Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 23 nov 2017 12:05

Hawk Newman skrev:
Realiteten er veldig enkel, man ser på alle bevis, empiri og kilder.
-------------------------------------------------------------------------------
Ja, realiteten er veldig enkel. Foruten at anklagene mot Assad-regjeringen om sarin-bruk er "KJEMISK FRI FOR MOTIV", oppgir Seymour Hersh i Die Welt artikkelen om angivelig syrisk saringass-angrep i Idlib (lenka til øverst på sida) SENTRALE AMERIKANSKE ETTERRETNINGSFOLK som nekter for at Assad-regjeringen hadde utført noe gass-angrep i Idlib. Etterretningskildene er ikke oppgitt med navn (noe Bellingcat prøver å bruke mot etterretningsfolkas påstander), men redaksjonen i Die Welt har kontaktet etterretningskildene, som har bekreftet hva Hersh har skrevet.

Hva er det dine kilder VET om Idlib-angrepet som overgår kunnskapen hos sentral amerikansk etterretning, som hadde detalj-kontroll på det som skjedde 04.04.17?

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 23 nov 2017 15:10

harmoni47 skrev:Hawk Newman skrev:
Realiteten er veldig enkel, man ser på alle bevis, empiri og kilder.
-------------------------------------------------------------------------------
Ja, realiteten er veldig enkel. Foruten at anklagene mot Assad-regjeringen om sarin-bruk er "KJEMISK FRI FOR MOTIV", oppgir Seymour Hersh i Die Welt artikkelen om angivelig syrisk saringass-angrep i Idlib (lenka til øverst på sida) SENTRALE AMERIKANSKE ETTERRETNINGSFOLK som nekter for at Assad-regjeringen hadde utført noe gass-angrep i Idlib. Etterretningskildene er ikke oppgitt med navn (noe Bellingcat prøver å bruke mot etterretningsfolkas påstander), men redaksjonen i Die Welt har kontaktet etterretningskildene, som har bekreftet hva Hersh har skrevet.

Hva er det dine kilder VET om Idlib-angrepet som overgår kunnskapen hos sentral amerikansk etterretning, som hadde detalj-kontroll på det som skjedde 04.04.17?
I alle dager Hersh-artikkelen er 'hearsay' de luxe. Dette er påstander fra Hersh/Die Welt utens substans. Du leter etter halmstrå for å frikjenne Assad-regimet. Kom igjen. Alle bevis peker mot Assad-regimet. Prøv nå å komme ut av konspirasjonståka og bruk empiri.
Du virker tro at USA etterretningsmiljø er allmektig og vet alt som har foregått eller ikke foregått. Hersh påstår å ha EN anonym kilde. Artikkelen er en suppe uten like som motsier alle andre versjoner også den russiske og Assad-regimets versjon.
Hersh er notorisk 'sloppy' i sine artikler vedr. fakta. Noe som har gjort at Hersh sine artikler blir forkastet av de fleste mediehus.
Dette tas selvsagt i alt-right/alt-left miljøene til inntekt for at mediehusene er kontrollert av jøder/CIA, you name it. bla, bla.
Årsaken ligger derimot i Hersh sine omtrentlige omgang med fakta som de fleste er veldig klar over og Hersh bruker anonyme kilder konsekvent.
Når Hersh presses på faktagrunnlaget blir han unnvikende og mener seg misforstått.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 23 nov 2017 15:59

HawkNewman skrev:
Se det på denne måten hadde Hersh sin Die Welt artikkel kommet frem til at det var Assad-regimet basert på en anonym kilde i USA hadde du da forsvart denne artikkelen like mye? Høyst tvilsomt, da den ikke støtter ditt syn.
-----------------------------------------------------------------------------------------------
For å gjenta meg selv for 2. gang: Kilden er KUN anonym for leserne, ikke for Die Welt-redaksjonen, som har snakket med de som du kaller "anonyme kilder", og Die Welt legger hele sin tunge prestisje i Hersh-artikkelen.

Hvorfor ignorerer du de svært VEKTIGE, FAGLIG SENTRALE russiske motforestillingene mot "OPCW-makkverket" ?

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 23 nov 2017 18:45

Russernes motforestillinger er ikke vektige eller faglige.

Punk #1: Jeg fester ikke lit til en anonym kilde i USA. Uansett hvor 'vetted' denne personen er av Die Welt.
Dettte er en påstand som er umulig å verifisere også for Die Welt. Altså påstanden på at etteretningen i USA ikke tror Assad utførte sarin angrep.
Du har voldsom stor tro på Die Welt som du vel anser som en del av MSM. Du er veldig selektiv med dine kilder.

Punkt #2: Russlands versjon står ikke til troende. Alt for uklar og verifiserbart feil. De er uten tvil katalysatoren til 'fake news' på nett. De er notoriske løgnere. Russerne nekter kategorisk for alt selv de åpenbart er klar over at det de forfekter ikke er sant. Dette er en hjennomført politikk og modus operandi fra dagens regime i Russland. Eksemplene er mange. Selv Putin viste filmsnutter av amerikanske droneangrep og påstod dette var russiske. Hele det russiske systemet er gjennomsyret av dette. Russland greide til alt overmål å gi dokumentasjon om bomben som ble brukt i angrepet.
Russland har brukt veto-retten 11 ganger i forbindelse med Syria. De ønsker ikke å avdekke mer om Assad-regimet i regi av FN.

Alt tilsier at det var Syria. Du ønsker intenst at det ikke er slik og letter derfor etter alt som kan støtte din sak. Kildekritikk er fraværende.
Jeg har lest Hersh, Russland, Syria og mange andre sin versjon og de har store mangler og er verifiserbart feil.

OPCW versjonen er ikke perfekt og det er heller ikke Bellingcat, men disse versjonene er mulig å verifisere og de forklarer hvorfor de kommer til sine konklusjoner. De er de beste kildene vi har vedr. sarin angrepene i dag og når vi ser på alt samlet er konklusjonen at det med all sannsynlighet var Assad-regimet som stod bak.

Hvorfor ikke ta lærdom av Varulv som ikke trodde at Assad-regimet stod bak, men måtte innse at det med all sannsynlighet var Assad-regimet likevel spesielt etter at russerne selv kom med informasjon om bomben.

Assad-regimet har gjentatte ganger gjort ting som har vært ekstremt kontra-produktivt for regimet. Det er beklageligvis mange som får seg til å tro at
Assad-regimet til tider slett ikke handler irrasjonelt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 23 nov 2017 19:07

Den store overraskelsen er at når ISIS er beseiret - mye tyder på at vestbredden i den ytre Eufratdalen evakueres fordi tapet av al-Salihiyah hadde ribbet dem for et viktig ankerpunkt for sitt forsvar - så ser man dem dukket fram på nytt som paddesopp i vest. Til stor overraskelse for alle hadde ISIS, som ved et tidspunkt hadde bare ett tettsted og et område på knapt en kilometer i diameter, ekspandert ut og regelrett overtok en meget stor del av fronten i Nordre Hama. Nå kontrollerer de hele Suruj-fremspringet på 15 km x 8 km. Det er et åpent spørsmål om ISIS har mannstyrke, for de hadde bare ett par hundre menn for en måned siden som et minsteestimat. De var jagd bort av de allierte som tok Abu Laffah-regionen, men på en eller andre måte klarte ISIS å ta seg gjennom Sarha-regionen og når Abu Kahf hvor de var slått tilbake at opprørerne. Siden hadde man forskanset seg i tettstedet Tutah med skrøpelig kontroll over omgivelsesliggende tettsteder som var stridssted med HTS. Så retirerte opprørerne helt uventet, noe som til og med kom brått på lokale som var latt i stikken da ISIS gikk til angrep.

Dette forstyrrer alle planene i Damaskus og Idlib. For de allierte er det en fordel og et ulempe, man kan trøbbelfritt angripe ISIS uten problem og "forfølge dem" inn i opprørskontrollerte territorier (som i slaget om Homs), men det mente opprørerne kan forkorte sine frontlinjene og hente fram flere menn og våpen, dermed vil være kapabelt for å yte mer motstand enn tidlig. Dessuten er ISIS så uberegnelig at betydelige styrker må avdeles for å binde dem ned, og politisk sett kan ikke Putin la ISIS være i fred.

I Damaskus fortsetter Assad-regimet sitt bombardement som ikke ser ut til å bli avblåst med det første, ettersom Harasta militærbasen er utrensket, men ikke sikret ettersom periferien er sterkt omstridt. Dels er det som svar på opprørernes angrep på sivile mål i hovedstaden, som ikke har opphørt. Det er lik kinkig i Beit Jinn-enklaven hvor de allierte sliter med uberegnelige opprørerne som nektet å respektere lokale avtaler om våpenstillstand.

Iran sendt den første humanitære kolonnen gjennom Albukamal 22. november - en dato som er historisk, ettersom det er første gang helt siden 1978-1979 det var direkteforbindelse mellom Damaskus og Teheran, som var avbrutt først av den svarte revolusjonen, deretter av Saddam Hussein som kom i et rivalforhold med Assad - da amerikanerne trakk seg ut av Irak, hadde mistro etablert seg mellom Damaskus og Bagdad pga. Assads støtte til motstandsfrontorganisasjoner som straks gikk over i islamistisk terrorisme. Det var først i dag man kunne se en normalisering mellom de to hovedsteder for første gang på nær 40 år. Iran kommer ikke til å sende våpen og annet av tre grunner; for det første ønsket man ikke å sette stabiliteten i Irak over styre, ettersom man vet Abadi og hans kollegene står foran store utfordringer etter maivalget i 2018 - for det andre, Hizbollah har ikke lenge behov for mer våpen, alle våpendepoter er overfylt og man har sikre tilfluktssteder i Syria - for det tredje, Albukamal er en strategisk forsikring mot fremtidige forsøk om å sabotere Irans innflytelse og stabiliteten i Syria, Libanon og Syria.

Og det ser ut at alle regionale aktører med synlig unntak av Netanyahu i Israel og USA er klart over dette, for under en konferanse for opprørerne i Saudi-Arabia kom det til opprør og håndgemeng da det kom klar beskjed om at man ikke lenge kan stå på sitt, for det virker som at bin Salman er overbevist om at Abadi er nøkkelen, og dermed villig vil la Syria i stikken om Irak holde seg unna det iransk-saudiske rivalforholdet. I slutten sverget man sin stolthet og kom med en erklæring om man er villig til betingelsesløse samtaler med Assad-regimet som er nå under et stort press av Putin og Rouhani.

Rouhani har alvorlige problemer med IRGC i Teheran, hvor det har oppstått omfattende misnøye ved å observere hvordan IRGC fordummet seg, blitt korrupt og stundom irrasjonelt anlagt så lenge de har Khameneis beskyttelse. Rouhani mente man har fullførte alle mål med sin intervensjon i Irak og Syria, og vil kuttet ned IRGC flere hakk. Putin på sin side begynner å tenke på valget i Russland. Av en uvisst grunn hadde han stoppet arbeidet om å finne seg en arvtager, og dermed må delta i presidentvalget i mars 2018. Det virker som at han vil står selvstendig og dermed kan ha seriøse planer om å bruke presidentperioden som en overgangstid for ettertiden etter sitt styre. Da sier det seg selv at han vil ha orden i Syria senest mars 2018. Men de to vet ikke hvor de har Erdogan som så langt hadde vist seg brukbart, men de er kjent med hans troløshet og forræderitendenser, og de vet nå at han har seriøse planer om å skape et tyrkisk lydrike i Idlib og Aleppo provinsene, et slags "mini-Syria" i hans farger. Rouhani og Putin vet de må ta han med i varmen, men de må også holde et øyne med ham for at ovnen ikke skulle eksplodere...

Uansett er ikke krigen over, for sluttstriden har bare så vidt begynt. Og dessverre har USA valgt å bli en ulovlig okkupasjonsmakt i Syria, noe som kommer til å oppta mye oppmerksomhet i Kreml, Teheran og Damaskus - samt Ankara og Bagdad. Sistnevnt vil se USA redusere sin tilstedeværelse til et respektabelt nivå i tråd med irakisk suverenitet, noe som må skje i forkanten av valget i mai 2018. HTS som al Qaidas front i Syria må tilintetgjøres, og dette har man dekning for i FN-resolusjonene - noe som ikke er enkelt ettersom de er for innviklet med opprørerne, spesielt i Idlib, og ISIS er ekstraordinært vanskelig å eliminere. Dessuten er store deler av ikke-HTS opprørerne meget dypt sekterisk fiendtlig og endog direkte hatsk, at man ikke kan slutte fred med dem med enkelte politiske kompromiss.

Og, som Khan Sheikhoun har demonstrert, det lot til å være et irrasjonelt element i Assad-regimet som må holdes i meget stram kontroll, ettersom Assad-regimet helt siden 2005 da Rafic Hariri var drept i et attentat bestilt i Damaskus, har blitt ganske beryktet for kontraproduktive handlinger som er vektlagt på "omvendt logikk". Som med Østre Ghouta - det var ingen tilfeldighet at man skulle starte en planlagt offensiv med sarin giftgass da et FN-delegasjon for undersøkelse av giftgassangrep kom på visitt, man vil bruke det usannsynlige som forsvar og cui bono-prinsippet blir dermed snudde på hodet. For mange virker det - men ikke for de fleste oppegående. Det kunne ha blitt Assads død om Obama var besluttsomt etter Østre Ghouta eller om det ikke kom hjelp fra Iran tidsnok da misnøyen var meget sterk. Ingen vet presist hvorfor, men gang på gang hadde Assad foretatt ulogiske handlinger som gjort alt vondt verre for ham selv. Det er kjent at Putin ikke har sterk tillit mot Assad, som heller ikke har mye respekt å spore i Teheran hvor alle fiender som rivaler ser skjevt på hans meritter. Aktuelt ville de ha trukket en lettelses sukk om Assad var myrdet og erstattet med en lik kapabel, men mer stabil erstatning...

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 23 nov 2017 22:22

Tross alt er det rekordmange russiske militære i Syria. De kan redusere dette uten å sette i styre det hele, men erfaringene har avslørt at man må ikke redusere flystyrkene altfor meget, eller trekke ut SOF-avdelinger som har vært meget viktig. Putin vil ha ro omkring Syria i opptrappingen mot valget, som skal begynner i desember 2017 for de neste tre måneder. De kan holder det gående tre uker, men så vil man allikevel kuttet sterkt på aktiviteten. I Øst-Syria er det snart ikke mer for russerne, ettersom man gav avkall på østbredden og fikk raskere fremgang enn ventet på vestbredden har de fått kortere tidsforbruk enn beregnet i sine planene, og man har fremdeles al-Qaida å takle i Vest-Syria. Men der har man allerede en plan, de er ikke interessant i Idlib, de vil kun sikre Aleppo og ta all terreng fra Khan Sheikhoun og mot øst og sør - og denne kan gjennomføres med et minimum av russiske bakkestyrker.

Men, det må forbli en troverdig russisk militær tilstedeværelse for å holde Tyrkia i sjakk, gi Assad motiv for å balansere Kreml og Teheran mot hverandre, holder ned Iran (IRGC)s ambisjoner som en forsiktighet mot israelske eventyrpolitikk og skremmer opprørerne til å holde seg i ro for det neste året. Dermed må man ha minst 24 kampfly i al-Assad flybase og omlagt 2,000 militære av alle sort i Syria, man burde heller satse på nøkkelpersonellinnsats og opplæring av SyAA inn i en regulær hær på nytt. Så snart freden blir etablert - senest om ett år - det kunne ha gått mye raskere om Erdogan fjernes fra bildet - kan man da redusere flystyrkene til 12 fly med månedlig rotasjonsskift. Selv om russerne har ført en relativ billig krig i sammenligning med amerikanerne, er ikke "Putins Syria-eventyret" som nå er i sitt tredje år, billig for Russland.

Dessuten vil ikke Putin gi Assad troen på en militær løsning gjennom bruk av russiske militærmakt, og man vet at Iran som er litt mer ambisiøst - spesielt omkring Søndre Aleppo - deler noen av de samme reserver omkring Assad. USA kan få bli værende, men da må de redusere sin militære tilstedeværelse snarest mulig, ettersom det vil gi Iran en unnskyldning til å etablere seg i Syria i Russlands fravær. Og Putin må gjøre sitt for å hindre en amerikansk-iransk konfrontasjon i Syria. Dermed må han ha en militær styrke for å ha troverdighet i Syria. Erfaringene i februar til mai 2016 burde være meget sentralt i hodet på Putin, som hadde tabbet seg ut omkring opprørerne og Obamas dobbeltspill, slik at man i slutten måtte snu på stedet i juni, da det var meget kritisk i Aleppo.

Russerne vil slåss i det neste året, men de vil ikke lenge gjør det åpenbart.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 24 nov 2017 18:30

Tu-22M3 er allikevel ikke helt ferdig med Syria. De kom tilbake 23. november for å bombe en ISIS-base i al-Katia på vestbredden, dels hjulpet av Su-24M fra al-Assad flybase i Latakia som fulgt opp med å eliminere det som var tilbake etter de seks bombeflyene hadde sluppet sin last på 36 bomber på 18 tonn. Utover gårdagen og i dag 24. nov. hadde de allierte underlagt seg mer og mer terreng, og nå er TF-styrkene i ferd med å avslutte utrenskningen av den ytre Eufratdalen så ISIS vil bare ha østbredden sør for Tel Masayih ved Ash-Shinan tilbake - med innlandet overtatt av SDF som må bruke mye tid på å rydde opp i egne bakre ledd. Alt som gjenstå er å ta det siste stykket omkring al-Jalaa og al-Hasrat før man etablere kontakt med Albukamal-fronten.

Storoffensiven mot Abu Duhur fortsetter, i 23. november klart de å bryte gjennom på Khanasser-fronten og tok al-Rashadiyah, som er det første målet for de allierte - og det første gjennombruddet i opprørernes forsvar foran den meget strategiske viktige byen Ramlah. Mye tyder på at det kom som en overraskelse på opprørerne som hadde blitt distrahert av et voldsomt angrep på al-Mustarihah like sør for al-Rahjan. Der hadde man holdt stand mot de allierte som led merkbare tap, men det lot til å ha trukket inn reservestyrker som simpelt ikke var der i nord da forsvaret for første gang var brutt. Det blir ikke bedre da de allierte på nytt angrepet i Abu Dali-fronten i et håp om å ta tettstedet Balil sør for al-Ruwaydah, det vist seg at dette er folketømt fordi det var utsatt for etnisk rensning fordi innbyggerne var alawitter. Og ISIS har forskanset seg i Suruj-fremspringet, men det er et åpent spørsmål om de er sterk nok til å avansere nordover eller mot de allierte. Og - det er meget illevarslende - det så ut at de har fått forsterkninger og nytt våpen. Dermed kan de prøver seg mot nord. De allierte lot ISIS være i fred, men det er fordi situasjonen er svært uoversiktig med flytende fronter som flytter på seg hver eneste time. Aktuelt hadde man ikke planer om å ta Suruj-fremspringet, det skulle falle i disses hender gjennom flankeomgående angrep til vest og til øst.

Erdogan gjør nå det første fremstøtet mot ovnen. Han vet Russland og Iran har sine egne motiver, og hadde lært at de ikke er interessant på en eliminering av syriskkurdernes SDF/YPG. (Han misliker seg i Sotsji da han innså dette i de første minutter av toppmøtet) Dermed kom han 24. november med ett fremstøt som sementerte hans ry som en prinsippløs mann;

https://www.dagbladet.no/nyheter/erdoga ... d/68914562

Han vil nå åpne for dialog med Assad, sannsynlig fordi han håper på en åpning for sin kurder først-strategi, forberedelsene på en offensiv mot Afrin har ikke blitt avbrutt selv om Putin i Sotsji gav rødt lys. Han vil ha samtaler med Assad, og dermed dekket seg ved å tilføye at det burde være forhandlinger mellom Assad og opprørerne i forveien. Det kan være begynnelsen på en ny snuoperasjon som sett i sommeren 2016 da Erdogan kom med sin unnskyldning for nedskytningen i november 2015 og tok kontakt med Putin som hadde feiget ut og vunnet seg tid (Endgame omkring Aleppo var dermed utsatt fram til oktober, det var på hengende hår). Det kan bli veldig vanskelig for Erdogan og Assad å komme hverandre i møte, mye står i vegene - ikke minst Assads personlige følelse av svik da man var bestevenner fram til sommeren 2011. En følelse som forsterket seg da han unnslapp et terroristangrep i juli 2012 som livstruende skadet hans bror. Assad vet altfor godt at Erdogan ikke er å stole på.

http://www.independent.co.uk/news/world ... 72036.html

Putins fredsfremstøt begynner å bli seriøs med tiden, nå er det mye som tyder på at Astana-forhandlingene hadde åpnet for en slags "Sotsji Gate" som vil supplementere og dels erstatte Genève som forhandlingsalternativ for en fredelig løsning på borgerkrigen. En ny runde i Genève skal starte i 29. november, men mye tyder på at det ikke vil lede noe vei, og dermed har man planer om et inkluderende kongress i Sotsji i desember - Putins strategi er mangesidede, ikke binært som Genève - og dermed ment det at det diplomatisk sett vil være større suksessmulighet. Opprørerne som forbli kompromissløst i forhold til Assad, selv da Saudi-Arabia lagt et voldsomt press på dem under en konferanse i Riyadh 23. nov., risikere å bli utmanøvrert og oppsplittet fordi de ikke klart å innse hvorfor Genève hadde feilet; de var for kravstor.

Trump så ut til å ha forstått tegningen, selv om mange mente "han forstår ikke det som skjer", er det et bevisst mål i Syriapolitikken, nemlig at hvis alt annet skulle feile, burde man finne en exit-strategi som kan beholde et minimum av amerikansk tilstedeværelse - noe som bestrides av store deler av hans egne administrasjon. Han hadde dermed besluttet å stoppe våpenleveranser til opprørerne - og nå også til kurderne ifølge tyrkerne som hevdet dette. Han har andre planer ingen vet om - men de innbar ikke selve Syria som nå er blitt en bakgård bokstavelig talt.

edit:

Offentliggjøring av Tu-22M3 bombetokter skjer nå ved midnatt, noe som er ikke lite merkelig. Uansett har de 6 Tu-22M3 flyene bombet en ISIS-base ved tettstedet Abbas på vestbredden i den ytre Eufratdalen den 24. november 2017. Det sies at denne bombeflyskvadronen har bombet tredje gang i tre dager, noe som ment det måtte ha vært et bombeflyangrep 22. november 2017. De meget sene meldinger som ofte ikke dukket opp før de fleste la seg for å sove i Europa, gjør det litt vanskeligere.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 25 nov 2017 19:39

SDF skal nå ha nådd den irakiske grensen ved al-Bukamal. USA sier de vil samarbeide med lokale og hjelpe dem med å opprette lokalstyre/myndigheter som er uavhengig av Assad-regimet. Snodig nok skal Assad-regimet ha arrestert en rekke offiserer som hadde dannet en gruppe med mål å angripe SDF i Syria. En annen snodig nyhet er at Putin skal ha invitert YPG til Sochi.
Trump sier USA skal slutte å sende våpen til YPG. Vel, det er en sannhet med modifikasjoner for YPG får likevel sine våpen via SDF som USA sender våpen til og som USA har langsiktige planer med.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 25 nov 2017 23:58

HawkNewman skrev:SDF skal nå ha nådd den irakiske grensen ved al-Bukamal. USA sier de vil samarbeide med lokale og hjelpe dem med å opprette lokalstyre/myndigheter som er uavhengig av Assad-regimet. Snodig nok skal Assad-regimet ha arrestert en rekke offiserer som hadde dannet en gruppe med mål å angripe SDF i Syria. En annen snodig nyhet er at Putin skal ha invitert YPG til Sochi.
Trump sier USA skal slutte å sende våpen til YPG. Vel, det er en sannhet med modifikasjoner for YPG får likevel sine våpen via SDF som USA sender våpen til og som USA har langsiktige planer med.
Dermed har USA gjort seg skyldig i massive folkerettslige brudd på samme nivå som med Irak-invasjonen. Det er meget strengt forbudt å støtte ikkestatlige utbryterorganisasjoner eller opprørsorganisasjoner på periferien av en anerkjent stat som beskyttes av FN-charteret. Det kan oppfattes som legitime krigshandlinger. Det må sies at USA i altfor lang tid har hatt en meget funksjonshemmede Midtøstenspolitikk som først og fremst kjennepregs av manglende realitetsvurdering på de lokale og regionale forholdene. USA har tapt meget mye innflytelse siden Irak-invasjonen, og anseelsen er i stigende fall hele vegen nedover. I Saudi-Arabia har mange tidlige amerikavenner blitt rasende over det som hendt da bin Salman misbrukt USA for å kuppe til seg makten. Destabiliseringen i Libanon, Syria, Irak og Egypt samt Libya først og fremst skyldes vestlige vanskjøtsel og saudiarabisk Olje-Islam. Og nå er USA i en posisjon som var utenkelig; å støtte en ikkestatlig aktør i et fremmed land omringet av potensielle fiender. Tyrkia er på stø kurs vekk fra Vesten, det vil bli verre når Erdogan iverksette hans aggressive kurder først-strategien i Syria, det vil bli den største geopolitiske katastrofe i USAs utenrikspolitiske historie på lenge om Tyrkia faller helt av lasset.

SDF er på lånte tid, YPG har seriøse problemer i vente - fordi hvis freden i den syriske borgerkrigen skulle skje uten disses medvirkning - kan man risikere å miste enhver, hvilken kan være Erdogan og Assads plan om Putin ikke får tvunget dem ut. Hvis det skulle oppfattes at SDF skal utgjør et bolverk for å starte borgerkrigen på nytt - da vil USA gjør seg skyldige i meget alvorlige overtredelser som vil bare forøke isoleringstendensen - og dermed må Assad, Abadi og Erdogan samarbeide om å eliminere "en ny kurdisk trussel" som i Irak. Det er ikke mulig å se noe forbedringspotensialitet ut av det. USA kan ikke bli stående i lang tid og må betale en uakseptert høy pris. Kurderne på sin side så ikke ut til å innse at de er for farlig naiv som Barzani hadde vært. Så den viktigste løsningen for kurderne er å umiddelbare bryter med USAs planer og søke kompromiss med Assad, men da må de firer meget voldsomt ned på sine kravene. Raqqa, den ytre Eufratdalen og Tabqa må returneres før eller senere.

ISIS er snart eliminert selv om disses gjenoppstandelse i Idlib/Hama er en sjokkerende utvikling, etter opprørerne er kuet til stillstand kan Assad da vender seg mot syriskkurderne i løpet av det neste året. USA kan ikke få bli uten å ødelegge folkeretten som er vitalt for det vestlige hegemoniet globalt sett. Før eller senere må amerikanerne innse dette.

Sluttkonsekvensene av det som hendt under krisemøtet 12. september 2001 da president Bush junior trommet sammen en delegasjon fra sin administrasjon, nærmer seg med stormskritt. Nå er det ikke lenge utenkelig at USA vil miste samtidige araberstatene så lenge utviklingen fortsetter, om man ikke stoppet opp. Den irakiskkurdiske folkeavstemningen var en kjempetabbe, nå er bin Salman i ferd med å bli en katastrofe som kan forsure det amerikansk-saudiske forholdet for alltid, man har mistet så mye popularitet i land etter land at det ikke lenge finnes aktverdighet som sett for ti år siden. Da var Obama ønsket velkomne under hans rundreise i 2009.

USA bare gjør det verre for seg selv fordi man vil ikke innse nederlaget.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 26 nov 2017 00:29

Varulv har alt for stor tro på Assad-regimet og alt for liten tro på SDF. Det er åpenbart at SDF er kommet for å bli en god stund.
SDF har faktisk dannet et samfunn der fred og stabilitet er kjerneverdiene i en region som tidligere ble styrt av krigsherrer og diktatorisk regime, mot det som i utgangspunktet var uoverstigelige odds da ingen trodde de ville overleve borger-krigen i Syria.
Fiender til SDF har enten blitt nedkjempet eller tvunget til å overgi seg.

Vedr. brutt på folkeretten. Vetomaktene i FN har vist at de gjør som de vil.
Russland gjør stort sett det samme i øst-Ukraina ref. USA/SDF.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 27 nov 2017 21:54

HawkNewman skrev:
Trodde bare det var russiske nettroll som fremdeles kjører narrativet om ingen russiske soldater i øst-Ukraina.
Jau, jau. øst-Ukraina har egen tråd i dette forumet hvor dette kan diskuteres.
------------------------------------------------------------------------------------------------
Hvorfor flåse til med stråmenn og invektiver? Når det gjelder spørsmålet om russisk innblanding i Øst-Ukraina, har russiske myndigheter ikke benektet logistisk støtte til separatistene. Det er påstandene om REGULÆRE russiske styrker som er blitt tilbakevist. Det mest autorative organet her er OSCE. De har meg bekjent ikke til nå gitt definitive, dokumenterte påstander om regulære russiske soldater der. I lenka under hevder OSCE at de ikke avviser at russiske tropper finnes i Øst-Ukraina, men at de ikke har kunnet dokumentere det.

Så håper jeg at denne irrelevante "ballen" (i denne tråden) legges død. Evt. videre diskusjon tas i rette tråd.

https://www.stopfake.org/en/fake-osce-c ... in-donbas/

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 28 nov 2017 18:25

harmoni47 skrev:Hvorfor flåse til med stråmenn og invektiver? Når det gjelder spørsmålet om russisk innblanding i Øst-Ukraina, har russiske myndigheter ikke benektet logistisk støtte til separatistene. Det er påstandene om REGULÆRE russiske styrker som er blitt tilbakevist. Det mest autorative organet her er OSCE. De har meg bekjent ikke til nå gitt definitive, dokumenterte påstander om regulære russiske soldater der. I lenka under hevder OSCE at de ikke avviser at russiske tropper finnes i Øst-Ukraina, men at de ikke har kunnet dokumentere det.
Jeg fortsetter Ukraina diskusjonen i rett tråd som er Ukraina tråden og har svart deg der.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 28 nov 2017 19:26

Ifølge SOHR skulle russerne med Tu-22M3 ha stått for bombing av tettstedet al-Sharah søndag 26. november 2017, dette har blitt bekreftet av russerne, noe som gjør det ikke lite interessant ettersom mye av Tu-22M3 bombingene - 11 dager med 66 bombeangrep med 396 bomber på til sammen 198 tonn siden 1. november - hadde hendt på vestbredden, ikke på østbredden. Kanskje det er for å ramme våpendepoter, verksteder og HQ fasiliteter som militære anlegg langs den østre elveveien i den ytre Eufratdalen. Uansett hadde ett av angrepene rammet et residensstad for en stor familie som ble utslettet. Lokale kilder ment det var 25 drepte mens SOHR ment det var 53 drepte (trolig falske opplysninger hvis de lokale kilder angav færre drepte). Dette er ikke eneste episode med sivil tap i Syria, for bombardementet i Damaskus som har blitt en regelrett blåkopi av returterror og terror-bombardementene i våren og sommeren 2016 i Aleppo, hadde blitt blodigere med opptil 150 drepte eller mer i to uker, av dette over 20 alene i Damaskus sentrum. Etter sist nytt 28. november vil Assad-regimet og opprørerne ha en lokal våpenhvile omkring Østre Ghouta.

Dessuten virker det som at Putin nok en gang var for tidlig med å feire, den planlagte kongressen i Sotsji har blitt utsatt helt fram til februar i det neste året mens det saudiarabiske presset i konferansen i Riyadh feilet helt med å tvinge opprørerne til å oppgi kravet om Assads avgang som betingelse for avanserte fredssamtaler. Og Erdogan nok en gang vakler som vanlig. Og så, i 27. november ble det kjent at SDF hadde inngått våpenhvile med ISIS - noe som er et voldsomt prestisjenederlag for disse som argumentert for SDFs eksistensberettigelse og USAs rolle. Bedre blir det ikke at USA godkjente våpenhvilen - hvilken er et brudd mot FN som ettertrykkelig forbyr slike handlinger med sine FN-resolusjoner som i sin tone antyder en kamp uten pause. Putin og Assad har ikke inngått våpenhviler med ISIS i to år.

Kampen mot ISIS i den ytre Eufratdalen vist seg vanskelig for de allierte som kritiserte våpenhvilen mellom SDF og ISIS, ikke minst ettersom man hadde oppdaget at så lenge så lite som et dusin ISIS militante kan organisere seg med ubegrensede ressurstilgjengelighet, representere de en ekstraordinær fare mot omgivelsene som sett i Mosul. Nyere opplysninger fra Irak var regelrett horribelt; 14,000 døde og 21,000 skadet for ISF/PMU mot 15,000 drepte ISIS og over 10,000 (kan være mye større) drepte sivilister. Det er sett for mange ganger at når man slåss mot religiøse fanatikerne som tok narkomidler for størst mulig utholdenhet, led man som regel større tap enn normalt og kamp under ekstraordinære store vansker. Disse er på sitt farligste i befestede lokaliteter som ikke kunne tars ut med vanlige våpenbruk. TF er i ferd med å bli sterkt desimert med store daglige tap.

Dermed blir det mye lettere under kampene mot opprørerne som ikke delte det samme sinnelaget, i Østre Hama. De allierte klarte å ta Mustarihah etter mange dager med blodige kamp og et halvt dusin ødelagte panserkjøretøyer 27. november. Dermed utvidet de sin front ved å ta det viktige Tal Khazan, og dermed hadde i realiteten nådde den øde utkanten av tettstedet Umm Miyal. Men det var alt annet enn enkelt for de allierte, som i den neste dagen 28. nov. fikk et gjennombrudd i nord fra Khanasser da man tok tettstedene Rasm Kabbarah og Rashadiyah (for andre gang) , dermed kan omgå tettstedet Rasm Abyad rett mot det strategiske viktige Ramlah. Litt lenge sørover hadde man brutt gjennom fra Tal Sawan på ødemarken og tvunget seg meget dypt inn i opprørernes territorium. De nådde Azizyah og Abisah. Dette fremstøtet var forutsett av meg for lenge siden, da jeg hevdet det ville være mest hensiktsmessig å bryte gjennom på øde marker mot vest, enten om det er mot Ulus i nordvest - eller mot Androna i sørvest.

Men det er nå et åpent spørsmål om de allierte kan fortsette, kampene om Mustarihah var bare et nytt skritt i en blodig utmattelsesprøve som startet for to uker i Sarha-regionen, og man hadde avbrutt avansementet mot Bilal i Abu Dali-fronten i Nordre Hama fordi tapene var blitt for stor. Noen av opptakene formidlet av opprørerne minner ikke lite om troppeavansementene omkring artilleriskolebasen som hadde hendt dels i strid med konvensjonell stridsdoktrine i august 2016. Små tropper med enslige stridsvogner var sendt ut for å ta holdepunkter, grave seg ned og deretter avløses med rotasjoner - rett for øyne på fienden med morterartilleri og ATGM våpen. Det var på den måten mange stridsvogner var ødelagt, de var plukket ut i stasjonære stillinger. Det er ubekreftede meldinger om at TF er lite involvert i Nordre og Østre Hama. Man vet fra Aleppo at TF gjerne går i mytteri om de skulle underligges tvilsomme kommandanter, og navnet på mannen som ledet offensiven har blitt avslørt, generalmajor Mohamed Khaddour som har en dårlige rykte på seg som en "slaktergeneral". Assad har nye og bedre trente styrker, men har fremdeles ikke mange høytstående offiserer av samme kvalitet.

https://voiceofpeopletoday.com/chinese- ... ing-syria/

Sjokknyheten 28. november er at Kina vil nå involvere seg i den syriske borgerkrigen. Det er høyst uvanlig, og tvilsomt om det vil skje - men i lang tid hadde kineserne abnormal oppmerksomhet mot Syria, ikke minst pga. TIP (Turkestan Islamic Party) som har utløst mye uro i Beijing omkring islamistisk terrorisme i Øst-Kina. Man vet Xi i Beijing har ambisjoner om å sementere Kina som en aktiv stormakt av høy rang, og det kan være mulig at man vil bruke TIP (som støttes av Erdogan, som er svært uvelkomment i Kina) som en passende anledning for å demonstrere militære styrke. Siden 2015 hadde 5,000 kinesiske militære vært i Syria, men stort sett kun som symbolske gest og som assistansestyrker for mindre viktige oppdrag som opplæring av militærlegepersonell.

Hvis Xi vil sende SOF styrker til Syria - og hvis Jobar fremdeles holdes ut - burde de ta et par H-6 bombefly med seg. Det er bare disse H-6 bombefly som kan bruke 9 tonns jordskjelvsbomber. Men så langt, lite trolig. Allikevel kan det bli en realitet, i Beijing er det en betinget frykt for "retur" av kamptrente og herdede "Syriafarere" i TIP inn i Xinjiang fra de sentralasiatiske landene.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 28 nov 2017 20:56

Jeg tror Varulv bør være mer tydelig at han viderebringer rene rykter fra pro-Assad/Anti-SDF kilder.

SDF benekter at de har gjort noen avtale med IS. Hva skulle de tjene på det?
USA har defintivt ikke godtatt dette.

Kina sender ikke noen styrke til Syria. De ville ha gjort det for lenge siden hvis det var aktuelt.
Å sende styrker til Syria nå er ikke stilen til utenrikspolitikken til Kina.
Kina har lite å tjene på en syrisk eventyr på nåværende tidspunkt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 29 nov 2017 09:48

HawkNewman skrev:Jeg tror Varulv bør være mer tydelig at han viderebringer rene rykter fra pro-Assad/Anti-SDF kilder.

SDF benekter at de har gjort noen avtale med IS. Hva skulle de tjene på det?
USA har defintivt ikke godtatt dette.

Kina sender ikke noen styrke til Syria. De ville ha gjort det for lenge siden hvis det var aktuelt.
Å sende styrker til Syria nå er ikke stilen til utenrikspolitikken til Kina.
Kina har lite å tjene på en syrisk eventyr på nåværende tidspunkt.
1) Våpenhvilen mellom SDF og ISIS er kjent i sosiale medier.

2) Kina vurderer å sende styrker til Syria, disse 5,000 som var i Syria, kom i små puljer - det er ikke godt kjent at tusenvis av fremmede militære besøker et annet land - la oss si Sverige - i fredelige sysler hver år, som en del av hverdagslivet. Dessuten har Xi forvandlet på den kinesiske utenrikspolitikken, de vil for første gang noensinne ha en militærbase på et annet kontinent som på Djibouti i Afrika.