Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 apr 2017 20:34

Noe veldig merkelig har hendt i midte Syria, Rastan-demningsinnsjøen er i ferd med å tørke inn til ingenting. Opprørerne prøver å si at dette var en villet handling av Assad-regimet, men det er mye som halter der; regimet er dypt avhengige av lokal støtte som vil bli skadelidende om det oppsto uttørking med vannmangel og fiskemangel. Innsjøen er nemlig en del av elven Orontes som renner nordover fra Anti-Libanon fjellene og fram til landet like under byen Jisr al-Shughur, hele syv åttedeler av landet som elven renner gjennom er regimekontrollert, det er bare i Rastan-enklaven og Halfaya elven Orontes er innenfor opprørskontrollerte territorium. Deres viktige matproduksjonssentre i nordøst er dypt avhengig av vannet fra Orontes-elven. Kan det betyr at det er en alvorlig tørketid som har slått over Syria etter en av de meste bisarre vintre som har vært sett på meget lenge i Midtøsten? Det var smått med snø og mye regn i vinteren. Hvis tilstanden er så alvorlig, må det være mye verre i nord omkring Halfaya, der kan elven ha krympet til ingenting.

Om regimefolk hadde tømte innsjøen uten å sette resten av elven i risiko, må de nemlig være i kontroll av Rastan-damanlegget som er delt mellom opprørerne og dem, selv om kontrollstasjonene er på østbredden under kontroll av Assad-regimet. Aktuelt har satellittbilder fra forrige år avslørt abnormal vannivå under demmet, så lavt at vannåpningene var helt tørr. I 2000-årene var det en langvarig tørkeperiode som kan ha skapt grunnlaget for opprøret da mange rurale flyttet inn til byene hvor de siden utgjør et rekrutteringssted for opposisjonelle krefter.

I mellomtiden er TOW blitt et alvorlig stort problem i Nordre Hama, av en uvisst grunn klarte opprørerne å snike inn små pv-lag dypt bak de alliertes linjer og dermed lansert angrep på sårbare mål.

Så snart Zadabani var tømt, dukket opprørerne opp med et nytt tilbud, de vil få bort de siste gjenværende (kun militsfolk og disses familier) i Fuah-Kafraya enklaven ved å gi opp kontrollen i Yalda og Babilla bydistriktene i Vestre Ghouta. Der hadde de i mange år en lokal våpenstillstand fram til nå. Det kalles "South Damascus pocket" i wikimapia. I flere uker var det kjent at Assad-regimet hadde forhandlet med opprørskomiteene der om at de kan få marsjere ut "hvor de vil" (bare ikke i Rastan-enklaven), om de ikke er villig til å akseptere en fullstendig gjenetablering av statsautoriteten. Al Qaida folk er sagt å være interessant, fordi de skal være lut lei den evige hatkonflikten med ISIS i Yarmouk-leiren som de aldri maktet å utrydde uansett hvor mye de forsøkt. Opprørerne vet at muligheter om seier i Damaskus er meget liten, de har sett hva som hendt Qaboun og er ikke villig til å dele den nordre enklavens skjebne. Lang tids fraternisering og normalisering hadde krympet opprørernes popularitet med tiden, slik at sivilistene etter hvert vil ha en slutt på krigstilstandene. Og de vil ikke la seg brukes i en konflikt med ISIS, aktuelt vil de heller lar Assads folk tar seg av ISIS for godt. Liwa al-Aqsa (palestinsk) milits vil gladelig tar seg av ISIS i Yarmouk-leiren, det er etter alt hjertet i deres "land" i Syria.

Men i sør må Putin nok gripe inn med bakkestyrker for å stanse opprørerne fra å angripe den nordre delen av byen Deraa. Jo før, jo bedre - og deretter informerte Jordan om at man vil deretter tilintetgjøre opprørsbevegelsen i sør for godt i siste instans.

edit:

Amerikanerne har flyttet sitt HQ fra Balad flybase i nord til al-Assad flybase i Anbar-provinsen (for en ironi at amerikanerne og russerne har hver sin flyplass med navnet al-Assad som kan betyr løve!). Selv om det betyr at man vil deretter konsentrere seg om å renske ut Vestre al-Anbar mot Syriagrensen, er det meget bekymringsverdig for Damaskus, Bagdad, Teheran og Kreml; for det mente at enhver håp om å opprette en landforbindelse gjennom Deir ez-Zor kan saboteres av amerikanerne som kan på egne hånd invadere den ytre Eufratdalen og ta seg fram til Deir ez-Zor på rekordtid. Under enhver omstendighet er amerikanerne ti ganger raskere enn SyAA/NDF som har blitt de tregeste militærapparater i krigstid på lenge. Man vet at USA ikke har gitt opp sine planene om å fjerne Assad-regimet. Og Putin har fremdeles ikke skjønt det.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 243
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 20 apr 2017 14:38

Dette er nok russerne oppmerksom på. Lavrov sa etter møtet med Tillerson at enighet hadde blitt etablert om at
militære angrep på Syria ikke skulle fortsette.
USAs 'mission creep' kan de ikke gjøre mye med uansett, det finnes jo ikke nok kvalifiserte styrker til å arbeide fortere.
De har sagt at regulære bakkestyrker ikke er aktuelt nærmest uansett.
Å motstå en amerikansk invasjon ligger utenfor det som russerne mangfoldige ganger har definert som sitt militære mål:
å gjøre slutt på storskala terrorisme i Syria.

Det kan selvsagt ikke gis noen garanti for hva som skjer hvis en ny ekstraordinær hendelse skulle inntreffe - og en slik vil ihvertfall 'opprørerne'
ikke nøle med å arrangere.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 apr 2017 19:02

Omsider kan man si at dødpunktet i Nordre Hama for de allierte siden sensommeren 2016 da opprørerne skapt et fremspring i Nordre Hama, endelig har blitt brutt av de allierte etter et av krigens meste forrykkende bombardementer som til og med amerikanerne med sin kjente "overkill"-tendens måtte slite kraftig for å etterlikne;

https://twitter.com/MIG29_/status/855065675051798529

Det så ut at russerne hadde konsentrert alle tre TOS-1A batterier om en og samme by sammen med tungt artilleri og termobariske bomber som var droppet fire og seks ganger hver gang fra fly! Dette er noe som ingen motstander i hele verden, selv ikke verdens meste profesjonelle og avanserte militærapparat, kunne motstå ettersom man må komme seg ut av en drepersone som må sies å være det reneste vanviddet. Russerne virkelig tok ikke sjanser. Dermed kunne de allierte med TF styrker i spissen mere går rett inn og feide ut de sjokklidende forsvarerne som ikke maktet å reise et effektiv forsvar, det som tok mest tid var å lete etter rester fram til man hadde tatt hele Taybat al-Imam. I det samme slaget tok de al-Mushhibat nord for Taybat al-Imam, som kan være Tell al-Mantan. Man hadde brukt de siste to dager på å sikre seg posisjoner mellom Souran og Taybat al-Imam og dermed var beredt for å storme den 20. april da bombardementet fra hel**** oppsto.

Dessuten hadde de utnyttet M-5 vegen for å avansere nordover og har allerede nådde Lahaya-forsvarsverkene som er delt i flere "barriere", hvorav "motorvegbarrieren" som er mest viktig, ettersom man har forsvarsposisjoner der som kan vendes begge veger. Det betyr at de nå utflankere opprørernes forsvar mot nord. Med Taybat al-Imam under kontroll ment det at forbindelsen med Halfaya er brutt, stillingene på østbredden av elven Orontes er blitt sårbart mot angrep fra høyere lend i øst - og dermed kan ikke opprørerne lenge holde stand med bare en eneste bro tilbake. De kan fremdeles krysser elven ved Zor al-Heisa, men det må da skje med båt og pram - rett for øyne på piloter som med et par OFAB-bomber kan drepe all liv i den meget smale elvekløftdalen.

Det er ikke lenge strategisk tilrådt å holde stand i Halfaya som dermed kan falle ganske snart. Det er ikke lenge mulig å bringe inn forsyninger, det er ikke heller mulig å føre inn forsterkninger og avløse stående kontingenter, noe som for øvrig ikke lenge er mulig ettersom russerne sløst bort alt de har og enda mer på alle logistiske sentre og forbindelsesveger fra Kafr Zita i nord til Markabah og Masasnah i sør. Dette visste opprørerne som dermed desperat gikk til motangrep fra øst inn i Taybat al-Imam for å tvinge ut de allierte, men det er mye som tyder på at det er for sent, Tiger Force styrkene er ikke kjent for å miste sine vinninger så kjapt etter å ha vunnet en viktig seier. Ahrar al-Sham skal ha rykket inn i området og gått til motangrep, men dette er lite sannsynlig om at det vil utgjør forskjell, for om russerne hadde gjort så meget for å tvinge opprørerne ut av Taybat al-Imam, er det ganske sikkert at russiske SOF-styrker har fulgt med TF styrkene inn i byen. Nå trenger de bare å ødelegge tettstedene til øst og nordøst for Taybat al-Imam. Opprørsopplysninger viser preg av desperasjon. Opprørerne har ikke gode muligheter, de allierte har minst tre ganger flere soldater og Maardas-kampene hadde bevist at TF styrkene ikke er den type som gi seg under angrep.

Sist nytt er at opprørerne skulle ha tatt tilbake Taybat al-Imam. Dette er ikke bekreftet, og nærmest umulig å tro.

I Palmyra er det mye som tyder på at russerne og amerikanerne kan komme i indirekte krig med hverandre. Hvorfor? Jo, amerikanskstøttede opprørsbrigader hadde nylig avansert fra al-Tanf på N-2 vegen til veikrysset der Rute 45-vegen begynte mot nord og deretter angrepet ISIS i et bevisst forsøk om å avskåre vegen mellom Palmyra og Damaskus. Det vil da betyr at russerne må med sine syriske allierte gå til angrep på disse opprørsstyrkene før eller senere for å åpne vegen mot den syriske hovedstaden. Dette, sammen med opplysninger om at amerikanerne hadde flyttet sitt HQ til al-Anbar i Irak, leverte ingen tvil; amerikanerne under de gærne republikanerne vil eliminere landforbindelsen og dermed stilte seg i vegen for de alliertes interesser i aggressive handlinger som kan lede til krig om det skulle komme utenfor kontroll. Man vet ikke om Bagdad vil tillatt dette, men det er mye som tyder på at statsminister Abadi frykter at Trump kunne finne på å angripe Irak i en besettelse om å starte en krig mot Iran. Det er meget irriterende at Putin etter den første uke med hastverk hadde beordret generalene om å vente og gå rolig ut, når man hadde dårlig med tid i virkeligheten om å utnytte Palmyras strategiske effekt. Tiden kan løper ut, og da vil man være lik langt.

I nord har SDF/YPG vunnet nye seire, de har omkring brutt seg gjennom al-Rai kanalforsvaret og er endelig nådde høylandet i Jalab-dalområdet etter å ha tatt seg til Kabsh Sharqi i nordvest og Hitash i nordøst, dette var bare mulig med helikoptertransport og midtetidige bruer reist av amerikanerne som siden slutten på mars 2017 har blitt fullstendig involvert i offensiven mot byen Raqqa med sitt artilleri inkludert HIMARS som var fraktet med C-17 fly til nordøstre Syria (fremfor fra Tyrkia). Selvsagt betyr det at hvitt fosfor (WP) røykleggingsgranater for antipersonellformål har blitt et vanlig syn ved Tabqa og Raqqa. Satellittbilder var vist at ISIS er beredt til å oppgi hele høylandet inkludert 17. divisjon-base og omgjør byen til en festning a la Mosul.

Det er kanskje for tidlig å si sikkert, men mye tyder på kollapset i ISIS-forsvaret i nordvestre del av Vest-Mosul som nå var satt på hold i flere uker, kan være underveis - og dette hendt, interessant nok, etter Abadi hadde besluttet at de irakiske styrkene skal overta mye av rollen amerikanerne inntil videre har hatt. Mye tyder på at han er voldsomt irritert over at USA hadde presset ham til å vente med å storme Tal Afar som et resultat av tyrkisk press, og dermed kan ønske en snarlig avgjørelse så man i samlet styrke kan tvinge ut tyrkerne og eliminere Tal Afar. Tre firedeler til fire femtedeler av Vest-Mosul er nå tatt av ISF som hadde vært smart nok til å angripe fra vest. For første gang siden slaget startet ble et bydistrikt - al-Thawra - tatt på mindre enn et døgn fra 19. til 20. april. Dermed kan man endelig prøver å ta Rute 47-vegen under kontroll som vil da gir dem hele byen - med unntak av gamlebyen. Der har det vist seg at ISIS holdt ut mot alle odds. Med tanke på at Abadi kan innse at han må kanskje få ut amerikanerne og tyrkerne litt tidligere enn ønskelig, kan bli nødt til å bruke kontroversielle metoder. Det er kjent at Irak har startet en egne bombeproduksjon - og de vet hvordan å lage napalm. Under normale omstendigheter vil man ha en balansepolitikk mellom USA og Iran, men om USA vil angripe Syria og Iran, kan det skje at Bagdadregjeringen vil dermed være på "feil" side fra Washington. Da er det nødvendig å beseire og utrydde ISIS så raskt som mulig. Det er hvor man hadde sett mange ulike operasjoner startet over hele landet i det siste.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 apr 2017 19:33

Og kommer en galning inn i bildet når det tross alt går godt for de allierte og vestkoalisjonen på hver sin side. Det er mye som tyder på at Trump ikke er lenge a jour med det som foregår i hans administrasjon (igjen), og skal ha begått meget alvorlige feilhandlinger i forhold til Erdogan som nå er internasjonalt kjent for å være mentalt ubalansert, da man gratulerte ham etter folkeavstemningen og deretter latt en avtale oppsto med Tyrkia om at man skulle bekjempe PKK som en terroristorganisasjon, noe som sannsynlig ikke omfatte Irak og Syria. Dette kan ha fått Erdogan som nylig har valgt å trekke flere opprørsbrigader ut for egne regning, til å seriøse vurdere en regelrett invasjon i hensikten om å annektere "tidlige ottomansk land" hvis ryktene er å tro på. De vil angripe SDF/YPG omkring Tall Abyad hvor flere hundre amerikanske militære holder til, og dermed i virkeligheten støtter ISIS. Erdogan har også planer om å invadere Irak fordi Bagdad likedan gjort en feil, i troen om at de kunne få en diplomatisk løsning omkring PKK i Sinjarregionen hadde de gjort flere tilnærming, samtidig som USA vil sende utstyr og våpen for 300 mill. til Erdogans allierte Barzani. Barzani som selv er i åpen konfrontasjon med Bagdadregjeringen. Det vil i virkeligheten ødelegge alt for USA, SDF/YPG må oppgi all kamp mot ISIS, de kunne finne på å akseptere Putins forsvar - han har tross alt atomvåpen som selv en galning må respektere- Irak vil formelt kommer i krig med Tyrkia - og Assad dermed må sammen med Khamenei og Rouhani ber Putin om å reagere. Det er åpenbart at Trump og tyrkiskvennlige krefter i hans administrasjon i kontrast til Obama ikke forsto faren, og vil dermed måtte reagere om muligens med våpenbruk om det skulle komme så langt. Dessuten vil det i Tyrkia bli oppfattet som et bevis på at Erdogan ikke er tilregnelig, og at han vil trekke dem dypere inn i en katastrofe. Flertallet er mot en innblanding i Syria og Irak.

Det klokest er å få Erdogan myrdet snarest mulig, han er blitt for farlig for sitt folk og hele verden.

Opprørerne er i krisetilstand, og så vil Erdogan lokke dem ut mot amerikanskstøttede SDF/YPG styrker når de har mistet flere hundre menn (50 til 100 drepte alene i HTS/AQ) i kampene om Taybat al-Imam i møte med de allierte som har satt samtidige overgangssteder mot byen Halfaya under sterk artilleriild? Motangrepet i Taybat al-Imam endt i en stor katastrofe i løpet av natten, og forsterkningene maktet ikke å gripe inn fordi all digital kommunikasjon jammes av russerne som også bruker meget avanserte peileteknologi (RV-341V er sett i Nordre Hama) fra en mobil stasjon som kan snappe opp all digital kommunikasjon innenfor en radius på 300 km gjennom bruk av dronefly - og dermed kan guide inn fly og artilleri mot opprørernes styrkeansamlinger, HQ og våpenforflytting. Selv ikke satellittstelefon er immun mot RV-341V. Dette gjør det meget vanskelig for opprørerne som gjennom sosiale medier nå er kjent med faren, og dermed kan ikke lenge unngå å bruke tiltak som vil forsinke dem meget voldsomt - tross alt er GSM kommunikasjon essensielt for dem. Uten den, vil de bli sløv og sårbar på slagmarken.

TF styrkene har brutt seg ut av byen og tatt omkringliggende posisjoner, slik at den viktige forsyningsruten til Halfaya er blitt avskåret, så det gjenstår bare en sist vei tilbake, Heisa-broen ved Zor al-Heisa som er så sterkt skadet at den ikke tåle tyngre kjøretøyer og dermed er uegnet for militær formål. Takket være elven Orontes og den meget dype elvekløften i nord er opprørerne nemlig i realiteten omringet med kun en eneste vei ut til nord - en vei som ikke egnet seg for større logistiske oppdrag. Opprørerne er i en umulig situasjon, de kan ikke lansere nye motangrep fordi TF ikke bare hadde flyttet seg ut på landet, de har også etablert et forsvar i dybde og tatt russiske SOF med seg som kan innkalle fly på kort varsel som FAC (Forward Air Controllers) personell. Det vil i virkeligheten bare tappe dem for mer blod og våpen, de har ikke en numerisk fordel og har ikke et overtak i spørsmål om kompetanse. De allierte har i virkeligheten vunnet.

Så snart fremspringet mot Nordre Hama opphøre å eksistere, ettersom Halfayas skjebne kan være forseglet - i det øyeblikket TF styrkene er i Masasnah, vil det være selvmord å bli værende på vestbredden av Oronteselven - må de allierte velge om hvor de vil fortsette. Militært sett er det viktig å ta al-Lataminah og Morek som hadde bevist seg å være for farlig strategisk sett om man vil verge Hama mot nye angrep, der har opprørerne noen av sine viktigste baser i hele nordre Syria. Og deretter burde man ta Kafr Zita og Tell Sayad, så man kan ha en sterk bastion mot nye angrep fra Idlib i nord. Men etter det mystiske giftgassangrepet i Khan Sheikhoun 4. april kan det være av politiske grunner viktig for Putin - som nå med Lavrov sliter med å irettesette Vesten og deretter prøve å snakke bort - og skremme bort - amerikanerne fra McCains galskapsplanen om å angripe Syria for regimeskift (I Europa har man sett hvordan gemyttene roet seg ned i det siste) - å ta denne byen. Da må de allierte dermed ta Al Tamanah i øst og Kafr Nabudah i vest. Det er lite trolig at de allierte vil oppe i fjellene i Idlib med det første, selv om det kan skje om opprørerne skulle få et omfattende sammenbrudd. Dessuten vil det demonstrert at Putin som har vunnet et slag i en by - også kan vinne på landet. Det kan demoraliserte opprørerne, selv om det er mulig at Erdogan må bort før man kan få dem til forhandlingsbordet.

I sør ser det ut at situasjonen i Deraa har fått Assad til å gjøre alvor av sine planene om å ta Quneitra under kontroll på nytt, han har sendt en brigade mot den israelsk-syriske grenseregionen, der i den 20. april startet de en offensiv i Samadaniyah-området for å tvinge seg gjennom til Aziz-innsjøen, det vil i virkeligheten betyr at man kutte av hele den nordre del av Quneitra under opprørernes kontroll. Det kan få opprørerne som ikke har mye lokal støtte, til å oppgi byen Quneitra for godt. For Assad-regimet vil det være en viktig politisk gevinst - det blir aktuelt vinn-vinn, om man ikke tar byen, vil man ha en isolert enklave i nord, man vil trekke bort opprørsstyrker fra byen Deraa - og så videre; da er det ikke rart at man ignorere risikoen fra Netanyahu som aktivt støtter opprørerne.

MEN:

Det er nylig kommet signaler om at galningene i USA vil iverksette sin invasjon av Syria. Trump babler meningsløst om "at alle siviliserte nasjoner burde hjelpe til med å avslutte slakteri og blodbad i Syria" i en TV-tale, og på alle kanter ser man hvordan amerikanerne - bare republikanerne - babler om at "man må motarbeide Iran", at "Iran er den direkte årsaken bak destabiliseringen i Midtøsten". Det kan avslører at galningene i USA vil ha en storkrig med Iran. Begriper de ikke at det kan lede til at Russland må intervenere, muligens med atomvåpen, og at Kina kan innse at de må angripe også (i Øst-Asia)? Kineserne har satt seg i høyeste beredskap for fullskala krig siden onsdag 19. april! Det virker som at Trump ikke maktet å innse at Midtøsten er en kruttstønne og at han holder lunten!

Putin har i fire dager sendt kryssermissilarmerte bombefly til Alaskakysten hvorfra man kunne angripe den amerikanske vestkysten, dette kan ikke oppfattes som annet enn et tegn om at man mene alvor. En ubekreftet melding vil at alle SyAAF fly med unntak av de mindre som L-39 har blitt flyttet til flybaser med russisk luftvernforsvar som al-Assad flybase i Latakia, Tiyas flybase ved Palmyra (snart må russerne drepe amerikansktrente opprørerne) og Damaskus flyplass. Det vites ikke om dette er riktig. Men det er klart at det kan gå mot et brudd mellom Vesten og resten av verden. For over et halvt år siden i opptrappingen mot Slaget om Øst-Aleppo var det et momentant øyeblikk i sikkerhetsrådhallen da man så hvordan ikke-vestlige representanter begynte å miste munn og mæle da de så hvordan Vesten forvandler seg til et irrasjonelt, fiendtlig og uberegnelig monster som ikke lenge var ved sine fulle fem. Det var i dette øyeblikket en global katastrofe begynner å oppstå, som ennå kan avverges - men da må den vestlige opinionen endelig innser at man må gripe inn for å stoppe etablissementet som har mistet den nødvendige selvkontrollen. En syk besettelse hadde oppstått, og den kan lede verden mot katastrofe.

Det foregår et fullstendig sinnssykt spill omkring Syria hvor praktisk talt alle snakker og gjør noe annet, og hvor man forråde og godsnakke med hverandre fra det ene sekundet til det andre. Det blir da meget lett å miste kontroll så katastrofe kan bryte ut, og Trump trenger å innse de brutale realitetene - at en invasjon, fra Tyrkia eller Jordan, vil være det samme som "take America into a shooting war" uansett hvem man slåss mot, og som kan utløse konsekvenser ingen kunne forutse. Nå som smartingen (Obama) i samlingen av idiotene er avløst av erkeidioten som online-tegneseriens skurken Kornada i Freefall - er alt og enhver mulig.

http://freefall.purrsia.com/ff1800/fc01704.htm

Det den blå figuren, Sam Starfall, sa i det siste bildet er en sitat som burde fordeles over hele verden om hvordan Syria kunne ha blitt som den nå er - og forresten alt som har hendt siden september 2001.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 apr 2017 22:49

Det virker som at russerne går inn for det neste giret i girkassen de har skapt i Syria; de har flyttet HQ for 5. angrepskorps som egentlig er snakk om den russisktrente og kontrollerte delen av SyAA/NDF (Tiger Force er frittstående som kan veksles mellom 4. korps i Aleppo og 5. korps) - fra Tiyas - til Hama. Det betyr at offensiven for eliminere Nordre Hama vil fortsette kanskje helt opp til Khan Sheikhoun, dessuten vil de renske ut den nordre ISIS-enklaven for godt. Dermed vil man ha meget sterke stillinger i Palmyra. Og det er mulig at russerne må forberede seg på all-out strid med amerikanskstøttede opprørsstyrker som feiet bort ISIS svært kjapt (som kan bli fatalt, erfaringene er at ISIS må ryddes bort systematisk, eller vil de mere vender tilbake) på vei nordover.

Det virker som at russerne nå meget seriøst vil eliminere opprøret i Idlib for godt, redusert dette til en skygge av seg selv, og deretter går inn for å utfordre USA i "det store spillet om Palmyra" - de må nå kjempe mot opprørerne for å åpne vegen mot Damaskus, eliminere Østre Qalamoun-enklaven, ta seg fram til Deir ez-Zor og deretter underlagt seg den ytre Eufratdalen - og deretter eliminere alle opprørsenklaver - med Rastan som sistemann. Da vil det bare være Idlib-lommen tilbake i nord i tillegg til Azaz-brohodet som i det minst så ut til å være sterkt ustabilt, samt opprørerne i Deraa-regionen i Søndre Syria. Om Putin er smart, burde han be Iran om å sende sine ørkentropper med fly til Tiyas flybase og deretter instruert dem om å kjempe mot amerikanernes egne opprørerne, eventuelt sendt dem til al-Tanf.

Og statsminister Solberg i Norge har et alvorlig forklaringsproblem; hun hadde garantert at opprørerne trent av norske militære ikke skal kjempe mot Assad-regimet, ennå er det helt presist hva som vil skje med disses offensiv mot Palmyra fra al-Tanf. Det er en kjent sak at flesteparten av det norske folket vil ikke ha noe å gjøre med den blodstenkende kvikksanden i Syria, man kun er enig at ISIS må elimineres før eller senere. Aktuelt er Norge folkerettslig sett på meget dårlig grunn der, selv i sammenligning med "den tapte våren" i 1999.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5186
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 22 apr 2017 15:59

Tiger-forces verkar ha brutit igenom fronten på många avsnitt i norra Hama.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 22 apr 2017 22:30

LasseMaja skrev:Tiger-forces verkar ha brutit igenom fronten på många avsnitt i norra Hama.


Det vist seg at regimekildenes rapportene var sterkt overoptimistisk, men det er klart at de allierte styrkene hadde gjort meget viktige vinninger selv om det må sies at de bare hadde avansert knapt to kilometer på bred front. De hadde nemlig meget tidlig brutt seg gjennom ved å ta Tell Massin og Tell al-Mantar om morgenen den 22. april, men så valgt de av en meget merkelig grunn å gjøre halt - kanskje de var redd for ATGM fra panservernstropper - og deretter konsentrerte seg om flankeposisjonene. I sørvest har de omsider tatt den kristne høyden og Kfair al-Taiba området, selv om de ennå ikke er nådde broen over Orontes, men i Halfaya-sektoren vet man nå presist hvor fronten gikk, det vist seg da at opprørerne i virkeligheten ikke hadde mistet Sensehr og Btaysh som trodde, tross en lang rekke forsøk av de allierte. Dette bevist en meget begredelig avstand mellom de allierte på hver sin sektor i Nordre Hama. I nordøst har de allierte klart å bryte seg gjennom den første barrieren i Lahaya-forsvaret og tok Tell Syriatel samt Lahaya Checkpoint så de bare var 2,5 km fra selve byen Morek. Alt tyder på at det kom som en overraskelse på opprørerne. Dessverre er det mye som tyder på at opprørerne kan ha gjenvunnet disse lokalitetene . men deler av forsvarsverkene er tatt av de allierte som har gravd seg ned for å fortsette i den neste dagen. Buwaydah er ikke tatt av de allierte. Mye tyder på at de allierte hadde beveget seg svært tregt med vilje for å lokke fram opprørerne til motangrep for å desimere dem under russiske flyangrep. For det meldes fra om "hysteriske tilstander" i flyangrep over hele Nordre Hama, opprørernes infrastruktur er i ferd med å bli ødelagt.

Det som er viktig, er at de allierte nå er på gåavstand fra en rekke viktige posisjoner - Aboud sjekkposten, "porten til Morek", Buwaydah og Masasnah - sistnevnt er opprørernes siste håp om å holde stand i Halfaya, men utfallet og flyangrepene mente at dette "tettstedet" som i virkeligheten bare er et veikryss, kan falle i løpet av kort tid. Heisa-vegforbindelsen opp til al-Lataminah fra den ødelagte Heisa-broen er under allierte ildkontroll med tungt artilleri. Da Taybat al-Imam falt, oppdaget de allierte til sin overraskelse et par dusin ulike artilleristykker inkludert elleve haubitsskyts - de har ennå ikke funnet katyusha-batteriet - og kan ha frarøvd opprørerne kontraskytningsevne. Dermed er det bare ATGM tilbake, og allierte har latt merke til noe rart, nemlig at tallet på avfyrte TOW hadde meget brått falt nedover. Noe som overrasker dem fordi deres Anadan-offensiven i Vestre Rif Aleppo som startet på nytt 22. april hadde mislykket pga. et stort antall TOW-angrep. Ifølge en interne opprørsinformant med generell antipati mot islamistene er de islamistiske opprørerne nemlig i ferd med å bruke opp sine siste lagre av ATGM våpen. De har også kommet ned på et kritisk nivå i våpentilgjengelighet. Om muligens var krigsintensiteten blitt langt større enn beregnet, med høyere forbruk enn akseptert. Det vites ikke om informanten har rett, men han hadde mange ganger bevist seg.

I Vestre Rif Aleppo gikk SRF tropper og palestinske Liwa al-Aqsa milits på nytt til angrep under dekning av et voldsomt bombardement uten sidestykke, men det er mye som tyder på at opprørerne var forvarslet, og at de allierte hadde dårlig kompetanse - og mangel på tung skyts for bruk på kloss hold. De hadde prøvd å avansere nord for al-Tamourah (Mansoura) og tar et sted som het al-Kharbah like sør for al-Zahraa området. Man hadde i løpet av offensiven skapt et fremspring på Tell Shuwehneh så man hadde nådde tettstedet Babis, og deretter skapt et fremspring i sør omkring et militært område (Military Research Center i wikimapia) mellom al-Zahraa i nord og Minyan i sør. I flere dager hadde de allierte prøvd å dytte ut dette fremspringet med liten hell, og i 22. april angrepet de på alle kanter. Det vist seg etter flere timer at det ikke gikk, motstanden var sterk. De allierte hadde gjort flere feil; de hadde forvarslet hvor de skulle angripe, de hadde ikke nok tungt ildkraft (TOS-1A ville ha vært brukbart) og valgt å bruke panserstøtte i et dårlig egnet terreng med mange høye topper og skråninger som gir utplasserte pv-lag meget utsøkte utsiktmuligheter mot potensielle mål. Det er meget rart at de allierte hadde helt glemt sine erfaringene fra sommeren 2013. Da må man enten bruker "Mallah-metoden" med dusinvis av angrep for å trette ut forsvarerne, eller simpelt lansere et gjennombruddangrep av det mønster som var brukt i Vest-Aleppo i november 2016. Regimekildene påsto meget voldsomt at det var brukt mange TOW i løpet av kampene. Aktuelt er det bare omtrent 11 TOW-angrep som var dokumentert i Nordre Hama og Aleppo. Det er ikke lenge vanlig å se sovjetiskbygde ATGM, noe som ikke er lite rart, ettersom man reserverte TOW som en regel. Kanskje informanten hadde noe i det han hadde sagt.

Uansett har det vært en meget usedvanlig blodig uke siden 15. april da kampene i Nordre Hama tok et voldsomt oppsprang til nåtidens tilstand med hundrevis av drepte - flesteparten hos opprørerne som er i ferd med å bli så stygt desimert at de kan gå tom for ledige menn, de har trolig hatt et tap på 3,000 mann på en måned - og om Halfaya ikke blir evakuert , kan de miste et par tusen menn i det samme slaget om de ikke retirere til bak Lahaya-forsvarsverkene. Meget lite tyder på at de russiske generalene vil stoppe, om det så skulle ta dem flere uker, vil de i slutten fullføre sitt oppdrag om å ødelegge Nordre Hama-fremspringet (kanskje helt opp til Khan Sheikhoun). Det har vært meget interessant at de russiske og syriske flyangrepene har fått en meget merkbar effekt militært sett når disse angrepet bak opprørernes linjer - noe som gir disse som påsto at amerikanerne hadde hjulpet opprørerne gjennom misbruk av flysikkerhetstraktaten (ett poeng jeg hadde trukket fram for ett år siden - tross alt er jeg en gedigen motstander av denne traktaten), kjøtt på beinet. Om de russiske flyene opprettholder dette tempoet et par uker til (det er i tråd med russisk doktrine) vil opprørerne i slutten ha praktisk talt ingenting igjen i Nordre Hama/Søndre Idlib og Vestre Rif Aleppo. Termobariske bomber lot til å være svært effektivt, selv hvis de fleste er bomtreff.

Offensiven i Quneitra har blitt bremset ned, ikke minst pga. et par rakettangrep av IDF som grepet inn uten at det foreligge bevis på at granater skulle ha landet på "israelsk territorium". Men effekten var betydelig; Assad har vunnet en politisk seier ved å bevise Netanyahus støtte til opprøret, demonstrert at man har en potensiell styrke helt ut på opprørernes utstrakte venstre flanke og deretter trukket ut opprørsstyrker fra byen Deraa hvor man omsider hadde tatt en pause. Assad har vist sin hånd.

I Rif Dimashq er det kommet påstander om et giftgassangrep, da Zamalka/Arbeen bydelene i Østre Ghouta skulle ha blitt rammet, det vist seg å være klorgassfylte raketter, men det er ytterst meget svakt bevist. I mellomtiden har de allierte med hjelp av Aleppo-veteraner klart å tvinge seg meget dypt inn med flere raid som regelrett punkterte forsvaret, i et raid ble over tretti krigsfanger reddet, i et annet raid ble en HQ ødelagt og 4 menn som var fra Saudi-Arabia, var tatt i livet (de var nok spart da man oppdaget disses identitet - det er lett å gjenkjenne en saudiaraber på hans aksent i arabisk). UR-77 som hadde vist seg ineffektivt i Jobar, (alt var rasert i forveien), kom til sin rette i Qaboun hvor den blåste bort barrikader i gater og sprengte bresjer i tettbygde strøk. Når man paret dette med de svære Elefant-DIY rakettene er det ikke rart at opprørerne er snart ikke i stand til å holde ut. Man vet ikke hvor stor Qaboun-enklaven nå er, men det er interessant at M-5 motorvegen gjennom Harasta skal "for første gang ha blitt sikret for allmenn trafikk på flere år". For at dette skal kunne skje, må det være en sikkerhetssone på 150-200 m på hver side av vegen fra motorvegbruene i Faris al-Khuri. Det ment også at opprørerne har mistet den nordre del av Harasta helt ned til den nordre rundkjøringen i tettstedets sentrum. Dessuten borer SyAA/NDF hele tiden etter tunneler, og de hevdet "å ha tatt ut alle tunneler".

I Irak er ISF styrkene "on a roll". Antall drepte ISIS har eksplodert i det siste, man har nådde forstaden Kanisah fra vest og tatt viktige posisjoner langs Rute 47-vegen og en jernbanetrase helt fram til Haramat/Wadi Egab slik at Vest-Mosul under ISIS-kontroll krymper for hver eneste time. Nå trenger de bare å ta industridistriktene for å komme fram til Islah az-Zarai og ar-Rifai arbeiderbydelene. Men ISF soldatene kjemper voldsomt, for mange av disse er det "som å ta ut kakerlakker, den ene etter den andre", i en kamp hvor man har gærne motstanderne som gjør alt og enhver for å forlenge lidelsene og kampene - stundom ut i det som er helt umulig etter enhver menneskelig standard. 7,970 ISIS militante skal hittil ha blitt drept i Slaget om Mosul. Sannsynlig er det langt flere falne. En halv million har blitt drevet ut. I Øst-Mosul ser man normaliseringen vender tilbake for innbyggerne - et ukjent antall, trolig flere tusen, har blitt bortført av sikkerhetsorganene i Iraks svar på "Operasjon Phoenix" kjent fra Vietnamkrigen, og effekten har vært meget merkbart - langt mer roligere og avslappende enn tidlig.

edit:

Halfaya er tatt. Dermed har de allierte på en uke befridd (det kan diskuteres) tre større byer i en og samme offensiv. Opprørerne benyttet aften den 22. april etter å ha lansert et avledende angrep helt ytterst i sør for å evakuere byen og området, og deretter kom seg ut til bak Lahaya forsvarsverkene. Men om morgenen 23. april var de blitt tatt i overraskelse, for TF styrkene hadde benyttet den kristne høyden for å flytte vekten av sin offensiv fra høyre til venstre, og deretter kom seg opp langs elven og nådde Heisa-broen. Det vil da betyr at opprørerne som er i fare om å miste Zor al-Mahruqah og endog al-Qandilah forsvarsverkene bare 1 km fra al-Lataminah, ikke lenge kan holde stand i Buwaydah og Masasnah som dermed må evakueres.

Da vil man være tilbake til der man hadde stoppet i august 2016. For opprørerne er det dårlig nytt, russerne kan flytte sitt artilleri forut og ved å kutte ned på antallet kilometer på frontavsnittet ned til bare en tredjedel av den opprinnelige betyr det at TF styrkene dermed kan dominere hele fronten for første gang istedenfor bare en sektor. Om russerne vil ha de to neste byer, kan det være klokt å lansere angrep fra Kernaz mot Kafr Zita selv om det ikke kunne lede noe vei. Hvis russerne kan flytte sine TOS-1A mot Morek eller al-Lataminah, kan utfallet være gitt - alt de trenger er å være omlagt 3 km bort.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 apr 2017 14:35

I Nordre Hama er det sett at de allierte har konsolidert sine vinningene i den første av de tre barrierer i Lahaya-linjen, og dermed oppgav Tell Syriatel for å berede grunnen langs M-5 vegen i sin høyre flanke. Man har fått en grunn utbuling mot seg selv i senteret etter å ha tatt Buwaydah, men ikke Masasneh - uansett kan dette løses ved å angripe høyde 346 fra øst og Zalin sjekkpost i vest fra Zor al-Mahruqah. På sin venstre flanke har TF styrkene tatt hele al-Heisa vegen og trenger nå bare å fortsette nordøstover for å komme videre, selv om opprørerne gjør meget voldsom motstand for å kjøpe seg tid.

Og deretter gikk russerne for første gang inn på feltet, de hadde med vilje narret iranerne til å ta støyet i Halfaya-fronten så de kunne gripe inn så snart fronten kollapset. De kunne flytte sitt artilleri til Halfaya og etablere observasjonsposter på Jabal ash-Shir hvorfra man kan se dypt inn i opprørernes forsvar helt opp til al-Lataminah og Markabah. Dermed er 5. angrepskorps som ikke hadde sett mye strid, satt inn for alvor. De har oppnådd et gjennombrudd på Abu Obeida-frontavsnittet nord for Mahardeh og brutt seg inn i Zilaqiat-regionen, tok Zilaqiat tettstedet og et viktig veikryss som i realiteten vil åpne hele landskapet på vestsiden av al-Lataminah. Dette er veldig viktig, Zilaqiat var av strategiske grunner lenge holdt av opprørerne tross nærheten til fiendtlige posisjoner på høyere lend fordi derfra kan man bevege seg ut til de flate slettene med kun en høydeknoll og grunne skråninger helt opp til Az Zakah og al-Mantar nordvest for al-Lataminah. Med observasjonsposter i Jabal ash-Shir halvøya bare et par hundre meter fra opprørernes underjordiske bunkeranlegg og sikre artilleristandplasser i Halfaya og Zor al-Heisa området ment det at hele fronten under al-Lataminah har blitt kompromittert.

Nå kan de allierte velge og vrake om hvor de skulle angripe, om de konsentrert seg om al-Lataminah fremfor å våge seg på lite testede forsvar som opprørerne er intimt kjent med fra tidlige slag sør for Morek, må de ta al-Zalaqiyat sjekkposten og avansere fram til høydeknollen (Høyde 301) og ta et lokalt veikryss i vest - og ta hele utbulingen omkring Masasneh for å komme fram til al-Qandilah området. Dermed vil de ha byen truet fra tre av fire kanter i et søndre fremstøt. En meget viktig årsak om hvorfor de allierte ikke kunne angripe fra vest skyldes en brå skråning som nærmest er som en vegg, fra Shalyout i sør til Hamamiyat i nord, som hadde lenge vært umulig å krysse for beltekjøretøyer med mye mykterreng og steinede grunn - det var et tidlig elveløp. Med Zilaqiat er dette hinderet omgått. Om de allierte vil angripe Morek først, er det snakk om en tøff utfordring fordi Aboud-sjekkposten er meget sterkt befestet i midten av et forsvarsverk på grundig terreng for forsvar, en sterk flankeposisjon i tettstedet Lahaya i vest som er dels trygt bak et dypt elveløp til sør og sterke forsvarsposisjoner til øst omkring Tell Huwayr og Madajen hvor opprørerne hadde holdt et øyne på tettstedet Maan i øst. Det er også lettere å arrangere overføring av forsterkninger ved å ha en motorveg med enkelte kommunikasjoner som selv en blind mann kan følge. Det var hvorfor man under Kafr Zita-offensiven i høsten 2015 hadde konsentrert seg om Atshan-Sukayk landet nord for byen Maan. Det gikk fryktelig galt den gang pga. omfattende amerikansk støtte med absurd forbruk av ATGM våpen mot dårlige trente militsstyrker.

Utfallet virker ganske gitt, opprørerne prøver desperat å holde stand i sentrum mens man vil styrke flankene til vest og til øst, dermed kjøpe seg tid - men det er nå et meget stort spørsmålstegn om de kan organisere et sterkt forsvar på nytt under et regn av bomber og granater. Det har tidlig vært sett at de kunne iverksette mirakler, men så hadde de aldri opplevd en så voldsom ildstorm som bevitnet i knapt en uke, det virker som at SyAAFs fly hadde regelrett dratt til Latakia for å hente termobariske våpen som de så droppet hele tiden mens russiske Su-25 herjer vidt og rundt, og Su-34 gang på gang gikk "downtown" med tung bombelast. Det betyr ikke at de er mindre farlig, for nå er et kritisk tidspunkt kommet, angriperne går nå ut i jomfruelige territorier mot nye stillinger og nye fiender etter en uke med uavbrutt kamp, og man hadde tross alt startet offensiven for tre uker siden. Aktuelt er det mulig at haltet i 4. til 14. april kan ha vært en velsignelse fordi det gav de allierte et pusterom som ikke var medregnet i planene, selv om de hadde kjempet hardnakket om Maardas. Opprørerne kan ennå vinne seire, de har ikke mistet for mye, og de kan lettere kjempe jo nærmere man er mot sine baser.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 apr 2017 15:34

I mellomtiden pågikk kampene for alvor i Damaskus. Opprørernes forsvar i Qaboun-enklaven har endelig helt kollapset på visse steder, de allierte har tatt hele sørøstre del omkring "Electric Grid Station" og Hussain-moskeen i sørøstre del av Tishreen som skal ha blitt inntatt for første gang under hele offensiven. De kan nå ta seg inn til hovedtorget i Qaboun knapt tretti meter fra strømanleggsområdet og avansere videre nedover hovedvegen (Hafez-vegen) - de har tatt 50 % av vegen, andre 50 % gjenstår før Qaboun er delt i to. Det vil dessuten tvinge opprørerne i de østre blokkene like sør for strømanleggsområdet til å retirere om de ikke vil bli kuttet av fra nord. I løpet av kort tid kan de allierte ha tatt en femtedel til en firedel av den gjenværende enklaven. Slaget om Qaboun er nå ved å bli avgjort, det var mulig først da russerne sendte palestinske styrker fra Aleppo til Qaboun - ikke minst etter 4. divisjon hadde gått på en rekke flauheter. Om utviklingen fortsetter, kan de ved å ta seg langs Hafez-vegen enten kutte enklaven i to eller tvinge opprørerne til å evakuere helt inn i Tishreen bydelen.

Måten dette hendt på, har fingeravtrykk fra russiske generaler i samarbeid med TF-kommandant Suheil Salman al-Hassan som ifølge rykter skulle reise til Damaskus etter Nordre Hama. For al-Hassan må det være meget tilfredsstillende med ikke liten skadefryd. For han hadde vært involvert i 4. divisjon i 2013 hvor man kom på kant med Maher al-Assad og sluttet seg til Bashar al-Assad, og dermed var meget kjapt med å bryte seg ut for å skape Tiger Force Divisjon i høsten 2013 - noe som hadde irriterte mange offiserer i 4. divisjon som var rasende over at han tok de beste med seg ut. Al-Hassan var selvsagt en tilhenger av Maher al-Assads hardhendte metoder, men han var også en mer jordnær og lærevillig mann som ikke skyr virkelighetsbetraktning - noe som gjort ham populært hos Basher al-Assad og mange generaler som satt meget sterk pris på hans besluttsomhet og profesjonalitet. Av alle generalene russerne hadde samarbeidet med, er al-Hassan det meste populært, ikke minst fordi han er en intelligent mann som var av den rette sorten man lett etter selv i de russiske væpnede styrkene. Russerne hadde i vinteren 2014-15 vurdert om han kunne overta al-Assads plass, men oppdaget at al-Hassan er meget sterk lojalt mot regimet og en slags syrisk versjon av Petain fra 1.vk, en "soldatenes general". Nå er det mulig at al-Hassan kan "vende tilbake i triumf" i dette året.

Netanyahu på sin side har et forklaringsproblem, han hadde bevisst valgt å støtte opprørerne i Golanhøydene med et nytt angrep med fly som rammet en militærbase i Naba al-Fuar langt vekk fra frontlinjen, drepte 3 NDF soldater den 23. april 2017. Dette er en opptrapping som kan innvarsle en israelsk-syrisk krig som i tur kan kaste hele Nord-Israel ut i kaos om Hizbollah skulle intervenere. Og i Palmyra er det oppdaget at amerikanske fly hadde støttet opprørerne omlagt 60 km bort uten at russerne visst om dette. Det betyr da at russerne burde ha et S-300 luftforsvar i Palmyra snarest mulig. I det minst gjør ISIS nå meget kraftig motstand mot opprørerne som kan ha overstrukket seg - disse er tross alt lettere armerte motoriserte styrker som ikke er engangs tallrikt.

Og endelig har Putin reagert etter Shayrat-flyangrepet; et Tu-154 fly har dratt fra Astrakhan med eskorte på flere fly. Om disse skal avløse fly eller tilføye ekstra styrke til de russiske flystyrkene, er ikke besvart. Su-27 familien medregnet Su-34 har ikke problemer med å ta seg fram til Latakia helt fra Russland uten behov for påfylling og man vet at Su-25 kan ha svære drivstofftanker for så lange ferd. Det var omsider på tid etter to uker. Uansett er dette et viktig signal, det kan betyr at russerne har fått økt selvtillit og at de kan intensivere sin deltagelse enda mer. Russerne hadde for et par dager sagt at de ikke lenge tror USA vil angripe på nytt. Tidlig i uken hadde flere amerikanske destroyere flyttet seg til farvannet under Kreta, men trakk seg bort etter et par dager - da hadde man fått nyheter om at SyAAF hadde blitt flyttet til flybaser under russisk beskyttelse. Tror Putin har "sagt fra" med sine Tu-95MS flyene som ikke bare flyr langs Alaskakysten, men også over Canadakysten i nord. Tillerson hadde gjennomgått flere viktige samtaler med Lavrov og det er mulig at man omsider fikk banket inn i hodet på USA om risikoen. Nord-Korea og Trumps snuoperasjon tilbake til domestiske saker som en skattekuttreform (hva er galt med amerikanerne og skatt?!!) kan betyr at USA ikke lenge kan ha oppmerksomhet på flere steder samtidig. Men om jeg var Putin, vil jeg ikke puste ut før USA gir opp alle planene om å starte krig mot Iran.

edit:

Det vist seg å være 4 Su-34 fly. Om disse skal avløse Su-34 kontingenten eller ikke, gjenstår å se - men om de russiske generaler vil det, kan de dermed ha dobbel styrke i den neste uke for å eliminere opprørerne i Nordre Hama. Det er nå bekreftet at russiske bakkestyrker deltar i kampene som SOF avdeling og FAC lag som deretter guide inn fly mot opprørernes posisjoner. Det viser at man nå er i full styrke som i Øst-Aleppo i kampen mot opprørerne som er blitt meget stygt desimert. Flyangrepene har blitt et stort mareritt for opprørerne som deretter erklært at det bare er TOW som hindret et sammenbrudd - noe som er riktig, ettersom de allierte er for forsiktig på åpen lend hvor man brukt mange timer på noe som ville ha tatt minutter.

Det er oppdaget at Jaish al-Izza brigaden som er lokal basert, mer eller mindre har snart helt opphørt å eksistere. Det er disse som var mest utsatt for flyangrepene og dermed var spesielt utsatt for angrepene sammen med HTS (AQ), ettersom det er disses baser og disses våpen som var i ildsonen. Ettersom Jund al-Aqsa var jagd bort, betyr det i virkeligheten at det bare er Jaish al-Izza som er den eneste lokale opprørsstyrke i Nordre Hama. Så om de allierte skulle hærta alle byene opp til Khan Sheikhoun, vil de ikke lenge ha mange lokale forsvarerne å kjempe mot, det vil bare være nøkkelpersonell og lokalmilits i fjerne lokaliteter tilbake. Resten vil være opprørerne fra annetsteds. Dette betyr at forsvarsevnen mot en offensiv fra sør er sterkt svekket, derfor bablet opprørskanaler i sosiale medier "om en ny offensiv mot Hama". De kan ikke holde stand.

Det vist seg at de allierte hadde tatt seg fram til Zalaqiyat sjekkpost, men mistet det til opprørerne som deretter vist fram en T-72 de skulle ha tatt - som så ut til å ha vært der i rimelig lang tid. Motstanden blir bare sterkere, så det betyr at ekstra kraftig kost må til, og det tar tid å flytte TOS-1A fra Souran og Maardas. I mellomtiden virker det som at de russiske generalene vil ta al-Lataminah. Det var ekstraordinær bombing på Zilaqiat-regionen og hele frontsektoren til al-Lataminah i øst og Kafr Zita i nord. Hvis russerne skulle angripe fra vest - må de bryte seg gjennom til Høyde 301 og Az Zakah, deretter tar Al-Mantar. Men de har ikke mye tid, for opprørerne vil forberede sitt forsvar i Kafr Zita og Khan Sheikhoun så de kan holde stand i al-Lataminah og Morek, og dermed kan lansere nye motangrep som sett ved 4. april da en retrett var snudde til et sjokkartet motangrep. Dette vet de allierte som dermed må fjerne utbulingen i egne sentrum som opptar for mange av sine mennene og våpnene, og deretter går til angrep først.

Uansett betyr de fire nye fly i al-Assad flybase at opprørerne kan bli helt desperat.

Nå blir de mer desperat. For de allierte har med russisk hjelp fått tak på vestlige dronejammerutstyr og tatt disse i bruk i Nordre Hama. Det vil da betyr at opprørerne kan ikke lenge bruke droner. Bilder har avslørt at dette er Battelle DroneDefender som var brukt som modell for noe som så ut som DIY utstyr montert på kjøretøyer. Rekkevidde på 400 m og er egentlig en "radiobølgerifle" i praksis som jammet dronen så meget at radiokontrollen da vil forsvinne. De allierte trenger det. Meget!

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5186
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Turkarna bombar

Inläggav LasseMaja » 25 apr 2017 16:36

Turkarna har angripit kurdiska förband som står emot ISIS i norra Irak. Kurderna ber sin allierade, USA, om hjälp för att stoppa bombangreppen.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1837
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 25 apr 2017 17:27

Den libanesiska armén uppges ha gripit tre ryska medborgare iförda syriska arméuniformer och som korsat den syrisk-libanesiska gränsen: Daily Star

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Turkarna bombar

Inläggav Varulv » 26 apr 2017 03:25

LasseMaja skrev:Turkarna har angripit kurdiska förband som står emot ISIS i norra Irak. Kurderna ber sin allierade, USA, om hjälp för att stoppa bombangreppen.


Hva sa jeg? Trump hadde gjort dumheter som å anerkjenne Erdogans "seier" og inngåelse av en avtale som kan mistolkes og dermed er dette hans egne skyld fordi han - og trolig spesielt disse som rådet ham - ikke forsto hva Putin hadde lært; nemlig at Erdogan er for ubalansert og farlig. Nå har man diplomatisk sett hentet fram storslegga for å stoppe tyrkerne, idet man reagert svært kraftig på flyangrepene i nordre Irak og nordre Syria. Ikke rart, ettersom Bagdadregjeringen er i harnisk og true med at det kan komme en krigserklæring, de hadde likedan misforstått hvor ustabilt Erdogan er i møte med imøtekommende kompromissforslag.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2017/ ... ring-i-usa

USA gjort det klart at Erdogan hadde gjennomført angrepene (26 i alt) uten verken klarering eller koordinering med vestkoalisjonen, Irak eller de allierte (Russland). Barzani i Nord-Irak er ikke heller lykkelig, hans politiske stilling var dypt rystet av Sinjar-kampene tidlig i året og da tyrkiske fly drepte sivilister og 6 av hans egne menn i Sinjar, var det ikke godord fra hans kant. Mellom 20 og 30 skal ha blitt drept, flere viktige lokaliteter for SDF/YPG skal ha blitt tatt ut, blant annet minst en syriskkurdisk-amerikansk HQ lokalitet vitalt for kampen mot ISIS (ingen amerikaner var der) - som var besøkt av en amerikansk toppgeneral i en symboltung gest.

Erdogan er simpelt for farlig, han er ikke den type statsleder som trenges i NATO, aktuelt vi har ikke hatt en Saddam Hussein-liknende statsleder i et NATO-land noensinne, Spania og andre land med diktaturstyre var ikke-assosierte medlemsland med USA som mellomledd fram til fullstendig innlemmelse med demokratisk styre kunne skje som i 1982 for Spania.

I mellomtiden er det signaler om at Putin og Khamenei har omsider fått nok, de har forstått spillet Trump hadde startet, nemlig at man vil ha oppdeling av landet og dermed umuliggjør etablering av en landforbindelse med en sementering av den pågående borgerkrigen - og at man vil forberede grunnen for en storkonflikt. For å hindre dette må Trumps spill, som sannsynlig var hans svigersønns verk fremfor fra en "president" for hver dag så ut til å være "dels utafor" i kontakt med offentligheten - tilintetgjøres. Da ment det at store styrker og flere fly vil sendes til Syria for å knuse opprøret som har blitt altfor mye av en distraksjon fra de russiske og iranske målsetningene.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 26 apr 2017 12:01

Erdogan nektet å høre på fornuft, selv om flyangrepene har nesten helt stoppet. Det er nå seriøs snakk om en flyforbudssone rettet mot tyrkiske fly i nordre Syria i diplomatiske kretser fordi den tyrkiske wannabe-Saddam Hussein ikke har vist seg villig til å lytte på verken Trump eller Putin eller EU, og nyter bare støtte av Saudi-Arabia som er helt fullstendig rabiat i en usunn besettelse om at all sjiamuslimsk eksistens må utslettes. Det er helt utrolig at store deler av etablissementet som kontrollerer regjeringene, parlamentene, mediehusene og intelligentsia i Vesten ikke maktet å innse at de støtte en sekterisk fiendtlighet gjennom opprøret i Syria, gulfarabernes regionale politikk og Erdogans utenrikspolitiske krumspring. Det er blitt mer og mer klart at en fullstendig utrensning må til, og McCain i USA er førstemann som må vekk, ettersom det er oppstått en sterk besettelse som i det lange løpet utgjør en alvorlig fare mot den demokratiske likebalansen i Vesten - og som kan lede til en global katastrofe, som skyldes en tro på "den gode saken". Dessverre er det lettere sagt enn gjort, og inntil videre vil det bare forverrer seg. Det er meget solide rykter om at Putin forbereder en stor styrkeoverføring til Syria ikke bare for å kontre amerikanernes tilstedeværelse, men også for å hindre enhver ansporing mot fremtidige angrep og utbruddet av en storkonflikt. Det er visuelt dokumentert at det er meget omfattende forberedelser som finner sted i Morek og andre flybaser i Russland i forbindelse med luftbroen til Syria. Det er mulig at Putin føler likedan at Vesten ikke lenge er mottagelig for fornuft sett fra hans synsvinkel.

Fra Frankrike kom rapporten om angrepet på Khan Sheikhoun. Men av en uvisst grunn er alle lenk med pdf-rapporten umulig å bruke fra twitter. Den er basert på de medisinske prøver og testprøver tatt fra det som angivelig skulle være nedslagstedet i nordre Khan Sheikhoun og det er konkludert med at man har funnet spor etter hexamine, som kan brukes som identitetsmarkør på sarin angivelig fremstilt i Syria (OPCW har grublet på at disses prøver på sarin hentet fra syriske våpenlagre ikke var 100 % lik disse fra Østre Ghouta). Men: Det er ikke nemlig så langt jeg kunne lese, noe som helst om hvor angrepet fant sted og hva slags leveringsmiddel var brukt. Man har derfor - sannsynlig for å "smøre på fettet" - koblet dette med et angrep i Saraqib 23. april 2013 som rammet 80 mennesker med minst et par dødsfall. Dette angrepet har lenge vært en gåte, for det dreier seg om modifiserte tåregassbeholdergranater som kom fra Iran, som var gitt et nytt innhold med kjemiske substanser - og disse var ikke fullstendig hermetisk lukket. Disse håndgranatene var brukt av syrisk politi, og man vet at opprørerne hadde benyttet disse i året 2013. Det er selveste Elliot Higgins som oppdaget dette lenket mellom det potensielle leveringsmidlet og opprørerne. Og man vet at Saraqib i akkurat denne dagen hadde opplevd protesttog mot al-Qaida militante, hele våren 2013 var kjennepreget av konflikt mellom lokalbebodde og islamister fram til det var slått ned med våpen og dommeravgjørelse.

Hva slags rapport er dette egentlig?!! Jeg må lese hele rapporten, men det er svært irritert at jeg kan ikke få tak på pdf-rapporten!!!

Varulv
Medlem
Inlägg: 2889
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 26 apr 2017 12:57

Som forvarslet klarte opprørerne å kjøpe seg tid nok til man kunne lansere motangrep i løpet av søndag og mandag 23. og 24. april ved at man var kommet meget tett på sine baser og dermed kunne opptre i samlet styrke i møte med de allierte som oppdaget et alvorlig ulempe da man måtte oppgi Syriatel sør for Morek, nemlig at fremrykningen skjer altfor raskt for at de etterfølgende troppene med logistikk og våpen kunne følge etter og stabsoffiserene kunne kontrollere og koordinere sine styrkene på kartet. Det var ikke nok menn i første bølge, så om andre bølge ikke kunne følge etter, vil disse i de fremskutte posisjoner være altfor sårbart i møte med opprørerne. Dessuten er det enkel militær logikk; jo lengre bort fra egne baser, jo mer svekket vil man bli, og omvendt når man kom nærmere egne baser. Dermed ble Zilaqiat-regionen og Buwaydah-området sterkt omstridt i lang tid hvor de allierte valgt å bli værende, dette binder ned disse så man kunne lansere et motangrep som startet i det smått dagen før, deretter med et SVBIED angrep 25. april 2017. Mot veikrysset Masasnah, de lot til å bruke samme taktikk som i Maardas ved å trekke seg ut og deretter angripe i forhåpning om å påføre de allierte stor tap. Men dette var TF soldatene forberedt på, så kampene endt i et grufullt blodbad som trakk seg helt ut over 25. april fram til morgengryet den neste dagen.

I mellomtiden rykker den andre bølgen nærmere med sitt artilleri og forsyningslokaliteter samt annet som skal underlette fremtidige angrep mot nord. I mellomtiden fortsetter russerne med sine flyangrepene som har en merkbar virkning, som ennå overveldes av opprørernes desperasjon time for time. Nå er vegen mot al-Lataminah åpent på nytt, men den kan ikke brukes før man har tatt flankevitale beliggenheter - og disse er Zilaqiat og Buwaydah. Førstnevnt har blitt sikret, men de allierte må bryte seg ut på landet og det er lettere sagt enn gjort fordi av en eller andre grunn har opprørerne en bastion i Jabal ash-Shir halvøya hvorfra man kan skyte inn i sidene til vest og til øst på de allierte styrkene. Opprørerne bare pøser inn flere og flere menn inn i blodbadet som i en måned har kostet 1,000 liv - av disse 190 fra de alliertes rekker, resten opprørerne (før Taybat al-Imams fall, 250 til 350 døde)

ISIS`s evne til å infiltrere store områder i ørkenen er meget problematisk som sett da en utpost var massakrert i siloområdet ikke langt fra byen Palmyra, som russiske SOF umiddelbart kom til for å renske bort inntrengerne. Som sett av kampene ved Palmyra og i Østre Rif Aleppo er det klart at ISIS som hadde flyttet sitt HQ til byen Mayadin i den ytre Eufratdalen sør for Deir ez-Zor, hadde valgt å ignorere SDF/YPG og deretter konsentrert seg om de allierte, kun forsvart seg om de var angrepet. Men det hjalp lite da de allierte lansert en viktig offensiv 25. april fra Østre Qalamoun og Tishreen-området øst for Damaskus flyplass inn i ISIS-kontrollerte territorier og kom fram til Tell Dawkwah, ikke bare for å sikre hele de nordre del av lavaområdet, (helt flatt!) - men også for å slå vekk de såkalte NSyA (SNC i wikimapia) opprørerne som hadde slått seg fram til Tell Umm-al-Qadqad like sør for Sayqal flybase.

Russerne og Damaskus er sterkt bekymret for at opprørerne vil angripe vestover for å slå seg fram til Rif Dimashq eller i det minst angripe Sayqal flybase. Man hadde latt NSyA være i fred, med unntak av flyangrep i ny og ne for å "minne" om hvordan forholdet er; fiendtlig. Dette er blitt en ting av fortiden, ikke minst etter NSyA hadde tatt seg fram til kun 10 km fra Abtar-regionen hvor vegen mellom Damaskus og Palmyra ligger. Det er blitt klart for de allierte at de må eventuelt jage bort de vestligstøttede opprørerne som egentlig er islamistisk, helt tilbake til al-Tanf. Dessuten hadde Putin og Obama en forståelse om at NSyA ikke skulle komme for nær vitale interesser, om dette ikke respekteres - vil NSyA være fritt vilt.

Alt tyder på en voldsom opptrapping - og det er kun aggresjon fra den ene kanten: Vesten med sine "allierte". Derfor vil Putin sender store styrker til Syria og deretter tillatt iranske regulære styrker om ryktene er å tro på. Og man vet nå at de allierte i sin offensiv mot nord har et mål; Khan Sheikhoun.

Og som forventet; SDF/YPG har stoppet alle operasjonene mot ISIS på ubestemt tid pga. Tyrkias aggresjon og gjort det klart at de vil ikke mer slåss før USA har satt Erdogan på plass. Det er brutt ut åpen strid da tyrkiske styrker med opprørernes hjelp angrepet Afrin-enklaven. Det kan skje at om det ikke blir gjort noe - og om det skulle forverre seg, kan Trump en dag får beskjed om at de amerikanske styrkene må evakueres fra Syria dersom SDF/YPG ikke lenge kunne garantere disses sikkerhet. Da vil SDF/YPG være i Putin-leiren, noe som Obama siden august 2016 hadde arbeidet for å hindre.

edit:

Bagdadregjeringen har gjort sin første bevegelse; de satt et halt på all kamp utenom fronttjenesten i Vest-Mosul (viktig mot de hyperaktive ISIS) og startet en blitzkrieg-offensiv i Hatra-regionen sørvest for Mosul den 25. april 2017. En region omkring fortidsruinene etter den antikke byen Hatra sørvest for Qayyarah flybase som i lang tid har vært ignorert, men som lå sterkt sårbart mot PMU styrkene som i måned etter måned var gått lei av å vente på å angripe Tal Afar-regionen. Så de kan fra Tall Abtah og Qayyarah simpelt ta denne regionen under dobbelt ild. Ved første inntrykk virker det meningsløst å ta en ødemark av liten verdi, men det finnes et vegnettverk rett mot Syria - og de kan dermed komme fram til Sahl Sinjar flybase, omgå det sterke ISIS-forsvaret i nordvest og avskåre vegen mellom al-Baj og Syriagrensen. Utvilsomt hadde Abadi valgt å innlede et samarbeid med Iran som respons på USA og Tyrkia. Om PMU styrkene kan ta seg fram til Syriagrensen og når Deir ez-Zor regionen, vil det være mulig å ha en landforbindelse etablert på irakisk grunn. Og denne gang under Bagdadregjeringens direkte kontroll. Det vil gi Abadi mer innflytelse om han skulle gjør Russland og Iran avhengige av seg, og deretter få et solid overtak mot Israel som ikke er en venn av Irak. Det må huskes at Irak og Israel er i krigstilstand med hverandre.

Dette er riktig: Irak og Israel folkerettslig sett er i teknisk krig med hverandre ettersom den irakiske krigserklæringen siden 1948 mot Israel verken er trukket tilbake eller kansellert - noe som hadde gitt et legitimt grunnlag for Osirak-raidet i 1981 og Scud-angrepene i 1991, og deretter Saddam Husseins aktive støtte til terroristene fram til 2003. Det hadde vært forsøk om å normalisere forholdet mellom Irak og Israel, men selv blant sjiamuslimene er det en motvilje mot å gi opp det fiendtlige forholdet mot Israel. Som bare hadde forsterket seg pga. Irans innflytelse og de israelsk-palestinske stridighetene, spesielt var Gazakrigen meget opprørende. Så i Bagdad finnes det sterke politiske motiver for å stoppe de amerikansk-israelske planene omkring landforbindelsen, det er ikke i disses interesser å tillate en oppdeling av Syria under kontroll av statsløse organisasjoner - man hadde lært fra 2013-2014 med ISIS.

Dette burde ha vært innlysende i USA, men der er de blind og døv for det som sies i Bagdad.

edit2:

Ifølge allierte kilder også formidlet i russiske medier - noe som tyder på meget tung russisk involvering - skal al-Shaer gassfeltet ha blitt tatt "medregnet omkringliggende fjelltopp". Dette er viktig, ikke minst fordi Jabal al-Shaer området har et strategisk viktig veikryss som kan betyr at man vil isolere den nordre ISIS-enklaven omkring byen Soha fra resten av ISIS-kontrollerte Syria. Det er kjent gjennom interne kilder at russerne vil utslette denne enklaven øst for Hama og Salamiyah. Om russerne vil ha fortgang og dermed ignorere den syriske regelen om å ha en retrettsrute for motparten, kan de rykker ned til veikrysset ved Tell Sanimah og deretter tar seg fram til sine kollegene i ørkenvegen i Ithriya, som rommet en av russernes egne baser i Syria. Det er lik viktig å kunne renske ut Abtar-regionen sør for Palmyra, og der hadde de ikke beveget seg en meter i mange dager siden man nådde en eldre militærbase som overværer Sawwanah-veikrysset. Hvilken må sies å være en feilvurdering, selv om det skal sies til de alliertes forsvar at de ikke trodde NSyA skulle være så freidig.

Uansett må russerne ta Sawwanah-veikrysset først og deretter bryte seg til fosforgruvene for deretter å stoppe NSyA som har kommet til al-Ulayyaniya fjellene. Deretter må de kaste NSyA som er ikke tallrikt, helt tilbake til veikrysset med N-2 vegen mot al-Tanf. Men selv om de vant kjapt over ISIS, er det sett at et fåtall gærninger hadde besluttet seg for å skjule seg som ørkenbanditter og deretter angrepet de allierte uten forvarsel nærmest hvor de vil, bare russerne lot til å være mer på vakt enn NDF som sliter sterkt. Russerne har trolig startet det som vil sikre disses nordre flanke, nå må de sikre sin søndre flanke, åpne opp vegen til Damaskus, slår vekk NSyA - og deretter forberede seg på et lynangrep mot Deir ez-Zor. Den ytre Eufratdalen er sannsynlig for sterkt befestet så de allierte må dermed slå seg gjennom Hatlah-regionen på den andre siden av elven fra byen Deir ez-Zor og komme seg ut til al-Ruda regionen.

Slaget om landforbindelsen har allerede startet.

Användarvisningsbild
Göstring
Medlem
Inlägg: 1481
Blev medlem: 25 feb 2004 06:59
Ort: Skåne/Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Göstring » 26 apr 2017 16:08

Varulv skrev:Hva slags rapport er dette egentlig?!! Jeg må lese hele rapporten, men det er svært irritert at jeg kan ikke få tak på pdf-rapporten!!!

Den finns att ladda ner från franska UD.
http://www.diplomatie.gouv.fr/en/country-files/syria/events/article/chemical-attack-in-syria-national-evaluation-presented-by-jean-marc-ayrault


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst