Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 sep 2017 15:38

Porsanger skrev:Skal ha vært et flydropp av styrker på Tabyieh-oljefeltet. Samme som 'Conecos' som også nevnes?
Noen sier USA andre at det er en russisk-syrisk operasjon.


Aldri trodde jeg skulle bevitne dette. Aldri trodde at USA skulle bli en bandittnasjon. For det er kommet ut at amerikanske styrker hadde dratt dit med helikoptertransport og deretter overtok Tabyeh-oljefeltet i det som helt klart var tyveri, ettersom den legitime syriske regjeringen i Damaskus hadde sine styrker bare få kilometer bort. Det er også uansvarlig, for de kunne ha kommet i direkte kamp med russiske styrker som kunne ha angrepet dit fra Khasham. Det finnes ikke militære begrunnelser for dette, selv for sivilfolk var det åpenbart at det ikke er annet enn snakk om tyveri ved å stjele et annet lands ressurser rett for nesen på en legitim regjeringsmakt. Dette trekker vestkoalisjonen ned i søla, for dette kan de ikke være med på. Spesielt da Brexit-Johnson gjort skam på Storbritannia om at man ikke vil gi hjelp til Syria i fredstid om Assad blir stående, noe som er i konflikt med FN-charteret - og som Trump straks fulgt opp. Dette er komplett meningsløst; det er østbredden som er viktig om man vil bekjempe ISIS, hva skulle man med forlattede oljefelter langt vekk fra landets kommunikasjoner og som bare er av verdi for hele provinsen og deretter landet? Det betyr jo også at man vil åpne opp for ulovlige oljeutvinning - noe som kan dytte meget mange bort inkludert Abadi, fra amerikanerne. Det er som med At-Tanf i høsten 2016, dette er komplett meningsløst.

Det er en liten sjanse for at det ikke stemmer. Men det ser ut at ISIS som forventet har holdt stand lenge nok til å evakuere sin del av vestbredden i den ytre Eufratdalen, for TF-styrker er i gang med å rulle opp all territorium opp til byen Maadan i den indre Eufratdalen.

Det virker som at Putin ruster seg for amerikansk-russiske sammenstøter, for store russiske styrker hadde blitt sendt til Syria i de siste fem dager med minst et dusin transportfly som tok med seg mye våpenlast, og det ryktes om at et S-400 SAM skal settes opp enten i T4 eller i Deir ez-Zor flybase som har blitt åpent for transportfly som nå flyr inn hele tiden. Uten at verden så dette, har store kolonner med panserkjøretøyer og artilleri dratt fra Irak - med Barzanis hjelp - inn i nordre Syria med kurs for Raqqa og for Deir ez-Zor. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne man sverge på at amerikanerne vil lansere en offensiv mot vestbredden av Eufrat. Alt talt for en Mandsjuria-episode. Og med tanke på Trumps oppførsel i FN, kan man si at USA vil komme ut av dette med en katastrofe. For Russland er på den rette siden.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 204
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 20 sep 2017 17:58

Leith Fadel bekrefter at det var USA som inntok Taybieh-feltet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 sep 2017 22:32

Det er meget lite som er klart omkring Tabyieh-oljefeltet, men russerne fortsetter overføringene til tross for angrep fra ISIS som gang på gang gikk til angrep, hvor man tok fordelen av fiendtligheten for å ha et pusterom mellom de allierte i sør og SDF i nord. Det kom massevis av erklæringer fra SDF i lang tid som ikke lot seg bekreftes omkring disses vinninger. Nå sier vestlige observatører rett ut at kampen dreier seg om å "stjele" ressurser fra hverandre, og at den "som kontrollerte oljefeltene vil kontrollere Syria". Det er ikke riktig ettersom Assad hadde ikke fått inntekter fra Omar-oljefeltene siden høsten 2012. Men Assad vil gjør seg mindre avhengige fra Iran, noe som er i Putins planene, og dermed kan russerne ikke mere bare ser på hvis amerikanerne skulle forhandle for å rane til seg ressurser som ifølge folkeretten tilhørte Syria - det vil si den legitime regjeringmakten. Og her er FN rimelig klart; det er Assad-regimet.

Hva mange i Vesten - inkludert Solberg og Brende fra Norge - ikke klart å innse, er at disse hadde forbrutt seg mot folkeretten, og det hadde endog kommet nye løgn, blant annet om FN-resolusjon 2258 som gjort det klart at konflikten skal ha en politisk avslutning - og at det ikke er et folkekrav om at Assad skulle bort, ennå er det hva Brexit-Johnson, Trumps folk og Brende påstår. Det står at det skal være en overgangsperiode, og at Syrias fremtid skal avgjøres uten å ta stilling til Assads skjebne. Disse prøver å misbruke FN-resolusjoner som med USA og Irak-invasjonen. For å kunne rettferdiggjøre sin handling om å hindre all hjelp til Syria i fredstid hvis Assad blir sittende. Men listen over land som vil ha Assad bort er blitt meget liten nå, og det ses at flere av landene er blitt ganske skeptisk om å tviholde på besettelsen om å velte Assad for enhver pris, en besettelse som er ikke rasjonelt.

http://www.npr.org/sections/parallels/2 ... ew-dangers

Aktuelt er de norske løftene om å gi ti milliarder kroner til opprørskontrollerte deler av Syria som er "frigjort" ikke tillatt ifølge internasjonal lov, som forbyr en slik assistanse til ikkestatlige aktører i andre land om det dreier seg om mer enn humanitær assistanse, som må ha godkjenning i forveien ifølge de folkerettslige regler. I fakta det kan oppfattes som en bevisst undergravende metode for å sementere en oppdeling av et anerkjent land eller for å underminere den legitime maktens formelle krav på landets suverenitet.

http://www.altaposten.no/lokalt/NTB/NTB ... 329324.ece

https://www.msn.com/nb-no/news/other/ne ... ar-AAscqEu

I slutten vil man bli morgendagens taperne, spesielt når borgerkrigen avsluttes. Besettelsen om å kvitte seg med Assad har blitt umulig å fortsette med, spesielt etter de lokale regionale makter med et meget sterkt synlig unntak i Israel som mer og mer så ut til å være "utenfor kontroll" hvor konservative er disse som holdt tilbake ekstremister som Netanyahu fra å gjøre dumheter, hadde startet en retrett fra saken for opprøret i Syria. Tyrkia har regelrett sendt militæret mot de syriske opprørerne. Abadi sliter i Irak hvor de fleste vil avslutte borgerkrigen i Syria, med Assad som seierherre. Jordan vil ha stabilitet og har gitt opp opprørerne. Saudi-Arabia er nå sterkt motivert for å vinne seg tid for å unngå stupet - de er ikke lenge økonomisk sterk for en storkrig med Iran. Israel er en ikke-sak, aktuelt er irakernes sinne mot kurderne motivert av faktumet om at et land de er i krig med, oppmuntre fram kurdisk løsrivelse. USA bare roter seg mer og mer, de har ikke en logisk strategi på plass, har ikke muligheten om å vinne på noe ved å satse på kurderne i slutten. Jo mer USA og Israel rotter seg sammen mot Iran, jo svakere blir de. Bin Salman i Saudi-Arabia vil bruke mindre risikofylte alternativer. Erdogan kan tenker seg - som den ultimatue forræderen - å søke en allianse med Assad selv om de hater hverandre, for å jekke ned kurderne og kaste ut USA.

HTS-offensiven har blitt en katastrofe for opprørerne som nå er i ferd med å bli utradert av flyangrepene som med de nye målsøkningspoder er blitt svært effektivt, og ingen av opprørsfraksjonene har blitt latt i fred. HTS sendt sine beste styrker ut - bare for å miste over 200 drepte og skadede - av disse over 40 drepte - samt fem stridsvogner, fire BMP, to SVIBED og 9 technicals. De var rett og slett massakrert av de allierte som mistet et par dusin menn. En russisk MP-delegasjon på 29 menn skal ha blitt omringet av opprørerne ifølge russerne - bare for å bli berget ut av russiske SOF som massakrert et ukjent, men stort antall militante. All terreng som var tatt, har blitt gjenvunnet av de allierte som nå har meget gode muligheter for å lansere en storoffensiv fra sør. Flyangrepene fortsetter med uminsket styrke. Og det hendt med uhørt effektivitet som ikke ofte hadde vært opplevd, utvilsomt fordi russerne hadde brukt hele sommeren for å planlegge den nye bombeoffensiven. De allierte har nå tatt tilbake tettstedet al-Qahira, men de opplever gang på gang nye angrep som da en SVBIED var sendt mot Maan om kvelden 20. september 2017. Det kunne merkes at det er veltrente og utstyrte syriske tropper av høy kvalitet, som støttes av store russiske styrker.

Men russerne hevdet hardnakket at USA er i ledetog med al-Qaida, om at de hadde "beordret" offensiven. De kan ha fått opplysninger om dette av Tyrkia som ganske demonstrativt hadde vist at de støtter Russland i Syria. I Deir ez-Zor har de åpnet "sikkerhetskorridorer" for sivilister som vil ut av den ISIS-kontrollerte delen av byområdet, dette varslet at en storoffensiv vil snart kommer for å ta byen. I Ugayribat-enklaven flykter sivilister i all hast rett ut til Idlib, noe som tyder på at ISIS som trolig bare hadde 600 militante igjen, er ved å gi opp motstanden, og de allierte villig lot masseflukten få skje, ettersom disse som dro ut mere kommer fra et bomberegn til et annet bomberegn...

edit:

To av stridsvognene som gikk tapt til de allierte, var T-90 som hadde blitt tatt ved Aleppo. Den ene var forlatt mens den andre var utslått av en T-72 i stridsvognkamp. Rent slumpetreff, T-72 klarte å lande sin granat på en del av frontalpanseret akkurat der panserringen er sårbart for brannutvikling, så en penetrering ikke var nødvendig. Besetningen brant opp.

https://twitter.com/Souria4Syrians/stat ... 0186713088

SDF startet sin offensiv som ventet fra al-Shaddadih regionen 20. september, og vil i første omgang ta tettstedet Markadah for å fortsette nedover Khabur-elvedalen. Derfor hadde SDF-styrker avansert i nordøstlig retning langs Rute 7 fra Deir ez-Zor industridistriktet for å lenke opp med den andre fronten over 60 km mot nord. Det er uklart om Tabiyeh-regionen er tatt av SDF, for det ser ut at begge parter hadde stoppet på hver sin side av oljefeltene.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 204
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 21 sep 2017 00:33

Det hevdes nå at den luftbårne overtagelsen av området mislyktes pga. for sterk motstand fra IS.

Får se om de allierte kan få fram styrker da.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 sep 2017 23:15

Russerne kom med meget skarpe advarsler om formiddag 21. september om at de vil skyte tilbake og ødelegge "alle artilleristillinger" i SDF-kontrollerte territorier ved Deir ez-Zor om det skulle komme flere artilleriangrep, og samtidig kunngjort at de har store kampklare styrker også på østbredden. Tross hva Slesvik i den norske artikkelen sier, har det aldri vært bekreftet på russisk hold om å ha Eufrat som skillelinje på russisk hold, ettersom det i virkeligheten er snakk om operasjonsområder - mye tyder på at SDF skulle ikke til Deir ez-Zor regionen på østbredden eller forsøkt å hindre regjeringsstyrker fra å ta seg fram til Omar oljefeltene. Aktuelt hadde russerne alltid sagt at Assad-regimet skal ha forrang når det gjelder landets interesser, SDF/YPG er tross alt ikke-statlig. For øyeblikket er Tabiyeh-regionens skjebne uklart. Russerne begynner å bli rimelig sint da de så hvordan ISIS ignorerte SDF så meget, at de allierte sliter svært kraftig mens SDF stort sett fikk lettere motstand. Man vet at ISIS slåss hardnakket mot SDF, men det så ut til å ha hendt med langt mindre styrker.

https://www.msn.com/nb-no/news/other/us ... ar-AAsjhdl

Mye tyder på at Putin kan ha mistet tålmodigheten med SDF/YPG. Trolig er Afrin, Manbij og dels vestre Raqqa på "hans" side, men det kunne ikke sies om SDF-styrker i Raqqa, Hasakah og Deir ez-Zor provinsene, hvor det vist seg at spesielt Hasakah-fraksjonen er problematisk. Han vet hvor kritisk viktig oljefeltene er, og ettersom hans gjerrighet er godt kjent, kan det betyr at man vil ha større økonomisk selvbergning for Syria og dermed redusere den finansielle hjelpen fra Russland. Med tanke på at Trump og vestlige nektet å hjelpe til med gjenreisning - noe som Putin sannsynlig ikke hadde ventet seg - kunne den mistenksomme russeren ser onde hensikter med SDF-fremrykkelsene. Noe som betyr at man må gi opp alle forsøkene om å ha USA med seg. For kurderne er det ikke gode nyheter; hvis Putin vender seg bort - og det rapporteres om at tyrkiske styrker skal inn i Idlib for å bekjempe al-Qaida/HTS - vil de være skrekkelig sårbart i fremtiden.

Ugayribat-enklaven kan bli historie i løpet av dager, for det meldes - bare timer etter russerne erklært det vil være overstått "i løpet av en uke" - at ISIS hadde kapitulert og gått med på en utmarsj for omlagt 1,000 militante og sivilister. Det hendt etter flere tusen sivilister hadde fått utmarsj til Idlib i de siste dager. Denne gang vil utmarsjen ha russisk beskyttelse, og dermed kan ikke USA begå krigsforbrytelser - med mindre man vil gå i krig med russerne som trolig har 10,000 soldater i Syria - halvparten bekreftet - mot kun 1,500 amerikanske soldater i det samme landet. Erfaringer fra Mosul har vist at ISIS er så fanatisk, at bare atomvåpen kan gjør kort prosess med dem - og selv da, er det ikke sikkert. Dermed sparer man liv, ressurser og spesielt tid ved å tillate utmarsj så disse kan elimineres under mer ryddige omstendigheter i senere tid.

Det rapporteres om at TF styrker hadde krysset Eufrat på nytt, denne gang på den nordre del av den ytre Eufratdalen hvor de skulle ha tatt flere tettsteder omkring Kubar sørøst for Kulayb Hammah-platået på vestbredden. Det vites ikke om dette stemmer. Men hvis det er riktig, er evakueringsruten fra den indre Eufratdalen blitt avskåret av de allierte. Dermed kan ikke ISIS lenge få bli stående nord for Hatlah-regionen på østbredden, og det vil da svekke dem i sine forhåpninger om å holde på sin del av byen Deir ez-Zor. Der hadde ISIS til de alliertes overraskelser lansert voldsomme angrep, og deretter nektet å gi etter på Saqr-øya.

Det er åpen krig på Nordre Hama, der hadde opprørerne oppført seg idiotisk ved å angripe befolkningssentre med katyusha rakettvåpen omkring den kristne byen Mahardah som er under russisk beskyttelse, under argumentet om å "gjengjelde" på flyangrep som i løpet av 72 timer nådde 500-tallet. Ifølge russerne som forklart hvordan opprørsoffensiven hendt 19. september, var det et forsøk om å kutte av et fremspring omkring byen Abu Dali med to angrep, den ene fra Tamat al-Khalifah i vest, den andre fra al-Ruwaydah i nordøst. Begge angrep hendt i et område som hadde vært et DEZ-område der lokale myndigheter på begge sider av frontlinjen hadde akseptert en avtale om stillstand med russisk overvåkning. Dermed tok russerne det personlig, de følt seg forrådt og nesten mistet en MP-avdeling på nesten tre dusin menn, som overlevd fordi en lokalmilits (tidlig opprør) ikke hadde forrådt dem. Ifølge russerne har opprørerne lidd enorme tap; et halvt hundre kjøretøyer inkludert 11 stridsvogner skal ha blitt ødelagt. 850 er sagt å ha blitt drept eller skadet, medregnet bombeoffensiven som bare fortsetter og fortsetter.

Alt tyder på at russerne vil personlig starte en storoffensiv for å renske ut Nordre Hama. Astana-avtalen har gitt dem målsetninger som innbar at man kan redusere Idlib-lommen ved å ta kontroll over M-5 motorvegen kanskje opp til Khan Sheikhoun og jernbanen som startet akkurat i Abu Dali i sør, om muligens vil man ta hele strekningen opp til Aleppo i slutten. Aldri før har de allierte hatt så mange menn på felten, de har reduserte innsatsnivået i Damaskus hvor man nå mere gruslegge alt forut skritt for skritt - og deretter trukket ut store styrker, Deraa-regionen er sikret, man har kuttet ned på antall frontlinjer til et absolutt minimum. Med 30,000 opptatt mot ISIS har de egentlig to til tre ganger flere menn i vest - og kan nå flytte tusener av menn i bare timer fra den ene kanten av landet til det andre. Motivasjonen er god, rekrutteringen går godt ettersom det er flere titusener som har meldt seg til NDF og SyAA i de siste måneder.

Men først må de knuse opprørsoffensiven fra Rastan-enklaven mot byen Salamiyah, nok et angrep som vist at det ikke ligger mening i DEZ omkring uberegnelige opprørerne som nektet å akseptere politiske løsninger. Der har 10,000 allierte soldater holdt stand - de fleste NDF som kom fra religiøse minoriteter som dominerte byens befolkning hvor det nylig var oppdaget forsøk om å skape sekterisk spenning. Dette kan bli slutten for enklaven, fordi så snart Nordre Hama er ryddet og tyrkerne har tatt sin del, vil russerne dermed "avslutte" Rastan-enklaven for godt i høsten og vinteren.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 22 sep 2017 21:47

Det har vært en meget heftig fredag av de sjeldne i Syria. Først et stand-off angrep med omtrent 4 missilevåpen mot Mezzeh flybase i Damaskus i natten til 22. september av israelske fly fra like over grensen til Israel, hvor de sendt ut dronefly som lokket på seg SAM-missiler (trolig 3) som var sendt ut som respons. Deretter et russisk angrep med tre Kalibr-kryssermissiler fra den russiske ubåten "Veliky Novogorod" mot mål i Idlib og Nordre Hama som opplevd meget intense bombing - 187 lokaliteter har blitt angrepet ifølge russerne - mens USA kritiserte dem for "angrep på sivile mål og hospitaler" i en ikke lite frekk bisetning med tanke på Mosul og Raqqa. Siden om aften kom det ubekreftede meldinger om at SDF - trolig arabiske kontingenter som YPG har store problemer med - skal ha skutt på allierte styrker som krysset Eufrat. Det sies at 9 soldater har blitt drept. Det hendt bare et døgn etter russerne kom med skarpe advarsler om at de vil angripe SDF som lot til å ha dels kommet utenfor de flestes kontroll.

Bedre blir det ikke da det vist seg at Tabiyeh-regionen er sagt å ha blitt tatt ifølge pro-regimekilder, av SDF som allikevel senere innrømt at de ikke har rensket ut regionen for gjenværende ISIS, dagen etter de allierte skulle dit - akkurat da de var angrepet i halsløse angrep som fulgt til flere dusin drepte soldater, av ISIS som regelrett ignorerte SDF i egne rygg uten å bli angrepet. De allierte sliter svært kraftig med å holde stand på østbredden og frustrasjonen var derfor meget stor da man så hvordan SDF-styrker ikke kom ut for lik intensiv motstand. TF-styrkene har avansert nordover og dermed kom ut for meget kraftig motstand, da man angivelig krysset Eufrat ved et sted som het Tabni. Der skulle man ha blitt beskutt av SDF som rykket fram uten å støtte på motstand, inn på Jabal Muayzilah - og dermed i realiteten blokkert vegen for de allierte.

Noe er meget seriøst galt med bildet; det virker som at ISIS og deler av SDF er i ledetog med hverandre siden raidet mot Deir ez-Zor startet, og at den tunge motstanden i Deir ez-Zor regionen kan ha vært rettet mot amerikanske SOF og kurdiske SDF/YPG. Aktuelt hadde amerikanerne feilet med å ta Tabiyeh-regionen for et par dager siden pga. tung motstand. En nærmere sjekk av arabiske SDF kontingenter avslørt - spesielt kommandant Abu Khawla som hadde truet med å angripe de allierte og å frigjøre Deir ez-Zor fra Assad - har vist urovekkende mange med bakgrunn i ISIS. Det virker som at kurderne ikke hadde klart å skrelle bort farlige elementer som kan ha fått USAs beskyttelse. Det blir åpenbart at en krig mellom de allierte og SDF er umulig å unngå, selv hvis det sies at kurderne og Assad kan inngå forståelser med hverandre omkring Deir ez-Zor. For det glemmes at SDF-operasjonene er USAs "show" hvor kurdernes deles i to leir, de motvillige og de villige. Nå som over 90 % av Raqqa er tatt, kan amerikanerne trekker ut SDF/YPG styrker derfra for innsats i sør. Sløv, men sikkert blir kurderne i Syria ført mot en katastrofe. For de tenker ikke langsiktig. Om tre år, hva da? Om ti år, hva da? USA kan ikke bli værende i Syria i strid med folkeretten når ISIS er nedkjempet. Det som vil hindre åpen krig er ikke USA, men opprørerne i Idlib som russerne vil først eliminere. Det utelukket likevel ikke straffreaksjoner.

I Ugayribat-enklaven blir evakueringsavtalen oppsagt etter flere rakettangrep på byen Salamiyah som var i et forsøk om å hjelpe al-Qaida opprørerne fra Rastan-enklaven, hvis offensiven har blitt stoppet under kraftig motstand av NDF-styrkene.

Fra Irak er det åpenbart at ISIS simpelt snart ikke er mer, en operasjon som var opprinnelig tenkt for å vare i tre uker var overstått i kun ett døgn da man tok regelrett hele Anah-regionen i nordvestre Anbar så bare Rawah-regionen og An Nahiyah-dalstrøket der et høyderygg overvært elven Eufrat, er tilbake underveis mot al-Qaim. Vinningene ment at det flate landskapet mot al-Qaim nå er åpent for ISF/PMU styrker som holdes tilbake av Abadi, som er i trøbbel fordi hans strategi om å nærmere seg gulfaraberne har brent opp; for fra Saudi-Arabia og UAE hadde man gitt sin støtte til den kurdiske løsrivelsen. Det kunne sees at man i kontrast til andre med unntak av Israel hadde unnlatt å fordømme kurdernes "ubetenksomheten" og heller tilbydd seg for å megle. Noe som i Bagdad er et drapsforsøk på Abadis karriere. Som i Anbar er ISIS på vill retrett under angrepene fra ISF/PMU på Hawija-enklaven, og mye tyder på at hele enklaven vil simpelt faller fra hverandre som med Tal Afar-enklaven. Nok en gang skaper det trøbbel for Abadi som nå er i ferd med å miste tillit også i sin egne regjering, ettersom det åpner opp for at man kan konfrontere kurderne i Kirkuk-provinsen som juridisk sett er okkupert av Barzani som nektet å gi opp sine planene.

En egne tråd om Irak er snart nødvendig, for det er klart at om Abadi ikke slår hardt til mot ISIS i Anbar for å komme til grensen eller mot kurderne for å stoppe folkeavstemningen og løsrivelsen av irakisk territorium utenfor Irakisk Kurdistan - da vil alle, også moderate, få ham lynsjet. Al-Sadr er også på samme vei nedover, for disse som hadde støttet ham på korrupsjonsanklagene mot myndighetene skal ha reagert meget lunkestemt på hans Henrik av Navarre-strategi. Henrik av Navarre er en tronpretendent under de franske religiøse krigene i 1500-tallet som hadde sagt at "Paris er verdt en messe", da man skiftet troen fra protestant til katolikk. Mange liker ikke faktumet om at al-Sadr kan gå fra sjia til sunni. Stort sett er hans støtte basert på sterk uvitenhet i de store fattige hordene som dyrket ham som i en kult. Irak, takket være amerikansk uansvarlighet og en mann som hadde fått for store tanker om seg selv, er på vei inn i meget farlige tider.

Russerne på sin side har et problem; måten man hadde gått på i Deir ez-Zor under krysningen og avansementet på Østbredden er en gjentagelse av al-Bab og Tabqa, man er mer tregt enn forsvarlig. Nå som de har opplevd nok en gang å bli forbigått i Khusham som er omstridt for øyeblikket og fått et sikkerhetsproblem omkring byen Deir ez-Zor, er det klart at man ikke kan fortsette med å være meget tregt. De må skifte strategi om de vil først til Omar oljefeltene. Nylig er det avslørt at Putin har fått eierinteresser der gjennom en avtale med Assad. Hva de trenger å gjøre er å knuse ISIS i Muhassan og ta seg fram til al-Zuwaymiyah med flybårne styrker. Det er forlengst avslørt at man ikke kan stolt på SDF og amerikanerne, ettersom avtalene og samtalene med kurderne kan bli helt verdiløst over natta for de allierte. Dessuten russerne først til Khabar sideelven om de vil hindre et angrep på Albu Kamal fra østbredden. Men først må de finne ut hvordan å utrydde ISIS selvmordsfolk, de mistet altfor mange inkludert 3 russiske liv til disse fåtallige, men svært farlige folk som selv amerikanske Navy SEALs er skrekkslagent av.

edit:

Anerkjente regimekilder ment det ikke hadde hendt et angrep på de allierte på Eufratfloden, selv om det ikke kan utelukkes at det kan ha vært spesielle omstendigheter som kan ha produserte feilmeldinger. Men for kurderne går det bare en vei mot noe de ikke kan sette pris på. Erdogan smiler da han sa de tyrkiske styrkene på grensen mot Idlib vil engasjere HTS som straks retirert, om muligens de hadde innsett den russisk-tyrkiske strategien og dermed realisert at russernes "hammer" er den største trusselen. De håper på at retretten kan setter Erdogan i konflikt med Assad, men uansett er Afrin-kurderne i trøbbel, for om tyrkerne tar grenseregionene i Idlib vil de ikke lenge være av nytte for Assad i hans kamp mot opprørerne og kan ofres i fremtiden. Noe Erdogan håper på, hans største ambisjon er å sabotere tilnærming mellom Assad og kurderne. Og hvis Omar-oljefeltene skulle falle til SDF/YPG - noe som vil gjør Putin sterkt oppbrakt - kan han mere "hjelpe" til i fremtiden uten å risikere tyrkiske liv i en krig mellom de allierte og kurderne - en krig som vil være grufullt tragisk.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 sep 2017 19:40

Som ventet lansert de allierte en offensiv i den østre del av Nordre Hama fronten, og allerede etter meget kort tid - utvilsomt støttet av ganske spektulatære flyangrep av russerne var mer suksessrikt enn normalt som da et rakettdepot var tilintetgjort og en treningsleir holdt av brigaden Faylaq al-Sham (FSyA) var utslettet med trolig 75 drepte - blir store områder tatt omkring to tettsteder, Umm al Haratayn og Tal Aswad. Det vist seg straks at tettstedet Haratayn var et stort depotområde hvor det var funnet dusinvis av kjøretøyer deriblant 6 stridsvogner og 2 BMP, og store mengder våpen. Med denne vinningen ment det at vegen mellom Maan og Tulaysiyah har blitt sikret. Dessuten har de allierte nådde jernbanetraseen - og kan mere følge skinnene opp til Abu Dali, det vil setter dem innenfor rekkevidden av byen Atshan. Men utover ettermiddag og senere kom det massevis av erklæringer om at opprørerne hadde lansert en motoffensiv, og at man de hadde gitt slipp på disse to tettstedene i håp om å bryte de alliertes forsvar med et sjokkangrep. Det er veldig vanskelig å vite om det som hevdes fra opprørerne er riktig, ettersom det har vært sett merkelige påstander i tidligere tid. Opprørskilder i sosiale medier hevdet svært hardnakket at de hadde tvunget seg dypt inn i de alliertes territorier. Litt snodig med tanke på at det er store russiske styrker der. Uansett er det for sent; Tiger Force er kommet til Nordre Hama.

Igjen som forventet er all terreng tidlig holdt av ISIS på vestbredden av Eufrat nord for Deir ez-Zor tatt av de allierte, som benyttet anledningen til å sende TF-styrker tvers gjennom den indre Eufratdalen rett til Nordre Hama så snart byen Maadan var sikret. Som ventet hadde ISIS evakuerte alt de hadde, over 2000 km2 territorium med 48 tettsteder er blitt rensket av de allierte. Russerne vil ikke ha TF-styrker på østbredden ved Deir ez-Zor hvor de har besluttet å gripe mer direkte inn enn tidlig, og deretter sendt dem vestover mot opprørerne i tråd med sine planer om å knuse al-Qaida i Idlib. Og ut fra hva de siste meldinger tyder på, er TF kommet fram i siste liten, for Ivan Sidorenko har bekreftet at de allierte hadde vært nødt til å oppgi sine vinningene inkludert tettstedene al Qahira og Qubaybat Abu al-Huda. Det er meget rart at opprørerne kunne så lett vinne, som hvis russerne hadde gjort en dumhet. Det kan være mulig at man hadde trukket seg ut for å lokke HTS i en felle som sett forrige gang, for TF-styrkene er på vei. Uansett er det kommet fram at HTS og FSyA er alene, for de tyrkiskstøttede opprørerne har erklært at de vil ikke gi støtte - selv hvis forsvaret i Nordre Hama skulle bryte sammen.

I Deir ez-Zor virker det som at amerikanerne ikke stolt på kurderne, og skal ha prøvd å trekke inn FSyA styrker som hadde brutt med Tyrkia etter å ha vært i Eufrat Shield-operasjonene. Noe som kan tyder på at SDF er blitt delt - som fryktet - inn i separate fraksjoner i møtet med ISIS, og det ryktes om at ISIS vil oppgi all terreng ned til Khabar-elven i bytte mot å sluttføre evakueringen fra nord for Hatlah, inkludert oljefeltene. Det er ikke lite sinne i sosiale medier over at SDF tok Conoco gassfeltområdet i Jafra-regionen, noe som betyr at de kan mere omgå de allierte som har blitt sittende fast pga. ISIS som rett og slett samarbeidet med SDF (eller deler av SDF). Dette skal ha gjort russerne sint, og det er observert utplassering av store russisk-syriske flystyrker i T4 samtidig som russiske SOF får forsterkninger. Det har kostet de allierte altfor mye, et par hundre har blitt drept og skadet i de siste fire dager på østbredden, mens SDF knapt nok hadde noteverdig tap. Det har gitt russerne grunn til å mistenke USA for å være i ledetog med ISIS og al-Qaida for å fullføre oljetyveriet. Men noe av dette er russernes egne feil; de har vært for tregt og for villig til å forhandle, dermed mistet verdifull tid. Dermed tror man at Putin vil sende sine egne styrker inn, for å avskrekke amerikanerne og knuse SDF om disse skulle bli for dristig.

Ifølge sist nytt er det mye som tyder på at min tro på at retretten ut av al-Qahira er en felle, for opprørerne gikk rett inn i dødelige ildsoner opprettet av russiske artillerister som så fyrt løst med alt de hadde - og så kom L-39 og Su-25 flyene inn i full hastighet sammen med et dusin kamphelikoptre, det var meget klokt å ha en russisk flybase i T4, derfra kan man dekke Nordre Hama og Deir ez-Zor.

edit:

Om morgenen 24. september har det blitt klart at de allierte ikke har mistet al-Qahira, og skal ha stoppet opprørerne så sterkt, at disse retirert litt tilbake, selv om det fremdeles er voldsomme angrep utover natten og dagtimene. Man vet ikke meget, men mye tyder på at opprørerne har blitt meget sterkt desimert, og dermed vil de allierte binde dem ned med en offensiv vest for Maan, da man angrepet frontlinjen mellom Zelin (az-Zakah regionen) og Jabal ash-Shir fra tettstedet Zilaqiat. Uansett er de allierte i gang, det er nå bare et spørsmål om tid før russerne har knust forsvaret. De har nå to ganger knust hodeløse angrep på sine stillinger og fortsetter med å lokke fram nye angrep mens fly og rakettartilleri "går berserk".

I Deir ez-Zor er frustrasjonen derimot stor; det har blitt klart at russerne kan ha tapt alle muligheter om å ta Omar-oljefeltene, selv om det observeres stadige flere og flere forberedelser som tyder på at man har en plan for østbredden som har blitt svært kostbart. I de siste 36 timer er 40 andre soldater drept og skadet. Måten ISIS sloss på, samtidig som SDF praktisk talt ikke kom ut for tung motstand - har også vekket sinne i vestkoalisjonen fordi vestlige SOF og kurdiske YPG oppdaget likedan at disses arabiske SDF så ut til å samarbeide med ISIS og deretter latt dem i stikken i kampene. En fransk fallskjermsoldat skal ha blitt drept under meget vage omstendigheter, trolig som rådgiver for SDF. Man vet at amerikanske SOF hadde mange hårreisende episoder i Deir ez-Zor regionen, selv da disse skulle stolt på arabiske SDF. Tror det kan være mulig at amerikanske offiserer hadde blitt så hensynsløst at de helt fullstendig ignorert sine soldatenes behov for trygghet som hvis Jordan-episoden da 2 amerikanske SOF var drept, og de mange "blue-on-green" episoder i Afghanistan ike hadde hendt.

I mellomtiden er det klart at en tråd om Trump og Iran er nødvendig, selv om det var et massiv forsøk på sensur som hadde slettet bort tråd om dette emnet i sommeren. For det er klart at Trump aktet å bryte atomavtalen trolig 15. oktober når man skulle avgi rapport om at Iran respekterte avtalebestemmelsene. På vestlig hold er det observert at man på nytt gjentar løgnene fra tiden før Irak-invasjonen, denne gang med misbruk av nye FN-resolusjoner. Trump kaller Iran "røverstat" uten grunn, og hevdet "eksportert vold, blodbad og kaos", mens Tillerson hevdet "de har gitt våpen og trening for å skape ustabilitet gjennom hele regionen". Mye tyder på at USA vil ha krig - uansett hva det amerikanske folket som hadde gjort en grusom feil å glemme hva republikanerne i virkeligheten er, skulle mene - ved å påstå at "Iran bryter ånden i JCPOA", et poeng som tars av UAE som har blitt for tett knyttet med Saudi-Arabia som ment det samme. Netanyahu som likedan nektet å lytte på det israelske folket som hadde gjort en feil ved å bli for sterkt påvirket av de repressive russiske innflytterne - vil ha krig. Selv om det innbar en krig med Hizbollah og at man kan bli trukket inn i krig med Russland.

Men det er ikke som i 2002, da Russland hadde ønsket et fruktbart samarbeid med Vesten og da Kina var betydelig langt svakere. Denne gangen vil USA stå helt alene i spissen for en uhellig allianse, ettersom Tyskland vil gripe inn for å hindre all vestlig tilslutning i en ulovlig krig, så bare Israel, Saudi-Arabia og Emiratene vil være med. Det kan vekke raseri over hele den muslimske verdenen, spesielt hvis Israel slutter seg til Saudi-Arabia som vil villig ofre den palestinske saken, uten å innse at sunniaraberne vil da eksplodert. I Vestbredden er misnøyen på bristepunktet, spesielt da Abbas oppført seg som en diktator som arresterte ikkevoldstilhengerne, og Hamas prøver å få Irans støtte på nytt. Altfor mange kunne se at Trumps retorikk er ment for å beskytte Israel. Dessuten er det klart at Trump og Tillersons mål er regimeendring. Dette vil få Russland til å gripe inn, og Kina som vil ha stabile oljeimport fra Midtøsten, kan ikke akseptere en krig uten ende. Det er umulig å vinne en krig med flystyrker. IAEA har jo bevitnet at mesteparten av installasjonene for atomenergiproduksjon som også muliggjør atombombefremstilling er mobilt og trygg for alt annet enn atomvåpen praktisk talt. Iran kan, om de vil, produsere og prøvesprenge en atombombe i få måneder.

Hva det mener for den russiske intervensjonen i Syria er vanskelig å vite, men det er nærmest garantert at Erdogan vil umiddelbart sluttet seg til Putin fordi iranskkurderne kunne bryte seg ut og slutte seg til irakiskkurderne, og dermed kan prøver å annektere syriskkurderne. Noe som vil da mene en trussel mot Tyrkias eksistensgrunnlag. Tyrkia har alltid nektet å akseptere et amerikansk angrep på Iran. Hvis Abadi ikke fjernes etter den kurdiske løsrivelsen, kan det skje at det vil bryte ut borgerkrig som da vil gjør Irak til en front i krigen mellom USA og Iran. Noe som vil dermed betyr at Bagdadregjeringen vil i slutten innser at de må støtte Iran, det er umulig å stå nøytral som Abadi lot til å tro.

Dette er en krig USA ikke kan vinne. Det vet Putin, som er nå opptatt med å gjøre seg ferdig - han må fullføre Slaget om Grensen, oljefeltene kan ventes, og trekker Erdogan meget dypt inn i sin leir ved å inkludere ham i Slaget om Oppgjøret som vil være konsentrert omkring Idlib.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 204
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 24 sep 2017 14:09

Fine bilder fra russerne som skal vise US SOF i IS-posisjoner. Hvorfor bombet de ikke bare istedet for å poste bilder..

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 sep 2017 14:28

Det russiske militæret åpent anklaget USA for forræderi ved å spille på lag med ISIS for å splitte opp Syria og deretter motarbeidet de allierte fremfor å slåss mot ISIS, som er det eneste folkerettslige begrunnelsen ifølge FN-resolusjonene om å bli værende på syrisk territorium. De har offentliggjort satellittbilder som ikke er lite fordømmende, for det vist at SDF-styrker hadde knapt støttet på motstand, og at meget mange forsvarsbastioner var simpelt forlatt uten synlige skader etter kamp. Dette er så alvorlig at det kan gi russerne en legitimitet for bruk av militærmakt i verste fall. Og det kan leder til stor mistro globalt sett, for en ting er å åpne for utmarsj, det er noe annet å samarbeide for å motarbeide ikke-ISIS parter. Det vil bare skader amerikansk troverdighet enda mer, spesielt nå som man trenger en løsning på Nord-Korea. Under Trump kan USA - uansett om deler av SDF hadde på egenhånd samarbeidet med ISIS eller ikke, siden vestlige SOF kom ut for lik intenst motstand som de allierte - beveger seg mot en sann "rogue state" bokstavelig talt. Da vil ingen kunne ha tillit mot USA - eller for sakens skyld Vesten i det lange løpet. Hvilken er svært ødeleggende for verdenssystemet som tjent Vesten best.

https://twitter.com/mod_russia/status/9 ... 5849834496

https://twitter.com/miladvisor/status/9 ... 7360125952

Det virker som at russerne ikke vil gi opp østbredden, for de har sendt flere transportfly med overgangsutstyr deriblant flere PMM-2M broleggingskjøretøyer i minst ett An-124. Det kan mene at de vil ikke kun kjempe mot ISIS, kanskje man aktuelt har planer om å angripe SDF-styrkene i slutten. Men på den andre siden har kurderne trolig forbudt sine styrker, og deretter motarbeidet sine allierte, om å nærmere seg Deir ez-Zor eller østbredden av Eufrat, det virker som at de vil heller ta innlandet vekk fra både Eufrat og grensen. Noe som aktuelt kan ha vært den opprinnelige planen de allierte og kurderne hadde vært enig om på forveien. I det minst er Saqer-øya utrensket av de allierte etter en omgang med TOS-1A og BM-27. Dermed kan man avansere opp til al-Hawiqah øya som nå har allierte styrker ved begge broer fra sørøst og nordvest. Nå er vegen for overgang til Hatlah åpent. Og det kan betyr at ISIS vil evakuere hele den nordre del av østbredden ned til Hatlah snart, så de vil sannsynlig bare etterlatt seg en selvmordsgarnison i byområdet. Logisk sett vil det være klokt om å skape en forsvarslinje langs Khabar-elven til øst og et dybdeforsvar mellom Muhassan og az-Zabari til vest. Dessuten har Assad nå 50 % av Syrias gass- og oljefeltene under kontroll, resten er i Deir ez-Zor provinsen. Det er meget lite trolig kurderne kan selge olje fordi Tyrkia og Irak vil hindre dette med vold. Erdogan vil heller dø enn å lå kurderne i ledetog med PKK tjene seg rikt på olje og gass...

Stridighetene haltet litt i Nordre Hama, men TF-styrkene er på vei tilbake - de liker egentlig ikke ørkenkrigføring - og det vil ta dem flere dager for reorganisering og R&R. I mellomtiden lykkes de allierte med å distraere og binde ned opprørerne ved Zalaqiyat, de hadde egentlig ikke planer om å avansere inn i opprørernes stillingene. Men det merkes i sosiale medier om at opprørerne begynner å bli litt desperat, to ganger hadde de angrepet, og feilet hver gang med stor tap. Ved sist ubekreftede melding 80 drepte og skadede i de siste 24 timer.

edit:

Det tar tid med rekognoseringsmidler, dessuten tror jeg russerne var fullstendig tatt på senga av disse avsløringene man hadde trolig holdt som "ess" i forhandlingene - jeg tror ikke satellittbildene var offentliggjort mere som klage, det kan ha vært for å gjøre alvor av en trussel.

I Irak er 35 % av Hawija-enklaven ned til lokalelven al-Zab tatt av ISF/PMU styrker som nå krysser på flere broer mot byen Hawija fra nordvest. Det er ikke mye som kom fra Bagdad for tiden. Men mye tyder på at Abadi snart er ferdig, for Iran har tenkt å ydmyke ham ved å sende store styrker mot grensen og sette Irakisk Kurdistan under blokade - en gest som vil styrke kreftene som ønsket å hugge ned Abadis idiotiske snuoperasjonen siden juni 2017 til fordel for USA og Saudi-Arabia.

edit2:

Et sjokkangrep med artilleri var rettet mot et HQ akkurat da flere høytstående russiske offiserer avlagt en visitt der i 24. september, og mye tyder på at det var tungt artilleri selv om man på russisk hold har lagt ansvaret på ISIS. En generalløytnant, Valeriy Asapov som var en fjern omgangsvenn med Putin, og dermed en armekommandant i den 5. russiske arme, har blitt drept sammen med sin oversetter, også en russer. Man vet ikke ennå hvor angrepet hendt i Deir ez-Zor regionen. Dette er det verste slaget mot russerne, for Asapov var kommandant for de russiske styrkene i Deir ez-Zor. To andre oberster var også drept. Det kan ikke være snakk om tilfeldigheter. Det er svært uvanlig. Men for Putin selv er det et personlig tap, og da mente det at Deir ez-Zor situasjonen som på en uke har blitt en floke uten sidestykke med hundrevis av drepte og skadede og liten fremgang, er blitt personlig.

Omstendighetene er meget uklart. Men en armekommandant blir simpelt ikke drept helt tilfeldig i et tilfeldig angrep med granater på en tilfeldig HQ i et tilfeldig tidspunkt. Det bare er ikke mulig. Nå burde Putin da sender Tu-22M3 eller beordre bruk av TOS-1A "all out" på ISIS-kontrollerte Deir ez-Zor så de kan vise amerikanerne hvordan det gjøres for å ruinere en by. Og for amerikanerne selv - burde man være på vakt. Russerne kulturelt sett har en uformell blodhevnstradisjon som bevitnet flere ganger tidlige. Jo større krenkelse, jo større gjengjeldelse.

For USA kan miste kontroll gjennom Barzani som nektet å lytte på alle advarsler, for det ser ut at Abadi er i ferd med å forlate dem for å få Irans støtte mot kurderne. Barzani vil ikke frigi territoriene som formelt tilhørt Bagdad, og vil gjennomføre folkeavstemning der, dessuten hadde han i en TV-tale bokstavelig talt erklært Kurdistan for å være "løst fra partnerskapet med Irak" uansett utfallet av folkeavstemningen. Store iranske styrker sendes mot grensen i en militærøvelse som sist advarsel, og iranske fly fra IRIAF er utkommandert for å patruljere langs grensen. Trolig for å gjennomføre No-Fly Zone (NFZ) på Kurdistan så amerikanerne ikke kan flyr inn. Og de vil sannsynlig gjør det sammen med IrAF fra Irak og Tyrkias flyvåpen. Ettersom Iran og Tyrkia er trukket inn, kan det mene at Abadi ikke er sikkert på de amerikanskutdannede styrkenes lojalitet når det gjelder en irakisk-kurdisk krig.

Det som først og fremst er i Bagdadregjeringens interesse, er Kirkuk-provinsen med oljefeltene og deler av provinsen med Mosul som Sinjar hvor PMU styrker nylig hadde angrepet PKK/Peshmerga styrker som sluttet seg sammen, de vil ha retur av alle irakiske territorier som er ulovlig okkupert av kurderne i ly av krigen mot ISIS. Det kan ha vært Barzanis første feil; for om han hadde oppgitt disse ville Bagdad om muligens latt være å angripe Kurdistan og istedenfor velge forhandlingsalternativet. Men dette, sammen med vitenen om at Israel og USA er involvert, overbeviste Tyrkia og Iran om at de har en ekspanderende makt med mulige ambisjoner om å underligge seg Rojava i Syria, de iranske kurderområdene og hele den sørøstre Tyrkia i ferd med å ta form. Det er dermed umulig å unngå krig. Tyrkerne har flere tusen soldater i Irak og sine beste styrker (som var ved en ironi sendt bort fra Ankara fordi man betvilte disses lojalitet) rett i nærheten. Iran har hundretusener av soldater som kan mobiliseres i kort varsel, de er jo ikke kapabelt for annet enn storskala krig. Og i selve Kurdistan er de progressive kreftene mot alle planene om folkeavstemning, og PUK som dominere den søndre del med byen Sulaymaniyah - og dermed kan åpne grensen for irakiske og iranske styrker - har brutt med Barzani i KDP selv om man fremdeles forhandles i et håp om å akseptere internasjonal megling i regi av FN.

Om USA skulle prøve å gripe inn og sementere den kurdiske selvstendigheten - kan hele sørflanken regelrett faller bort, for mindre enn dette hadde man truet med å forlate NATO. Irak vil falle bort. Arabiske interesser vil ikke se seg tjent med en kurdisk løsrivelse som vil ramme to land og destabilisere enda mer av Midtøsten. Det er en gyldig regel siden 1949 om at statsdannelse gjennom voldelig løsrivelse - Israel var sist ut - ikke vil aksepteres som en regel i Midtøsten. Noe som avverget Palestinas selvstendighet i 1949-1967. Dette forsto USA meget godt i fortiden, det var med gode grunner Bush junior fulgt sin far om å holde ned kurdiske selvstendighetstrang med hard hånd. Det gjorde også Saudi-Arabia til bin Salman dukket opp. Så kom Obama og Trump i spissen for ignorante krefter som ikke skjønte bæret av den harde realismen...

Alt eksplodere.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 25 sep 2017 16:14

Det er noe meget mystisk over hele affæren i Deir ez-Zor. Ingen vet presist hva hadde hendt, og det kom meldinger om artilleri- og flyangrep på SDF styrker på Conico og Isba gassfeltene nordøst for de alliertes brohodet på østbredden 25. september. Dette var senere avvist av russerne, men siden 16. september har det vært en ganske eiendommelig situasjon, den gang var det kommet meldinger om at langtrekkende artilleri hadde ved tre tilfeller truffet allierte posisjoner uten at det kom flere opplysninger, og da kom russerne med en meget skarp advarsel kort etterpå. Like etter så det hele ut til å ha kjørt seg fast, verken fremstøtet over østbredden eller avansementene mot sør og byen kom videre. Aktuelt virker det som at det ikke bare ISIS` motstand var hovedårsaken. For en russisk interne kilde omkring et dødsfall - en sersjant som var i generalløytnant Asapovs følge - hevdet det hendt 16. september. Kan det mene at amerikanerne hadde myrdet den meste høytstående offiseren i Russlands historie i moderne tid i et bevisst angrep på en HQ-lokalitet? Det er ekstraordinært mye hysj-hysj omkring hans dødsfall som var gjort kjent 24. september - like etter man hadde offentliggjorde satellittbilder som avslørt at ISIS`s forsvar simpelt ikke var der fram til SDF nådde industridistriktet. Siden fredag 22. september har det vært en PR-kampanje på russisk hold for å skru opp spenningen og deretter åpne for en eskalering også mot USA selv i tillegg til SDF.

Aldri under de talløse militære operasjonene i den syriske borgerkrigen var en armekommandant eller selv en frontkommandant drept i sin egne HQ til tross for et meget stort antall drepte generaler. Og Russland hadde ikke mistet en så høytstående offiser som endog er fra den russiske stabens interne krets, på meget lenge - selv ikke under de to verdenskriger, man må kanskje tilbake til Port Arthurs kapitulasjon i 1905. Tross alt forsøk med blandede hell hadde opprørerne eller ISIS ikke klart å ramme høytstående offiserer med konvensjonelle midler, ettersom terroristhandlinger var det som kom nærmest som da Assads bror og hans etterretningsminister var rammet - den siste drept - under et selvmordsbombeangrep i juli 2012. Man vet at SDF ikke hadde langtrekkende artilleri, alt man hadde var bombekasterskyts og gamle katyusha rakettbatterier. Katyusha er det dårligste valget mot en HQ, ettersom konvensjonell rørartilleri er det meste virkningsfulle og presise. SDF er først og fremst en motorisert hærstyrke som er lite avhengig av tungt artilleri, det er hvorfor amerikanerne har artilleristyrker i Syria. Og utplassering av disse er så hemmelig, at man ikke vet hvor disse er, selv ved byen Raqqa.

Det er i Putins modus å hemmeligholde Asapovs dødsfall for å ha større fordel med seg i kritiske forhandlinger med amerikanerne, og deretter bruker tiden for å forberede seg og komme ut av sjokktilstanden som kan ha hemmet dem meget sterkt mellom 16. og 22. september, da ISIS angrepet en masse og påført de allierte stor tap mens SDF styrker tok fordelen av å komme ut for liten motstand. Selv om det aktuelt tilslører et problem som har oppstått, episodene hvor amerikanske SOF bare hadde griseflaks for å unngå gravende tap, en fransk soldats dødsfall som er likedan hemmeligholdt, og offentliggjorde bevis fra ISIS om at kurdiske SDF stort sett var angrepet fremfor de arabiske SDF, kan ha vist at det er oppstått en fraksjonering i SDF som mange observatører hadde fryktet. Russerne hadde opprinnelig ønsket at kun pålitelige styrker skulle settes inn, istedenfor opplever man en FUBAR uten sidestykke. Russiske medier erklært at Asapov var drept på grunn av USA, uten at man vet hvorfor eller hvordan.

Ettersom offentliggjørelsene av satellittbildene og Asapovs død - 4 russiske soldater er død - hendt 24. september, er det åpenbart at man ikke kom videre i møte med amerikanerne. Angrepene kan ha vært gjort for å "minne" om alvoret situasjonen har utviklet seg inn i, og at man ikke bløffer om å angripe i slutten. Og ingen ser ut til å forstå alvoret. Det er vanskelig å vite hva som vil skje deretter. Uansett har krysningen av Eufrat ledet til en meget farlig situasjon som satt russerne i en meget farlig situasjon hvor man er i meget dårlig humør. Asapov må erstattes, og det er lettere sagt enn gjort. Det kunne skje at Putin vil feige ut og trekke seg tilbake over østbredden. Eller at han vil lansere en storoffensiv på begge bredder av Eufrat og dytte SDF brutalt ut. Han har kommet i kontakt med Erdogan i det siste, og samtalen var sannsynlig om langt mer enn kun Irak.

I mellomtiden er det åpen krig overalt i hele Syria, det ser ut at russerne kan ha gitt klarsignal, eller at Assad og Iran mente øyeblikket var inn - man hadde angrepet i Yarmouk-leiren, man har startet Jobar-offensiven på nytt, man har lansert offensiven inn i Ugayribat-enklaven på nytt og deretter angrepet opprørerne i Nordre Hama i mindre fremstøt for å teste forsvaret. For første gang på seks måneder bombet russerne i Rif Aleppo, og dagen etterpå så man hvorfor, et HTS-angrep hendt bare for å bli slått tilbake i Vestre Rif Aleppo. Mellom 20 og 40 sivilister har blitt drept under flyangrepene (1,100 angrep) i løpet av fem til seks dager, selv om de militære tapene er langt større, man har utvidet bombeoffensiven til Idlib og Aleppo. Dermed dro sivilfolk nordover til grenseregionene med klar unntak av Jisr al-Shughur regionen, hvor de kan beskyttes av tyrkerne som har 6,000 soldater oppstilt på grensen.

Det så ut at man vil eliminere Ugayribat-enklaven for godt, evakueringsavtalen var oppsagt etter ISIS bombarderte byen Salamiyah hvor 4 sivilister ble drept, med katyusha raketter. 5 til 8 nye tettsteder ble tatt i de siste 36 timer. I mellomtiden venter de allierte på grønt lys for større offensiver.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 25 sep 2017 22:02

Fremdeles lite om hvordan Asapov møtt sin ende. Men mye tyder på at det var et uvanlig sofistikert angrep som regelrett hadde tatt ut hele overkommandoen for Deir ez-Zor operasjonsrommet med unntak av de iransk-syriske elementene som ikke var i den ukjente lokaliteten hvor 5 høytstående offiserer skal ha blitt drept og livstruende skadet. Det må da mente at det var et ledervakuum som kan ha saboterte fremgangen på østbredden, og deretter skapt forvirring slik at ISIS kunne gjøre stor skade på de allierte.

Og nå har man en forklaring på flyangrepene som rammet SDF-styrkene, for ifølge SOHR hadde ISIS-styrker angrepet de alliertes stillinger ved tettstedet Mazlum fra et uventet hold, for hvis man sammenligne det med rapporter fra annetsteds så det ut at det allikevel var store ISIS-styrker i Tabiyeh-regionen skulle ha vært sikret av SDF, som derfra skal ha angrepet de allierte som skal ha vært fullstendig uforberedt. Trolig mente SOHR alle drepte siden krysningen for en uke siden, da er man opp i 79 drepte inkludert 7 russerne selv om det kan være litt færre. Det ser ut at ISIS ikke hadde blitt hemmet i det hele tatt i sine basene vendt mot de alliertes brohodet og SDF-styrkenes tilstedeværelse i Conoco-gassfeltområdet. Aktuelt hadde mange av angrepene av ISIS kommet helst fra nordøst fremfor nordvest eller øst. Rett fra like under nesa på SDF. Da er det ikke rart at russerne tror de måtte gjengjelde ved å angripe der man trodde ISIS kom derfra. I den samme dagen var et stort antall kurdiske SDF militante massakrert underveis til as-Suwar på M-7 vegen.

De allierte endelig - i slutten fordi Abadi skal ha sendt store styrker til Anbar-provinsen og dermed valgt å ignorere amerikanernes forbud - startet sin offensiv langs Tiyas-vegen ("T" som ordet "Tiyas" sprang ut av, skyldes veikonstruksjonsprosjektet for flere tiår siden som var ment å forbinde Bagdad med havnebyen Tripoli, dermed ordet "T"), og skal ha avansert i to fremstøt, den ene til nord og den andre til øst. Sannsynlig vil man omgå forsvaret på T2 fra nord, åpne opp den syriske ørkenen og dermed vegene mot den ytre Eufratdalen.

Det ryktes om at russerne hadde gått i land på østbredden på et ukjent sted som er vagt oppgitt som "An-Nashid", en ISIS-kilde beskyldt russisk artilleri for å ha ødelagt tettstedet "Abo Amr". I senere tid har det blitt bekreftet at russerne hadde tatt tettstedet Nashad hvorfra ISIS hadde kommet fra Tabiyeh-regionen i sitt overraskelsesangrep. Det kan mente at en ny overgangsbro kan ha blitt reist, og at forsterkninger hadde kommet fram. Ved å ta Nashad har man fri sikte rett mot Conoco-gassfeltområdet fordi det er helt flatt med en enslig wadi i vegen. Noe som vekker ettertanker om hvordan ISIS kunne ha fått operert fritt rett i nærheten av SDF-styrker. Dermed kan de allierte ruller opp ISIS mot nord og sør - og ha fri sikte mot SDF-styrkene med sitt artilleri deriblant Iskander, BM-27 og BM-30. Dessuten er russiske artillerister generelt mer kapabelt enn de amerikanske i spørsmål om kompetanse og kultur.

Det er mye propaganda for tiden i sosiale medier, og SOHR sliter nå med dette, omkring bombeoffensiven mot byene i Idlib og militærbasene i Nordre Hama. Russerne for første gang på lang tid går nå "downtown" med sine angrepene, og dette kom overraskende på sivilbefolkningen som etter et så langt avbrekk hadde glemt overlevelseskunstene. Men til tross for sivil tap - er det ikke mer blodigere enn det som var sett omkring vestkoalisjonens angrep på Mosul og Raqqa. Ifølge SOHR er det nå 1,210 drepte sivilister i Raqqa siden mai-juni 2017 - med muligheter om tre ganger flere døde. Russerne er ikke så presist eller så kraftig i sine angrepene i sammenligning, og man har dermed i vanlig stil brukt "sleggealternativet" i sivil strøk i angrep på krigsvitale og militære mål. Først "myker de opp" ikke-HTS styrker, rammet de tyrkiskstøttede opprørerne med liten kraft og siden angripe HTS i bestemte angrep. Tyrkerne bare satt seg ned og sitter mens de drikker te. De har tatt grenseovergangene etter HTS styrker retirert i full kraft for et par dager siden, men nektet å gå videre utover å åpne opp for humanitære assistanse. Noe som trenges fordi flere titusener sies å være på vei til flyktningleirene i nord.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 26 sep 2017 22:00

Ekstrem mye propaganda i sosiale medier, som hvis disse ansvarlige i twitter og facebook hadde latt ned sine prinsippene omkring opprørstilhengerne som regelrett hyllet al-Qaida og ISIS med en retorisk språkføring som ikke er lite urovekkende. I det minst vet man at opprørerne for en tredje gang gikk til angrep - og så ut til å tro de var smart ved å gruppere seg i meget små grupper når man går til angrep. Hvilken er ikke. Kampene foregår ved byen Mahardah som var blitt utsatt for angrep med katyusha raketter til tross for at det ikke finnes militære baser i selve byen. Man skrek ut og bar seg over flyangrepene, og virker sterkt entusiastisk hver gang det kom "gode" nyheter. Som det ikke fantes mye bildedokumentasjon på. Det kom påstander om at et kamphelikopter var skutt ned med TOW over Khattab. To feil med dette; TOW går svært sløvt og er lite egnet for å treffe helikoptre, spesielt på lang hold - og alle TOW avskytninger filmes. Ingen vettuge TOW-skytter sløser bort en TOW i nattetid. Khattab ligger simpelt altfor langt vekk fra frontlinjene i Nordre Hama, det er bare ikke mulig. Opprørerne pløser ut dusinvis etter dusinvis av rakettgranater og katyusha raketter - akkurat nå som all våpenleveranse hadde blitt stanset av Erdogan og Trump. Det som skjer er at man angripe og angripe, sløser bort ressurser og utmatter seg i slutten - akkurat hva russerne vil for den planlagte storoffensiven.

Russerne går meget sterkt ut i Deir ez-Zor som er i ferd med å bli disses nye ankerpunkt etter al-Assad flybase som har fått flere MiG-29SMT jagerfly som kan ha vært ment som avskrekkelse mot vestlige trusler, og T4/Palmyra. De har dels overtatt hele flyplassområdet og det ryktes om at S-300 batteriet som skal ha vært utplassert ved T4, vil flyttes til Deir ez-Zor. Det kan bare tyder på, sammen med faktumet om at det nå er i det minst to overgangsbroer og flere ferjekrysninger over Eufrat, at russerne vil tvinge bort SDF-styrkene fra Deir ez-Zor. Et opptak tatt av en fange avslørt at ISIS og SDF hadde samarbeidet, selv om troverdighetsestimatet er lik null med denne "avsløringen". Det finnes en indikasjon på dette, for ISIS hadde vendt seg mot SDF med full kraft så snart disse beveget seg bort fra Deir ez-Zor regionen og deretter påført dem alvorlige tap uten at byen as-Suwar er sikret for kurderne. Med et enslig unntak i industridistriktet hadde man ikke sett lik høy intensitet i Deir ez-Zor regionen. mellom SDF og ISIS når de vestlige SOF og YPG-avdelinger uteblir. Russerne er ikke i humør for å høre mer snakk om de ikke får det de vil.

Og det kan sees, for et Tu-95MS strategiske bombefly kom over Iran og Irak til like over byen Deir ez-Zor hvor det avfyrt fire kryssermissiler som med vilje var latt hengende utenfor, så amerikanerne med sin radardekning kunne se et kryssermissilarmerte bombefly - noe som betyr at det var i virkeligheten snakk om en maktdemonstrasjon. Kun et mål 50 km bort tilhørte ISIS - resten var hos opprørerne i Idlib. Dette angrepet setter likhetstegn mellom ISIS og opprørerne i russernes perspektiv, at Nordre Hama og Deir ez-Zor kan utgjør det samme stykket av den pågående kampen. Dette er politiske poeng som diplomater og bevisste militære med innsikt kunne gjenkjenne.

I natten til 26. september var det observert en oppskytning av et Buk SAM missil i Mezzeh flyplass i Damaskus under mystiske omstendigheter, trolig var det mot et israelsk dronefly eller som testfyring for å bevise våpensystemets operative tilstand og demonstrere ovenfor Israel at det har blitt sendt et SAM-batteri til flybasen som tidlig var svakt forsvart.

Fra Deir ez-Zor er det kommet ubekreftede meldinger om at de allierte er i ferd med å rulle opp hele Hatlah-regionen nord for sitt brohode, og er dermed bare få kilometer fra M7-vegen med rundkjøringen i az-Zahur, med dette vil man dermed omringe ISIS i sin del av byområdet i Deir ez-Zor og sikre byen mot potensielle angrep fra SDF-styrker som sannsynlig hadde ikke kommet videre fra 113. brigade-base i industridistriktet. Deretter kan man da konsentrere seg om å avansere mot sør. Det var tross alt hva man opprinnelig skulle ha gjort da Asapov var uventet drept; å rulle opp forsvaret i Hatlah, ta seg fram til rundkjøringen som kalles "Aleppo-rundkjøringen" fordi vegene fra Aleppo og Damaskus møtes der, forsegle østbredden og siden vender sydover. Østbredden på den nordre del av den ytre Eufratdalen er ubetydelig for de allierte.

Ugayribat-enklaven fortsetter med å krympe, det blir snart meget få overlevende ISIS som har sluppet ut alle sivilister som dro bort til Idlib, og dermed er blitt meget sterkt isolert med krympende matforråd - høstingen har jo blitt kansellert pga. kampene. Det kuperte landskapet i sør er nå utrensket, slik at man etter å ha tatt tettstedene al-Haba og Ghuzayliyah kan regelrett se ned på det flatere landet omkring Ar Rabah og Shayha. Derfra er det bare 7 km nordover til byen Soha. Topografisk sett vil det siste hinderet være høydene mellom Umm Tuwaynah og Al Jabiriyah, deretter vil det bare være tre regioner igjen; Soha, Abu Hanaya/Abu Hubaylat og al-Khattamlah.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 27 sep 2017 18:12

Flere opplysninger kom om kryssermissilangrepene; det vist seg at fire Tu-95MSM strategiske bombefly hver med fire Kh-101 missiler hadde blitt sendt til Deir ez-Zor regionen; 11 rød, 15 rød, 18 rød og 27 rød. På et kart offentliggjort av det russiske militæret vist det seg at noen av målene ligger i SDF-territorier - og det er interessant at SDF og USA ikke kommenterte dette 26. september. Det betyr da at det var sendt ut 16 kh-101 missiler. Ifølge russerne dagen etterpå skal de ha utslettet en HTS HQ ved byen Idlib og drepte 37 militante inkludert 5 kommandanter. Det vites ikke om dette stemmer. Men russiske fly gjort et hederlig forsøk om å drepe Nour al-Din al-Zinkis leder, han unnslapp så vidt med livet i behold.

I Nordre Hama fortsetter stridighetene, igjen gikk Umm Haratayn og Qubaybat tapt til opprørerne, men det var bare fordi de allierte mere retirert til eldre stillinger man hadde før det første angrepet. Deretter kom russerne på nytt inn i bildet. Opprørerne prøver å spre sine styrker for å unngå fly- og helikopterangrep, og deretter forstyrre de allierte med hit-and-run raid over ingenmannslandet. Men de er opp mot et effektiv dybdeforsvar i kartlagte territorier som hadde kostet dem flere hundre drepte og skadede, i en meningsløs fram-og-tilbake kamp hvor de allierte simpelt sliter dem ut uten å bli merkbart testet. I mellomtiden blir basene, HQ og depoter som standplasser bombet i filler av russerne som endog kunne flyr like over grensen til Tyrkia på jakt etter opprørsbaser. Fra al-Bab er det interessante nyheter om at tyrkerne omsider kan ha "sine" opprørsstyrker beredt for å ta herredømmet fra al-Qaida i Idlib, da et panserregiment var ferdigutdannet. For de allierte er panserregimentet lattermild fordi det utgjør et ganske fet mål for dem i kontrast til de mer subkonvensjonelle opprørsstyrker som forbli lett motorisert.

De allierte har foretatt en lang rekke deployering av sine styrker i Latakia, Hama og Aleppo i hensikten om å strekke ut opprørsstyrkene som selv gikk over til forstyrrelsestaktikk som sabotasjeraid og hit-and-run raid som ikke alltid var suksessrikt, et raid i Aleppo for to dager siden endt i et fryktelig blodbad da begge parter mistet kontrollen med flere dusin drepte. Om noen få dager vil TF-styrkenes reorientering og R&R avsluttes så disse kan settes inn i kampene på nytt -senest 1. oktober. Tilfeldig at det kan være samme dato som da den meget tragiske irakisk-kurdiske krigen kan starte?

I Deir ez-Zor hadde ISIS angrepet de allierte fra sør, noe som kan tyder på at man vil forhindre russerne fra å konsolidere sine vinninger på østbredden ettersom det vil da åpne opp sørfronten for konsentrerte fremstøt, når byen Deir ez-Zor forsegles for godt. Det gikk ikke, man klart ikke å distrahere russerne fra hovedprisen. For senere utover dagtimene startet de allierte sin offensiv for å ta østbredden, de har allerede nådde Aleppo rundkjøringen selv om det vil som vanlig ta lang tid å sikre vinningene, og har nå omringet Saqr-øya fra østbredden som fra vestbredden. Der hadde man rensket ut ISIS med et unntak; området mot nordvest, for dette må industriområdet i byområdet tars. Og det er hva man er i gang med for øyeblikket. SDF holder seg meget, meget, meget langt unna - åpenbart hadde kryssermissilangrepene mot forlatte ISIS-posisjoner i egne midte vært meget overbevisende. Nå går Deir ez-Zor offensiven i sin logiske bane på nytt. Når forseglingen er fullbyrdet - kan man da konsentrere seg om å ta seg fram til Mayabin og T2, og deretter finne ut hva å gjøre med oljefeltene på østbredden. Ifølge viktige data er disse oljefeltene dels tømt selv om disse fremdeles er de største i landet, aktuelt er utvinnings - og bearbeidingsinfrastruktur for gass og olje av større verdi. Som Conoco-gassanlegget som var tatt av SDF.

Og det ser ut at kurderne skjønner alvoret, Assad kom med et diplomatisk tilbud om at man kan akseptere kurdisk autonomi, utvilsomt fordi Asapovs død kan ha fått russerne i et farlig humør at han ikke kunne bare stå imot som før, og man skal ha straks aksepterte tilbudet om forhandlinger. På den måten er det kanskje mulig å unngå en grufull krig som vil være det meste tragiske i dette århundret ettersom begge parter håndhever vestlige verdier som sekularisme og kvinnerettighet tross ulike styresett. Men problemet med de arabiske SDF-styrkene som har vist seg mer uhåndterlig enn ønskelig også for amerikanerne, vil består.

Jordan forsto det også, for de er i ferd med å tvinge opprørerne bort fra den syriske delen av grenseovergangen ved byen Deraa og sette inn "egne" opprørsstyrker, i et håp om å åpne opp vegen mellom Damaskus og Amman. Til tross for saudiarabiske og amerikanske forlangelser ser det ut at man vil dumpe ideen om DEZ (40 km bred!) langs grensen og tillatt iranskstøttede styrker - et unntak kan gjøres med observatører som sett i Quneitra - opptil 5 til 8 km fra egne grense. Dessverre går det meget langsomt for begge parter, siden mesteparten av opprørerne i Deraa-regionen selvsagt ikke er positivt stemt for dette. Men i likhet med Libanon vil man tvinge ut krigsflyktninger, og hadde derfor etablert kontakt med Assad-regimet (i Libanon fulgt dette til kritikk) om dette. I Tyrkia ryktes det om at Erdogan vil gi de syriske flyktninger tyrkisk statsborgerskap til tross for stor folkelig motstand.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 28 sep 2017 17:42

I året 2016 sjokkerte ISIS de fleste militære observatører med flere uforklarende offensiver i Palmyraregionen og Azazregionen hvor man klart å ta innsvingen på både russerne og amerikanerne med uoppdagede forflytninger, overraskelsesangrep og kamuflerte logistiske arbeid selv når man burde ha blitt oppdaget tidsnok. I sammenligning så de allierte det siste HTS-angrepet i Nordre Hama opptil flere uker i forveien. Dessuten har det gang på gang vist seg at ISIS hadde en mystisk evne for å skaffe seg innsideinformasjon - noe som fulgt til et blodbad i byen al-Shulah som gikk tapt da 3 SVBIED brøt gjennom akkurat der forsvaret var på sitt mest sårbare. Opptil 40 allierte ble drept. Ifølge Damaskus hadde man fått indikasjoner, da Asapovs død granskes, om at hans tilstedeværelse kan ha blitt avslørt gjennom "suspekte datavirksomhet" - enten har ISIS en etterretningsorganisasjon i første klasse, hvilken er usannsynlig, eller så har man spioner på innsiden av kommandohierarkiet i SyAA/NDF.

Dessuten er det utrolig at ISIS kunne overføre store styrker gjennom den ufremkommelige sandørkenen mot motorvegen mellom Sukhneh og Deir ez-Zor uten å bli oppdaget, og deretter kunne benytte de få lokalveger som burde ha vært overvåkt i forveien av de allierte. Noe hadde sviktet i tillegg til gåten om hvordan man kunne slå seg gjennom forsvaret i al-Shulah og Kabajab. I det forrige året hadde visse trodde det skyldes inkompetanse hos russerne, men dette motbevises av flere mindre eksempler og en offensiv mot Azaz-lommen nord for Aleppo som avslørt at selv verdens sterkeste og meste kapable militærapparatet ikke var immun mot slike angrep rett ut av det blått. Afghanistan vist det, som da Mad Dog og Stoltenberg 27. september var "hilst" med katyusha raketter under sitt besøk i Kabul.

Men nå reagere de allierte med full kraft, så man vil gjenvinne det tapte - og dessuten burde noen ta en alvorsnakk med kommandanten for Tiyas-styrkene som hadde bremset sin fremrykningen på nytt etter de første 24 timer, etter å ha slått en bresje rett mot T2 - og for å ha brukt feil taktikk der man grave seg ned skrittvis, dermed gir fra seg initiativet til ISIS. Noe som endt med nærkatastrofe for de allierte. På det verste vil det ta opptil en uke for å renske ut vegen - men det er klart at man ikke kan mer vente, en uke hadde gått tapt, idet man skulle konsolidere sitt grep om Deir ez-Zor og vender seg sydover uten å gi ISIS pusterom. Asapovs død ødela tidsprogrammet for dette. I det minst ser det ut at SDF som selv så ut til å ha fått interne uenigheter der de dristige står mot de som nøler, har sluttet med å nærmere seg Khabur-elven og Deir ez-Zor regionen på vestbredden av Eufrat, istedenfor har de returnert til den opprinnelige planen om å ta herredømmet over Khabur-dalen. Nå må de allierte gjør to ting samtidig; å fullføre forseglingen av Deir ez-Zor som vil ta opptil et par uker, og å ringe inn den ytre Eufratdalen, dermed sperret ISIS ut fra den syriske ørkenen for godt. Det er et godt spørsmål om det kan gjøres på kort varsel.

For de er opptatt på annet hold. I søndre Syria har de allierte omsider overløpt forsvaret i Beit Jinn-enklaven i Quneitra, og dermed reduserte territoriet ved å ta hele den nordvestre delen som kun består av fjellterreng. (Jabal al-Sheikh) Dette er viktig, for nå har man høyere posisjoner hvorfra man kan observere hele dalstrøket omkring byen Beit Jinn, og det kan tvinge fram kapitulasjon selv om de siste stridighetene i Idlib gjør det lite sannsynlig.

Men i Damaskus opplevd de allierte en grusom dag, allerede ved midnatt til 28. september merket beboerne jordskjelvsrystelser over hele hovedstadsområdet, noe som kom fra en gigantisk tunnelbombe som var utløst i Ain Terma som blir dels lagt i ruiner. Det vist seg til de alliertes sjokk at opprørerne hadde minerte alle tunneler og utgravd nye tunneler, så disse retirert 27. september - og flere hundre allierte soldater rykker inn i de forlattede områdene. Av en eller andre grunn hadde ikke de allierte oppdaget nye tunneler som gikk til erobrede bygninger, slik at man rammet likedan i dybden. Ifølge en regjeringskilde skal 134 ha blitt drept og skadet, av disse 45 døde. Hele den sørvestre del av Ain Terma er totalt utslettet fra jordens overflate med titalls av tonn med sprengstoff! Men på den andre siden har tunnelbombene skapt forvirring hos opprørerne, som ikke alltid klart å kontrollere sin retrett. Og dessuten skal sjokket ha blitt så stor, at de allierte tok i bruk et våpen som kan ødelegge hele den sørvestre del av Østre Ghouta: Vann.

Det er ifølge kilder sagt at man har begynt med å omdreie vannløp fra vanningsrør inn i oppdagede tunneler for å skylle dem rent. Det viser at man nå er så rasende, at man ikke lenge vil nøle. Det er en meget god grunn for at man ikke hadde brukt vann for å ta ut tunneler i mange år med krig, det vil gjøre store områder ubeboelig og kan utløse ras av hundrevis av bygninger fordi det er mye porøs grunn mellom strekninger av fast stein. I verste fall kan de allierte regelrett ødelegge hele Ain Terma og Jobar samt Zamalka ned til Ain Terma elvedalområdet. Uansett er logikken nå enkelt; hvis opprørerne vil ødelegge alt etter seg, er det ikke lenge grunn for å være tilbakeholdende. Dessuten betyr de mange tunnelbomber at man ikke kan la være å bruke ekstraordinære midler som jordskjelvsbomber - og oversvømmelse. En gang i Japan i 1500-1650 var en hel festning skylt bort av kontrollerte oversvømmelser. Alle silkehansker er nå tatt helt av. Nå vil ikke Assad mer nøler med å bruke tilintetgjørelsesmidler, giftgass er jo egentlig upraktisk. Dessuten har man en god unnskyldning, størrelsen på tunnelbomben ved midnatt forskrekket hele Damaskus som nå kan frykte et angrep med dette våpenet.

Alle påstander om at et helikopter var skutt ned i Nordre Hama har blitt tilbakevist, slik at opprørskilder dermed tok i bruk nye opplysninger i et håp om å "bekrefte" denne påstanden, om at en general var drept - og at to piloter skulle ha omkommet. Som ikke bekreftes. Istedenfor hadde russerne offentliggjort et lang rekke opptak fra sine angrepene som bevist at man hadde en meget destruktiv virkning på opprørsstyrkene som hadde mistet hundrevis av kjøretøyer og menn - under et enslig angrep var et par dusin kjøretøyer ødelagt.

edit:

Nå har kommandanten for Tiyas-styrkene et stort forklaringsproblem; for det har vist seg at ISIS-styrkene som angrepet M-7 vegen hvor disse endog tok seg fram til sørøstre omegn av byen Sukhneh, hadde ikke kommet fra den ytre Eufratdalen, men T2. Hvis dette er riktig, mente det at ISIS hadde kommet seg fordi de allierte i Humaymah til An Nayriyah, derfra kunne de bruke en lokalveg som sluttet i Doubayat gassfeltet i vest, for å komme seg langs motorvegen og dermed kunne angripe flere forskjellige lokaliteter i total overraskelse. Ifølge regimekilder er Kabbajb tatt tilbake, mens store allierte styrker holder den østre del av al-Shulah. Da har man en forklaring om hvordan ISIS kunne ha tatt seg gjennom sandørkenen, de hadde klart å komme seg ubemerket forbi de allierte styrkene langs Tiyas-vegen og dermed kunne benytte sine besittelser langs motorvegen, som ikke var sikret av de allierte. Man hadde oppmerksomheten vendt mot vestbredden av den ytre Eufratdalen i øst fremfor rett fra sør. Det minner ikke lite om Aleppo i august 2016.

Det hadde vært spekulert i sosiale medier om at ISIS "hjalp" SDF med det, men fra Khabur-dalen har det kommet nyheter om at SDF-styrker hadde blitt lik hardt rammet som de allierte, ved en SVBIED-eksplosjon skal 13 ha blitt drept, og det er mye som tyder på at kurderne regelrett kom med løgn for å dekke over sine tapene og dermed kom med påstander om vinninger. Tidlig erfaring har vist at SDF ikke hadde rett i sine påstander i den østre del av Deir ez-Zor regionen, der konstatere allierte at det fremdeles er ISIS mellom dem og SDF.

edit2:

Erdogan og Assad under et møte i Ankara var enig om å innføre ildopphør fra kl. 12 midnatt til 29. september i Idlib og Hama, men det er observert at det forutser at DEZ-prinsipper som overvåkningsstyrker og en aksept fra opprørerne skal foreligge, og at ikke et ord var sagt om al-Qaida. Dessuten var begge utvilsomt enig om en skjult plan og vil ta brodden av kritikken omkring 150 drepte sivilister under bombeoffensiven i de siste ti dager fram til nå. Trolig vil russerne heller konsentrere seg om ISIS først, men de kan ikke ignorere sin del av planen omkring "den sikre sonen" Idlib, hvor man vil knuse al-Qaida før eller senere. Det er lite trolig at ildopphøret vil ha noe effekt selv om man vet at Putin er total uberegnelig, ettersom han aldri overholdt tidsfrister, selv sin egne, og aldri respekterte logiske og militære tenkning for sine "på-sted-avgjørelse" tendenser. Noe som hadde gjort at man aldri skjønner seg på Putin i det russiske militæret og i resten av Kreml, ettersom hans logikk ikke alltid er sunt. Det gjør ham uforutsigbart for venn og fiende - og lite aktverdig som venn. I det minst vet man at "freden" i Putins hode kan skje om seks måneder fra 1. oktober.

Veldig lite trolig at Putin får det han vil. Først må opprørerne kues, og det er de ikke. De vet at jo mer tid som går, jo verre vil det bli for dem, og må før eller senere akseptere en fredsordning på Putins betingelser - noe som de vil ikke akseptere. Det er ikke sikkert om TF-styrkene mere vil bli tilbakekalt til Deir ez-Zor, tross alt vil man fortsetter Astana-avtalen om oppdeling av Idlib, og det vil jo innbar at allierte og tyrkiske styrker vil marsjere inn, for å dele den i to langs motorvegen.

I Deir ez-Zor er ISIS nå slått ut av alle lokaliteter inkludert al-Shulah, og de allierte skal være i ferd med å gå til motangrep for å følge etter de slagne ISIS-styrkene. Hele vestbredden av den ytre Eufratdalen blir nå angrepet med bomber og raketter.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2736
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 01 okt 2017 12:54

De siste dager har vært helt utrolig, for man hadde sett hvordan ISIS er mye mer uberegnelig enn trodde. Offensiven mot N-7 motorvegen var slått tilbake, men over 100 allierte har blitt drept mot angivelig to ganger flere ISIS, og man sliter sterkt med å røyke ut gjenværende som slåss til døden og som angripe selv når man bare var mindre enn et halvt dusin mot flere hundre. Samtidig vist det seg at meget små infiltrasjonsgrupper hadde brutt gjennom til Tabyah og Qasr al-Hayr al-Sharqi festning hvor de forskanset seg uten å ta seg bryet om at de har tusenvis av fiendtlige soldater rundt seg. Dette er komplett sinnssykt og som minner om ISIS-raidene mot kurderne i 2015 til 2016, da man så selvmordsangrep meget dypt inn i kurdernes territorier til allmenn sjokk. Det var en meget stor feil å ha en udugelig offiser som kommandant på Tiyas-fronten som skulle nemlig avverge snikangrep fra sør. Ifølge russerne var 1,500 ISIS involvert, trolig er det bare halvparten. Man har nå en meget god ide om hvordan halve Irak kunne falle i 2014 - det skyldes ikke de dårlige trente og vanskjøttede soldater, men ISIS`s fanatismen som er helt unaturlig. Så unaturlig, at man stadig ser et lite fåtall styrer rett mot døden i omstendigheter som til og med japanske soldater i Banzai-angrep ville ha funnet utenkelig. Da er det ikke rart at moralen sank i møte med sanne monstre.

Og i slutten ser det ut at man har et stort problem i fremtiden, for det er åpenbart at man må bruke dødsskvadronsmidler som sett i Irak hvor flere tusener er meldt savnet og enda flere titusener har blitt anholdt med fare om å bli henrette, for den islamistiske giften er så sterk at den ikke kan reverseres med fredelige midler. For et lite lokalsamfunn i den sunniarabiske byen al-Qaryatayn hadde i det skjulte forberedt seg på et opprør og endog skjult SVBIED og annet i lang tid. Resten av samfunnet villig akseptere en retur av ISIS, som henrettet 8 sivilister og tok mange flere til fange etter å ha jagd ut NDF-styrkene som var sterkt sjokkert over noe som minne om et folkeopprør i 29. september. Det kan bare slutte med at de rasende lokale soldater vil massakrere befolkningen. Dette er meget urovekkende, for det betyr at man har potensielle ISIS i egne midte av de frigjorde områdene i Syria og Irak. I Irak opplevd Bagdadregjeringen dette mange ganger, fram til man iverksatt meget brutale utrenskningsprosedyrer som innbar at titusener kanskje har blitt drept eller må dø, noen ganger i hender på sivile nabofolk som frykter at ISIS-sympatisører vil vende seg mot dem. For opprørerne i Idlib som i det minst nå er spart for trusler om storoffensiver, er det et problem, for flyktningene fra Ugayribat-enklaven som hadde fått lov til å komme inn, kan utgjør et alvorlig sikkerhetsproblem. I fortiden hadde opprørerne nemlig deportert tusener av sivilister fordi de var ISIS-sympatisører, av frykt for angrep fra disse.

Det lover ikke godt for den ytre Eufratdalen og Ugayribat-enklaven. Der har kurderne valgt å konsentrere seg om meget lite befolkede landdeler mens de allierte må avansere i de mer befolkede deler. Omkring Deir ez-Zor sliter de allierte og SDF nå meget sterkt med å avansere på østbredden mens store styrker konsentreres på vestbredden mot Mayabin. Omsider kom man på at det finnes to hovedruter mot sør; ørkenvegen og flodvegen - det er mye lettere å avansere på åpen ørken enn i elvedalen, deretter kan man når byen Mayabin fra vest, ta kontroll over den siste vegen mellom Deir ez-Zor regionen og fjellene på den syriske ørkenen. Lenge sørover ligger sandørkenen. Uansett er det nå viktig for russerne som var tvunget til å stoppe alle planene omkring Nordre Hama på ubestemt tid og hente tilbake TF-styrkene, å blokkere amerikanerne fra å krysse elven. Dessuten må de ringe inn ISIS fra ørkenen ved å blokkere den ytre Eufratdalen, og det kan bare gjøres fra Deir ez-Zor i nord og fra T2 i sør. Og nok en gang løper Abadi fra sine løftene, han stoppet forberedelsene i Anbar-provinsen.

I Ugayribat-enklaven har de allierte tatt byen Soha 30. september, og fulgt det opp med Rasm al-Abd i sør, noe som tyder på at man vil kutte enklaven i to ettersom de allierte tok Shayha og er bare få kilometer fra An Nashmi og al-Jabiriyah. Når det er gjort, vil opprullingen av den vestre fronten avsluttes ettersom man vil bare ha et lite område omkring al-Khattamlah og Abu Hanaya.

Det er ikke god for russerne som har mistet initiativet og blitt tvunget til å legge om alle planer hele tiden, noe som går sterkt ut på den operative tilstanden og offensivforberedelsene. Den amerikanske innblandingen, ISIS`s monstrøse karakter og opprørernes spill i Idlib har kullkastet altfor mange planer på kort tid siden Asapovs død.

Putin og Erdogans våpenstillstand kom i virkning 24 timer etter den var kunngjort. Hva som hendt var et halt i "downtown"-flyangrepene i byene i Idlib selv om propagandistene i sosiale medier prøver å si at det fortsetter. Deretter reduserte russerne intensiteten i de neste 36 timer fram til 1. oktober, da konsentrert man seg om Ugayribat-enklaven og Deir ez-Zor, men reserverte seg retten til å gjengjelde på angrep fra opprørerne som er eneansvarlig for at over et halvt tusen hadde blitt drept, blant annet 158 eller 204 drepte sivilister, ved å bryte våpenstillstanden. Og mye tyder på at opprørerne har mistet flere tusen, drepte, skadede og desertører. Egentlig vil russerne og tyrkerne ta god tid på seg for å fullføre sine planer omkring Idlib, de allierte hadde demonstrert at de kunne hærta store områder om de vil. Man hadde tross alt ønsket å vente til ISIS var først eliminert.

Som nå virker uoverkommelig, selv for amerikanerne. For ISIS angripe når det er fornuftsstridig. Hele befolkning må siles. Man må bruke mye tid og ressurser for å ta ut en enslig ISIS som kanskje selv ikke giftgass og atombombe er nok mot. De er 100 % gal og har beveget seg meget langt utenfor det menneskelige i mental tilstand, dette er hjernevasking på sitt ytterst som ikke tidlig var bevitnet, og man fikk syn på dette under kampene om Mosul da ISF/PMU soldater var så skrekkslagent at de selv myrder harde sårede ISIS som ellers var svært vanskelig å drepe. Det er ikke rart at kurderne i 2015-16 systematisk likviderte alle ISIS de kom over, og da man forhørte de få som var spart, var det så forskrekkende at disse henrettes av ren og skjær redsel. Dette er fanatisme av en ny dimensjon som trolig ikke hadde vært bevitnet i historiens løp.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 7 och 0 gäster