess etter de forferdelige ødeleggelsene der?

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 03 okt 2017 14:07

harmoni47 skrev:HawkNewman, hvorfor ignorerer du Folkeretten og FN-pakten? Mener du at brudd på internasjonal lov i Syria er helt OK, fordi USA har store nok "militære muskler" til å kunne bryte internasjonal lov uten å bli straffet for det?

Jeg ignorerer ikke folkeretten... USA muligens. Russland gjør det defintivt.

harmoni47 skrev:Hvilke intervensjoner de siste 15 åra (i regi av USA) har gjort situasjonen bedre for FOLKET i landa det gjelder? Ble Irak og Libya en suksess etter de forferdelige ødeleggelsene der?

Intensjonene var i utgangpunktet bra å bli kvitt en diktator, men å ikke ta høyde for sekteriske konflikter og unngå dem er håpløst. Spesielt i Irak feilet USA episk. De problem vi ser i Midt-Østen er mye pga. kolonimaktenes fall etter andre verdenskrig og oppdelingen av Midt-Østen praktisk talt uten etniske hensyn i tillegg har vi den evige shia-sunni konflikten. Islam i Midt-Østen er i dag på mange måter det kristendommen var for flere hundre år siden. Ekstremt kompleks situasjon som ikke ender med at IS blir en saga blott og alt blir fryd og gammen. Assad har lite han skulle sagt for tiden og er bare en gallionsfigur for Iran og Russland. Krigen i Syria vil fortsette etter IS.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 125
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 03 okt 2017 15:31

HawkNewman skrev:
Jeg ignorerer ikke folkeretten... USA muligens. Russland gjør det defintivt.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Russland brøt Folkeretten ved annekteringa av Krim (etter det grunnlovsstridige, USA-støtta kuppet i Ukraina), som egentlig var russisk, men som Nikita Khrusjtjov visstnok i fylla gav til Ukraina i ei tid da den slags transaksjoner uansett ikke betød noe, siden alt uansett hørte til Sovjet.

Russland holder seg Folkeretten og FN-pakten i Syria, som denne tråden handler om.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 03 okt 2017 19:24

harmoni47 skrev:HawkNewman skrev:
Jeg ignorerer ikke folkeretten... USA muligens. Russland gjør det defintivt.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Russland brøt Folkeretten ved annekteringa av Krim (etter det grunnlovsstridige, USA-støtta kuppet i Ukraina), som egentlig var russisk, men som Nikita Khrusjtjov visstnok i fylla gav til Ukraina i ei tid da den slags transaksjoner uansett ikke betød noe, siden alt uansett hørte til Sovjet.

Russland holder seg Folkeretten og FN-pakten i Syria, som denne tråden handler om.


Russlands inntog og bombing av sivile i Syria er bare et i en lang rekke brudd på folkeretten utført av Russland.
I tillegg legge ned veto og støtte opp om Assad-regimet som har utført uhyrlige forbrytelser mot sivile deriblant kjemiske våpen.
Alt fra bombing av sivile mål, nødhjelpskonvoier, sykehus, skoler og bruk av kjemiske våpen og alt dette har Assad-regimet utført og til dels Ruissland
i Syria.

Alt-left/alt-right elsker å hevde at det var et CIA kupp i Ukraina bla, bla.... Det hele ender som regel opp I en jødisk sammensvergelse...

Litt informasjon fra FN kommisjonen OHCHR om Syria:
http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/HRC/II ... ssion.aspx
http://www.ohchr.org/SiteCollectionImag ... eapons.jpg
http://www.ohchr.org/Documents/Countrie ... P.3_E.docx

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 okt 2017 19:30

HawkNewman skrev:USA har vært helt åpen om sin tilnærming til lokale stammer i Deir ez-Zor også de som tidligere var underlagt IS.
Det er viktig å forstå dette og spesielt hvordan Assad-regimet behandlet stammene i Deir ez-Zor før IS overtok.

Mange av disse hadde lite valg da IS overtok. Forøvrig USA bekjemper IS med en annen taktikk enn Assad regimet og Russland.
USA tillater ikke såkalte grønne busser ut av sine 'soner' bare for å kjempe mot IS en annen dag slik som har skjedd med Assad regimet/Russland.
En eksempel er Raqqa hvor IS skal nedkjempes alle som en.

SDF har for tiden bedre suksess i Deir ez-Zor enn Assad regimet/Russland. Forklaringen til Assad-lojalister er at IS er i lomma på CIA.
Forklaringen derimot er ganske så enkel. USA har beredt grunnen for SDF/SOF i Deir ez-Zor ved å inngå avtaler og samarbeid med lokale stammer.
Det gir uvurderlig etterretning og stabilitet i frigjorte områder samt at SDF i tillegg har verdens beste luftmakt til sin disposisjon.
Forskjellen på russisk luftstøtte og amerikansk luftstøtte er enorm og det er IS veldig klar over så derfor er angrep på SAA/Russland 'enklere' å utføre
enn å gå løs på SDF/USA.

Logistikk og samkjøring av en haug med rag-tag militser fra diverse land, Hezbollah, Iran, Assad regimet og Russland gjør hele krigsteateret i Syria til
en kaotisk maurtue hvor IS lett kan plassere spioner. Dessuten Iran, Hezbollah, IRGC og delvis Assad-regimet er virkelig forhatt av mange av de lokale stammene i Deir ez-Zor.

SDF/USA er mye mer samkjørte spesielt om strategien og USA vet utmerket godt hvordan IS skal beskjempes og samtidig oppnå sine strategiske mål i regionen i samarbeid med lokale.

Assad-regimet/Russland virker ha kjørt seg fast på østbredden av Eufrat hvor SDF fortsetter å rulle opp IS sørover mot Omar-feltene og stopper nok ikke før de når grensen til Irak. USA har tidligere opplyst at SDF ikke kommer til å oppgi sine vinninger til Assad regimet i Deir ez-Zor.

Der hvor Putin ofte har en hånd på rattet lar Trump sine militære ledere gjøre jobben. Det er kanskje skremmende for noen, men 'Mad Dog' Mattis
har fått vide fullmakter av Trump. Mattis er ingen novise og kan sine saker om det skulle være noen tvil.

Rett eller galt. USA, Frankrike, Storbritannia og de fleste vestlige land ser ikke på Assad-regimet som legitimt i Syria. Bruken av kjemiske våpen, terror mot sivilbefolkningen og menneskrettighetsbrudd de luxe gjør Assad uspiselig.

Uansett USA gjør akkurat som de vil Syria. Ingen kan stoppe de. Russland burde vite bedre enn å prøve seg på en all-out krig mot SDF. Det spørs om Assad gjør det. Assad-regimet etter IS er dessuten en sammensurium av avtaler/korrupsjon/krigsbytter og kontroll over diverse militser hvor lojaliteten er styrt av makt og penger.


1) SDFs suksess skyldes tre faktum;

For det første at man hadde pleiet omgang mellom deler av egne styrker og ISIS uten at begges sentralledelse hadde vektige betydning, det kunne sees av faktumet om at ISIS straks strammet til så snart SDF nådde industridistriktet, ettersom det ikke meldes om nye vinninger - ikke bare fordi russerne hadde kommet med trusler, men også fordi ISIS prøvd å manipulere de allierte og de amerikanskstøttede mot hverandre. Det er ikke første gang ISIS hadde prøvd seg på dette, allerede i sommeren 2016 så man dette da Tyrkia og de allierte ikke stolt på hverandre ved al-Bab, og man hadde sett liknende tendenser i Irak. Det er lett å glemme at en seieroppskrift for de syriske opprørerne - som ISIS tok sin lærdom fra - var å ta fordel av interne motsetninger i de oppstilte troppene som utgjorde et forsvar eller en angripende hær, noe som var demonstrert på sitt verst i september 2015 til august 2016 før de allierte innså behovet for å stramme meget kraftig på disiplinen. Opprørerne og ISIS hadde vunnet sine seire ved å spille på interne motsetninger. Så idet Bagdadregjeringen innså dette, underlagt de PMU militsene sin autoritet og reist et felles kommandohierarki som var essensielt for suksessen i 2016 til 2017. Man kan se suksessen i dette fordi iranskstøttede PMU gav etter hver gang Abadi hindret disses ambisjoner siden juli 2017, noe som bevist at de anerkjente hans autoritet. Hvilken er essensielt for samhold i krigstid. I sommeren 2016 hadde russerne og iranerne innsett det samme, og deretter tvunget Assad til å rette seg for å inngå i et mye dypere og mer omtenkt alliansesystem. Det, også, produserte suksess - ikke minst da man kunne gjenreise moralen i styrkene gjennom en disiplinær tilstramming, noe som hadde fulgt til den endelige oppløsningen av ørkenhaukene. Og som med Abadi og hans spill siden juli da man dels gikk ut av alliansen med Syria og Tyrkia, så man et sterkt bevis i Asapovs død, for uten ham skulle kommandoen over de allierte styrkene i øst helt stoppet opp. Noe som var et bevis på at ukontrollerte tendenser mot selvtukt ikke lenge var tillatt, som sett under Tabqa-katastrofen i mai-juni 2016.

For det andre er ISIS som enhver opprørsbevegelse i Syria og Irak opptatt av å holde på befolkningssentre, det er ikke uten grunn man valgt å bli værende mot sin ende i Mosul og Raqqa, for dem er befolkningsressursene og representasjonsrettigheter samt spredningseffekt av størst viktighet, ettersom råvarer i virkeligheten er flyktende og sårbare ressurser som forutså et aktivt og deltagende samfunn. For å benytte råvarer må samfunnet holdes under kontroll. De trenger befolkningssentre for å få tilgang på ressurser i form av menn, næring, finans og politisk støtte og dermed er vestbredden i den ytre Eufratdalen svært viktig. På østbredden hadde det hendt en exodus i 2013-14, slik at det var meget lite befolket - SDF innrømt de hadde bare kommet over opptil 4,000 til 5,000 sivilister, og det var før fremstøtet mot as-Suwar. Med alle broene ødelagt og alle befolkningssentre på vestbredden er det dermed bare råvarene som Omar oljefeltene tilbake. Ettersom Putin hadde overtalt Obama til å angripe oljevirksomheten, har man på to år sett et total kollaps som gjør disse oljefeltene verdiløst. De slåss mye hardere omkring elven Khabur enn annetsteds fordi man vil ha ryggdekning for sine besittelser i den søndre del av den ytre Eufratdalen. Det er dårlig kjent, blant annet fordi MSM uteblir og fordi kurderne vil ikke vekke debatt i sine egne hjem - men proporsjonelt sett hadde SDF/YPG lik stor tap som de allierte, ettersom de har langt færre menn i sammenligning.

Utvilsomt er amerikanerne meget langt overlegent i forholdet til de allierte i etterretningssanking og informasjonsbenyttelse, men en trenger bare å se på Afghanistan og husket tilbake på ISIS-offensiven mot Azaz at selv ikke de var mer forberedt for plutselige sjokkangrep enn russerne, og selv om de hadde suverent bedre flystøttekapasitet i form av presisjonsvåpensystem og målsøkningsteknologi som er milevis foran det russerne har fram til ganske nylig, ment det ikke at man raskere kan eliminere enkeltstående enheter på bare noen få menn i en krigføring hvor en enslig mann kan stå imot flere tusen menn. Det var en episode i Pakistan hvor en amerikansk tropp som hadde krysset grensen hvor de var konfrontert av en enslig politibetjent som skjøt varselskudd på dem, det var kalt inn flystøtte - tross et dusin bomber overlevd han helt til de pakistanske militære grepet inn og truet ut amerikanerne. Selv i Ramadi og Mosul opplevd amerikanske militære til sin forferdelse at de bruker altfor mye ammunisjon, ved et tidspunkt hadde man oppbrukt bombedepotene i sine baser så reservedepoter måtte åpnes i vent på nye forsyninger. Russerne treffe sine fiender med langt flere bomber, men til gjengjeldelse gjort de det mye billigere - selv om det innbar tidsforbruk og sterk frustrasjon, altfor ofte klart man ikke å redusere fiendens slagkraftigheten i taktisk flystøtte. Aktuelt vinner SDF/YPG på sin mobilitet enn på flystøtte i en krigføring hvor man vil manøvrere ISIS etter egne diktater og gjør dem sårbar for konsentrerte angrep, det er hvorfor Raqqa var kostbart - og så destruktivt, de kan ikke vinne i urbane krigføring uten ekstraordinær ødeleggelse. SDF/YPGs strategi var alltid å begrense ISIS`s mobilitet - og akkurat dette er de allierte dårlig erfart med, da man ironisk nok er vant til statiske krigføring.

Spioner finnes i alle milits- og hærorganisasjoner i Syria med klar unntak i Hizbollah, Russlands hær og Irans IRGC-QF styrker samt de vestlige koalisjonsstyrker. Tusenvis var anklaget og henrettet for spionasje over hele landet av alle partene. Selv kurderne sliter, til tross for en stående henrettelsesordre på alle kurdiske ISIS-sympatisører (av bitre erfaring da man hadde islamistiske kurderne i 2013-2015). Problemet fortsetter til tross for at man har dødsstraff for spionasje for hender på meget hensynsløse og brutale organisasjoner.

De lokale stammene i Eufratdalen praktisk talt hadde svært lite kontakt med sjiamuslimske maktfaktorer under hele krigen med klar unntak av byen Deir ez-Zor, aktuelt vet man fra den indre Eufratdalen at befolkningen som enten bli værende eller flyttet tilbake etter ISIS var fordrevet, straks normaliserte sin oppførsel så snart man fikk fraternisert med sjiamuslimske militære som demonstrert at de verken var bedre eller verre enn det normale. Man var mer opptatt av økonomiske realitetene enn de sekteriske, selv om det er et meget stort problem med islamifisering som startet så tidlig som i 2004 da Assad tillot irakiske motstandsfolk tilflukt i sin strategi om å gjøre den amerikanske okkupasjonen så kostbart at USA ikke vil angripe Syria i slutten som fryktet i 2003 like etter Irak-invasjonen. Stammefolk generelt er kjent for opportunistiske og amoralsk natur i sine handlinger med nære og fjerne maktsentre, folket i Raqqa var regelrett forrådt av stammelederne slik at bare stammefolk var tilbake - som SDF nå må støtter seg på. Erfaringene fra Afghanistan og Irak er ikke god, man kan aldri være sikkert på disses lojalitet. Det er hvorfor Bagdadregjeringen tross amerikansk motstand utplassere sjiamilits i Anbar og Niniveh provinsene, for å holde et øyne med sunnimilits og tjener som en påminnelse om at det finnes et sterkt ytre maktsenter. Der kan kurderne få seriøse problemer i fremtiden, når denne rollen beskikkes av kun USA.

Folkeretten kan ikke bagatelliseres. det er jo akkurat hvordan Syria blir en så gedigen stor katastrofe, Obama begikk det første folkerettsbruddet i august 2011 da han forlangt at Assad må bort - og en av sine første av sine tabbene som kastet verden ut i dagens situasjon.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 okt 2017 21:30

HawkNewman skrev:
harmoni47 skrev:HawkNewman skrev:
Jeg ignorerer ikke folkeretten... USA muligens. Russland gjør det defintivt.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Russland brøt Folkeretten ved annekteringa av Krim (etter det grunnlovsstridige, USA-støtta kuppet i Ukraina), som egentlig var russisk, men som Nikita Khrusjtjov visstnok i fylla gav til Ukraina i ei tid da den slags transaksjoner uansett ikke betød noe, siden alt uansett hørte til Sovjet.

Russland holder seg Folkeretten og FN-pakten i Syria, som denne tråden handler om.


Russlands inntog og bombing av sivile i Syria er bare et i en lang rekke brudd på folkeretten utført av Russland.
I tillegg legge ned veto og støtte opp om Assad-regimet som har utført uhyrlige forbrytelser mot sivile deriblant kjemiske våpen.
Alt fra bombing av sivile mål, nødhjelpskonvoier, sykehus, skoler og bruk av kjemiske våpen og alt dette har Assad-regimet utført og til dels Ruissland
i Syria.


Assad-regimet hadde allikevel ikke gått over den røde linjen som en viss fredsprisvinner med hennes militære "partner" hadde gjort i Myanmar/Burma, nemlig begått systematiske forbrytelser mot menneskeheten i overlagte og bevisste handlinger etter en på forhåndsbestemt plan - som dermed ifølge pre-2011 betingelser skulle autorisere R2P-prinsippet om humanitær intervensjon i suverene stater. Dette er det som mangler i den syriske borgerkrigen; den parten som er nærmeste denne internasjonale normen man på forhånd hadde vært enig om, er nemlig først ISIS, deretter de syriske opprørerne av sunniarabisk opprinnelse, og Assad-regimet i slutten. Libya og den vestlige misbruken har lagt R2P død kanskje for godt, dermed kunne man slippe ganske billig fra det omkring Jemen, Sør-Sudan og Burma. Russland har ikke gjort seg skyldig i verre overtredelser enn hva amerikanerne hadde gjort - sykehus, skoler og nødhjelpsorganisasjoner var likedan bombet i de siste femten år - og "uhyrlige forbrytelser" som Assad-regimet hadde gjort seg skyldig i, er ikke verre enn det som betraktes som normalt i interne konflikter i Afrika og Asia helt siden 2.vks slutt. Israelske soldater hadde skutt på hospitaler og angrepet sivile mål (ikke nødvendigvis kun sivile mennesker, sivile objekter beskyttes også) i den samme perioden. Andelen sivilister i de meste troverdige estimater over dødsfall under den syriske borgerkrigen på det meste utgjør en tredjedel. SOHRs beregninger for september var 3,000 døde - av dette litt over et halvt tusen av sivil status, de fleste drept under amerikansk bombing.

Og akkurat der har tilhengerne for humanitære intervensjon et seriøst stort problem, giftgassangrepene i Østre Ghouta var ganske spesielt, men en engangstilfelle som åpenbart skyldes feilkonklusjoner i våpenbruk. Alle andre liknende angrep som Khan Sheikhoun er betydelig mindre i sammenligning. Den største taperen for Syria-katastrofen er ikke Assad, opprørerne, det syriske folket eller noen som helst - men folkeretten da man så et par tiårs progressive utvikling settes i revers i full kraft i de siste tre år. På grunn av faktumet om at folkerettens eneste troverdige garantimakten - Vesten - hadde kollektivt sviktet sine forpliktelser, unntakene fra 1999 og 2003 hadde blitt regelen i 2014-2017. Det er bare Vesten som i sikkerheten kunne garantere folkerettens progressive og liberale sider, og dette hadde blitt helt glemt i besettelsen omkring demokratispredning og regimeendring. Det skulle ha blitt slått på rød alarm da Russland, som hadde brutt folkeretten i 2014 og deretter satt Europas sikkerheten i fare, kunne påta seg retten til å beskytte folkeretten i Syria.

Ideen om å bruke humanitære standarder for å bestemme styremaktenes legitimitet på et internasjonalt grunnlag har vist seg å være så destabiliserende, at den ikke kan fortsette, ettersom det i bunn og grunn åpnet for oppløsning av mellomstatlige regelverk som normalt forbyr regimeendring. Det var med gode grunner FN ikke hadde resolusjoner, sist gang var i året 1950, da man tillatt innmarsj i Nord-Korea for å skifte ut Kim Il Sungs regime med Syngman Rhees regime fra sør. Dette vedtaket var i ettertiden ansett som en stor tabbe. For hvis loven skal virker, må den i sannheten være blind. Det er hvor det gikk galt; man hadde gått etter hvem fremfor å være nøytralt. Noe som har satt sitt preg på USAs politikk i Syria, man mente Assad-regimet ikke er legitimt. Da hva med mange regjeringer verden rundt - inkludert Saudi-Arabia som har trolig et par hundretusener liv (sult, sykdom) på samvittigheten fra Jemen? Kim Jong-un er ikke legitimt pga. hans styresett, heller ikke Xi i Kina hvor man har fremdeles massive menneskerettighetsbrudd. Jeg forstår hvorfor ikke-Vesten hadde sluttet rekkene og blitt antidemokratisk, noe galt hadde hendt.

Russland har ikke begått brudd på folkeretten i Syria. Når er veto i FN folkerettsbrudd? Alle overtredelsene begått i krigshandlinger kom under IHL - Internasjonal Humanitær Lov som tar for seg krigsreglene blant annet fastslått i Genève-konvensjonene som i virkeligheten regulere voldsbruk fremfor å forbyr vold eller midlene som forårsake vold. Aktuelt kan konvensjonene tillatt massedrap på millioner av sivilister i gjengjeldelsesangrep i hensikten for å avskrekke bruk av masseødeleggelsesvåpen, stikkordet her er å avskrekke, under det kinesiske ordtaket om å ikke gjør det du ikke vil bli gjort mot deg selv. Formålet er å hindre eskalering, ikke å motarbeide belastende deler av en brutal krig. Brutaliteten mot ISIS - det var en feil av FN å ha seierherrens justis da man i en nylig resolusjon vedtok krigsforbrytelsesundersøkelser kun mot ISIS - kom av akkurat det; grusomheten som skapt frykt og redsel avløses av hat og hevnsbegjær. Opprørerne helt fra begynnelsen hadde ikke unnlatt å begå krigsforbrytelser, så tidlig som i juni 2011 var over ett hundre sivilister som var regjeringsansatte, massakrert i Jisr Ash-Shughur og i året 2012 var tusenvis drept, noe som fulgt til en rekke rettssak mot syriske flyktninger i vestlige land. De syriske regjeringsstyrkene som hadde bevart en doktrine fra den franske mandattiden om bruk av terror i krigstid, nølt ikke med å gjengjelde.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 okt 2017 23:12

Det virker som at avtalen om tilbaketrekningen i Al Tanf-enklaven snart er fullført; de har evakuerte store territorier i Az Zaqf-regionen i nordøst og gitt opp all terreng langs Jordangrensen i sørvest - og trukket seg bak en ny frontlinje omtrent 50 til 60 kilometer i halvsirkel fra Al Tanf. De allierte nådde Khabrat Radifah og dermed er 61,3 km bort, mens man tok de siste strategiske fjelltoppene øst for al-Safa vulkankrateret. Det hendt ikke uten motstand ettersom opprørerne trakk seg ut under kraftige protester. Så snart vulkankrateret er rensket, vil Damaskus for første gang være sikkert for invasjon helt siden trusselen oppsto i senvinteren 2017. De allierte kan dermed ignorere grenseovergangen fordi russerne hadde klart å gjennomført et diplomatisk mesterstykke som kan ha fått aksept fra Saudi-Arabia; Jordan er i ferd med å slutte fred med Assad-regimet og vil intervenere for å gjenåpne Ruba grenseovergangen sørøst for byen Deraa. Dermed er det nå bare Israel som stadig lager uro i søndre Syria gjennom opprørerne i Quneitra og Deraa-regionen. Men det kan mene at en ny front kan åpnes i den ytre Eufratdalen - hvis Abadi skulle tillate dette. Noe som kan koste ham enhver, nå som man må støtte seg på Tyrkia og Iran som vil se Assad-regimet i kontroll der.

Ugayribat-regionen krymper enda mer. De allierte tok byen Abu Hanaya i nord på nytt, mens tettstedet Akash erobres i et uventet fremstøt fra byen Soha i øst, og i sør har man tatt seg fram til An Nashmi og Al Jabiriyah, det mente at de vil nå kutte enklaven i tre separate områder. Av en ganske merkelig grunn hadde ISIS valgt å konsentrere store styrker i Bilas oljefeltområdet og al-Illiyah regionen altfor langt vekk fra den nordre delen av enklaven. Noe som i virkeligheten betyr at man hadde overstrekket seg akkurat når forsvaret må krympes i størrelse. Alle muligheter om evakuering er gått i vasken for ISIS, for Qarytayn har blitt en katastrofe om man hadde et håp om å kapitulere for å la seg evakueres.

Russerne angripe al-Qaidas base i Abu al-Duhur i Idlib, ellers er man opptatt i Deir ez-Zor hvor de allierte og SDF avansert, men i møte med meget sterk motstand av ISIS.

ISIS offentliggjort et opptak som vist to russerne som hadde blitt tatt til fange i Ash-Shulah. Russland hadde tilbakeviste opplysningen om de to tilfangtatte russiske soldater med at den var falsk, men mange dager senere dukket opptaket opp, som da avslørt at de russiske myndighetene som vanlig ikke hadde rett i sine påstander. Det vist seg at de var frivillige som hadde en bakgrunn i pro-russiske militante organisasjoner som Roman Zabolotniy som kom fra Donkosakk-militsen i Sør-Russland og Grigoriy Tsurkanu som var en veteran fra de jugoslaviske krigene som russisk frivillig i "det slavoniske korpset" (det eksistert i 1992, dette vet jeg om fra min tid, da mange slaviske leiesoldater fra Ukraina og Russland "støttet" serberne). Russland hadde offisielt tillatt frivillige rekruttering for det militære engasjementet i Syria, så disse ikke er "leiesoldater" som påstått av den meget sterke partiske kilden fra Ukraina. Trist å se at Ukraina har blitt sterkt antirussisk i slutten.

https://www.facebook.com/notes/conflict ... 403992538/

De to fanger er dødsdømt.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 243
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 04 okt 2017 06:08

HawkNewman skrev:
Porsanger skrev:Null logikk og ditto research som vanlig.


Veldig innsiktsfullt innlegg... På den andre siden å diskutere med Assad-lojalister er som å diskutere med 'flat-earth society'...


flatjords'argumentet' er populært om dagen..

Men: at det USA-regimet nå prøver på i Syria er å ta ressursene - ikke fordi USA trenger dem, men for å legge grunnen for fremtidig konflikt og
ustabilitet i Syria, er faktisk like opplagt som at jorden er rund.

Ikke tilgi dem, for de vet så inderlig godt hva de gjør..

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 04 okt 2017 14:11

ISIS-offensiven mot Sukhnah bare fortsetter og fortsetter, selv når de allierte er mange ganger flere, sliter de meget sterkt i møte med ISIS som sendt ut små enheter som bryte seg gjennom og dypt inn i de bakre rekker enten for å grave seg ned eller for å kjøre fram og tilbake til disse blir nedkjempet, bare for at større ISIS-styrker kunne komme nærmere. I ly av natten klart de å kutte av vegene til Sukhnah fra nord og fra sør, så vegene mot vest fremdeles er trygg. Til tross for at de allierte hadde et numerisk overtak på trolig fem mot en på det meste. Russerne sliter sterkt med å skjerpe sin leteevne mens de allierte måtte betale en høy pris, i visse kanter som i Humaymeh ved Tiyas-vegen så det ut som scener hentet fra filmen "Femhærerslaget" i den tredje Hobbit-filmen, hvor ISIS stormet fram som orkene helt ut av det uventet. På en måte er jo filmen gjenskapt i virkeligheten, med en alliert hær i fire fronter mot ISIS som selv har tre fronter mot SDF/YPG, med voldsomme slåssing i alle kanter i en sann liv-eller-død kamp. Og situasjonen er ikke god for de allierte, moralen har tatt skader, det sies at al-Shulah nok en gang er tatt av ISIS, så man er i ferd med å bli overkjørt som i året 2014 i Irak. Og det skyldes ikke dårlig ledelse eller kvalitet, heller ikke ISIS`s "kompetanse" - i virkeligheten ser man fanatiske horder kjører ut under en intelligent ledelse mot langt overlegne styrker hvor man tok fordel av de topografiske forholdene.

Russerne satser nå alt på et brett, de vil helt ringe inn den ytre Eufratdalen og kutte av ISIS-styrkene i vest. Om formiddag 4. oktober er de bare 10 km fra byen Mayabin, men kun på ørkenvegen - motstanden var for sterk på Rute 4-vegen langs vestbredden. Av denne grunn hadde man sendt fly mot alle ferjeoverganger for å ødelegge dem helt. Det er nå ikke lenge før de allierte er kommet til distriktsgrensen mot Mayabin. Det er likevel ikke sikkert om de russiske SOF, TF-styrkene og Hizbollah enheter kan vinne en rask seier der, før eller senere må de tvinge seg inn i elvedalen - og man hadde tross alt vært tvunget til å gi opp alle planene om å renske ut Deir ez-Zor for ISIS. Men hvis de når Mayadin tidsnok - ISIS nektet å la kurderne krysse Khabur-elven - kan de da ta seg til vestbredden rett fra ørkenen og om reise en ny overgangsbro. Dette ligger langt inn i fremtiden, det viktigste er å kutte den syriske ørkenen helt av fra ISIS for godt. Så lenge ISIS kan bevege seg på den meget store ørkenen er det ikke mulig å hindre nye offensiver mot sine kommunikasjoner. Og mye tyder en meget dramatisk sluttrunde som i filmen.

Ugayribat-enklaven har blitt kuttet i to. De allierte fra nord har etablert kontakt med sine kollegene fra sør gjennom al-Jabiriyah og al-Wudayhi - så det bare er en eneste region tilbake under ISIS`s kontroll i vest; tettstedet al-Khattamlah med ni mindre tettsteder. Likedan hadde de allierte gjenvunnet kontrollen over hele rute 45-vegen for første gang ved å ta tettstedet Umm Mil vest for Akash. Det betyr da at en ny transportrute mellom Hama og Deir ez-Zor nok en gang har blitt åpnet, og man vet at den logistiske apparatet hadde flyttet seg fra N-7 vegen til ørkenvegen og andre ruter langs Eufratdalen. På en måte ment det at de allierte nå har en meget direkte rute mellom Hama og Deir ez-Zor med den ytre Eufratdalen. I øst har man fremdeles store ISIS-styrker omkring Bilas-oljefeltene, men der risikerer de å miste sine siste større tettsteder, al-Lujj og Jubb ar-Rayyan, som ligger sterkt sårbart i nord.

Det russiske angrepet på Abu al-Duhur 3. oktober hadde rammet et viktig toppmøte mellom flere HTS kommandanter deriblant AQ-kommandant Abu Muhammed al-Joulani og turkmenernes islamistiske leder, omlagt 12 skal ha blitt drept - og mange flere skadet, av disse al-Joulani som hadde fått livstruende skader. Mye tyder på at toppmøtet var røpte for de allierte av rivaliserende opprørsbander som skal ha benyttet sjansen for å rane til seg våpen og annet fra HTS-baser i Idlib. Selve flybasen i Abu al-Duhur skal ha blitt sterkt ødelagt av russerne i løpet av 32 ulike angrep.

edit:

De allierte virkelig satser alt på ett. Ifølge opplysninger er TF-styrkers speideravdelinger (fronten vanligvis fulgt etter) 6 til 7 km fra byen Mayabin som skal ha blitt satt under sterk artilleribombardement. De russiske styrkene fulgt med, og man er i full gang med å rulle opp flankeposisjoner på østre side av ørkenvegen, så de kan se ned på elvedalen som ligger i en nedsenket kløftdal som en gang utgjorde hele floden for flere årtusener siden. Man vet ikke hvor langt fronten vil flytte seg, men de kan når veikrysset utenfor Buqrus og dermed ta dominerende posisjoner i vestre omegn av Mayabin. Der ligger en flyplass og flere høyder som vil bli meget viktig, spesielt hvis man vil sikre et fremstøt i nord mot al-Baium og de søndre deler av Buqrus-regionen. Der er avstanden mellom ørkenen og elveløpet meget liten, og en stor halvøy som da ment massevis av muligheter for å krysse elven etter egne valg. Derfra vil man bare ha få kilometer fra østbredden til Omar oljefeltene.

Saudi-Arabias konge Salman dro til Moskva, men tviler meget sterkt på om Putin vil lå seg kjøpes - tross alt var hans vekt i gull tilbudt og enda mer for å oppgi Assad i fortiden. Trolig vil man prøver å vende russerne mot Iran, men igjen er det lite trolig, ettersom Putin vil balansere regionalmaktene i Midtøsten mot hverandre for å oppnå stabilitet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 okt 2017 21:23

Trolig har vendepunktet i den store styrkeprøven mellom de allierte og ISIS hendt den 5. oktober. Om morgenen hadde man på nytt utnyttet mørket for å forberede nye angrep mot vegene omkring Sukhneh, de klarte uten begripelige forklaringer å tvinge seg opp på Tantur-høydene ved å ta seg gjennom fra nordøst og sørøst, og dermed regelrett satt byen under beleiring i en tidsperiode. Det var meget spent gjennom hele formiddagen mens de alliertes moralen dyttes nærmere og nærmere bristepunktet under de ustoppelige angrepene av de meget mobile ISIS enheter. Men akkurat idet situasjonen var håpløst, kom russiske fly og helikoptre tilbake i spissen for forsterkninger fra Palmyra som brøt gjennom og engasjerte ISIS som ved et tidspunkt hadde kommet meget nært å utløse et kollaps i forsvaret. Man vet ikke mer utover resten av dagen, men det ser ut at kraften i offensiven kan ha blitt oppbrukt, selv om det er fremdeles fare for nye anstrengelser mot de alliertes stillinger. I det minst holder man stand, mens ISIS tynner ut sine rekkene og konsentrere altfor mye av sine ressurser langt vekk fra den ytre Eufratdalen. Selv hvis man klart å ta byen Sukhneh, hva da? Det er lite en meget langt underlegne styrke kunne oppnå i møte med tusenvis av soldater som har massevis av forsvarsposisjoner, gode kommunikasjoner og sterk flystøtte. Man klart ikke engangs å hindre de alliertes offensiv mot Mayabin, ikke minst fordi russerne har en direkte forsyningsrute rett fra Latakia og Hama til Deir-ez-Zor uten å ta omveger gjennom Palmyra. Om hensikten var å kutte av kommunikasjonene, hadde offensiven feilet lenge før startskuddet etter TF hadde rensket ut vestbredden opp til Raqqa omegn.

Og de allierte jobber seg sørover med alle midler, i 5. oktober ble opptil ti separate mål truffet med Kalibr kryssermissiler fra ubåtene "Velikiy Novgorod" og "Kolpino" i Mayabin-regionen, og de meget interessante opptakene røpte store sekundære eksplosjoner i flere av målene - i det ene angrepet så det ut som en SVBIED-garasje med titalls tonn sprengstoff var blåst fra Jordens overflate. Mens TF slo seg fram til omlagt 2 km utenfor byen i aggressive rekognosering hvor man tester forsvaret, hadde de allierte rykket inn i Boqrus-regionen i et seriøst forsøk om å ta Buqrus Fawqani og dermed avskåre Rute 4-vegen samt ta seg fram til vestbredden av Eufrat - det vites ikke om avansementets resultater. Det er kjent at materiell som var fryktet med fly og skip i september, ikke har blitt brukt på flytebroene (2, den ene permanent) ved Deir ez-Zor - så disse kan ha blitt tatt med på ørkenvegen for å krysse Eufratelven over til den meget strategiske viktige Shuhayl. Derfra vil man mere ta seg fram til Omar-oljefeltene som ligger lik bak sanddynene 2 km fra elveløpet. Denne gangen kan ikke SDF og USA står i vegen, ettersom ISIS gjør bitter motstand i Khabur-elvedalen, SDF-styrkene har ikke vært i stand til å avansere videre fra byen as-Suwar hvor de hadde lidd stor tap i løpet av flere dager med voldsom kamp mot ISIS som hadde prøvd samme strategi som mot N-7 vegen mellom Sukhneh og al-Shulah.

Russiske propagandakanalene hadde vært nærmest hysterisk i det siste, det er kraftige påstander om ISIS hadde fått viktige assistanse innenfor intel fra USA, og deretter påsto at disse "store ISIS-styrkene" mot Sukhneh var ikke kommet fra T2 som påstått av syriske regimekilder som innrømt at man hadde mislykte med å hindre snikangrep forbi egne posisjoner - men fra al-Tanf. Dette er meget åpenbart ikke sannsynlig, men det hadde vært angrep på T3 og T4 fra uventet hold som straks var slått tilbake. Deretter påsto man at "300 ISIS hadde dratt til Qaryatyn" i natten til 28. september, igjen er det i konflikt med syriske regimekilder som ment det var en revolt av eks-ISIS militante som hadde blitt utplassert der med de alliertes tillatelse. Det er ikke mye bedre på andre hold, spesielt opprørssympatiske kilder i sosiale medier som babler om folkemord og annet mot befolkningen i den ytre Eufratdalen - noe som minner om dekningen omkring krigshandlingene i storbyen Mosul. Mange av kontoene i twitter som formidler dette dels i strid med reglene som forbyr støtte for ISIS, hadde en fortid med anti-Assad holdninger og sekterisk fiendtlighet.

I virkeligheten er det snakk om en brutal krig hvor ISIS kan ha brukt lang tid for å forberede en storoffensiv i et håp om å kutte av en meget stor fiendtlig styrke i Deir ez-Zor og deretter skape en FUBAR situasjon med russerne og amerikanerne i åpen konfrontasjon med hverandre. Alle retrettene hadde frigjort store mengder våpen og mange menn som dermed var tilgjengelig, men istedenfor å ha et defensivt forsvar hvor man kan blør ut fiendene valgt man å angripe en masse i håp om å gjenskape kollapsene foran Palmyra i 2014 og 2016. De tok fordelen av Abadi`s fravær, han hadde tatt store områder i Anbar-provinsen uten å støtte på motstand - fordi de var forlatt - og den allierte kommandantens overdrevne fokus på statiske posisjoner for å flytte og konsentrere store styrker ved å snike dem rett for nesa på de allierte ved Humaymah. De hadde tillatt SDF-styrkene meget nær Deir ez-Zor, selv om man åpenbart kan ha blitt forrådt, fordi de vil ikke forsvare store territorier når de kan bruke bebygde topografi for å ha et effektiv forsvar med langt færre menn. SDF var den svakeste av de to partene, som dertil kan være sårbar for fraternisering ettersom man har slekt og bekjente i SDFs arabiske kontingenter (kurderne hadde innført en regel om at de arabiske militsene må holdes atskilles fra hverandre - og ikke ha mer enn 60 mann under en kommandant). De allierte, derimot, er langt sterkere, mer dødeligere og en betydelig større trussel fordi vestbredden er av langt større verdi enn østbredden.

Akkurat som da alvene og dvergene konfrontert hverandre over rikdommene i ensomfjellet, gikk orkene - ISIS i denne tilfelle - til angrep etter egne valg, når man i utgangspunktet hadde forberedt slagmarken etter egne skjønn. Alt som var essensielt for den meget dristige, men håpløse planen om et gloriøst slag, en retur til sin storhet, var at USA skulle skynde seg rett til Deir ez-Zor og roter det til for begge parter mot ISIS, som så anledningen da den byr seg.

Det gikk galt. Av to grunn; for det første tok forberedelsene lang tid fordi man må holde stand i Deir ez-Zor, for det andre at de allierte straks avansert oppover vestbredden til den indre Eufratdalen ved å ta fordel av ulempen i planen; man måtte evakuere vestbredden nord for Deir ez-Zor for å reorganisere og konsentrere sine styrker - dermed gir dem flere uforstyrrede kommunikasjoner. Det var ikke lenge et enkelt mål man kunne oppnå med sitt fremstøt som dertil hendt stykkevis. Dessuten hadde man ikke regnet med at de allierte skulle sette inn nådestøtet i Ugayribat, og dermed frigjorde flere vegstrekninger for ørkenvegen som var blitt Deir ez-Zors livslinje.

Ugayribat-enklaven er simpelt ikke mer. I den 5. oktober utvide de allierte sin kontroll - og om aften flere timer senere kom det meldinger om at hele den vestre omringningslommen omkring tettstedet al-Khattamlah er erobret, bare utrenskningsaksjonene gjenstår. Mot øst har man tatt all terreng fram til tettstedet al-Lujj, det blir åpenbart at de fåtallige ISIS hadde evakuerte alt i vest og trukket seg sørøstover til Bilas oljefeltene og den sørvestre del av Bilas-fjellet omkring tettstedet Khirbat al-Fayyah. Nå heter ISIS-enklaven øst for byen Salamiyah Bilas-enklaven.

Slaget kan ha blitt avgjort.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 98
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 05 okt 2017 21:42

Assad-regimet skal ha foretatt et angrep på landsbyen al-Lataminah med sarin fem dager før Khan Sheikhoun insidenten i følge en FN kommisjon.
'We owe it to the innocent people - including children - who have suffered and died at the hands of the Syrian regime to continue to push for full accountability for these horrific crimes'
Nikki Haley, FN USA

Lavrov kom med en litt snodig merknad om at Russland ønsket velkommen Saudi Arabia's intiativ til å samle Syrias opposisjon.
Dette etter å ha sikret salg av S-400 systemet til Saudi Arabia.
Kong Salman av Saudi Arabia sa at Iran måtte slutte å blande seg inn i andre lands interne anliggende.

Assad-regimet i Sukhnah er visstnok ennå omringet av IS.

Assad-regimet og iransk-milits har prøvd å bevege seg inn mot al-Tanf flere ganger i det siste, men har blitt angrepet av MaT og amerikanske SOF styrker og blitt tvunget til retrett. En del materielle tap for Assad-regimet og iransk-milits.

Assad-regimet prøver å innta al-Mayadin. De antas å prøve en alternativ rute lengre sør til Omar feltene da de står fast på østsiden av Eufrat ved Khusham.

FN har fått flere meldinger om en grusom massakre utført av Assad-regimet på over hundre sivile som også bestod av kvinner og barn som prøvde å flykte fra IS territorium i Hama provinsen skal ha blitt meiet ned ute i ørkenen.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 3 och 0 gäster