Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Magnus L
Medlem
Inlägg: 1567
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Magnus L » 19 aug 2017 19:24

Rykten om att den kriminella (på alla plan) invaderande koalitionens styrkor flygbombat syriska armen, Tiger forces SÖ Raqqa med många döda och skadade som följd.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 aug 2017 19:42

Den libanesiske regjeringen svelget sin stolthet og tillatt samarbeid mellom LAF og Hizbollah, men kun omkring den libanesisk-syriske grensen, og der har man sett hvordan de allierte kjapt feiet til side all motstand på kort varsel. Det vist seg at ISIS hadde blitt dypt demoralisert - så meget at flere ISIS militante inkludert en kommandant frivillig overgi seg og deretter hjalp SyAA/NDF med å angripe sine tidlige kolleger. De gjort det klart at de mente "det er over" for dem og for ISIS.

På bare et døgn mistet ISIS en tredjedel av sitt territorium som på kartet (wikimapia) er mellom Arsal steinbruddene i sørvest, Jabal az-Zemmrani i sør, vestre Rif Qarah i sørøst, Jabal Mosul i øst (nå tatt), nord for Shmeiss Haouerta i nord, Jabal el Makhairime i nordvest og den østre del av Fekha kommuneområdet i vest. Hele ISIS-enklaven er omlagt 12 km i diameter, og som rommet noen av de meste fattige deler av Libanon som i lang tid har vært infiltrert av syriske opprørerne helt siden våren 2012 - og som var blitt et kjerneområde etter Assad-regimet tok Qusayr i våren 2013, idet opprørerne retirert til sør og forskanset seg i fjellene helt ned til Arsal. Mye tyder på at ISIS er snart ferdig, spesielt etter Hizbollah hadde rensket ut Arsal omegn og LAF styrker hadde rykte inn i Qaa Baayoun-regionen i vest.

Helt mot øst har TF styrker som ventet tatt seg ned i Sawwanat-kløften fra Akram-regionen og tatt det meget strategiske viktige stedet Bir Tuwaynan , og deretter avansert nedover vegen mot Sukhneh. Sannsynlig er det ikke lenge en enslig ISIS tilbake på den syriske ørkenen vest for Jabal ad-Dahik og Minshar-fjellet, og disse som er i vest, vil utvilsomt retirere gjennom al-Taybah i full fart fordi de ikke kan holde stand i sør. Der i sør hadde de allierte avansert fram til fotet av Talat el Krad, og dermed kan true det siste veikrysset mellom vest og øst. Fra al-Taybah er det dermed bare en vei tilbake mot øst, annetsteds er det bløtsand, fjell og ufremkommelig terreng. TF styrker er på vei mot Sukhneh, og ISIS vet altfor godt at så snart disse topptrente og disiplinerte soldatene er på vegen mot Deir ez-Zor, vil de ikke kunne holde stand på sårbare flankeposisjoner.

På Tiyas-vegen har de allierte for andre gang under hele krigen tvunget seg inn i Humaymah og er i ferd med å eliminere motstandslommer. Elimineringen av ISIS-basen vil deretter åpne opp Tiyas-vegen for tung transport og store styrker på vei østover, og man har allerede nådde T2 fra nordvest så de er i ferd med å kutte av vegen mellom ISIS i T2 og den ytre Eufratdalen. Om det skulle bli nødvendig, kan de allierte mere omgå T2 og ta seg fram til al-Bukamal. Med tanke på at Sheitat-stammen er Assad-lojal, er det mulig at de allierte vil bruke vegen fra T2 rett mot Al-Kashmah. Derfra kan man krysse Eufratfloden og innta stammens hjemregioner på østsiden. Disse stammekrigerne VIL dit uansett hva man skulle si i et annet kontinent.

I Deir ez-Zor har SDF regelrett forrådt USA ved å tillate store styrkeoverføringer til Hasakah, for det har gjort det mulig for de allierte å omdanne byen fra en festning til et brohode for ekspansjon i den ytre Eufratdalen. Med sine vinninger i vest har de svekket ISIS så meget, at disse ikke kan lenge lansere større angrep fra Turdah-fjellet, og ved å skape en forbindelsesrute gjennom byen mellom nord og sør har man blokkert ISIS i byområdene fra å angripe på nytt. Dette gjør det mulig for de allierte å avansere på nytt inn på den strategiske viktige Saqr-øya, derfra kan man omgå ISIS mot nord ved å angripe al-Hawiqah øya. Dette er en ganske gammel plan som SyAA og siden de allierte gjentatt ganger hadde prøvd. Men om de lykkes, vil man ha vunnet en meget viktig seier. Det kan også åpne opp østsiden av Eufrat for dem, ettersom det finnes overgangssteder som kan brukes (alle bruer er ødelagt). I fall vil byen Hatla i sørøst være det viktigste målet, for dette er ISIS`s base i Deir ez-Zor regionen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 aug 2017 21:06

Magnus L skrev:Rykten om att den kriminella (på alla plan) invaderande koalitionens styrkor flygbombat syriska armen, Tiger forces SÖ Raqqa med många döda och skadade som följd.


Dette har ikke blitt bekreftet, dessuten vet man ikke presist hvor det hendt, bare i al-Kader området. For flere dager siden var det mystiske flyangrep mot ISIS styrker av uidentifiserte flystyrker dypt inn i Syria, ikke langt fra Tiyas-vegen og vegen til Deir ez-Zor.

Om det hadde hendt et flyangrep, kan det være en russisk feilbombingsepisode, men det er ikke meget troverdig fordi TF og russerne har et meget nært forhold. Dessuten om det var amerikanske fly som hadde angrepet, er det en meget alvorlig krigshandling som er helt umulig å bortforklare eller endog ha en logisk baktanke omkring. Hvorfor skulle man angripe al-Kader området over 45 km sør for Eufrat, hvorfor skulle man bombe så langt vekk og deretter traff syriske regjeringsstyrker - og risikere å drepe høytstående russiske offiserer? Det finnes generaler som er ute på feltet med TF. Dessuten hendt det i ledd med motangrep trolig fra vest eller øst inn i al-Kader området i et håp om å kutte av al-Kawm brohodet mot sør. Sannsynlig kan TF styrker slå tilbake motangrepet som vanlig.

Men; om det var et flyangrep - kan det få meget farlige konsekvenser, spesielt om det er amerikanske fly som står bak. Det vil da være et så total brudd på alle steder at det ikke kan forklares. For det vil da betyr at USA støtter ISIS og ikke er villig til å respektere FNs bestemmelser for sine egne ambisjoner, som er å skape et sunniarabisk "protektorat" i en bevisst sekterisk strategi rettet mot sjiamuslimer - og mot sameksistens mellom sjia og sunni. Noe som i praksis mente ISIS vil bli "fredet" om det skulle skje. Da beveger USA seg inn i Pol Pot-farvannet fra 1975-1993, et farvann man aldri burde navigere seg inn på nytt.

Vi kan ikke vite mer, det kan skje at det ikke stemmer, det kunne jo være SVBIED eller angrep med artilleri.

