Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2670
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 09 jul 2017 17:15

Porsanger skrev:Det legges stadig i munnen på russerne, som tidligere har kommentert den alt annet enn nøytrale kilden til prøver/materiale.

Uansett så ser det ut som USA nå vil forfølge sine mål i Syria på annen måte enn direkte militært angrep:

The Kurds in Iraq and Syria are being used by the US as a Trojan horse for the purpose of dividing the Middle East

https://elijahjm.wordpress.com/2017/07/09/the-kurds-in-iraq-and-syria-are-being-used-by-the-us-as-a-trojan-horse-for-the-purpose-of-dividing-the-middle-east/


Det er hva mange eksperter og observatører oppriktig frykter fordi amerikanske "think-tank" og andre lobbyistbevegelser i USA arbeidet meget hardt for å skape kurdisk selvstendighet, ikke minst med en tro om at det vil skape "sanne allierte av USA" - og det finnes en iboende tendens om at det er i Israels interesser, både i Tel Aviv, Washington og araberstatene. Netanyahu har arbeidet i lang tid for å skape kurdisk selvstendighet, og det må minnes om at israelsk støtte til kurdisk selvstendighetskamp hadde pågått helt siden 1960-tallet som et taktisk trekk mot araberstatenes aggresjon - spesielt Irak som hadde en meget antisemittisk politikk av den groveste sorten. Saddam Hussein og Israel hadde et meget intenst hatforhold, som deretter gjort kurderne til en del av denne kampen som ikke sluttet etter USA-invasjonen.

https://www.frieord.no/utenriks/midtost ... uavhengig/

Det er også gjort observasjoner om en begynnende opptrapping av iranskkurdisk misnøye som tar seg opp, samtidig som Erdogan hadde fått flesteparten av tyrkiskkurderne på nakken etter å ha slått ned et urbant opprør i 2016 med tolv ødelagte og skadde byer som resultat. Det blir mer og mer registrert en voksende støtte til kurdisk kamp internasjonalt sett, først og fremst på vestlig hold, ved å fokusere på motpartens bestialske atferd som tyrkiske paramilitære som stadig er dokumentert for avskyelige fangedrap, hodekutting og andre grove overtredelser. USA har ikke redusert sin støtte, derimot har man forøket støtten og siden inkluderte YPG inn i sin strategi om regimeendring i Syria - samtidig som man driver et dobbeltspill i Irak der man spilt ut Abadi som måtte ha meget tung eskorte i Mosul fordi det er ubekreftede rapporter om at soldatene er i gjærende misnøye i det siste - og kurderne i en bevisst strategi om å hindre konflikt og sementere kurdisk selvstendighet - svært lik det Putin hadde gjort i Ukraina.

Tyrkia, Irak, Syria og Iran er på viklende front fordi ISIS-kampen hadde avslørt dem for å være for svak, splittet og upålitelig med en stygg tendens for uintelligent smålighet selv etter de lokale standardene, mens kurderne med sin overlegne organisasjonsevne og identitetspolitikk basert på kurderidentitet sto sterkest først og fremst av alle. USA hadde støttet kurderne så sterk, at de har snart dannet nasjonale militære kapasitet, og kompetanseoppbygging i kurdiske hær hadde vist seg mer suksessrikt enn sett med arabiske hær - ikke minst fordi kurderne ikke er sterkt arabifisert og dermed ikke mentalt underutviklet i rask tilpasningsevne. Med tiden blir kurderne bare mer og mer dristig, siden 4. juni er det sett en freidighet som sjeldent har vært bevitnet.

Under republikansk ledelse er det tegn om at USA vil ignorere gjeldende folkerettslige rammer akkurat som med ISIS, ved å sette til side Sykes-Pirot oppdelingsavtalen fra 1916. Barzani gjort det klart at folkeavstemningen vil også skje i irakisk territorium som hadde blitt okkupert av peshmerga styrker under krigen mot ISIS, spesielt Kirkuk-provinsen. Dette omfatter en tredjedel mer enn det som er avdelt til regionen Kurdistan Region. Aktuelt om det ikke var for den sunniarabiske siviloppstanden i 2012-2013 og ISIS-krigen fra januar 2014, ville det ha brutt ut krig mellom kurderne og Bagdadregjeringen. Mange av regionene som har blitt okkupert, har ikke en kurdisk majoritet som Kirkuk-provinsen hvor andelen kurderne hadde falt fra 48,2 % i 1957 til trolig 25 % i 1997, og som har siden 2003 vært åsted for meget omfattende demografiske endringer som gjør det umulig å vite den presise befolkningssammensetningen. Under krigen mot ISIS hadde kurderne mange ganger vært nødt til å bedrive etnisk rensning fordi araberne var for ISIS-lojal og ekstremt fiendtlig selv mot mer moderate arabiske naboer. Disse havnet i Hawija-enklaven hvor det foregår mystiske hendelser fordi helikoptre fra USA var observert der flere ganger uten at det kom til kamp, i de siste tre uker.

Det er umulig å unngå en irakisk-kurdisk krig i høsten 2017 ettersom noen av regionene - spesielt Sinjar hvor ikke-sunni kurderne følt seg mer komfortabelt med Bagdad enn med Barzani - er simpelt for viktig, noen av distriktene i Kirkuk-provinsen er tradisjonelt arabisk. Assyrerne og araberne liker ikke det de omtalt som "kurdifisering" selv om arabifisering er ikke et mindre problem. Det er mulig at Abadi vil unngå dette, men ved å satse på USA og deretter nektet å se realitetene kan det spøker for alvor for ham. Til og med den moderate Ayad Allawi har tatt til ordet for muligheten om militærmakt for å holde Kurdistan i Irak. Og man vet at Allawi vil eliminere ISIS uten hindringer. Og akkurat der har USA blitt et stort hinder når man må eliminere ISIS i Anbar-provinsen. Haltordren for grenseoffensivene var ikke godt mottatt i Bagdad.

Det blir klart at den store konferansen i Bagdad 15. juli kommer til å bli meget viktig for Iraks fremtid, og kanskje for USAs forhold med Irak som nå er ganske skjevt i det siste.

I Syria har man sett et bluss av stridigheter nord for byen Homs da man helt uventet opplevd et rakettangrep som fulgt til 3 skadde sivilister, dette var gjengjeldt med flyangrep inn i Rastan-enklaven. Men i dagen etterpå 9. juli brøt det ut trefninger sør for byen Hama som fulgt til flyangrep på tettstedene Hirbnafsah og al-Talf. Hvordan et rakettangrep kunne skje på byen Homs er vanskelig å forklare, ettersom det ikke skulle være rakettvåpen i enklaven omkring byen Rastan. Opprørerne er omlagt 3 km bort ved å ha besittelser i al-Ghasibiyah som er dels beskyttet bak et ufremkommelig skogkledt elveløp.

Nå er hele al-Halil gassfeltet tatt av de allierte. Mot nord er det litt flattere fra høyere lend, aktuelt om de skulle ta Qubbat Arak-regionen vil man ha nedgående bakke ned mot Sukhnah. Likedan med Doubayat gassfeltet som er i skyggen av en høyderygg på noe lavere lend.

I Quneitra er kampene satt i hvil - ikke minst etter de allierte 8. juli hadde gjort et fremstøt som tok al Filat Hamra, et høydetoppe, og dermed kunne se rett mot bygningsrekkene i Samadaniyah al-Gharbi, dermed skapt et press på opprørernes høyre flanke. Det har blitt åpenbart at opprørerne hadde blitt utmattet av sine angrepene, og dermed ikke kunne holde stand mot de allierte som dermed hadde vunnet en meget symbolsk viktig seier hvor man kunne avslutte et slag om Baath-byen. Dermed kan man med fred og ro mere observere våpenhvilen som blir innført den 9. juli for de tre provinsene - Quneitra, Deraa og Suweida. Det vil kun gjelder nærområdene og opprørsterritorier i søndre Syria, ikke al-Tanf enklaven. Der hadde de allierte tatt strategiske posisjoner som trygget hovedstadsområdet mot nye angrep.

Stridighetene fortsetter i Jobar og Ain Terma. De allierte har nådde Gazmet Badr-moskeen i Jobar og et fabrikkanlegg vendt mot Zamalka-broen fra sørvest, og skal ha tatt en tunnelåpning. Ifølge troverdige karter er det mye som tyder på at de allierte ikke konsentrert seg om å bryte seg sørover, men skapt et fremspring mot Alloush-rundkjøringen gjennom den søndre delen av Jobar hvor det er mer åpent med blokkbygg og fabrikkanlegg. De kan utvide dette fremspringet langs vegen som skiller Jobar og al-Maamouniye fra hverandre, og dermed i realiteten kan fysisk sett kutte av Jobar fra Østre Ghouta. Fra sør har de allierte nådde Harmala Ibn Al Waleed moskeen, fremstøtene inn i Ain Terma er sannsynlig for å skape en buffersone ved å ta høyblokkbygningene så man kan åpne opp terrenget for en offensiv inn i al-Maamouniye mot Taqwa-moskeen som er så strategisk viktig, at det kan avgjøre utfallet av Jobar-offensiven.

edit:

ISIS har lenge vært i stand til å forstyrre de alliertes fremstøtene ved å være i besittelse av høyere lend langs M20-vegen. Ifølge regimekilder skal de ha tatt Jabal al-Qalayat nordvest for al-Hail gassfeltområdet. Det er ikke mulig å finne dette på kartene, men Google terrain-kartet avslørt et lite høydeplatå like nord for al-Halil GGS. Om det er dette, har man tatt et viktig skritt mot Qubbat Arak selv om det er urovekkende at ISIS kunne utnyttet faktumet om at bare få dusin meter forskjell var nok. Det kan likevel betyr at al-Qalayat er landet hvor N-7/M20-vegen og de to gass/oljerørledninger dannet et triangel. Det er innrømt at man ikke har tatt området omkring Well al Hail-2 gassbønnen på nordsiden av en lokalveg.

En må være komplett udugelig av en annen dimensjon for å bevege seg i sneglehastighet på et relativt flatt landskap med bare et par dusin høydeforskjell per kilometer. Med denne farten er de allierte i Deir ez-Zor om et halvt år.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 199
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 09 jul 2017 22:16

Planen er visst å ta Sukhnah fra flere flanker - når de bare kommer i gang ..

Interessant utvikling her, også fra Eljiah Magnier

https://twitter.com/ejmalrai/status/884130208932122624

#Iraq Air force bombed #ISIS HQ in al-Mayadeen, close to deir al-Zour in #Syria, in agreement with the gov in #Damascus.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 51
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav HawkNewman » 09 jul 2017 22:57

Putin virker ha en veldig fiksering på USA. Dette er noe USA muligens vil utnytte for å marginalisere Iran. Iran var visstnok lite fornøyd med hvordan Syria-spørsmålet ble behandlet under møtet Trump hadde med Putin. Israel har utvilsomt gode forbindelser med Putin. Iran virker se med uro på tilmærmingen Putin/Trump.

Tidligere rykter om et kappløp mot Deir ez-Zor ser ut til å være mer substansielt nå.
USA hadde planer om å bruke Maghawir al-Thawra fra al-Tanf og ta IS territorie opp mot Deir ez-Zor via Abu Kamal.
Dette stoppet Russland/Iran med sin åpenbare offensiv i sør for å komme USA i forkjøpet.
USA ser derfor ut til å velge en løsning med å flytte personell til nordlige deler av Syria.
USA har visstnok planer om å flytte deler av Maghawir al-Thawra fra al-Tanf til As-Shahdadi som ligger nord for Deir ez-Zor.
Det snakkes også i tillegg om å rett og slett 'kjøre forbi' Assad-milits mot Abu Kamal da området er ørken og atter ørken og militsene har ikke mannskap nok til å stoppe en slik offensiv med USA luftstøtte.

USA skal forøvrig ha bygget ut al-Tanf basen for bedre bruk av bl.a. helikopter.

Oppdatering:
En litt merkelig situasjon i Suweida som ligger sør i Syria. Iransk-kontrollert milits skal ha inntatt et større område i Suweida og FSA skal ha evakuert mot al-Tanf. Suweida var inkludert i våpenhvileavtalen iflg. Lavrov, men usikkert om området den iranske militsen inntok var inkludert.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2670
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 10 jul 2017 21:48

HawkNewman skrev:Oppdatering:
En litt merkelig situasjon i Suweida som ligger sør i Syria. Iransk-kontrollert milits skal ha inntatt et større område i Suweida og FSA skal ha evakuert mot al-Tanf. Suweida var inkludert i våpenhvileavtalen iflg. Lavrov, men usikkert om området den iranske militsen inntok var inkludert.


Det var det ikke. Og det er ikke "iranske militser", det er snakk om allierte styrker fra Syria, Libanon, Irak og Iran, hvor de iranskstøttede styrker ofte utgjør kanonmaten mens de syriske troppene stort sett er pansertropper, artilleritropper og logistiske tropper. Og russiske SOF er med på dette, bevist av nylige avslørte visuell dokumentasjon. Putin og Trump er enig om at våpenhvilen skal gjelder den sørvestre Syria hvor man har mer "tradisjonelle" opprørsbevegelser, ikke den sørøstre Syria i det som het "Badia al-Sham", dessuten med det siste avansementet er de amerikanskstøttede opprørerne helt fordrevet ut av Suweida. Det var allerede en forekommende konklusjon som har blitt etablert, ettersom man hadde trukket ut opprørernes forsvar og uttynnet bemanningen inntil punktet av bristepunkt, og siden skapt fremspring som hakket helt inn til det indre, så det var i virkeligheten umulig å bli stående. Dessuten hadde amerikanerne begynte med å flytte opprørsstyrker til nord - og dermed fantes det ikke lenge reserver eller en vilje.

3000 km2 territorium har blitt tatt, hele landskapet nord for al-Safa vulkankrateret som hadde forsvunnet med tiden, har blitt sikret av de allierte som dermed kan ta vulkankrateret så snart de når Ar-Ruhba området fra nord, kommer i kontakt med sine kollegene langs Jordangrensen - den egentlige fronten ved grensen sluttet i høydene mot Khabrat al-Mutayta sandbassenget. Det er ikke lenge mulig for opprørerne å bli stående i den siste resten av lavasletteregionene, trolig vil de allierte stoppe i Jabal Ghurab al-Haddali og Khabat-regionen når de er demonstrativt 55 km fra al-Tanf. Det vil sikre hovedstadsområdet, stengt av smuglingsruter som nylig er under opprulling, og ikke minst; man vil sikre Sayqal-regionen når det neste målet skal angripes;

Qalamoun-enklaven. Det er ingen tilfelle at de allierte startet artilleribombardementet i de østre deler av enklaven samtidig som man gjennomført en blitzkrieg på de nakne lavaslettene. Store styrker har blitt frigitt pga. våpenhvilen i sør og faktumet om at man var i stand til å slå tilbake angrepene i Deraa og Quneitra med større letthet enn før, og man hadde lenge ønsket å eliminere enklaven nordøst for hovedstaden fordi den er knapt annet enn en ørkenbandittleir i seg selv. Det er akkurat derfra de verste overgrepene mot kristne i løpet av hele krigen hendt, da og man vet at kristne var fordrevet en masse fra byen Nasiriyah. "Opprørerne" der var ikke annet enn banditter og kjeltringer som levde som sanne beduiner i evig lovløshet. Så ille var det, at både opprørerne og sympatisører verden rundt ofte unnlot å vende oppmerksomheten mot al-Ruhaibah ørkendalen. De allierte har lenge ignorert enklaven fordi den ligger isolert, men i våren 2017 var det en redsel for at de amerikanskstøttede opprørerne kunne lenke opp med Qalamoun-enklaven, og siden da har man lagt planer om å eliminere enklaven for godt. Det er kun tre byer av betydelighet, Ruhaybah, Jairoud og Nasiriyah. Trolig vil byen Dumayr som er isolert i seg selv, være sist ut i løpet av sommeren. Militært sett vil erobringen av Dumayr være meget viktig for et nasjonalt forsvar. Det er ikke mulig for opprørerne å holde stand i to tredjedeler av enklaven som er svært ødt.

Nå prøver Iran og Russland å kapre til seg USAs tilslutning til "de sikre sonene"-nasjonalvåpenstillstanden, det er et åpent spørsmål om det kan skje. Uansett har man stort sett oppnådde det man vil ha, og dermed ikke lenge trenger mer militær erobring i møte med opprørerne med klar unntak av enklavene omkring hovedstaden Damaskus. Skjønt det kan skje at vestre Rif Aleppo må tars ettersom det er illevarslende tegn derfra om at HTS som er nå i åpen konflikt med andre, og at noen av lokale elementer i Ahrar al-Sham vil gjenstarte krigen på nytt for eksempel mot Aleppo. Om muligens under saudiarabiske ordrer. Heldigvis ser det ut at flesteparten av opprørerne i Idlib vil ha en fortsettelse av våpenstillstanden og har stort sett vendt seg mot HTS, det er tegn på interne oppløsningstendenser i HTS. Det er ganske forstående ettersom man hadde lidd fryktelige nederlag i Aleppo og Nordre Hama, samtidig som Qatarkrisen har utløse krise for dem som er altfor avhengige av patronmakter.

I Palmyrafronten ser det ut at man har hatt en sterk styrkeoppbygging i lang tid, og at man snart er ferdig med å flytte om de irakiske PMU-styrker under Irans banner til fronten mot Sukhnah, det virker som at de logistiske utfordringene langs Tiyas-vegen var uovervinnelig når man ikke lenge får assistanse fra Irak.

Apropos Irak; det er offisielt erklært den 9. juli om at Mosul er fullstendig befridd, bekreftet på nytt dagen etterpå, da statsminister Abadi formelt erklært avslutningen på militæroperasjonene. Det er små tegn om at Abadi kan nå angre på å ha gitt etter for USA, for det er meldinger om flyangrep på Anbar-provinsen og den ytre Eufratdalen også inn i Syria. Som forventet hadde ISIS reagert på nederlaget i nord ved å lansere større operasjoner i vest, byen Hit er på nytt under angrep. Det ryktes om at flere dusin ISF/PMU soldater har blitt drept. Dette kunne ha vært forhindret om grenseoffensivene hadde fortsatt.

Visse eksperter frykter Post-Mosul Irak fordi man er i troen om at fravær på en felles fiende vil utløse et irakisk sammenbrudd. Selv om det er ikke lite mistenksomt at noen bruker sekterisering for å begrunne sine bekymringer. Hva som er langt større trusler er først og fremst fattigdom, korrupsjon og splittelse. Barzani er fast besluttet på å løsrive Kurdistan og dermed er det umulig å unngå en krig. I den arabiske Irak hvor sunniaraberne i virkeligheten utgjør en krympende minoritet uten sterk politisk samling er det klart at sjiaaraberne vil tilrive seg retten ettersom de hadde lidd mest i kampen mot ISIS ettersom titusener av sivilister og militære var drept. Sjiaaraberne har blitt dypt splittet fordi amerikansk-iransk rivalisering hadde tilspisset motsetningene siden sommeren 2016, og det er tegn om at USA ikke lenge har kontrollen om hvor balansen skal går. Dessuten er det et meget delikat spørsmål om konstitusjonens bestemmelse om føderalisering. Man hadde motsatt seg dette av frykt for løsrivelse, og bedre blir det ikke da kurderne vil løsrive seg, ettersom man frykter sunniaraberne en gang i fremtiden vil gjøre det samme - og det er store olje- og gassfelter i nord som er nødvendig for den fattige sør.

En sentralisering av Irak så ut til å være det eneste realistiske alternativet for at staten skal overleve. ISIS har ødelagt sunniarabernes integritet så meget at det vil ta meget lang tid for å komme seg over knekken, akkurat som med tyskerne etter nazistregimets fall - og da kommer det ikke på tale å ha "sunnistan"-løsninger av frykt for nye ISIS-oppblomstringer. For å komme seg over den økonomiske krisetilstanden med sterk fattigdom i sør der befolkningstyngden er størst, må man gjenreise den nasjonale økonomien og da er olje og gass viktig, de må også kunne trygge omgivelsene for å ha internasjonale investorer på nytt. En tilnærming til Iran er dermed meget nødvendig, det er svært lite å vinne på Saudi-Arabia, og man må ha handelsnettverket til Tyrkia, Jordan og Iran gjenreist på nytt. Dermed må ISIS knuses i Anbar-provinsen. Dessverre har man sett at Abadi som ikke er særskilt effektiv, kan være feil mann for gjenreisningen av Irak, som burde heller girs til en mer kompetent og selvsikker mann som Allawi.

Føderaliseringsalternativet må slettes fra den irakiske konstitusjonen til fordel for utstrakt autonomistyre. Det er mange stater som ikke kan omgjøres til føderasjon, og Irak er en av disse.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2670
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 13 jul 2017 22:09

Det er snart ferie for meg, så jeg skal kutte ut Syria i tre uker for å komme meg til hektene igjen.

Den så lenge ventede TF-offensiven mot sør har endelig startet 13. juli 2017, og som ventet vant disse gode resultater, noe som demonstrert den store avstanden til resten av de syriske troppene. De rykte meget raskt sydover, omgikk ISIS-forsvaret som hadde etablert seg på Rute 6-vegen, og tok seg fram til Bir Hiwaran, og dermed strategisk sett er på kanten av to oljefelter, al-Kadir i sør og d`Bissan i øst, sannsynlig vil man ta Khibat al-Halul i første omgang for å rulle opp ISIS`s forsvar på begge flanker. Det vil ta tid selv for TF, men de har allerede demonstrert at de kan skape meget store bresjer, så alt som trenges er å utmanøvrere og dytte bort ISIS til øst og til sør. Aktuelt er de bare en halvtime kjøring fra Sukhnah distriktsgrensen. Det vil bli mye tøffere så snart TF styrker krysser grensen ettersom flankesikring vil oppta mesteparten av ressursene langs rute 6 og "den skjulte ørkenvegen". ISIS vet altfor godt at de må stoppe TF som er i ett annet liga, men for å gjøre det må de svekke seg annetsteds. I den ytre Eufratdalen er det mange opplysninger om omfattende misnøye som skal ha munnet ut i konflikter med ISIS, i Deir ez-Zor enklaven har de allierte flydd inn så mange menn at disse faktisk er i ferd med å ha en numerisk overlegenhet, dels takket være kurderne som regelrett åpnet sine grenser for meget store kolonner til Qamishli flybase.

I Palmyrafronten hadde ISIS stor hell med seg, men det er ubekreftede meldinger om at 20,000 soldater samles mot Sukhnah og på Tiyas-vegen. Uansett er det mye som tyder på at ISIS er ved et bristepunkt fordi de allierte skal ha beveget seg nordøstover og nordvestover langs to akser, den ene med "water line", den andre med strømkabelpyloner som var etterlatt uferdig på toppen av høyderyggen over Doubayat. Assad har ikke bare sendt flere høytstående offiserer dit, han har også sendt sin psykopatiske lillebror Maher al-Assad og flere beryktede "push" offiserer (som setter skrekk i sine soldater), noe som kan tyder på at problemene i Palmyrafronten først og fremst skyldes soldatenes opptredens. Under Palmyraoffensiven i våren 2016 kom russiske militære med voldsomme anklager mot de syriske soldatene for feighet, inkompetanse, stupiditet og verre, ved et tilfelle var soldater kjeftet på i all offentligheten av en SRG-offiser. SRG straffavdelinger som skal "stramme opp" moralen er sendt dit i det siste.

De amerikanskstøttede opprørernes stupiditet eier ingen grense, det virker som at de er for dristig i en overdrevet tro på at USA vil støtte dem, for idet man skulle evakuere fremspringet nord for lavakrateret al-Safa 10. juli - hvilken vil være logisk - valgt man heller å gå til motangrep til manges sjokk, kom med falske erklæringer om å ha skutt ned et fly, og deretter haltet evakueringen i et kritisk tidspunkt da allierte vil mere vente dem ut; som vanlig vente man på at omringede fiender skulle retirere. Det hendt ikke. De hadde fullstendig glemt at de allierte fra Sayqal-regionen hadde gjennom erobringen av Jabal Makhul tatt seg ut på farbare ørkenterreng med småveger fra Raj al-Issa i nord, og dermed opplevd 12. juli at disse skulle utflankere opprørerne i nordøst. Mens disse i nord utvider seg ut på ørkenen, utvider disse i sør seg nordover og nådde Manqa ar-Ruhbah. Man vet ikke de to styrkene har møtt hverandre, men det er bare få kilometer før hele fremspringet er blitt lukket og nå må opprørerne tar til vettet. Bilder derfra vist at det er så ekstremt støvete at soldatene var dekket med et lag av støv, og at man hadde problemer med våpen og kjøretøyer.

Det har kommet ut at den islamistiske og meget aggressive Maghawir al-Thawra brigaden nektet å la seg flyttes til nord, og deretter nektet å gi opp kampen mot Assad-regimet, det virker som at de lever i en drøm om at de skulle være fortropp for en amerikansk invasjon og villet ikke gi opp al-Tanfs betydning som strategisk trussel mot Damaskus. Dette produserte store problemer fordi USA har meget fåtallige opprørerne med adresse i den ytre Eufratdalen, og MAT-brigaden er dermed den største de har. Russerne sannsynlig hadde forstått de egentlige forholdene, og dermed kan offensiven på lavaslettene anses som et trekk mot USA.

I møte med en stadig mer aggressiv HTS som på nytt prøver å trekke de andre opprørerne med seg, startet de allierte begrensede operasjoner i Latakia. Ikke akkurat uventet fordi det hadde vært flere ulike rakettangrep i denne måneden.

I Damaskus/Rif Dimashq er det fremdeles fullskala all-out krig, stundom med stridsvogner mot hverandre, dette tyder på at opprørerne har blitt så desperat at de valgt å sløse bort det som skulle holdes i reserve, inkludert TOW som hadde blitt smuglet til Østre Ghouta. Det er interessant at man vil heller beholde Jobar fremfor å ha et rent defensivt forsvar hvor man kunne kjøpe seg tid, og det er mye som tyder på at SyAA/NDF angrepene på søndre Ain Terma nordvest for al-Fiir markedsområdet kan være avledningsmanøver. Men for hva? For å trekke til seg store styrker bort fra vestkanten mot motorvegen eller for å utvide fremspringet inn i søndre Jobar i nord? Uansett kan ikke opprørerne opprettholde koken om denne sløsingen fortsetter i flere uker. Før eller senere vil man som i Øst-Aleppo ha oppbrukt sine reservelagre, og dermed kan man få alvorlige problemer med at opprørsbrigadene ikke ville delte med hverandre, så store mengder vil stå ubrukt som oppdaget i Øst-Aleppo. Som med Qaboun-offensiven går offensiven som ei klokke for de allierte.

Opprydningen i Mosul fortsetter, som sagt i forveien vil det tar flere uker for å fullføre det meget skitne og uetiske arbeidet som allikevel er nødvendig pga. ISIS`s natur og selvmordkrigføringens meget destruktive virkninger. Hundrer av liv - om ikke flere tusen - vil bli eliminert før eller senere. Det er svært tvilsomt at fanger som er tatt i livet, vil bli holdt i livet fordi det er tegn om at disse utsettes for summariske henrettelser, ofte etter et visitt hos en krigsdomstol som mere gav et strøk av "jus" over dette. Man vet at sivilister har benyttet anledningen for å drepe sine fiender som var i ISIS. Abadi på sin side så ut til å være på full retrett omkring sin tilnærming til gulflandene, for bare et land hadde gratulerte Irak omkring seieren i Mosul - Kuwait, som har blitt mer opptatt av balansepolitikk enn tidlig hvor man vil ha et avslappende forhold med sitt naboland Iran.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 199
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 13 jul 2017 23:15

God ferie. Nok en god ide å koble ut, føles som jeg også er lut lei Syria.
Ser ut som omringning og 'gryte' er et faktum ved lavakrateret, etter noen kilder ihvertfall.
Kanskje de likevel lar dem slippe ut hvis de nå tar 'hintet'.

Plotin
Medlem
Inlägg: 3
Blev medlem: 01 mar 2017 16:22
Ort: Agder

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Plotin » 14 jul 2017 12:56

Varulv skrev:Det er snart ferie for meg, så jeg skal kutte ut Syria i tre uker for å komme meg til hektene igjen.


Ha en god ferie Varulv.
Takk for dine alltid meget gode oppdateringer om krigen i Syria. Innsatsen du legger ned er høyt verdsatt.
Hilsen gammel forumvenn fra VGD

Varulv
Medlem
Inlägg: 2670
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 14 jul 2017 17:03

Bye-bye for tre uker. Holder et øyne med TF og Ain Terma.

Det er svært overraskende at TF på bare 36 timer tok så store områder som hvis ISIS hadde flyktet halsløst uten et skudd. De har allerede tatt den viktige Abu al-Kalat høyden ved foten av Bishri-fjellene og nådde det strategiske veikrysspunktet i Zamleh (for øyeblikket under ildkontroll), og underlagt seg hele al-Kadir oljefeltet slik at de kan mere følge oljerørene til sør og vest. De har rykte 20 km framover nedover Rute 6 vegen. Det er like langt fra veikrysset til al-Kawn oasen som er ISIS`s matkurv på den syriske ørkenen. Og de har ikke gitt opp "den skjulte ørkenvegen" fordi de kan mere ta seg vestover inn i Deilla oljefeltområdet og omgå hele ISIS-forsvaret langs den navnløse vegen. Ved å avansere på vestsiden av Rute 6 har man gjort et strategisk trekk; man mere konsentrert seg om den ene av de to angrepsruter uten å miste opsjonen om å bruke den andre. Ikke rart at ISIS knakk sammen, det er som med MacArthur og Korea. Men TF kan få problemer, de er tross alt ikke uovervinnelig, og de må regner med en mye hardere jobb når ISIS må engasjere den største trusselen i Syria.

De allierte bare fortsetter og fortsetter i Jobar-offensiven, de har ikke gitt fra seg initiativet, mennenes moral virker å være god, ledelsen gjør en god innsats, alt skjer så regelrett og så koordinert at det mere gikk av seg selv som et urverk, noe som signalisert livslang erfaring i møte med de spesielle forholdene. Noe som bare gjør det verre for opprørerne i det lange løpet. De allierte har tatt hele al Fiir-markedsområdet i søndre Ain Terma og krysset den tverrgående vegen fra vest til øst og inntok den første kvartalsrekke med Rami Hantoush-blokkene og et vanntårn. Nå går frontlinjen der, selv om markedsplassen ikke er helt sikret. Regimekilder er så optimistisk at de tror man kan hærta Ain Terma - alt de trenger er å komme seg forbi vanntårnet inn i de store og åpne gatene mellom de åpne blokkbygningene. Mye av grunnen der er fast fjellgrunn og mye av forstaden er nybygd, dvs. etter år 1950. Det spørs, men med offensivens hastigheten er det åpenbart at Ain Terma vil være tapt for opprørerne i løpet av de neste tre uker. Det kan ryster opprørerne så voldsomt at det vil spøker for alvor for dem i Østre Ghouta.

Opprørerne i Søndre Syria - om muligens med Saudi-Arabia i ryggen - valgt å trosse USA som vil ha stillstand for å blidgjøre Israel hvor Netanyahu hadde blitt skarpt kritisert i det fordekte for sin tankeløse aggresjon. Opprørernes representantene under fredssamtalene anklaget Assad-regimet for useriøsitet - noe som må sies å være hyklersk ettersom opprørerne har aldri gitt avkall på sitt krav om at Assad skulle bort som et sentralt fredskrav. Men det er ganske forstående; for hver uke som går taper opprørerne på dette; Assad-regimet blir bare sterkere med tiden og man vet at rekrutteringen hadde gått bedre enn forventet, spesielt etter man dumpet alle planene om å bygge opp det femte korpset, opplysninger vil at man skulle deretter konsentrere seg om utelukkende syriske enheter som TF. En tro på seier har spredt seg inn i befolkningen som dermed vil ta de første skritt for å helgardere seg på fredens ankomsten. I Syria er halvparten av kampen vunnet om man får sterk tro på seg selv og sin sak.

Etter sommeren vil Putins største utfordring - når man har vunnet de viktigste seire - være å holde Assad på matta og pålagt ham meget strenge betingelser for å muliggjøre en "fryst" krig med oppdeling av landet i venting på en politisk løsning. Da burde SyAA/NDF ikke forstørret seg så meget i de første to til tre år, det er mangel på trente tropper som gjør det umulig å hærta Idlib og Rastan-enklaven. Kanskje om fem år vil Assad - eller i det minst hans etterfølger fra regimet - være alene på toppen. Demokrati kan man ta opp på nytt om et par tiår, dessverre - til det har opprøret og islamifiseringen gjort altfor meget skade.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5115
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 23 jul 2017 12:46

Det verkar vara mer eller mindre inbördeskrig mellan rebellgrupperingar i Idlib-provinsen. Annars rullar kurder och regeringssidans offensiver mot ISIS på så sakteliga.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5115
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 24 jul 2017 21:48

ISIS backar på flera fronter. Regeringssidan och kurdernas styrkor rullar framåt. Det verkar inte bli några kontraattacker från rebellsidan för att förhindra regeringens landförbindelse med Irak.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2670
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 30 jul 2017 11:15

For å oppsummere de siste to uker;

1) Etter flere blodige tilbakeslag valgt Assad å retirere og akseptere russisk innblanding for å avslutte Jobar-offensiven gjennom våpenstillstand og samtaler hvor man blant annet ønsket å tvinge ut HTS opprørsstyrker. Det bringer ikke fram ildopphør, ettersom trefninger, ildutveksling og mindre fremstøt er en del av hverdagslivet. Russerne tillatt flyangrep hver gang det kom angrep fra opprørerne, noe som ikke var forstått 24. til 26. juli på opprørshold. Uansett har SyAA/NDF mislykket, det vist seg at det blodige tilbakeslaget skyldes en kombinasjon av dårlig ledelse og dristighet, man hadde avansert på feil retning og blottstilt seg på sine flanker for opprørerne som tok fordel av dette 20. til 21. juli. Nå er det "rolig" selv om det er kampgny hver time hver dag.

2) Hizbollah trakk sine styrker tilbake for å konsentrere seg om å eliminere Arsal-lommen omkring den libanesiske byen Arsal, og hadde LA militærets støtte til tross for statsministerens motstand (som gjør ham bare mer upopulært). Etter en ukes strid klarte HiZbollah/LA å tvinge de syriske opprørerne i HTS til å kapitulere og gi opp sine besittelser i søndre Arsal-kommunen, etter fire år kan man endelig se en slutt på urolighetene i byen Arsal medregnet kommunen. De hadde støtte av russiske og syriske fly under kampene. Nå gjenstår det ISIS-besittelsene i nordre del av kommunen. Angrepet på ISIS vil skje når HTS har trukket seg ut til Idlib i tråd med en avtale med Hizbollah. Mange flyktninger har blitt tatt i arrest og skal deporteres sammen med opprørerne for å ikke bli dømt etter libanesisk lov. Det er i Beiruts interesse at Arsal kommer under disses autoritet. Hizbollah med dette har vunnet en viktig politisk seier i Beirut hvor Arsal-flyktningene og opprørerne er ekstremt upopulært. De har ikke glemt hvordan 5 LA soldater var halshogd av syriske militante for flere år siden.

3) Russerne har sendt armerte observasjonskorps til Søndre Syria for å holde et øyne med utviklingen der, dette kan ha hendt i en forståelse mellom Putin og Trump som begge hadde valgt å ikke lytte på Netanyahu som har store problemer med palestinerne på nytt, i sine anstrengelsene om å unngå uønskede utvikling. Russland og USA er helt enig om å "fryse" Søndre Syria for å garantere Israels sikkerhetsbehov, roet ned Jordan på nytt og hindre iransk konsentrering sør for Damaskus.

4) Borgerkrigen mellom HTS og tyrkiskstøttede opprørerne i Ahrar al-Sham sluttet i nederlag for sistnevnt, ikke minst fordi amerikanskstøttede FSyA valgt å støtte al-Qaida HTS. Det har fått meget alvorlige konsekvenser, vage rykter om flyangrep av tyrkiske fly var registrert 21. juli 2017. Trump har trukket ut kontakten, all støtte til opprørerne i Syria har blitt helt avbrutt selv om det vil tar tid, og man hadde deretter konsentrert seg om disse som vil slåss mot ISIS, omkring SDF/YPG - og sist disse i Jordan for å kjempe mot ISIS-lommen i Golanhøydene. Man vet deretter ikke om tyrkerne vil rykker inn i Idlib. Men det har utløst en amerikansk-tyrkisk konflikt fordi man er ikke lite oppbrakt over at Erdogan hadde holdt tilbake ES (Euphrates Shield) altfor lenge, og deretter latt ned sine allierte i opptrappingsfasen hvor man ordlagt seg - uten å følge det opp med handling. Erdogan var for opptatt med å angripe kurderne, så langt med liten hell. Det var også sett på amerikansk hold om at Erdogan så ut til å ville skifte om til Al-Qaida. Og i motsetning til Obama er republikanerne ikke villig til å se på noe som vil være forræderi for dem. De hadde blitt mektig irritert da Putin solgt S300 SAM våpen til Tyrkia.

5) Erdogans posisjon i NATO blir bare mer og mer usikkert med tiden. Anskaffelsesavtalen med Putin om russiskproduserte våpen i form av S300 var i klar konflikt med NATOs reglementene. Man vet ikke hva som vil skje, men Tyrkia er snart fortapt for Vesten - selv om det er et skikkelig godt spørsmål i Kreml utenfor presidentrommet om det er klokt å involvere seg med en så forrædersk og uberegnelig mann. De har latt merke til at turkmenske militante angrepet SyAA/NDF stillinger i Latakia selv om det ikke lanses nye offensiver så langt. Erdogan har med sin håndtering av den siste borgerkrig mellom opprørerne mistet mye tillit, når til og med disse som støtter seg på ham, endt opp med å tape. Knapt overraskende. Erdogan er 100 % upålitelig. I middelalderen gjort man kort prosess med slike typer som da Knut den mektige i England fikk Eadric Streona henrettet i 1017 fordi denne jarlen var kronisk upålitelig med hans tendenser om å bytte side hele tiden.

6) Palmyrafronten hadde ikke flyttet meget på seg fram til 25. juli, da så man hvordan de allierte endelig klart å bryte opp forsvaret med en flankebevegelse oppover høyderyggen like nord for Doubayat og dermed nådde Sukhneh for første gang, selv om man straks stoppet omlagt 2 km fra byområdet. Dermed skapt de et fremspring mot byen i øst, og flere dager senere, klart man å ta Jabal al-Qulaylat fjellområdet, så et fremspring omkring Hulayhilah og Qubbat Arak holdt av ISIS, blir skapt. Men det er knapt mulig å flytte artilleriet nærmere, ettersom man sliter med å utvide fremspringet til øst med en flanketrussel i vest. I det minst kan fronten snart flytte seg utenfor Palmyra-regionen ettersom de siste erobringer ment at man på et geografisk grunnlag har bare en liten del av "Palmyra høydene" tilbake å erobre.

7) Til alles overraskelse gikk TF ikke sørover som forventet, men nordover. De bryter seg inn i den indre Eufratdalen ved å ta fordel av oljerørledningen fra Resafa til Dalhah. Det er massevis av falske nyheter som gjorde det vanskelig å kartlegge bevegelsen, men TF styrkene tok tettstedet Dalhah og dermed fysisk sett hindret SDF styrker fra å avansere på sørbredden av Eufrat. Siden avansert ham på høyere lend og tok veikrysset i al-Jarayed, deretter veikrysset i Wadi Ubayd langs vegen mot sør til Bishri-fjellet. På den måten har man omgått ISIS-forsvaret i Bishri-fjellet. Likevel må det sies at avansementet til nord kan ha vært politisk motivert fordi det er tidskrevende og ikke lite strategisk tvilsomt. Om muligens vil man i Damaskus mere "klemme ut" ISIS fremfor å kutte dem opp i isolerte enklaver. Nå er regjeringslojale stammekrigerbrigader i gang med å renske ut sørbredden av Eufrat og har tatt byen Ghanim al-Ali, så byen Maadan gjenstår sammen med en rekke mindre tettsteder. TF kunne fortsette videre langs N-4 vegen mot Deir ez-Zor, men det virker som at Slaget om landforbindelsen er satt på hold.

8) På Tiyas-vegen er det uklart om de allierte hadde erobret Humaymah, men russerne opplyste den 24. juli at de allierte hadde ikke bare tatt tettstedet, men også T2. Det hendt etter en rekke blodige trefninger som kostet begge sider mye, men i slutten ble ISIS jagd ned og utryddet av russerne. De har flyttet artilleri til T2 og dermed kan sette Abu Kamal under ild. Det er rapporter om bruk av TBM bakke-til-bakke missiler mot ISIS i den ytre Eufratdalen. Det er ikke sikkert om de kan fortsette, spesielt ikke når de plages av de gærne ISIS som oppført seg som ørkenbanditter.

9) Russerne erklært hele fremspringet omkring al-Safa vulkankrateret er tatt. Det vites ikke om dette er riktig, men det har kommet ut at amerikanerne har blitt mektig irritert på sine opprørsallierte som hele tiden nektet å lytte på dem, og som stadig hentet inn våpen som var øremerket operasjoner i den ytre Eufratdalen. Uansett har russerne og amerikanerne blitt enig om at al-Tanf skal bli latt i fred. Det er likevel mye som tyder på at amerikanerne vil "kutte ut" opprørerne i al-Baydia. De hadde ikke akkurat oppført seg rasjonelt.

10) Nå prøver de allierte den 30. juli seg på den nordre ISIS-enklaven øst for byen Hama. Ørkenhaukene hadde blitt trukket ut fordi de var ikke et hår bedre enn i desember 2016, det vist seg at de var skrekkelig dårlig med å renske ut territorium så at de stadig var utsatt for bakholdsangrep og var nødt til å gi opp sine vinningene. Nå er ørkenhaukenes fremtid dypt usikkert. Det meldes om at TF skal inn i bildet. Frontal angrep virker ikke. Flankeomgående angrep virker ikke. Da gjenstår det bare omgående angrep på et strategisk nivå, det mente at man må sluttet med tullet og ta veikrysset ved Tall Sanimah i øst. Det er ikke mulig å "klemme ut" gjennom bruk av frontale angrep og angrep altfor nær ISIS`s forsvar. Terrenget i vest er for vanskelig for dårlige trente styrker.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 199
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 01 aug 2017 11:15

Det meldes at Jobar-offensiven gjenopptas, med større styrker. Er jo ingenting å hente i forhandlinger.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5341
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav sonderling » 03 aug 2017 06:14

http://sverigesradio.se/sida/artikel.as ... el=6749697

Inslag i Sveriges radio om antalet dödade ryssar i Syrien. 10, 36 eller 40, det är frågan.

Sonderling

Porsanger
Medlem
Inlägg: 199
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 03 aug 2017 10:20

Russerne selv sier 34.

Användarvisningsbild
Solkungen
Medlem
Inlägg: 591
Blev medlem: 27 okt 2003 22:24
Ort: Hedemora

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Solkungen » 03 aug 2017 10:35

Porsanger skrev:Russerne selv sier 34.

Sedan 2015.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst