Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 06 sep 2017 10:58

Etter en lang pause startet TF-styrkene på nytt sine angrepene, men korridoren til 137. brigade-base er usikkert for strategiske våpensystemer som TOS-1A fordi ISIS er i besittelse av flankeposisjoner i Ayyash- og Panorama regionene til nord og til sør, samtidig som det er klart at offiserene må overhale det femte korpset for å unngå en ny forsinkelse som sett ved Sukhneh da et liknende "hikk" kostet dem over en måned på et halvt dusin kilometer. TF-styrkene kan dermed knapt gjør mer i Deir ez-Zor, det er hvorfor de avansere nordover for å ta Jabal al-Qusaybah/Fusayyat. Derfra vil man lenke opp med sine styrkene i den indre Eufratdalen og siden ruller ned ISIS på nordre del av vestbredden på Eufratelven. Det vil ta tid.

Det sies at Kabbajb er tatt, men det hersket usikkerhet omkring denne opplysningen. Studier av Ash-Shulah viser at det minner om Humaymah som var nærmest uinntakelig pga. sine bygninger, hvilken ikke er lovende. Det er bare 10 km mellom Kabbajb og Ash-Shulah, men det kan bli uovervinnelig om de allierte hadde kommet ut i ubalanse på nytt. Dermed er ISIS i besittelse av sterke flankeposisjoner som skulle ha blitt tatt, og som dermed knapt hadde lidd et alvorlig strategisk nederlag - etter alt hadde et tynt fremspring mere brutt gjennom på en sårbar vegforbindelse. Alle avgjørende posisjoner omkring Deir ez-Zor er fremdeles under kontroll av ISIS. Hva var det som hendt i det femte korpset? Trodde Assad-regimet hadde med sine "push"-generaler som ikke nølt med å sette skrekk i sine soldater, gjenopprettet de regulære styrkenes stridskapasitet. Som forrige gang var det snakk om soldatenes moral.

Men i vest går det mye bedre, der har man derimot ikke sett liknende ulemper i kampene om Ugayribat-enklaven. Det er bare åtte tettsteder tilbake under ISIS`s kontroll. Men stridighetene fortsetter, for ISIS prøver å angripe forsyningsruten øst for Khalid Hilal med sine banzai-angrepene, noe som fulgt til stor tap for begge parter. Hundrevis måtte ha blitt drept av de allierte i løpet av de siste to uker uten at det fikk ISIS til å stoppe sin aggresjon. En ubekreftet rapport vil at "18 sivilister" skulle ha blitt drept av NDF styrker i tettstedet Huwat 5. september. Det er svært vagt derfra, så vag at SOHR er i uråd. Aktuelt det så ut at noen hadde skutt på NDF fra inni tettstedet som var tatt, og drepte en soldat. Det er ikke overraskende at man kom ut for sivil motstand, ettersom islamistiske opprørerne i fem år hadde vært i Ugayribat-enklaven, og siden satt sitt preg på mange sivilister.

Russland er i gang med å slå Tyrkia ut av Syria, for de vil opprette en "sikre sone" omkring Afrin-enklaven som forvarslet, og har allerede begynte sluttarbeidet på dette, noe som vil da betyr at alle angrepskorridorer fra enklaven omkring Azaz og al-Bab vil bli permanent lukket.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 112
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 07 sep 2017 12:31

Varulv skrev:
Russland er i gang med å slå Tyrkia ut av Syria.
-----------------------------------------------------------
Det spørst om ikke Russland vil få uoverkommelige oppgaver hvis USA hører på sionistiske "bønner" om å starte en ny stor-krig mot Syria, Iran og Russland for å fremme israelsk hegemoni, tydeligvis selv om det kan innebære en risiko for en alt-ødeleggende atomkrig! :oops:

https://www.almasdarnews.com/article/is ... ssia-iran/

koroshiya
Medlem
Inlägg: 1441
Blev medlem: 03 feb 2004 06:51
Ort: Göteborg

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav koroshiya » 07 sep 2017 20:28

harmoni47 skrev:Varulv skrev:
Russland er i gang med å slå Tyrkia ut av Syria.
-----------------------------------------------------------
Det spørst om ikke Russland vil få uoverkommelige oppgaver hvis USA hører på sionistiske "bønner" om å starte en ny stor-krig mot Syria, Iran og Russland for å fremme israelsk hegemoni, tydeligvis selv om det kan innebære en risiko for en alt-ødeleggende atomkrig! :oops:

https://www.almasdarnews.com/article/is ... ssia-iran/


Härligt inlägg - på svensk dialekt är bönner detsamma som pluralis av bonde = korkade människor.

Den här lobbyn är mäktig i USA, men jag tror inte vi kommer att få se det, för det är väl inte ens så att alla israeler vill se denna utveckling?

Jag tror att idiotierna är slut för den här gången. Assad kommer forsätta vara boss, och så får man finna en ny situation att fundera över.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 07 sep 2017 23:26

Men ikke før ufattelig mye skade og en halv million mennesker i Syria og Irak har blitt drept, så mye kunne ha vært annerledes om man hadde gjort alt forskjellige i de fatale sommermånedene i året 2011. I slutten hadde man en politikk som var dømt til å gå galt, fordi det som lykkes i Irak og Libya med regimeendring hendt under de rette omstendigheter - som for eksempel at det hersket internasjonal isolasjon, Assad har aldri noensinne vært isolert i sammenligning med Gaddafi og Saddam Hussein. Den kyniske og erfarne ringreven Kissinger påpekt dette i begynnelsen, om regimeendring var målet, må den kunne gjennomføres - og det var ikke mulig, dessuten hadde man ignorerte opprørets destabiliserende karakter helt til det var for sent. Alt Obama gjort siden høsten 2012, da de første våpenleveransene i USAs regi kom til Syria, var å mere forlenge konflikten fram til våren 2015, da Assads vanskjøtsel og Saudi-Arabias aggressivitet kunne ha sørget for et utfall. Et utfall som ville være meget skadelig for Vesten i bunn og grunn, da Russland grepet inn.

Det første halvåret var preget av at russerne famlet seg fram og lært å kjenne sine omringninger i Syria, for deretter å oppleve et halvår med grusomme politisk innblanding og feilaktigheter da Putin virket helt forstyrret i sin besettelse om å få USA med seg, tross Obamas forræderske dobbeltspill. Det tredje halvåret var derimot det første tegnet på triumf for russerne, som omsider fant den rette oppskriften, og siden tok fordel av faktumet om at Syria falt nedover i prioritetsnivåene mens USA som resultat av sin manglende strategi fant seg rådvilt da Aleppo som forventet ikke falt til opprørerne. Slaget om Byen var vunnet, og deretter kom det fjerde halvåret, da man med en kombinasjon av diplomati og militærmakt fikk gjennomslag for suksess og dermed snudde krigen helt om. USAs siste forsøk var da det oppsto en uhellig allianse mellom Israel, Saudi-Arabia og USA i senvinteren 2017, men som enhver uhellig allianse var det av kort varighet, spesielt etter det viktige møtet mellom Trump og Putin. Slaget om Landet var "a close run", men var vunnet likedan. Deretter konsentrert man seg om å eliminere ISIS i Slaget om Grensen, som sannsynlig vil bli det lengste av de tre storslagene i Putins krig.

Nå er det femte halvåret kommet, og det vil sannsynlig bli preget av internasjonal tilnærming mellom stormaktene omkring sluttoppgjøret på den syriske borgerkrigen - amerikanske dronefly er på nytt opptatt i Idlib-provinsen - og to separate slag; Slaget om Grensen - og Slaget om Oppgjøret, sistnevnt er dypt usikkert fordi mye kan gå galt. Tyrkia, Iran, Russland, Jordan og Syria har kommet fram til en enighet om hvordan det skal skje, og dermed kan fremme sine beslutninger. Det ryktes om at at-Tanf enklaven skal evakueres etter Syria og Jordan med Russlands hjelp inngikk en avtale som USA er sagt å ha akseptert. Aktuelt tror jeg Putin vil trekke mesteparten av styrkene ut og avslutte involveringen så snart ISIS er utslettet og opprørerne "kuet" uten å være med gjennom hele Oppgjøret.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 08 sep 2017 00:57

Det hadde vært mye snakk om at det var en enighet om at vestkoalisjonen og Russland var enig om en "DMZ" langs Eufratelven, det store spørsmålet er om det gjelder den ytre Eufratdalen, og om amerikanerne er villig til å bruke militærmakt i møte med syriske regjeringsstyrker ettersom det ikke var lansert en offensiv på østbredden av Eufrat.

https://twitter.com/warsmonitoring/stat ... 3223981056

Uansett vil de allierte nå krysser den brede floden, for det er sett kolonner med pongtonger, amfibiekjøretøyer som de store PTS og motorbåter på den syriske ørkenen underveis til Deir ez-Zor regionen. I den samme dagen, den 7. september 2017, hadde TF-styrkene slått seg gjennom Ayyash-regionen til utkanten av Hajif ash-Shamiyah hvor en viktig bro på N-4 vegen fra Aleppo står, selv om de ikke har utvidet sine vinningene som stort sett er omkring Tal al-Sannouf, og dermed er et halvt kilometer bort fra å kutte av Ayyash-regionen med tettstedet Ayash. For å beseire ISIS i Deir ez-Zor er man nødt til å kutte over forsyningslinjene fra Hatlah, og dermed må de allierte krysse den meget brede floden for å ta det meget strategiske viktige Rawda-området hvor jernbanestasjon og andre anlegg ligger. Dessuten må de ta herredømmet over elven for å ta øyene og dermed omringet ISIS i selve byen Deir ez-Zor, til dette trenger de båter og sterke posisjoner på den andre siden av floden.

ISIS har mange båter, men ytterst få er armert. Det vil likevel ha vært interessant om russerne sender sine Stridsbåt 90-kloner, de såkalte Raptor patruljebåter til Deir ez-Zor. Det er egentlig meget enkelt å laste en Raptor på en stridsvogntrailer og frakte den over den syriske ørkenen, og man vet at trolig 2 til 4 Raptor-båter og et ukjent andre mindre armerte båter var sendt til Syria. ISIS har ikke noe tilsvarende, alle kanonbåter fra Saddam Husseins tid er sunket. Så når TF-styrkene står i Ayyash, det er bare et tidsspørsmål, kan det bli interessant om det oppstår en sjøkrig der, ettersom det er vanskelig for artilleri å lokalisere båter på en bred flod med mange øyer og grunner med mye vegetasjon og mange sandstrender med høydetopper.

Men de allierte sliter med det femte korpset som bruker meget lang tid underveis til Ash-Shulah som bombes og bombes, endog med kryssermissiler (mot betongmursteinbygg er dette våpenet svært effektiv selv i bomtreff)

I Ugayribat-enklaven fortsetter de allierte som forventet, de har sikret Khalif Hilal ved å ta tettstedet Rasm al-Abd og senere tok tettstedet Abu Dali så byen Soha er omringet på tre av fire kanter. Russerne erklært å ta drept 1,000 ISIS soldater gjennom luftangrep under hele offensiven.

Men til tross for alt gikk bra for de allierte, er det observert at Netanyahu aktuelt har prøvd å utløse en storkrig med et uprovosert angrep på en vitenskapssenter i Masyaf i vestre Hama, hvor israelske fly i Libanon tok fordelen av fjellene for å komme gjennom det russiske luftforsvaret med stand-off våpen i morgentimene til 7. september 2017. Dette er svært alvorlig, for det hendt i skyggen av en stor militærøvelse i nordre Israel og dermed kunne lett utløse panikkreaksjoner hos de allierte, som ville ha fulgt til angrep og deretter krigshandlinger. Og det er så lett å se hvorfor, selve målet er lenket med det syriske programmet for kjemiske krigføring, og siden våren 2017 hadde det vært en rekke rapporter - som i det sist interessant nok ikke har USAs støtte - på vestlig og ukjent hold - om at det skjer produksjon av kjemiske stridsmidler på nytt der. At angrepet hendt bare timer etter FN, som blant annet hadde en rapport som lenket Nord-Korea med Syria, anklaget Assad for Khan Sheikhoun-angrepet - tyder meget sterkt på et rent politisk motiv i hensikten om å starte en storkrig og "tvinge" de andre inn.

Da er det ikke rart at man umiddelbart tilsløret hele saken. For Netanyahu hadde begått en meget alvorlig handling som må oppfattes som en alvorlig trussel mot Israel selv, for det kunne ha gått meget galt. Men det kan oppfattes som en desperat handling - og som dessverre vil forsterke fiendtligheten, da man i Libanon og Syria får en følelse om at borgerkrigen var manipulert fram av israelerne - på faktumet om at Russland vinner på alle steder. Tyrkia er med. Jordan er med. Saudi-Arabia vil trekke seg ut. USA vil trekke seg ut. Vesten vil avslutte Syria selv om sterke krefter fremdeles vil velte Assad.

http://www.newsweek.com/what-we-know-ab ... ael-660880

https://www.theatlantic.com/internation ... ia/539076/

Dette vil man ikke sette pris på i det hvite huset og Kreml, for her hadde Netanyahu gjort en handling som er så lik det Kim Jong-un gjort, at det må stemples som et alvorlig destabiliserende angrep på den internasjonale freden. Angrepets natur og bakgrunnen tyder på et politisk motiv som kan være for å utløse en storkrig. Men det er til størst skade for det amerikansk-israelske forholdet, for siden Trump og Putin møtt hverandre hadde man glidd fra hverandre, det ser ut at Kushner har mistet kontrollen på Trump som er fast besluttet om å avskrive Syria og gå inn for å gjerde inn Iran gjennom diplomatiske fremgangsmidler. I fakta, Netanyahu mer og mer oppført seg som Nasser i året 1967, og det kunne sees at han endog er beredt til å ta Israel inn i en krig i alenegang mot Iran, i forhåpning om å trekke USA inn på sin side.

Allerede på israelsk hold prøver man å finne legitimitet for dette uvanlige angrepet, blant annet grunnløse påstander om Hizbollah vil overta "fabrikken" til tross for at det ikke fantes grunnlag. Hassan Nasrallah hadde besøkt Damaskus i forrige uke og deretter innledet samtaler med Assad om fremtiden, når det ikke lenge finnes en borgerkrig i Syria. Hizbollah har simpelt ikke kapasitet for å bedrive en vitenskapssenter med fasiliteter som innbar sterk synlighet og statlig assistanse. Det sies om at israelerne vil motstår "en iransk militarisering", men det vil bare gjør det verre med dette angrepet. Israel hadde nektet å respektere endog sine egne regler med en vilkårlighet for hver år blir mer og mer frekkere - og farligere. Det vil bli krig mellom Israel og Hizbollah, men istedenfor å forberede seg på denne nektet Netanyahu å innse at man ikke kan fører det israelske folket inn i en storkrig, heller en begrenset konflikt for å "kutte ned" Hizbollah.

http://www.miff.no/Syria/2017/09/07Hvab ... grepet.htm

Vestlige medier fikk rede på ISIS-busskolonnen, og det er ikke lite fordømmelse å spore når man leser mellom tekstene, ikke minst da oberst Ryan Dillon uttalt seg om at de vil drepe "enhver som beveger seg", og på militær hold er det krystallklart at man ikke er på Trumps side, som da generalløytnant Townsend - som burde ha fått avskjed i unåde for hans rolle i Deir ez-Zor "feilbombingen" - prøvd å plassere ansvaret på "det syriske regimet". Det er ikke sant at USA vil la sivilister kommer ut, det var da Russland grepet inn og forlangt dette. Til tross for at Assad hadde en liten rolle i dette, for det er Hizbollah og Libanons regjering som var ansvarlig for evakueringen.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/krige ... /24135167/

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 08 sep 2017 18:51

Netanyahu har ikke gitt opp, ubekreftede rapporter meldt fra om at israelske militære er observert på syrisk grunn i Beer Ajam i al-Qaida kontrollerte territorier i Quneitra (Golanhøydene), og det ryktes om at opprørerne i disse kantene ikke er lenge tilkoblet Jordan. Fra Beit Jinn prøver opprørerne i Beit Jinn-enklaven å bryte seg gjennom byen Hader til Quneitra, men det kunne de like gjerne gi opp, ettersom byen er en festning - aktuelt helt siden 1967, som en av det syriske militærets forsvarsposisjonene i Golanhøydene. Dermed foregår det på nytt kamp der. Det meldes om at USA og Russland har blitt enig om at at-Tanf enklaven skal utslettes ved at territoriene som ligger utenfor sikkerhetssonen på omtrent 40 km rundt at-Tanf (10 ekstra km i radius), vil evakueres for opprørerne. Det er ganske åpenbart at USA har satt hardt mot hardt og vil ha en offensiv i Deir ez-Zor provinsen, og dermed vil med makt tvangsflytte opprørerne ut. Det er likevel tvilsomt om det vil ha noe effekt. SDF er mildt sagt lunkestemt over det hele. Utsagn fra amerikanske offiserer minner om dagdrømmeri.

Omsider skal det strategiske viktige tettstedet Ash-Shulah ha blitt tatt, og det er blitt klart at de allierte hadde i all hast overført store strategiske forsterkninger rett fra Damaskus via ørkenvegen fremfor Palmyra, rett til Deir ez-Zor. I 8. september gikk disse styrkene til angrep på gravlundområdet og underlagt seg hele området, man hadde tidlig underlagt seg den armenske delen. "Operasjon Assad Leap" har startet, og kodenavnet er interessant, for "leap" betyr "hopp/hoppe" - det mente at man har seriøse planer om å "hoppe" over Eufrat til østbredden. Det finnes en tynn forbindelsesrute til flyplassområdet, men den gikk dels gjennom uthulte bygninger, i nedgravde veggrøfter og skjult bak bygninger. Nå vil man ta Turdah-fjellet som er viktig for å bryte gjennom til flyplassen. Ennå er det ikke mulig, for det femte korpset må utrenske de vestre deler av Panorama-regionen og tvinge seg inn i Thayyem-regionen i sørvest. Dermed er man bare i stand til å gjenopprette Jiraiya-korridoren hvor gravlunden med flere høydetopper kan skjemme forbindelsen fra sør. Og den er ennå ikke oppnådde.

Hvis de allierte vil ta seg over floden, trenger de et havnested hvor man kan landsette båter, og gode fasiliteter i nærheten for å kunne påskynde en slik krysningsoperasjon som garantert vil være under russisk beskyttelse. Det finnes bare to steder for dette, flyplassområdet med Saqr-øya i sør og Ayash med den gamle basen for det britiske kamelkorpset fra for hundre år siden. Med pongtonger kan man skape en bro, utvilsomt med russisk assistanse, selv om floden ikke er mindre enn 100-120 m i bredde - på det minste. Mye tyder på at det amerikanske militæret vil la være å angripe, ikke minst da man så de store russiske styrkene i Deir ez-Zor fronten, og at Russland som i Aleppo i høsten 2016 har etablert seg i stor styrke. Det vil ikke være overraskende om et S-300 SAM-batteri vil bli overført til Deir ez-Zor, kanskje det er allerede underveis.

I Ugayribat-regionen valgt de allierte å simpelt snu på sin plan; ettersom ISIS-motstanden var så sterk, burde man rulle opp frontlinjen som planlagt - i omvendt retning, fra sør fremfor fra nord. Hele sju lokaliteter ble tatt i løpet av kort tid den 8. september, utvilsomt fordi tettstedet Shayman har blitt omstridt, så vegforbindelsen mot nord har blitt satt under trussel.

edit:

Det er kommet påstander om SDF har brutt gjennom fra nord og kommet til bare 25 kilometer fra Deir ez-Zor. Ser ut at USA vil gjør seg medskyldig i oljetyveri. Og at en krig mellom Assad-regimet og SDF dermed er umulig å unngå i fremtiden, Omar-oljefeltene er for viktig. Akkurat som med kurderne og Irak, der hadde man tatt verdifulle områder fra Bagdad-regjeringen. Erdogan vil helt sikkert smiler over dette, for om SDF/YPG og Assad kommer i krig med hverandre, må Putin gir kurderne et ultimatum, å kaste ut den aggressive Hasakah-fløyen med vold eller risikere total isolasjon så snart USA trekker seg ut. Det er meget åpenbart at USA vil regelrett stoppe krysningen av Eufratfloden, og deretter gjøre seg til Saddam Husseins likemann. Hva er det som feilet amerikanerne? Og SDF/YPG har åpenbart fremdeles ikke kvittet seg med sine antiregimefolk som oppførte seg som banditter, disse er i fløyen fra Hasakah, hvor støtten til USA er sterkest.

I Deir ez-Zor har de allierte gjenetablert Jiraiya-korridoren, alt de trenger er å renske ut selvmordgrupper som bli værende tilbake som en typisk del av ISIS-krigføringen. Om Assad vil over til østbredden av Eufrat, har han dårlig med tid på seg. Hvis USA får det de vil, vil Deir ez-Zor kastes ut i ødeleggelse for lang tid. Og ISIS kan unnslippe i ly av dette.

85 ISIS militante som forsøkt å komme seg over til ISIS-kontrollerte territorier med småkjøretøyer fra busskolonnen, var drept med dronefly av amerikanerne. Hva som ikke er forstått, er at det er mord. En krigsforbrytelse ifølge krigsreglene som gjort det klart at en part som hadde fått utmarsj, må bli latt i fred til disse er returnert til sine egne, det bare viser at USA hadde sunket så dypt, at man sikter på en sann utryddelseskrig - hvilken ikke er ønskelig, for å utrydde ISIS som stridsdoktrine må man ikke skape forbrytelser og dermed endt opp med å bli ISIS`s motstykke - kanskje det amerikanske militæret er ikke riktig satt sammen, et apparat for total krig.

Abadi bare roter seg dypere og dypere, han aktivt prøver å sabotere den iranske innflytelsen og deretter motarbeidet all forsøk om å sende styrker til Anbar-provinsen, og deretter praktisk talt ignorere den kurdiske løsrivelsen, som proiranske krefter grepet tak i, for å mobilisere voksende misnøye mot statsministeren. Folkeavstemningen vil skje 25. september, og dermed vil Abadi risikere store problemer, for det er latt merke til at han er blitt en løpegutt for USA - og spesielt Saudi-Arabia. Iran har prøvd å få han på gli, de moderate kreftene hadde forsøkt å argumentere med ham. Men jeg tror personlig at Mosul-seieren hadde gjort ham stormannsgal, og dermed blind for sine mangler som gjør han lite egnet som statsminister.

Under fredssamtalene er De Mistura meget sint, for han fordømte opprørerne for urealistiske forventninger og at man ikke er villig til å innse at krigen i realiteten er tapt. Og dette nektet opprørsrepresentantene å lytte på, bablet meningsløst om "revolusjon" - selv når alle hadde sagt fra om at en politisk løsning er det beste valget. Åpenbart er Netanyahu fremdeles på feide, men det kunne han sparer seg for.

http://www.independent.co.uk/voices/syr ... 33966.html

Det er meget spennende tider forut, Netanyahus desperasjon kan bli farlig mens USAs planer om en "Sunnistan" som kan ødelegge alle muligheter om å knuse all islamistisk aktivitet vil bli forsøkt iverksatt i politisk turbulens i Irak og mot russernes motstand i Syria.

Å, og en ting til; det er tegn på sterk misnøye i araberbefolkningen i SDF-kontrollerte territorier. Så snart ISIS og opprørerne er borte, vil man deretter tar opp viktige spørsmål - spørsmål som kan ødelegge SDF fra innsiden ettersom det er stort sett kurdisk overherredømme. Så om det kom til krig med Assad, kan SDF/YPG mister alle arabiske områdene i slutten. Det er to tredjedeler av det SDF/YPG kontrollerer i dag.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5171
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 09 sep 2017 17:01

Tror inte den kurdisk/arabiska offensiven på östra Eufratstranden egentligen kan vara ett så stort problem för den syriska regeringen. Man har brutit belägringen och kommer att säkra landförbindelser med Irak och Iran. Det är klart att USA och Israel är sura över detta, men den stora strategiska vinsten hamnar här hos shia-staterna. Egentligen är USA och Israels inställning till detta i grunden felaktig. Det behövs starka kraft lokalt, för att balansera den wahabbistiska offensiven som pågått i regionen under lång tid, som har sitt ursprung på arabiska halvön och som fött fram a-Qaida och ISIS.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 09 sep 2017 22:29

Som fryktet har det amerikanske militæret "kuppet" den amerikanske politikken omkring Syria, som da man uforberedt varslet en "no-flight zone" i Deir ez-Zor provinsen på østbredden av Eufrat, noe som russerne åpenbart av gode grunner ikke kan akseptere. Det har i lang tid, spesielt siden "feilbombingen" i Deir ez-Zor i september 2016, vært en dyptgående frykt, om at det mektige militæret på utenlandsoppdrag hadde begynt med å komme utenfor sivilpolitisk kontroll, og på en måte er det Obamas feil, ettersom han med sitt dobbeltspill og manglende erkjenning av faktumet om at fordekte og ulovlige handlinger kan korruptere militærapparater som sett i 1980-tallet i Reagans tid, hadde skapt de perfekte omstendigheter for en amerikansk "Mandsjuria-episode". Trump gjort det ikke bedre, for selv om han grepet inn og inneha definisjonsmakten, har han overlatt altfor mye til militæret, spesielt Mad Dog som bekymret mange amerikanske eksperter da han luftet muligheten om at militære ikke "alltid" burde adlyde sivile anvisninger. Og han er ikke akkurat flink til å følge med. Og dette vet russerne. Som har trolig et par tusen russiske soldater i Deir ez-Zor provinsen og sendt dronefly inn på østbredden av Eufrat.

Det tok tid, men omsider ble Jiraiya-korridoren utrensket etter et døgn med uavbrutt kamp som innbar at man tvunget seg inn på Turdah-fjellet, og dermed åpnet opp vegen for tungtransport mellom flyplassbasen og resten av Assad-kontrollerte Syria. Dessuten klart man å piske det femte korpset framover, så de inntok tettstedet Malihah vest for Panorama-regionen. Deretter hadde man angrepet som forventet inn i Thayyem-regionen, og tok hele Thayyem oljefeltområdet, det viser at man vil slå seg gjennom til An Nishan oljefeltet i øst og dermed omringet Turdah-fjellet. Åpenbart for å tvinge ut ISIS, nå som Jiraiya-korridoren er sikret av de allierte og hvis Thayyem-regionen har blitt inntatt, man kan ikke lenge bli stående i fjellet. Så, ett år siden amerikanerne hjalp ISIS fordi militære den gang saboterte Obamas politikk - nå vil man renske ut fjellet. Deretter burde de allierte skynder seg med å renske ut Saqr-øya og Jafra-området for å komme til vestbredden på Eufrat.

Det er ikke sikkert om russerne vil "respektere" en avtale om å dele Deir ez-Zor i to, spesielt ettersom det er oppdaget at man på russisk hold hadde ikke bekreftet avtalens eksistens og deretter ikke opplyste Damaskus og Teheran, noe som kan tyder på en skinnmanøver for å holde ut amerikansk innblanding. Det kan tyder på at de ikke stolt på de amerikanske militære. Da russerne tvunget amerikanerne på retrett omkring ISIS-busskolonnen, hyler amerikanske offiserer ut om "svik" og "de andre har ansvaret", noe som kan tyder på at russerne kan ha innført NFZ på sin side - og at de vil respektere avtalen om utmarsj. Nå er det ikke lenge problemer med å få busskolonnen videre. Det vil ikke være overraskende om russerne har tatt kontakt med syriskkurderne omkring SDF-offensiven fra nord. Det vist seg at ISIS hadde oppgitt all territorium mot frontlinjene og trukket bort, slik at SDF knapt fant motstand. Noe som ikke er lite mistenksomt. Ut fra hva kartet oppviser, ser det ut at SDF hastet seg sydover så raskt, at de regelrett ignorere alt annet på sidene. Det er nå en sterk mulighet at SDF-styrkene vil når Deir ez-Zor regionen, for de har tatt store områder praktisk talt uten motstand. SDF vil ta Rawda-regionen og dermed kutte av Rute 7-vegen.

Og krig mellom kurderne og Assad-regimet nærmere seg. USA - eller mer korrekt militæret som kan ha kuppet vestkoalisjonen - regelrett truer med å angripe "alle som vil krysse Eufratfloden". Det hendt bare et par døgn etter FN kritiserte vestkoalisjonen for å ha forbrutt seg mot FN-resolusjon 2249 som forpliktet alle FN-stater om å følge internasjonal lov i kampen mot ISIS. Dette kan ha fått britene til å retirere helt ut av Syria med øyeblikkelig virkning. Det er et stort håp om at vestkoalisjonen vil faller fra hverandre, eksistensgrunnlaget er ikke lenge der etter Mosul, og som nå er kontroversielt pga. utviklingen omkring ISIS i Deir ez-Zor provins og Anbar provins. Hva vil da skjer når oljetyveriet finner sted? Det kan bli en ufattelig skandale for USA, for da Trump hadde sagt at man "burde ha tatt Iraks olje" kom det massive fordømmelse og kritikk - da hva med Syrias olje?

Assad kan overleve uten Omar-oljefeltene hvis Putin må garantere en erstatning for disse, og det er så ikke sikkert at SDF kunne bli stående i Deir ez-Zor provinsen uten å gå i oppløsning i møte med lokal motstand støttet av Assad-regimet. Dette er et tap-tap prosjekt for kurderne som ikke kan beholde Omar-oljefeltene uten USAs hjelp. Nok en gang ser man meget merkelige prioriteter fra Hasakah. De har allerede fått problemer i Raqqa-provinsen, i en slik grad at om USA skulle trekke seg ut, kan kurderne finner seg jagd ut allerede i det neste året. Kurdernes vanlige langsiktighet hadde gått tapt. Dessuten, ved å erklære at Eufrat skal være "grensen", i en handling i strid med internasjonal lov - har man simpelt mistet all rett på resten inkludert grenseovergangene til Irak. I eldre dager, før olje var oppdaget, var østbredden av Eufrat nemlig ansett for å være verdiløst når man ser bort fra den enslige elvedalen til Hasakah.

Det blir helt umulig for USA å bli stående i Syria. Trump vil trekke seg helt ut, men store deler av administrasjonen er ikke med ham, og man frykter at militæret i Midtøsten har egne planer - det har vært observert en selvstendighet i over ett år, stundom virker det som at Obama ikke fikk med seg det militæret gjør i Syria, idet man konsentrere seg om sin plan om å dele Syria i permanente blokker. Internasjonalt sett kan ikke USA få bli stående i Syria til "evig tid", dette vet alle eksperter verden rundt, og dette vet kompetente offiserer i Pentagon som ikke forsto hva man håper å oppnå med At Tanf og siden Deir ez-Zor.

Men om USAs militæret kan være på ville veger, er det tegn om at CIA har snudde 180 grad helt om, for fra Idlib er det meldt om mulige amerikanske droneflyangrep. Og at det sendes kryssermissiler fra russiske krigsskip inn mot al-Qaida mål. Minst to kryssermissiler traff sine mål utenfor Idlib by den 9. september, bare få dager etter Idlib stadium var rammet av dronefly som tok ut ammunisjonsdepoter og drepte et ukjent antall militante der. Det hendt samtidig som russerne arbeidet med tyrkerne og andre, trolig er USA (sivil) med på dette, på en ny "sikre sone"-avtale for Idlib som kan åpner opp for koordinerte angrep på HTS/al-Qaida.

edit:

Joshua Landis hadde en meget ufattelig fordømmende og voldsom rapport om hvordan Vesten hadde stilt seg på den "onde" siden i Syria. I vesteuropeisk standard er minoritetsbehandling en sterk antydning på styrets skikkelighet og oppriktighet. I Syria har Assad-regimet en minoritetspolitikk som er ansett som den meste liberale i samtidige araberstater - i opprørskontrollerte Syria; total utrenskning i praksis. Rapporten var raskt ignorert og glemt. Den blir tatt fram på nytt da vestlige galninger med "velt Assad for enhver pris"-besettelse praktisk talt sammenlignet Assad-kontrollerte Syria med det tredje riket ved å hevde at Assad ønsket "a healthy and homogenous society". Noe er komplett sprøyt bokstavelig talt.

https://twitter.com/BenjaminNorton/stat ... 5767851011

Syria hadde riktignok en arabifiseringspolitikk, men den er meget gammelt og basert på nasjonalidentitetsoppbygging for å skape en syrisk stat, og man hadde tradisjonelt en respektable minoritetspolitikk mot kristne grupper som assyrere, så lenge disse ikke oppfattes som potensielle trusler som kurderne, som var derimot utsatt for undertrykkelse på etnisk grunnlag. Man rett og slett ignorerte alle religiøse minoriteter, og der faller de kristne meget heldig ut, ettersom man hadde egne tro og etnisitet intimt sammenknyttet. Det finnes nazistiskliknende meningsytelse og politiske aktivitet som den beryktede SSNP som er Syrias svar på nazistpartiet - herregud, SSNP betyr jo "Syrisk Sosialnasjonalist Parti" som en vri på Nasjonalsosialitet. Det burde ikke glemmes at mange av grunntesene fra nazistene er utbredt i de fleste arabiske stater, ikke minst som et resultat av Nasser fra Egypt med hans Arabersosialismen som er mer nasjonalistisk enn marxistisk. Britene i 1956 kalt ham "den neste Hitler". Man burde ikke bli overrasket over dette, men det betyr ikke at disse er faktisk nazistene i bunn og grunn. Og Assad kom fra Baath-partiet som er generelt mer moderat anlagt. Det eneste man har noe felles, er jødehatet - som dessverre har ikke minsket i løpet av borgerkrigen pga. Netanyahu.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 10 sep 2017 12:05

Omsider er hele M-20/N-7 vegen mellom Damaskus og Deir ez-Zor under Assad-regimets kontroll, etter de allierte underlagt seg hele Panorama-regionen den 10. september etter et par dager med kamp. Nå er det femte korpset kommet fram, og med dem strategisk logistikk. Det som gjenstår i Deir ez-Zor regionen på vestbredden er nå Turdah-fjellet, den østre del av Ayyash-regionen og de østre deler av byområdet. Fra flyplassområdet som har blitt sammenkoblet med resten av Assad-kontrollerte Deir ez-Zor på nytt etter ni måneder, har de allierte avansert inn i industriområdet i nordvest, selv om de har omlagt 800 meter å oppklare underveis til Industrirundkjøringen. De allierte må ta industriområdet under kontroll for å renske ut Saqr-øya og kommer fram til kanalen hvorfra man kan beskyte båttransport fra østbredden via al-Hawiqah øya. Og på nytt har TF-styrkene startet offensiven i Ayyash-regionen, for å ta en bro mellom tettstedene Ayyash og Baghiliyah, og dermed når den gamle militærbasen etter det britiske kamelkorpset, hvor man vil når vestbredden av Eufrat.

I Ugayribat-enklaven har de allierte helt stoppet opp foran byen Soha, men fortsetter opprullingen av den vestre frontlinjen fra sør, fire nye lokaliteter blir tatt om morgenen 10. september.

Langs Jordangrensen er det klart at de amerikanskstøttede opprørerne har startet en retrett slik at de allierte fulgt etter nærmest uten sterk motstand. Med denne hastigheten vil de omsider når Baydia-ørkenen ved Rujm al-Mutayta, hvor det finnes en liten grenseovergang. Ubekreftede meldinger vil at de allierte allerede er kommet dit.

ISIS har returnert til hit-and-run angrep som voldte de allierte bekymringer, men dette har generelt liten effekt som sett i Irak, ettersom man knapt er annet enn et irritasjonselement.

Satellittbilder fra Masyaf etter et israelsk angrep vist at israelerne hadde ikke gått mot rakettdepotbygninger som påstått, da disse lå på periferien av baseområdet av sikkerhetshensyn, men på de sentrale bygninger - det eneste som minner om et lagerbygg var litt utenfor resten. Det var ikke spor etter sekundære eksplosjoner, noe som ville ha hendt om man ødelegger fasiliteter for bygging av rakettvåpen.

https://twitter.com/aldin_ww/status/906832642385104898

edit:

Turdah-fjellet har blitt frigjort av de allierte styrker. Meget store styrker har omsider kommet fram. Trolig er industriområdet og al-Mariyah regionen ved flyplassen de neste mål for de allierte, som under enhver omstendighet må reise en forsvarsbarriere mot sør. Etter dette, Jafra og Saqr-øya. Synet av Su-25 fly i lav høyde over Deir ez-Zor avslørt at russerne omsider har flyttet en del av sine flystyrker til T4-flybasen.

Kurderne lot til å ha blitt altfor uforsiktig, for i sitt iver etter å rase nedover en enslig veg har man ignorerte potensielle flanketrusler og støttet dermed for første gang på seriøs motstand i Deir ez-Zor industridistriktet. Ettersom vestbredden er blitt avskåret, ment det at alle forbindelser med den sørøstre del av den indre Eufratdalen vil går på østbredden, og om ISIS vil redde sine styrker derfra, må de da slå tilbake SDF-fremstøtet. Jeg tror ikke SDF har engangs sikret den parallelle vegen fra nordøst, de hadde mere tatt en veg gjennom ødemark med meget få holdepunkter. Hvis det finnes kompetente offiserer hos ISIS - er dette en enestående sjanse. Det vil ikke være første gang, SDF/YPG hadde en lei uvane med å avansere for raskt. Det er ikke en offensiv, det er et stort raid i praksis.

Syria har forresten svart på Masyaf-angrepet, man hadde plassert en radarstasjon på et fjelltopp i Anti-Libanon fjellene som nylig var rensket for ISIS, og dermed kunne et S-200 SAM batteri "se" over fjellene langt inn i Libanon. I mange år hadde Libanon - aktuelt siden Syria trukket sine styrkene ut i 2005 (og dermed banet vegen for israelernes bombing under Libanon-krigen i 2006) - formelt protestert mot de israelske overflygningene på det libanesiske innlandet (før var dette ute på havet). Det meldes fra om at to F-15 var blitt beskutt med et S-200 missil, og da dette var oppdaget, stupte de to flyene ned i voldsom akselerasjon ettersom man vil unngå S-200 missilets aktive søkesensorer som slås på i stor høyde. Sannsynlig hadde de to flyene kommet seg bort, det kan være mulig at de bare var "peilet" med aktive radarstråler. Men det kan oppfattes om en skarp advarsel fordi russerne har kontroll på de syriske luftforsvarstyrkene, og de kan ha tillatt handlingen i møte med Netanyahus oppførsel. Det var dessuten uhørt frekt av israelerne å overflyr Libanon tross russiske advarsler etter et avbrudd i lang tid, da man returnert tidlig denne uken til luftrommet.

edit2:

Som forventet er det fremdeles kompetente befal i ISIS, og de er meget smertelig klart over at enhver håp om å holde stand på vestbredden er gått opp i røyk med det femte korpsets ankomsten. Alt som gjenstår er å evakuere Deir ez-Zor, reise en ny forsvarslinje i sør og etterlatt seg en do-die styrke på flere hundre i byområdet. Da er det logisk at man skulle holde stand i nord, flytte fergevirksomheten til nord for å hente ut så mange menn og mye materiell som mulig fra den nordre del av vestbredden. Det betyr dermed at ISIS vil konsentrere seg om å holde stand på østbredden - og da er SDF-styrkene i Deir ez-Zor industridistriktet i stor fare; de risikerer å bli kuttet av og tilintetgjort uten at russerne vil løfte en finger. Det er nemlig mulig at det bare er få hundre SDF militante fordi de avanserte så raskt. Mot ISIS som har flere tusen tilgjengelige menn? Hvis det går bra for SDF-styrkene, vil det være et mirakel om ISIS mere ikke angripe.

Mye tyder på at de allierte kommer til å konsentrere seg om å ta herredømmet over Eufratelven, eller i det minst delen omkring Deir ez-Zor regionen fordi russiske fly angrepet ferjene og senket et stort antall, drepte et ukjent antall deriblant 34 sivilister. Det viser at de vil blokkere all bevegelse på floden og overgangsutstyret er utmerket for å ta seg over til øyene for å sette ISIS-kontrollerte Deir ez-Zor under beleiring.

Uvitende snakker om "The Race for Deir Ezzor", men enhver som ser på kartet vil da realisere at Deir ez-Zor ikke har byområdet på østbredden, for det er bare sprede forsteder og små tettsteder i en typisk kommuneregion. Faktumet om hvorfor det ikke er en jernbanestasjon i selve byen, når den ligger meget langt vekk i Rawda-regionen, skyldes simpelt dovenskap i eldre tid og manglende finansiell kapasitet for en ny bro i et land hvor biltransport hadde forrangen mens jernbanen var i lang tid seriøst utdatert. Alle broer over til Deir ez-Zor er nemlig ødelagt av amerikanerne. Og selve byområdet eller bykommuneregionen - er kun på vestbredden av Eufrat.

Det er meget alvorlige rykter om at amerikanske militære og ISIS kan ha innført et samarbeid for å sementere kurderne i Syria og Irak som sine allierte, endog i full konfrontasjon med Tyrkia som har planer om å angripe Sinjar-regionen i Nord-Irak. Til og med SOHR har bemerket dette, for de hadde observert mystiske helikopterlandinger ved Deir ez-Zor i ISIS-kontrollerte territorier, og at disse hadde fraktet høytstående ISIS personell. Det har også vært observert i Irak, ikke minst i Hawija-enklaven, hvor man flere ganger så transporthelikoptre landet uten å ha blitt angrepet. Det har vært observert at CIA praktisk talt ikke er innblandet, for det var kun militære involvering. SOHR har også fått rapporter om at deler av ISIS ikke var klart over dette, som da en ISIS militant oppdaget amerikanerne praktisk talt på egne bakgård og angrepet bare for å bli meiet ned - trolig mens andre ISIS så på.

http://www.syriahr.com/en/?p=73260

I Afghanistan hadde det blitt avslørt at amerikanerne i dypest hemmelighet evakuerte et stort antall Taliban militante fra Kunar da byen var omringet av NA styrker i høsten 2001, det var en grusom feil som kostet flere titusener sivilister disses liv og som kostet USA flere hundre drepte soldater, for nesten samtidige evakuerte som trolig var reddet pga. politisk korrupsjon hos Cheney som vil ha Pakistan med seg (det var en stor feil som underminerte USAs innsats i Afghanistan, og da Bush junior innså dette, hadde han ikke vært klart over at Cheney hadde gått bak hans rygg - han kvittet seg med ham, men altfor sent) straks tok opp kampen et par år senere. Mente det ar historien vil gjentar seg? Til tross for en FN-resolusjon og president Trumps ønsker om å utrydde ISIS?

Etter sist nytt er Liwa al-Quds som er kjent fra Aleppo som Tiger Forces radarkolleger i urban strid, kommet fram til Deir ez-Zor, noe som kan betyr at man har seriøse planer om å ta den ISIS-kontrollerte delen av byområdet først.

Fra Damaskus er det kommet signaler om at de ønsker at USA skal trekke seg ut av Syria, dette er gamle toner - men SDF-raidet mot Deir ez-Zor som truer disses krav på Omar-oljefeltene kan bli for mye. Ettersom russerne har satt USA under press, ISIS er snart eliminert - og FN hadde kritiserte vestkoalisjonen for å ha forbrutt seg mot bestemmelsene i FNs resolusjonene - kan det mene at Assad tror tiden er inn for å leke "slem purk" med Putin som "snill purk". Og i 7. september gjort Trump det klart at han vil trekke seg ut av Syria så snart ISIS er eliminert. Det er trolig fordi han tror alt man trenger er å forme om Irak så en trengte ikke å bekymre seg, og tross alt er den iranske innflytelsen sterkt begrenset (takket være Obama) i Irak - og å la Putin tar seg av Syria, for man vet at Putin grunnleggende sett er skeptisk mot mullahregimet i Iran. Noe som kunne sees av denne tråden, hvor russerne og iranerne hadde et meget vanskelig og kinkig forhold med hverandre. Assad er først og fremst interessant i sin makt, og vil ikke være en nikkedukke for Iran, så det er i hans interesse å redusere sin avhengigheten til Iran.

Men dette er politikk, en kunst for den tålmodige - og man vet at folk som Netanyahu ikke er kjent for langsiktighet eller tålmodighet.

Fra et militært logisk perspektiv er Syrias militæret helt ødelagt; alt det duger for er som sikkerhetsstyrke for territorial og befolkningsmessig kontroll - meget lik Saddam Husseins hær i 2003, som ikke var verdt en papirbag i en mellomstatlig konflikt. Flyvåpenet er nesten utslettet, bare tre dusin fly av alle typer er tilbake, to tredjedeler må settes på land i fredstid. Stridsvognvåpenet er helt borte, bare få hundre er tilbake av det opprinnelige. Artilleriet er regelrett oppbrukt. SyAA/NDF kan simpelt ikke holde stand mot en israelsk hær, langt mindre går til angrep. Krigstretthet er meget stor i de syriske styrkene, enhver hær overlevd ikke seks år med uavbrutt kamp.

Hizbollah har aldri hatt så mye våpen, men har blitt meget sterkt desimert, for den er en kombinasjon av et profesjonelt militærapparat og en hær av frivillige rekruttere i et lite land som Libanon. Trolig er det over 5 million i Libanon, og av dette er 27 % sjia - bare 1,6 mill., av dette 800,000 i hannkjønn. Da sier det seg selv at "150,000" er umulig, og at "65,000" bare er mulig ved å ta alle stridsdyktige menn i hele organisasjonen inkludert støttefolk. Hizbollah hadde kun 9,50 % av stemmene under det siste parlamentsvalget i 2009, og det neste er i året 2018. Opptil 2,000 var drept og så mange som 10,000 kan ha blitt skadet i løpet av krigen. I 2012 hadde Hizbollah bare 1,000 profesjonelle og 6,000 i reserve. Hizbollah har aldri hatt så mange menn samtidig på feltet, i likhet med TF satset man på kjernegruppeoppbygging med en Hizbollah-enhet som kjerne for en gruppe av syriske enheter. I slutten må Hizbollah tilbake til Irans tiltenkte rolle for dem som avskrekkelsesmiddel med et stort arsenal av rakettvåpen.

Iran er ikke kapabelt for annet enn all-out krig, og selv da har det vist seg - takket være Babak Taghvaee i sosiale medier - at det skjer omfattende vanskjøtsel som et resultat av politisk innblanding, korrupsjon og en "fordummelse" som bare blir verre og verre. IRGC har blitt så dypt korrupt at den er en fare for Irans sikkerhet, og IRIA militæret har blitt for sterkt svekket til å representere en trussel i begrensede konflikter. Iran kunne ta på Israel, men kan ikke lenge vinne klare seirer. Mot alle andre i Midtøsten er Iran mer enn en match med mulig unntak av Tyrkia.

Det blir åpenbart at Irans ekspandering av sin innflytelse i Midtøsten har blitt en pyrrhusseier for dem. Det vil ta lang tid for dem å returnere til pre-2011 tilstanden.

Magnus L
Medlem
Inlägg: 1567
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Magnus L » 11 sep 2017 12:41

Varulv, någon aning om vart kan det bli aktuellt (mest gynnsamt läge för själva övergången samt att man kan säkra på andra sidan och lättast ta sig vidare och att man kan uppnå så mycket som möjligt) för SAA att gå över floden. Strax söder om Deir?

Edit:Finns sådana planer?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 11 sep 2017 14:48

Magnus L skrev:Varulv, någon aning om vart kan det bli aktuellt (mest gynnsamt läge för själva övergången samt att man kan säkra på andra sidan och lättast ta sig vidare och att man kan uppnå så mycket som möjligt) för SAA att gå över floden. Strax söder om Deir?

Edit:Finns sådana planer?


Umulig å si. Det finnes to gode lokaliteter for større overgangsoperasjoner hvis man vil overføre bataljonstore styrker med oppfølgning av enda større styrker og logistikk.

Det vil si Jafra som har mindre havnefasiliteter, en tilgjengelig kanal som kan munnet ut i forskjellige steder mot floden og er bare et par hundre meter fra flyplassbasen sørøst for byområdet. Dessuten er det et vannpumpeanlegg med en ganske stor pir som stakk langt ut i elven, kun 100 m til ei lita øy, og andre 120 m til østbredden. Det er ikke kjent om Jafra-regionen er sikret av de allierte, og man vet at de må sikre Saqr-øya og havneveien fra al-Mariyah for å ha flankesikring for å garantere en trygg overførsel - av større styrker. I nord har man Ayyash-regionen omkring tettstedet Ayyash, hvor det britiske kamelkorpset under 1.vk for presist hundre år siden hadde en base. Det er gode fasiliteter og infrastruktur for militær bruk i nærhet, åpninger ned i strandsonen som kan beskytte mot trusler fra flankene og et vannstasjonsanlegg bare 100 m nordover - akkurat der elven er på sitt smalest, omtrent 80 til 90 meter. For amfibiekjøretøyer er det ikke store problemer, spesielt BMP, for å ta seg på mudderlandskap og siden reist et brohode for å ha en pongtongbro der.

Men; hvis jeg ikke hadde tid på meg, og kunne ikke ta den luksusen å ha store ambisjoner, vil Jafra være det beste valget fordi det er kortest avstand til strategiske gevinster på østbredden, Hatla er tross alt essensielt for å sette Deir ez-Zor under beleiring - og dermed mere sendte små styrker over for å sikre et brohode, og siden straks reist en pongtongbro så raskt som mulig. Russerne er eksperter på det. Fra Jafra er det kun åkerlandskap og spredte bondegård på østbredden opp til vegen mellom Deir ez-Zor broene (nå ferjested) i vest og den meget strategiske viktige Hatla i øst. TF er eksperter på overraskelser.

Det er mye som tyder på at kurderne kan ha gjort en grusom feiltagelse ved å angripe i retningen Deir ez-Zor, for russerne hadde ikke glemt hva som hendt da man fant seg regelrett forrådt da SDF i våren 2017 nektet å respektere de alliertes forlangelser om å ikke avansere nedover vegen til det meget strategiske viktige Resafa-veikrysset sør for Tabqa, slik at russiske soldater måtte skyte med skarpt for å stoppe videre avansement, og da et Su-22 fly var skutt ned. For det er sterke signaler om at Tyrkia, Iran og Syria nå vil innlede et tettere samarbeid med hverandre, tyrkerne har levert et formelt krav - dette er meget kraftige signaler - om at USA må trekke seg ut av nordre Syria. Dette er svært alvorlig når et NATO-land gjør det.

Russerne kunne kanskje ha tatt kurdernes innblanding mindre alvorlig om man hadde gått lenge østover mot den nedre del av den ytre Eufrat-dalen, men fremstøtet mot selve Deir ez-Zor regionen var åpenbart en for sterk provokasjon.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 11 sep 2017 21:50

Som forventet gikk ISIS til et voldsomt motangrep mot SDF-styrker, ikke minst ved å gjenvinne lokaliteter i industridistriktet, ved å ta fordel av kurdernes manøvrering om mot 113. brigade-basen som blottstilt disses venstre flanke. Deretter har det vist seg at store ISIS-styrker var overført fra Irak og fronten mot Shaddadih, mot det meget tynne fremspringet. Da hadde det kommet fram at SDF hadde ikke overført store styrker til al-Shaddadih hvor det er interne uroligheter med FSyA styrker som i 11. september gjort det klart at de vil ikke støtte SDFs Deir ez-Zor offensiven. Muligens fordi de er sint mot USA. Og alle opplysninger om at den nordøstre parallelle vegen fra Bir Dirbal i nord var tatt, har vist seg sterkt overdrevet. En må for sakens skyld spør seg hvorfor SDF hadde lansert hva som i virkeligheten er et raid, mot en meget farlig fiende. ISIS angrepet i fronten for å binde ned, ruller opp flankene og siden sende flankeomgående styrker bak ryggen på fiendtlige frontstyrkene. Det er hva som hendt ved Tabqa i det forrige året. Det er dermed et stort spørsmål om SDF kan beseire denne trusselen, og selv hvis, kan det ryster dem så meget at angrepskraften vil gå tapt. De har allerede mistet 27 mann i et eneste angrep. Hele saken viser påskyndet.

Diplomatisk sett har SDF-raidet mot Deir ez-Zor utløst problemer for USA, nå som Russland har sluttet seg til hylekoret startet av Erdogan og Assad, om at USA må trekke seg ut av Syria hvor man oppholdt seg ulovlig, og Lavrov hadde deretter sagt fra at man vil trekke tilbake "tillatelsen" for vestkoalisjonsflygning på østre side av Eufratelven under påskuddet om at ISIS er militært beseiret, og at amerikanske politikk omkring SDF har blitt direkte skadelig. Man hadde observerte amerikanske styrkeoverføring til Syria fra Irak, trolig for å slutte seg til SDF - slik at store russiske og amerikanske styrker for første gang kan står mot hverandre i en krig, og det er dette Lavrov hadde tatt til orde for, at USA skal slutte. På russisk hold har man latt merke til med stor interesse om at de syriske opprørerne uansett politisk tilhørighet har konstant avvist SDF/YPGs bevegelser mot sør. Dette skyldes to faktorer; for det første at man hadde brukt "SAC" - Syrian Arab Coalition - noe som ergret de arabiske opprørerne meget voldsomt - som falsk flagg - og for det andre at man hadde brukt kurdiske begrep på sine ambisjoner som "Cizire Syria". Opprørerne har alltid fryktet kurdisk dobbeltspill og ambisjoner. USA hadde lenge slitt med å ligge til hvile motsetningene, men siden desember 2016 var det sett hvordan det begynner å gå meget galt, da man mer og mer ignorerte realitetene og støtter kurderne i YPG, dermed frustrerte opprørerne som fant seg nærmest latt i stikken.

I Deir ez-Zor regionen har de allierte avsluttet rensningen av Turdah-fjellet og Tayyem-regionen, samtidig som russiske fly fortsetter med å angripe ferjer langs elven, som da en ferje mellom al-Bulayl og al-Sabha var senket. Samtidig forbereder de allierte seg på en mulig konfrontasjon med kurderne i fremtiden, for på offisiell hold erklært YPG at de vil danne en "motstandsfront for byen Deir ez-Zor", noe som kan betyr at de kan krysse Eufratelven fra øst, om muligens med amerikansk støtte (det vites ikke om Trump er med på dette). Falske rykter om en overgang til østbredden kan tyder på at de allierte vil på østbredden for å sette et stopp for SDF-fremstøtet om ISIS ikke lykkes med motangrepet. Trolig har russiske fly gått inn for å holde amerikanske fly bort fra Deir ez-Zor regionen. Det var lenge en regel om at amerikanske fly ikke skal bombe nærmere enn 15 til 20 km, en regel som var brutt en eneste gang i september 2016 under "feilbombingen".

Hvis kurderne hadde angrepet fra Shaddadih som forventet - og som forresten lettest kan sikre Omar-oljefeltene som lå i den nedre del av den ytre Eufratdalen - ville man ikke ha hatt en alvorlig krise. Så en må meget skikkelig grubler på hva i all verden det er som foregår ved å avansere så hensynsløst og raskt mot Deir ez-Zor og dermed søker en meget farlig situasjon som kunne føre to stormakter i kollisjonskurs. Det er opptil to tusen russiske soldater i Deir ez-Zor, inkludert sappørkompanier.

I Ugayribat-regionen sliter de allierte, det er trolig bare mellom 500 og 1,000 ISIS igjen, men de slåss i dødsforakt og stadig lansert angrep på angrep hele tiden for å gjenvinne det tapte, og deretter ødela alt etter seg. Det kommer til å ta meget lang tid fordi det er blitt klart at ISIS må utryddes akkurat som i Mosul, disse er uten av stand til å akseptere annet enn døden.

Det virker som at de allierte ikke tok sjanser, man hadde regelrett fridd til Saudi-Arabia hvor bin Salman lot til å ha hatt en slags AHA-opplevelse i august/september, og utplassert iranskstøttede styrker som reservestyrker i søndre Syria (uten å bryte et amerikansk krav om å være mindre enn 8 km fra grensen mot Israel og Jordan) Disse er, interessant nok, ikke fra IRGC-QF, men andre bransjer i Irans militæret og var utplassert som rådgivere og politimannskap i tett samarbeid med russerne. Dette kan være for å "tilvenne" araberstatene, og for å provosere Israel man i tillegg vil ta forholdsregler mot. Masyaf-angrepet hadde fått de allierte til å tro man burde "strekke en grense i sanden".

Langs Jordangrensen hadde de allierte ikke bare tatt grenseposten ved Qabr al-Khatibah og Rujm al-Mutayta, de har kommet fram til flyktningleiren i Hadalat. De hadde fått hjelp av de jordanske grensetroppene som hindret opprørerne fra å dra inn i Jordan, og deretter hindret enhver forsøk på hjelp, så disse evakuerte leiren som tidlig rommet 5,000 flyktninger. De to vinninger 10. og 11. september er viktig, for nå kontrollerer de allierte innfallsveger mot ruten til At-Tanf, det kan mene at den strategiske Tall Najjar omsider kan være innenfor rekkevidden for å utslette det store fremspringet ved al-Safa vulkankrateret. Ettersom Jordan hjalp de allierte, kan det mene at opprørerne har mistet sine venner i nabolandet.

edit;

Det er vanskelig å vite hva som hendt, men det så ut at ISIS-motangrepet på SDF hadde mislykket, aktuelt det er ubekreftede meldinger om at 200 ISIS hadde overgitt seg.

Nå er alt opp til hva de allierte - spesielt russerne - vil gjøre. De har ikke tatt seg fram til østbredden ennå, noe som kan tyder på en vis rådvillhet fordi det er mulig at man var tatt i overraskelse av SDF-raidet som er abnormal ved at ISIS ikke hadde gjort motstand. Det virker som at ISIS-styrkene ansvarlig for fronten mot Jabal az-Zirab hadde regelrett forsvunnet også for resten av ISIS i Deir ez-Zor provinsen som lot til å ha blitt tatt ved overraskelse. Kan det mene at amerikanerne hadde klart å splitte ISIS slik at det ikke lenge er en felles front mot SDF?

Det kan skje at russerne vil bruke tungt artilleri for å stoppe kurderne fra å fortsette. I sosiale medier er det observert at visse opprørstilhengerne hyllet SDF-fremstøtet, men mesteparten virker ganske skeptisk og endog antipatisk. Egentlig er det ikke rart, for det er 100 % arabiske land hvor kurderne praktisk talt har null tilknytning til, og Omar-oljefeltene er noe de arabiske opprørerne i likhet med Assad ment er kun forbeholdt arabiske interesser. Kun stammehøvdinger med en stygg fortid hadde sluttet seg til SDF, og disse er svakt representert blant opprørerne. Det kan sees at kurdiske kilder prøver å skape en illusjon om at Deir ez-Zor også er på østbredden, selv om dette ikke er sant. Det er som hvis Holmlia eller Stovner er i selve byen Oslo, man har i virkeligheten bare tatt seg inn i regionen omkring byen.

Magnus L
Medlem
Inlägg: 1567
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Magnus L » 12 sep 2017 09:33

Det kan inte vara så att SDF lämnar över det de tagit efter att ISIS som nu blir inringade norr om Deir är bekämpade....?

Magnus L
Medlem
Inlägg: 1567
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Magnus L » 12 sep 2017 15:05

Övergång strax söder om Deir.... :-)

http://syria.liveuamap.com/en/2017/12-s ... he-pontoon

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 12 sep 2017 18:58

Det tok ikke lang tid for å tvinge seg inn i Jafra-regionen 12. september, men de må renske ut vestbredden for selvmordmilitante etterlatt av ISIS. Det tar som regel et halvt døgn å reise en pongtongbro på en så stor flod som Eufrat uansett hvor raskt man gjør det, inntil da kan man bruke pongtonger som motoriserte ferjer for tungtransport. Det er ikke enkelt å ta seg over to hundre meter vann, normalt kunne det tar flere dager - selv om russerne kan gjør det på kortest varsel. Det vil dessuten ikke være overraskende om det utplasseres russiske SAM batterier, man har allerede en tilgjengelig infrastruktur for luftvern i Deir ez-Zor flyplass, om muligens hadde man med helikoptre fraktet inn nytt radarutstyr, for å skremme bort potensielle fiendtlige fly. Ut fra hva Lavrov hadde sagt dagen før, er det mulig at russerne vil sette amerikanske flybevegelse under restriksjoner, om enn kun i Deir ez-Zor regionen. Satellittbilder fra T4 flybase viser alle Su-25 fly der - og tegn på at Su-27/30/35 fly kan ha blitt utplassert der.

For ISIS er det egentlig ikke dårlig nytt; man hadde tross alt avskrevet sin del av Deir ez-Zor, om muligens var motstanden i Turdah-fjellet mere for å kunne evakuere alle stridsdyktige menn ut til sør, etterlatt seg disse som er avdelt for å dø i kamp. For det hadde gått meget raskt for de allierte da man tok Jafra-regionen. De har klart å holde tilbake SDF-styrkene, men kunne ikke bresje flankene - om muligens fordi amerikanske SOF er der - og dermed trenger å holde forbindelsen gjennom Rawda-regionen åpent for å hente ut så mange menn og så mye våpen som mulig fra nord, så de kan skape en sterk forsvarslinje på begge bredder av Eufrat. Dermed er det faktisk i disses interesser å la de allierte krysse elven, for man kan vinne tid på dette ettersom brohoder må skapes og utvides, og man vet at det som opptok Damaskus er å simpelt stoppe kurderne. Alt ISIS trenger er flere dager opptil en uke. Allierte vil sannsynlig rett til Aleppo rundkjøringen i nordvest for å sette en grense der, og deretter konsentrere seg om å ta Hatla-regionen som ikke er enkelt å innta, ettersom det er et stort område med stor topografiske variasjon. Men det er et stort sjansespill, som kanskje er over før det hadde startet, ettersom kurderne hadde inntatt industridistriktet og en militærbase ned til mindre enn 5 km fra østbredden av Eufrat. Det er kommet ut at kurderne er i ferd med å tvinge seg inn i Rawda-regionen hvor tettstedet as-Salihiyah ligger.

Det har kommet ut på russisk hold om at påstandene om at Eufrat er ansett som "deconfliction line" i virkeligheten stemte ikke, for det var på forhåndsbestemte operasjonsområder som skulle utdeles til SDF og de allierte for den planlagte ekspansjonen inn i den ytre Eufratdalen. Og mye tyder på at denne avtalen hadde blitt brutt med SDFs abnormal raid som nådde Deir ez-Zor regionen i rekordtid, og uten at en eneste ISIS var registrert drept fram til kampene i industridistriktet. Det er nå en meget sterk mulighet at det kan komme til sammenstøter mellom de allierte og kurderne i al-Hatla regionen. Det kan sees at Russland vil gå hardt ut, for forsvarsminister Shoygu har kommet tilbake til Syria for et viktig toppmøte med Assad. Det kan varsler at russerne vil gå inn for enten å gi opp - eller å ta en hardere linje. De har allerede satt på plass deler av avtalen omkring Idlib man har seriøse planer om å forvandle til et indianerreservat, hvor de vil røyker ut al-Qaida som så ut til å oppleve masseflukt i det siste. Det meldes om at islamister i Syria og Iran prøver å flykte til Tyrkia.

Samtidig er muligheten for en irakisk borgerkrig mellom araberne og kurderne forsterket, da parlamentet vedtok at man ikke vil akseptere folkeavstemningen den 25. september, og dette hendt interessant nok på en måte som svekket Abadi. Det blir så mye verre da Israel og visse amerikanske politikerne erklært at kurdisk separatisme i Irak og Syria vil tjene vestlige interesser, egentlig er det bare to vestlige land, resten har stilt seg avvisende. Misnøyen vokser, noe som rammet USA, idet flere og flere setter spørsmålstegn på de amerikanske styrkenes tilstedeværelse og iranskstøttede PMU militser kom med trusler om at de vil reise banneret om det oppsto tegn på amerikansk krenking på Iraks suverenitet. Abadi ser ut til å begynne med å forstå at hans politiske karriere vil forsvinne om han ikke tar en mye hardere innstilling mot kurderne, og har dermed kommet med truende påstander blant annet om det skjer ulovlig oljeutvinning i Kirkuk-oljefeltene som lå utenfor Irakisk Kurdistan.

Og samtidig er det tegn om at Trump nok en gang vil gå hardere ut mot Iran, indirekte bekreftet ryktene om at han vil bryte atomenighetsavtalen selv om det vil ødelegge USAs internasjonale troverdighet som traktatsgarantimakt. Akkurat som med Putin og ikkeangrepspakten omkring uttrekking av atomvåpen fra Ukraina. Det kan gi militæret større handlingsrom uten at man ville det i det hvite huset.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster