Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 28 aug 2017 18:21

Total kollaps, om opplysningene fra Jabal Shaaer er å tro på. Ifølge disse hadde forsvaret helt kollapset slik at de allierte er i ferd med å underligge seg Bilas-fjellregionen, de har nådde Khirbat Bilas og dermed har hele den østre del under egne kontroll. Det kan betyr at ISIS ikke lenge har topografiske fordeler mot øst, og at disse presses mot nordvest og vest. Der hadde de allierte utvidet deres kontroll over Albawi-regionen til tettstedet Jub al-Albiyad, og dermed er bare få hundre meter vekk fra de siste høydene omkring Jruh ovenfor Ugayribat. Det er nå mulig for tungt artilleri å når Ugayribat og Soha. Strategien i de alliertes offensiver er enkelt; man konsentrerte seg om høyere lend først og fremst for å underlette egne avansement på lavere lend. Ved å tvinge seg inn i Bilas-fjellregionen er man i gang med et knipetangangrep med Ugayribat i midten.

Storoffensiven mot Deir ez-Zor har startet den 28. august 2017. De allierte nådde gassrørlinjen mellom Homs og Deir ez-Zor i sør, og utvidet en sikkerhetssone rundt M-20/N-7 vegen opptil et dusin kilometer i dybde i sør og seks kilometer i nord. Ettersom TF måtte ordne opp i den indre Eufratdalen, kunne de ikke hjelpe til i første omgang. Men de allierte brøt gjennom de siste høydene øst for Talat el-Krad og tok flere flankeposisjoner som mente at man kan nå dra rett nedover vegen. Man hadde vært i stand til å gjøre det ved å svinge om til sør, og deretter nordover, ved å bruke gassrøret som pivot. Dette er en typisk TF-taktikk. De har avansert 10 km i et døgn, og kan ha nådde vegen fra sør for å kutte av, og deretter drive bort ISIS. Omkring der gassrøret og vegen møtes er det en meget merkelig terrengformasjon som så ut som irrigasjonskanaler, trolig rester etter et mislykket prosjekt om å gjøre ørkenen grønt. Teoretisk sett kan det være ISIS`s neste forsvarslinje. Men det er lite som kan stoppe 20,000 soldater fra å bryte seg gjennom. Så snart TF er ferdig i nord, vil andre 10,000 soldater være ledig.

I Libanon har man fått en avtale om at de siste 350 ISIS skal få evakueringsopsjon ut til Deir ez-Zor. LAF hadde gjort meget kort prosess fordi de hadde toppmoderne artilleri og disiplinerte tropper som endog har vært lite prøvd under strid og dermed var fersk i møte med utmattede ISIS styrker. SyAA militære som en fillete og krigstrett hær i sammenligning var sørgende å betrakte, selv om disse har generelt større stridserfaring enn sine libanesiske kolleger.

Netanyahu mer og mer hyler på hele verden meget lik en viss nordkoreaner omkring Iran og Syria, han endog hadde sagt at Iran vil utplassere rakettsiloer i Syria mot Israel. Logisk sett har dette alvorlige brister fordi Syria har allerede rakettsiloer og TBM missilvåpen vendt mot Israel, og ingenting av det som var utviklet i Iran, er nytt i Syria. Han endog regelrett skrek ut om at Iran vil utslette Israel, og antyder at det vil innbar atomvåpenbruk. Men Netanyahu er i ferd med å isolere seg, alle har fått egne problemer man vil håndtere, Saudi-Arabia er på lånte tid, noe bin Salman hadde vært tvunget til å erkjenne, Trump vil ha ro i Syria og permanent avslutning på ISIS, Erdogan er mer opptatt av kurderne - og ingen vestlige land utenom USA vil gi støtte til Israel under enhver omstendighet. Aktuelt er Israels sikkerhetssituasjon mye bedre enn for ti år siden, ettersom det kjemiske våpenprogrammet er ødelagt - selv om det stadige er fake news om dette som da man "lenket" Nord-Korea og Syria, det syriske militæret er fullstendig ødelagt for meget lang tid og den russiske tilstedeværelsen betyr i realiteten at Kreml har fått sentrale interesser som innbar status quo og stabilitet. Hva som har endret seg til det verste, er at Hizbollah har vokst til å bli en formidable motstander med et stort rakettarsenal og at Iran har gjenreiste og forsterket sin innflytelse i Syria. Det finnes ikke effektive militære løsninger uansett hvor mye Netanyahu ønsker.

Dessuten må israelerne sluttet med å ha et småpartihegemoni som fremmet ekstreme og lite fornuftig politikk, Netanyahu hadde holdt seg i makten i lang tid fordi man kunne ha en knippe småpartier å samle seg på. En ny Gaza-krig er ikke mulig å unngå, og Hizbollah kan provosere fram nye uroligheter om flere år. Hva israelerne trenger er en internasjonal fellesfront som kan opprettholde freden, og dette villet ikke Netanyahu ha.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 96
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 28 aug 2017 21:09

Ut fra råopptaka gjengitt under holder White Helmets på med innøvinger for et nytt falsk flagg giftgass-angrep. Foreløpig er det mange småfeil som må lukes bort før "premieren"... :oops:

https://www.youtube.com/watch?v=8LnVHw96jFs&fref=gc

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 29 aug 2017 17:47

Det store oppgjøret om den ytre Eufratdalen tar seg opp. Ifølge opplysninger har ISIS gitt opp beleiringen av regjeringskontrollerte områder i Deir ez-Zor regionen til fordel for defensiv forsvarsstrategi og sendt ut store styrker langs vegene mot Sukhneh og Maadan. Det er ikke lite farlig, ettersom de allierte har omgjort Deir ez-Zor til et brohode for sine styrker fra Hasakah, og i det øyeblikket helikoptre kan ta seg fram fra T3 vil transportkapasiteten mangedoblet seg. Men det betyr deretter at ISIS satset på et forsvar i dybde mot de overlegne styrker, ved å sende ut små grupper på 200 til 250 mann hver, for hit-and-run angrep på låste stillinger som baser og standplasser og motangrep mot avanserte styrker.

I nord prøver man å stoppe TF, etter å ha mistet Ghanam Ali og all terreng langs elvebredden mot vest prøvd man 29. august om å ta høyere lend, bare for å bli massakrert av TF styrker som lot dem komme i dybde for deretter å slå til fra flankene. Nå kan TF avansere østover. Det betyr likevel at de allierte hadde mistet all territorium mellom Ghanam Ali og Maadan, og dermed må man gjenvinne det tapte på nytt. Dumheten ved å oppgi offensiven i nord blir mer og mer ydmykende for de allierte, spesielt for TFs kommandant Hassan som hadde feilberegnet stammemilitsenes kapasitet. ISIS mere pøser på flere og flere menn enn tidlig, ved å bruke Maadan som springbrett. Man har forskanset seg i Bishri-fjellet, og dermed villet lansere angrep på de allierte i nord og sør, noe som da betyr at TF må deretter avansere sørøst for å kutte av dette området.

I den vestre Deir ez-Zor fronten tar ikke de allierte sjanser, de har utrensket Dahik Sharqi-fjellregionen, men det virker som at de vil vente på TF-styrker før man kunne våger seg langt framover, de er mellom 70 og 60 km fra Deir ez-Zor. Dette gir ISIS gode muligheter for å forberede sitt forsvar. Men i ryggen på disse har de minst 10,000 soldater - av disse halvparten kan avdeles for offensive operasjoner. Og dermed mistet ISIS hele Panorama-området mellom Panorama rundkjøringen og et ukjent wadi-elveløp som går langs et dels ødelagt oljeanlegg (bombet med Tu-22 av russerne i 2016). Det ser ut at de syriske styrkene "fulgt etter" ISIS og deretter utvide sin kontroll i Deir ez-Zor omegn. Det er flere beliggenheter som er av stor verdi, og med helikoptre kan man hente inn flere tusen ekstra soldater. Teoretisk sett kan de ta seg sørover inn i Thayyem-regionen for å omgå forsvaret på Turdah-fjellet og vestover inn i al-Mahash regionen for å ta Tal al-Hajif og resten av 137. brigade-base. Nå som man kan få russisk støtte døgnet rundt, er det ikke lenge utenkelig for å kunne avansere over store områder i Rif Deir ez-Zor. Aktuelt om man klarte å ta Turdah-fjellet og endog ta seg fram til al-Shulah omegn, kan det få ISIS`s forsvar mot vest til å kollapse.

I Ugayribat-enklaven er ISIS på viklende front, til tross for et nytt avledningsangrep av opprørerne fra Rastan-enklaven nord for byen Homs som var kjapt slått tilbake. De allierte har nå tatt fire tettsteder ved et sjokkbrekk fra øst, da man angrepet uventet nord for Bilaas-fjellregionen fra sørøst - og nådde Bir al-Ghazalah. Dette er ikke uventet, ofte når man venter på det åpenbare som da de allierte tok gode posisjoner i den ene kanten, kom det alltid et angrep fra den andre kanten i forhåpning om at fienden hadde blitt avledet. Ved å ta Maksar-fjellområdet hadde man dels gått bak den venstre flanke på ISIS-forsvaret vest for Tall Sanimah (som nå er sannsynlig omsider tatt, og dermed er det fire veger mellom Aleppo og Damaskus), og dermed tiltrakk seg oppmerksomhet. Dette fulgt da til at allierte skulle bryte gjennom fra Bilaas-fjellregionen, ved å ta den østre del hadde man åpnet opp den høyre flanke på ISIS-forsvaret. Og denne gang avansert man i dybde. Nå er det bare Qastal-regionen med byen al-Qastal i midten som er tilbake i øst. I nordvest har de allierte tatt Tayyibah, dermed kan man angripe enten fra Jub al-Albiyad eller fra Mukayman al-Shamali. Det er nå bare et spørsmål om tid før de allierte styrker er kommet til Uqayribat-regionen som begynner ved Qambor i nord, Soha i sørvest og As Salaliyah i øst.

I Irak er slutten kommet for ISIS i Tal Afar-enklaven. Det virker som at det ganske enkelt ikke finnes en eneste kompetent kommandant, for både kurderne og ISF/PMU observerte voksende forvirring og kaotiske tilstander hos ISIS, mange som var tatt til fange så ut til å være tvangsrekrutterte militante fremfor vanlige ISIS. 85 % av Tal Afar-enklaven er tatt i løpet av bare 9 dager av ISF/PMU. Kurderne mere bare satt og meiet ned disse som flykter mot nord, og stundom tok mange av ren og skjær medlidenhet, til fange. Det er opplysninger om at ISIS planlegger en offensiv fra Hawija-enklaven i forhåpning om å stanse erobringen av Tal Afar-enklaven, men dette kan de mere sparer seg for. Alle større tettsteder er tatt, bare Kasik-basen og Numaan-basen like vest for tettstedet Kasik er tilbake under ISIS i Tal Afar-enklaven.

Men Abadi nektet å gi tillatelse for disse 350 ISIS militante fra Libanon til Deir ez-Zor gjennom irakisk territorium, ikke minst gjennom Albu Kamal. Noe som ikke er lite merkelig, ettersom det er i Iraks interesse at Libanon blir fullstendig rensket. Det eneste man vil oppnår er å irritere på seg Beirut som hadde satset på en fredelig løsning for å få tilbake gisler, både militære og sivile, i livet. Dessuten er det ikke mulig å stoppe overførselen fordi han hadde haltet grenseoffensivene og dermed ikke kan stanse Hizbollah fra å busse disse ISIS til Anbar-provinsen - hvor grenseregionene er underlagt ISIS. Dette vekket misnøye og ikke lite irritasjon, og mange tror at det nok en gang skyldes amerikansk press - og Abadis voksende stormannsgalskap som med Saddam Hussein i 1986-1990, da denne diktatoren for alvor trodde han var "USAs venn" (selv om Reagan hatet ham og Bush senior bare hadde forakt for ham). Aktuelt vil disse 350 militante sannsynlig sendes mot de allierte i Syria, ettersom de fleste er vestsyrere og libaneserne og dermed totalt uegnet for strid i fremmede Irak. Og i Damaskus vil man heller drepe sine fiender i morgenen enn i dagen.

I Damaskus fortsetter stridighetene som vanlig. Men i Ain Terma snublet man nok en gang over tunnelåpninger, og man var meget heldig å finne et tunnelkompleks med flere forskjellige tunneler. Det vist seg at opprørerne ikke kunne grave dypt i fjellgrunnen, og deretter lagd grunne tunneler som gikk gjennom kjellere og oppgravd masse som gatelegemer - slik at det dannet noe som minner om labyrinter mellom bygningsblokkene. Opprørerne var ikke forberedt, og stukket av så snart de allierte kom inn i tunnelene. Men de allierte måtte betale en høy pris, en brigadegeneral var drept, trolig da en "Omar-kanon" traff en observasjonspost.

"Omar-kanoner" er primitive kanoner som er nesten lik det man hadde på krigsskip i 1500-tallet, og som kunne avfyre kanonkuler av metall! Disse er regelrett sveiset sammen som kanoner fra middelalderen der man satt sammen kanonløp fremfor å støpe dem, og deretter bruker billig og lette tilgjengelige drivmidler - dvs. svartkrutt. Selve prosjektiler er ikke lite interessant, for Omar-kanonene er i to generasjoner, den første med runde kanonkuler, den andre med sylinderliknende og massive "kuler" med stabiliseringsfinner. De er veldig overraskende effektiv på kort avstand mot befestede mål. En Elefant-utskytningsrampe var endog tatt ut med en "Omar-kanon". De er allikevel så stor og tung, at de må fraktes på kjøretøyer. Da er det ikke rart at stridsvogner som er immun, stadig ser etter disse "omar-kanonene".

https://twitter.com/NoorNahas1/status/8 ... 3708622848

edit:

Ubekreftede opplysninger vil at de allierte nådde tettstedet al-Qastal ash Shamali om aften 29. august 2017, det betyr da at man har tatt hele vegen fra Bir al-Ghazalah. Om de klarte å ta tettstedet, vil det da åpne opp vegen mellom dem og Maksar-fjellet i nord, og dermed kan man ta fire nye tettsteder og truer Jruh fra øst. Og dermed er Qastal-regionen under angrep. Kanskje man hadde regelrett kuttet enklaven vest for Tall Sanimah og deretter avansert mot vest i et forsøk om å ta det meget strategiske viktige tettstedet al-Qastal.

Det er meldt om trefninger mellom tyrkiskstøttede opprørsstyrker og amerikanske patruljer som bevoktet sikkerhetssonen rundt byen Manbij. USA skal ha tatt det opp med Tyrkia, som har kommet ut i hard vær i NATO hvor Stoltenberg er sagt å være rasende over Erdogans planer om å kjøpe S-300 SAM våpensystemer fra Russland.

I Rastan-enklaven skjer det omfattende politiske omveltninger uten at mange detaljer er kjent, men det virker som at de lokale makthavende med egne lokalmilits har kommet i konflikt med opprørsmilitsene dominert av islamister og en bestemt klan (Tlass) som i løpet av krigsårene hadde gjort seg upopulært. I den vestre del av enklaven hadde flere tettsteder i Houla-regionen inngått avtaler med Assad-regimet, noe som skapt opprør annetsteds. Og nå prøver man å åpne vegen mellom Hama og Homs for humanitære kolonner. Alle provokasjonene inkludert rakettangrep på byen Homs og Taldara-angrepet 29. august mot øst var sannsynlig for å lokke på seg fiendtlig angrep man siden kan vinklet om til "våpenstillstandsbrudd" og dermed fortsetter fiendtligheten. Det gikk ikke, de allierte bare brukt artilleri unntaksvis og lot russerne bestemmer grad av represalier - noe som betyr lav intensitet. Russerne hadde lært fra året 2016, de har nå meget stram kontroll på frontvaktstyrkene og har deretter Hizbollahs støtte.

edit2:

Istedenfor å gå fra nord, gikk TF styrker fra sør for å nøytralisere Bishri-fjellet. De tok fordelen av faktumet om at man hadde tatt Qasr al-Hayr al-Sharqi og nærliggende regioner mot øst, for å skape et tomrom i terrenget under Bishri-fjellet øst for al-Kawm. Nå er dette tomrommet tatt av de allierte som ikke kom ut for sterk motstand, og deretter avansert inn i Dabbah-regionen omkring Jabal Dabbah og Jabal al-Duwaynah. Det så ut at de mere tok fjellvegene fra sør og dermed kunne ta seg opp uten å måtte krysse den bratte skrenten. Dette kom meget overraskende på ISIS, som sannsynlig ikke hadde regnet med at de allierte kunne ta et vågestykke av de sjeldne. TF kan fortsette mot nord og omgå ISIS-forsvaret, eller ta seg via al-Duwaynah rett ned på vegen mellom Bishri og al-Shulah. For ISIS er det meget dårlige nyheter, de har allerede for få menn fra før, og må dermed lukke dette gapet, noe som vil svekke dem på andre fronter. Og hvis ikke, må de evakuere fjellområdene - og dermed vil disses flanke langs M-20 vegen mot Deir ez-Zor går opp i røyk, samtidig som TF kan omgå forsvaret i nord og ta resten av den indre Eufratdalen. Dette er verdiløse landdeler, men effektive snarveger mot kommunikasjoner på den syriske ørkenen.

I Ugayribat-enklaven vet man nå at Bilaas-fjellet nå er effektivt tatt av de allierte som har tatt kontroll over Rute 45-vegen og nådde Abu Hawarid-regionen. De allierte er blitt så selvsikkert at de "åpnet" en sikkerhetskorridor for sivilister ut fra Ugayribat-regionen.

I mellomtiden er misnøyen blitt meget stor i Irak, spesielt da det kom ut at Abadi seriøst har planer om å ikke ta seg fram til Syriagrensen i dette året, selv hvis Assad-regimet skulle beseire ISIS, og dette fikk flere irakiske generaler til å rase fra seg, idet man forstå altfor godt faren. Dessuten er russerne i gang med å avslutte de siste deler av sine planer for Slaget om landforbindelsen - det tredje og siste slaget. Vi har sett russerne vant Slaget om Byen omkring Aleppo, vi har sett disse vant Slaget om Landet i Nordre Hama, og nå ser vi Slaget om Grensen/landforbindelsen. Det gir de allierte sterk selvsikkerhet, ikke minst da man oppriktig tror kurderne i SDF/YPG vil lytte på Putin ettersom disse innser at de må ha Russland som beskytter i fremtiden.

Det er opplysninger om at de islamistiske opprørerne i Rastan-enklaven har planer om å bryte seg ut til Nordre Hama, men dette er ikke sikkert, og det kan ha vært hvorfor det var turbulent politisk sett, ettersom lokale ikke kunne sette pris på en slik plan som kan frarøve disse alle muligheter om å overleve freden uten å måtte underkaste seg Assad-regimet. For å være ærlig er det på grensen av vanvidd, store styrker har blitt frigjort i Qalamoun, man har store styrker i Østre Hama bare en time kjøretid bort, og transportlogistikken hadde bevist seg i våren 2017 for å være uovertreffelig i sin hastighet, da TF på rekordtid var overført over store avstander. Og hva har man i Rastan-enklaven etter over 3 år beleiring? De har ikke flere menn, de har ikke nok våpen selv om smugling er fremdeles et stort problem, og de har ikke ressurser, for de hadde mange ganger prøvd å utvide enklaven bare for å ende opp med å gjøre meget grunne vinninger av liten verdi. De klarte ikke å unnsette al-Waer ved byen Homs til tross for all forsøk. Man hadde stort sett bare en eneste fordel, nemlig at Rastan-enklaven har liten prioritet slik at annengradstropper står mot opprørerne. Så hvis topptrente styrker som SRG, TF og det femte korpset (som har skjerpet seg sterkt) kommer dit - kan opprørerne være fortapt. Befolkningen er blitt lei det islamistiske åket og krigen, den tørre vinteren hadde ikke vært en god tid, og om det ikke var for smuglingen ville hungersnød ha brutt ut. Et utbrudd er dermed lett å velge. Men det vil ikke lykkes. Simpelt fordi det er for sent.

Opprøret i Syria er over, sluttstriden kan kommer så snart ISIS er beseiret, om det ikke foreligge en politisk løsning på bordet.

edit3:

TF er nå tilbake til den vestre Deir ez-Zor fronten for alvor. Om morgenen 30. august har disse regelrett rullet opp ISIS`s stillinger takket være sitt fremstøt oppe i Bishri-fjellregionen og dermed åpnet opp vegen mellom al-Taybah og M-20 vegen mot Deir ez-Zor - og sluttet seg til det femte korpset. Med dette fremstøtet flyttet de seg nedover vegen med andre 10 km, og tok Wadi Didi og Wadi Ghadban, det ment at de nå rykker nedover gassrøret mot Tar-regionen i nordøst og nedover vegen mot Bir Lina-området i sørøst. Man vet ikke hvor TF stoppet i Bishri fjellene, men trolig er de på vei mot nord for å åpne opp vegen fra Bir Rumaylan og mot nordøst for å ta Faqrat ad-Darbuliyah oasen, selve hjertet i fjellregionen. I nord er TF styrker på vei mot Tall Tarib og Wadi Tarib for å utflankere ISIS på den indre Eufratdalen.

Det går nå meget raskt, med de siste dagers hastigheten vil de allierte være i al-Shulah i løpet av en uke, om ikke mindre. Derfra kan man enkelt bryter beleiringen av Deir ez-Zor og angripe hele den ytre Eufratdalen. I Tiyas-vegen ser det ut at de allierte sliter sterkt i møte med overfallsfolk som stadig går til angrep gang på gang uten nøling, fra T2 som fremdeles er ikke tatt, ved å bruke vegene fra nordøst som "base" for angrepene. Altfor ofte kom det uvarslet for de allierte.

I Irak gjør nå ISIS meget sterk motstand i al-Ayadiya, der vist det seg at mesteparten av byen var forlatt til fordel for meget sterke og skjulte posisjoner hvorfra man angrepet ISF/PMU styrker som dermed var overrasket idet man trodde de hadde sikret byen, bare for å se hundrevis strømmer ut på alle kanter. Dette fulgt til meget hissige og voldsomme kamper som er sagt å være mye verre enn i Vest-Mosul. ISF/PMU har hentet inn alle menn de kunne unnvære, for å ta byen. Det er 50,000 soldater mot 1,800 ISIS i Tal Afar-enklaven. ISF/PMU trakk seg ut av byen og venter på tungt artilleri for å gruslegge byområdet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 30 aug 2017 15:27

Det foregår meget voldsomme kamper mellom de allierte og ISIS på den vestre Deir ez-Zor fronten og i søndre Raqqa-fronten (den indre Eufratdalen) hvor sistnevnt gikk løst med alt de har og hadde mot de allierte som presset på, til tross for mindre og dels alvorlige tilbakeslag flere steder. Men mye tyder på at ISIS er på vaklende front. De kan ikke opprettholde en så høy intensitet på åpen lend i møte med overlegne styrker som har tatt meget viktige strategiske fordeler på sin side, og ikke sluppet taket på initiativet.

For Ugayribat-enklaven nærmere seg slutten. De allierte er på "a roll", fremstøtet inn i al-Qastal regionen i kvelden 29. august var i virkeligheten en avledning for å kamuflere forberedelsene langs Rute 45-vegen gjennom Bilaas-fjellet. I løpet av dagtimene 30. august rykker de allierte ned på slettelandskapet og tok først Jawasiyah, deretter videre til tettstedet Mushayrifah. Trolig er det TF-styrker som står i bresjen inn i selve Ugayribat-regionen, nå er de bare noen få kilometer bort fra byen og tatt viktige posisjoner som gjør det mulig å angripe inn i al-Qastal regionen fra sørvest. Det er ikke lenge mulig for ISIS å holde stand, de har mistet kontrollen over de fleste høydene i nord, forsvaret i vest er dels brutt med tapet av byen Salba, og man hadde vært nødt til å forskanse sine stillinger omkring byen al-Qastal i øst. Og det verste; ved å miste Mushayrifah betyr det at hele den søndre flanke nå er blitt et ingenmannsland, ettersom de allierte fra Rute 45 kan angripe sørover mot al-Lujj og al-Jabiriyah. Det vil da få hele den søndre delen av enklaven til å kollapse, ettersom man må trekke ut styrker fra sør for å møte trusselen fra øst. Det eneste som står er forsvaret i sørvest - og der sitter flere tusen allierte soldater som venter på sin sjanse.

I mellomtiden er USA kommet ut i så seriøs trøbbel at det kan få FN til å ta affære, for idet evakueringen av ISIS skulle finne sted, under en avtale med den libanesiske regjeringen støttet av FN, Hizbollah som Assad-regimets representanter og russerne som gir det grønne lyset - grepet USA inn. Ved å true med å massakrere busskolonnen som ikke bare skal frakte 300 militante som i forhold til krigens lover - og Internasjonal Humanitær Lov nedfestet i Folkeretten - er gitt fri marsj, noe som må respekteres, og 500 sivilister - hadde USA forbrutt seg på en meget amoralsk måte. Dette er fullstendig uakseptert, det er å senke seg ned på det samme nivået som ISIS selv.

https://www.nytimes.com/2017/08/30/worl ... &smtyp=cur

Som et resultat er busskolonnen (17 buss, 11 ambulanser) nå under syrisk beskyttelse, og kanskje også under russiske beskyttelse. Evakueringen har Libanons velsignelse, om amerikanerne skulle gå til angrep, kan det utløse katastrofale konsekvenser for de amerikanske interesser. Det er simpelt for få ISIS militante til å ha en strategisk effekt, og Assad tillot dette fordi han og de andre allierte vet at disse 300 til 350 militante er bare en dråpe - ettersom ISIS har tjue ganger flere menn. Og kan USA angripe ambulanser som frakte skadede militante og sivilister? Det vil være klokt om oberst Ryan får sparken på flekket. Om muligens er det fordi Pentagon nok en gang gikk på tvers av det Trump-administrasjonen ønsket, fordi man på amerikansk hold hadde man vært en meget sterk støttepartner for Beirut-regjeringen, og man vet at sivile representanter var kjent med evakueringsplanene lenge før ISIS akseptert disse.

Russerne sender en observasjonsstyrke inn i Afrin-enklaven nord for Aleppo, det er meget viktig politisk sett, fordi man har signalisert at de kurdiske områdene i nordre og nordvestre Syria skal integreres inn i "de sikre soner", man har ambisjoner om å gjøre hele Rojava til en kurdisk "de-escalation zone", begynner med Afrin-enklaven, hvor russerne har en liten observasjonspost fra før. Det betyr at Putin nå føler at han kan sette Erdogan til siden og deretter tar kurderne "inn i varmen", velger en mellomløsning han håper å skape ut av hele affæren omkring Erdogan vers kurderne. Man har sett liknende i søndre Syria, der var en observasjonsbase reist sør for Damaskus, trolig Khalkalah flybase, og man har observasjonspatruljer som skal påse nedtrappingsfasen omkring frontavsnittene. Putin simpelt bad Netanyahu om å stikke av med halen mellom beina under et møte for flere dager siden, da opprørerne med et våpenstillstandsbrudd punkterte den israelske statsministerens argumentene. Og han kunne gjøre det, for palestinerne i slutten valgt det eneste logiske alternativet i sin væpnede motstand mot Israel, da Hama gjenopptok sin allianse med Iran og Hizbollah. Det betyr at russerne er selvsikkert nok til å diktere det som vil skje i den nære fremtiden.

edit:

Busskolonnen ble ikke bombet, men amerikanerne kunne ha spart seg, for vegen mellom Humaymah og Albu Kamal er sagt å ha blitt "bombet". Meningsløst, for ørkenvegen gjennom sandørkenen er nemlig anlagt ovenpå brede kulverter for å unngå sandbevegelse og å ha så fast grunn som mulig (ofte ved å grave seg ned til fast fjell/steingrunn og siden bygd opp) - dermed kan man mere kjøre rundt hindringer som kan fylles på kort tid. Man vet ikke om busskolonnen har blitt stoppet, dessuten vil den sannsynlig stoppet i den ytre Eufratdalen fremfor å fortsette til Anbar-provinsen. Tross alt er Deir ez-Zor provinsen målet for de evakuerte. Men denne handlingen er ikke lite urovekkende, for det ser ut at man ikke er villig til å lytte på de lokales løsningssøkning. Man vet at USA hadde nektet å tillate evakueringen av byen Manbij i sommeren 2016, slik at russerne måtte inn i bildet og støtter SDF/YPG om å tvinge gjennom denne løsningen. Nå vil Mad Dog bryter med utenriksminister Tillerson og straffet Beirut-regjeringen ved å trekke ut amerikansk støtte - noe som vil innbar et brudd på tiårs arbeid om å ha et godt forhold mellom USA og Libanon. En kan ikke la være å gruble på at USA har et meget seriøst problem ved at man stadig vil ha ekstreme "løsninger" med destruktiv vold, noe som mange Russlandsvenner hadde tatt fram omkring Russlands fremgang i den syriske borgerkrigen.

Nå har USA tabbet seg meget grovt ut, dette kommer ikke libaneserne til å glemme.

ISIS erklært å ha drept to russiske militære ved Ugayribat, og har visuell dokumentasjon på den ene drepte. Det er allikevel så langt mellom dødsfall på den russiske siden, at denne nyheten bare er en kuriositet. Men hvis russiske militære er der, må det betyr at de er i fremstøtet fra sørøst rett inn i hjertet på enklaven - knapt overraskende. Man vet at russiske SOF er ute på feltet, stort sett kun sammen med Tiger Force avdelinger og SRF - og unntaksvis med Hizbollah SOF. Det er da gammelt nytt at hver gang noe spesielt skjer, er russerne involvert under de alliertes fremgangene.

ISIS kjemper mye hardere og brutalere enn vanlig, men de drives hele tiden på retrett. Sent om ettermiddag den 30. august kom de allierte for første gang inn i Deir ez-Zor provinsen i dybde fremfor bare som grunne vinninger. Ifølge sist nytt er man nådde et sted som het Haribshah. Det mente at de har brutt seg gjennom Bir Lina-vegen mellom Amahan og M-20/N-7 vegen, men om muligens har de ikke tatt Tar-regionen omkring Tar ad-Didi og Tar ad-Duwaynah. Nå er de i det minst ute på kanten av sandørken mot sør, så man trenger flankesikring mot nord og mindre utposter mot sør. Om de har nådde Bir Lina, er de mindre enn 30 km fra Ash-Shulah. Nå har de bare Tar-regionen og Kabbajb tilbake før man er nådde utkanten av det meget strategiske viktige stedet som vil gi dem herredømme over vestbredden av Eufrat. Men de kan ikke sikre Ash Shulah før de har tatt Bishri-fjellet og sidevegene fra nordvest. Dette er oppgaven for TF styrkene.

Russlands mistro mot USA så ut til å ha styrket seg, fordi det er nå flere tegn på at de stolt mer på siviladministrasjonen og president Trump enn på Pentagon og Mad Dog. De har observert urovekkende tegn gjennom senvinteren og våren om at det amerikanske militæret opptre selvstendig på en måte som er direkte utenkelig i fortiden, det var først etter møtet mellom Putin og Trump, da man var enig om å avslutte borgerkrigen, likvidere ISIS og deretter ha "fryst" konflikt i søndre Syria - det begynner å løse seg. Men det har ikke stoppet våpenleveransene fra Bulgaria som nå er gjenstand for en internasjonal skandale, da det kom fram at diplomatiske regler for immunitet i flytransport var brutt, og at våpen ment for Jemen var overført til Jordan hvor disse var levert til de syriske opprørerne. Heldigvis var dette haltet på direkte ordre av Trump i juni-juli da det vist seg at en militær seier er fullstendig umulig i møte med de allierte. Dermed havnet mye av våpnene annetsteds som i At Tanf-enklaven. Likevel har det ikke reduserte muligheten for at amerikanske militære vil komme utenfor kontroll. Av en meget mystisk grunn hadde ikke Obama utrensket offisergarden for disse som kan utgjøre en fare for amerikansk politikk etter "feilbombingen" i Deir ez-Zor som var en katastrofe for ham. Nå har Trump et merkbart problem, han trenger å holde et øyne med Pentagon.

https://twitter.com/WithinSyriaBlog/sta ... 0231314432

Amerikanske observatører er i uro om Mad Dog vil gjør det samme som det japanske militæret hadde gjort i Mandsjuria i Kina i 1931, da man ignorerte sivilstyret og lansert sin egne krig, dermed startet det som skulle lede til en kostbar japansk-kinesisk krig som bakgrunnen for utbruddet av Stillehavskrigen ti år senere.

http://www.newsweek.com/after-mattiss-r ... 6550?amp=1

Sivilkontroll er essensielt. Ennå er det sett tegn på at dette er i forfall helt siden Obama hadde et falskspill i året 2016 mot Putin som endt tragisk for ham, det tydeligste tegnet var feilbombingen som en kongressgranskning avslørt var et bevisst angrep for å sabotere Obama-administrasjonen - og de mange voldelige episoder i dette året, som toppet seg med nedskytningen av et Su-22 fly som angrepet ISIS, og ulike tegn om at Trump og politikken i hans navn ikke var på samme side. Episoden omkring busskolonnen fra Libanon er meget urovekkende fordi amerikanske sivilrepresentanter var involvert i arbeidet omkring Libanon og ISIS, og dermed var innforstått med evakueringen. Avsløringer i Bagdad har vist at Abadi aktuelt var varslet i meget god tid på dette, før det kom et press på ham fra ukjent hold.

USA har et snikende problem som er mye alvorligere enn det som kom fra Russland, Iran og Nord-Korea. Trump - eller mer riktig den amerikanske kongressen - må haltet denne utviklingen. Det er av størst viktighet at det er meget streng sivilpolitisk kontroll over militære maktmidler i utlandet.

edit2:

Ugayribat-enklaven fortsetter med å falle fra hverandre. Med hjelp fra TF styrker i sør har man brutt seg inn i Qastal-regionen fra øst, nå som tettstedet al-Qastal ash-Shamali og småbyen al-Qastal/al-Qastal Wastani er under angrep. Det betyr da at hele vegen mellom al-Qastal og Bir Fuwayran kan ha enten blitt tatt eller kompromittert av de allierte. I nord angriper de allierte på nytt, inntok tettstedet Mukaymin al-Qibli og dermed kan angripe Jruh i øst og Rasm al-Ahmar i vest. Dermed er man i stand til å avansere rett inn i Ugayribat-regionen. I sør har ISIS lansert meget store motangrep, men klarte ikke annet enn å bremse ned fremstøtet fra sørøst.

I Rastan-enklaven er opprørerne gått løs på hverandre, hvor militante islamister er i åpen konflikt med sivilmilitser for første gang under hele krigen, og dette skyldes i virkeligheten uenighet omkring en eventuell fredsordning. De førstnevnte vil slåss til slutten mens de sistnevnte vil akseptere en politisk løsning som kan innbar kapitulasjon ovenfor Assad som kun har Tlass-klanen på hans "må drepe"-listen fordi Tlass hadde et meget nært forhold med hans egne klan. Assad-regimet har ikke glemt Tlass-klanens rolle i eskaleringen av borgerkrigen omkring Rastan, Homs og Qusayr siden høsten 2011.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 31 aug 2017 18:00

De allierte er mindre enn 50 kilometer fra Deir ez-Zor. Dette var mulig ved at ISIS, som oppdaget at de hadde gjort en alvorlig feil; for i løpet av sommeren hadde man holdt stand i senteret og gitt etter på flankene, men det var nok rom å retirere på - i august hadde man snudde dette helt på hodet ved å svekke seg i senteret og styrket sine styrkene på flankene, dessverre uten å innse at tapet av Sukhneh og al-Taybah betyr at senteret hadde kollapset, så et gap oppsto om man ikke tar sine forholdsregler. Offensiven i den indre Eufratdalen og motangrepene ved Tiyas-vegen hadde dermed blitt en alvorlig feil, for dette avslørte den gravende svakheten; mangel på menn. De allierte kunne ha 30,000 soldater mot vest - mot trolig bare mellom 5,000 og 10,000, en stor del av dette av meget liten verdi. Så snart gapet var avslørt, kunne ikke ISIS bli stående, de måtte deretter trekke seg sammen fremfor å være for spredt.

Dermed mistet de Bishri-fjellet den 31. august uten motstand, TF styrker hadde rykte gjennom lite kjente fjellveger og deretter omgått tynne forsvarslinjer inn i et stort vakuum på 40 km i bredde - og 50 km i dybde. Så snart dette var gjort, kunne ikke ISIS holder stand, de var for spredt, kommunikasjonene var dårlig, man kan ikke bevege seg i et labyrintliknende fjellandskap med små styrker i møte med topptrente TF styrker som kom fra nord, vest og sør - og endog fra sørøst. For ISIS er fjellområdene av liten verdi om man vil stoppe avansementet langs M-20/N-7 vegen mot Deir ez-Zor, til det er terrenget ufremkommelig og langstrakt - men for selve Deir ez-Zor er Bishri derimot svært verdifull, det meget strategiske viktige veikrysset ved Hawiyat Abu Jir bare få kilometer fra Faqrat ad-Darbuliyah oasen betyr at man kan deretter dra nordover mot den indre Eufratdalen - og sørøstover mot Ash-Shulah. ISIS kan til en viss grad holder stand i Tar-regionen, men de trenger logistikk fra Ash-Shulah, og da må man oppgi all terreng mellom Harbisha (visuelt bekreftet) og Ash-Shulah. For nå er hele deres kontroll på den nordre del av den ytre Eufratdalen i fare. Fra Bishri kan TF styrker drar ned til veikrysset ved Bir at-Turayfawi, derfra kan man sprer seg ut på hele landskapet i nordre Rif Deir ez-Zor. De allierte har vunnet en viktig seier, så bare Ash-Shulah gjenstår, og der må ISIS skaper sterke forsvarsverk i nord og vest for å stoppe angrepene.

I mellomtiden har busskolonnen fra Libanon stoppet i Sukhneh under tung bevoktning, sannsynlig for rimelig lang tid. Det virker som at de amerikanske militære var villig til å ignorere sivil nærhet etter å ha bombet vegen i forveien, noe som fikk Hizbollah og Assad til å ta busskolonnen under sin beskyttelse. De tenker langsiktig, de vil drive ut ISIS fra verdifulle land ut på ødemark og dermed vil gi ISIS utmarsjalternativ om det skulle bli nødvendig - i kontrast til i Irak hvor ISF/PMU hadde lidd meget stor tap, er de allierte overfølsomt for liknende tap.

Og det ser ut at det kan skje, selv om amerikanernes oppførsel omkring busskolonnen - som aktivt skjules bort av vestlige medier på en måte som var utenkelig for bare få år siden - åpenbart fungerte som skremsel mot liknende evakueringsplaner. For Ugayribat-enklaven er i oppløsningstendenser, det skjer meget voldsomme og blodige kamp, men de allierte har nå et sterkt overtak, som da bare tjue "ISIS hunters" - trolige russiske SOF - slo tilbake flere hundre militante i et nattlig sammenstøt ved Mushayrifah. Hele Qastal-regionen er erobret av de allierte som likedan tok tre tettsteder i sørvest mot Mushayrifah i et fremstøt som skapt en omringningslomme i øst. Det er nå innrømt at man ikke har tatt den østre del av enklaven omkring Tall Sanimah, men ettersom ISIS knapt hadde angrepet de allierte derfra, må det betyr at dette området kan ha vært tømt eller med en altfor liten stående styrke. Trolig er "lommen" bare omringet fordi man ikke hadde sikret området der, og kan forsvinne av seg selv om kort tid. Da er det nå bare selve Ugayribat-regionen tilbake, de allierte har tatt omkringliggende terreng i øst og sør, så man må dermed ta Jubb ar-Rumman og Jubb al-Aswad for å bryte seg inn. ISIS må dermed evakuere byen Ugayribat mot byen Soha i sørvest - og innledet den siste fasen av offensiven, ambolten mot hammeren. I mellomtiden går russiske fly berserk, de bombet og bombet alt de kom over, og Su-25 flyene skal ha vært meget aktiv.

I Idlib blir folk meget dypt sjokkert, da HTS militante angrepet et oppholdssted for Noureddin Zinki-brigadens medlemmer og iverksatt en brutal massakre som rammet kvinnelige og barnlige familiemedlemmer av Zinki-militante. Over 20 er sagt å ha blitt drept, og er en typisk "represalie-familiemassakre" kjent fra Syrias historie - men det er lenge siden sist gang, og da var det nesten bare Assads menn som står for slike forbrytelser.

Dessuten er det noe meget merkelig i Irak, mindre enn 24 timer etter ISF/PMU trakk seg ut av al-Ayadiya erklærte man at dette tettstedet "har blitt sikret" uten at det kom mange detaljer, aktuelt det så ut at man hadde vært kjapt med å mørklegge begivenhetene i Tal Afar-enklaven fra om morgenen 30. august 2017. Abadi erklært at byen Tal Afar har blitt "fullstendig befridd" og at Ninevah-provinsen "mer eller mindre har blitt rensket for ISIS". Ifølge CJTFOIR (USA) har man fått data på 1,200 ISIS drept, men fram til for få dager siden var over 150 drepte registrert, og man bare fant opptil 200 alene i Tal Afar - og at "700 har blitt drept utenfor byen Tal Afar". Men i det minst vet man fra kurderne om at ISF/PMU mere lot turkmenske sivilister dro ut i fred og ro til kurdiskkontrollerte territorier. Ellers er alt mørklagt. Noe som ikke er lovende for en observatør som i tjuefem år har sett liknende tegn på det som vist seg å være massemord og massakrer.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 01 sep 2017 17:20

Man vet ikke lenge hvor frontlinjene står mellom de allierte og ISIS i den vestre Deir ez-Zor fronten som har blitt utvidet med erobringen av Bishri-fjellet. Dermed kom det massevis av ubekreftede meldinger, i en ganske nylig SOHR-melding skal de allierte være "29 kilometer fra selve Deir ez-Zor". Men tusenvis av allierte soldater og hundrevis av kampkjøretøyer er underveis, og fra Tiyas-vegen har man startet bombardementet av grenseregionen i den ytre Eufratdalen med spesialartilleri. På M-20/N-7 vegen er de allierte underveis til tettstedet Kabbajb, ruller opp ISIS`s forsvar i Tar-regionen - og mye tyder på at motstanden er svak, det så ut at ISIS hadde fått panikk da Ash-Shulah kom under alvorlig trussel. TF har nå hentet alle sine ledige styrker og avansert raskt gjennom Bishri-fjellområdet. Man vet ikke heller hvordan det gikk der på sidevegen til Ash-Shulah, men mye tyder på at ISIS er også i voksende forvirring til tross for voldsom motstand. Hvis SOHR har rett, må det mene at TF-styrkene har nådde både veikrysset ned til Kabbajb i sørvest og veikrysset til al-Kharrata i øst, og dermed kan når Ash-Shulah i løpet av kort tid.

For de allierte - og spesielt Putin - har et meget viktig tidspunkt kommet, begynnelsen på sluttoppgjøret som vil avslutte den russiske militærintervensjonen i Syria. Dermed betyr det at man vil reagere knallhardt mot opprørerne. Man hadde latt være å eskalere konflikten med opprørerne til tross for våpenstillstandsbruddet ved As-Saan utover en kortvarig maktdemonstrasjon, og mere holdt seg defensivt mot mindre angrep som probere forsvaret i Vest-Aleppo. Vage kilder vil at opprørerne har planer om å gjenskape "endgame"-strategien fra våren 2017. Den gang feilet det fordi man var dårlig koordinert, svak samordnet og dertil uten av stand til å innse realitetene på slagmarken. Om de skulle prøve seg på en "endgame" med utbrudd fra Rastan-enklaven, offensiv fra Nordre Hama og angrep inn i Vest-Aleppo - er suksessgraden faktisk langt dårligere enn for et halvt år siden. Det virker som at man oppriktig tror når de allierte er opptatt i den ytre Eufratdalen, vil de vinne nye seire. Men stemningen for dette er svært liten, lokalpolitikerne, militskommandanter og militante merket at sivilistene er lei av endeløs krig, uten at det fikk dem til å gi opp sine planene i al-Qaidas regi. De kan vinne seirer, men avstanden til viktige resultater har mangedoblet seg siden sommeren 2016, som med Hitler og Moskva fra vinteren 1941 til vinteren 1942. Dessuten har russerne trolig omlagt 5,000 soldater som kan settes inn - disse er opptatt i Ugayribat-enklaven hvor man nå grave seg ned for å vente på utviklingen annetsteds.

I Ugayribat-enklaven har de allierte utrensket den østre del for godt, og i 1. september brøt de allierte nord for byen Manoukh med flankestøtte fra øst, seg gjennom til tettstedet Zaghrutiyah. Det betyr at vegen mot nord til Shayman har blitt åpnet, og at vegen mellom Shayman og al-Amudiyah kan ha blitt kompromittert eller tatt av de allierte. Der klarte ISIS å holde stand mot øst ved å trekke seg opp til fjellskrentene ved enden av kløftdalen fra nord, men de kan bli tatt i ryggen fra sør. Ettersom de topografiske forholdene betyr at man må holde en enslig veg fordi en kløft sluttet akkurat der, er Shayman dermed svært viktig for å holde stand. Om Shayman faller, risikerer ISIS da at de kan miste hele den søndre del av enklaven. Det finnes ikke gode kommunikasjoner mot nord, og dermed må ISIS ha så mange fjellveger som mulig under egne kontroll. Den eneste som tillatt litt tyngre frakt er vegen fra et veikryss bare 2,5 km nord for Shayman. Hvis de allierte tar dette veikrysset, vil ISIS da mistet alt av verdi utover sine mennene i en evakuering.

I mellomtiden surmuler 308 militante sammen med 330 slektninger ute på ingenmannslandet i skyggen av Jabal ad-Dahik utenfor byen Sukhneh, hvor man stoppet under streng overvåkning av flere tusen allierte soldater som mere passere gjennom, nærmest som en turistattraksjon. Det har kommet ut at ISIS i Deir ez-Zor kom med alvorlige trusler mot disse som lot seg evakueres fra Libanon. Og i Damaskus, Beirut og Moskva var man dels sjokkert over de amerikanske militæres villighet til å begå alvorlige overtredelser, for disse bombet en bro ved Humaymah i allierte territorium - først etter å ha informert de allierte på forveien. De gav sitt godord om å gi kolonnen beskyttelse, men var utvilsomt oppriktig skremt av amerikanernes aggresjon, og at disse faktisk vil massakrere over tre hundre sivilister i slutten. Ut fra hva man vet om historien bak busskolonnen, hadde de allierte tillatt reising til byen Homs hvor buss og ambulanser fra Deir ez-Zor provinsen hadde dratt dit med ISIS-ledelsens godkjennelse. Ingen sjåfør ønsket å bidra, spesielt ikke etter den bloddryppende bussevakueringen mellom Fuah-Kafarya og Aleppo i desember 2016, og så definitivt ikke til ISIS i øst. Deretter dro kolonnen østover fra Homs og skulle bruke Tiyas-vegen, bare for å bli stoppet av amerikanerne. Siden endt de opp i Sukhneh, hvor man kan bli ydmykende vitner til slutten på ISIS i Deir ez-Zor i den nære fremtiden.

Paralleller mellom spartanerne på Sfakteria og de edsvorne ISIS (ikke ekte ISIS) i Arsal-regionen er meget sterk, begge ganger hadde man opparbeidet seg en rykte for å ikke kapitulere, å ikke overgi seg selv for fri marsj - man skulle slåss til døden i verste fall. Derfor er evakueringen av ISIS militante fra Libanon historisk, selv om det må minnes om at det egentlige var vanlige militante som mere avsagt ed av lojalitet fremfor hjernevaskede og ideologiske påvirkede ISIS "militante". I flere år hadde man i Syria suksess med å tvinge ut opprørsflokk fra inntatte områder, allerede i byen Homs i året 2012 så man den første evakueringen, og dette er så slett ikke unik, fri marsj hvor den slagne parten kan evakuere seg og sine slektninger, er nemlig meget vanlig i de mange interne konflikter i Levantens historie. Assad-regimet tok ikke mesteparten av det tapte ved å drepe sine motstanderne i en sann utryddelseskrig. ISIS brøt med denne tradisjonen selv om man hadde valgt dette i Manbij og dels i Al-Bab, noe som passende nok kom i glemmeboka da man kommenterte den siste evakueringen i interne ISIS-kretser.

Det blir ikke lettere for de evakuerte, fordi de allierte tok fordel av amerikanernes flyangrep for å forlange mer, ved å henvise til at risikoen for å garantere disses sikkerhet hadde forstørret seg. En velkjente iransk frivillig fra IRGC-QF hadde blitt myrdet i en av disse "halshoggingsvideoene" i sommeren, noe som gjort store deler av Iran svært oppbrakt. Man hadde derfor bedt ISIS om å få den dreptes legeme for retur til hans familie.

https://www.nytimes.com/2017/08/31/worl ... &smtyp=cur

For øyeblikket er skjebnen usikkert for de evakuerte, men det er egentlig ikke gode nyheter for disse som vil ha en humanitær krigføring, at amerikanerne - en vestlig partner - hadde med fullt overlegg ignorerte krigens lover og de abstrakte sider av hele saken, i en ekstrem total krig-stemning.

edit:

Ubekreftede opplysninger vil at byen Ugayribat har blitt evakuert av ISIS så allierte kunne overta. Man vet ikke om det stemmer, vanligvis tar det opptil et døgn før bekreftelse, men det er kjent at de allierte startet en ganske bred offensiv ifølge ANNA News (en gammel nyhetsveteran i Syria), og skal ha tatt tre tettsteder i et eneste slag for å ta seg fram til vegen mellom al-Qastal og Ugayribat, og deretter tettstedet Jubb al-Aswad. Og ettersom man vet at Jubb ar-Rumman som er en del av byområdet i Ugayribat, kan ha blitt infiltrert av russiske SOF, da er det ikke rart at ISIS dro bort. De kan ikke retirere nordover, deres front har kollapset i øst, motangrepene i sørøst hadde feilet. Og mye tyder på at de allierte hadde brutt gjennom til Khalid Hilal i vest, derfra kan man kutte av vegen mellom Ugayribat og Soha.

Det ryktes om at det forhandles om at ISIS kan få utmarsj til Deir ez-Zor, men dette er ikke sikkert, med tanke på amerikanernes aggressive oppførsel. Uansett om det skulle skje en evakuering derfra, vil det da være under russisk beskyttelse - og russiske militære i kontrast til de amerikanske er sterkt opptatt av kodifisert atferd på slagmarken som retten på fri marsj. Evakueringen fra Libanon var arrangert av Hizbollah, Beirut-regjeringen (som har fått lovord av sitt folk for en blodløs seier) og Assad-regimet uten sterk russisk innblanding. Trolig er det ikke særskilt mange ISIS militante tilbake. Det forelå ikke troverdige opplysninger, men trolig er det bare rundt ett tusen militante tilbake. Mesteparten har forsvunnet, de fleste hadde tross alt blitt evakuert til Deir ez-Zor i juli-august 2017 før forbindelsene hadde blitt kuttet av.

Uansett er det i de alliertes interesser å bli hastig mulig ferdig med ISIS i sentrale Syria så man kan gardere seg mot opprørerne i Idlib, og ettersom Abadi hadde brutt seg ut av alliansen - mente det at Iran og Syria ikke så noe galt med evakuering av ISIS fra isolerte enklaver, og deretter i det lange løpet dytter ISIS inn i Irak - rett i armene på PMU som villig venter, men som også setter Abadi og ISF på seriøs prøve.

I Irak er det svært lite fra Tal Afar. I det minst er det fremdeles motstandslommer som holder ut. Men mesteparten av ISF/PMU styrkene skal overføres til Hawija-fronten. Der er ISIS dels beskyttet av Tigris-elven så man må dermed til byen Tikrit meget langt vekk, for å kunne angripe på bred front. Forflytningene vil da tar lang tid.

I Raqqa bruker kurderne sneglehastigheten - og de trives med det.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 02 sep 2017 11:08

Når en trodde ISIS hadde nådde bunnen i amoralsk villighet, kom det alltid påstander om enda verre eksempler. De allierte tok seg inn i Ugayribat om kvelden 1. september, men utover natten blir de utsatt for et ufattelig grotesk motangrep. ISIS drever sivilister foran seg, og sendt inn kvinner og barn med selvmordsbombebelter slik at det oppsto kaos, selv om det kan ha liten virkning mot de russiske militære som ikke vil nølt med å meie ned vergeløse sivilister hvis for å redde sine liv. Som et resultat trakk de allierte seg til den østre del av byen, men kom sterkt tilbake med "alle midler". Det var blitt klart at ISIS`s ledelse i Ugayribat hadde helt fullstendig mistet det, og er villig til å gå inn i sin egne utryddelse som i Mosul, noe som ikke lover godt for de allierte.

I resten av enklaven har de allierte utrensket all territorium øst for Ugayribat med mulig unntak av Jubb al-Aswad og Naamiyah. Ettersom Ugayribat har blitt omstridt, hadde russerne dermed gått all-out med hensynsløs bombing på hele Soha-regionen.

PÅ den vestre Deir ez-Zor fronten er det nå bekreftet at de allierte tok Kabbajb og dermed er 40 km fra Deir ez-Zor, mens sist opplysning er at TF-styrkene er 35 km fra Deir ez-Zor etter å ha tatt veikrysset til Kabbajb om kvelden/morgenen. Det forklarer hvorfor ISIS forlot Kabbajb. Nå er de allierte i det femte korpset og TF trolig bare 10 km fra Ash-Shulah. Hvis ISIS mister dette meget strategiske viktige veikrysset hvorfra et stort antall veger går østover, vil det bli umulig å kunne opprettholde et effektiv forsvar mot en motstander som kan velge og vrake i veialternativer.

edit:

ISIS-motangrepet endt i en dødsfelle, for de allierte valgt å avansere rundt byområdet og skal ha startet en beleiring. Det er mulig at man med vilje stormet inn i byen for å lokke til seg hissige motangrep om ISIS ikke vil evakuere, og at ISIS prøvd å lokke dem inn ved å foreta en falsk retrett - uansett endt man opp med å ha mesteparten av ISIS-styrkene i en meget sårbar posisjon. Man vet ikke mye om hvordan de allierte avansere, men det er mulig at de har tatt Jubb al-Aswad og Naamiyah, og er i ferd med å ta seg fram til Qambar i nord, derfra kan man avansere om til Hamada al-Amar mot sør. Fra Khalid Hilal er det mulig å ta seg fram til Hamada al-Amar og kutte av vegen. Det er nå en sterk mulighet at de allierte vil ta byen Soha først før de tar Ugayribat som nå gruslegges.

Det er nå visuelt bekreftet at de allierte nådde Kabbajb veikrysset på M-20/N-7 vegen. Og TF-styrkene er snart i en posisjon for å bryte seg ned mot Ash-Shulah fordi russerne er i ferd med å bombe bort de siste ISIS-holdepunkter i Bishri-fjellområdene, aktuelt er man nådde kanten av den syriske ørkenen mot vestbredden av Eufratelven.

Omsider blir en del av busskolonnen i Sukhneh sendt over til Deir ez-Zor, da minst 100 militante og sivilister kom fram i ly av natten. Aktuelt hadde de allierte sterk luftvernsbeskyttelse for å stoppe amerikanske angrep. Trolig hadde bussene brukt M-20/N-7 vegen i en kortvarig "pause" mellom de allierte og ISIS.

Det ryktes om at de tyrkiskstøttede opprørerne som hadde blitt desimert av al-Qaida i Idlib, har seriøse planer om å forråde Erdogan som hadde sviktet dem under den siste borgerkrigen, og kapitulere ovenfor Assad-regimet med russisk assistanse. Om det skulle stemmer, vil Ahrar al-Sham og et dusin brigader forsvinne i løpet av kort tid. Det kan betyr at AAS militante vil få velge landflukt (anbefalt) eller betingelsesløs kapitulasjon i det minst for sine menn (ikke kommandanter, de kan risikere enveisbillett til Saydnaya-fengselet.). Det kan være i ledd med nyheten om at Erdogan hadde stoppet den finansielle støtten til opprørerne, og all våpenoverførsel har blitt permanent haltet. Dessuten hadde Erdogan kommet i forlegenhet ved Manbij da "hans" opprørere skjøt på amerikanske soldater. Problemet er likevel at disse tyrkiskstøttede opprørerne har mistet territoriene mot frontlinjene i Nordre Hama og Aleppo.

Fra Tal Afar er det klart at opptil 450 ISIS militante hadde overgitt seg til kurderne, og at det kan være mange flere. Trolig hadde disse holdt stand i Ayadiah mere for å kjøpe seg tid for å flykte over til kurderne gjennom Qubok. Omlagt 20,000 sivilister hadde flyktet fra Tal Afar-enklaven, og mesteparten dro mot nord fremfor mot regjeringskontrollerte territorier. Det har kommet ut at ISIS militante hadde regelrett bestukket kurdiske militante for å ikke bli tatt til fange, og dermed er det mulig at et stort antall kan ha kommet seg bort. Om disse vil til Hawija, den ytre Eufratdalen eller Vesten, forblir ukjent. Det er ikke overraskende, for det er meget godt kjent at kurdiske Peshmerga militante har et stort korrupsjonsproblem, og dessuten er man kun interessant i ISIS av kurdisk og nordirakisk adresse, disse likvideres uten spørsmål. Men det er lite trolig at det er snakk om mange overlevende ISIS som kunne ha en effekt annetsteds militært sett. Dessuten hadde man opplevd et moralsk kollaps som kan få permanente virkninger på motivasjonen. Vegen mot vest er i det minst sperret av SDF/YPG som er mindre utsatt for korrupsjon.

edit2:

Det sies at de allierte valgt å oppgi Jruh, og det er rapporter om at sivilister skal ha tatt i bruk evakueringskorridoren ut til As-Saan via byen Salba, det forklarer hvorfor man holder seg i ro i den nordvestre del av fronten rundt Ugayribat. Det foregår meget blodige kamp, og det er rykter om at store russiske SOF styrker hadde avansert inn for å massakrere de gjenværende som siden besvart med SVBIED angrep og selvmordsbombeangrep. Etter sist nytt ment de russiske generalene at de har tatt Ugayribat. Etter vanlig tradisjon er en by tatt idet man inntar senteret av den, ikke når den er sikret. Det kan ta timer, om ikke dager, før byen er sikret - det er tross alt ikke et stort sted med lik mye bebyggelse som en svensk småby i praksis.

Nyheten om at man tok Kabbajb har blitt tilbakevist, i virkeligheten er de allierte 15 km derfra, det ser ut at det var gjort et fremstøt som var tilbakekalt idet man vil reorganisere et større angrep, dermed den feilaktige opplysningen. Og i Bishri-fjellområdet hadde ISIS vendt tilbake for å angripe TF, men det så ut at det er av forbigående virkning. Likevel kan det høres kampgny i Deir ez-Zor, noe som da må tyder på at de allierte kan ha kommet innenfor høreavstand.

Så er det bekreftet; Ugayribat er tatt. Nå gjenstår Soha-regionen før man kan bokstavelig talt roller opp den vestre frontlinjen fra nord til sør.

edit3:

Mens ISIS lanserte banzai-angrep i Ugayribat mot de russisk-syriske styrker og så ut til å ville bruke opp alle sine menn, er det nylig kjent at TF-styrkene har nådde Jabal Adama og dermed veikrysset til øst mot al-Kharrata. Dermed er man bare 27 kilometer fra Deir ez-Zor, og vi vet at TF aldri hadde blitt slått tilbake i dette året, selv når man retirere var det mere for å slå knallhardt tilbake et annet sted. Fra veikrysset går man gjennom al-Kharrata på åpen ørkenlend, en blanding av sand og grus - og derfra er det en veiskille, den ene mot Hawi-regionen i nordre del av den ytre Eufratdalen, den andre - mot Tar as-Sirra, hvor 137. brigade base begynner mot øst. Og der har de allierte i Deir ez-Zor sterke forsvarsstillinger. Om denne opplysningen er riktig - mente det at det bare er 22 km med fiendtlig territorium. TF har trolig to brigadegrupper hver på 2500 til 3000 mann i Bishri, og dermed har en numerisk overlegenhet mot ISIS som knapt har så mange menn på den vestre Deir ez-Zor fronten. Så det store spørsmålet er; skal man mot Ash-Shulah eller 137. brigade base i Deir ez-Zor?

Aktuelt kan det femte korpset ha valgt å stoppe det raske fremstøtet i et håp om å fange ISIS-styrkene på åpen lend mellom Deir ez-Zor og Sukhneh omkring Ash-Shulah, ved å binde ned forsvaret omkring Kabbajb. Nå som frigjørelsen av Deir ez-Zor er 99 % garantert under enhver omstendighet, må man deretter konsentrere seg om å tilintetgjøre ISIS som en militær styrke, som talt mellom 5,000 og 10,000 mann - og flere titusener potensielle rekrutter. Om man kan ødelegge slagkraften før ISIS retirert inn i de tette befolkede områdene omkring Eufratelven, kan det spare de allierte for tid og menn. Men det er likevel lite trolig at ISIS vil bli stående, selv om Ugayribat demonstrerte en slik villighet. Hvis TF kommer til Deir ez-Zor, vil hele den nordre del av den ytre Eufratdalen og den østre del av sørbredden av Eufrat i den indre Eufratdalen være i fare om å bli kuttet av. Det er forresten meget overraskende at ISIS ikke trakk seg helt ut fra nord for å forsterke forsvaret foran Deir ez-Zor.

Alt hendt så raskt, avansementet mot Deir ez-Zor har hendt i rekordtid, det er åpenbart at ISIS hadde mistet så mye av sine frontstyrkene i kampene om Sukhneh, at de ikke lenge er kapabelt for å fortsette stridighetene, og dertil har for få erfarne menn å sette inn. Aktuelt er det mulig at TF-soldatene kan når Deir ez-Zor i løpet av bare timer.

Albania
Medlem
Inlägg: 11
Blev medlem: 24 okt 2015 02:21
Ort: Balkankrigen

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Albania » 03 sep 2017 09:13

Men er det ikke soldater i Deir ez-Zor som allerede er omringet?

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 sep 2017 12:39

Barzani har nå et stort problem, for det har kommet ut avsløringer om at omlagt 375 ISIS militante som var tatt til fange, hadde blitt massakrert av de kurdiske peshmerga militante som ikke brydde seg om å skjule sine ugjerningene - dette er det verste massemordet i "ryddige omstendigheter" hvor det ikke forelå fare som i Vest-Mosul hvor hundrevis var massakrert av ISF/PMU soldater, på meget lenge. Det har i lang tid vært et meget stort problem med at kurderne i Irakisk Kurdistan hadde stått for omfattende fangedrap i flere tiår som sett i 1980-årene da tusenvis av irakiske regjeringssoldater var massakrert av kurdiske militante som ytterst sjeldent tok fanger den gang. Noe som fulgt til meget brutale represalier og massedrap på hele befolkningssentre som Halabja med giftgassvåpen. Fram til nå har man ikke konfrontert kurderne omkring denne uvanen som startet så tidlig som i 1960-tallet da de første kurdiske oppstandene hendt. Det hadde derfor fulgt til et hatforhold mellom kurderne og araberne i store deler av den nordre Irak.

https://twitter.com/MuradGazdiev/status ... 6651376640

Nå vet vi hva TF-styrkene hadde valgt; 137. brigade base i Deir ez-Zor. De skal ha dratt fra sidevegen mot Ash-Shulah inn i den syriske ørkenen og inntatt al-Kharrata regionen, hvor de tok Bir Qusaybah og Tar at Turayfawi, og deretter utflanker forsvaret nord for Ash-Shulah, så man avansere i sørøstlig retning mot Tar al-Khawr, derfra kan man dominere begge veger mot Deir ez-Zor til nord og til sør. Ettersom det er sand-grus ørkenterreng, kan selv tunge kjøretøyer tar seg fram trøbbelfritt i kontrast til på sandørkenen i sør eller på steinede ørkenterreng omkring Sukhneh, så det betyr at man ikke trenger å bruke asfaltvei mot øst hvor en garnison på trolig 10,000 soldater holder ut i de vestre deler av Deir ez-Zor, med over 50 % av byområdet (nord) under egne kontroll. TF-styrkene er trolig mellom 15 og 18 kilometer fra Deir ez-Zor.

I Ugayribat fortsetter de meget blodige kampene, ISIS påsto å ha drept 7 russiske soldater. Mye tyder på at de allierte må bruker tid for å renske ut all territorium de har tatt, før de kan fortsette vestover. Det kan være snakk om mange dager før man har tatt hele enklaven utenom de vestre deler vest for Ugayribat.

edit:

TF-styrkene utvider sin kontroll på al-Kharrata regionen og er i ferd med å tvinge seg inn i al-Mazraa regionen nordøst for Taral-Khawr og langs vegen mot den nordre del av den ytre Eufratdalen. Ifølge sist nytt er TF-styrkene på stø kurs rett mot 137 brigade-base og skal bare være 10 km bort. Nå kan de to meste berømte kommandanter i SyAA/NDF, Tiger Forces generalmajor Suheil al-Hassan - og Deir ez-Zors garnisonkommandant, generalmajor Issam Zahreddine møter hverandre i person. Mens Hassan kom fra alawittene, kom Zahreddine fra druserfolket. Siden oktober 2013 hadde Zahreddine ledet forsvaret i Deir ez-Zor, og til tross for det mange ganger var meget nært på, hadde han utmerket seg for sin karisma og dyktighet som fikk soldater, inkludert gamle fiender, til å respektere ham som sin lederskikkelse.

Ugayribat er fremdeles sterkt omstridt, russerne har vært nødt til å hente inn forsterkninger da man innså at ISIS ikke var villig til å halte sine angrepene. ISIS i enklaven har gått inn i selvmordfasen bokstavelig talt og er fast besluttet om å ta så mange som mulig av sine fiender med seg i døden. Det er åpenbart at russerne må hente inn mer dødbringende våpen fordi man har blitt trukket inn i en utryddelseskrig.

edit2:

Ufattelig. Opplysningen om 10 km mellom TF og 137. brigade-base har blitt bekreftet av en verifisert kilde. Minst tolv enheter som består av syriske, iranske og russiske SOF avdelinger brøt seg gjennom på alle steder og ruller opp forsvaret for at de regulære styrkene skal følge etter og angripe holdepunkter samt bygge nye stillinger - og simpelt pløyd opp jorden med sine anleggsmaskiner montert på hjuldrevne kjøretøyer, enten technical eller trailer. Mye talt for at ISIS er på full retrett i panikk, ubekreftede kilder vil at Ash-Shulah skal ha blitt tatt eller direkte truet av TF-styrkene så det femte korpset kan fortsette straks nedover vegen. Nå er det åpenbart at ISIS hadde besluttet å forlate ørkenlandet for å trekke seg inn i Eufratdalen ettersom man ikke har mye håp om å holde stand nå som de har blitt helt omgått på sin høyre flanke som med ett har blitt et tomrom for de fremrykkende TF-styrkene. De har åpenbart forstått hvorfor det femte korpset holdt tilbake, det var for å fange dem ute på åpen land. Dermed er det en retirerende kamp for å spre seg ut på sandørkenen mot sørøst mens styrkene i øst trakk seg straks mot Eufratdalen. Det er nå bare spørsmål om dager før beleiringen av Deir ez-Zor er brutt.

I Ugayribat-enklaven er det bekreftet at kampene omsider hadde sluttet i den omstridte byen, selv om man fremdeles slåss på utkantene. Jruh er ikke tatt tilbake av de allierte, men ISIS som hadde gjenvunnet dette tettstedet har blitt omringet da man oppdaget allierte styrker i Qambar - dermed er vegen vestover avskåret, og fra nord har avansementet på nytt tatt seg opp, da man tok Masadah øst for Salba og presset seg fram til Massoud i sør og Rasm al-Ahmar i øst.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5116
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Belägringen skall ha brytits

Inläggav LasseMaja » 03 sep 2017 20:49

De första förbandet ur Tiger Forces skall ha kommit fram till Deir ez-Zor.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Belägringen skall ha brytits

Inläggav Varulv » 03 sep 2017 22:14

LasseMaja skrev:De första förbandet ur Tiger Forces skall ha kommit fram till Deir ez-Zor.


Det har blitt tilbakevist for en time siden, men det kan være en kjerne av sannheten i dette fordi det var styrker fra garnisonen som hadde marsjert ut til 137. brigade-basen for å komme sine kollegene i møte. Aktuelt var det dette som sørget for gjennombruddet i ly av mørket, for så snart ISIS realisert at de var under dobbelt angrep var de kjapt med å trekke seg bort, skapt et ingenmannsland mot baseområdet. Så i senere tid kom det meldinger om at gjennombruddet hadde hendt. Dermed er beleiringen brutt. - Og selv hvis det ikke hendt, er det i virkeligheten ingenting mellom TF og 137. brigade-base.

Det var ikke lite dristig. Men nå gjenstår hardarbeidet, man har mere brukt terrenget og en mindre veg, de må renske ut M-20/N-7 vegen før det blir aktuelt å ha sikre forbindelser mellom Deir ez-Zor og Damaskus. Og ISIS har kommet seg unna fella, så de vil utgjør en alvorlig trussel fra Turdah-fjellet i sør og Ayash-regionen i nord fordi formålet er nå å sinke ned de allierte så mye som mulig for å forberede et meget sterkt forsvar i Eufratdalen, spesielt omkring sin hovedstad i byen Mayadin. Ettersom de allierte satt fast i Tiyas-vegen har man store styrker som kan hentes fra sør. Aktuelt kommer det til å bli meget vanskelig for de allierte nå som høsten står for døren, de kan vinne strategiske viktige områder, men det er stammefolk som vet de risikerer massedød for hender på sine fiender som ikke hadde glemt disses forbrytelsene siden sommeren 2012. Assad har ikke glemt at Deir ez-Zor provinsen gikk tapt fordi stammehøvdingene hadde forrådt ham under islamistisk innflytelse.

TF-styrkene må nå ta seg en pause på flere uker når de er ferdig, mens det femte korpset må sikre ørkenlandskapet og grenselandet før det blir aktuelt å ta seg inn i dalen omkring floden. En ny og mer bloddryppende krig er ved å starte.

edit:

Ifølge Ivan Sidorenko er de allierte mindre enn 8 kilometer fra Deir ez-Zor, men at ISIS er på flukt. Det betyr at SOF-avdelingene allerede kan ha etablert ildkontroll over landet mot 137. brigade-base. Det er praktisk talt ingenting som kan hjelpe ISIS fordi det bare er to separate holdepunkter, Tar as-Sirra og al-Mahash, med kun en forbindelseslinje til nord ettersom den ene til sør er under fiendtlig ildkontroll etter de allierte tok Panorama-regionen for en uke siden. Det finnes ikke gode topografiske forholder for å stoppe et bredt angrep, da må man enten til nord eller til sørøst. Det var hvorfor ISIS og garnisonsstyrkene aldri hadde ønsket å kjempe hardt utenfor 137. brigade-base i mange måneder, det finnes ikke holdepunkter som kunne stå imot.

Ifølge NatDetFor er Kobbajb og Ash-Shulah fremdeles underlagt ISIS-kontroll. Men disse er i ferd med å bli omgått av Taha-regimentet fra NDF fra nord.

Russerne er SVÆRT opptatt, praktisk talt alt som kan flyr er over Deir ez-Zor. Kamphelikoptre fra T3 flybase er nå meget aktiv over Deir ez-Zor regionen hvor det er brutt ut voldsomme kamper mellom ISIS og de allierte i selve Eufratdalen. Det ryktes om at stammemilits hadde brutt med ISIS og vendt seg mot dem i selve byen og flere tettsteder i nærheten.
Senast redigerad av 1 Varulv, redigerad totalt 3 gånger.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 96
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 03 sep 2017 22:27

LasseMaja:
De första förbandet ur Tiger Forces skall ha kommit fram till Deir ez-Zor.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Senior-rådgiver ved kundeservice for Norsk Rikskringkasting fortalte meg nylig i en telefon-samtale at de siste ukers utvikling i Syria gjorde det uinteressant for Norsk Rikskringkasting og ANDRE HOVEDSTRØM MEDIER å omtale utviklinga der. ---- Man skulle tro at den dramatiske utviklinga hadde stor allmenn interesse for publikum, så hvorfor Syria-dekninga nå blir nedprioritert, kan man virkelig lure på!

Jeg fikk også vite av senior-rådgiveren at NRK-lytterne og NRK-seerne har ingen som helst "aksjeposter" i Norsk Rikskringkasting gjennom innbetalte lisensavgifter, som utelukkende var en avgift for å eie TV i Norge. Derfor vil Norsk Rikskringkasting fortsette sin dekning av Syria-krigen slik som det passet for institusjonens ledelse. Derfor ville ikke Norsk Rikskringkasting la seg påvirke om titusener av NRK-brukere protesterte mot institusjonens redaksjonelle linje, som jeg beskrev som svært ensidig anti-Assad/pro-"opprører".

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 sep 2017 23:15

Selv hvis det er ingenting i vegen mot 137. brigade-base, er ikke TF-kommandanter idioter, de må ta flankeposisjoner og sikre posisjoner før det blir aktuelt å komme i kontakt med garnisonen i Deir ez-Zor - det er vanlig praksis at ISIS etterlatt seg selvmordskvadroner som simpelt skal dø i sine holdepunkter, og det tar tid for de allierte. Om morgenen den 4. september 2017 vil beleiringen sannsynlig være brutt, men forbindelsen med Damaskus må utvides før store forsterkninger kan kommer fram. Det meldes om at helikoptre flyr inn i Deir ez-Zor for å overføre så mange menn som mulig rett inn. Ettersom det bare er få minutter flytid, kan hundrevis sendes i luftveien i bare en time.

Dessuten er det ubekreftede meldinger i sosiale medier om at idioter i ISIS aktuelt tror man kan åpne opp vegen til byen for å lansere en storoffensiv med sine styrker for å ta resten av byen. Noe som må sies å være pur galskap fordi moralen for de beleirede har aldri vært høy som den er nå, og de fleste oppegående lokalfolk er i stand til å innse at en slik strategi er nederlagsdømt. Forsvarsverkene i Deir ez-Zor er formidable og hadde stått imot mye kraftigere angrep for over ett år siden, da ISIS hadde mange flere menn og mer våpen enn i dag. Og de har mistet altfor mange menn, det var en stor feil å fordele styrker til nord og sør. Nå henter ISIS inn reservestyrker, men de er i Hatla på den andre siden av elven hvor båttransport er eneste alternativ, og i Mayadin som er over en time kjøretid bort.

Etter sist nytt er SOF-avdelingene (sannsynlig russiske spetnatz og syriske kommandosoldater) nådde 137. brigade-base og Panorama-regionen, noe som betyr at de har iverksatt flankesikring før den endelige innmarsjen. Det har fått Zahreddine til å sette sine styrker i høyeste beredskap mot angrep fra ISIS i byområdet og startet et angrep inn i gravlundområdet for å bryte gjennom til flyplassen, ikke minst for å binde ned ISIS fra å angripe annetsteds.

edit:

Det er mulig at Hassan ikke vil mere ta kontakt med garnisonen på et punkt, det ser ut at han og de russiske generalene vil bryte opp beleiringsringen og har derfor sendt styrker nedover den søndre forbindelsesvegen fra Tars al-Sirra som trolig er nå åsted for voldsomme kamp når de regulære går til angrep på de gjenværende ISIS-styrkene. Derfra når man Panorama-regionen og kan ha tatt det vestre veikrysset for å fortsette sørover mot Turdah-fjellet, deretter åpnet opp vegen mot al-Adhem bygningsområdet - og med det, mene det at man kan omgå ISIS-forsvaret og gjør et fremstøt mot gravlundområdet og Jiraiya-området. Og det er mulig at TF-styrker vil mere omgå baseområdet mot nord for å rulle opp ISIS-stillingene i Ayyash-regionen.

De allierte ønsket ikke å bryte gjennom; de ønsket å rulle opp beleiringsringen før det blir aktuelt. Ubekreftede meldinger vil at gravlundområdet har blitt tatt av Zahreddines menn. Fra Ash-Shulah er det kjent at TF-styrker har nådde et damanlegg like øst for tettstedet. Det kan mene at M-20/N-7 vegen kan ha blitt kompromittert, så det ikke lenge er mulig for ISIS å bli stående når man ikke lenge kan forsvare vegen mot øst. Og det ser ut at en del av fellen allikevel virker, for det ser ut at ISIS ikke klart å tvinge sine styrker raskt nok fra M-20/N-7 vegen mellom Harbisha og Ash-Shulah, slik at en rekke isolerte forsvarsstillinger har blitt tatt under angrep av de allierte.

Nå er det leggetid.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 04 sep 2017 17:46

En forklaring på begivenhetene i nattetimene til 4. september kom, det vist seg at SOF-avdelinger hadde brutt gjennom uten å bli fulgt av de regulære som blir trukket tilbake så snart overgangsoperasjonen til Panorama-regionen var overstått, for å styrke garnisonen i Deir ez-Zor. Men det ser ut at man hadde valgt å ikke presse på, og kan ha feilberegnet situasjonen fordi ISIS hadde forlatt sine stillinger, og utover dagtimene blir det klart at disse hadde flyttet seg til flankene for å angripe inn i TF-styrkenes dybde. De var hjulpet av faktumet om at Hassan valgt å ikke utnytte sjansen. Uansett så virker det med at man tiltrakk seg ISIS-styrker. Om ettermiddag er det meldt om hele 7 SVBIED angrep alene på TF-styrkene som hadde gravd seg ned omkring al-Kharrata. Hassan hadde valgt å unngå unødvendige sjanser og dermed gi avkall på muligheten om å ta 137. brigade-base, og nå som man lansert angrep dit, har ISIS returnert og gjenopptatt forsvaret på nytt.

Nå graver TF-styrkene seg framover, ettersom skjermen av SOF-avdelingene ikke lenge kan konfrontere ISIS, for å nærmere seg Deir ez-Zor og utvilsomt hadde man på politisk hold beordret Hassan om å glemme Kuweirs-scenarioet som var ikke lite frustrerende, da man brøt gjennom bare for å trekke seg tilbake og deretter langsomt bryte ned beleiringsringen - noe som gir uheldige følger for garnisonen i flybasen som mistet sin kommandant og var nesten utsatt for moralsk kollaps. Det var ikke Hassans fineste stund, midt i seieren var det voldsom og bitende kritikk som ikke har blitt glemt i Damaskus og Kreml. Heldigvis var Zahreddine erfart og sterkt disiplinert, som ikke tok sjanser.

Uansett må M-20/N-7 vegen tars, og det har vist seg at det femte korpset sliter altfor mye, det ser ut at man hadde på nytt fått problemer etter å ha skiftet om troppene for fronttjeneste som sett mellom Sukhneh og Palmyra, da man opplevd mye inkompetanse og problemer med soldatenes motivasjon i nylige innførte militærenheter. Denne frustrasjonen fulgt til en lang rekke feilopplysninger, men i det minst er tettstedet Kabbajb nå tatt, og TF-styrker hadde tatt oppstilling på de nordre høydene et par kilometer utenfor Ash-Shulah. Det er ubekreftet om Ash-Shulah har blitt tatt av de allierte styrkene. Så snart vegen er åpent, kan man da endelig bryter beleiringen i en mer tradisjonell stil. Nå er det snart mørkt, og ISIS hadde lært natten før at de ikke kunne stoppe de fåtallige SOF som har nattkrigsutstyr, om de så hadde villet det - nå er de regulære kommet fram, så man ikke kan mere holde stand. Det ryktes kl. 17.40 norsk tid om Brigade 137-base har blitt "frigjort" av de allierte, trolig fra Deir-ez Zor fremfor fra TF-styrkene.

I Ugayribat-enklaven har de allierte nå helt utrensket byen, og deretter avansert vestover i en bred front. De valgt å ignorere tomrommet i øst da et par fremstøt avslørt at det praktisk talt ikke er nevneverdig ISIS-nærhet der. De har tatt tre tettsteder og tvunget seg inn i et fjerde, Hamadah Amar på vegen mot byen Soha. Det har blitt bekreftet at de allierte hadde mistet Khalid Hilal under ISIS-motangrepene for to dager siden. Så langt har de russiske styrkene som utgjør hovedparten av frontstyrkene, foretrukket frontal angrep og dermed sikter på Soha langs Rute 45-vegen. Så snart Soha faller vil ISIS dermed ikke lenge ha et strategisk holdepunkt med kun en frontlinje og et par dusin små tettsteder, med Abu Hanaya som det eneste av rang. ISIS vil ganske enkelt bli rullet opp i slutten fra nord, for de kan ikke holde stand hvis al-Khattamlah kom under angrep.

I Damaskus fortsetter stridighetene som vanlig, men i 3. september nådde de allierte den vestre munningen av Harmaleh-tunnelen mellom Jobar og Ain Terma. Men på nytt kom de ut for en tunnelbombe som er sagt å ha utslettet en kjøretøyavdeling. Det ser ut at frustrasjonen har blitt så stor, at man har bedt Hizbollah og Russland om å sende hjelp samtidig som det nytt var tatt i bruk napalmbomber. Opprørerne ment dette var levert med rakettmidler, og dermed kalles "Pheel". Nå har man sendt inn 4. pansrede divisjon for å skape en bresje i forsvaret. I Badiya er det oppdaget til manges sjokk enorme smuglingsmengder som skulle til Østre Ghouta, til og med TOW var smuglet dit. Det var en stor feil å ikke utslette fremspringet fra at-Tanf enklaven mot Rif Dimashq da man hadde sjansen i sommeren. Det ser ut at amerikanskstøttede opprørerne og indirekte sett USA hadde besørget forsvaret i Østre Ghouta. Det blir da ikke rart at russerne hadde blitt ikke lite irritert på USA i august 2017.

Storbritannia har trukket seg helt ut av "programmet" om å gi syriske opprørerne opplæring, Trump må tvinge Pentagon til å gjøre det samme, men er ikke i stand til å gripe inn med massevis av distraksjoner overalt. Solberg-regjeringen i Norge har hemmeligholdt alt og enhver om hva man gjør, siden prøvd å vinkle det om til de irakiske PMU styrker av sunnimuslimsk aner.

edit:

Det er nå bekreftet at Ash-Shulah er tatt. Men av en ganske snodig grunn hadde ikke ISIS evakuerte flankeposisjonene i nord slik at det femte korpset måtte redusere disse for å komme videre, noe som tok meget lang tid. Nå er snart mørkt, og selv om man kan lenke opp med TF-styrkene fra nord, er det åpenbart at man ikke kan bryte beleiringen med det første, ettersom ISIS har retirert sine styrker til flankeposisjoner i Thayyem-regionen. Dessuten er det mye som tyder på at Zahreddine omsider har tatt gravlundområdet så bare Jabal al-Amal og Jabal Harabesh gjenstår før man har brutt gjennom til Jiraiya og flyplassbasen. Dette ønsket ISIS å forhindre, fordi de vet hvor viktig flyplassbasen er, derfra kan man ta Saqr-øya og industridistriktet for å komme om til den meget strategiske viktige øya al-Hawiqah. Ingen militærkommandant med selvrespekt vil la være å miste muligheten for å omringe den ISIS-holdte Deir ez-Zor uten å måtte innta den på forveien.

Trolig vil man vente til morgenen den 5. september før beleiringen er oppbrutt. Dessuten må de allierte se å sikre landskapet rundt Ash-Shulah og ta seg inn i Thayyem-regionen for å hindre ventede motangrep fra Mayadin i sør. Tror ikke oljefeltet ved Ash-Shulah er ennå tatt av de allierte. Deretter må Thurdah-fjellet og al-Mariyah regionen ned mot bredden av Eufrat tars, for å kutte ISIS i to mellom nord og sør på vestbredden av Eufratelven. Og mot nord må TF-styrkene tar byen Ayash og Ayyash-regionen, for å innkalle stammekrigermilits som må ned i Eufratdalen. Det er store ISIS-styrker i nord, og disse utgjør en alvorlig trussel mot de allierte ved Deir ez-Zor. Tror det kommer til ta hele uken før Deir ez-Zor ikke bare er sikret, men også blitt et viktig brohode inn i den ytre Eufratdalen. For å hindre angrep på Palmyra-Deir ez-Zor vegen må man binde ned ISIS i sør, og da er det av størst viktighet å ta Thurdah-fjellet. Det vet ISIS.

I Ugayribat-enklaven har de allierte omsider tatt Hamada al-Amr, det mente at tettstedene Abu Ramal, al-Kharijah og Abu Dali er under fare om å falle. Og dermed er byen Soha innenfor rekkevidden. Slutten på ISIS-enklaven nærmere seg for hver dag.

edit2:

USA allikevel valgt å se bort fra det store moralske problemet og bedt SDF om å starte en offensiv fra Shaddadish. Det eneste man vil oppnå er å drive med det største oljetyveri i historien siden august 1990, og det kan sette kurderne i full konflikt med araberne. Man hadde aksepterte kurdisk autoritet i den indre Eufratdalen, men det var for å holde Assad bort og fordi USA var bak kurderne samtidig som ISIS hadde gjort seg meget sterkt upopulært. I den ytre Eufratdalen er det annerledes. Stridighetene i Hasakah mellom Assad-regimet og kurderne hadde skapt et dårlig forhold mellom araberfolk fra Deir ez-Zor provinsen og kurderne, og kurderne hadde aldri dratt så langt sørover. Abadi brøt seg ut av alliansen i sommeren, og kan ha gitt opp sin motstand mot å ha SDF/YPG tar en del av den ytre Eufratdalen. Russland til en viss grad kan akseptere det, men når det gjelder Omar-oljefeltene må Putin innser at om Syria skal overleve som en sterk stat, er oljefeltene hvorfra 50 % av oljeinntektene kom, av meget stor viktighet. Hvis Putin gir avkall på dette, er det nok et eksempel på en halv seier som sett med Aleppo og Nordre Hama. I fakta, siden Donbass 2014 virker det som at den sprø russeren hadde spesialisert seg i halve seire.

Det sies om at russerne vil fange ISIS i Deir ez-Zor regionen inn i flere omringningslommer. Uansett er det av størst viktighet at man kan avansere sørover og sikre grenseregionen, for å ha full kontroll over vestbredden av den indre Eufratdalen. Store russiske styrker er involvert i kampene ved Deir ez-Zor som bekreftet da 2 russiske militære var meldt drept. Overraskelsesmomentet hadde gått tapt, og man har dermed fått problemer med å renske ut ISIS som hadde retirert til nye stillinger hvorfra man rettet voldsomme angrep på de allierte. Om de allierte skulle bare stoppe helt opp etter Deir ez-Zor, vil det bli mye vanskeligere hvis man ikke kan ringe inn ISIS fra den syriske ørkenen, for oktober nærmere seg med dårlig vær, og det vil ta hele høsten for å renske ut ISIS for godt. Det er Mayadin som er viktigst, denne byen med omegn må settes under beleiring så tidlig som mulig i forkanten av høstregnet.

I det minst har man en god nyhet om at opprørerne i Idlib lot til å ha sluppet opp for damp, for det ser ut at man hadde foreta en realitetssjekk etter de siste angrepene i Nordre Hama, Aleppo og As-Saan - og konkludert med at man hadde blitt mer svekket enn antatt på forveien.

Dette er nytt. Det hadde vært meldt fra om tønnebombeangrep fra helikoptre, men dette opptaket er ikke lite unik, for ser ut at man hadde brukt et Mi-8/17 transporthelikopter med ny bombemontering som gjør det mulig å slippe konvensjonelle bomber i fallende stilling. Bildet av bomben viser en rustoppspist FAB-250 bombe. Trolig kom helikopteret fra Deir ez-Zor flybase hvor det er massevis av bomber som rett og slett var etterlatt ute i det åpne i år etter år, da man tømte bombedepoter for å unngå katastrofal eksplosjonsutvikling. Derfor er syn av gamle og rustede bomber på fly og helikoptre svært vanlig på bildemateriell derfra.

https://twitter.com/IvanSidorenko1/stat ... 7888508933

Det er meldt fra om hele 18 SVBIED. De fleste var stoppet med grøftene, men var siden plukket ut med ATGM våpen og kamphelikoptre, som nå kan fra Harbisha være hele tiden over Deir ez-Zor. Trolig var de to russiske soldater drept under et SVBIED-angrep, idet man var rammet med mortergranater som dekket angrepet. TF er omlagt 1,8 til 3 km fra Deir ez-Zor på to fremspring, de simpelt gravd seg framover fremfor å avansere på åpen lend hvor man kan bli rammet av SVBIED.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2675
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 sep 2017 18:10

Tilstanden for det femte korpset må være mye dårligere enn kjent, det ser ut at det hadde vært mange falske nyheter for å løfte moralen, og at det ikke gjelder TF-styrkene. Gang på gang var det opplyst, selv fra verifiserte kilder, om at Kabbajb og Ash-Shulah var tatt, det er de fremdeles ikke, noe som må tyder på at de allierte generalene kan ha fått meget alvorlige problemer med sine styrkene i det som utgjør deler av det femte korpset. I sammenligning har TF-styrkene derimot ikke vært så involvert i falske nyheter med unntak av de hektiske timene ved midnatt til 4. september. Det kan ha vært så ille at man har lansert unnsetning med styrker fra Tiyas-vegen for å ta Doubayat oljefeltene sørøst for Sukhneh, og deretter kommer seg fram til M-20/N-7 vegen ved Harbisha. I det minst vet man at de allierte sitter i høydene ovenfor disse to tettstedene fra nord. Men det er åpenbart at man må rotere på nytt styrkene om og sender bort de nylige innsatte styrker for "gjentrening" om det skulle stemmer at avansementet hindres av interne problemer. Det er av størst viktighet at M-20/N-7 vegen blir sikret, og selv hvis man mere kan kjøre rundt om til Kabbajb veikrysset langs vegen fra Bishri, er det ikke gode nyheter. De må dermed ha sterke flankesikring i uforutsett tid så lenge Kabbajb og Ash-Shulah holdes av ISIS.

Men i det minst er beleiringen av Deir ez-Zor med 5,000 regulære (og lik mange militante) og 70,000 sivilister brutt av TF-styrkene. De har utvidet litt mot Panorama i sør, men så lenge Ash-Shulah er ikke sikret, er det ikke mulig å storme sydover uten å sette i gang et massiv bombardement som vil ta lang tid. Noe russerne har iverksatt for lenge siden, blant annet med flere Kalibr kryssermissiler fra fregatten "Admiral Essen" i Syriakysten. Deretter vil man utvide Deir ez-Zor enklaven mot nord ved å ta Ayyash-regionen omkring en militærbase der, dels noe hjulpet av faktumet om at garnisonen har ikke mistet Tal al-Sanof i vest. Og det ser ut at man kan ha fått nye flybaser i stand, om muligens Palmyra flyplass eller T3 flybase, for L-39 fly er sett over Deir ez-Zor - og disse har kort rekkevidde.

Uansett har man ikke en stor numerisk fordel i møte med ISIS som forventet, det skal angivelig være 2,000 til 3,000 ISIS - bare en mot tre, istedenfor en mot seks til ni som planlagt. Flankesikringsbehovet kommer til å ta for mange menn og mye våpen bort, man kan ikke umiddelbart gjør bruk av de 5,000 soldater i Deir ez-Zor uten tilpasningstid når nye befalsledd må dannes og omorganisering er nødvendig samtidig som disse må roteres om for R&R og reorientering. Tyngre enheter tar mye tid i transport, og så langt er det "flygende kolonner" og kompanistore motoriserte/mekaniserte enheter som har kommet fram til Deir ez-Zor, så disse ikke kan bare angripe større objekter som Thurdah-fjellet. Derfor Ayyash-regionen, mer tilpasset det man har på feltet.

Og russerne er på vakt, for hvis realitetssjekken hadde fått opprørerne til å forvitre, kan det aktuelt gjør dem desperat, som å finne på å lansere en offensiv mot Aleppo. De har observert hvordan opprørerne som etter hvert mistet internasjonal støtte, lot til å komme inn i selvbedrageri og virkelighetsflukt som da en "nasjonal hær" var dannet og man nektet å innse realitetene om at disses krav mot Assad er dødsfødt. Til og med Saudi-Arabia hadde sagt fra at det var over. Det har vært mange trefninger ved Aleppo, og opprørskilder høyst motvillig innrømt at det skyldes opprørsangrep som ved Khalasah hvor en forpost var ødelagt av al-Qaida i samarbeid med "nasjonalhæren" den 5. september. Og SDF/YPG irriterer seg voldsomt over de tyrkiskstøttede opprørerne som lot til å ha blitt så udisiplinert at de ikke lenge så ut til å respektere tyrkiske autoritet, og dermed angrepet kurderne av seg selv hele tiden. Opprørerne er snart ikke lenge en forutsigbar makt i Syria.

SDF-offensiven nordøst for Deir ez-Zor mere slukket av seg selv.

Saudi-Arabia har snudde 180 grad helt om i sin anti-sjia politikk. Det er åpenbart at bin Salman i likhet med opprørerne i Syria hadde en sjokkerende realitetssjekk av de økonomiske og samfunnsmessige tilstandene som mente at man må i slutten gi opp sin anti-sjia politikk og går inn for betydelige mer "smartere" virkemidler i møte med Iran. Som for eksempel å simpelt kjøpe til seg Irak. Der har det vist seg at krigsødeleggelsene er så total, sammen med at Iraks økonomi har seriøse problemer, at man trenger finansiell støtte - og der hvor bankene nølt, er Saudi-Arabia villig. Hvilken ikke er smart for Irak, men Irans økonomi er det visstnok ikke mye bedre med. Det er åpenbart at man hadde omsider innsett at de må bryte Irak og Syria ut av Irans blekksprutarmer, og for dette duger verken trusler eller vold. Kim Jong-un i det minst var til stor hjelp, for man kan ha stoppet republikanernes galskapsdrømmer om å angripe Iran og møtet mellom Trump og Putin kan ha fått Trump i det minst til konklusjonen at man må stabilisere situasjonen i Midtøsten først og fremst. Men der er en farlig og meget delikat balansegang man våger seg ut i, Abadi står svakt i Irak og Hariri i Libanon har mistet mye popularitet i Libanon fordi de var litt for brått. Hariri som statsminister i Libanon hadde tillatt evakueringen, noe som var hyllet av et folk som helst vil unngå stor tap av menneskeliv - for deretter å vekte "skylda" på Hizbollah så snart USA viser sin misnøye.

Aktuelt er USA Saudi-Arabias ulempe, bin Salman trenger forutsigbare faktorer. Dermed kom Putin inn i bildet. At det er han som nå har ansvaret for Slaget om Grensen fremfor Iran som var nesten holdt ut i Slaget om Byen og som var noe ydmyket i Slaget om Landet, kan ha gjort saudiaraberne (og jordanerne som irakerne) noe lettet når man vil håndtere det uaksepterte som landforbindelsen mellom Damaskus og Teheran. I søndre Syria var det sett at russiske offiserer simpelt "holdt i hånda" representanter fra Hizbollah og IRGC-QF - en ganske demonstrativ markering om at russiske vilje er sterkest, når disse er i omstridte omgivelser. Bin Salman generelt brydde ikke seg om ISIS, men han måtte ha sett på USAs oppførsel omkring evakueringskolonnen til Deir ez-Zor med en del grublinger.

Nå er det bare 109 ISIS og 120 sivilister som ikke har kommet videre, en krigsfange fra Hizbollah som holdes som gissel var myrdet da et kjøretøy uten varsel var ødelagt av et dronefly. Hele saken omkring evakueringskolonnen har vekket bekymringer omkring Abadi som lot til å ignorere tidlige enigheter, og deretter giret seg for å vinne det varslede valget i det neste året. Han har vært villig til å bryte politiske tabuer med ordmotto "Apres moi le deluge". Helt presist hva bin Salman vil, men USAs opptredens og de lokale skikkelsenes oppførsel er uforutsigbart, noe som etter saudiarabisk erfaring aldri er gode nyheter.

Hawija-offensiven er i ferd med å bli forberedt. Man har startet forberedelsene med probing av forsvarsverk, nålestikkangrep og bombardement før troppene samles.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst