Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 29 nov 2017 21:24

Varulv skrev:
1) Våpenhvilen mellom SDF og ISIS er kjent i sosiale medier.

2) Kina vurderer å sende styrker til Syria, disse 5,000 som var i Syria, kom i små puljer - det er ikke godt kjent at tusenvis av fremmede militære besøker et annet land - la oss si Sverige - i fredelige sysler hver år, som en del av hverdagslivet. Dessuten har Xi forvandlet på den kinesiske utenrikspolitikken, de vil for første gang noensinne ha en militærbase på et annet kontinent som på Djibouti i Afrika.
Dette viste seg altså ikke å være korrekt. Vaulv burde godt vite at sosiale medier er notorisk upålitelig.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 30 nov 2017 21:01

Den såkalte våpenhvilen med SDF var 'fake news' som noen liker å kalle det.
SDF har bl.a. gått til angrep på IS ved Abu Hamam og Al-Kushkiyeh.

Filmsnutt av USA som bomber IS med artilleri ved al-Qaim, Irak den 7. november.
https://cdn.dvidshub.net/media/video/17 ... -1769k.mp4

Ivan Sidoreko med pro-russisk/pro-Assad bias på sosiale medier skriver at Tiger-styrken sliter sør for al-Mayadin og har tatt store tap.
https://twitter.com/IvanSidorenko1/stat ... 7726982144

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 03 dec 2017 00:10

De allierte har hatt en virkelig dårlig tid i det siste, alt tyder på at Tiger Forces som besto av omlagt 1,000 (presise tall ikke kjent) eller mer, som fungerte som kjernegrupper for større ad hoc grupper på opptil 10,000 mann, har blitt meget stygt desimert på Mayabin-fronten i de siste tre uker hvorfra det kom lite helt til for få dager siden. Da hadde det helt siden Deir ez-Zor vært unnsatt, kommet meget urovekkende meldinger om tap av kommandanter, underbefal og hele pelotonger fra den ytre Eufratdalen. Dessuten hadde man våget å angripe helt ut på ørkenen for raskest mulig avansement, men de allierte i Albukamal-fronten flyttet ikke seg ut enten på ørkenen eller langs vestbredden etter Albukamal var sikret for godt, og strategien om å utflankere ISIS blir en dødsfelle, da man spredt seg altfor vidt ut, noe som ikke skulle ha hendt. Forsterkninger kom ikke dit, man var opptatt i Deir ez-Zor hvor det tok altfor lang tid å ta Hawjiat Kati øya og storoffensiven i Østre Hama. Og dessuten opptok Beit Jinn og Harasta store styrker som skulle ha blitt sendt østover. Dermed kom TF i en umulig situasjon, det var et synlig mangel på koordinering som kan skyldes problemer mellom russerne og iranerne. Dessuten sliter russerne meget sterkt, og terroristangrepet på Deir ez-Zor flybase var en sann katastrofe fordi med tap av 3 fly og retrett av de russiske kamphelikoptre mistet TF den direkte luftstøtten.

Dermed måtte de iranskstøttede styrkene kommer inn i det som tidlig var underlagt russisk interessesfære, for å avløse TF som allikevel ikke helt trekke sine troppene ut. Men; det kan være for sent - et tap på 250 døde og 280 skadede betyr 53 % - det betyr under enhver omstendighet at TF er tilintetgjort som en selvstendig militsgruppe, som fra nå av måtte integreres med andre enheter for videre stridsdeltagelse. Det ment også at man må gi TF kontingentene R&R snarest mulig. Det var en stor feil å ikke trekke TF-styrkene ut, eller å fortsette angrepene som ført dem inn i sårbare posisjoner hvor man blottstilt seg for meget aggressive ISIS-angrep. Dessuten virker det som at de syriske regjeringsstyrkene var fullstendig uforberedt på slagkraftigheten demonstrert av ISIS, som hadde trukket å trekke majoriteten av styrkene ut fra Albukamal. Der hadde iranerne med Suleimani fra IRGC-QF gjort en stor feil; han hadde valgt frontal angrep for å dytte ut ISIS, og hadde ikke fullstendig avskåret forbindelsesvegene mot nord - dermed tok TF støyen av det som hendt, og erobringen hadde fått politikerne og generalene til å tro ISIS var beseiret, når disse i virkeligheten ikke var desimert. Russerne var ikke til stor hjelp, de hadde valgt å bruke strategiske bombefly - det virker som at man hadde fått problemer med å kunne avdele Su-34 som er de eneste som kan "hovere" over det tiltenkte mål i lang tid, for den ytre Eufratdalen. Tu-22M3 kunne gjøre meget lite for å hjelpe TF styrkene.

Erobringstakten har allikevel ikke blitt avbrutt, og det er en forsiktig optimisme om at SDF og Assad kan innlede seg på et mindre spent forhold i fremtiden. Men ettersom iranskstøttede styrker måtte påta seg større ansvar, ment det at de vil dermed være bare få kilometer fra amerikanske styrker på østbredden. Våpenhvilen mellom SDF og ISIS lot til være kortvarig, om muligens i et ledd for et lokalt oppgjør om herredømmet over Shaitat stammeregion som har kommet under angrep. En amerikansk-iransk front er i ferd med å oppstå, noe som ikke er meget lovende fordi Netanyahu hadde forbrutt seg mot alle forståelser da han angrepet militærbasen ved Kiswah - en base som rommer den russiske våpenhvileobservasjonsposten og barakker for representanter fra Iran deriblant IRGC-QF og det regulære militæret samt deler av Iraks PMU.

Dette angrepet hendt i natten til 2. desember da flere fly lansert angrep med stand-off rakettvåpen, til sammen skulle fem missiler ha blitt sendt ut, og det var umiddelbart konfrontert av det russisk-syriske luftsforsvaret, minst et missil var avskåret. Men satellittbilder som kom dagen etter, kan tyder på at det var et skinnangrep for å distrahere forsvaret, for å lansere et annet angrep i det skjulte. Hvorfor sløse bort fly når man har ULTRA superpresise katyusha-raketter? Til all hell var bare en mindre del av baseområdet tatt ut, (det nyreiste området som skulle være en "iransk base") men det er en meget alvorlig handling på lik linje som med angrepet på Shayrat flybase. For det kan oppfattes som en israelsk krigshandling mot Iran, som valgt å ligge lavt. For det er ikke forbudt om Iran skulle bygge baser i Syria, og Putin hadde etter samtaler med Assad tillatt etablering av et lite militærbaseanlegg for å tilfredsstille Iran, selv om man fremdeles har et forbud mot militærbaser i Syria.

Det kan oppfattes som et tegn om at en storkonflikt er på trappene. Dette prøver Putin å forhindre gjennom palestinerne som er i full gang med å retirere fra den saudiske "fredsplanen" - ikke minst da det kom signaler om USA vil anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad - ved å sette sine regionale kontaktpersoner som al-Thani i Qatar, Erdogan i Tyrkia og Sisi i Egypt på saken om å gi Abbad støtte. Det kunne sees i Syria hvor palestinerne - som nå har samlet seg om Assad på nytt for første gang i krigen - (de misliker ham fordi han hadde rotet det meget stygt til i 2012-2013) - er i full gang med å berede seg for å støtte en anti-Israel linje. En tilspisning av den israelsk-palestinske konflikten er snart ikke mulig å unngå, og den kan eksplodere fordi USA ikke ser ut til å realisere at bin Salman er på meget skrøpelig grunnlag, samtidig som det er sett at USA og Israel har blitt for intimt tilknyttet. Så meget, at det nå snakkes om "Logan Act" i Washington omkring Trump-administrasjonen. Dette er et forbud mot å fremme en fremmed nasjons interesser gjennom amerikanske statshandlinger, om det skje på bekostning av amerikanske interesser.

Russerne hadde snakket om å redusere sin tilstedeværelse i Syria, men flere diplomatiske bakslag og avsløringen om TF-styrkenes tap kan ha snudde det helt. For satellittbilder har avslørt at det er kommet flere fly til al-Assad flybase. 35 fly var sett på en gang 17. november - hele 14 Su-34 fly er sett sammen med 2 ekstra Su-30 som var kommet til Syria som eskortefly for Tu-22M3. Det er også en pressemelding om at Tu-22M3 "kom fra al-Assad flybase" (sannsynlig en feil). Men den store betongplassen i flybasen viser noe merkelig, det ser ut at noe meget tungt hadde parkert og blitt etterfylt på kort varsel på den nordre delen som vanligvis er forlatt. På den vestre rullebanen virker det som at asfalten hadde blitt regelrett svidde, med små striper av smeltede asfaltflate. "X"-merke viser at rullebanen er stengt for de andre flyene.

Tyrkia tillatt nå overflygning med militære transportfly, noe som var tidlig utenkelig, og et brudd mot NATO som hadde på et muntlig grunnlag forbudt all overflygning til Syria over egne territorium. Dessuten virker det som at amerikanerne må snart betale prisen for å holde seg med syriskkurderne fordi det blir høyere og høyere støy over våpenleveransene, kurderne i Irak klarte å trenere grenseovergangssamtalene i en slik grad at Abadi ikke kunne forsere dem på nytt, og dermed lagd USA trøbbel i Bagdad hvor indre splid oppsto på nytt. Trump hadde lovt å stoppe all støtte, men flere dager senere blir det klart at hans administrasjon ignorerte sin president og deretter provosere tyrkerne på det groveste. Og en rettssak i USA har satt sinnene i kok. "Olje-for-gull" smuglingssaken omkring Reza Zarrab som var arrestert og stilt for retten i USA for å ha forbrutt seg mot amerikanske sanksjoner mot iransk oljesalg, rammet Erdogan med full kraft. En liknende hvitvaskingssak omkring smugling - denne gang fra Syria - hadde kickstartet utviklingen mot diktaturstyre for fire til tre år siden, da man stoppet all politietterforskning med ulovligheter som dessverre var ikke mulig å ta affære mot, da militæret var blitt uskadeliggjort med vestlig hjelp. En grusom feilhandling av Vesten.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/tyrk ... /24200845/

Erdogan drives fra skanse til skanse, men i det minst har han fått større tilslutning selv i den meget dype polariserte befolkningen, om sin holdning mot USA de fleste hadde konkludert med ikke har lenge fordelaktige egenskaper for de tyrkiske interessene - til og med pro-vestlige som hadde støttet kuppforsøket, var dypt skuffet. Sotsji-toppmøtet var ikke en god tid for den tyrkiske presidenten som dertil oppdaget at alternativene bare blir dårligere og dårligere. Tyrkia risikerer nå isolasjon - og da er det bedre å holde med Putin enn med Trump som har vist seg umulig å ha tillit ovenfor.

Alt går mot en FUBAR uten sidestykke.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 03 dec 2017 01:03

I en måned har Tu-22M3 bombet i tolv dager med 72 angrep, med en bombelast på til sammen 216 tonn fordelt på 432 500-kgs bomber. De var effektiv i Albukamal (mesteparten var ikke skadet, men bestemte mindre områder var ekstremt ødelagt - trolig etter Tu-22M3 og Tochka TBM), men så ut til å slite med å støtte bakkestyrkene ute i det åpne. Det var tross alt ikke mulig å yte taktisk støtte med strategiske bombefly, spesielt ikke ettersom russerne så ut til å ha manglende tiltro på sine bombeflybesetninger i kontrast til iranerne. Hvis ISIS bare har få hundre menn tilbake, ment det at Tu-22M3 kan bare ta ut depoter og annet av stasjonær karakter. Og det er ikke lite; flere dusin tonn våpen (enda mer med ammunisjon) er funnet, store underjordiske anlegg funnet, verksteder, våpenfremstillingssteder - det blir fremdeles funnet mye hver dag i selve byen Deir ez-Zor, til og med store bombekastergranater som skulle fylles med sennepsgass og kjemikalier for sennepsgass var funnet. Det mente at en enslig ISIS kan ha flere tonn ammunisjon! Det var en sann total krigsøkonomi i ISIS`s kjerneområdene i dette året.

Kampene raser i mange dager i Østre og Nordre Hama. Som fryktet mistet de allierte noe av terrenget man hadde vunnet under et motangrep 29. november, men klart å gjenvinne tettstedet Abisah selv om et fremstøt mot byen Ramlah var et skritt for langt. Og som mulig ser det ut at HTS ikke forstår strategien bak storoffensiven som er å nippe til seg område etter område for å opprette et konstant press, og deretter avansere etter egne valg på ulike "akser" fra Abu Dali i sørvest til Ramlah i nordøst. Motangrepet mislykkes, man klart å sikre Ramlah - men det var fordi de allierte ikke nådde fram tidsnok. Deretter fortsetter flyangrepene, russerne angrepet igjen og igjen uten stans, men de sliter med å få fortgang på effekten som ikke er mindre enn i våren på Nordre Hama.

I sør klarte de allierte å bryte gjennom på nytt. Man hadde stoppet all angrep på Bilal, men tok fordelen av opprørernes tendenser om å ha sterke flanketruende forsvarsstillinger, for et frontalt angrep fra Qasr Ali rett inn i Shutayb-området, allerede i 30. nov. var det meldinger om kamp ved Tell al-Shutayb, og i 2. desember skal de allierte ha tatt Zafaria. Dette er et gjennombrudd som nå er blitt fatalt for opprørerne, for med dette fremstøtet inn i Shutayb-området har de ildkontroll på al-Ruwaydah veikrysset og i realiteten avskåret den meget strategiske viktige forbindelsesvegen dypt inn i opprørernes territorium. Det ment også at tettstedet Bilal ikke kan holdes, ettersom alle veger der er nå avskåret, så man bare har åpen jord i ryggen. Dessuten er de allierte nå i stand til å fortsette mot Tell al-Shutayb, som vil gi dem muligheten om å utflankere opprørerne forsvar i øst. Hvis TF-styrkene er på vei dit, kan det bli meget interessant i denne måneden. Men; det har kommet fram at Trump ikke hadde vært sannfullt som ventet, det ser ut at det fremdeles er våpenleveranser fra Tyrkia, i en slik grad at Erdogan grepet inn og skal ha beordret halt av dette for en uke siden. All bevæpning vil dermed bli en tyrkisk affære. Trolig er det fordi man vil sette USA under press omkring våpenleveranser til kurderne - og fordi de vil heller avverge nye angrep på "sine" opprørerne.

Beit Jinn har blitt et eneste stort rot for de allierte som sliter så meget, at det kom mye falske nyheter og forvirrende meldinger - og det er blitt klart at Israel er dypt involvert. I 1. desember til manges sjokk ble et Mi-24 kamphelikopter skutt ned der med MANPADS som skal være av en avansert eks-sovjetisk type. Dermed er all form for luftstøtte stoppet, fly var ikke mulig pga. nærheten til Israel - så helikoptre var satt inn i mangel på annet. De allierte blir bare mer og mer frustrert. Det virker som at man ikke hadde lært meget av Wadi Baraba som var en meget pinlig oppvisning slik at Hizbollah måtte kommer til i slutten.

All snakk om våpenhvile i Østre Ghouta forbli snakk, opprørerne nektet å stoppe sine militæroperasjoner i Harasta og lansert nye angrep inn i militærbasen slik at de allierte igjen opptrappet bombardementet som så langt har vist seg å ha meget liten effekt militært sett. Så liten, i fakta, at sivilister rammes meget sterkt. Det er umulig å stoppe stridighetene så lenge opprørerne ikke vil gi opp sine ambisjoner om å tiltvinge seg militærbasen, de har 25 % av baseområdet - for det meste i periferien. Det klokeste er om opprørerne retirert for å stanse flyangrepene som har drepte opptil 200 sivilister. Men de vil ikke; som vanlig ignorerte opprørerne sivile lidelser i egne rygg om de kan ha fremgang med seg. De kan ikke fortsetter; de allierte er for sterk. Nå vil Damaskus finner ut hvordan opprørerne kunne etter så lang tid ha så mye våpen og ressurser, av frykt for at matleveranser kan gå rett til opprørerne (ikke uvanlig, det er nok å se på Øst-Aleppo) har man stoppe nødhjelp og bare tillatt leveranser til sivile representanter som kunne beskytte nødhjelpsvarene.

edit;

Tu-22M3 angrepet på nytt i Deir ez-Zor provinsen, men opptaket viser at de ikke hadde angrepet mål i den ytre Eufratdalen, derimot så det ut at de hadde angrepet mål på den syriske ørkenen like utenfor vestbredden. Dermed er det gjennomført 78 angrep i 13 dager på en måned. I det minst bekreftet man at de 6 Tu-22M3 flyene er kommet fra Mozdok i Russland. Disse angrepene viser at man kan ha dyttet ISIS helt ut fra vestbredden helt ned til al-Jalaa regionen bare 15 kilometer fra Albukamal, slik at ørkenområdene omkring Maizeleh i vest og Wadi Baqib (grensen for de allierte fra sør) i øst er snart det som gjenstår i tillegg til regionen omkring al-Siyal. All andre avansement annetsteds skal ha blitt kansellert.

Fra SDF er det meget mye rart som er vanskelig å skjønne bæret av. De hevdet å ha tatt hele østbredden - noe som ikke er riktig - og deretter ment "demokrati og frihet" vil bli innført. (løgn. det er ikke demokratisk styre i SDF/YPG-territorier) Men Russland går nå meget tungt inn, og det ser ut at noen av Tu-22M3 bombingene var for å støtte SDF. For amerikanske fly hadde nemlig holdt seg på distanse fra Albukamal opptil 30 km bort, slik at bare russerne var tilbake.

Netanyahu var bare et lite skritt fra krigserklæring da han erklært man vil hindre Iran fra å etablere seg militært i Syria. Dette er meget alvorlige toner som er meget sjeldent sett fra Israel i dette århundret. Det kan tyder på at han har planer om et israelsk angrep på Iran. Og det er blitt nylig avslørt at USA har utplassert store styrker ikke for regimeendring eller syriskkurdernes skyld - eller for sakens skyld ha et ord i laget omkring Syrias fremtid - men for Israel, og kun Israel alene. Det kan være svaret som så lenge hadde unngått observatører som lenge hadde etterspurt en amerikansk strategi omkring Syria. Men da ment det at USA har blitt for tett forbundet med Israel - slik at man bevisst ignorerte sine interesser i det respekt.

https://www.haaretz.com/israel-news/1.826341

https://worldisraelnews.com/we-are-not- ... es-israel/

Det begynner å gå meget galt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 04 dec 2017 14:54

Opprørerne er i seriøs trøbbel i Nordre/Østre Hama. For første gang innrømt de å ha mistet tettstedet al-Rahjan som nå er blitt omstridt, etter 3. SyAA/NDF divisjon overløpet forsvaret og tok seg inn i området, de prøver også å kutte av vegen mot vest til Umm Miyal hvor en høyde ligger. Dessuten har de allierte også nådde Ramlah, som er under skarp bombardement - også dette tettstedet var tidlig inntatt. Opprørerne er under massiv press på to av sine viktige holdepunkter som er kritisk for å beholde kontrollen over Østre Hama. Dessuten har de allierte nådde Bilal i Nordre Hama, og rykket inn i Shutayb-området. Dette hendt til tross for et stort antall ATGM-angrep som tyder på at Trumps løfter om å avbryte støtten til opprørerne i virkeligheten var løgn.

Men i den ytre Eufratdalen led de allierte meget, gang på gang kom de ut for steingale gærninger, et opptak vist hvordan en enslig galning holdt ut i lang tid mot flere dusin soldater for deretter å vise tegn om å overgi seg, og siden sprengt seg i filler så snart to soldater kom nær - de var meget heldig med at strandkanten beskyttet dem. Dette er sann kamikaze-mentalitet som sett av japanske soldater i 1944-1945. Det er trolig bare få hundre tilbake, men de er så fanatisk og så komplett sinnssvak at de utgjør en alvorlig trussel minst et dusin ganger mer enn sin reelle styrke med selvmordsbombingstaktikk. Det finnes bare en metode; 100 % utryddelse med alle midler, når et menneske har blitt så fanatisk, finnes det ikke redningsmuligheter for vedkommende. Dessverre er det en metode som mener stor tap - noe som er meget merkbart for en så liten hær som de allierte som bare har 92,000 stridsdyktige menn.

Opprørerne i Østre Ghouta nektet å gi seg, de angrepet på nytt sivile mål fra Jobar-distriktet 4. desember 2017.

Og samtidig ser det ut at Netanyahu uten godkjenning på noe som helst sted er i ferd med å trekke Israel inn i krig. For det er meldinger om angrep på Dumayr flybase nord for Damaskus, hvor et radaranlegg skal ha blitt ødelagt. Dette er tegn på en israelsk bombeoffensiv mot mål inn i Syria for å eliminere det syriske luftforsvaret og ta ut strategiske depotområder. Det kom signaler om at Netanyahu vil nå angripe inn i Syria og dermed starte en mellomstatlig konflikt med Iran.

Det eksisterer nemlig IKKE krigstilstand mellom Iran og Israel, ennå oppførte Netanyahu og hans tilhengerne seg om hvis de er, og det virker som at de vil ikke lytte på Putin man tror ikke er lenge villig til å rette seg etter krav som etter hvert hadde begynt med å bli urimelig under enhver omstendighet. Dette er hva meget mange israelerne ikke ser ut til å realisere, nemlig at om de kommer i krig med Iran vil det være første gang noensinne man angrepet en stat som ikke hadde offisielt erklært seg i krig med dem. Det virker som at man hadde blitt sterkt forledet av idekonseptet bak den meget dype kontroversielle Begin-doktrinen siden 1981, da man vil ha forkjøpsangrep mot fiendtligsinnede land for å avverge utvikling av atomvåpen, men denne doktrinen forutser nemlig at man angripe fiender, Irak - Libanon - Syria - har nemlig ikke sluttet fred med Israel.

https://www.ynetnews.com/articles/0,734 ... 63,00.html

Nå ser det ut at Begin-doktrinen er blitt et stort feilgrep av de meget store dimensjoner. Og samtidig har det kommet meget skremmende opplysninger om at Netanyahu hadde overreagert, for det vist seg at el-Kiswah militærbase hadde blitt angrepet på et falsk grunnlag, for da BBC meldt fra om en sannsynlig iransk base, var det gjennom en lekkasje fra "en vestlig etterretningskilde" som ikke har blitt bekreftet av israelske etterretningsorganer. Forsvarsminister Lieberman hadde i forrige uke kommet med innrømmelser om at det ikke finnes iranske styrker i Syria, noe som er så absolutt riktig fordi Iran aldri hadde mer enn et par tusen menn - samtidig spredt ut over hele landet. Hvilken må mene Netanyahu kan ha overkjørt sin forsvarsminister og beordret angrepet.

Om dette er riktig, ment det at Netanyahu vil fysisk sett dytte iranerne - selv om det rammet Assad-regimet først og fremst - opptil 60 km fra egne grense, ja endog helt ut av den syriske hovedstaden. Om Obama fremdeles hadde makten, ville han sannsynlig ha grepet inn, men Trump ønsker krig med Iran - og dessverre for israelerne hadde Netanyahu med Lieberman utrensket alle eksperter som hadde argumentert mot krig, og fått inn hardlinjestilhengerne som ikke vil vite av politiske realiteter.

For Putin er det en katastrofe, for hele hans politikk er basert på en allianse mellom Erdogan, ham selv og Rouhani - men IRGC er i ferd med å komme utenfor kontroll, også for Rouhani som fant seg motarbeidet av den dødende Khamenei som heller valgt å underminere den iranske staten fremfor å sette IRGC under kontroll, og Netanyahus krigsopphissende politikk som nå trolig bare et skritt igjen å ta for å starte krig, er egentlig fordelaktig for IRGC - og for opprørerne. Assad selv er i krise, han kan ikke motarbeide IRGC uten tung russisk støtte og må ha handlingsfrihet, noe som Netanyahu nektet å gi ham og Putin.

Dermed dukker det opp et spørsmål; hvorfor har ikke israelerne selv stoppet Netanyahu? Har glemt hva som hendt i 1982?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 05 dec 2017 04:56

Det er ikke lenge noe tvil; Netanyahu har startet en israelsk-syrisk krig. Nye angrep har blitt registrert i Jamraya militærbasen ved Damaskus. Dermed er det offisielt at en bombeoffensiv mot militære mål man mente vil være fordelaktig for Hizbollah og Iran, har startet. Det syriske luftforsvaret kan lite gjør meget, ettersom israelerne har avanserte stand-off våpensystemer som gjør det mulig å angripe fra dypt inn i israelsk luftterritorium, både til lufts og på land.

Det er blitt klart at USA har mistet kontrollen på Israel som Iran hadde mistet kontrollen på Jemen.

Användarvisningsbild
mrsund
Medlem
Inlägg: 2137
Blev medlem: 24 mar 2002 16:23
Ort: Malmö

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av mrsund » 05 dec 2017 14:57

https://www.rt.com/news/411909-syria-fr ... sts-putin/

Hur pass mycket stämmer detta, hur lång tid tror man att det kan ta innan det anses säkert för flyktingar att återvända?

Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1238
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av frodeh » 05 dec 2017 15:53

Varulv skrev:Det er ikke lenge noe tvil; Netanyahu har startet en israelsk-syrisk krig. Nye angrep har blitt registrert i Jamraya militærbasen ved Damaskus. Dermed er det offisielt at en bombeoffensiv mot militære mål man mente vil være fordelaktig for Hizbollah og Iran, har startet. Det syriske luftforsvaret kan lite gjør meget, ettersom israelerne har avanserte stand-off våpensystemer som gjør det mulig å angripe fra dypt inn i israelsk luftterritorium, både til lufts og på land.

Det er blitt klart at USA har mistet kontrollen på Israel som Iran hadde mistet kontrollen på Jemen.
Er dette en god parallell å trekke? Er det ikke grunn til å tro at Israel posisjonerer seg strategisk for å forhindre iransk Hezbolla å etablere seg nært Israel på syrisk side? Israel har en annen rolle i dette vs USA/Syria enn hva Jemen har vs Iran/Saudi-Arabia.

Og det virker dessuten som om det ikke bare var raketter men også israelske fly som angrep. Hva har du som kilder? Jeg ser på liveuamap.com at det rapporteres om israelske fly- og rakettangrep på laboratorier på syrisk side. Men dette er jo rimelig ubekreftede ting så kort tid etter hendelsene, og det bør man gjøre oppmerksom på.

I det hele tatt: Denne håpløse play-by-play kommenteringen av hendelsene, og før vi vet noe som helst noenlunde sikkert, mener jeg ikke hører hjemme i et forum for historisk debatt, selv ikke når det handler om samtidens hendelser. Det gjør det til en eneste stor hodepine å prøve å følge diskusjonstrådene.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 170
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 05 dec 2017 16:33

Frodeh skrev:
I det hele tatt: Denne håpløse play-by-play kommenteringen av hendelsene, og før vi vet noe som helst noenlunde sikkert, mener jeg ikke hører hjemme i et forum for historisk debatt, selv ikke når det handler om samtidens hendelser. Det gjør det til en eneste stor hodepine å prøve å følge diskusjonstrådene.
----------------------
Varulv tar da stadige eksplisitte reservasjoner. At det kan skje at slike eksplisitte reservasjoner ikke er blitt tatt av Varulv, må da forstås som at reservasjonen er underforstått.

Användarvisningsbild
frodeh
Medlem
Inlägg: 1238
Blev medlem: 08 apr 2002 13:21
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av frodeh » 05 dec 2017 21:42

harmoni47 skrev:Varulv tar da stadige eksplisitte reservasjoner. At det kan skje at slike eksplisitte reservasjoner ikke er blitt tatt av Varulv, må da forstås som at reservasjonen er underforstått.
Fair enough. Varulv er kunnskapsrik og voluminøs, og jeg setter pris på innleggene. Som postere er vi alle mer eller mindre i samme posisjon, hvor vi må prøve å underbygge hva vi skriver med logisk argumentasjon og kilder, hvilket ikke er like enkelt om sikkerhetspolitiske tema som dette, som utvikler seg i sann tid. Men dette har også med volum og frekvens å gjøre om man skal forsøke å henge med i svingene.

Eller som jeg har skrevet til ham tidligere: Som det er nå, har jeg vansker med å klare å følge forumet, noe jeg har satt pris på å gjøre i mange år. Samtidig er jeg absolutt for en liberal moderasjonslinje. Men om jeg kan komme med et konstruktivt forslag, hva med å blogge disse lange etterretningsanalysene, og heller bringe til forumet et kondensat som blir mer relevant for historisk diskusjon.

Tilbake til emnet for tråden:
De sparsommelige rapportene om nattens israelske angrep, som jeg ikke ennå har sett skikkelig bekreftet, minner veldig om angrepene i 2013. En av Israels store hodepiner er Hezbolla i Libanon, og har vært det helt siden Hezbollas suksess mot regulære israelske styrker i Libanon i 2006.
BBC fra 2013:
The attack underscores Israel's determination to hinder such weapons transfers. But the US disclosure - this is not the first time that the Americans have confirmed an Israeli strike - creates at least the potential for some tensions between Israel and Washington.
Back in January of this year, Israel struck a weapons convoy that intelligence sources suggest was carrying SA-17 advanced surface-to-air missiles that were to be transferred from Syria to Lebanese militant group Hezbollah.
That strike was a warning, an effort to dissuade the regime of President Bashar al-Assad from contemplating any similar transfers to his allies in Lebanon.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 05 dec 2017 22:46

Uansett er det ikke snakk om advarsler, men om en bombeoffensiv som vil skje systematisk for å redusere luftforsvaret, tar ut sekundære og mindre viktige mål, innlede seg på et uforutsigbart mønster - og dermed berede grunnen for større militæroperasjoner - akkurat som i Irak i forkanten av invasjonen da amerikanerne i løpet av ett år svekket det irakiske militærets forberedelsesevne. Det vil komme mye angrep. Og samtidig øker det spenningen til nye høyder, ettersom man risikerer å gå for langt og utløse uønskede utviklinger.

I den ytre Eufratdalen er det nå bare få kilometer mellom Mayabin-fronten som trolig har blitt den blodigste slagmarken for de syriske styrkene siden halloweenslaget i november 2016, og Albukamal-fronten etter hele al-Jalaa regionen var tatt, slik at bare et oljefelt består ute på ørkenen og en sist region, al-Siyal, på vestbredden - er tilbake. Men de gjenværende ISIS styrkene solgt seg dyrt, og mye tyder på at de har allerede begynt med å rømme slagfeltet for å skjule seg i sivilbefolkningen som sett av et terroristangrep i Homs hvor 8 sivilister var drept 5. desember.

I Østre Hama tapte de allierte, på kort tid mistet de alle sine vinninger foran Ramlah, det virker som at man retirert i full kraft helt ut av al-Rashadiyah regionen, dermed gi avkall på alt man hadde brukt flere uker på, i bare få timer 4. desember 2017. Høyst uvanlig, men det kan mente at styrkene i Khanasser kan ha nådde bristepunktet etter ustanselig kamp uten å ha blitt avløst. På andre steder i Nordre Hama hadde man likedan blitt trukket inn i utmattelsesprøver, fremstøtet mot Bilal feilet helt, og gjennombruddet inn i Shutayb-området feilet fordi de allierte stoppet opp og venter på forsterkninger som enten ikke kom, eller kom altfor sent. Dette tyder på bite-and-hold taktikk. Ikke smart, ettersom det mente opprørerne ikke trenger å uroe seg over mangel på menn og våpen, ettersom man lettere kan konsentrere disse.

edit:

Tu-22M3 er tilbake, 6 fly bombet ved tettstedet al-Siyal bare få kilometer foran de allierte troppene. Ifølge opplysningene hadde flyene for en gangs skyld fungert som taktisk nærstøtte, ved å åpne opp fronten i nord som tillatt fremrykkingen langs vestbredden fra al Qitah, samtidig som man sikret nordre del av Matarida sørvest for al-Jalaa. Alt som gjenstår for ISIS i Østre Syria på vestbredden av Eufratelven er et område på 7 x 17 km i størrelse.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4686
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av LasseMaja » 06 dec 2017 21:57

ISIS kalifat är snart ett minne blott, men säkert blir man kvar som underjordisk terrororganisation. Troligt flyttar snart regeringssidan trupper till andra aktiva fronter.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 06 dec 2017 22:10

Det er som alle tusen onde demoner hadde sluppet fri fra Pandoras eske for verdensdelen som het Midtøsten. Hver gang man ikke kunne tro det blir verre, det vil bli verre. Og for Vesten går det galt. Skjønt det må sies at ingen vinner i bunn og grunn. FUBAR står nærmeste i kø, og Putin vet i sannheten ikke hvor man skulle begynne i det spillet som har blitt for uforutsigbart. Aktuelt, ingen gjør. Dette går over mitt hode - så fremtiden er nå nærmest umulig å forutsi med basis i historiske lekser og pågående hendelser. Nå vet jeg hvordan krønikeskriveren hadde det i den mørkeste middelalderen, om en få unnskylde dramaet.

Nåvel.

I Syria har de alliertes to fronter, Mayabin og Albukamal, endelig møtt hverandre i Hurriyah, og dermed har ISIS mistet hele vestbredden selv om det kommer til å ta lang tid for å røyke ut ISIS som flyktet over til østbredden hvor kurderne tidlig hadde erklært seier - dette stemmer ikke, en enklave på 15-20 m x 3 km hadde oppstått fordi SDF hadde latt være å avansere, heller konsentrert seg om oljefeltene og Sheitat stammeregionen. De allierte kan ikke hente ut sine styrker om de så villet, så de må roteres - og der vil de iranskstøttede styrker kommer inn i bildet. De må også renske ut den syriske ørkenen, og det er ikke akkurat enkelt.

TF styrkene er så sterkt prøvd, at de må umiddelbart trekkes ut for R&R i uforutsett tid og må gjenreises til sin opprinnelige styrke, så all snakk om retur til Nordre Hama i "dager" eller "en uke" er meningsløst, for hvis, kommer de simpelt til å være integrerte hjelpetropper fremfor kjernetropper som før i fremtidige spissespydstyrker for offensive oppdrag. Dessuten er det lite å returnere til, flere uker med dårlig ledelse av en generalmajor som er i Assads innerste krets, hadde utmattet de allierte styrker som dertil overforbrukt sine ressurser samtidig som russerne observert hvordan disses bombing sjeldent produserte resultater ettersom bakkestyrkene ikke vil følge etter. Trolig er omlagt 550 allierte drept eller alvorlig skadet i løpet av 80 dager - det høres kanskje ikke så mye, men det er trolig bare 10,000 mann i frontavsnittet mellom Abu Dali og Khanasser. Og det som gjør det vondt for de allierte, er faktumet om at opprørerne har langt færre menn.

Aktuelt er opprørerne i ferd med å bli overstrukket fordi strategien om å nippe til seg områder var riktig - selv om det skjer med dårlig taktikk. Dette har fulgt til at de fåtallige ISIS styrker kunne avansere dypere inn i Idlib - de har nådde den strategiske viktige Abu Ajwah, som vil åpne opp fronten mot nordvest - fram til Jabal Hawas. Dessuten kan de også avansere fram til Qasr Ibn Wardan i Turut-regionen. Hele den indre forsvarsringen for opprørerne er nå brutt; det spørs om opprørerne kan slå ISIS tilbake. Og nok en gang så man hvordan de allierte sliter; for mens opprørerne og ISIS har generelt bedre kampmoral og dermed større initiativ med stor mobilitet, har man problemer med lav moral og dårlig ledelse i de allierte styrkene, som tvunget dem til bite-and-hold og nedgravningstaktikk som med de svenske styrkene i møte med det polske kavaleriet i Gustav 2. Adolfs tid. I likhet med TF styrkene er de allierte i Nordre og Østre Hama presset mot bristepunktet og trenger pause.

Det kan aktuelt skjer at ISIS når fram til byen Idlib selv om det er lite sannsynlig. Om de allierte vil presse storoffensiven med fornyet styrke, må de enten vente eller fortsetter, og dermed raskere sliter ut sine beste styrker for en rask seier - som kan i det lange løpet blir fatalt, selv hvis man ikke taper krigen. Soldatene måtte betale en altfor høy pris. Det virker som at Assad ikke maktet å sette pris på sine mennene som hadde risikert så mye for ham, er man villig til å returnere til den omfattende misnøyen i 2013-14? Det er meget få statsoverhoder som klarte det kunststykket å få like mange soldater som man hadde ved et krigsutbrudd, drept uten å forstørre størrelsen på de stående styrker. Under hele krigen var det observert en meget tydelig og ganske merkbar avstand mellom Bashar al-Assad og de vanlige soldatene.

Men det er lite som tyder på at soldater som militante kan se fram mot lysere tid uansett hva som skjer, for krigen i Syria er politikernes krig - og politikerne måtte selvsagt bevise alle antagelser og myter om disses evner som lederne i krigstid.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 10 dec 2017 00:52

Opprørerne er på vikende front i Nordre Hama, men det er ikke de alliertes fortjeneste, i virkeligheten skyldes dette ISIS som klart å overfalle flere dusin HTS opprørsmilitante og drepte dem - og deretter avslørt hvor tynt bemannet stillingene egentlig er; hele området fram til Jabal Hawas gikk tapt, og dermed mistet opprørerne Qalat al-Huways som var svakt forsvart, det virker som at det bare var et par hundre menn avdelt til frontavsnittet som var på flere kilometer lengde. Dette fremstøtet truer med å skille Abu Dali-fronten fra hele landet sør for Abu ad-Duhur som ble utsatt for ekstraordinær bombing av russerne. Dette tok de allierte fordelen av, ettersom opprørerne måtte evakuere fremskutte posisjoner som hadde fått for mange menn forut, som Balil og Umm Khuzam vest for Umm Turaykiyah. Dette tettstedet kommer også til å falle, ettersom opprørerne må reise en ny forsvarslinje omkring Tamat al-Khalifah, Mushayrifah Qibliyah og Tall Khinzir. ISIS`s vinningene og de alliertes kontroll over Zafaria har gjort det hensiktsløst å holde stand ettersom man må nå satse på Tall Amara som pivot for sine forsyningslinjer mellom vest og øst, hvorfra man kan kontre både ISIS og de allierte. Dessuten hadde opprørerne vært i indre konflikter i flere uker, som ifølge ubekreftede kilder skal ha tatt over 400 liv.

Nå er Tall Amara ved Huwa opprørernes viktigste base i Østre/Nordre Hama, hvis de skulle miste den - vil Sinjar være nestemann, og den er porten til den indre Idlib med Maarat al-Numan i vest og Abu ad-Duhur i nord. Det er nå et åpent spørsmål om ISIS vil simpelt komme seg rett forbi de allierte og overta hele den østre delen av Idlib-enklaven. De allierte hadde så langt latt være å angripe, men nå begynner det å bli kritisk, ikke minst etter russerne hadde "feiret" seieren over ISIS og kommet i klar konflikt med USA i det siste. ISIS i Hama-enklaven så ut til å ha fått forsterkninger, forsyninger og våpen på ukjent hold.

https://www.nytimes.com/2017/12/08/worl ... r-war.html

Tu-22M3 strategiske bombefly var ikke forsøkt utfordret av amerikanske fly som hadde fått streng ordre om å holde seg unna ettersom dette er militære styrker i besittelse av atomvåpen, men i 23. november ifølge russiske medieopplysninger hadde to Su-25 fly bombet mål langs Eufratfloden da et F-22 fly kom til og prøvd å skremme bort dem akkurat som under Su-22 nedskytningen. Heldigvis kom to Su-35 straks dit, og låst sine radar på disse stealth jagerflyene som kun er vanskelig å detektere på lengre avstand. Samtidig hadde A-50 AEW&C flyet observert dette, og dermed underrettet Kreml om utviklingen. Denne historien ble kjent da en amerikansk offiser oppviser pur galskap idet han anklaget russerne for uansvarlige opptredens og at "disse truer våre allierte" - dermed åpnet for nedskytning av russiske fly. Russerne kom med denne historien som var lagt under teppet idet ansvarlige Pentagon-offiserer grepet inn. Det var meget alvorlig; det virker som at disse farlige kreftene i det amerikanske militæret som sto bak "feilbombingen" i Deir ez-Zor og Su-22 nedskytningen er fremdeles på frifot.

Dette var den alvorligste episoden. Det ser ut at amerikanerne ikke maktet å innse at russerne har lange svingeradius på sine Su-24 flyene, og forsto heller ikke at A-10 flyene var skarpt overvåket for å påse om disse ikke "krysse" elven. Når man høre ordene: During that time, the F-22 pilots attempted to contact the Fencer five times by radio with no response or reaction. The Air Force pilots showed restraint, but given that the actions of the Su-24 could have reasonably been interpreted as threatening to the American aircraft, the F-22 pilots would have been with their rights to fire in self-defense, - blir det klart at amerikanske offiserer i Qatar hadde hensikter om å angripe, selv om Su-24 er harmløst mot andre fly! Etter denne episoden 17. november kom episoden 22. november, da Su-35 flyene kom til og truet bort F-22 flyene. Trolig var det slutten, for det kom ikke flere kjente episoder senere - trolig hadde Pentagon fått seg et sjokk da man innså hva CENTCOM i Qatar driver med.

Nå gjør russerne det klart at de vil ikke lenge tillatt amerikansk overflygning over Syria. Hendelsene i november kan ha overbevist dem om at amerikanske militære er fremdeles for skyteglad som bevist under Su-22 nedskytningen. Om de kan tvinge USA ut, er et åpent spørsmål. Åpenbart hadde man brukt Tu-22M3 fordi disse er under tung eskorte og med Iraks garantibeskyttelse - Abadi gav nemlig garanti for overflygning i Irak - og at disse er fra de strategiske atomvåpenarmerte styrkene i Russland, dermed tabu for amerikanerne å opptre provoserende mot. Syria har avslørt at det amerikanske militærets aggressive Wild-West egenrådighetskulturen som hadde i 1980-tallet vært katastrofalt i den persiske gulfen, og man trodde var langt til hvile i 1990-1991 da det var innført en meget aggressiv gjenopplæring av militæretikk, hadde ikke slukket. Allerede i 2003 så man noe var meget galt da soldater skjøt og drepe først og siden tenke seg om, ignorere alt som het etikk. I 2015-2017 var det blitt paret med en selvstendighet som har vist seg meget farefullt som sett i våren 2017.

SDF hadde vært problematisk for de allierte, ikke minst da man lært at demningen i Tabqa hadde blitt åpnet for å hindre landstigningen på Hawijat Kati-øya, dette skal ha forsinket militæroperasjonen og bundet ned store styrker som var sårt tiltrengt på Mayabin-fronten. Men det ser ut at mange av kurderne har begynt med å ta avstand fra Hasakah-fraksjonen, og deretter begynt med å innse hva som sto skrevet på veggen; nemlig at de må ha russerne med seg. Det er notert at russerne i de siste tre uker hadde begynt med å nærmere seg kurderne i større tempo enn før. YPG er nemlig på kollisjonskurs med SDF, som så ut til å bli altfor opptatt av å støtte seg på amerikanerne. Egentlig ikke rart. For kurderne forstår nå at det er Putin som beskytter dem mot Erdogan som sitter i dyp frustrasjon.

Iran vil ikke akseptere amerikansk tilstedeværelse i Syria, i det minst ikke så lenge disse utgjør en betydelig styrke som er innrømt på amerikansk hold om å være "flere enn 2,000 soldater". IRGC kom med trusler om å angripe amerikanske styrker, men så er dette en del av deres målsetning om å reagere på anerkjennelseserklæringen av Jerusalem som Israels hovedstad. De vil koble USAs ulovlige tilstedeværelse med kampen mot Israel om Jerusalems status. Dessuten er det for å bevise at man er "på den rette siden" av folkeretten som hadde blitt krenket av Trump på det groveste da han anerkjente Jerusalem i strid med alle folkerettslige hindringer som umuliggjør en slik anerkjennelse av byen som et lands hovedstad.

http://www.newsweek.com/us-secret-deal- ... lly-742474

Amerikanske medier bekreftet ryktene om at USA hadde tillatt overføring av flere tusen ISIS militante for at disse skulle kjempe først og fremst mot de allierte i den ytre Eufratdalen. Dette er ytterst alvorlig, ettersom østbredden ikke er sikret av SDF til tross for alskens påstander og som kan utgjør en trussel mot Irak i fremtiden. Dessuten har man sett hvordan ISIS klart å styrke seg i Nordre Hama på en slik grad at de måtte ha fått hjelp smuglet inn fra opprørskontrollerte territorier - som tross alt er ikke underlagt effektiv kontroll.

edit:

Opprørernes retrett i Nordre Hama lot til å ha gått galt, muligens som et resultat av russiske flyangrep - det meldes om opptil 200 angrep - for de allierte brøt gjennom og klart å underla seg Rujm al-Ahmar like nord for Umm Khuzam 10. desember og dermed er i stand til å rulle opp hele fronten som så brøt sammen; Umm Turaykiyah og Mushayrifag Qibliyah ble tatt av de allierte som dermed avansere videre mot Tall Khinzir. Samtidig hadde man sikret sin kontroll over Zafariya ved å tillate et motangrep som straks var utflankert og slått tilbake, så man sprengt seg gjennom til Shutayb og Tell Boulus, dermed har brutt seg inn i al-Ruwaydah regionen og tatt kontrollen over veikrysset og deler av den meget strategiske viktige vegen. Det mente at retretten har feilet, det er sannsynlig ikke mulig å reise en ny forsvarslinje sør for Mrayjeb.

En forklaring på ISIS`s suksess kom fra FSyA, som berettet at et stort, men ukjent antall opprørerne hadde desertert og sluttet seg til ISIS, og åpnet opp forsyningsruter gjennom opprørernes territorier helt opp til Tyrkia, hvor Erdogan hadde lukket grensen - men tillatt menn få krysse i enveisbillettreiser. Og man vet et stort antall ISIS hadde dratt inn i Tyrkia. Dermed så man ISIS gjenoppstår i all sin grufullhet i Idlib/Hama, og fra den ytre Eufratdalen er det klart at mens de allierte arbeider seg dypere inn i ørkenen, hadde ISIS gått til angrep på SDF. Der viser de allierte et ufattelig stort krigsbytte (for bataljoner) som var tatt fordi ISIS ikke kunne ta disse med seg over Eufratelven, og heller ikke hadde mange menn - som i Øst-Aleppo var det mer våpen enn man engangs hadde menn bare for å håndtere dette.

Putin lot til å ha besluttet seg om å la Iran ta støyen av Netanyahus aggressive atferd, for store iranskstøttede styrker sendes til Deraa-regionen for å skape en defensiv buffersone selv om det kan innbar at man vil avansere fram til den syriske delen av Golanhøydene - og for å være ærlig; russerne kan gjøre lite ettersom avtalen med USA hadde mistet mye av sin verdi pga. Trumps Jerusalem-anerkjennelse og Netanyahus avvisning av ideen om buffersoner i Søndre Syria. Den politiske verdien hadde blitt krympet til nesten ingenting, og Kreml vil ikke la seg trekkes inn i krig med Israel, men vil ikke heller tillatt en israelsk innmarsj. Dermed er Iran - mer riktig IRGC - passende å sløse bort. Aktuelt om IRGC skulle bli helt knust i Golanhøydene vil ikke Putin mister sovneroen...

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5149
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av sonderling » 11 dec 2017 12:31

Trupperna ska hem nu säger Putin. Jag tycker det är lite intressant att de kopierat det Amerikanska konceptet med privatföretag. Vilket gör att man inte vet förslust siffror och hur många de varit.

http://sverigesradio.se/sida/artikel.as ... el=6840188

Sonderling