Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 03 nov 2017 00:01

Praktisk talt alle land i Midtøsten på et eller annet tidspunkt hadde støttet internasjonale terroristorganisasjoner, det foregikk et meget kynisk spill mellom araberstatene helt siden 1950-tallet hvor man enten åpent eller skjult støttet uroskriftene som bedrev terroristaktivitet som først var rettet mot Israel, deretter hverandre i et intrikat og skamløst maktspill der absolutt ingenting var hellig. Det var blitt dels lagt til hvile etter 11. september, men det finnes unntak; som da Assad støttet islamistiske organisasjoner for å underminere den amerikanske okkupasjonen og tvinge stillstand i den amerikanske aggresjonen. Saddam Hussein støttet selvmordterrorisme mot Israel ved å gi finansiell støtte til selvmordsbombernes familier i 1998-2002.

Hva som er felles for alle disse ulike regimer er at man svært sjeldent identifisert seg med ideologi og tankesett bak terroristene, disse var ikke ansett som annet enn nyttige verktøy man simpelt kan kaste fra seg - noe som svært ofte hendt. Dermed kunne Iran støtter al-Qaida, men kun som er redskap i det mørke rommet bak kulissene, og hadde brutt med dem etter 11. september. Det finnes i virkeligheten intet samarbeid mellom al-Qaida og Iran, dette er eldgamle historie. Historie som kan sette Russland/Sovjet og USA i meget grelt lys ettersom disse var hovedaktørene i dette "spillet". Assad fengslet de fleste islamistene så snart det ble klart at USA vil trekke seg ut av Irak i 2009 (fullført to år senere), men da var skaden gjort, disse hadde skapt et lyttebart publikum i det syriske folket og løslatelsene var ikke som et kynisk inngrep, men en del av regimets forsøk om å blidgjøre opposisjonen i året 2011.

Og her kom man fram til sakens kjerne; terrorisme er et tveegget sverd som rammet framover - som bakover, ingen av regimene hadde unnsluppet urørt fra å rote seg med statsløse og ukontrollerte væpnede organisasjoner, heller ikke Iran. Saddam Hussein og Iran støttet ikke al-Qaida, de bare simpelt ga støtte for egne ondskapsfulle planer som ikke angikk terroristenes interesser. Den religiøse sekterismen mellom sunni og sjia var ikke der fram til Irak-okkupasjonen, som skulle se en blodig intern konflikt som var der begynnelsen på den sekteriske motsetningen i Midtøsten startet.

Iran er lik skyldig som Syria, Irak, Egypt, Libya, Algerie, Saudi-Arabia, Kuwait og så videre.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 03 nov 2017 17:51

Russerne fortsetter i den tredje dagen med Tu-22M3 bombeflyene som nå har angrepet 18 ganger og droppet 54 tonn fordelt på 108 500 kgs bomber, men i tillegg sendt ubåten "Kolpino" ut 6 Kalibr kryssermissiler mot ISIS i Albukamal-regionen. Alt dette hendt innenfor synsvidde for de allierte og de irakiske styrkene.

For det har kommet ut at Abadi hadde ikke ventet på at de allierte skulle komme nedover Tiyas-vegen, de har nemlig dratt inn i Anbar og tatt rute 20-vegen nordover for å slutte seg til styrkene vendt mot al-Qaim regionen. Det er visuell dokumentasjon på panserkjøretøyer og uniformer som ikke hørt til normen i ISF/PMU, som dertil er kamuflert i PMU farger - som ved nærmere granskning så ut til å være syriske og libanesiske Hizbollah-styrker og syriske SyAA/NDF avdelinger med T-90A stridsvogner. Dette måtte ha hendt praktisk talt rett for nesa på militære fra USA og andre land som Norge. Disse styrkene har blitt sendt mot al-Qaim grenseovergangsområdet som var det første som ble tatt under stormen på al-Qaim den 3. november. Utover dagtimene raste kampene gjennom hele regionen, ISIS var uten av stand til å holde stand mot et så bredt angrep. Om ettermiddag kom det meldinger om at byen al-Qaim - det aller siste holdepunktet av verdi for ISIS i Irak - er tatt. Hele vestbredden av Eufrat er blitt inntatt av de irakiske styrkene som nå bare trenger å ta seg over en bro til østbredden for å innta Rawah-regionen. Med Rawah ment det at hele ørkenområdet helt opp til Niniveh-provinsen vil falle i hender på Bagdadregjeringen. Spørsmålet er om broen er intakt, trolig var den ødelagt av amerikanerne tross protester i det forrige året. Da kan man trenger hjelp - og russerne er nærmest.

Ubekreftede meldinger vil at ISF/PMU styrker - eller i det minst iranskstøttede PMU enheter - hadde krysset grensen og tatt seg inn i Albukamal-regionen sammen med syriske enheter, om muligens ved tettstedet al-Hiri. Trolig vil man bare sikre grenseovergangsområdet på begge sider før det blir aktuelt å fortsette mot byen i nordvest. Uansett er det nå garantert at amerikanerne ikke kan ta grenseovergangen, hvis det utplasseres syriske regjeringsstyrker der i tollstasjonen, så det er nå bare et eneste landområde tilbake under ISIS; den søndre del av den ytre Eufratdalen mellom Mayabin og Albukamal på vestbredden og Shaeitat-regionen og Rawah på østbredden. Russerne tror det vil ta et par måneder for å avslutte utrenskningen av ISIS.

Om morgenen etter en meget hektisk natt er det klart at ISIS - som vist seg å bare talt et par hundre på det meste - har blitt eliminert av de russiske SOF (de viser aldri nåde) i spissen for TF-styrkene, de meget blodige kampene for mange dager siden var i virkeligheten sluttoppgjøret, etter dette var ISIS simpelt for sprengt til å fortsette kampene, de hadde evakuert alt og enhver for en sist kamp i al-Ardhi bydistriktet. Dermed er hele Deir ez-Zor medregnet øyene underlagt regimets kontroll for første gang siden høsten 2011. Nærmest umiddelbart blir de allierte styrkene trukket ut og sendt i all hastighet helt ned til T4. Noe som tyder på at man vil sende elitestyrkene - russerne medregnet - mot østre Hama, ikke bare nedover Tiyas-vegen.

I Østre Hama kom styrkene fra Khanasser-regionen ut for seriøs motstand for første gang, men samtidig fikk opprørerne et illeforvarsel da russerne konsentrerte alle sine flystyrker - utover det som kunne reserveres for den ytre Eufratdalen - mot østre Hama og søndre Idlib, opptil ett hundre flyangrep var registrert, av dette 14 alene på Abu al-Duhur. Det kan tyder på at storoffensiven vil bli opptrappet ganske snart.

Men i sør hadde opprørerne nok en gang gått til angrep på byen Hader i Quneitra - og flere timer senere erklært IDF at de vil "safeguard" befolkningen i Hader. Dette er meget illevarslende, for det kan betyr at Netanyahu har planer om å invadere Syria og okkupere byen Hader i ryggen på de islamistiske opprørerne. Og for første gang er IDF med, israelsk artilleri rammet de syriske forsvarslinjene like etter et SVBIED-angrep, og deretter prøvd å hindre syriske motangrep. Dermed måtte NDF-styrker fra Araberfjellet overføres dit for å slutte seg til de drusiske NDF-styrker som skal ha mistet flere posisjoner, men klart å holde stand. Hva er det som foregår? Skjønner ikke israelerne at druserne som utgjør en betydelig gruppe i de israelske Golanhøydene, vil gjør opprør om de skulle hjelpe opprørerne på denne måte? Man skulle ha innsett dette da man måtte ha væpnede eskorte for sårede militante fra Syria for at de ikke skulle bli lynsjet av de rasende druserne.

Dette kom som et så stort sjokk at forsvarerne ikke rakk å holde stand, og dermed klarte opprørerne å bryte gjennom til Beit Jinn-enklaven for første gang noensinne. Men de drusiske NDF-styrkene følges av syriske SRG tropper og Hizbollah enheter, og trolig er Russland nå koblet inn, ettersom det er en altfor stor provokasjon selv for Putin. 9 sivilister var drept under angrepet. For Assad er det nå meget alvorlig, hovedstaden Damaskus er på nytt truet, denne gang fra Israel gjennom Beit Jinn-enklaven. Dette kom svært upassende for de allierte som er opptatt i øst og nord, og som kan bli meget farlig ettersom det er ekstremt provoserende. At IDF støtter selvmordsbombeterrorister, er helt uhørt.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... Newsletter

Det er illevarslende signaler også fra USA, det ser ut at man i ram alvor vil befeste seg i al-Tanf i slutten. Når man betrakte det som skjer i Golanhøydene, kan det tyder på at amerikanerne og israelerne vil angripe Iran i Syria før eller senere. Meldinger om troppeforflytninger i Golanhøydene kan tyder på at IDF kan ha forberedt seg på å invadere Syria, og da vil USA holde stand i al-Tanf. Hva som ikke er innsett, er at Assad ikke kan tolerere en israelsk innmarsj som vil bli så provoserende, at det vil skade USAs interesser meget sterkt. Og Israel vil få et meget stort forklaringsproblem også for sitt egne folk, som ikke vil gjenoppleve marerittet fra Libanon i 1982-2000 perioden.

edit:

Det var i sosiale medier en veldig merkelig historie om at omlagt 700 sivilister hadde flyktet ut til øya Hawijat Kati, og at de vil bli evakuert av SDF til al-Husayniyah på østbredden. Det er massevis av feil med denne; for å komme dit må man ha båttransport, og man vet at de allierte kontrollerte østbredden fram til Shaqrah/Jiyah hvor frontlinjen mot SDF går, alle opplysninger om at al-Husayniyah var tatt av SDF, var i virkeligheten avslørt for å være falsk da de allierte nådde Jiyah hvor de kom i kontakt med SDF. Det er mye på eteren om forbrytelser mot sivilbefolkningen i Deir ez-Zor, men svært lite konkret har kommet fram, akkurat som med Øst-Aleppo. Det er mye som tyder på at dette ikke stemmer. Riktignok er øya ikke tatt av de allierte, og det finnes båttransport til SDF i Shaqrah tre kilometer oppover elven. En "kilde" hevdet "445 sivilister har blitt massakrert". Alt kom fra DeirEzzor24/D24 som ikke er en pålitelig kilde, ettersom den var sympatisk mot ISIS. SOHR har ikke et godt forhold med D24.

Det er en mulig forklaring at de allierte hadde forhandlet fram en utmarsj for ISIS og dermed lovt dem transport over til SDF-territorier. Men det er bare rykter.

SSNP styrker kom til Hader hvor de straks angrepet opprørerne og det sies at de har klart å gjenvinne noen av det tapte. I det minst har man sett et halt i israelsk artilleriangrep. Kanskje man hadde fått en telefonoppringning. Reaksjonene i egne land hadde ikke vært positivt for Netanyahu.

I Albukamal har de allierte styrkene - ISF/PMU er nå med - avansert over grensen og tatt seg fram til den syriske grensebarrieren sør for al-Hiri, ennå er det usikkert om man vil fortsette dypere inn i Syria. Uansett er det klart at flere hundre syriske soldater (Hizbollah har syriske, libanesiske - og irakiske enheter) hadde tatt seg fram til Albukamal/al-Qaim grenseovergangen sammen med sine irakiske kollegene. På Tiyas-vegen er man fremdeles over 40 km vekk, de må ha forsterkninger snarest mulig om de vil klart å komme fram i løpet av kort tid. Mye tyder på at det bare er 1,500 soldater i alt, en altfor liten styrke. I sammenligning hadde Irak ti ganger flere menn ved al-Qaim.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 04 nov 2017 01:37

Varulv har nok misforstått det er ikke Assad-styrker ved al-Qaim, men irakisk ISF/PMU og Kataib Hezbollah som er irakisk. Likevel lett å ta feil av disse, men det var ikke libanesisk Hezbollah.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 04 nov 2017 18:11

HawkNewman skrev:Varulv har nok misforstått det er ikke Assad-styrker ved al-Qaim, men irakisk ISF/PMU og Kataib Hezbollah som er irakisk. Likevel lett å ta feil av disse, men det var ikke libanesisk Hezbollah.
T-90A direktelevert fra Russland havnet ikke i hender på andre enn syriske TF/SRG enheter, Hizbollah og iranskstøttede militser. Annet materiell var også sett på opptakene som ikke har en adresse i Irak, men i Syria. Dessuten er det ikke uventet at man kamuflere seg som PMU, ettersom forskjellene er overfladisk.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 04 nov 2017 19:10

Tu-22M3 fortsetter i det fjerde døgnet på strekk, dermed er det gjennomført 24 angrep med dropp av 144 500 kgs bomber på til sammen 72 tonn. Størrelsen på bombene viser at det er FAB-500-M62, ikke FAB-250-M62 som vil ha vært på tre fjerdedeler av lengden på den aktuelle bomben, dessuten hadde Tu-22M3 last som kun besto av FAB-250-M62 i fortiden, 12 om gang som med OFAB-250-270. Takket være sosiale medier har man vært i stand til å lokalisere hvor bombene havnet, de fleste angrepene så ut til å ha hendt nordvest og nord for byen Albukamal på vestbredden helt opp til al Siyal og al Hasrat. Det virker som at bombemålene er langs N-4 vegen fra Mayabin, helt ned til det befestede området vest for Albukamal. Det er også kommet meldinger om bruk av TBM våpen (Taktisk Ballistisk Missil) av type Tochka mot uidentifiserte mål ved Albukamal, noe som tyder på at man vil svekke ISIS meget sterkt for å forringe forsvarsevnen. Et alternativ mål kan være Albukamal flyplass som har vært forlatt i meget lang tid.

De allierte klarte å bryte gjennom forsvaret på Tiyas-vegen og tilbakelagt seg store avstander så disse er mindre enn 36 km fra Albukamal og har nådde grensen, alt de trenger er å bryte seg gjennom barrieren reist av ISIS før man kan ta kontakt med ISF/PMU styrkene. Et opptak vist at Assad har nå kommet inn i bildet, L-39 fly som bare kunne ha kommet fra Deir ez-Zor flybase er sett der, i kontrast til tidlige erklæringer om det ikke vil bli gitt flystøtte. Det er åpenbart at Abadi hadde inngått en forståelse med de allierte om at man kan tillate flybevegelser der. I Albukamal-regionen har de allierte (medregnet irakerne) brutt seg fram til tettstedet al-Hiri, men foretrakk å renske ut grenseterritoriet på østsiden av grensebarrieren. Det kan skje at de vil avansere heller mot vest fremfor mot nord for å åpne opp for avansementet fra vest. Men i T4 kom det ordrer fra Kreml og Damaskus; Tiger Forces styrkene skal nå slutte seg til IRGC-styrkene som ikke akkurat hadde gjort en god jobb som Suleimani hadde forlangt. Strategisk sett er Albukamal viktig om man vil renske ut vestbredden i den ytre Eufratdalen, om man klart å ta seg forbi til al-Sukkariya kan de mer ruller opp vestbredden fra sør opp til al-Salihiyah, og dermed vil man ha et knipetangangrep mot ISIS fra nord og fra sør.

Men for SDF/YPG er det dårlig nytt, det virker som at man kan ha avslått invitasjonen fra russerne om å delta i kongressen - selv om det sannsynlig ikke kom noe svar på dette - og avslaget på tilbudet om autonomi basert på etniske kriterier hadde snudde stemningen i Damaskus. Det er varslet at man vil før eller senere angripe Raqqa og Omar-oljefeltene. Raidet mot Deir ez-Zor og ydmykelsen av russerne som regelrett måtte snu på østbredden har vært meget usedvanlige lite kloke handlinger. Noe som bare oppmuntre Erdogan som så ut til å ha fullstendig glemt at man ikke kan avfeie kurderne i andre land etter egne vilje.

Det har kommet en forklaring på observasjonen av T-90A, militsen Liwa Fatemiyoun hadde fått flere T-90A av Syria som fikk disse av Russland - og denne stridsvognen hadde irakisk besetning som medlemmer av Fatemiyoun-militsen som tross sin afghansk-iransk bakgrunn også hadde irakiske avdelinger i PMU.

https://twitter.com/IvanSidorenko1/stat ... 0407169026

Men Putin og Assad har blitt oppmerksomt på noe høyst uventet, den libanesiske statsminister Saad Hariri sto fram på den saudiarabiske kanalen Al-Arabiya og kunngjort at han trekke seg som statsminister, begrunnet med trusler på livet. Til allmenn sjokk og overraskelse langet han ut mot Iran og Hizbollah, "for å blande seg inn i arabiske anliggender" og at et attentat på hans liv hadde blitt forhindret - noe som myndighetene i Libanon ikke kunne bekrefte. Det har i lang tid vært observert voksende konflikt mellom Hariri og andre i Beirut, spesielt Hizbollah - og dette hadde ikke falt heldig ut for ham i folkets opinion i det siste halvåret. Han fikk bare lov til å danne regjering fordi det var en presidentforfremmelse i tråd med libanesisk lov som forpliktet koalisjonsregjeringsdannelse fordi enhver regjering må ha parlamentets godkjennelse.

https://www.nrk.no/urix/libanons-statsm ... 1.13764510

Libanon er delt mellom 14. mars-alliansen og 8. mars-alliansen, 59 mot 57 i nasjonalforsamlingen ut av 130, og dermed er det politisk umulig å danne flertallsregjering, som for øvrig må ha parlamentets godkjennelse gjennom majoritetsavstemning. Hizbollah er i 8. mars-alliansen som tredje partner etter maronittisk FPM (Aoun) og Amal (Sjia). Aoun er Libanons president, som for øvrig støttes av Iran som også hadde "godkjente" forfremmelsen av Hariri i november 2016 etter samtaler med Saudi-Arabia og andre makter.

Det har skapt kaos og forvirring i Libanon, men PR-messig sett var det ekstremt dumt å kunngjøre sin avgang i Saudi-Arabia og deretter gjentok saudiske retorikk, noe som ikke er positivt mottatt i Libanon hvor folk flest ønsket fred og stabilitet - og som ironisk nok er Irans mål, ettersom man hadde observert at Hizbollah styrker seg i fredstid fremfor i krigstid. Aoun er ikke lykkelig over dette, han forlangt øyeblikkelig at Hariri må straks inn på teppet for å forklare seg. Så langt ikke noe om denne presidentordren vil bli respektert. Men det er ikke lite farlig, for det hadde i de siste to måneder vært sett en voksende aggresjon mot Hizbollah fra USA, Israel og Saudi-Arabia.

Om muligens må Putin inn på banen - og her vil EU da straks bryter seg inn, spesielt Frankrike som vil ha seg frabedt å se Libanon kastes ut i kaos på nytt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 05 nov 2017 16:39

De allierte har nådde Irakgrensen på Tiyas-vegen og nærmere seg Akash oljefeltene hvis opplysninger fra sosiale medier er riktig. Dermed er de bare omtrent 20 km fra Albukamal. Der hadde de allierte som hadde krysset grensen, forskanset seg i al-Hiri regionen ved å ta Huwayjat Baghuz mens tungt irakisk artilleri bombardere byen Albukamal. Selveste Abadi kom til grensen og tok området i betraktning, kledt i PMU-uniform - en tydelig demonstrasjon om at man vil motstå USAs argumentene mot PMU, og som hyllest til PMU styrkene i Irak. I sammenligning er SDF langt unna, alt tyder på at de hadde nådde Hajjn-regionen på østbredden 25 km nordover, og de har nådde grensen i øst. Om de skulle fortsette helt ned til Albukamal vil det ikke være særskilt klokt i møte med Irak.

Kurdernes hastverk hadde fulgt til et antall terroristangrep på egne territorier, det verste kom lørdag aften 4. november da en flyktningleir som nylig var reist ved al-Jafrah som ikke er helt utrensket, ble angrepet med en SVBIED som drepte et stort antall sivilister. Minst 75 skal ha blitt drept ifølge SOHR, og andre 140 skadet. Hele sivilbefolkningen flykter så snart SDF/YPG kom til, fremfor å bli værende og dette hadde utløst mange problemer som blant annet fulgt til at man måtte reise midtetidige flyktningleirer for disse. Det er også noe som ikke passer godt for SDF, ettersom en uttømming av befolkningen er det siste man vil ha for å tviholde på de erobrede områdene. USA tok fordel i dette ved å gi flyktninger skyss - helt til al-Tanf enklaven hvor en flyktningleir i Rukhan utvides. Dette fulgt til voldsomme protester fra Russland som med rette ment dette er misbruk av humanitære hensikter for å gjøre enklaven uangripelig, med argumentet om menneskeskjold. Trolig er dette ulovlig etter internasjonal praksis.

Det sies at 350,000 hadde flyktet fra kampene, av dette halvparten barn. Man kan for sakens skyld forstår om det skjer fra vestbredden, men på østbredden er det mye vanskeligere å forstå hvorfor de ikke vil bli stående så snart SDF/YPG kom inn, om det er noe hold om at lokale stammer hadde sluttet seg til SDF. Det kan skyldes manglende sikkerhet, for det har vist seg at SDF var så raskt og så ukoordinert at de etterlatt seg mange motstandslommer og fremspring som uthulinger at frontlinjene ikke eksistert, kun posisjon og posisjon. Dette rettet seg ut i det siste, men som SVBIED-angrepet bevist, det er mye som gjenstår. På vestbredden og i Anbar hadde man lært viktigheten av å snu på hver eneste stein.

I skyggen av begivenhetene i øst har de allierte fremgang på Østre Hama i vest, storoffensiven har blitt så lang at man simpelt nippe til seg stykke etter stykke etter egne valg, dermed beholde initiativet og avansere på fire forskjellige "akser". I nord hadde man brutt gjennom i sørvestlig retning og tatt tettstedet Rasm al-Khila rett mot Androna. I sør er de i ferd med å omringe ISIS-territoriet rundt tettstedet Nufaylah etter å ha nådde Jakusiyah i nord og Abu al-Ghar/Sarha i sør, så man nærmere seg byen Rahjan fra øst og sør. De allierte har bundet ned opprørerne i nord og sør, og kan dermed bryte opp fronten mot Rahjan og Androna/Ulus. Og enda verre blir det for opprørerne da de allierte på nytt angrepet mot byen Abu Dali i Nordre Hama. Opprørerne kan ikke lenge holde stand, tross forsterkninger har det vist seg at de allierte er simpelt for mange og for langt vekk å møte med full kraft. Og dette er ikke elitestyrker fra Damaskus...

I al-Qaim plantet Abadi sitt flagg på grensemarkøren. Nå er det bare å vente på det syriske flagget.

På det diplomatiske feltet er det klart at Astana er det eneste som er verdt å satse på, mens Genève har mer eller mindre blitt overflødig tross sterk amerikansk støtte for å fortsette dette sporet. Men kongressen som var varslet 18. november, hadde blitt utsatt på ubestemt tid pga. Erdogan som irriterer seg mer og mer over at Assad vil ta seg god tid, mens russerne ikke ennå har gitt opp håpet om å få kurderne med seg. Assad er ikke interessant på en ny krig før opprørerne er kuet, han vet bedre enn andre at han lever på russerne og iranernes nåde. Iran vil ha slutt på kurdisk egenrådighet i Syria, men vil likedan ikke ha en ny krig når den kan løses med fredelige midler. Erdogan har aldri vært kjent for tålmodighet. Det som er trist, er at kurderne etter å ha tenkt seg om, hadde sagt ja - bare for å få beskjed om at invitasjonen hadde blitt trukket tilbake. For opprørernes del er det enkelt; disse som støttes av Tyrkia er for, resten vil bare ha regimeendring og dermed uteblir.

Erdogan kommer til å bli et meget stort problem i fremtiden med hans islamistiske ambisjoner og anti-kurder politikk. Russerne hadde lagt ned forbud mot angrep på Afrin, ennå sees det at tyrkiske militære heller tar oppstilling mot Afrin fremfor å overholde avtalen. Assad har sendt store styrker til Nordre Rif Aleppo hvor de vil settes i beredskap. Tyrkerne prøver å få russerne til å gi opp, men det er svært lite sannsynlig, selv ikke Assad er villig til å se Afrin faller til tyrkerne, ettersom det kan sette storbyen Aleppo i stor fare. Det merkes at selv om det er voksende misnøye i Manbij og Raqqa med kurderne, er det praktisk talt meget få som vil se en tyrkisk innmarsj. Abadi i Irak samarbeidet med tyrkerne, men han er stadig på vakt mot en så uberegnelig mann og vil kvitte seg med Erdogan så snart som mulig. Der er turkmenerne på Abadis side.

Netanyahu hadde gitt opp opprørerne i Golanhøydene som mistet forbindelsen med Beit Jinn-enklaven, man vet ikke hvorfor, og det er meldt fra om stillstand for de israelske IDF-styrker. Det virker som at man likedan Putin og Assad var tatt på senga av Hariris avgang, for om man var forvarslet - så kom det ikke langt ut fra regjeringskvarter.

President Aoun sitter og sitter i voksende sinne på at Hariri skulle melde seg. Til og med Hariris nærmeste så ut til å gi opp ham, for man hadde avblåse alle støttemarkeringer på vegne av ham. Man hadde forberedt seg på de planlagte valgene i mai 2018, da det oppsto en alvorlig krise som må løses, og Aoun vil ikke høre snakk om utsettelse eller nødløsning. Dermed vil han få Hariri tilbake på statsministerposten, men om det ikke lot seg gjøres - må andre påta seg ansvaret, og det er lettere sagt enn gjort.

https://www.thenational.ae/world/mena/l ... n-1.673228

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 06 nov 2017 13:18

Varulv skrev:
Det har skapt kaos og forvirring i Libanon, men PR-messig sett var det ekstremt dumt å kunngjøre sin avgang i Saudi-Arabia og deretter gjentok saudiske retorikk, noe som ikke er positivt mottatt i Libanon hvor folk flest ønsket fred og stabilitet - og som ironisk nok er Irans mål, ettersom man hadde observert at Hizbollah styrker seg i fredstid fremfor i krigstid. Aoun er ikke lykkelig over dette, han forlangt øyeblikkelig at Hariri må straks inn på teppet for å forklare seg. Så langt ikke noe om denne presidentordren vil bli respektert. Men det er ikke lite farlig, for det hadde i de siste to måneder vært sett en voksende aggresjon mot Hizbollah fra USA, Israel og Saudi-Arabia.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
USAs tidligere ambassadør Dan Shapiro synes å ha samme vurderinger som det du uttrykker.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... krigsspill

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 06 nov 2017 15:23

Det syriske flagget er ikke langt fra målet; de allierte om morgenen den 6. november tok Akash oljefeltområdet etter å ha nådde grensen hvor Tiyas-vegen for første gang helt siden 2013 er underlagt syrisk og irakisk kontroll på nytt, og er mindre enn 15 km fra Albukamal mens store forsterkninger er på veg fra T4, samtidig som styrkene i Deir ez-Zor regionen omorganiseres for Mayabin-fronten. På kurdisk hold er det kommet en meget merkelig nyhet; SDF skulle være 17 km fra Irakgrensen? Men ISIS på nytt prøvd å angripe Sukhneh-Deir ez-Zor vegen i et håp om å sinke ned offensiven mot Albukamal. Uansett er store styrker på veg, det er nå et spørsmål om hvor mange dager det vil ta før man kan storme Albukamal i full styrke. Først kommer man til å ta kontroll over vestre omegn av Albukamal og motorvegstrekningen mot grenseovergangen som er for lengst sikret på ordre av Abadi som hadde valgt å trosse USA.

Offensiven fortsetter som vanlig i Østre Hama; de allierte har nå omringet ISIS i Rashjan-regionen etter å ha tatt Sarha Ash-Shamali og dermed nærmere seg det strategiske viktige veikrysset i al-Rahjan. Hvis de allierte tar dette tettstedet, vil det åpne opp vegnettverket mot vest og nord - mot Turut-regionen hvor vegen fra Suruj til Androna-området går, og mot selve Androna. Men opprørerne var ikke handlingslammet, på rekordtid klart de å reise en stor barriere mellom Makhlaf i sør og Abisah, dermed frivillig gi fra seg store områder som allikevel er nytteløst å holde, mens forsvaret i nord omkring Ramlah og Rasem holder stand med stor hell. Men sivilbefolkningen i Turut-regionen og Ramlah-regionen tenker annerledes, de har dratt ut på flukt fordi man ikke tror opprørerne kan holde stand.

I Libanon er presidenten i harnisk bokstavelig talt, han tar nå juridiske skritt for å tvinge hjem Hariri, og har innkalt ambassadørene fra Frankrike, USA, Jordan og Egypt for å be om disses assistanse for å få Saudi-Arabia til å utlevere statsministeren hvis avgang er uakseptert av presidenten og parlamentet, regjeringen er ikke oppløst, kun med tom statsministerstol. Hizbollah på sin side tar det med knekkende ro, de vet altfor godt at det ikke er noe vinner eller taper i dette. Og det virker som at samtidige parter i Beirut er klar over dette; tross sterk fiendtlighet er det meget få som ønsket en retur til den libanesiske borgerkrigens anarki, man hadde dessuten i lang tid opplevd massevis av problemer knyttet til manglende stabilitet i styre og stell, slik at de fleste ser fram til maivalgene i det neste året.

edit:

En må meget seriøst grubler på hva slags lederne HTS egentlig har. Abu Dali-offensiven hadde vært mer kostbart enn ønskelig og mere gav dem store problemer, nå har de gjort det igjen; det virker som at man har en strategi om at Abu Dali skulle være startpunktet for en skritt-for-skritt offensiv som i Søndre Rif Aleppo i sommeren 2016, uten å realisere at tidspunkter for dette er i fortiden. De har mistet terreng i øst og er uten av stand til å holde stand i det lange løpet, store reserver er tilgjengelig for de allierte som kan bare vente med å eliminere ISIS i den ytre Eufratdalen ettersom man er få dager fra å demme inn Albukamal. Ennå lansert de et stort angrep som er sagt å ha hendt med bruk av klorgass i rakettvåpen (det er i det minst legitimt ettersom Assad-regimets bruk av klorgasstønnebomber gir opprørerne retten til å bruke det samme middel i retur) De klart å ta Umm Turaykiyah og al Maqarrayn, og har inntatt Qahira og al-Tamanah, så man nærmere seg det strategiske viktige tettstedet Tulaysiyah. Tar de det, vil hele fremspringet mellom Qarah i vest og al-Hawija i øst går tapt for de allierte.

I det lange løpet er det sannsynlig at opprørerne vil på nytt bryter seg gjennom til storbyen Hama som i våren 2017. Det kan være for å avlede de alliertes offensiv i Østre Hama, en ganske vanlig taktikk for opprørerne. Men det er et stort problem med dette; russerne. Det er 40 kampfly i Syria og flere tusen soldater med stridserfaring - og man tror det nå er 20,000 ledige soldater som kan frigjøres om man skulle vente litt i øst ettersom alle strategiske priser på vestbredden enten er sikret eller innenfor rekkevidde, takket være Abadi som har sendt flere tusen soldater inn i Al-Hiri regionen sørøst for Albukamal. Det eneste man oppnår er å sløse bort mer og mer av sine uerstattelige menn og våpen, selv om det er åpenbart at Erdogan kan ha en finger i dette. Det er for langt til strategiske gevinster som er mer enn jordlapp og geografiske posisjoner som er meningsløst om man vil dominere krigens gang. Det vil på nytt starte den meget blodige bombeoffensiven fra september 2017, nok en gang kom opprørerne med meget kraftige provokasjoner.

Russerne skal ha mistet tålmodigheten med kurderne, spørsmålet er om dette er permanent eller midtetidig. Nå er det opprørernes tur for å påkalle seg russernes vrede, man hadde vært forhindret av raidet på Deir ez-Zor av SDF og amerikanerne fra å bruke full kraft da man ikke hadde tid, nå er de ikke lenge sterkt forhindret. Det er to dusin kamphelikoptre som er tilgjengelig i Syria. Abadi hadde valgt å slutte seg til de allierte - og sikret Albukamal, det er ikke selve byen som var prisen. Kanskje opprørerne tror de kan vinne, at de kan blør de allierte før sluttkampen med ISIS er over - i så fall tar de meget stygt feil. For første gang på lenge har Assad nå en sterk (allierte) hær på nytt, selv om to tredjedeler er NDF, - det er 304,000 soldater på lønnslistene. Av dette mellom 120,000 og 150,000 aktive. Man tror omlagt 30,000 til 40,000 er involvert i hele østre Syria og like mange i Rif Dimashq/Golanhøydene, og resten mot Deraa og frontlinjen mot nord.

I virkeligheten er det en dødsmarsj. Gang på gang er det sett at opprørskommandanter i HTS ikke evnet å ha langsiktighet eller ressursforståelse i sin ledelse når disse lansere offensiv etter offensiv, og dermed stort sett endt opp med å sløse bort liv og ressurser til meget liten nytte i det lange løpet. De hadde hellet med seg i våren, men det var tilfeldigheter, i sommeren 2016 hadde man fordelen av Putins stupiditet. Bruk av klorgass kom meget overraskende på de allierte som måtte flykter, men det kan være dette som vil gi russerne blankofullmakt i slutten. Selv hvis man lykkes med å når byen Hama i slutten - vil det i virkeligheten bare ment at man gjorde som ISIS, en egne Ardennes-offensiv.

Uansett bevist dette på nytt at man ikke kan ignorere faktumet om at opprørerne - spesielt HTS/al-Qaida - er så sekterisk fanatisk at det er helt umulig for dem å akseptere noe som helst i møte med sine fiender i slutten. Da gjenstår det et sist alternativ, å tilintetgjøre dem. Putin hadde to ganger latt være, da man avbrøt Endgame-planen i desember-januar idet Vestre Rif Aleppo var sårbart, og da man stoppet idet man skulle ta Nordre Hama i juni 2017. Nå, har en tredje sjanse budt seg. Vil Putin ta denne?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 07 nov 2017 19:10

Abadi har gjort sitt valg; de irakiske regjeringsstyrkene har nå tillatelse for å rykke inn i syrisk statsterritorium i kampen mot ISIS, selv om det egentlig dreier seg om de iranskstøttede deler av PMU som allerede hadde krysset grensen.

I Nordre Hama gikk de allierte til motangrep, men de klarte ikke å komme videre fordi til disses overraskelse hadde opprørerne flere ATGM enn vanlig som hvis det ikke hadde blitt satt et halt på våpenstrømmen til opprørerne. Derimot virker det som at opprørerne aktivt prøver å snu motangrepene til egne fordel. Det er lite trolig de allierte kan gjenvinne det tapte på kort tid fordi det var besluttet at operasjonen i den ytre Eufratdalen ikke skal utsettes eller forminskes. Et terrorangrep med bombekastergranater og raketter som rammet store deler av hovedstaden Damaskus hvor 3 sivilister var drept og flere dusin skadet, kan ha vært for å avlede de allierte fra Nordre Hama.

Sluttfasen i kampene mot ISIS har blitt startet den 7. november. Selvstendige kilder har bekreftet at det finnes et ukjent antall flyktninger på Hawjiat Kati-øya utenfor byen Deir ez-Zor som er under kontroll av et lite antall ISIS-militante som på det meste kan være på to hundre menn. Denne øya er helt omringet av allierte styrker selv om det er mulig å ta seg derfra til SDF-kontrollerte territorier på båt oppover elven. ISIS nektet å overgi seg, og dermed pågår det et bombardement på denne øya.

Russerne og Assad-regimet skal ha blitt bekymret over situasjonen omkring Afrin, slik at de har åpnet vegene for YPG-styrker fra øst til tross for uenigheter i det siste som utvide avstanden mellom kurderne og de allierte. Man tror i konspirasjonsteoretiske ånd om at opprørernes offensiv i Nordre Hama og angrepene på forskjellige steder inkludert Aleppo og Damaskus kan være for å røyklegge et tyrkisk angrep på Afrin-enklaven i hensikten om å sette Aleppo i stor fare. Det er voksende kritikk også i Kreml, ettersom det så ut at man har vært altfor ivrig om å avslutte engasjementet i Syria slik at man ikke så faresignaler som i våren 2016 da russisk stupiditet nesten utløst katastrofe i sommeren som kunne ha kostet dem alt. Erdogan er egentlig den meste upålitelige og forræderske mannen man noensinne har kommet ut for, og dermed knapt mulig å stole på. Med et unntak; Putin hvis stab har et mer realistisk perspektiv.

I Irak seiler Abadi opp som en sterk kandidat som Kingmaker i det intense spillet om Midtøsten, hans suksess mot kurderne, en retur til balansepolitikk og oppmuntring av irakisk selvstendighet hvor man vil ut av USAs skygge er gode meritter, og er i ferd med å få en viktig rolle i fremtidens Syria ettersom Assad trenger noe som kan kontre Erdogan - som også i Bagdad vekker mye bekymring. På bare få måneder har Irak seilt opp til fortidens stolthet, og denne gangen kan det bli reelt. Dette må Putin i stigende grad tar hensyn til. Og USA må det også. Man kan ikke ignorere en mann med en halv million stridende.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 08 nov 2017 16:40

Byen Albukamal sies å være under angrep av de allierte som to dager i forveien hadde sikret posisjoner 15 km foran byen, for deretter å bruke tiden for å konsolidere sine vinninger og bringe inn hovedstyrkene som straks kom i kontakt med de irakiske styrkene. Dermed er det syriske flagget kommet fram til grensen for å slutte seg til det irakiske flagget. Så langt har de allierte ikke inntatt byen, men de er i full gang med å teste forsvaret og utvide sin kontroll på vestre omegn hvor de skal angivelig ha tatt alle oljefeltområdene som var rømmet av ISIS. Aktuelt det så ut at ISIS hadde simpelt flyttet seg om de allierte for å angripe T2 fra nord, i noe som var helt klart et desperat trekk. Hvis de allierte tar Hamdan-regionen som ligger der omkring al-Sukkariya og Tass ash Shayir lå - og avskåre vegen fra Deir ez-Zor - vil de omringe byen. Det sies at ISIS hadde innsett dette, og dermed ville evakuere byen mot nord. Trolig er det for å unngå Abadi, som hadde informert at de irakiske ISF/PMU styrker skal ikke avansere dypere enn 10 km inn i Syria.

Ved byen Deir ez-Zor har det blitt oppdaget at det var anlagt en bro ut til Hawjiat Kati-øya, den blir tatt i bruk av de allierte som rykker over elven og tok opp kamp med ISIS. Ifølge opplysninger skal flesteparten av militante ha overgitt seg mens flyktningene kom under kontroll av politistyrker som straks internert dem. Broen var ikke annet enn en mudderovergang med en overgangsbroseksjon lagt ovenpå. Dette var mulig fordi vannivået var så lavt, at avstanden mellom Basatin al-Nahr og Hawjiat Kati øyene var krympet til bare halvparten.

I Nordre Hama klarte de allierte å gjenvinne noe av det tapte, de tok tilbake Albu Layl og Um Khuzaym på begge flanker av tettstedet Um Turaykiyah, men motstanden er meget sterk og russerne har ikke vært i stand til å flytte sine flystyrkene om mot Hama ettersom en mindre del kunne avdeles. Utfallet er fremdeles sterkt usikkert, det er lett for begge parter å vinne og tape terreng.

Assad-regimet beordret tung flyangrep på Østre Ghouta som straff for terrorangrepene rett inn i den sivile andelen av Damaskus dagen før. Russiske Su-25 er sett for første gang over den syriske hovedstaden. Spesielt Harasta skal ha blitt rammet ettersom mye av ilden kom derfra. 6 sivilister hadde blitt drept under angrepene 7. november. Noe som kom glatt forbi de fleste opprørstilhengerne i sosiale medier.

edit:

Det er nå offisielt erklært at byen Albukamal er frigjort. Til allmenn overraskelse for de allierte som opplevd SVBIED-angrep ute på ørkenen og de irakiske styrkene fant de byen oppgitt uten sterk motstand. Alt som gjensto er selvmordslag og minefeller, noe som betyr at det vil ta tid, om ikke flere dager, for å sikre denne byen for godt. Uansett er byen tatt, selv hvis den ikke er helt erobret, ettersom forsvaret har blitt knust eller oppgitt. Det skulle være 1,000 ISIS militante i hele regionen, istedenfor ser det ut at det som hendt i al-Qaim har gjentatt seg på nytt.

Det hendt så raskt at de allierte skal ha blitt overrasket av sin suksess, selv hvis man ikke har kontroll over byen. Istedenfor virker det som at ISIS har blitt redusert til bare få hundre gjenværende stridserfarne militante og et større antall væpnede sivilister, SDF/YPG hindret dem fra å kunne forflytte sine styrker på østbredden, og man hadde sendt for store styrker for langt framover på ørkenen så de ikke kan være til assistanse. De hadde blitt bundet ned i Mayabin-fronten og kan ikke mer holde stand under dobbelt press. Tror ikke det er mer enn bare et par tusen ISIS militante tilbake.

Nå er det mulig å sende forsterkninger til Nordre Hama hvor man har stanset opprørerne. Men det er klare faresignaler om at de allierte med russernes velsignelse skal krysse Eufrat for å tvinge SDF/YPG ut av Omar-oljefeltene. Trolig har kurderne i Hasakah gjort det store; de har kanskje mistet Putin som i det minst har kontakt med Afrin og Manbij som er mer regimevennlig i sammenligning. Uten ISIS kan ikke USA rettferdiggjøre sin tilstedeværelse i Syria og kan ikke innlede krigshandlinger mot syriske regjeringsstyrker i en krig som vil bli svært tragisk, - spesielt ikke hvis Abadi skulle utvide sin "sfære" inn på østbredden og langs grensen.

Kanskje de allierte håper på et liknende utfall som i Kirkuk. Det var en fryktelig stor feil av syriskkurderne å lansere Raidet mot Deir ez-Zor når de kunne ha brukt Khabur-dalen som planlagt i samarbeid, og deretter å ydmyke russerne som prøvd å få fram en forhandlingsløsning uten å komme noe veg da en del av ISIS regelrett gikk over til SDF med Omar-oljefeltene. Putin og Rouhani vil ikke tolerere en oppdeling av den ytre Eufratdalen og heller ikke at en altfor stor del av Syria skulle tilfalle en opposisjonsgruppe som oppmarsjsted for nye krig mot Assad-regimet. Om USA skulle angripe så snart ISIS er borte, vil man stemples som aggressiv makt som i 2003.

Hva feilet kurderne? Først hadde Barzani tabbet seg ut, og nå gjør syriskkurderne det samme. PKK hadde prøvd å piske fram et opprør i et dusin byer i sørøstre Tyrkia i 2016-2017 bare for å se disse ødelagt og egne styrker sterkt desimert av Erdogan som tok fordel av HDP-partiets uvillighet til å gå ut i åpen kamp. De minner sterkt om de impulsive og selvdestruktive grekerne i fortiden.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4679
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Irans strategiska seger

Inlägg av LasseMaja » 09 nov 2017 11:58

Jaha, nu så är den här, landsvägsförbindelsen mellan Teheran och Beirut, Saudiernas och Israels stora skräck. Detta torde möjliggöra underlättad logistik för Hizbollah och andra shiamiliser verksamma i området.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 09 nov 2017 15:56

Meldinga lenka til under KAN tyde på at Saudi-Arabia har "ærgjerrige planer" i Libanon.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verde ... ate-landet

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 09 nov 2017 18:34

Som forventet er byen Albukamal sikret. Dermed avanserte de allierte inn i Hamdan-regionen omkring Hamdan flyplass og tok den også uten å komme ut for sterk motstand. Ettersom SDF tok byen Markadah i nordre del av Khabur-dalen som nå er underlagt SDF`s kontroll med unntak av få omringningslommer - mente det at det ikke lenge er et tettsted med bystatus under ISIS`s kontroll. Alt de har er nå sprede tettsteder langs Eufratelven mellom Mayabin og al Siyal, og øde ørkenmark som er praktisk talt verdiløst nå som den ytre Eufratdalen har blitt dels skjermet fra vest og øst. ISIS er ødelagt, alt som gjenstår er flere uker med kamp for å renske ut restene. Men for de allierte har man nå et nytt og mer alvorligere problem; det er åpenbart at forhandlingsopsjonen ikke lykkes i møte med kurderne som var altfor kravstor, og man hadde balansert kurderne mot Erdogan - og mot egne ambisjoner. En balanse som sannsynlig ikke var forstått av kurderne i Hasakah. Før eller senere må de allierte angripe SDF om man ikke får en diplomatisk løsning på dilemmaet omkring Omar oljefeltene. For nøkkelinstitusjoner for oljepumping og utvinning ligger nemlig i Tiyas-vegen som rommet oljerørledningen fra den ytre Eufratdalen. Forhåpentligvis vil man vente ut resten av dette året før det går så langt, ettersom Assad er mer opptatt av Erdogans troløshet og opprørernes fanatiske motvilje mot fredelige midler i nord.

For Abadi og Assad har man først og fremst økonomiske hensikter bak frigjørelsen av Albukamal og Tiyas-vegen ettersom begge land trenger å gjenreise den mellomstatlige økonomiske virksomheten på nytt, som hadde i 2009-2013 vært en suksesshistorie i tillegg til motorvegen mellom Damaskus og Bagdad gjennom al-Tanf. Det er nå åpen veg mellom Damaskus og Teheran, men behovet for militær assistanse har glidd over, takket være russerne og Putins strategi om å rive ut Erdogan fra alliansen bak opprørsfronten i Syria. Abadi vil ha streng tollkontroll og vil sannsynlig ikke tillate våpenleveranser og annet uten klarering på høy plan, dessuten har han planer for Anbar-provinsen som faller helt utenfor USAs tankegang, noe som kunne sees at sunniarabiske representanter i Bagdad støtter ham. Som mellommann vil Abadi være i en enestående posisjon - og som dermed stiger i stjernene i øynene på Teheran, Beirut og Damaskus. For om man skulle ha et håp om demokratisk fremtid i de berørte landene - er Abadi og hans feilbarlige, men slitesterke selskap i Bagdad det beste håpet.

Nå som ISIS mer eller mindre er beseiret i Syria som i Irak for et par måneder siden, kan man vende oppmerksomheten mot al-Qaida/HTS som opplevd å få sin offensiv i Nordre Hama stanset. Storoffensiven i Østre Hama startet på nytt, fra Khanasser tok de allierte tettstedet al-Rashidiyah på nytt, og skal ha beveget seg vestover for å komme i kontakt med forsvarslinjen foran Ramlah og Rasem. Tiger Forces`s beste avdelinger sendes nå hjem for første gang på lenge til Nordre Hama etter erobringen av Deir ez-Zor, det vil ta mange dager - men de vil være med i storoffensiven som er på sparebluss for øyeblikket.

Men det kan sees at propagandamaskineriet omkring Aleppo er i ferd med å reise seg på nytt omkring Østre Ghouta hvor FN beregnet omlagt 380,000 mennesker er omringet. En humanitær situasjon oppsto fordi som straff for de fryktelige tunnelbombene hadde man pålagt meget strenge restriksjoner på nødhjelp - og dette blir ikke lettere ettersom opprørerne beslaglagt store mengder næringsmidler som sett i Øst-Aleppo og provoserte de allierte gang på gang. Østre Ghouta har et seriøst problem, man hadde vært hovedstadens brødkurv - men mange år med rovdrift og krig hadde krympet matproduksjonen til et minimum, og man har bare halvparten av åkrene tilbake av det som hadde vært der i våren 2016. Det er også et stort problem med overbefolkning i forstedene vendt mot Damaskus, ettersom det blir bare flere og flere barn og mye innflytting fra de østre deler av enklaven. En halv million hadde dratt hjem til Aleppo i dette året, Østre Ghouta er på førsteplassen over stedene som så størst mulig intern flukt fordi det var 1,5 til 2 millioner som bodde der i 2011. De fleste flyktningene som kom derfra, er i regjeringskontrollerte Syria og Libanon - sistnevnt har ambisjoner om en returavtale med Syria for å kaste ut krigsflyktningene, likedan i Jordan.

Men mesteparten av dagens drama foregår i Libanon. Der er Hariris parti i slutten blitt så desperat at de ber ham om å vende tilbake, og man vet at vestlige representanter fra USA, Storbritannia og Frankrike hadde møtt ham og deretter prøvd å få ham til å gi seg. I Beirut sees det at Hariri har mistet mye sympati også i sitt egne parti, og Aoun som er fast besluttet om å gjennomføre de planlagte valgene i mai 2018, skal ha sondert etter en erstatning i det siste. Hizbollah i mellomtiden bare sitter og vente, vel vitende at hvis fienden gjør en feil - burde man ikke hindre fienden fra å gjøre det.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 09 nov 2017 18:41

USA har gitt tydelig beskjed om at de ikke kommer til å trekke seg ut etter at IS er 'nedkjempet'.
De bygger og forsterker sine baser samt sender inn store mengder militært matriell.
Vel, vel nedkjempet og nedkjempet. Det kan alltids diskuteres når IS er nedkjempet.
IS vil utvilsomt være en 'irritasjon' fremover i regionen slik de er det i Sinai-ørkenen.

Rett eller galt, USA ser uansett til å forberede seg for et post-IS Syria hvor iransk militis og iransk
innflytelse sannsynligvis vil bli adressert. Hvordan dette vil utspille seg fremover gjenstår å se.
Det som skjedde i Irak kan godt skje i Syria. Altså at sunni-befolkningen føler seg overkjørt og forfulgt
av shia-milits som Assad-regimet er blitt totalt avhengig av. I tillegg har vi generell lovløshet og bandittvirksomhet
i kjølvannet av disse shia-militsene som er forhatt i sunni-dominerte områder. Nå kan man selvsagt bruke Whataboutism, men i dette tilfelle snakker jeg om et post-IS Syria som kan bli et Irak redux vedr. shia vs sunni. Uansett hva man mener er rett eller galt USA vil ikke la Iran få fritt spillerom, men hvordan USA reagerer militært på dette området er det muligens bare Mad-Dog Mattis som vet...

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 09 nov 2017 19:29

HawkNewman skrev:USA har gitt tydelig beskjed om at de ikke kommer til å trekke seg ut etter at IS er 'nedkjempet'.
De bygger og forsterker sine baser samt sender inn store mengder militært matriell.
Vel, vel nedkjempet og nedkjempet. Det kan alltids diskuteres når IS er nedkjempet.
IS vil utvilsomt være en 'irritasjon' fremover i regionen slik de er det i Sinai-ørkenen.

Rett eller galt, USA ser uansett til å forberede seg for et post-IS Syria hvor iransk militis og iransk
innflytelse sannsynligvis vil bli adressert. Hvordan dette vil utspille seg fremover gjenstår å se.
Det som skjedde i Irak kan godt skje i Syria. Altså at sunni-befolkningen føler seg overkjørt og forfulgt
av shia-milits som Assad-regimet er blitt totalt avhengig av. I tillegg har vi generell lovløshet og bandittvirksomhet
i kjølvannet av disse shia-militsene som er forhatt i sunni-dominerte områder. Nå kan man selvsagt bruke Whataboutism, men i dette tilfelle snakker jeg om et post-IS Syria som kan bli et Irak redux vedr. shia vs sunni. Uansett hva man mener er rett eller galt USA vil ikke la Iran få fritt spillerom, men hvordan USA reagerer militært på dette området er det muligens bare Mad-Dog Mattis som vet...
Dette er umulig for USA å vinne. Så lenge Obama hadde makten var det mulig å ha et politisk realitet på sine opsjonene i Syria, i utgangspunktet skulle man ha kurderne som et kontrollmiddel mot Assad i etterkrigstidens Syria - dette hadde man gått bort fra med Trump. Irak har brutt med USA, de vil ager mer selvstendig for hender på en selvsikker Abadi og kommer ikke til å akseptere amerikansk alenegang mer. Tyrkia er mektig irritert på USA. Dette er en kamp som ikke kan vinnes. Hovedmotstanderen (Iran) er for stor, for sterk.

Og: det må bli slutt på bruk av sekteriske briller. Sjia og sunni samarbeidet i Irak. Da Abadi dro hjem, hadde han omorganiserte styrkene slik at sunniarabiske PMU vil avløse ISF/PMU frontstyrker i Anbar - og dette hendt etter å ha dels deaktiverte USAs fjernkontroll med hjelp av sine allierte i Bagdad. Til og med Maliki hadde sunniarabiske venner i sin tid da man reduserte sunniarabernes særrettighetene. Likedan i Syria, flesteparten av soldatene i SyAA/NDF er sunnimuslimsk, Assads kone er sunni.

Da er man på samme side som ISIS, islamistene og al-Qaida.