Men SOHR har fått meldinger om omfattende angrep på ISIS ved et sted som het "al-Kharitah" vest for Deir ez-Zor da en hel kolonne som skulle til Madan i nord, var helt utslettet. SOHR kunne nemlig ikke identifisere fly som hadde stått for angrepet som massakrerte flere dusin ISIS militante. Noe som er høyst uvanlig. USA har nemlig ikke sendt meldinger om de hadde angrepet mål vest for Eufrat. Det kan være irakiske fly som har mandatet for å angripe ISIS i Syria.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 aug 2017 21:40

Ifølge rykter meget sent om aften den 20. august skal TF styrker ha tatt al-Taybah gjennom et angrep fra nord. Det betyr da at man har snart helt kuttet av forbindelsen mellom vest og øst, selv om det fremdeles trolig er en intakt veg, mellom Bir Muhammad Daghir og Qasr al-Hayr al-Sharqi på nordsiden av Jabal ad-Dahik. Om ISIS`s ledelse har vett, må de evakuere Sawwanat-kløften og fjellene nord for Palmyra om de ikke allerede har gjort det. I motsetning til Ugayribat-enklaven er det ikke mulig å danne en enklave der fordi sommervarmen hadde uttørket de fleste vannkilder, næringskilder simpelt ikke finnes, og det finnes ikke befolkningssentre i et meget ødt og dårlig utbygd landskap. Om de skulle bli stående der, vil ISIS militante simpelt går i oppløsning i løpet av de neste måneder. Dessuten vil de miste Sawwanat-kløften når TF styrker har tatt begge innganger fra vest og fra nordøst, mens allierte styrker venter i den søndre inngangen. Så snart al-Taybah er sikret, burde TF avansere østover for å ta Qasyr al-Hayr al-Sharqi og dermed sikre sin flanke mot nye angrep som sett 19. august mot al-Kader.

Dessuten har man omsider tatt Humaymah etter lang tids stridigheter, det vist seg at området hadde blitt ombygd inn i en festning i løpet av sommeren, hvor man hadde tatt fordelen av forbindelseslinjer mot nordøst og øst. Det kan ta tid før området er helt utrensket, men trolig er vegen mot T2 endelig åpent for de allierte. Og det er også på tid, for stammemilits med Assad-lojale stammekrigerne har blitt sendt til Tiyas-vegen og man vet at de allierte nå forflytte stammemilitser fra den vestre Deir ez-Zor fronten til Tiyas-vegen. Om Abadi ikke hadde ødelagt alt, kunne Humaymah ha vært tatt mye tidligere.

I vest har de allierte styrker avansert på bred front inn i Ugayribat-enklaven, i nordvest har man tatt flere høyder og tettsteder nord for byen Salba. I sørøst har man avansert fra Shaer-fjellene mot vest og tatt flere høyder samt fjelltopper, for å bryte seg gjennom til det strategiske viktige Bilaas-fjellområdet. Om de klarte å ta dette området, vil de ha kontrollen over bakdøren til byen Ugayribat fra sør. For hver dag som går, krymper enklaven under de allierte angrepene. Regimekilder tror man kan utrenske denne enklaven i løpet av "kort tid".

I Irak har man omsider sett ISF og PMU styrker på offensiven, da klarsignalet kom 21. august - interessant nok etter tre dagers forsinking som ikke har en forklaring, om muligens et resultat av den voksende misnøyen i Bagdad omkring krigsledelsen. Forsvaret simpelt kollapset, istedenfor å bli stående retirerte ISIS styrker flere kilometer dypere inn i enklaven. Allerede etter få timer hadde ISF/PMU styrker kommet fram til fotet av Zambar-Ibrahim fjellet. PMU styrker som ikke settes inn i kampene, sendes inn i Ayadia-distriktet for å konfrontere de kurdiske Peshmerga styrker som hadde fått et forbud mot å bevege seg mot ISIS fra nord. Dette godkjennes av tyrkerne som hadde tatt kontakt med Bagdad - og spesielt Iran for å hindre det kurdiske utbruddet fra staten Irak. Sannsynlig hadde Erdogan innsett at man burde glemme turkmenerne for mer viktigere saker.

Opprørerne lager kvalm igjen og igjen til de alliertes irritasjon. De amerikanskstøttede opprørsstyrkene på nytt prøver å bryte seg langs grensen mot Araberfjellet, til tross for det er det reneste vanviddet bokstavelig talt, det virker som at man for alvor vil lenke den søndre Syria med Bayda-ørkenen. Kan tenker meg at opprørerne tror at om USA ikke vil, så burde de åpne opp vegen til den ytre Eufratdalen med full kraft - og for dette må vegen til søndre Syria åpnes. Men det vet Assad-regimet. Og det er flere hundretusener menn i full utrustning som heller vil dø enn å tillate sunniarabiske fanatikerne på Araberfjellet. Opprørerne i søndre Syria har flere ganger prøvd å angripe østover, bare for å bli slått tilbake og advart av sine egne eldre som er skrekkslagent om druserne skulle storme dem - og bundet ned av de allierte i Deraa. Opprørerne kan ikke få drusernes hjelp fordi de er anti-drusisk og sterkt fiendtlig mot religiøs frihet. Dermed har druserne skuddpremie på dem. Jordan er mot disse planene av meget gode grunner, og Trump likedan er mot det. Men det er kjent at Pentagon ikke har vært under streng sivilpolitisk kontroll med farefulle tendenser mot destruktive selvstendige handlinger som sett omkring Deir ez-Zor "feilbombingen". Det er mulig at deler av Pentagon i strid med Trump kan ha støttet opprørerne for å bryte gjennom til Søndre Syria.

Dessuten blir et festival i Damaskus angrepet med rakettvåpen fra Østre Ghouta, i et synlig brudd mot en russisk avtale om å gjenreise våpenstillstand på nytt i ikke-al Qaida kontrollerte deler av Østre Ghouta. 4 sivilister var drept, det kunne ha vært verre fordi titusener hadde dratt til festivalområdet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 aug 2017 17:07

De allierte har nå helt tatt Humaymah den 22. august, noe som fikk ISIS til å lansere voldsom angrep - rett i gapet på de russiske kamphelikoptre som hadde blitt flyttet til T3 hvor det finnes en flystripe. Aktuelt er det nå mulig for russerne å ha Mi-25 helikoptre i Deir ez-Zor regionen bare 120 km fra T3 - og dermed på periferien av kampradiusen. Russerne offentliggjorde nye opptak som avslørt at det var de som angrepet ISIS-kolonnen som SOHR hadde meddelt fra om. Ved nærmere granskning vist det seg at russerne kan mere ha kopiproduserte de franske målsøkningspoder for egne produksjon. Eller de kunne jo ha kjøpt disse i fordekte omstendigheter - det kryper jo av vestlige målsøkningspoder over hele verden i dag, også i Kina, India og andre ikke-vestlige land. Uansett viser opptaket bruk av OFAB-bomber som er svært effektiv mot kolonner, rakettvåpen - og mitraljøseild. Man vet fra øvelsene i Russland at Su-27 piloter var trent for å beskyte et bakkemål på omtrent 1,5 km høyde, og det så faktisk ut at noen av lastevognene som innholdet ammunisjon, var revet fra hverandre med 30mm granater.

https://twitter.com/warsmonitoring/stat ... 5873478656

TF styrker utvilsomt er opptatt med å presse ut ISIS styrker, og dermed mere vente dem ut mens de allierte fra Sukhneh gikk til angrep i nordøst for å renske ut flankeposisjoner langs vegen til Deir ez-Zor og deretter presset seg mot den siste forbindelsesruten mellom vest og øst. Ved å besitte fjellene vest for al-Taybah kan man regelrett se ned på vegen mot øst, og om de allierte i sør skulle presse seg forbi Kasrat al-Faraj og Jabal ad-Dahiks østre del vil de da omgå forsvaret på al-Saroukh og se ned på vegen mot øst fra sør. Hvilken betyr at ISIS - om de ikke hadde hasteverk - nå måtte skynde seg om å trekke seg bort snarest mulig, med mindre man vil invitere fly- og helikopterangrep på sine kjøretøyene.

I vest fortsetter krympingen av Ugayribat-enklaven, man har tatt sin første viktige vinning under offensiven fra Shaer ved å ta tettstedet Huwaysis, som er viktig for å underligge seg Jabal Abu-Dhuhur fjellområdet som har blitt inntatt i mellomtiden. Dermed har man brutt seg gjennom til dalstrøket mellom Abu-Dhuhur og Bilaas og deretter åpnet opp Rute 45-vegen. Det kan også åpne opp vegen fra Duhor Ghanayem mot Shayman i sør, og dermed ta kontroll over enden på en kløft som går langs Bilaas på vestsiden. Uansett betyr tapet av Huwaysis at ISIS ikke er lenge i stand til å holde ut oppe på fjellene sørøst for Ugayribat.

Tyrkia prøver å få Iran med seg i felles kamp mot PKK og dens søsterorganisasjoner som PYD i Syria, men Assad offisielt kom med advarsler om at det ikke er mulig å stole på Erdogan som tross alt internasjonalt sett har fått et meget belastende rykte på seg for dobbeltspill og forræderi hos både venn og fiende. Han drepte også alle rykter om man vil tillate tyrkisk innmarsj gjennom Nordre Rif Aleppo og at man vil ha et samarbeid omkring Idlib (det er egentlig altfor tidlig) mot opprørerne. Teheran utvilsomt setter ikke pris på kurdernes ambisjoner i Irak og Syria, men de er i det minst langt mer rasjonalt anlagt og tross alt ønsket man mere å stanse en formalitet av kurdisk selvstendighet av frykt for en kurdisk oppstand i egne land. De bryr seg ikke om den nordre Syria, det er oppdemmingsstrategien mot Israel med Hizbollah og Assad som er av størst verdi for beslutningstagerne i Teheran. Og de er meget bevisst på Putins ambisjoner om å roe ned forholdet mellom Israel og Syria, ettersom han vil ha et godt forhold mellom Israel og Russland, og deretter vil "holde på plass" Syria med et ordentlige grep på nakken. De vet det gir Assad tyngde - og dermed må man lytte på hans advarslene.

edit:

Som forventet utnyttet de allierte erobringen av Huwaysis for å avansere fram til Shayman, ved å bruke tettstedet som springbrett rensket styrkene hele regionen mellom Huwaysis og Duhor Ghanayem, og dermed åpnet opp den venstre flanken på ISIS-forsvaret langs vegen mot Shayman. Her har SyAA/NDF store fordeler fordi det var et tradisjonelt øvelsesområde i flere tiår for det syriske militæret på den søndre del av Bilaas-fjellet. Nå har man ulike muligheter - enten mot Shayman via al-Amudiyah eller Bilas-oljefeltet via al-Illiyah. Dessuten vil det lette avansementet fra Huwaysis ved å sikre sin venstre flanke langs rute 45.

I mellomtiden har TF styrker oppnådde kontakt med det femte korpset for første gang. Til de sistnevntes overraskelse gikk fremstøtet nordøst for Sukhneh over i en offensiv, da man oppdaget at ISIS hadde retirert fra sine stillinger. Om aften den 21. august hadde man lenket opp med TF i Qasr al-Hayr al-Sharqi og siden overtatt kontrollen over vegen mellom Sukhneh og al-Taybah, det betyr dermed at man har skapt en omringningslomme omkring fjellene nord for Palmyra. Utvilsomt kommer de allierte til å renske ut Sawwanat-kløften først, og deretter ser om det finnes store ISIS-styrker verdt disses oppmerksomhet i de neste dager. Men om ISIS hadde oppgitt all motstand i sør, må det mente at man kan ha sluttført evakueringen.

Da kommer 30,000 allierte soldater til å være samlet på en felles front. Det neste logiske målet vil være Talat el Krad, deretter vil man ha fremkommelig terreng helt fram til al-Shulah, og vil ha fordelen ved at de topografiske forholdene skaper en "bro" over den syriske ørkenen mellom ufremkommelige fjell i nord og like ufremkommelige sandørken i sør. Den numeriske overlegenheten og ildkraften betyr at det ikke vil være mulig å holde stand helt fram til al-Shulah. Derfra vil man velge og vrake i vegene mot hele den ytre Eufratdalen.

Deir ez-Zors frigjøring er endelig i sikte, og med det avslutningen på krigen i Syria mot ISIS. Så snart Mayadin er tatt vil ISIS i sannheten være utryddet på syrisk grunn - senest i vinteren 2017-2018.

Användarvisningsbild
Göstring
Medlem
Inlägg: 1480
Blev medlem: 25 feb 2004 06:59
Ort: Skåne/Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Göstring » 22 aug 2017 07:54

Om orsakerna till inbördeskriget. En viktig orsak kan ha varit klimatförändringar och därav följande torka.
Colin P. Kelley, et al. Pnas skrev:There is evidence that the 2007−2010 drought contributed to the conflict in Syria. It was the worst drought in the instrumental record, causing widespread crop failure and a mass migration of farming families to urban centers. Century-long observed trends in precipitation, temperature, and sea-level pressure, supported by climate model results, strongly suggest that anthropogenic forcing has increased the probability of severe and persistent droughts in this region, and made the occurrence of a 3-year drought as severe as that of 2007−2010 2 to 3 times more likely than by natural variability alone. We conclude that human influences on the climate system are implicated in the current Syrian conflict.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 22 aug 2017 16:34

ISIS tok tilbake noe av det tapte mellom Sukhneh og al-Taybah, men trolig var det fordi de var tillatt til dette av de allierte, som nå konsentrerte seg om høydestillinger fremfor å avansere raskt forbi som tidlig. Deretter sikret man sin venstre flanke langs N-7 vegen mot Deir ez-Zor så Talat el-Krad og høydene nord for dette området blir tatt. Det betyr da at man har brutt gjennom den siste flaskehalsen mot Deir ez-Zor, og er i ferd med å ta det siste veikrysset mellom vest og øst. Dermed er ISIS blitt altfor strukket ut mellom vest og øst. Så meget, at det skal meget lite til før alt sprakk. Hvilken er hva de allierte vil, og de haster ikke på seg fordi man har fått full støtte av russerne som nå har helikoptre nesten helt fram til Deir ez-Zor og 60-70 tokter fra al-Assad flybase per dag, nesten bare mot ISIS. Man mere lot russerne "tygge litt" på ISIS, redusere disses kapasitet og deretter gjennomføre sine forberedelser for det siste stykket mot den ytre Eufratdalen.

I vest er ISIS i ferd med bli utryddet, Ugayribat-enklaven krymper i voksende hastighet etter hvert som de allierte presset på. De har nå tatt tettstedet Jin al-Albawi fra vest og dermed eliminere hele fremspringet i Albawi-regionen vendt mot ørkenvegen, et bytte som ørkenhaukene - som ikke mer eksisterer - hadde feilet med å vinne. Likedan med Jabal Maksar som også er tatt. Sannsynlig vil resten av Albiwad-regionen snart faller, og da vil man når det strategiske viktige tettstedet Jruh hvorfra man kan se ned på byen Ugayribat 5 km mot sørvest. Erobringen av Maksar vil gjør det mulig å angripe ISIS-forsvarets flanke mot øst, der hadde man reist et sterkt forsvar omkring Wadi al-Azeeb og Tall Sanimah. Om de allierte fra nordvest kan angripe disses rygg vil forsvaret da kollapset for TF-styrkene fra øst.

Likedan med ISIS-enklaven i Qalamoun fjellene. Der opplevde LAF soldater til sitt sjokk at det gikk meget lett - altfor lett - da man tok hele 100 av 120 km2 territorium i deres andel av operasjonsrommet. De har snart helt dyttet ISIS ut av Libanon i armene på de allierte fra øst. Det kan skyldes faktumet om at de fleste ISIS egentlig er edsvorne militante fremfor "ekte" ISIS som i Østre Syria og Irak, og dermed har mindre motstandsvilje.

edit: (23. august)

ISIS holder ut omkring Jabal ad-Dahik, men de har mistet alle forbindelsesveger som muliggjør tung frakt og vil dermed bare ha landeveg og geitesti tilbake, rett for øyne på de allierte som valgt å holde dem opptatt for å avansere på begge flanker mot øst- det er nå visuelt dokumentert at TF har tatt Qasr al-Hayr al-Sharqi, som var et jaktslott i ottomansk tid. Og man vet at de hadde avansert i nordøst helt fram til fotet av Tar ad-Didi, selv om det mere bare er speiding. I sørøst har de allierte tatt seg fram til veikrysset, selv om det ser ut at de mere omgikk det mot sør for flankesikring mot Bir-er-Rabdje i øst. Nå har de allierte regelrett kjørt i dybde opp til 25-30 km forbi ISIS og skapt en sårbar korridor som bare er et par kilometer bredt. Aktuelt om de allierte vil det, kunne de på nytt ha lukket gapet, men ISIS nektet å rygge ut. Dette er akutt stupiditet. For de kan ikke lansere større angrep på lange avstander og deretter inviterte på seg luftangrep.

Ifølge sist nytt er al-Latom regionen i ferd med å bli tatt av TF styrker. Denne regionen ligger midtveis mellom Qasr al-Hayr al-Sharqi i vest og Tar ad-Didi i øst, på nordsiden av N-7/M-20 vegen mot Deir ez-Zor. Dette fremstøtet betyr at man kan når provinsgrensen mot Deir ez-Zor, eliminere flankeposisjoner og siden åpnet opp vegen for de allierte fra Sukhneh. Man vet ikke om de allierte har tatt Sawwanat-kløften, men det har utvilsomt gått opp for de alliertes kommandanter at ISIS vil kjøpe seg tid med sin sinnssyk motstand i ad-Dahik fjellet, og dermed burde man skynde seg østover for å presse ISIS tilbake, endog så langt vekk som Tar-regionen (begynner med Tar ad-Didi) og Amahan/Bir Lina regionen. Korridoren kan stenges som et resultat, og da vil flere hundre ISIS være dødsdømt.

I vest har de allierte tvunget seg inn i den søndre del av Bilas-fjellet, og har nå flere tettsteder inkludert al-Amudiyah innenfor rekkevidden, om de fortsetter mot byen Shayman vil hele den sørøstre del av Ugayribat-enklaven forsvinne. I nordvest har de allierte startet de siste forberedelser for å ta byen Salba, men det er dypt usikret om det lot seg gjøres, for det er oppdaget at byen var ombygd inn i en festning, og i de erobrede territorier var det oppdaget et stort antall tunneler og huler som var brukt av ISIS i sitt forsvar. Men Salba er viktig, for med den vil hele forsvaret for ISIS kollapset og dermed åpne opp landskapet for de allierte. Ubekreftede kilder i de siste fem minutter mente Salba er tatt.

I mellomtiden er det tegn om at al-Qaida styrker vil angripe på Aleppo-fronten, noe som fikk russerne til å sende store allierte styrker dit og deretter sendt ut advarsler rettet mot USA omkring mulige giftgassangrep i fremtiden. I Damaskus har de allierte på nytt gått til angrep 23. august etter en meget intensiv natt med dusinvis av Elefant-rakettangrep.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 aug 2017 21:29

Jabal ad-Dahik ble tatt om ettermiddag 23. august, og dermed er korridoren lukket for godt. Trolig er hele området i vest evakuert, for nå er hele Sawwanat-kløften sikret sammen med Alstih-fjellet som i et halvt år hadde unngått allierte erobring, og dermed er det bare al-Mareh og Qalat- fjellregionene som gjenstår. Med dette har de allierte nå tatt hele den sentrale Syria med unntak av Uqayribat-enklaven. Dermed har de allierte fullførte oppgaven om å lenke opp mellom nord og sør, og befridd den syriske ørkenen. Det neste vil dermed være å forfølge ISIS nedover vegen mot Deir ez-Zor, og da må man ta den østre del av fjellområdet som sluttet mot nordre del av Talat el-Krad. Ettersom TF hadde avansert østover og er bare kilometer fra provinsgrensen, mente det at de vil på nytt iverksette en knipetangmanøver mellom Talat el-Krad og Bir-er-Rabdje. Som forventet har TF vist seg svært dyktig i sin evne til å utflankere og ødelegge flankeposisjoner for å utmanøvrere ISIS, som vet altfor godt at de ikke kan holde stand mot de allierte fra Sukhneh med TF i sin flanke.

Det er også bekreftet at byen Salba er tatt etter et halvt døgn med voldsomme kamp som sluttet med at ISIS ble slått på flukt, dermed er fronten foran byen Ugayribat i fare om å falle, for de allierte styrker fulgt etter og nådde tettstedene Masadah og Qalib al-Thor. Masadah ligger i øst hvorfra man kan angripe nordøst eller sørvest, og Qalib al-Thor ligger i sørvest, om dette tettstedet faller vil byen Abu Hanaya være nestemann sammen med Massoud. Aktuelt om Abu Hanaya faller, vil hele ISIS-forsvaret mot vest være i fare om å bli rullet opp fra nord. Da vil man ha direkte adgang til byen Soha.

Men i opprørskontrollerte Idlib er det tydelig tegn på vanvidd i gang, for det oppsto "folkekrav" for at man "må bryte beleiringen av Ayribat" gjennom et militært angrep fra nord inn i As Saan-regionen hvor ørkenvegen går. Det har i en uke vært observert angrep med artilleri inn i regionen, noe som ofte var ikke besvart fordi ørkenvegen var sjeldent rammet. Men russerne var ekstra oppvakt på dette, og hadde derfor forsterket sin tilstedeværelse i Aleppo og langs ørkenvegen, for de vil ikke tolerere sabotasjeforsøk fra opprørerne. For de hadde sett hvordan al-Qaida gjennom HTS overtok kontrollen i Idlib, og dermed er i full gang med å avskaffe sivilstyre i mange regioner og byer.

Og det virker som at Erdogan forsto hvor det går, for så snart ISIS er nedkjempet vil Idlib være nestemann, og dermed var de allierte interessant i en politisk løsning med opprørerne for å unngå et blodig oppgjør. Men for hver uke som går, blir muligheten mindre og mindre, ettersom HTS nektet å akseptere fredelige løsninger og er så sekterisk fiendtligsinnet at disse ikke maktet å slutte avtale med sine motstanderne. Ettersom Erdogan hadde rotet det meget stygt til under den forrige borgerkrigen da man vil ha Afrin uten å skjønne bæret idet Eufrat Shield (ES) styrker skulle overføres til Idlib, står han dermed svakt. Opprørerne så at han hadde ikke støttet sine klienter i krisetid. Og dermed kom tyrkeren med krav om at HTS burde oppløse seg selv. Et krav som var umiddelbart avslått av al-Qaida som i typisk stil kjøpslå uten å gi sitt samtykke, troløshet er tross alt islamistenes vanemerke i slike "samtaler".

I våren 2018 vil borgerkrigen være over for godt. Tyrkia prøver å redde Idlib og vil gjerne rykker inn med militære styrker, men tviholde på sitt krav om å få Afrin og Nordre Rif Aleppo - noe som Assad hadde sagt "over mitt lik" i sine signaler, og Iran har vendt seg bort på nytt, da de innså at Erdogan vil ha disses tilslutning for egne vinning i Syria. Tyrkerne prøver å få russerne med seg, men der er man dypt skeptisk, de vil ikke svekke egne innflytelse når man må kappet med Iran om å returnere Syria til dennes plass i det internasjonale selskapet.

http://www.al-monitor.com/pulse/origina ... sband.html

Mye tyder på at krigen vil returnere med full styrke til Idlib. Dette har gjort det vanskelige for forhandlerne i Libanon og Syria, ettersom man innså at HTS`s overtagelse betyr i realiteten at alle muligheter om et indianerreservoar i Idlib kan gå i vasken, dermed vil Idlib ikke lenge være et "trygt" sted å søke tilflukt i. Aktuelt ønsket ISIS i Libanon å reise til Deir ez-Zor mens opprørerne annetsteds kunne tenke seg til Deraa. Det ser ut at motløsheten spreder seg, det er meldt om moralsk kollaps mange steder, fra Rastan-enklaven hadde over 150 opprørerne dratt ut og simpelt overgitt seg uten varsel. Krigen mot ISIS har overbevist dem om at de allierte har kommet i et nytt liga i stridskapasitet, og ettersom Trump hadde helt trukket ut kontaktstøpelet for godt og regelrett forbyr Tyrkia om å støtte opprørerne i Idlib - kan de ikke lenge regner med hjelp fra utlandet. Qatar er slått helt ut pga. blokaden, og Saudi-Arabia har foretatt interessante handlinger som kan tyder på at prinsenes misnøye har fått bin Salman til å sette på bremsene.

I Irak er Abadi i problemer med Tyrkia på nytt, for i konflikt med gitte løfter hadde han tillatt PMU styrker i offensiven mot byen Tal Afar - deriblant iranskstøttede styrker. Trolig er det bare omlagt 1,500 ISIS tilbake, sammen med mellom 20,000 og 40,000 sivilister i hele enklaven. Allerede i den 23. august 2017 har ISF/PMU styrker kommet fram til byen Tal Afar fra vest, de skal bare være 300 m fra bysenteret etter å ha tatt hele al-Kifah distriktet. I øst er ISF/PMU styrker mer opptatt av å renske ut motstandsreder enn av å avansere, men de burde ta Kasik militærbasen og tettstedet Ayadia i nord så snart som mulig. Det er en sterk mulighet at hele enklaven vil være utrensket i rekordtid. Mosul har tross alt avslørt at ISF ignorere alt annet for seierens skyld, som da mellom 10,000 og 40,000 sivilister var drept.

I Libanon er man i ferd med å kaste ut ISIS, mens de allierte i Syria nådde grensen fra øst, hele ISIS-enklaven så ut til å gå i oppløsning mens ISIS-kommandanter desperat prøvd å overgi seg for å unnslippe.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 222
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 24 aug 2017 10:47

Kilder på begge sider melder at IS og HTS har startet en koordinert offensiv for å bryte beleiringen og kutte forbindelsen til Aleppo, altså mot Ithrya-veien.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 aug 2017 17:24

Porsanger skrev:Kilder på begge sider melder at IS og HTS har startet en koordinert offensiv for å bryte beleiringen og kutte forbindelsen til Aleppo, altså mot Ithrya-veien.


Galskap. Rent og skjær galskap, som meget passende nok har ikke blitt nevnt i vestlige medier, nemlig at de syriske opprørerne forsøkt å komme ISIS i unnsetning ved å bryte Ugayribat-beleiringen - og dermed er i ledetog med verdens meste forhatte terroristorganisasjon som FN har stemplet som lovløst og dermed fritatt fra internasjonal anerkjennelse. Ettersom flere tidlige amerikanskstøttede opprørsstyrker har sluttet seg til HTS som i virkeligheten sto i spissen for en bred opprørskoalisjon, er dette den ultimate fallitten på vestlige støtte til opprøret. Tyrkia har prøvd å halte dette uten suksess, og USA i ram alvor gav beskjed under et statsbesøk i Ankara at de seriøst vurdere å angripe de syriske opprørerne - uten å skille på disse. Og i Kreml sitter Putin og ler og ler mens hans generalene skyndet seg med å gripe inn mot opprørernes ganske grove brudd på våpenstillstanden omkring Idlib, og Netanyahu som hadde vært hardt i kjeftet, blir sittende med skjegget i postkassa. Det finnes ikke den minste unnskyldning for dette, alle kunne se at påstanden om at man vil bryte beleiringen "av humanitære grunner" er en så falsk løgn at det regelrett skjærer i ørene på alle. HTS har klart å trekke opprørerne nå helt ut av det vestlige samfunnets misforståtte sympatisfære. Spørsmålet er om det vil gå opp for hardlinjefolk i Vesten som hadde vært besatt av å kvitte seg med Assad i en slik grad at man nærmere seg vanviddets territorium.

De allierte hadde lenge vært forvarslet, og det er notert at opprørskilder brått stoppet med sine meldinger om fremgangen i As Saan-regionen siden morgentimene, mens en synlig opptrapping i artilleri- og flyangrep på Idlib er underveis. Det er helt utrolig at opprørskilder hyller ISIS i en slik grad, at disse for alvor risikere å bli kastet ut av sosiale medier. Det som gav flest problem for de allierte er ISIS som angrepet Sheikh Hilal-regionen, men de har jo mistet mye terreng i forveien, og deretter kunne gjøre lite, hvilken er hvorfor fokuset var skiftet om mot Barri Sharqi-distriktet i vest. Man vet ikke mye om det som skjer, ettersom regimekilder er notorisk for å være meget lite meddelt om tilbakegang, men opprørskilder hevdet de hadde tatt Dush nordøst for As Saan. Nå er allierte forsterkninger på vei, og russerne har utvilsomt begynte med å omorganisere sine flystyrker for å angripe opprørsstyrkene.

Militært sett er dette meningsløst, det finnes flere festning-liknende bastioner i bystrøk som As Saan og Sheikh Hilal, to sterke militærbaser innenfor kort avstand på hver ende av korridoren og titusener av ledige menn som kan sendes dit. Det var ganske gode grunner for at opprørerne og ISIS ikke hadde vært i stand til å bryte ørkenvegen på denne korridoren i flere år. Sannsynlig er ISIS seriøst undertallig slik at alt de kan gjøre er selvmordsangrep i sin typiske fanatiske stil, og dermed kan forhindres - selv om det er svært vanskelige å nedkjempe disse. Kommunikasjonene øst for Suruj er ikke god for opprørerne, som kunne ikke konsentrere store styrker for å ha overraskelsesmoment, og dermed må oppbygge sin offensiv - noe som er dødsdømt i møte med russerne. Selv hvis man bryter beleiringen, er avstandene for stor for organiserte styrkeoverføring i nærheten av store fiendtlige styrker som bare trengt å vende om sine våpnene - og man kan ikke holde åpningen i det hele tatt. I slutten er det vanvidd, for det vil gjør opprørerne i Idlib til ISIS. Man bryter en våpenstillstand midt i store politiske problemer hvor sivile misnøye er i sterk vekst i møte med HTS og opprørerne. Strategisk sett er det altfor sent om man vil stoppe de alliertes offensiv mot Deir ez-Zor, det er tre flyplasser øst for Aleppo, et stort transportnettverk og russerne er eksperter på oppbygging av logistiske støtteapparater. Det gir heller ikke mening om man vil angripe Aleppo, avhengigheten av ørkenvegen har blitt svært dramatisk redusert etter åpningen av Kuweirs flybase og man har Jirah flybase i tillegg.

I sentrale Syria har man omsider en offisiell bekreftelse på at TF styrkene og det femte korpset hadde kommet i kontakt med hverandre, og de er i gang med å renske ut al-Mareh og Qalat fjellregionene selv om det vil ta tid. Det ser ut at flere av ISIS-kommandanter var mer stupid enn normalt, ettersom det fremdeles er styrker der. Det ser ut at ISIS vil binde ned de allierte for å lenke opp med opprørerne i vest, for en offensiv vest for Madan i den indre Eufratdalen hadde startet, slik at TF styrker måtte tilbake for å stoppe dette. Men trolig er det for svak, for lite. 30,000 soldater har samlet seg. Om flere dager vil utfallet av dette gjør seg gjeldende. Og det kan være dette galningene i opprørsstyrkene ønsket å forhindre, om muligens for å stanse marsjen mot Deir ez-Zor.

Selv om USA ikke er opptatt av dette, Trump har vendt seg mot Afghanistan, selv om det er åpenbart at han nok en gang må beordre Mad Dog om å holde Pentagon i sjakk på nytt. I Vesten er det fremdeles anti-Assad krefter, disse må elimineres. Heldigvis er det tydelig at Trump hadde gjort det rette ved å bryte med den gamle linjen med demokratiseringsspredning med militære midler, og deretter åpnet opp for en realisme hvor man vil returnere til pre-2011 tilstanden. Og man ser nok en gang at opprørerne ikke er villig til å akseptere alt annet enn total seier, de fremdeles vil ha Assads avgang og regimeskift. De siste samtalene har gjort de fleste meget dypt frustrert, de Mistura fra FN er klar til å kaste håndkleet, mot opprørerne som ikke ser ut til å ha forstått at de er i ferd med å isolere seg selv. Og ettersom opprørsstyrker støtter ISIS - kan det endt i katastrofe. Da er det ikke lenge et "legitimt" opprør verdt navnet.

En kan høre latter i tre hovedsteder i det siste...

Men i den indre Eufratdalen er det krise for de allierte, stammekrigermilitsene var tatt i overraskelse og tvunget til å oppgi all terreng mellom Maadan og Huwayjah, noe som betyr at TF styrker må dit snarest mulig. Det var en meget stor feil å halte offensiven uten å sikre byen Maadan, nå må man begynne om igjen helt på nytt. TF burde angripe Maadan først, ettersom SDF er snart ferdig med byen Raqqa.

I Tal Afar har ISIS helt kollapset, de irakiske ISF/PMU styrker har stormet inn i byområdet og er i ferd med å omringe bysenteret - aktuelt det så ut at erobringen vil skje raskere enn ventet, for det virker som hvis de mange motangrepene av ISIS fra Tal Afar mot PMU styrkene i vest på et halvt år hadde knekket disses stridskapasitet.

En god artikkel om den vestlige dårskapen omkring Syria. Det var ignoranse, ønsketenkning og arroganse som skapt Vestens meste skammelige episode noensinne i det nye århundret.

http://foreignpolicy.com/2017/08/22/wha ... -in-syria/

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5171
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 24 aug 2017 20:20

IS och HTS har samarbetat förut vid attacker mot denna väg. Så det finns kontakter mellan organisationerna sedan tidigare.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 aug 2017 21:23

LasseMaja skrev:IS och HTS har samarbetat förut vid attacker mot denna väg. Så det finns kontakter mellan organisationerna sedan tidigare.


Ikke i en slik skala som sett 24. august, da var det snakk om mindre operasjoner der man hadde felles fiende - i denne omgangen er det derimot mer snakk om dyptgående samarbeid enn å bare simpelt gå sammen for hver deres egne motiver. Da Khanasser var angrepet, var det fra opprørernes side - med Jund al-Aqsa (som ble knust av HTS) i spissen - for å kutte av forbindelsen til Aleppo under Aleppo-operasjonene, mens ISIS ville forhindre en fortsettelse av offensiven omkring Kuweirs flybase. Her er det derimot snakk om å gi hjelp til hverandre i et betydelig mer intimt forhold - og som det ikke finnes bortforklaringer for.

Mye tyder på at de syriske opprørerne har helt mistet det, de ser ikke ut til å innse at de har ikke lenge venner, og at Tyrkia vil ikke hjelpe dem så lenge al Qaida har lederrollen, som selv sliter med meget seriøse psykologiske problemer - disses ledelse av offensivene alltid endt i katastrofe - og forsto ikke at russerne er returnert til samme styrke som i februar 2016. De forsto ikke heller at Putin ikke kommer til å tolerere disse mer, de er i ferd med å miste sin sjanse om å unngå et militært nederlag. Det er kraftige rykter om at opprørerne vil starte en storoffensiv i Nordre Hama, om muligens i retningen mot as Saan. Har de helt fullstendig glemt at USA har B-52 bombefly som kan settes inn? I det man oppnår kontakt med ISIS, vil USA dermed ha blankofullmakt for å angripe Idlib. Og Russland vil få frie hender, deriblant strategiske bombefly fra Mozdok.

De vil vinne seire, men krigen er tapt; det har det vært siden nederlaget under Nordre Hama-offensivene i våren 2017, da man mistet sin siste sjanse for å vinne en militær seier med politiske ringvirkninger. Om de går mot Ugayribat tråkket de Putin kraftig på hans tår fordi russerne vil ha enklaven med alle midler, og om de skulle hjelpe ISIS for å stanse offensiven mot Deir ez-Zor, risikere de da at full kraft vil vender seg mot dem, det er ikke en situasjon hvor man vil vinne, USA vil ikke løfte en finger ettersom de er opptatt av kampen mot ISIS, og i nyere tid har man vært meget brutalt i sine spørsmålene omkring al-Qaida og HTS. Erdogan vil ha Assads hjelp mot kurderne, og er beredt i slutten om å gi opp opprørerne og akseptere Putins plan om å tvinge ut USA fra Syria om det skulle komme så langt.

Om muligens må erobringen av den ytre Eufratdalen omkring Deir ez-Zor ventes, men dette tror jeg ikke Putin og Assad vil gjør. Trolig kommer de til å slå knallhardt til i de neste dager om opprørerne gjør alvor av sine sinnssyke planene som vil ødela all sympati i Vesten.

Idlib er i krig igjen. Og det er fordi opprørerne brøt våpenstillstanden så grovt, at de allierte ikke har annet valg. Russiske fly ifølge sist nytt bomber nå flere byer deriblant Kafr Zita.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 25 aug 2017 22:31

Kanskje opprørerne hadde fått beskjed om å la være. De har mistet nesten alt de hadde tatt i As Saan-regionen under motangrep av de allierte som var meget kjapt med å røyke ut ISIS-styrker som prøvd å bryte seg inn i Sheikh Hilal-regionen, noe som var meget lett ved at mesteparten av styrkene var opptatt med å grave seg ned da små fremstøt dels fra bak egne rygg hendt. Det tok ikke lang tid før man hadde eliminert ISIS og skapt et vakuum som var utnyttet 25. august 2017.

Som et resultat ble hele den søndre del av Albawi-regionen erobret, og selv om de allierte hadde tatt byen Salba, hadde de ikke klart å hindre et nytt motangrep 24. august, som var slått tilbake etter lang tid. Dermed er Salba blitt åpent for de allierte som nå har sikret sin venstre flanke mot nord gjennom erobringen av Mukayman al-Shamali og Tal al-Albawi, det så ut at disse fra Sheikh Hilal-regionen bryter seg gjennom til Salba, og dermed bare har et tettsted tilbake å erobre. I nord har de allierte nå tatt de høyeste topper og dermed kan se ned på tettstedene i nærheten, ikke minst Jruh. I vest har man muligheten for å rulle opp forsvaret, det ser ut at gamet om å angripe i Barri Sharqi-fronten i sørvest hadde lønnet seg for de allierte.

Mye tyder på at amerikanerne allikevel ikke ser de problematiske sider av sin plan omkring Deir ez-Zor, ettersom SDF er sagt å ha planer om å angripe fra Shaddadih - det eneste de vil vinne er rett og slett oljetyveri som i 1990. Oljetyveri som kan bli en meget stygg plett for USA, og som kan få Irak til å eksplodere for alvor, ettersom man tidlig hadde en enighet om at SDF skulle holde seg unna den ytre Eufratdalen. I Tal Afar gikk det meget raskt - raskt - at man tror ISF/PMU vil være ferdig i rekordtid, og dette gir et uventet problem for amerikanerne, for da må Abadi vender seg mot Anbar og Syria på nytt. Politisk sett er presset voksende i Bagdad, hvor iranskvennlige og ikke-iranskvennlige er helt enig om å unngå en kurdisk "stat" eller en "Sunnistan" (med synlig unntak av Abadi og hans klikk). En SDF-offensiv kan få det til å klikke for flere land.

Seieren i Tal Afar vil betyr at Bagdad vil ikke mer vente. De har tatt over 60 % av byen og all land, med unntak av en landstripe mot nord, hvor ISIS angrepet kurderne i et forsøk om å trekke dem inn. Et par dager senere flyktet ISIS for å kapitulere til kurderne som har en no-prisoner policy omkring de kurdiske ISIS-medlemmer, men ikke andre. PMU henrettet de fleste ISIS man kom over. Man kunne tenke seg om å konsentrere seg om Hawija-enklaven, men der er situasjonen meget ustabilt fordi kurderne vil også ha denne enklaven, i forkanten av sine planer om løsrivelse som vil da utløse en krig om de omstridte periferiområdene som var tatt i ly av kampen mot ISIS.

Uansett er de allierte på nytt på marsj mot øst, TF-styrker sendes mot nord og har tatt tilbake et par tettsteder og strammet opp forsvaret i den indre Eufratdalen, men har fremdeles ikke reverserte ISIS`s vinninger - uansett må de ta byen Maadan, den grusomme feiltagelsen har kostet dem 100 døde og savnede. Dessuten har det vist seg at kommandantene i stammemilitsene var ekstremt stupid, de hadde ikke gravd grøfter for å hindre SVBIED-angrep. Grøfter. Dette er det hemmelige våpenet for TF-styrkene. De har nemlig grøftlagingsverktøy på sine kjøretøyer som kunne stakke opptil et halvt meter i dybde - noe av det første man gjorde så snart en posisjon var tatt, var å kjøre rundt og lage grøfter som er dyp og bred nok, og ennå usynlig for selvmordsbombesjåføren. Et ikke lite betydelig antall intakte SVBIED var tatt på den måte.

Mens de allierte er opptatt med å rydde bort ISIS nordvest for Sukhneh, er forberedelsene i Sukhneh og al-Taybah snart overstått, mens de allierte i Tiyas-vegen har avansert i full styrke rett mot T2 fra Humaymah. Forpostene mot T2 vil avløses av kampstillinger for større operasjoner. T2 er helt umulig å holde i møte med større styrker med tung ildkraft, spesielt tungt artilleri, ettersom det er helt flatt, åpent og for lite bebygd - opptakene fra Humaymah vist hvorfor det var vanskelig å ta dette stedet, det kryper av betongbygg der, visse bygninger så ut til å ha betongmurstein. T2 er derimot en typisk ørkenslokalitet, det eneste av betydelighet er et pumpeanlegg. De allierte kan dermed lett ta T2, og kan om de føler for det, mere omgå det og knuse alt på innsiden mens man avansere videre mot nord og nordøst.

I den vestre Qalamoun langs den libanesisk-syriske grensen er ISIS-enklaven snart helt borte. Det er nå mindre enn 20 km2 i Libanon og 40 km2 i Syria tilbake, og for hver time krymper det. ISIS var fullstendig uforberedt på LAFs artilleri som var langt overlegent det Syria har, (med unntak av russerne), og på russiske SOF som har vist seg å være langt mer verdifull også for LAF, enn hva de vestlige hadde vært.

Det er sagt og skrevet mye om de sivile lidelsene i byen Raqqa, men en nylig rapport fra Amnesty viser at en liten del kanskje fortjener det, for det er lenge kjent at en andel av sivilbefolkningen var ikke bare dypt involvert med ISIS, men også kjent for å være rovgrisk og amoralsk. Det var hvorfor de arabiske styrkene i SDF mere så på når amerikanerne bombet og bombet, drepte hundrevis. Ifølge FN som nå har et seriøst troverdighetsproblem i flere konflikter med mistenksomme underrapportering, var over 300 sivilister drept siden mars 2017, og 170 var drept i løpet av den siste uken. Andre 100 sivilister drept hittil denne uken. SOHR meddelt fra om 785 registrerte dødsfall av sivil status - og at det kan være store mørketall.

http://nationalinterest.org/feature/why ... them-22024

Det er voksende kritikk i Vesten mot den meget destruktive krigføringen i Syria og Irak, mange har latt merke til at syriske byer var utsatt for mindre ødeleggelse i sammenligning med andre, når disse ikke utsettes for vestkoalisjonsstyrker i løpet av bestemte tidsperioder. Vestlige medier nektet å rapportere faktumet om at sivil tap er betydelig mye større under angrep av vestlige styrker enn av russiske styrker. I Aleppo har man data om over 900 drepte sivilister. Allerede i sommeren 2016 innså man at noe var galt, da byen Manbij var tatt - opptil 800 sivilister var drept under offensiven, hvorav over 400 alene i byen. Ramadi var blitt det meste ødelagte byområdet i hele verden siden Groznyj, opptil 90 % er ødelagt - og mye tyder på at mellom et halvt og ett tusen sivilister har blitt drept. Da Mosul angripes, var det frykt for massedød - alt dette har blitt bekreftet, da det vist seg at hele gamlebyen var fullstendig ødelagt med to tredjedeler av Vest-Mosul. Det finnes ikke nok penger i hele Irak for å gjenreise Vest-Mosul. Ifølge alle troverdige estimater er mellom 6,000 og 10,000 sivilister drept som minstetall - det kan være så mye som 40,000 døde i virkeligheten. Ikke engangs Groznyj-slagene hadde vært så blodig, det verste var det første slaget i 1995-1996, da var angivelige 27,000 drept - av disse trolig 17,000 sivilister, med 5,500 til 6,000 sivilister som det lave estimatet.

Det er fordi Vesten bruker presisjonsvåpen, man blir treffsikkert - og dødeligere. I slutten kom russerne fra Aleppo-hysteriet med æren i behold mens Vesten har et meget seriøst forklaringsproblem for fremtidens historikerne. De allierte i dag slipper kritikk fordi de stort sett slåss i ødemark, det vil bli annerledes i den ytre Eufratdalen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 26 aug 2017 23:57

ISIS-offensiven i den indre Eufratdalen er slått tilbake, fordi det var stupide parter som sloss mot hverandre i TF-styrkenes fravær, stammekrigerne fra Sheikh Turki-stammen f**** ** og oppførte seg lite aktverdig, de hadde retirert så raskt at man var drevet nesten helt til Huwayjat Shinan og dermed nesten mistet hele sørbredden av Eufratelven. TF som kom til, så med dyp forakt hvordan stammekrigmilitsen håndterte angrepene - selv da man stabiliserte fronten omkring As Sabkhah, fortsatt disse å tape terreng. Men der kom ISIS`s stupiditet inn i bildet, de hadde ikke gidde å ta høyere terreng og dermed fullstendig overså faktumet om at de var seriøst utflankert fra sør. Dette utnyttet TF 25. august da man tok tilbake byen Ghanam al-Ali og tettstedet Abu Hammad, dermed ødela ISIS-offensiven. Nå må TF kaste ut ISIS på nytt, og denne gangen skal man ikke ignorere Maadan. Og ha spesialtropper for å "ta seg av" de ansvarlige i stammemilitsen som rotet det meget skikkelig til. Nok en gang blir man minnet om at stammekrigerne har liten verdi i en moderne krig.

Hele ISIS-"enklaven" nordvest for Sukhneh er nå fullstendig utrensket - det er 2000 km2 territorium. Som ventet hadde ISIS helt rømmet mot øst. For første gang helt siden våren 2013 har Aleppo nå mer enn bare en veg til Damaskus, man har nå en åpen rute fra Damaskus gjennom Palmyra gjennom hele tre veialternativer - og kanskje et fjerde om de allierte tar Tall Sanimah i Ugayribat-regionen. Man vet ikke hvor langt de allierte er gått nedover vegen mot Deir ez-Zor, men de skal angivelig være 35 kilometer fra Sukhneh - det betyr at man har tatt veikrysset mellom al-Taybah i nordvest og Deir ez-Zor mot øst. Meget store kolonner er sett underveis fra Palmyra. TF hadde blitt avledet av krisen i nord, men de kan snart angripe for å ta ut flankeposisjonene mot Tar-regionen og gi viktig assistanse for det femte korpset fra Sukhneh.

I Ugayribat-enklaven slåss ISIS så hardnakket at de allierte sliter med å holde stand, ikke minst når man må avdele styrker for å stoppe angrep fra opprørerne i nord. Det minner om hvordan ISIS slåss i Tal Afar-enklaven med hodeløse angrep gang på gang hele tiden, disse oppnår suksess bare for å bli slått tilbake gang på gang med voksende tap.

I Tal Afar oppdaget ISF/PMU i sjokk at det bare var få hundre stridsdyktige menn tilbake, de har registrerte 150 drepte og funnet ut at bare 120 ISIS hadde holdt ut i selve byen. De oppdaget depoter og verksteder som bar preg av å ha vært tømt underveis i kampene. På bare 6 dager ble to tredjedeler av enklaven ryddet og selve byen tatt. Man hadde ikke sett et liknende kollaps helt siden sommeren 2014. Det finnes store områder nordøst for byen Tal Afar som ikke er utrensket, men disse er ubetydelig. Det skulle ha vært 1,800 ISIS. Flere dusin er tatt til fange, trolig er disse allerede henrettet. Mange forstår ikke hva det er som hendt, men noe illevarslende var det, da man så at det var et synlig fravær på sivilister, bare 10,000 sivilister hadde blitt funnet. Bare 5 til 6 % av selve byen er tilbake under ISIS-kontroll. Det er ikke engangs mange bilder av drepte ISIS som vanlig. ISIS kan ikke holde ut på åpen lend, de fleste fjellokaliteter er tatt, og da er det bare en enslig militærbase tilbake å retirere mot. Ettersom Bagdad hadde bedt kurderne om å holde seg unna, har ISIS dermed "frisone" mot nord. Det kan ta bare en uke for å avslutte resten.

I sør langs Jordangrensen er de allierte opptatt med å rulle tilbake de amerikanskstøttede opprørerne, men det tar tid - meget lang tid. I det minst er man snart ferdig med å skape en bred front som kan dyttes langs grensen mellom Safa vulkankrateret og Tall Misma mot begynnelsen på Bayda-ørkenen. I måneder etter måneder hadde de allierte avanserte fram og tilbake hele tiden, så et sted må tålmodigheten tar slutt. Strategisk sett burde man ta Jabal Umm-Uten og Gharib-høydene for å bli ferdig for godt med opprørerne. Men Damaskus gir ikke denne fronten høy prioritet.

edit:

Det ser ut at det blir mye å rydde opp, ikke minst da det vist seg at mange stammekrigerne var latt i stikken av sine kommandanter i den indre Eufratdalen. Omlagt 300 har blitt meldt savnet, trolig er disse massakrert av ISIS. Disse kommandantene må sannsynlig arresteres, spesielt ettersom disse skulle forsvare sine hjem. Man vet om flere tilfeller hvor stammefolk henrettet sine egne for udugelighet som sett da kristne likviderte et fåtall etter et liknende kollaps i nordre Hama (det virker, for det kom ikke flere). TF styrker har ikke bare ISIS å utrydde, de må også gjenopprette likebalansen i militsene som hadde nesten falt fra hverandre.

I den vestre Deir ez-Zor fronten er de allierte i gang med å rydde bort flankeposisjoner på begge sider av N-7 vegen østover. Et tydelig tegn på at de skal iverksette en offensiv ganske snart.

I vestre Qalamoun er ISIS-enklaven simpelt ikke mer, all territorium på den syriske siden er tatt av de allierte mens LAF tok sin del, bare for å bli stanset i Beirut av uventede ordrer om en våpenstillstand mot de gjenværende. Selv om 6 bortførte LAF-soldater har blitt funnet drept. Hele vegen mellom Damaskus og Homs er nå for første gang helt sikret. For første gang under hele krigen finnes det ikke en opprører nordvest for hovedstaden, og man har avtalt fram en lokal våpenstillstand med opprørsenklaven i Østre Qalamoun omkring al-Ruhaibah dalen (ikke i "de sikre soner"). Det betyr da at det hersket ro og orden for første gang mellom Damaskus og Homs. For flere hundretusener er det en stor lettelse, ettersom de kan nå reise hjemover. Vegene for flyktningene i Libanon er nå åpent på nytt, selv om en stor del kan ikke, ettersom disse kom fra opprørskontrollerte enklaver eller er opprørssympatisk.

Og nok en gang startet Jobar-offensiven på nytt. Nok en gang uten å vite mye om man avansert eller ikke, men det er i det minst en lettelse at det nå bare er smuglingsruter fra Jordan tilbake. Og i Jordan er det voksende stemning for å støtte Putin i hans strategi om å demme bort iransk innflytelse fra søndre Syria.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 112
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav harmoni47 » 28 aug 2017 16:56

På hvilket saklig grunnlag skal vi tro på våre topp-politikeres forsikringer om prioritert bekjemping av internasjonal terrorisme når slike bevis på det motsatte framkommer i artikkelen lenka til under? All fremme av terrorismen i Syria, en terrorisme som siden "eksporteres" til Europa og andre deler av verden, skjer også i grell kontrast til bestemmelser i FN-pakten og Folkeretten.

http://www.zerohedge.com/news/2017-08-2 ... ns-flights


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster