Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 27 okt 2017 17:32

Noe meget snodig foregår i Deir ez-Zor provinsen, til tross for at de irakiske regjeringsstyrkene hadde tatt seg fram til T1 på den irakiske siden av Tiyas-vegen og nådde al-Qaim regionen, selv om det foregår meget kraftige kamper på store områder - hadde ISIS allikevel konsentrert seg om å angripe de allierte i Mayabin-fronten og T2. Endog med stridsvogner, panserkjøretøyer og SVBIED på åpen lend bare en halv time flygning fra russiske kamphelikoptre og Su-25 fly - og irakiske fly som vel. Fra østbredden vet man stadig lite om kamp mellom SDF og ISIS, hvor påstandene om erobringene av oljefeltene forbli ubekreftet. Når al-Qaim faller til ISF/PMU, vil Albukamal befinner seg i meget stor fare, ettersom grenseovergangen - i et land med ganske mange snarveger - ligger bare 5 km sørøst fra byen. Og Abadi hadde ikke utelukket at hans styrker kan komme inn på syrisk territorium, hans flyvåpen har tillatelse fra Assad-regimet.

Uansett om SDF har oljefeltene eller ikke, er de i ferd med å komme for nær den irakiske grensen hvor Abadi hadde erklært krig mot PKK - og PYD. I nord slåss irakiske regjeringsstyrker mot syriske YPG-styrker i Sinjar-distriktet som er nærmest overløpt, og om kontrollen over Rabia grenseovergangen. Det er svært sannsynlig at de irakiske militære vil angripe SDF-styrker før eller senere, da er den amerikanske ideen om å la SDF "stjele til seg" Albukamal dødsfødt. Abadi er i dyp takknemlighetsgjeld overfor Iran og vil sannsynlig ikke tolerere en ikkestatlig aktør i kontroll over en grenseovergang, spesielt ikke hvis han er i samarbeid med Tyrkia, som likedan vil ikke se kurdisk herredømme så langt sørover. Bedre er det ikke ved å lære at mange av SDFs arabiske militante har en fortid som vil få dem skutt i Irak. Øyeblikket hvor Assad og Abadi kan møtes, nærmere seg med tiden, selv om det er svært rart at 80 % av ISIS` motstand er rettet mot de allierte fremfor SDF eller ISF/PMU.

I vest fortsetter offensiven fra Ithriyah, til stor overraskelse klarte de allierte å drive bort HTS-styrkene fra tidlige ISIS-holdte territorier med få vansker, og er i ferd med å rulle tilbake både HTS og ISIS i Abu Laffah-regionen, med fremstøt fra sørøst, øst og nordøst. Aktuelt er det mulig at man vil simpelt bryte gjennom slagmarken helt fram til den meget strategiske viktige Rahjan fremfor å avansere opp til Andarin på åpen landskap, men det mente at man vil da engasjerte store styrker med gode logistiske sentrer som Suruj og Zuaywir. Ifølge kilder i sosiale medier har de allierte planer om en tredje angrepsakse, fra Nordre Hama gjennom Abu Dali som russerne vil ha, det vil da betyr at man vil ta hele vegnettverket øst for Maarat al-Numan og Khan Sheikhoun før man kan når Abu ad-Duhur. Hvis det er planen - vil 40 % av Idlib-territoriet under opprørernes kontroll forsvinne for godt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 27 okt 2017 22:13

Manipulering omkring nyhetsdekning er svært vanlig under den syriske borgerkrigen helt fra begynnelsen, og svært ofte var det for å forstørre sjokkeffekten av hendte episoder som giftgassangrepet i Østre Ghouta, uten at det avviste faktumet om at hendelsene var reelt. Jeg husket et par episoder; den første var et Youtube-opptak i foråret 2012 i Homs-provinsen, som viste et folkeoppmøte i et lagerbygg som plutselig var rammet av en liten eksplosjon som drepte og skadet flere, deriblant barn - til tross for at regimestyrker var flere kilometer bort. Opptaket var meget mistenksomt, for det så ut som et arrangert angrep med håndgranater. Andre gang var da et flyangrep hendt mot et bakeri i byen Halfaya i 2013, det vist seg at det lå et militært hovedkvarter like ved, og at det hadde oppstått en kø av menn som skulle dit fremfor hente brød som påstått. Det var mange opptak derfra, men noen av disse avslørt at menn hentet ut melsekker og brødvarer for å kaste dem på den blodstenkte asfalten - dermed manipulerte scenen.

Informasjonsmanipulering var meget vanlig i Syria, hvor opprørerne var spesielt oppfinnsomt i forhold til andre inkludert Assad-regimet som hadde i de første to-tre år en primitiv forståelse av det globale informasjonssamfunnet. Men det betyr dermed at det åpner opp for konspirasjonstenkning, sannhetsmanipulering og sannhetskonflikt bokstavelig talt så lenge man må basere seg på elektroniske dokumentasjon som kunne være sant som løgn - et bilde kan lyve tusen ganger, sies det. Såkalte revisjonister regelrett gasset i seg den syriske borgerkrigen som er verdenshistoriens meste mediedekkende konflikt noensinne takket være elektronisk kommunikasjonsteknologi.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 28 okt 2017 13:35

Det er nå bildebevis på at SDF holder på å nå grensen til Irak i Deir ez-Zor og i tillegg har SDF med seg FSA milits. Dessuten al-Busayrah skal være inntatt av SDF.
Amerikanske militære sier at USA må forberede seg på et langvarig militært engasjement i Syria lenge etter at IS er nedkjempet.
Feilen fra 2011 i Irak skal ikke gjentas er mantraet fra USA's militære for når IS er nedkjempet kommer gamle etniske konflikter frem og
USA akter ikke å gi Iran fritt spillerom. Dessuten shia mot sunni vil igjen være hovedfaktoren. Det ser vi uten tvil nå nord i Irak.

Vedr. sarinangrepet i Syria så er OPCW-UN JIM det fjerde uavhengige granskningen som konkluderer med at Assad-regimet stod bak gassangrepet i Khan Sheikhoun. Den type sarin som ble brukt var utvilsomt produsert av det syriske regimet da dette hadde samme 'urenheter' som det lageret av sarin som frivillig ble frigitt av Assad-regimet tidligere. Dessuten sarinen var av en kvalitet som krevde meget gode kunnskaper og en avansert kjemisk fabrikk fasilitet. Alt av beviser peker mot Assad-regimet ikke en false-flag som pro-Assad leieren med nærmest religiøs overbevisning fronter. Dette er altså 9 gangen Russland bruker vetomakten i FN for Assad-regimet.
https://drive.google.com/file/d/0ByLPNZ ... RV3pr/view

Det er ingen tvil om at Assad-regimet også brukte saringass i angrepet mot Al-Lataminah den 30 mars 2017.

The pro-Kremlin toolbox for disinformation about chemical attacks
https://euvsdisinfo.eu/the-pro-kremlin- ... al-attacks

Post-War Syria: The Next Big Crisis Between Russia and America?
http://nationalinterest.org/feature/pos ... rica-22903

Assad og legimitetet til Assad familien i Syria
http://www.atlanticcouncil.org/blogs/sy ... legitimacy

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 28 okt 2017 15:39

HawkNewman skrev:
Amerikanske militære sier at USA må forberede seg på et langvarig militært engasjement i Syria lenge etter at IS er nedkjempet.
Feilen fra 2011 i Irak skal ikke gjentas er mantraet fra USA's militære for når IS er nedkjempet kommer gamle etniske konflikter frem og
USA akter ikke å gi Iran fritt spillerom. Dessuten shia mot sunni vil igjen være hovedfaktoren. Det ser vi uten tvil nå nord i Irak.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------'
USA har i utgangspunktet brutt de hjemlene som ble gitt fra FN for å kunne være i Syria, for FN-hjemlene forutsatte aksept for sin tilstedeværelse i Syria fra Syrias legitime regjering etter FN-pakten. Kan du gi en kortfattet, men juridisk "vanntett" hjemmel i internasjonal lov for USA til å kunne fortsette å være i Syria etter at IS er nedkjempet? Eller mener du at Folkeretten og FN-pakten skal vi bare bry oss når det er våre antatte fiender som bryter den...?
"

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 28 okt 2017 18:01

Ingenting er vanntett eller absolutt, man kan argumentere for det ene eller andre ut fra internasjonal lov. Assad som statsleder anses av mange ikke som en legitimt leder av Syria pga. borgerkrigen, uhyrlige krigsforbrytelser og ikke minst gassing av eget folk. Syria var styrt av Assad-familien som en slags mafia.

Et synspunkt er Varulv sitt som mener at uansett hva en regime gjør mot egen befolkning kan det ikke styrtes av eksterne aktører. Dette er ekstremversjonen så har vi andre tolkninger som argumenterer for at det USA gjør i Syria ikke er et direkte brudd på internasjonal lov ref. 'Legitimacy Versus Legality Redux' av Michael N. Schmitt, Naval War College.

Vi kan ikke stole på internasjonal lov og organisasjoner for å komme til et rimelig resultat under globale kriser slik som i Syria.
FN blir aldri stort sett enige og hvis en stor majoritet blir enige stopper f.eks Russland med sitt veto alt som går mot Assad-regimet.
Russland har ikke akkurat motsatt seg amerikanske baser i Syria.

På samme måte kan verdenssamfunnet ha ansvar for å beskytte syriske sivile, og Assad har mistet sin legitimitet ved ikke å beskytte sitt folk mot grove menneskerettighetsbrudd.

Det har vært rettet mye kritikk mot USA og deres veto vedr. Israel, men Russland med sin oppførsel og veto har absolutt like stor skyld i at FN legimiteten er verdt null og niks.

Russland og USA gjør stort sett som de vil. Det er ingen til å stoppe dem rett og slett. I hverfall ikke FN.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 28 okt 2017 18:10

harmoni47 skrev:HawkNewman skrev:
Amerikanske militære sier at USA må forberede seg på et langvarig militært engasjement i Syria lenge etter at IS er nedkjempet.
Feilen fra 2011 i Irak skal ikke gjentas er mantraet fra USA's militære for når IS er nedkjempet kommer gamle etniske konflikter frem og
USA akter ikke å gi Iran fritt spillerom. Dessuten shia mot sunni vil igjen være hovedfaktoren. Det ser vi uten tvil nå nord i Irak.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------'
USA har i utgangspunktet brutt de hjemlene som ble gitt fra FN for å kunne være i Syria, for FN-hjemlene forutsatte aksept for sin tilstedeværelse i Syria fra Syrias legitime regjering etter FN-pakten. Kan du gi en kortfattet, men juridisk "vanntett" hjemmel i internasjonal lov for USA til å kunne forbli i Syria etter at IS er nedkjempet, på tross av at USA ikke har rett til å være der i utgangspunktet? Eller mener du at Folkeretten og FN-pakten skal vi bare bry oss når det er våre antatte fiender som bryter den...?
"
Dette er riktig, det finnes ikke folkerettslige hjemler for et amerikansk tilstedeværelse på syrisk statsterritorium som dermed vil formelt betraktes som okkuperte land, en ulovlig akt i seg selv, og med tanke på at FN-resolusjonene er krystallklart om at kampen mot ISIS må skje i tråd med FN-charteret - er det ikke mulig å akseptere en ny uthuling i FNs autoritet som sett omkring Libya hvor man nå opplever sterk angst over stupiditeten. USA kan ikke bli værende i Syria. Da vil man havner i åpen konflikt med Tyrkia som med rette anså amerikansk tilstedeværelse som en alvorlig trussel mot sin sikkerhet og i det lange løpet sin eksistensberettigelse. Irak kommer sannsynlig ikke til å akseptere SDF, Abadi har erklært krig mot PKK - og er i ferd med å forstå at amerikanerne må tvinges til å rette seg etter Bagdad fremfor omvendt. Så snart ISIS er gått, vil USA ikke lenge ha legitimitet for å være på fremmed jord.

"Feilen" skyldes i virkeligheten ikke de regionale politiske hendelsene verken i Irak eller i nabolandene, det er nå en meget bred oppfatning om at det var vestlig politikk omkring støtte til væpnede opposisjon, innblanding i indre affærer deriblant i Irak og regimeendring i Syria som hadde skapt katastrofen i 2014 - en katastrofe som i virkeligheten var en invasjon fra Syria. Hvor kom ISIS-styrkene fra ved nyttårsdagen da Anbar-provinsen var overløpt? Hvor kom de fra da Mosul var inntatt senere i dette året? Hvor kom våpnene, kamperfarne menn og en militærorganisasjon fra? Syria. Som et barn av det syriske opprøret, da restene av AQI gjenopplives i ly av opprøret mot Assad og skulle styrke seg på nytt. Dette vet de fleste oppegående i Bagdad, de vil ikke kjøpe det amerikanske argumentet om at amerikanerne må bli "for at feilen ikke skal gjenta seg", og irakerne er svært nasjonalistisk anlagt.

Hva som sto i Bagdads interesser er å knuse all interne opposisjon og sørger for at det ikke gjenta seg - og det betyr i slutten at USA må kastes ut i slutten før eller senere. Abadi gjort en feil da han vendt seg mot USA i juni, men nå er han i ferd med å bane vegen for en selvstående og selvbevisst Irak som vil ha en rolle mellom Saudi-Arabia og Iran - og kan dermed ikke akseptere vestlig fiaskopolitikk på nytt. Det vestlige regimeendringsgalskapen i Syria hadde kostet Irak over 100,000 liv på tre år og enorme ødeleggelser som vil ta flere tiår å fikse, materielt og åndelig - og Abadi hadde sagt han vil aldri la sitt land trekkes inn i en konflikt mellom USA og Iran - og det var innforstått at han må velge Iran under enhver omstendighet.

Erdogan på sin side er dels kommet ut av NATO, men har ikke tatt det siste skrittet fordi det vil ikke tjene Tyrkias sikkerhetspolitikk, men balansegangen mellom rollen som USAs formelle og traktatsbestemte allierte og rollen som USAs fiende i ulovlige omstendigheter hvor folkeretten ikke respekteres hvor formålet er å trygge Tyrkias sikkerhetsinteresser ved å stoppe kurdisk selvstendighetstrang har blitt mye vanskeligere enn tidlig, spesielt etter Barzani hadde brutt med tyrkerne. Tyrkerne er sterkt overbevist om at det var USAs malplasserte håndtering som hadde fått Barzani ut av den tyrkiske folden og har dermed vært meget irritert over hvordan USA bare mer og mer ignorere tyrkiske argumentet omkring syriskkurderne. Det har vært episoder hvor tyrkiske militære skjøt på amerikanske militære, og stemningen for en amerikansk-tyrkisk krig er ikke liten, derimot.

USA kan ikke miste to meget viktige land ved å bli stående som okkupantmakt i et tredje land hvor det er en bred internasjonal interesse for at borgerkrigen skal avsluttes og hvor Assad-regimet er blitt sikret av Russland som er ikke akkurat noe man kan gi seg i kast med, Det klokeste er å trekke styrkene ut, legge ned basene, gi opp alle ideer om den ytre Eufratdalen og ha mer realistiske betraktning av sin rolle. De kan ikke angripe Syria uten å risikere verdenskonflikt, i en ulovlig akt. De kan ikke okkupere deler av Syria uten å miste Tyrkia og Irak. De kan ikke motarbeide Irans innflytelse med ulovligheter - Saudi-Arabia er på det rette sporet med bruk av "myke" maktmidler.

Og forresten må ideen om å oppmuntre fram sekterisk fiendtlighet gjennom vestlig etikettestempling glemmes. Det er IKKE en konflikt mellom sjia og sunni i Nord-Irak. Abadi vil gi sunniaraberne rettigheter, men vil aldri akseptere en "Sunnistan" i sitt egne land, og styret i Irak er sekulært i prinsippet i likhet med Assad-regimet. Barzani på papiret har et sekulært regime, men det er ikke perfekt som amerikanerne tror, det virker som at disse ikke forsto at kurderne har trøbler med assyrerne som er kristne, og med turkmenerne som er både sjia og sunni. Likedan med Bagdad og Damaskus, det finnes ikke perfekte regimer i disse landene. Og de syriske opprørerne er 100 % fiendtligstemt mot alt annet enn sunni, noe som har vært dokumentert så lenge. ISIS oppsto jo ut av det syriske opprøret.

Uansett er USA ferdig; å fortsette vil være fornuftstridende bokstavelig talt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 28 okt 2017 18:41

HawkNewman skrev:Ingenting er vanntett eller absolutt, man kan argumentere for det ene eller andre ut fra internasjonal lov. Assad som statsleder anses av mange ikke som en legitimt leder av Syria pga. borgerkrigen, uhyrlige krigsforbrytelser og ikke minst gassing av eget folk. Syria var styrt av Assad-familien som en slags mafia.

Et synspunkt er Varulv sitt som mener at uansett hva en regime gjør mot egen befolkning kan det ikke styrtes av eksterne aktører. Dette er ekstremversjonen så har vi andre tolkninger som argumenterer for at det USA gjør i Syria ikke er et direkte brudd på internasjonal lov ref. 'Legitimacy Versus Legality Redux' av Michael N. Schmitt, Naval War College.

Vi kan ikke stole på internasjonal lov og organisasjoner for å komme til et rimelig resultat under globale kriser slik som i Syria.
FN blir aldri stort sett enige og hvis en stor majoritet blir enige stopper f.eks Russland med sitt veto alt som går mot Assad-regimet.
Russland har ikke akkurat motsatt seg amerikanske baser i Syria.

På samme måte kan verdenssamfunnet ha ansvar for å beskytte syriske sivile, og Assad har mistet sin legitimitet ved ikke å beskytte sitt folk mot grove menneskerettighetsbrudd.

Det har vært rettet mye kritikk mot USA og deres veto vedr. Israel, men Russland med sin oppførsel og veto har absolutt like stor skyld i at FN legimiteten er verdt null og niks.

Russland og USA gjør stort sett som de vil. Det er ingen til å stoppe dem rett og slett. I hverfall ikke FN.
Beklager, men det du hevder er oppskrift på kaos med oppløsning av folkeretten - som forresten er svært essensielt for Vesten, som praktisk talt sto for fødselen og utformingen av det internasjonale systemet for sameksistens globalt og internasjonalt sett. Og ideen om at en regjering kan miste sin legitimitet om man ikke forhindre menneskerettighetsbrudd er sinnssykt fordi det vil innbar at omlagt 40 stater verden rundt må strippes for sin selvstendighet og regjeringsmandat - med Nord-Korea, KINA og Iran som de fremste. Dessuten finnes det ikke enighet om hvor grov menneskerettighetsbrudd begått internt som internasjonalt skulle være - så Bush junior, Obama og Trump kan arresteres, stilles for retten, man fjerne maktsystemet, bytte ut konstitusjonen etc., - om USA skulle rammes. Likedan Norge. Dette er da i åpen konflikt med ånden bak folkeretten om at man er likt med gjensidig respekt for reglene som muliggjør sameksistens og fredelige tilstander.

"Legitimacy Versus Legality Redux'" er lite kjent fordi det ikke aksepteres av verdens internasjonale folkerettseksperter som da menneskerettighetsforkjemperne ikke aksepterte amerikanernes "torturunntaksregelen" som fulgt til torturskandaler og en rettslig katastrofe som gav USA vanære i 2005-2009. Det som Schmitt kom med, er i virkeligheten et forsvar for konseptet "humanitær intervensjon". Men det innbar at prinsippet ikke skulle misbrukes, og det var akkurat hva som hendt i Libya, terskelen må og for alltid være høy. Et tusen drepte med giftgass i en unntaksepisode? Ingenting. Akkurat det, ingenting - det er grovheten som bestemte. Om Assad hadde lansert et folkemord med titusener av drepte og hundretusener av flyktninger i hensikten om å utslette deres spor, da snakker vi. Men så langt har man bare en meget destruktiv krig. Har Assads menn massakrert flere tusen sivilister i en by? Svaret er, ingenting. Det finnes to spesielle episoder i Daraya august 2012 og Baniyas i 2013, men de hadde form av represalier med flere hundre utvalgte som var likvidert fremfor slaktet.

Russland gjør som de vil, men det hadde straffet seg for dem. Annekteringen av Krim-halvøya i virkeligheten var et bevis på forfeilet politikk siden 2004, og Donbasskrigen har ødelagt et nært brødreforhold som aldri kan repareres så lenge Putin lever, dessuten har man fått en aktiv og aggressiv NATO bokstavelig talt på dørstokken samtidig som man opplever store problemer med sin økonomi og nabolandene som har blitt antirussisk med tiden. Men i Midtøsten hadde russerne derimot holdt seg innenfor folkerettens bestemmelser i striks kontrast til USA, og dette har de vunnet meget sterkt på. Deres motstand mot USA på syrisk grunn var alltid vært sterkt, men innenfor forståelsen om at tilstedeværelsen skulle være midtetidig som del av kampen mot ISIS. Enhver kan lese på denne tråden at russerne og amerikanerne har hatt et så vanskelig forhold at det er det reneste mirakelet at det ikke bryter ut krig.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 28 okt 2017 19:10

Det er interessant at ISIS så ut til ha kontakt med sine styrker i Jafra-regionen som skulle være omringet ifølge SDF, for de hadde lansert et stort angrep med SVBIED i Jafra oljeanleggsområdet og drepte opptil 32 kurdiske SDF/YPG-soldater (syrerne kalt dem "PKK", ikke bare regimelojale) samt ødela et stort antall kjøretøyer.

Det kom et opptak som viser at SDF skulle ha tatt Omar-oljefeltene. Men det er en uke forsinket om det som kom fra YPG er korrekt. Uansett kom det en innrømmelse om at de er "4-5 km fra Eufrat", det kan tyder på at de ikke hadde tatt seg dit.

https://twitter.com/Freedom4Kurds_/stat ... 9087440896

https://anfenglish.com/news/footage-fro ... trol-22937

De allierte sliter sterkt, de har lidd stor tap fordi ut fra hva man hadde lært, hadde ISIS lanserte sinnssyke angrep med praktisk talt alt og enhver de hadde mot Mayabin og T2, deretter ignorere den irakiske trusselen i sin rygg. Aktuelt er ISF/PMU styrker bare få minutter kjøretid fra Albukamal grenseovergangen etter fosforutvinningsområdet like utenfor al-Qaim var tatt, og PMU-styrker har allerede snart avskåret Tiyas-vegen etter å ha etablert kontakt med de allierte. Hva er det som foregår? Ved å angripe hodeløst mot de allierte ignorerte de faktumet om at hele den irakiske delen av den ytre Eufratdalen er snart helt overkjørt, og at man praktisk talt inviterte ISF/PMU mot sine baser.

Aktuelt kan Abadi ha sine menn i Albukamal om han så ville det. SDF-styrker ifølge regimekilder skal ha avansert nærmest uten motstand fra Tanak oljefeltene mot sørøst, og kan snart når grensevegen ned mot Albukamal. Men de kan ikke krysse Eufratfloden om de ville det, for ikke bare vil russerne mistet hodet og gå til angrep - de har vært tvunget til å svelge sin stoltheten da man måtte gi opp avansementet på østbredden - det finnes ikke en bro. Og det er ikke opplysninger om SDF har overgangsutstyr utover båter. Bukamal-broen er helt ødelagt. Og hvis SDF skulle prøve å ta Albukamal vil de ha to fiender i møte; de allierte som ikke vil akseptere et nytt nederlag - og ISF/PMU som ikke vil akseptere en ikkestatlig aktør i grenseovergangen hvor invasjonen i nyttåret 2014 startet.

Det vil dessuten gjør Iran rasende, og kan åpne opp for en storkrig om USA skulle gripe inn. Raidet mot Deir ez-Zor hadde presset russerne mot bristepunktet, om Albukamal skulle gå tapt - vil Putin da kutte ut syriskkurderne ut for godt. Dessuten betyr besettelsen av Omar-feltene at det kan ikke bli et opphør i stridighetene i sørøstre Syria, før eller senere må Assad og Putin ha oljefeltene tilbake.

edit:

ISIS-angrepene blir enda mer avsindig, så avsindig at man må anta at ISIS har en plan i sin ende - de tok fordelen av en meget sterk sandstorm for å presse de allierte tilbake på Mayabin-fronten, og selv når man mistet forbindelsesvegen mot øst etter ISF/PMU kom fram, fortsetter de å angripe de allierte uten mål og mening. Samtidig ignorerer de hva som hendt annetsteds, det som skjer på østbredden er en gåte fordi ISIS meddelt fra om at man slåss lenge nordover mens alle andre kilder hevdet SDF er kommet meget langt sørover, og praktisk talt hele den irakiske delen av dalen er helt opprullet av ISF/PMU som i stigende sjokk fant mindre motstand enn ventet. På visse steder fant man ikke ISIS hvor de skulle være, man hadde større problemer med ISIS på fremskutte posisjoner som fort var blitt isolert og omringet.

Det virker som at ISIS vil ignorere alt annet og bare angripe de allierte med all sin kraft i en dødsmarsj. Dette kom sannsynlig som et stort sjokk på de allierte som skal ha blitt presset meget kraftig under kampene.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 29 okt 2017 23:40

De allierte måtte betale en meget høy pris under de hodeløse, men farlige angrepene som fortsetter uten stans, avansementet øst for T2 måtte stoppes mens de mistet tettstedet Makhan nok en gang på nytt. Dessuten hadde man startet stormen inn i det ISIS-kontrollerte byområdet i Deir ez-Zor, og det hendt mot meget rasende motstand uten sidestykke av en sort som hadde vært bevitnet i Mosul. De klart å ta gamleflyplass-distriktet og tvinge seg inn i al-Hamidiya distriktet, og er på vei rett mot Ghassan Abboud-rundkjøringen, men tapene hadde vært enormt; på et døgn mistet 73 soldater disses liv, hundrevis har blitt drept og skadet på meget få dager i kamper med en intensivitet som ikke hadde vært sett siden november 2016 i Syria. Allikevel fortsetter de, fordi man ikke kan lenge bremse på avansementet pga. USAs trusler mot Albukamal. Tiger Forces regelrett blør hvitt under kampene. Og man har fått rede på at USA kan tenke seg om å angripe de allierte før eller senere tross faktumet om at det er flere tusen russiske soldater i vegen. Amerikanerne skipet inn syriske opprørerne med fly, ettersom Abadi hadde nylig beordret halt i all assistanse på irakisk land (de må til Jordan) - og det virker som at de vil angripe Deir ez-Zor og Albukamal uansett om kurderne vil det eller ikke. Noe som vil innbar at USA seriøst planlagt å gå i en storkonflikt. På amerikansk hold har det vært meget bekymringsverdige signaler om at man vil "ta seg av andre saker" etter ISIS. Da er det ikke rart at de allierte må fortsette for å rydde opp i Deir ez-Zor, de er i gang med å omgjøre Saqr-øya til en festning og russiske luftstyrker har kommet til Deir ez-Zor flybase.

Men i det minst kom ISIS til disses hjelp, det ser ut at man omsider hadde tatt note av de deserterte styrker som hadde lokalstammebakgrunn, og dermed reagert voldsomt på østbredden. De har lanserte store motangrep mot al-Namliyah regionen som ligger langs Khabur - og det kom ikke fra innenfor "ISIS-enklaven", aktuelt det så ut at det kom fra øst, og man hadde tvunget seg dypt inn i Omar-feltet. Det viser at ISIS har kontroll på store områder mot øst, tross alt er det ikke opplysninger om Sayjan-feltet som er et viktig veikryss mellom nord og sør, hadde vært tatt av SDF og man vet ikke hvor mye av Omar-feltet var tatt. SDF har fremdeles ikke klart å renske ut Jafra-regionen og man har bare en ubekreftet opplysning om al-Busayrah var tatt av SDF. Dermed kom SDF ut for mye kraftigere motstand enn tidlig.

I Anbar-provinsen stoppet ISF/PMU styrker, men det var fordi man måtte vente på forsterkninger og reise forsvarsbarrierer samtidig som de må renske ut ørkenområdene man simpelt hadde kjørt forbi. Men al-Qaim er innenfor rekkevidden, selv om det er meget voldsom motstand av ISIS som strammet seg opp og slår tilbake uten den minste nøling. I nord (Nineveh, Mosul) blir det mer og mer klart at USAs SDF er i seriøs trøbbel, de irakiske styrkene er i full krig med de syriske YPG-styrker som dertil opplevd å bli angrepet av tyrkiske kommandostyrker som kom til fra Tyrkia. Det som hindret dem fra å kaste ut YPG/PYD/PKK, er simpelt fordi mesteparten av styrkene er opptatt annetsteds, mens USA aktivt prøver å stoppe regjeringsstyrkene fra å bruke full kraft.

ISIS slåss til døden bokstavelig talt; de allierte har opplevd et voldsomt sjokk med stor tap som resultat i de siste dager, men allikevel er utfallet sikkert; slutten har kommet. Mye raskere enn ventet, og nå som Abadi regelrett er tilbake der han var i juni 2017, kan man omsider avslutte vanviddet som startet i høsten 2013 da ISIS tok herredømmet over Eufratdalen fra opprørerne. Men det kan varsle begynnelsen på et nytt vanvidd fordi om USA skulle gjør alvor av sine planer som det ryktes om, kan det bli startskuddet på en krig mellom USA og Iran, sistnevnt hadde nylig erklært at de oppriktig frykte et amerikansk angrep og "vil besvare det med militære midler". I Washington ser det ut at man på nytt har fått virkelighetsfjerne "analytikere" som gjort mye galt i fortiden, på retur. Disse så ikke ut til å realisere at ideen om en "landkorridor til Middelhavet" for Iran er drømmeri som brukes for å rettferdiggjøre en aggresjon som vil destabilisere Midtøsten - nok en gang.

Nå er det en mann som har nøkkelen; Haider al-Abadi. Han har kommet i den situasjonen om at det er nå han - og Irak - som har valget om å avgjøre skjebnen. Forhåpentligvis vil han gjøre det rette. For om USA skulle gjøre alvor av sine planene vil Irak få seriøse sikkerhetspolitiske problemer, man kan blant annet bli trukket inn i en fremtidig krig mellom amerikanerne og iranerne. Abadi burde ikke glemme at det var Iran som reddet hans skinnet for et par uker siden.

I vest har de allierte startet storoffensiven langs en frontlinje på 40 til 50 km fra Maan i vest til Jubb al-Abyad i øst den 29. oktober 2017, dermed utvidet offensiven fra Ithriya. I øst har de tatt tettstedene Rasm al-Ahmar og Mushayrifa. Ettersom det er store ingenmannsland, ment det at de allierte har en ganske lang avstand å dekke før man fysisk sett tok kontakt med forsvarerne. I vest tok de Rujm al-Ahmar og Zahra høydene sør for Abu Dali, og har startet to fremstøt - det ene mot Abu Dali i nordvest, det andre mot al-Ruwaydah og Tall Khinzir i nordøst.

Det er nå bekreftet at Menagh flybase i Nordre Rif Aleppo er blitt en russisk base. Satellittbilder har avslørt at al-Assad flybase er fullt bemannet, fra 26. september vet man at 32 fly var der på en gang; 3 MiG-29, 8 Su-24, 4 Su-25, 4 Su-27/35, 1 Su-30 - og 12 (Tolv!) Su-34. Deretter 2 Il-76, 1 An-124, (to ganger hver uke), 1 An-72/74 og 1 Il-20/22. Tre dager senere var det 3 MiG-29, 7 Su-24, 2 Su-25, 5 Su-27/35, 4 Su-30 og 10 Su-34. Da mente det at det er 3 Mig-29, 8 Su-24, 5 Su-27/35, 4 Su-25, 4Su-30 og 12 Su-34. Til sammen 36 kampfly. Og da er ikke T-4 flybase tatt med. Der avslørte satellittbilder at det er 4 Su-25 fly mellom 24. sept. og 10. oktober 2017. Asfalten avslørt at disse flyene har vært der i lang tid. Så det er mulig at man har førti russiske fly i Syria, ikke medregnet transportfly og rekognoseringsfly.

Men de samme satellittbilder avslørt ulovlige amerikanske baser under utbygging i nordøstre Syria, blant annet så det ut at man vil bygge en ny flybase nordvest for byen Hasakah. Kanskje fordi flybaser som var bygd annetsteds, er innenfor tyrkisk og irakisk artillerirekkevidde. Det varslet ikke godt for USAs forhåpninger om å ikke miste Tyrkia, som raser fra seg over de amerikanske militærbasene som vestlige medier stort sett nektet å ta note av, langt mindre vestlige regjeringer.

harmoni47
Medlem
Inlägg: 169
Blev medlem: 27 maj 2016 23:28
Ort: Ålesund

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av harmoni47 » 30 okt 2017 00:08

Varulv skrev:
man kan blant annet bli trukket inn i en fremtidig krig mellom amerikanerne og iranerne. Abadi burde ikke glemme at det var Iran som reddet hans skinnet for et par uker siden.
----------------------------------------------------------
Hvilket påskudd for å være i nærheten av Folkeretten og FN-pakten kan USA (med støtte av Israel og sunni-muslimske Gulf-stater) tenke seg å bruke for å starte en blodig angrepskrig mot Iran? "MØV-kortet" vil da vel ikke kunne stå til troende enda en gang?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 31 okt 2017 00:27

Sandstormene gav seg, og de allierte hadde omsider lenket opp med ISF/PMU styrker, dermed sikret man sin høyre flanke og kunne avansere nedover Tiyas-vegen for første gang på flere dager. I 30. oktober tok de al-Shammas og Baktal, og deretter avansert 7 km østover fram til passet som krysser Wadi al-Waer, de har nå andre 7 kilometer å tilbakelegge seg for å komme fram til nordre al-Baajat, derfra vil man kunne komme i kontakt med de irakiske styrkene som har nådde Tiyas-vegen på den andre siden av grensen. Abadi hadde beordret halt i sine styrkene for å være bedre forberedt for stormen på al-Qaim, fordi man vil vente til de allierte har nådde Albukamal-regionen. Hva amerikanerne ikke vet, er at Tiyas-vegen krysser grensen med en upreparert vegstrekning på kun 1,5 kilometer - og dermed kan åpnes for tungtransport uten å måtte ta omvegen mot Albukamal grenseovergangen. Med ISF/PMU på sin flanke kan de allierte raskt ta seg fram så snart de brøt gjennom.

Kampene fortsetter med uminsket intensitet i Deir ez-Zor, mindre vinninger var gjort, ettersom de allierte bare kunne avansere meter for meter - men de har nådde Industrirundkjøringen og tatt seg halvveis nedover Hajana-gaten, knapt 150 m i alt.

I mellomtiden fortsetter storoffensiven mot opprørerne i nordøstre Hama, takket være den store bredden var man i stand til å presse sitt angrep slik at de tok Abu Laffah, Jubb al-Ahmar, al-Jumalan og Sham al-Hawa i et eneste slag da de fåtallige ISIS forsvarerne retirert til sørvest omkring Nufaylah. Deretter tok de tettstedet Rasm Abu Miyal i nord. Dette fikk andre opprørsbrigader som Jaish al-Izza til å hjelpe HTS som sto helt alene mot de allierte. Det blir brukt SVBIED mot de allierte ved Abu Dali, hvor to panserkjøretøyer ble ødelagt.

Men samtalene mellom Assad-regimet og syriskkurderne kollapset fordi mens man var villig til å gi autonomrettigheter og føderasjon basert på etniske kriterier - som innbar at de arabiske landdelene må oppgis til regjeringsmakten - nektet kurderne å akseptere annet enn en føderasjon på geografiske kriterier. De vil ha hele Syria på østbredden av Eufrat, noe som ikke kunne aksepteres. Selv ikke russerne kunne akseptere, noe som bare forsterket frustrasjonen i Kreml. De har tatt Menagh flybase fordi kurderne i vest er mer realistisk anlagt, men disse i øst er altfor ambisiøst etter Assads smak.

https://warontherocks.com/2017/10/walki ... untenable/

USA er i ferd med å miste Tyrkia.

https://www.foreignaffairs.com/articles ... soc-tw-rdr

Interessant artikkel.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 31 okt 2017 21:56

Russerne gjør formelt krav på Albukamal med tre Kalibr kryssermissiler avfyrt fra ubåten "Veliky Novgorod" som traff strategiske mål i regionen med knusende effekt. Men det lettet ikke de alliertes fremgang som nok en gang stoppet på Tiyas-vegen mellom 60 og 65 km fra grenseovergangen selv om de bare har 7 kilometer til man kunne se grenselinjen som er tatt av ISF/PMU styrker.

Fremgangen fortsetter i Deir ez-Zor, men kildene er ikke enig om hvor dypt man hadde kommet - selv om det har vist seg at man klart å ta kanalvegen øst for industriområdet og dermed var i stand til å bryte gjennom til Sverdrundkjøringen slik at man kan komme til al-Kenamat broen og al-Anafat broen til Saqr øya. Om de lykkes med å ta høyblokkene ved rundkjøringen, vil det gir den ildkontroll over al-Kenamat og Khassarat bydistriktene - og mye tyder på at de klarte å nå dette målet. Avansementet var likevel kostbart og destruktivt med tung flystøtte som så bruk av termobariske våpen.

I vest fortsetter offensiven med uminsket kraft; fem nye tettsteder ble tatt 31. oktober, de er nå mindre enn fire-fem kilometer fra al-Rahjan og har nådde tettstedet Jakusiyah fra øst, mens Dush-regionen i sør er i ferd med å bli overløpt slik at de allierte kan fortsette mot Sarha og Abu al-Ghar.

Den russiske bombeoffensiven har ikke minsket i sin intensitet ved å splitte sine anstrengelsene i to, men de har sluttet med å angripe "downtown" og mål over 20 km fra frontene, om muligens på tyrkisk anmodning. Siden våpenstillstanden var brutt av opprørerne 18. september 2017, hadde det i to til tre uker vært sett en meget intensiv og blodig bombeoffensiv, som kostet flere hundre sivilister liv og lem.

https://www.hrw.org/news/2017/10/31/rus ... -civilians

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 01 nov 2017 16:35

Tu-22m3 is back!

Ifølge Babak Taghvaee (han misliker mullahsregimet og IRGC sterkt, men misliker al-Qaida, ISIS og vestlige inkompetanse enda mer) hadde 6 Tu-22M3 dratt fra Mozdok til Deir ez-Zor provinsen den 1. november 2017. Et interessant opptak viser noe nytt med bombelasten; istedenfor den vanlige OFAB-250-270 HE-frag bomben som var et yndet valg, hadde man brukt en større bombetype trolig i 500kg størrelse av den strømlinjede M62-serien, og det kunne sees da bombedroppet hendt. Da ment det at lasten er på 6 FAB-500-M62 på til sammen 3 tonn (helt innenfor vektbegrensningen). Dette er nytt fordi 250kg og 270kg bomber var vanligvis sett i tillegg til et enslig bekreftet dropp av en FAB-1500 eller FAB-3000 sett på et opptak i nov. 2015. Det betyr da at det tiltenkte målet er dels herdede og dels åpent for å slå ut nedgravde fiender.

Man anta målene er i Albukamal-regionen, og det kan skje det var som taktisk støtte for de allierte styrkene på Tiyas-vegen, de hadde avansert over 10 til 12 km østover og tatt al-Sawab der Wadi al-Waer møtte vegen, og kommet videre til et lokalt veikryss slik at de nå er i stand til å betrakte grensen og forsvarsbarrierene og kan ta kontakt med de irakiske regjeringsstyrkene som venter og venter mens man arbeide med å renske ut Eufratdalen opp til Obeidi/Ubaidi-regionen, sist stopp før al-Qaim. Kampene lenge sydover bevist hvorfor man måtte vente, det hadde oppstått mange motstandslommer som dermed måtte elimineres, etter å ha tatt H2 måtte de jage ned de gjenværende ISIS i al-Saad regionen omkring flyplassen som var mildt sagt et gigantisk sted, som kunne romme et par hundre fly - eller to dusin strategiske bombefly (har faktisk hendt!). ISIS reorganiserte seg for å reise et sterkt forsvar, men det er akkurat dette generalene i ISF/PMU vil; de vil ha så mange ISIS som mulig for å eliminere disse før de stikker ut i den øde ørkenen mot nord.

Irakiske og iranske dronefly flyr dessuten over Albukamal og al-Qaim hvor de angripe alt og enhver som beveget seg.

Russland, Tyrkia og Iran har blitt enig om en fredskongress for Syria, og til tross for at kurderne hadde f*** ** på nytt, blir det sendt invitasjoner om at de kan få bli med. Det kan sees som en meget skarp advarsel av Putin om det kan være den siste sjansen de får, ettersom det absurde kravet om føderasjon på geografiske kriterier var komplett umulig å akseptere, Assad kan gi kurderne autonomirettigheter og han hadde valgt å la Afrin og Sheikh Maqsood i Aleppo være i fred så lenge disse tillatt myndighetsrepresentasjon - men så langt er han ikke villig til å gå, og vil ta Tabqa, Raqqa og Omar-feltene tilbake.

https://www.newyorker.com/magazine/2017 ... y-in-raqqa

I det minst har artikkelen en forklaring om hvorfor araberne akseptere kurdisk overherredømme tross sterk frustrasjon, man har åpenbart blitt så sterkt kompromittert av det langvarige islamistiske styret siden våren 2013, tross alt hadde ISIS sterk folkelig støtte i begynnelsen, at mange tror eks-ISIS burde tars inn i varmen tross erfaringene i Irak hvor lokalfolk jaget ned og skamslå ut ISIS-sympatisører medregnet familie av frykt for terror og ulovligheter. Dette er noe som Assad-regimet ikke ville tillatt, og i kontrast til i Irak hadde flesteparten av lokalfolk med moderate sinnelag flyktet siden våren 2013 - bare en fraksjonsdel var tilbake, de fleste primitive stammefolk. Men det mente at SDF lever på lånte tid fordi de arabiske stammer er ukontrollert om det ikke finnes en sterk og hensynsløs ekstern maktfaktor som kan regelrett sette bånd på dem.

Kurderne trenger en beskytter som kan gi dem handlingsfrihet, og USA er dessverre ikke den rette pga. seriøse problemer med sin politikk og sin uansvarlighet - så Putin er det siste håpet, samtidig som Assad trenger å ha noe å kunne kontre Erdogan med så man kan tilbringe tiden med å konsolidere freden etter krigen. Da mente det at en kurdisk aggresjon mot Assad vil bli en meget stor feil.

edit:

Netanyahu på nytt angripe altfor nær den røde linjen for russerne. Om aften flyr IAF fly kjapt over Libanon og lansert stand-off våpen som traff industribyen Hisyah ikke langt fra Shayrat flybase. Nok en gang er dette et uprovosert angrep som Netanyahu i hele den israelske historien har spesialisert seg på. Og nok en gang bevist han at han ikke vil lytte på fornuft omkring sin meget aggressive og tankeløse politikk omkring Syria, noe som bare styrker Hizbollah på sikte og som høyaktualisere faren for at Israel vil komme i en krig som ikke kan vinnes. Israelerne ment det var en våpenfabrikk, men det vist seg å være en kobberfabrikk. Det begynner å bli meget vanskelig, for det er åpenbart at Netanyahu hisser opp til krig med Syria og deretter Russland og Iran.

Opptaket som vist Tu-22M3 over Syria, fulgt til en del feiltolkning. Man tror bombene rammet Ash Shafah på østbredden nord for Albukamal, men i meget stor høyde på 500 til 700 km/t vil bombene kunne "flyr" flere kilometer vekk, opptil et par titall kilometer på det meste. Så når et strategisk bombefly på 10,000 m eller høyere droppet sin last - er det på meget lang hold fra bombemålet selv om man kunne ha det i øyemed. Aktuelt det ser ut at man flyr fra nord mot sør før man vendte hjem mot øst. Det kan betyr at flyene bombet det befestede området vest for byen Albukamal, og ubekreftede meldinger vil at ISIS hadde lidd stor tap under bomberegnet - med 36 500kg bomber på til sammen 18 tonn.

ISIS har regelrett gravd seg ned foran Albukamal så de allierte sliter, men de har fått forsterkninger og kan nå se ISF/PMU barrierer, alt som gjenstår er å ta seg forbi en stor forsvarsbarriere foran al-Baajat og når grensen, men det et åpent spørsmål om hvor mye tid det vil ta, for det ser ut at man har færre soldater og våpen enn sine irakiske kollegene. Dessuten gravd ISIS seg ned omkring Albukamal og al-Qaim, det kan mene at de vil trekke alle styrker tilbake på den ytre Eufratdalen i slutten.

I selve byen Deir ez-Zor virker det som at kampene blir litt lettere for de allierte, som skal ha brutt gjennom til offisiellparken og tok al-Jamiat bydistriktet, det mente de har nådde utkanten av Deir ez-Zor sentrum, og kan fortsette mot frihetstorget og Osman Bey-broen som ligger bare 400 m mot nord.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av Varulv » 02 nov 2017 19:21

Russerne er på the work igjen, de 6 Tu-22M3 bombeflyene returnert 2. november med sin last på 18 tonn og bombet ISIS ved Albukamal.

I mellomtiden fortsetter de allierte på Tiyas-vegen, som stort sett består av Hizbollah, iranske IRGC-QF, iranskstøttede irakiske og syriske militser og spesialstyrker fra SyAAF/NDF, ved å avansere andre 8 km. De avansere allikevel så sløv at Suleimani fra IRGC-QF skal ha regelrett truet kommandantene om at de burde være i Albukamal senest søndag om fire dager. Av en uvisst grunn hadde Assad og Putin nektet å overføre TF og SRG styrker til Tiyas-fronten, muligens pga. iransk press, og dermed bundet dem ned i byen Deir ez-Zor. Med klar unntak av kryssermissiler og Tu-22M3 fikk disse styrkene ikke noe form for luftstøtte verken av SyAAF eller russerne, kun dronefly. Tidlige erfaringer med iranske IRGC-styrker har ikke vært positivt i de siste to år, forrige gang prøvd man seg på Halfaya i våren 2017 bare for å bli skikkelig ydmyket. Det betyr da at det ikke kan være mer enn få tusen soldater, som dermed måtte avansere og grave seg ned for å konsolidere sine vinninger - noe som er tidskrevende. Det er også i seg selv en stor provokasjon mot USA, Saudi-Arabia og Israel, og gir anti-Iran krefter mye ammunisjon. Istedenfor å vente med Deir ez-Zor hadde man valgt å stoppe avansementet på østbredden og la iranerne dra sin egne veg, dermed blir trukket inn i en blodig strid. Kanskje Putin var litt surt på Iran som hadde fått gjennom sitt poeng om at avansement mot Omar-feltene vil være hensiktsløst etter raidet på Deir ez-Zor av SDF/YPG, og dermed bare gav støtte på armlengde.

Det er ikke lite farlig, for om luftstøtten uteblir, vil iranerne og disses allierte være på sine egne sterkt utsatt for uventede angrep - og det kan bli vanskelig å stoppe SDF fra å krysse Eufratelven over til Albukamal, Abadi er ikke lite frustrert fordi han vet av egne erfaring at IRGC-QF er sterkt underlegent mot hans egne spesialstyrker.

I byen Deir ez-Zor fortsette avansementet, i 2. november tok de al-Hamidiya bydistriktet som allerede i vinteren 2011-2012 gikk tapt til en urban opprørsbevegelse som derfra tok kontroll over de sentre delene av byområdet. Det er første gang på seks år Assad-regimet reetablert sin autoritet i dette bydistriktet. Det ment at ISIS bare har tre bydistriktet på vestbredden av Eufrat i byområdet tilbake. 400 m igjen fram til man nådde de tre broene over til al-Hawiqah øya. Nå trenger de allierte bare å ta seg fram til det strategiske frihetstorget og gjenvinne regjeringskvartalet i al-Jaradiq bydistriktet. Man vet svært lite fra byen, men det er rapporter om voldsomme og hissige kamper med massiv bruk av artilleri og bomber, TOS-1A brukes som i Groznyj i vinteren 2000, med katastrofale resultater for by og forsvarer. Man tror slaget om Deir ez-Zor som er det lengste i krigen, kan avsluttes om en uke. Et ukjent, men stort antall russiske SOF soldater er i Deir ez-Zor.

Offensiven mot opprørerne i nordøstre Hama fikk en tredje front som ble åpnet om morgenen 2. november da store styrker i Khanasser-regionen angrepet det store ingenmannslandet i vest, tok tre tettsteder og en mindre by, Al-Rashadiyah som hadde tjent som baser for hit-and-run angrep på regimelinjene. Angrepsvinkelen ment at man vil ta seg nedover vegene fra al-Qurbatiyah mot den strategiske viktige Umm Ghuruf. Men de allierte har ikke ennå nådde opprørernes forsvarslinjene i Ramlah og Rasem regionene.

edit:

https://www.yahoo.com/news/syria-army-r ... 44686.html

Det meldes om at de allierte har vunnet kontrollen over byen Deir ez-Zor. SOHR ment hele byområdet hadde blitt tatt, for så snart Hamidiya bydistriktet falt kollapset hele forsvaret under vestbredden i Sheikh Yassin bydistriktet. Det betyr da at ISIS måtte ha retirert helt ut til holdepunkter omkring Osman Rey- og al Durahh broene i al-Ardhi bydistriktet. 97 % av byen er tatt, og det er umulig å bli værende på vestbredden så man må holde stand omkring bruene. Men hvis de tar seg over til al-Hawiyah øya, vil russerne praktisk talt ha fri sikte på dem. Dermed er det ubekreftede meldinger om ISIS i Deir ez-Zor er villig til å overgi seg mot utmarsj. Spørsmålet er om de allierte ville dette, ettersom man er ikke lenge villig til å la ISIS lever.

I sør er de allierte ned til bare 40-45 km fra byen Albukamal, men de er kun 5 km fra grensevegen som utgjør en skjult del av Tiyas-vegen som var anlagt for meget lenge siden. Men de fikk uventet hjelp, for det ser ut at Abadi og Putin hadde mistet tålmodigheten, førstnevnt hadde latt sin talsperson erklært at de irakiske styrkene kan nå rykker inn i Syria i samarbeid med Assad-regimet (Abadi liker ikke Suleimani selv om de er allierte, han vil ha irakisk selvstendighet befridd fra den ganske kontroversielle IRGC.), sistnevnt hadde omdreiet flystyrkene mot Albukamal-regionen i tillegg til de 6 Tu-22M3 bombeflyene fra Mozdok.

HawkNewman
Medlem
Inlägg: 110
Blev medlem: 20 dec 2016 20:31
Ort: Oslo

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inlägg av HawkNewman » 02 nov 2017 23:31

Under raidet mot Bin Laden i Pakistan fikk USA tak i en rekke dokumenter som Bin Laden hadde.
Journalister i USA har nå etter krav om innsyn til myndighetene fått frigitt en god del av disse dokumentene.
Det er ikke lite informasjon som nå kommer ut av disse dokumentene. En del av dette er kjent fra før, men
man bør spesielt merke seg al-Qaeda's forhold til det syriske og iranske regimet.

I årene før den syriske borgerkrigen brøt ut samarbeidet syrisk etterretning med bl.a. al-Qaeda for å destabilisere Irak
og angripe USA i Irak. Syrisk etterretning fengslet i tillegg medlemmer av jihadist bevegelser og brukte disse
for infiltrering og avtaler med diverse jihadist grupperinger også al-Qaeda. Flere av disse jihadistene ble senere med i IS.

PS: Da det syriske opprøret brøt ut løslot syrisk etterretning mange jihadister nettopp for å radikalisere
opprøret slik at narrativet fra Assad-regimet ble Assad mot terrorister.

IS leder Baghdadi var tidligere leder av al-Qaeda i Irak, men etter raidet mot Bin Laden stod al-Qaeda uten en sterk leder og
Baghdadi formet om sin organisasjon til mer ekstreme IS.

Iransk etterretning skal ha hold på i samme stil som syrisk etterretning, men også stilt til disposisjon treningsleirer, økonomisk støtte og
våpen mot å angripe amerikanske interesser. En rekke ledere i al-Qaeda hadde sitt tilholdssted i Iran etter 9/11.

Nøkkelfaktoren for å samarbeide med al-Qaeda og andre grupperinger for begge regimer var å angripe amerikanske interesser.

Forholdet begge regimene hadde til bl.a. al-Qaeda er komplisert og har mange fasetter. Mer detaljert informasjon vil garantert komme når flere får studert alle dokumentene som er frigitt. Det vil utvilsomt ta litt tid for det er ikke lite informasjon som er sluppet.