Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 14 jan 2018 18:51

Det er korridoren gjennom Abu ad-Duhur som er nøkkelen om man vil beholde kontrollen over al-Hass platået og den østre delen av Idlib-enklaven, den må lukkes, og det kan ikke gjøres om TF-styrkene må retirere sørover, hvis de skulle miste det meget strategiske viktige tettstedet Miraya som kan åpne opp vegen mot Sinjar. Hizbollah har snudde sine styrkene som skulle til Damaskus, helt om til nord - og nå har man en forklaring om hvorfor de allierte er på defensiven; det var gjort to fatal feil: For det første, man hadde vært for opptatt med å ødelegge den mystiske parten ved byen al-Habit i vest ved Kafr Nabudah og fant seg i krise idet natten hadde oppbrukt mye tid og ressurser når flyene skulle være tilgjengelig om morgenen. For det andre, man hadde sendt forsterkninger i feil retning mot ISIS fremfor å ha disse i Abu Dali - så offiserene hadde ikke annet valg enn å retirere så snart periferien var kompromittert, de hadde ikke råd til å lide stor tap. Flyene uteblir ved feil, og forsterkningene uteblir ved feil. Dette var utilgivelige tabber ved å la seg distrahere annetsteds midt i arbeidet om å stoppe et motangrep.

Til all hell for de allierte hadde opprørerne stoppet og besluttet seg om å grave seg ned, for det ser ut at nattangrepene hadde skremte dem så meget, at bare fanatiske styrker i hundretall fortsetter og dermed må vente på forsterkninger. Men de har tatt bare den første av tre forsvarslinjer mot Abu Dali, og i nord er det betydelig mer flytende. Hva de allierte trenger er forsterkninger og masse av forsterkninger, trolig er det 5,000 til 10,000 i Aleppo-fronten og Khanasser-fronten som kan gripe inn, de trenger bare 1,500 for å binde ned ISIS som trolig bare har 1,000, av disse kun 200 til 300 heltidsfanatikere. Det kommer til å ta lang tid for å gjenvinne det tapte ettersom motoffensiven er ikke stoppet, den vil ikke være stoppet før man har to ganger flere menn enn opprørerne. Til nå er det trolig mellom 5,000 og 10,000 på vestfronten på begge sider.

I Damaskus fortsetter stridighetene med lik høy intensitet som før. Me det ser ut at opprørerne har nå helt stoppet opp, de graver seg ned i sin del av militærbasen i Harasta - ironisk nok for å tviholde på al-Ajami øst for al-Bishr sykehuset, og har avdelt styrker til Douma fordi de allierte hadde brutt gjennom i skogholtene øst for al-Birumi universitetssykehuset, man hadde tatt opprørernes stillinger og stoppet etter 200 m bare et steinkast fra vegen mellom Harasta og Douma. Dette gav de allierte et pusterom, nå som de kan ha tatt tilbake initiativet.

Og dermed startet man offensiven i sørøstre Østre Ghouta på nytt, men det vites ikke om utfallet.

Om ettermiddag gikk opprørerne på nytt til angrep, de har tatt initiativet og er i ferd med å bryte seg gjennom den andre forsvarslinjen omkring Sham al-Hawa og Niha i et håp om å omgå forsvaret omkring Abu Dali og avskåre vegen mellom Sinjar og Abu Dali. I nord holder TF ut, men har mistet Tall Salmu, så man må holde stand på Ad-Dabshiyah, Tall Salmu al-Qibli og Rameem, samtidig som forsterkninger sendes til Umm Miyal og Miraya. De har bare et par kilometer igjen å holde før det blir umulig for de allierte fra øst å komme tidsnok.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2142
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 14 jan 2018 19:09

Turkiskt artilleri i bl a Hatay-provinsen har beskjutit YPG-ställningar vid Afrin sedan gårdagen. Erdogan talar om en kommande operation inom några dagar.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 14 jan 2018 19:56

Ubekreftet, men det ser ut at de iranskstøttede styrkene har brutt gjennom til Abu ad-Duhur etter å ha tatt tettstedet Umm Mirah, noe som mente man har omgått forsvaret omkring Qaytal i sør og Hulwiyah i nord. De kan angripe inn i Majas-regionen hvorfra man kan rulle opp opprørernes flanker og bryte seg gjennom flybasen for å når Tall Salmu fra øst. Men mesteparten må avdeles for å tette til på Umm Miyal/Miraya, situasjonen i sørvest er så kritisk at de må lansere et motangrep for å binde ned opprørerne i nordvest og åpne opp for en reorganisering av TF-styrkene omkring Abu Dali. De må ta Khuwayn for å redde situasjonen og slå tilbake opprørerne.

Kanskje vendepunktet er kommet, kanskje ikke.

edit:

Om morgenen til 15. januar har det vist seg at det er gått noe meget seriøst galt for de allierte, feiltagelsene i natten til 14. januar kan ha vært kritisk for situasjonen. Generalene i øst nøler på nytt, til tross for den korte avstanden virker det som at man vil heller slippe ut opprørerne og dermed lot hele den østre del av Idlib-enklaven faller i hender på ISIS - noe som er ikke lite stupid. Omlagt 1,000 til 2,000 opprørerne er på vei til vestfronten fra al-Hass fronten og dermed har opprørerne en strategisk fordel så lenge de allierte i øst ikke vil slutte seg til sine kollegene i vest som sliter med at russerne helt uteble. Bombingen fortsetter, men i feil sted; man hadde ikke angrepet mål nord for Khan Sheikhoun og konsentrert seg om Kafr Zita-fremspringet og dertil tynnet ut sine angrepene på vestfronten. Været hadde bedret seg utover 14. januar uten at man så flere angrep.

Det ser ut at Putin hadde f***** igjen på nytt med generalene i al-Assad flybase og fra Kreml gir Lavrov meget uvanlige blandede signaler som tyder på at man lever i dyp forvirring som bare kan skylde en enslig mann fremfor en institusjon, ettersom Astana-avtalen mer eller mindre er kollapset og man har opplevd at Erdogan hadde forrådt dem. Det ryktes om at russerne dels stoppet offensiven i et håp om at tyrkerne ikke vil angripe Afrin, og man ser desperate forsøk om å bevare forholdet i forhold til USA som er i full gang med å skape en ny stat.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... z54FBR8zhu

Det er blitt åpenbart at Erdogan hadde i lang tid forberedt seg for å bryte Astana-avtalen, kanskje helt siden Sotsij-møtet 13. november - og dermed ikke hadde hensikt om å respektere sin del av avtalen som autoriserte militæroffensiven mot HTS-holdte territorier og avslåing av den østre del av Idlib, helt til det siste hadde russerne forbudt sine syriske styrker fra å avansere vestover etter fronten mot Morek var åpent, og nektet å overstege sine grensene. Det virker som at Erdogan hadde på nytt sluttet seg til suspekte krefter i USA og tillatt omfattende assistanse til opprørerne, og droneflyangrepene etter hvert mer og mer så ut som et amerikansk-tyrkisk samarbeidsprosjekt, det meldes at man hadde observert meget illevarslende tegn på utenlandske aktiviteter i Idlib i desember og januar. Men om Erdogan hadde håpt USA vil stoppe sin strategi om å skape en kurdisk stat, har han blitt dypt skuffet over to nyheter; USA har sendt luftvernsystemer ifølge troverdige opplysninger til SDF/YPG - MANPADS - og opprettelse av en grensevokterstyrke på 30,000 mann. Sistnevnt er et bevis på statsdannelse.

Dermed er Erdogan nok en gang ut på villspor, og deretter skapt et stort rot som gjør det vanskelig for alle. Dessuten hadde tyrkerne valgt å støtte al-Qaidas HTS i strid med Astana-avtalens ånd fordi forsøkene om å styrke ikke-HTS styrker hadde mislykket, og da man nektet å gi avkall på opprøret, har man regelrett valgt å gjøre det utenkelig; å støtte al-Qaida på nytt - denne gangen i det åpne.

Og for Vesten hadde Amnesty International kommet med en meget destruktiv og moralsk opprørende rapport; nemlig at opprørerne er tyrannisk, undertrykkende og menneskefiendtlig. Denne rapporten er fra 5. juli 2016, og hadde blitt sterkt oversett under Aleppo-hysteriet og hysteriet som oppsto på nytt med Khan Sheikhoun-angrepet og Trumps skapelse av den uhellige alliansen mellom USA, Saudi-Arabia og Israel. Det er kommet visuell dokumentasjon på systematisk drap på alle krigsfanger, ved et tilfelle var sivilister oppmuntret til å myrde - dette er kun i Kambodsja i 1975-1979 under Pol Pots monsterregimet.

Situasjonen er nå kritisk på nytt, Putin lot til å ha mistet fatningen og oppført seg som i våren 2016 og i mars 2017 da man valgt å stive opp i ubesluttsomhet i kritiske tid, hvor Iran var nødt til å gripe inn, og ved en tilfeldighet hadde det russiske militæret vært meget irritert på ham at man nærmere seg mytteri. Men Iran sliter med at russerne holder igjen, og Assad virker altfor hypnotisk av sitt sinne omkring blodbadet i Harasta til å hjelpe til.

Alt dette skyldes en mann i Ankara som ikke klart å innse at man hadde prøvd å gjøre to separate ting samtidig uten å ødelegge for alle; han trenger å få ut USA, men kom ikke noe vei ved å gjenoppta "Assad must go"-strategien og han ønsker å bevare opprørerne, men valgt å bryte en avtale som kunne ha lønnet seg, da man ikke vil miste opprørerne som middel mot kurderne. Hele saken skyldes i bunn og grunn en altfor ekstrem og destruktiv holdning mot syriskkurderne som er ødeleggende for Tyrkias interesser. Nå risikerer han brudd med Russland hvor Putin trolig sitter i dyp forvirring omringet av fiendtligsinnede rådgivere og med USA hvor man mer eller mindre hadde fått nok av Tyrkias antikurderpolitikk som hadde ødelagt mye for dem i Irak.

Abu Dali og Sinjar er trolig i dyp fare, og de allierte risikerer for alvor å bli sterkt desimert for hele dette året om man ikke kan gjenvinne initiativet og få russerne med seg på nytt.

edit1:

Og rotet er komplett; nå ser det ut at Iran hadde valgt å bryte med Russland omkring slagplanen for Idlib. For de iranskstøttede styrkene angrepet - ironisk nok noe hjulpet av tåkeværet - på bred front i nordvest. De har tatt tre tettsteder og er på vei mot Mushayrifat Ash-Sharbatji og Atshanah Sharqiyah, i et sterkt håp om å bruke vegen mot Søndre Rif Aleppo. Det finnes bare en eneste vei av verdi, og det er mange andre mindre veger, men regnet hadde stoppet i lang tid så bakken dels er i ferd med å stive til på nytt. Kan det være for å åpne opp fronten på Søndre Rif Aleppo hvor det er flere tusen iranskstøttede soldater? Hvis de allierte klarte å bryte seg gjennom til den meget strategiske viktige Jazraya selv om terrenget er mildt sagt vanskelig, kan det sette opprørernes venstre flanke i stor fare. Men da ment det at de allierte må klarer seg alene på Vestfronten som er under Russlands ansvar.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 15 jan 2018 16:29

De allierte innledet et stort motangrep fra Abu Dali - og da vist det seg at opprørerne var bare 1 km vekk, for det er innrømt at Abu Omar og Sham al-Hawa hadde blitt tatt dagen før. Det var bare ved å holde Jaduiyah hvor en lokal kommandant nektet å retirere, man hindret opprørerne fra å komme fram til Abu Dali ettersom vegen fra Atshan var sperret av allierte på Hamdaniyah som har blitt omstridt. Nå prøver de allierte å ta seg fram til Khuwayn fra vest via Niha mens man holdt stand foran Abu Omar. Det er tegn som tyder på at det som hendt 14. januar skyldes ukoordinert ledelse som startet dagen før, som kastet de syriske SyAAF/NDF styrker ut i kaos mens de iranskstøttede styrker uteblir eller sendes altfor sent til fronten. Dette forverres av avgjørelsen om å overføre forsterkninger til As Saan-regionen hvorfra de angriper ISIS i Abu Kahf-regionen. Retretten hadde hendt ukoordinert og dårlig organisert, det var meget nært på at Tabqa-katastrofen fra året 2016 ikke gjentar seg.

Alt er i ferd med å gå meget galt for de allierte. Og ISIS angriper nå TF-styrkene ved Abu ad-Duhur hvor de prøver å ta Rasm al-Jahash og Qawlat al-Buwaydir mens de iranskstøttede styrkenes generaler nektet å adlyde ordrer og heller vil angripe mot nordvest fremfor å slutte seg til de allierte i Abu ad-Duhur fronten som er i ferd med å bli altfor sårbart å holde. Det virker som at generalstaben i Hama har ikke bare mistet kontrollen, men også kommet i interne uenighet. Som hvis russerne hadde valgt å trekke seg ut. De har reduserte innsatsen i det siste, og nektet å sende kamphelikoptre som kunne redde situasjonen nå som opprørerne kan få fremspringet mot Abu ad-Duhur til å kollapse.

Nå er det en sterk mulighet at Tabqa-katastrofen som skyldes russisk ordregivning på et galt grunnlag, kan gjentar seg, og det kan ødelegge de alliertes kapasitet for å føre krig for lang tid om det ikke blir gjort noe. De allierte må ta Khuwayn og Tall Maraq for enhver pris, og hvorfor har man ikke lansert offensiver mot Kafr Zita-fremspringet? Som hvis man ikke har nok menn i det hele tatt! Dessuten kan ikke de allierte fortsetter mot nord, alle planer om å ta Abu ad-Duhur må utsettes for meget lang tid for å avansere inn i Kafr Zita-fremspringet og ta al-Tamanah for å ødelegge opprørerne, dette kan tar lang tid.

Hvis de allierte ikke kan sikre Abu Dali vil det bli slutten for dem. Avgjørelsens øyeblikket hadde kommet i natten til 14. januar - og da hadde de allierte - spesielt russerne gjort en utilgivelig dumhet; å la seg distraheres og velge egne objekter fremfor å ivareta slagplanene.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 15 jan 2018 18:30

Hvis Atshan er tatt - watanisy er lik pålitelig som Ivan Sidorenko, dvs. mer enn normalt - må det ment at det hadde kommet en motoffensiv fra Maan. Hamdaniyah er omstridt, man kan ikke avansere videre mot Tall Maraq gjennom Hamdaniyah-området. Det klokeste vil være å angripe nord - ikke øst, ikke vest - men nord. Bedre om de kan ta tettstedet Sukayk, men det er dypt usikkert. De allierte holder stand i Hamdaniyah (langs jernbanetraseen) og Abu Omar samt Sham al-Hawa. En får bare håper på at Atshan er begynnelse på et flankefremstøt som kan kaste opprørernes motoffensiv ut i kaos. Det var ikke så viktig å ta Atshan, så det må ligge en plan bak gjenerobringen. Hvis ikke - er de allierte f*****.

I nord sliter de iranskstøttede styrker sterkt, de har brukt for lang tid på seg for å ta Hawbar-regionen og om de vil rulle opp opprørernes forsvar fra sør, må de ta Atshanah 2 km vekk - eller mer riktig en navnløs høyde langs en landevei mot Ziyarat al-Matakh. Hvis de kan ta høyden og dermed bryte seg inn på forsvarets rygg i Ziyarat al-Matakh, kan det åpne opp vegene fra Kafr Haddad for flere hundre irakiske militante som kan dristet seg mot Zammar - og Jazraya. Men dette er dypt usikkert fordi opprørerne vet det, og de vet at de har et seriøst ulempe, de må holde stand for enhver pris på kun en enslig veg mot vest og en landevei mot nordvest.

edit:

Situasjonen IKKE GOD for de allierte. TF-styrkene har blitt overrasket av ISIS som angrepet dem i ryggen og brutt gjennom trolig sør for Abu ad-Duhur flybase, noe som skulle ha blitt avverget av de iranskstøttede styrkene som var avverget av sine generaler fra å fortsette - de har endog oppgitt Umm Tinah. Nå er ISIS og HTS i kontakt med hverandre. Hele fronten foran Abu ad-Duhur kan kollapse hvis TF må retirere til regionen omkring Miraya og al-Umayja. Og idiotene i de iranskstøttede styrkene har blitt slått tilbake på Tall Abu Ruwayl, da disses styrker i nordvest nektet å hjelpe disse fra øst - soldatene hadde nektet å grave seg ned med en gang. Det som hendt ved Abu ad-Duhur kom i et meget dårlig øyeblikk da TF angrepet Rasm al-Ward med hjelp av TBM.

Så langt er forsterkningene ikke av den sort som trenges, milits i pelotong- og kompanistørrelse med en håndfull technicals? Atshan er tatt, og det meldes om at de allierte går mot nord. Om det er mot Sukayk eller Tall Maraq, er usikkert - men de må rulle opp flanken på opprørernes stillinger, og da burde man strømmer ut på landet mellom Sukayk og Tall Maraq så raskt som mulig. Det er et opptak som vist hvordan flere allierte var regelrett kjørt ned av en BMP trolig i går, noe som tyder på at fronten måtte ha kollapset så snart retretten startet. Dette viser at det er noe meget seriøst galt med militærledelsen, man hadde gjort alt riktig - men så i 14. januar bristet det så det monner.

Det viktigste spørsmålet; hvor er det femte korpset? Dette korpset er hittil bare halvveis involvert i offensiven som skapt fremspringet som nå er i ferd med å krympe for hver eneste time.

Ikke god. Hver gang klorgasstønnebomber brukes i kamp er det fordi det er i akutt desperasjon, nå er helikoptre sendt ut for å slippe så mange klorgasstønnebomber som mulig over Saloumiyah og Jaduiyah, og trolig vil det utvides til alle tettsteder under kontroll av opprørerne. I det minst er det ikke en sivilist på 5 km omkrets fra frontlinjene.

edit1:

Uklart om de allierte beholder Jaduiyah og Saloumiyah som er sagt å ha blitt rømmet pga. klorgass - masse og masse av det. Ettersom begge parter har brukt kjemiske stridsmidler mot hverandre er giftgass et legitimt våpen på slagmarken. Likedan med Sham al-Hawa. Meget kraftige kamper på terrenget nord for Atshan, uklart om hvor fremstøtet går. Det er mulig at de allierte vil sende ut helikoptre med klorgasstønnebomber hele tiden for å frarøve opprørerne muligheter til hvile og avkobling, så man kan trette dem ut. Det hadde hendt i Vest-Aleppo og dels i Øst-Aleppo.

Minst et halvt dusin Tochka-U TBM har blitt registrert i to dager, et par traff endog bare få hundre meter foran TF i Rasm al-Ward. De allierte bruker alt og enhver, og russerne bombet litt for langt vekk.

De allierte i nord fikk inn NDF-forsterkninger - og det ser ut at disse soldatene gjør det bedre enn de iranskstøttede troppene. De klart å rive til seg Tall Abu Ruwayl på nytt og tok Sheikh Khalil. Kanskje de burde bruke ATGM-lag og rekylfrie skytslag for å pinne ned forsvaret i Atshanah ettersom man vil egentlig vestover. Sheikh Khalil kan ha gitt de allierte muligheten for å storme sørover. Det går en dyp elv mot sør, og broene for å krysse den er i Umm al-Karamil og Ziyarat al-Matakh.

Opptaket som vist hvordan et panserkjøretøy regelrett kjører i sirkel rundt et tettsted uten å bli angrepet mens panikkslagne og ukontrollerte allierte stirrer redselslagent og løper rundt uten å gjøre motstand, tyder på at noen av enhetene i de alliertes forsvar i Saloumiyah fortjener ikke å kalle soldater, det er som i Vest-Aleppo hvor TF soldater og russiske SOF var tvunget til å henrette menn som ville flykte for å gjenreise disiplinen. Men det kan vise at det var ledelsessvik og manglende kommunikasjon ettersom styrker i nærheten burde ha grepet inn, istedenfor var disse enten for langt vekk eller for svak. Hvorfor er det så få soldater på de fremste stillinger? Hvorfor støtter de ikke hverandre med tyngre våpen? Opptaket er ekstremt ydmykende, så meget at de overlevende soldater i eldre tid ville ha blitt straffet. Opprørerne ment de hadde drept 30, men det ser ut at kontrollen var for dårlig, så det ikke kom mye bildedokumentasjon - ennå.

Assad og hans generalene mister nå for mange menn. Trolig er 1,200 til 1,500 drept, skadet og savnet i Idlib siden 9. oktober - av dette to tredjedeler i de siste to uker - Harasta kostet dem trolig 500 til 1,000 soldater eller mer. Det er en meget dårlig begynnelse på det nye året med så mye som 2,000 menn som er gått fra de aktive troppene. Flesteparten av de allierte soldatene med hjemadresse i Syria er fremdeles av lavere stridskvalitet enn opprørsmilitante i spørsmål om trening og motivasjon. Artilleri og fly brukes fordi det er for få verdifulle soldater, og dette er svært upresist og ofte ikke mye effektiv, som gjør at man får mye bomtreff.

Det som er meget rart, er at de allierte ikke har mange dronefly over Idlib og syriske fly knapt vist seg slik at russiske fly overtok - og disse er ikke i målsøkningsoppdrag. Det minner om hva som hendt under slaget om Shaykh Miskin i desember-januar 2015-2016, det var meget pinlig at russiske fly ikke angripe sterke synlige kanoner og stridsvogner som motorkjøretøyer, over 300 allierte var drept og skadet. MANPADS-trusselen gjør det ikke mulig å sende ut L-39 flyene, og et Su-24M fly fra SyAAF var forsøkt skutt ned uten hell. Dette fikk de allierte til å stoppe all aktivitet på lavere enn 3000 til 5000 m høyde. SyAAF har for få fly, og det ser ut at russerne ikke har installert bakkestasjoner for å ha stor presisjonseffekt som sett i Aleppo og under Nordre Hama-offensiven. Det er ikke vist opptak av Su-25 i lang tid, eller av lavtflygende fly.

Russerne kan hjelpe de allierte, men de er uten av stand til å gripe inn uten bakkestasjoner og FAC personell (Forward Air Control). Kanskje det var gjort en stor dumhet i Kreml. SVP-24 bombecomputersystemet i flyene fungert best i bakkekontroll hvor pilotene kan få maksimal virkning under sitt angrepsløp. Får bare håper at russerne har bakkestasjonsfasiliteter de kan aktivere ganske snart. Det var også en stor feil å hindre Iran fra å sende ut armerte dronefly som kunne ha vært meget virkningsfullt.

Og nå virker det som at man er i sårt behov for ammunisjon. Et opptak av TOS-1A viser at den bare kan fyre av en rakett om gang, det må mente man har dårlig med artilleriammunisjon, altfor mye var sløst bort på Kafr Zita-fremspringet.

De allierte kan ikke utholde presset, de må snu kampenes gang og ta initiativet. Man er presset helt fram til den tredje forsvarslinjen omkring Abu Dali og forbindelsen med Sinjar er sterkt truet etter opprørerne tok Lweibdeh øst for Umm al-Khalakhil. Opprørerne er i ferd med å løpe ut av damp, men de vil da ha gjort så mye skade, at de kan gjenoppta kampene uten å frykte et motangrep om et par uker om de allierte ikke kan presse tilbake og påføre dem større tap, som sett i våren 2016. Abu ad-Duhur er trolig nå helt utenfor de alliertes rekkevidde for lang tid, det vil være pur galskap å fortsette nordover.

De allierte må ta Khuwayn og avansere med alt og enhver, forsvarslinjen al-Tamanah-Umm Jalal er simpelt for farlig å ignorere. Selv hvis de skulle stoppe motoffensiven, har de mistet for mye terreng til å forbli på defensiven. Hvis de må utholde det i lang tid, vil man bli for utmattet til å lansere angrep når opprørerne stopper. Fram til 13. januar hadde alt gått bra, men så gikk det meget stygt, 14. januar var intet mindre enn en katastrofal dag. Man hadde undervurdert opprørerne altfor sterkt, og overvurderte sine troppenes skikkelighet. TF-styrkene har blitt meget sterkt rammet under kampene i møte med uvanlige trente og utstyrte militante som trolig kom fra TIP som kan ha tyrkiske militærpersonell som "frivillige" i egne rekker. Disse hadde vært i kamp i to uker, og er nå på sin tredje uke. De kan bli utslått for mange måneder.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 16 jan 2018 15:43

Su-25 er nå tilbake, men de deltar ikke i angrepene på feltet, det virker som at man heller valgt å angripe så langt vekk fra vestfronten i Idlib som mulig som i Maarat al-Numan og andre byer helt opp til vestre Rif Aleppo. Dette er feil strategi, en slik strategisk bombeoffensiv for å støtte bakkestyrker er kun effektiv over tid som bevitnet en rekke ganger og som knapt sparte de allierte noe som helst i liv og materiell. Men det er bilde som viser bruk av kamphelikoptre. Uansett må russerne sender sine Su-25 flyene dit der de hører hjemme fremfor å angripe for langt vekk hvor de altfor ofte rammet sivile lokaliteter. Et nylig opptak vist at det har hendt, Su-25 er sett over Khuwayn.

I mellomtiden prøver Erdogan å kopiere Obama om å hypnotisere Putin med løfter og tilbud som da man heller vil møte ham fremfor Trump, man vet fra mars til juli 2016 at Obama hadde bedratt Putin på det groveste med fredstilbud og samtaler og dermed distrahert ham slik at det gikk løs på nervene i de fleste oppegående i Kreml, Damaskus og Teheran som innså at Putin er for lettpåvirket. Assad har åpnet vegene gjennom Aleppo for store kurdiske styrker som har forskanset seg i Manbij hvor man nå prøver å stoppe sivil ulydighet ved å appellere til disses nasjonalfølelse, og russiske avdelinger ifølge rykter har dratt til Kuweirs og Aleppo flyplassene.

https://twitter.com/EHSANI22/status/952734101345316865

Mye tyder på at Erdogan har en plan bak galskapen, han vil være "power broker" i en usviktelig tro på at han er for verdifull for både Trump og Putin, han vet Putin vil bruke ham for å skape splid i NATO (han ser ikke, gjør han?!!) og vet også at Trump ikke vil miste Tyrkia, her har han satt sitt NATO-medlemskap på vektskålen - uten å realisere at man hadde siden sommeren 2016, da man startet forfølgelser mot USA-lojale under dekning av at disse var med kuppmakerne, og da man innledet et samarbeid med Putin, uthulte Tyrkias andel i stor hastighet. Så lenge USA støttet opprørerne under dekning om at det er moderate krefter, var det fritt fram. Men HTS har regelrett overtatt, og det har fulgt til halt - offisielt - i støtte på amerikansk hold. Man hadde konsentrert seg om ISIS, og Tyrkia var lite hjelpsomt, noe som var straks lagt merke til, ettersom "Eufrat Skjold"-operasjonen i realiteten var rettet mot syriskkurderne og for å sabotere kampen mot ISIS, dels gav Russland viktig drahjelp i møte med Obama som kapitulert så snart man forkastet Clinton etter presidentvalget.

Erdogan tror han kan handle konsekvensløst uten frykt for represalier, og hadde ved en grusom feil nektet å innse at man burde først tvinge ut USA fremfor å ta opp en meget aggressiv politikk mot syriskkurderne, som egentlig bare forsterket forargelsen i Washington og Kreml - førstnevnt vil bruke kurderne mot ISIS, deretter Iran og Assad - sistnevnt vil bruke kurderne som motvekt mot Assad og Tyrkia. Det har bare fulgt til at USA forsterket sin støtte, og siden gikk over i en strategi om å skape en Kosovo-liknende stat. Man hadde vært tvunget til å la Abadi angripe kurderne fordi man hadde feilberegnet situasjonen, ikke minst da Erdogan brøt med Barzani og saboterte den amerikanske støtten. Dette er ikke glemt i det hvite huset, og Kreml hadde latt merke til hvor uberegnelig og voldelig tyrkerne hadde håndtert saken i Nord-Irak.

USA har satset altfor mye på syriskkurderne til man kan bare forlate dem, ett år siden ville det ha vært realistisk, ja selv for et halvt år siden - men siden Trump overtok hadde militære tatt ledelsen, og de har ikke tatt hensyn til sivile råd og dermed skapt en Dien Bien Phu-situasjon. Nå vil Mad Mattis som ignorerte kongressen og leker statsmann med fullmakter om å skape et nytt Kosovo, gi kurderne en faktisk stat - og han har større tyngde enn Tillerson i Trump-administrasjonen. Dessuten må det sies at det amerikanske militæret hadde utviklet sterk agg mot Erdogan pga. behandlingen av tidlige kolleger i det tyrkiske militæret. Dessuten nyter man meget sterk støtte i kongressen omkring kurderne etter hva som hendt i Nord-Irak.

Forholdet mellom Tyrkia og USA er snart på bristepunktet - og dette ser ikke Erdogan. Men om Erdogan tror han bare kan slutte seg til Russland, vil han oppdage at Putin er helt alene om å hjelpe ham, og at selv dette kan falle bort. Det kan skje at Tyrkia vil bli allianseløst i slutten. Det vil ødelegge den tyrkiske sikkerhetspolitikken siden 1950-tallet. Helt siden 2008 da han kuppet militæret med falske anklager som fulgt til masseutrenskninger dels støttet av EU og USA som var ekstraordinært stupid i "demokratispredning", hadde Erdogan gradvis, men sikkert ødelagt den tyrkiske sikkerheten. Støtte til opprøret i Syria var motarbeidet av hver eneste ekspert innenfor sikkerhetspolitikk. Støtte til ISIS var motarbeidet av folk som forsto de langsiktige konsekvensene. Destabiliseringen av Syria har fulgt til ustabile tilstander som utløst et kuppforsøk og en vedvarende fare for borgerkrig som er ikke over. Det er mye uviten i det tyrkiske folket, mange var ikke klart over hvem som var ansvarlig for at Tyrkia var kastet ut i den verste krisen siden 1920-tallet.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2142
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 16 jan 2018 15:45

Möjlig turkisk offensiv mot Afrin att vänta inom 48 timmar: Riam Dalati (BBC) på Twitter

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 16 jan 2018 22:31

Det var helt utrolig at en avdeling på bare femti mann var regelrett overlatt til seg selv uten hjelp, da disse var seriøst dårlig utrustet og trent - de færreste våget å åpne ild med alt de hadde på det enslige panserkjøretøyet, man så verken håndgranat eller RPG. Disse skulle ikke ha vært der, og må ha blitt latt i stikken av spydspissavdelingen som hadde sikret stedet under avansementet etter Abu Omar var sikret. NCO og offiserer annetsteds på bare få hundre meter hold kunne umulig ha unnlatt å se det som hendt, og kunne ha brukt ATGM eller stridsvogn selv hvis panserkjøretøyet var blant de allierte som etter best evne forsøkt å ta dekning. Det var som hvis man med viten og vilje forrådt disse soldatene som kom fra en reservebataljon i det femte korpset. Dette var ekstraordinær dårlig ledelse. I Norge ville offiseren ha blitt tatt i arrest for et så grovt overtramp. Problemet kan være at offiserene på dette frontavsnittet trolig ikke hadde et klart kommandohierarki, så ingen kunne ta ansvaret. Det kan være hvorfor general al-Hassan, TF-styrkenes kommandant, kom med kraftige advarsler om at man vil reagere voldsomt mot disse som ikke gjort sitt beste.

Ettersom det ryktes om at en russer er drept for å stabilisere situasjonen, er de russiske generalene sannsynlig også surt for det som hendt.

Nå ser det ut at de allierte har snudde slagets gang og gjenvunnet initiativet. De hadde angrepet nordover fra Atshan, regelrett bombet seg meter for meter, og utflankert forsvaret i tettstedet Tall Maraq som i slutten ble evakuert av opprørerne som trakk seg tilbake til Khuwayn. Og nå er det opprørerne som er dels kastet ut i panikk, dermed kom disse med umulige påstander om at de hadde "drept og skadet" 1,822 allierte og "ødelagt og tatt" 23 og 8 stridsvogner. Mye tyder på at det bare er et halvt dusin panserkjøretøyer, og det er langt mindre tap hos de allierte.

Men ISIS er utenfor kontroll, nå prøver de seg på kamikaze-taktikk for å bryte gjennom til Sinjar så ISIS Hunters-styrkene og andre må settes inn for å desimere dem for godt. De talt bare noen få hundrer, men de er monstre bokstavelig talt fordi selv ikke den meste fanatiske al-Qaida kan måler seg med dem, ISIS ødelegge alt de kom over i en sann tro om at de er i Allahs tjeneste. Døden er den eneste kuren for disse. ISIS brydde ikke seg om logikk eller rasjonalitet, da HTS militante kom i kontakt med dem, var selv den meste trofaste islamisten skrekkslagent over mentaliteten i disse ISIS "militante". HTS hater ikke ISIS - de er skremt av dem. ISIS er ikke en troverdig kilde, ennå sier disse at de hadde "tatt" 11 landsbyer i Khanasser-regionen. Fra en styrke på 3,000 mann, deriblant Hizbollah-enheter og erfarne irakiske PMU-enheter?

I nord har de iranskstøttede styrkene brutt gjennom til tettstedet Masih, og har nå Tarfawi under ildkontroll, mot dette tettstedet ligger en veg som grenset mot myrlandskapet så det kan mente at de hadde fysisk sett avskåret opprørerne i Majas-regionen fra Søndre Rif Aleppo. Med Tell Shahid under kontroll har man fri utsikt over hele deltaområdet. Hele området nord for flybasen er i virkeligheten et innlandsdelta eller en endorheisk sjø som i vintertid er overfylt med smeltevann og regnvann som renner nedover Quweiq-elven fra de anatoliske fjellene. Hvis de allierte tar Tarfawi, er hele den østre del av Idlib-enklaven avskåret med unntak av korridoren gjennom flybasen og Majas-regionen.

Opprørerne har mistet initiativet, men det er grunn til å tro de vil angripe med full kraft for en tredje gang, og det kan skje at man vil konsentrere seg mot Sinjar fremfor Abu Dali som nå er trolig utenfor opprørernes rekkevidde med tapet av Atshan og Tall Maraq. Selv om HTS skremmes av ISIS, er de ikke fremmed for å samarbeide med djevler mot "de vantroe". De har brukt opp enormt mye ammunisjon, trolig mistet dusinvis av kjøretøyer og blitt alvorlig svekket i egne rygg fordi det logistiske apparatet ødelegges under de russiske angrepene, men de har allikevel hentet inn forsterkninger, omorganiserte seg ved å "skape" nye enheter og nektet å stoppe.

De har stoppet de allierte i nord, slått dem tilbake i nordvest på den høyre flanken - brutt nesten helt gjennom på den venstre flanken i vest og ISIS forstyrrer fra øst - så bare midten gjenstår. Og der hadde man mistet Tall al-Khizanah og Lweibdeh så Sheikh Barakeh er sterkt sårbart, mens de allierte ikke har opplevd angrep på fronten omkring Ajaz og Sarja - disse er på lavere lend enn i vest. De allierte må fortsette motangrepet fra sør men man burde ha et sterkt forsvar omkring Sinjar. Dessuten burde idiotene i de iranskstøttede styrkene som hadde kastet bort mye tid, ta seg over til Abu ad-Duhur fronten selv om de må også stoppe ISIS fra sør.

ISIS må ikke få komme seg ut til Idlib ettersom disse er ekstraordinært dyktig i irreversibelt hjernevasking. De må utryddes, og der hadde de allierte gjort en feil; man hadde i hastverket om å komme nordover ikke avdelt styrker som kunne sperre vegen for dem.

edit:

Nå er jeg helt sikkert på at generalene som ledet offensiven mot Abu ad-Duhur er en gjeng idioter. De hadde undervurderte opprørerne og rotet det til under forsvaret i møte med de ventede motangrepene, og nå har det vist seg at man hadde ikke gidde å vise respekt for ISIS, de hadde så stor hastverk at de helt glemt man har to motstandere. Man hadde nektet i lang tid å vise hensyn til dette faktumet, og det har nesten utløst katastrofe. I 16. januar gikk ISIS om aften til angrep. Og i morgentimene vist det seg at TF-styrkene hadde ikke gjort noe som helst, de endt opp med å bli fordrevet helt tilbake til Sinjar. Alt dette kunne ha blitt unngått om man hadde avansert slik at man kunne bevokte sine flankene, men så snart prisen kom innenfor rekkevidden mistet man fatningen. De burde ha innsett at ISIS hadde overlevd flere måneder intenst jakt uten at man kunne eliminere dem, og dermed er altfor farlig å undervurdere.

Og så har det vist seg at russerne hadde uteblitt i 14. og 15. januar fra slagfeltet i det som er Vestfronten. Nå er det oppstått en ny front mot ISIS, situasjonen er blitt uutholdelig for de allierte som må trolig retirere tilbake til Sinjar fra Abu ad-Duhur fronten. Det er åpenbart at Putin hadde rotet det stygt til i møte med Erdogan før generalene tvunget ham til å våkne opp, men selv generalene hadde medansvar, ettersom disse hadde den direkte ansvaret for offensiven mot Abu ad-Duhur som nå minner om en gjentagelse av Mayabin-offensiven i november 2017, som nesten ødela Tiger Force.

De allierte kan ikke vinne under slike forholder. Det eneste som gjenstår er å utholde alt dette, men Abu ad-Duhur - og sannsynlig alt annet utenom det - er nå for godt utenfor de alliertes rekkevidde. Det skulle være 20,000 soldater annetsteds, hvor er de? Har kampen mot ISIS utmattet dem for meget og man har ikke reserve pga. Harasta? Hvorfor nektet russerne å ignorere Kafr Zita-fremspringet? Det begynner å minne om Tabqa-katastrofens forspillet.

Trolig skyldes dette at generalene oppriktig tror de bare trenger å tømme den østre del av enklaven og hadde angrepet ISIS fra sør for å drive dem ut, og dermed bevisst unnlot å lukke åpningen til Abu ad-Duhur. Nå har dette tankesettet utløst katastrofe, de hadde åpenbart nektet å innse faren med å la ISIS komme ut til befolkningssentre hvor de kan gjenreise krigen og politisk sett burde man ha eliminert ISIS først - ikke minst ettersom det punktere Putins seiererklæring og rettferdiggjøre USAs tilstedeværelse i Syria.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2142
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 17 jan 2018 12:42

Men, men, jag trodde att Putin förklarat seger i Syrien på bästa Bush-manér? Måste ryssarna gripa in igen?
Senast redigerad av 1 Mags_, redigerad totalt 17 gånger.

Användarvisningsbild
Solkungen
Medlem
Inlägg: 619
Blev medlem: 27 okt 2003 22:24
Ort: Hedemora

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Solkungen » 17 jan 2018 14:02

Mags_ skrev:Men, men, jag trodde att Putin förklarat seger i Syrien på bästa Bush-manér? Måste ryssarna gripa in igen.
Uppenbarligen

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 17 jan 2018 18:23

Solkungen skrev:
Mags_ skrev:Men, men, jag trodde att Putin förklarat seger i Syrien på bästa Bush-manér? Måste ryssarna gripa in igen.
Uppenbarligen
Korrekt. ISIS har kommet fram til Sinjar, og det rapporteres om kamp i selve byen. Alle - absolutt alle - forsterkninger sendes rett til Idlib med en gang fordi man så hva som er i ferd med å skje, TF-styrkene er trolig blitt beseiret og nå under trussel om å bli omringet hvis byen skulle falle. På uforklarende vits hadde man ignorerte at ISIS hadde avansert fra sør og nådde al-Juhman uten at det var avdelt styrker dit, det virker som man hadde simpelt altfor få menn mot øst, og disse som skulle komme til fra Khanasser hadde ikke løftet en finger. Dermed mistet de Ramlah og Saraa i total sjokk og nå er ISIS på vei inn i Sinjar. Trolig er det bare et par hundre menn med ingenting bak dem, men de er i ferd med å ødelegge alt for general al-Hassan.

Nå er det bare Sheikh Barakeh som holder sammen hele fremspringet. Selv hvis ISIS ikke lykkes med å ta Sinjar, er situasjonen katastrofalt. Helt siden man tok Sinjar hadde de allierte gjort alvorlige feil; man hadde ikke avdelt styrker for å sperre vegen for ISIS og holder dem innelukket, trolig hadde alle tilgjengelige styrker blitt brukt i en slags MacArthur-handling (han lovet å avslutte krigen før jul og dermed forhastet seg - skapt USAs verste nederlag i historien i 1950-51), og svekket sine flankestyrkene med en overdrevet tro på at vestfronten kan holdes. Det var en stor feil å ikke få styrkene i Khanasser-fronten tidsnok fram, tross åpen lend foretrukket man å fokusere på Abu ad-Duhur og neglisjerte behovet som hadde oppstått, etter normal militær logikk skulle man omringe ISIS og det som er tilbake av HTS, forsterke fronten mot flybasen og stabilisere situasjonen. Det har ikke hendt. Vestfronten var ved å kollapse, dermed måtte man konsentrere seg om å snu slagets gang - bare for å bli angrepet i ryggen av disse man trodde "bare" skulle drives ut. Det var hvorfor nødvendige forsterkninger sendes mot ISIS fra sør.

Uansett er Abu ad-Duhur offensiven trolige nådde sin ende. Selv hvis man klart å ta flybasen, vil det ta lang tid for å utrydde ISIS og man har blitt for sterkt utmattet så russerne og iranerne må inn i bildet om det skulle bli nye offensiver i de neste tre måneder. Hovedproblemet for de allierte er dårlig kompetanse og dårlig trening. Det tok hele 9 timer å ta et sted som ikke er større enn et lite norsk boligfelt fra en gruppe som talt knapt mer enn tjue til tretti menn, da Batha ble tatt 17. januar. Og det verste er at man aldri klart å utslette hele opprørsenheter under kampene.

Situasjonen omkring Afrin er uklart, man vet ikke hva Assad vil gjør, men det er i hans interesse at Aleppos sikkerhet ikke kompromitteres og disse som tror man kan forhandle med Erdogan, overså den personlige dimensjonen - Bashar al-Assad hater Erdogan av hele sitt hjerte. Russerne og amerikanerne er opptatt med å snakke tyrkerne bort i det fordekte bak kulissene, men det ser ut at de ikke kom noe vei. I slutten må SDF/YPG forsvare Afrin på egen hånd. Det er ikke sikkert om de tyrkiske styrkene kunne vinne, og dessverre er det en sterk fare for at tyrkiske soldater vil begå massakre på de kurdiske innbyggerne som i meget mange år hadde levd i fred og dermed blitt vant til å leve i frihet - aktuelt helt siden våren 2012.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 18 jan 2018 00:14

Opprørerne kan lansere et tredje angrep selv om det er uklart, og med ISIS i nærheten av Sinjar - uansett om disse er få meter fra eller 3 km fra tettstedet - ment det at de allierte styrkene nord for Sinjar er i seriøs fare om å bli kuttet av, hovedvekten av frontstyrkene var nemlig flyttet til Abu Dali. De kan unngå dette ved å vinne tid, og det kan gjøres. Men tabbekvoten er oppbrukt. Russerne er fremdeles opptatt med sin taktisk bombing langt vekk fra feltet, nå bruker de ildpåsettelsesvåpen (magnesium) for å ramme depoter og annet. Fram til forsterkningene er kommet fram og Khanasser-fronten er i kontakt med Abu ad-Duhur-fronten kan ikke de allierte gjør annet enn å være på defensiven under press fra to kanter. Hvilken ment at opprørerne er gitt en sjanse, og om de ikke grepet den - innenfor to til tre dager - vil de miste enhver mulighet om å holde ut fram til våren eller sommeren, uansett flybasens skjebne.

ISIS er i al-Juhman. Et vindu rett inn til Sinjar. Opprørerne har stoppet offensiven, bundet ned de allierte på den høyre flanke og på den venstre flanke - selv et barn kan se at senteret kan bli det neste målet om de kan lansere et nytt angrep. Det er bare 3 km på hver side av Sinjar. Historisk sett er det ofte sett at styrker som kom tidsnok til, kan snu situasjonen - eller skape det som vil bli det avgjørende utfallet. Spørsmålet er for alle stridende parter; hvilken?

For kurderne er det klart at Erdogan ikke er villig til å stoppe, nå vil han angripe Tel Rifaat-regionen med tyrkiskstøttede opprørsstyrker i forhåpning om å bryte gjennom, angripe de allierte styrker - og ta seg fram til det meget strategiske viktige Anadan-platået som Putin hadde valgt å ignorere i to år. Tross alt er målet med Afrin å lenke opp med Azaz-enklaven og sette Aleppo under trussel, samtidig som man skaper en "snikende invasjon" a la det russerne hadde gjort i Donbass. Dette er i klar konflikt med Assad-regimets eksistensberettigelse og hvis Putin ikke innser det, har han sannsynlig ikke forstått det. I februar 2016 hadde han nektet å fortsette Nordre Rif Aleppo-offensiven, i januar 2017 hadde han nektet å fortsette Endgame-planen og dermed gjør seirene omkring Aleppo hult.

Det er Aleppo som er Erdogans egentlige mål.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 18 jan 2018 14:24

Edrogan har veltet ovnen. Nå truer han med å angripe Syria i en mellomstatlig krig om det ikke blir slutt på militæroperasjonene i Idlib - noe som er et klart brudd på Astanaavtalen og en direkte krigserklæring mot Putin som hadde lagt mye prestisje og arbeid på Astana, og dette hadde fått Assad, som ikke er dum, til å erklære at man vil støtte syriskkurderne i SDF/YPG fordi han ser hva det egentlige målet er: Aleppo. Erdogan er i allianse med de islamistiske opprørerne og dermed en større fare enn USA og SDF/YPG. Det virker som at Tillerson klart å få Mad Mattis til å gi etter da man gav et "Glaspie-svar" (Glaspie var ambassadøren som gav Saddam Hussein et uvanlig vagt svar som kunne mistolkes - det ødela hennes karriere og satt de moderate kreftene i Bush senior-administrasjonen i seriøs trøbbel), og kan dermed uvillig gi Tyrkia grønt lys. Putin på sin side virker rådvilt, men han har sendt styrker til Syria og stoppet all overflygning over Tyrkia til Syria.

Heldigvis er det en meget sterk storm over havet, og det mente sterke vindkast på et av de meste forblåste landene i verden, Syria hvor trær som bøyer seg er et vanlig syn på det syriske innlandet - så det er knapt mulig å gjøre annet enn å sende ut granater og fly som må bombe fra meget stor høyde.

Nå vil Tyrkias stabssjef dra til Moskva, men det er svært lite trolig at Putin er i humør for å gi grønt lys ettersom Assad hadde krystallklart sagt - med Irans støtte - at man vil reagere, og Astanaavtalen har blitt ugjenkallelig brutt av Erdogans trusler om å gripe inn hvis kamphandlingene som er under russisk ledelse, ikke stoppes. Offensiven mot Abu ad-Duhur er en russisk foretaksomhet nedfestet i en traktat som Erdogan hadde gitt sin godkjenning til. Dessuten; russerne historisk sett har aldri reagert godt på slike trusler.

USA på sin side er ut i seriøs trøbbel, Irak hadde sagt de vil ikke akseptere en grensevokterstyrke og indirekte signalisert at de ikke liker ideen om at amerikanske styrker skulle bli stående i et annet land uten internasjonal mandat i klar konflikt med folkeretten. Tillerson gjort det klart at man vil bli stående "i ubestemt tid", noe som diplomatisk sett er "vi skal okkupere etter vår hensikt", dermed gir Tyrkia grunnlag for å erklære krig på et legitimt grunnlag.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2142
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Mags_ » 18 jan 2018 19:06

Jag tvivlar starkt att Erdogan vågar trotsa Ryssland.

UPPDAT: Ryssarna påstås vara kvar i Afrin: Twitter

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 19 jan 2018 12:14

Mags_ skrev:Jag tvivlar starkt att Erdogan vågar trotsa Ryssland.

UPPDAT: Ryssarna påstås vara kvar i Afrin: Twitter
Russerne har vært meget uvanlig stille om resultatene av møtet i går, bildene derfra virker som at disse ikke så ut til å forstår alvoret som utstrålte fra de alvorlige tyrkerne som satt på den andre siden av rommet. Det vil ikke være overraskende om de fikk et stort sjokk slik at man straks innført taushetsplikt og dermed holder det hele svever om hva man vil gjør. Nå hevder forsvarsministeren i Tyrkia at russerne vil retirere fra Afrin, men det vites ikke om dette stemmer.

Det har roet seg ned i Idlib, men det var fordi begge parter hadde blitt utmattet på vestfronten, opprørerne kom ikke noe vei, og nærkollapsen hadde fulgt til overforbruk av ressurser og mennenes kapasiteter så man var blitt raskt trøttet ut. Men begge parter vet at offensiven mot Abu ad-Duhur er så godt som over for øyeblikket, selv om de allierte prøver å ta seg vestover fra Khanasser.

Tyrkerne hevdet det er 8,000 til 10,000 i Afrin. Hvilken mente at det vil bli umulig å hærta Afrin-enklaven med intakte forsyningslinjer gjennom Aleppo fra Manbij og muligens Tabqa. Tyrkerne trenger 30,000 mann i det minst - og terrenget er ikke god, kun en slettdal omringet av høye fjelltopp fra to ufremkommelige fjellkjeder - og tidspunktet er galt, det er vintertid med mye snø og regn med mye smeltevann som kan gjør det vanskelig å bruke tunge beltekjøretøyer utenom vegene. Hvis tyrkerne skulle prøve å ta Anadan-platået må Assad gå til angrep og til dette vil han ha Irans støtte, ettersom det er svært viktig at tyrkiske styrker ikke skulle se ned på Aleppo - en by som Erdogan hadde muntlig gjort krav på. USA er ikke en så stor trussel som Tyrkia ettersom sistnevnt har demonstrert en villighet til å innlemme deler av Syria, og det blir klart at Erdogans opprinnelige plan fra 2011 var å skape Syria som et tyrkisk lydrike.

Humanitært sett er det en katastrofe; Afrin er et av de siste stedene i hele Syria som ikke har blitt rørt av den syriske borgerkrigen og det er omlagt 200,000 til 250,000 som bor der - samt et ukjent antall flyktninger. Man har ikke opplevd krig i meget lang tid til tross for intense kamp på periferien under angrep fra islamistiske opprørerne mens Assad ofte hjalp til. Befolkningen er svært dypt fiendtligstemt ettersom disse hadde levd i frihet i seks år, og hadde utviklet meget sterk hat mot de islamistiske opprørerne som alltid er sunniarabisk, det er visstnok glemt at opprørerne generelt har en antikurdisk holdning helt fra begynnelsen. Det er svært lite sannsynlig at befolkningen som ikke kan flykter til Tyrkia eller til Aleppo, vil akseptere noe man kaller "tyrkeråket" (og de ment det!).

edit:

Det er mulig at russerne feiget ut. En russisklojal kilde i twitter hevdet at de russiske enhetene i Afrin skal trekkes ut. Stupid! Forstår ikke de hvorfor opprørerne - inkludert disse som ikke støttes av Tyrkia - ønsker å være med på offensiven mot kurderne? Det er ikke Afrin, de ønsker, det er Tel Rifaat, Nubol-Zahraa og sist Aleppo. Det er åpenbart at russerne var tatt ved overraskelse under møtet i Moskva, slik at Putin måtte grepet inn og fatte en tragisk avgjørelse rett over hodet på de fleste oppegående generalene.

Så snart opprørerne har tatt Tel Rifaat og Nubol-Zahraa kan de dermed angripe Nordre Rif Aleppo og reversere alt som hadde vært vunnet siden januar 2016, og dermed vil krigen være tilbake på sporet - og enhver mulighet om å stoppe borgerkrigen vil forsvinne. USA vet dette, de ønsket egentlig at tyrkerne skulle ignorere Afrin og angripe nærmere Aleppo.

Men vet Putin det? En mann som er sterkt beryktet for manglende militær innsikt og som er kjent for halve seire?

edit2:

Så er det klart, russerne trakk seg ut. Og det ser ut at det hendt i en atmosfære av mistolkning og disinformasjon som hvis deler av Kreml ikke vet hva andre deler gjør. Noe som tyder på et hastevedtak som var tatt utenom de vanlige kanaler - en Putin-avgjørelse på sparken.

Nå er det åpen krig mellom tyrkerne og kurderne - og sistnevnte kommer ikke til å glemme det Putin hadde gjort. For Assad er det muligens en sterk skuffelse i bunn og grunn, og i Teheran nikket man nok en gang i mistillit etter Hamedan-fiaskoen i sommeren 2016 hvor man innså hva slags partner man har i Putin. Uansett tror jeg Putin kommer til å reversere dette i fremtiden, - som vanlig etter langvarig bearbeiding av rasende rådgiverne og militæreksperter som forsto det strategiske bildet mye bedre. De vet at hvis Afrin falt, vil Tel Rifaat faller - og dermed vil Aleppo for første gang siden høsten 2016 kom under direkte trussel på nytt.