Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4636
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 22 maj 2017 19:11

Det torde gå fortare. Tror läget successivt förändras till det sämre för ISIS och Raqqa är alls inte lika stort som Mosul. De flesta är nog medvetna om att ISIS kommer att försvinna som kalifat. ISIS själva propagerar för att anhängarna skall slåss på hemmaplan i Europa istället för att bege sig till Levaten. Högst troligt håller nog ISIS efterträdare redan på att skapa i någon form. Saudi och gulfstaterna är nog väldigt måna om att ha en sunnitisk islamistisk rebellrörelse aktiv i västra Irak och Syrien. En ny aktör kommer inte omedelbart bli klassad som ett stort hot utan kan framträda som "ett bålverk mot Iran" och på så vis accepteras av västvärlden.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 maj 2017 00:57

Zjivkov skrev:
LasseMaja skrev:Jag funderar lite på de här idéerna om att förhindra en landsvägsförbindelse mellan Iran och Damaskus. Är det egentligen realistiskt att förhindra detta om man har en Iranvänlig regering i Irak? Är man ute efter att placera en västvänlig rebeller-zon som en buffert på den syriska sidan av gränsen? Som sedan skall kunna stå emot angrepp ifrån regeringssidan, när ISIS tappar mark, men som även har Iran-vänliga irakier i ryggen där det finns en hel del shia-milisförband förutom de irakiska regeringstrupperna. Man måste även hålla kontroll på de kurdiska områdena, så de ej släpper igen Iranier. Är man kanske ute efter att det återigen skall uppstå någon form av sunnirebeller i anbarprovinsen som efterträder ISIS?


Et meget godt poeng. De såkalte "NSyA"-styrkene er bare en gjeng med fåtallige islamister som ikke har mulighet til å holde stand på egenhånd, omgitt av fiendtlige regimer som sitter i Damaskus og Bagdad. Så strategien til USA-koalisjonen virker preget av ekstrem kortsiktig tenking. Skal liksom de vestlige troppene forbli ved Al-Tanf for evig og alltid? Ikke bare er strategien ulovlig i henhold til internasjonal lov, den virker også urealistisk. Syria og Irak kommer aldri til å akseptere at denne "buffersonen" som hindrer landeforbindelsen mellom landene eksisterer. Mulig tanken til USA er at de skal brukes som et slags forhandlingskort i fredsforhandlinger, men heller ikke det er så veldig realistisk.


Er enig om dette; strategien er kortsiktig og urealistisk, om man hadde latt være å gripe inn og heller konsentrere seg om grenseregionene i sør og kurderne i nord, er det mulig at de kunne ha hatt en mer levedyktig strategi, men i det lange løpet er ideen om en buffersone med upålitelige opprørerne av islamistisk karakter ekstremt kortsiktig ettersom Bagdad vil anse det som en sikkerhetstrussel mens Assad vil ha landforbindelse for å styrke sitt regime og deretter forberede overgangen til fred. NSyA-offensiven har vist seg å være en katastrofe fordi man hadde dyttet bort ISIS uten å ha en sikre politisk posisjon å forankre seg på som kurderne i nord, og deretter kom i krysningsilden mellom Damaskus og Bagdad. Ved å dytte bort ISIS ødela man sin garanti for å fortsette sin aktivitet på syrisk grunn, og dermed skapt et vakuum som en legitim regjeringsmakt kunne oppfylle uansett om USA skulle mene Assad-regimet var ikke legitimt. Det var aldri mer enn 3,000 opprørerne om gang mellom Araberfjellet og den ytre Eufratdalen, befolkningsgrunnlag der er praktisk talt ingenting, til og med den syriske ørkenen omkring Palmyra er mer bebodd i sammenligning. Ikke så rart ettersom det er noe av de meste ufruktbare områdene i hele Midtøsten.

De allierte har nå utrensket hele Suweida-provinsen for opprørerne og tatt seg inn i Bayida-provinsen etter å ha erobret Ar-Ruhba området, derfra kan de når høydene til vest - og det strategiske viktige Jabal Seis i nord. Denne høyden er viktig, fordi om den skulle falle, må opprørerne evakuere Dakwa-regionen. Fra nord er allierte styrker på vei fra Sayqal flybase mot sør, de har nådde Tall Salman så det bare er en høyde tilbake mot Jabal Seis. Med tanke på at opprørerne bare har 500 menn der - mot ti ganger så mange allierte - er det åpenbart at opprørerne i FSyA og NSyA må flykter østover mot al-Tanf.

I Østre Rif Aleppo har TF styrkene kommet fram til sukkerfabrikken ved Maskanah og tvunget seg inn i al-Mazran området.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 23 maj 2017 23:29

Russiske SOF avdelinger og artilleribatterier er sett på N-2 vegen mot al-Tanf. Det kan bare betyr at Assad har vunnet i sine argumentene om at man burde ta seg fram til al-Tanf, i det minst for å demme inn de internasjonale vestkoalisjonsstyrkene.

Det har muliggjort en offensiv fra de allierte om å renske ut den søndre ISIS-enklaven omkring Abtar-regionen, selv om det kom fra Palmyra/Tiyas fremfor fra sør. De allierte tok byen al-Bardah og har tvunget seg fram til Busayri-fjellet, og er deretter i ferd å rulle opp forsvaret langs fjellkjedene for å bryte seg gjennom til Damaskus-Palmyra vegen. Om de allierte fortsetter 5 km sørover fra al-Bardah, vil se når selve hjertet i enklaven, veikrysset i al-Busairi. Dermed må ISIS evakuere enklaven for godt, de har blitt for sterkt tynnslitt mellom Østre Qalamoun-enklaven (opprørerne) i sørvest, allierte i Qaryatayn i nordvest, al-Bardah i nord og Palmyra i nordøst med åpen flanke mot sør hvor de allierte forbereder en blitzkrieg fra Az Zaza-veikrysset. De kan med letthet slå seg gjennom NSyA territorier som er intet mer enn åpen ødemark, for å komme seg bort til fronten mot Palmyra fra øst. Offensiven støttes med russiske helikoptre og SOF styrker, så suksessen er nærmest garantert - og da kommer de til å angripe Østre Qalamoun-enklaven som ikke er i "de sikre sonene".

I Østre Rif Aleppo fortsetter TF styrkene sitt avansement som forutsagt, de holde tilbake i sin venstre flanke man forankret mot sukkerfabrikken som ikke er erobret, og fortsetter i sin høyre flanke mot de strategiske viktige høydene i sør i Mazzah-regionen, de er nå bare 4 km fra å komme fram til Fankhah kløftdalen. Denne vil fungere som flankesikring i sør hvorfra man kan true vegen mellom Maskanah og Rute 42-vegen mot Tabqa, og åpne opp terrenget for et frontalt angrep på Maskanah. Men TF kommandantene er kjent for å ta uventede manøvreringer så man kan vente seg litt av hvert - selv om de er kjent for å være lik sinnrikt som vestlige kommandanter i manøvrering under avansement, de tror ikke på hodeløs frontal angrep som resten av SyAA/NDF.

Strategien med "de sikre sonene" så ut til å ha blitt en uventet suksess; man har vært i stand til å bruke en oppdemningsstrategi hvor man kunne redusere våpenbruk til et minimum, det er nå blitt meget sjeldent med angrep som gjengjeldelse, selv om al-Lataminah er blitt Midtøstens svar på Donbass. Det burde underlette atmosfæren for fredssamtalene, men derfra er det sett at opprørerne fremdeles oppført seg svært lite villig til å være imøtekommende, de har for eksempel nektet å gi opp hovedkravet på Assads avgang og så ut til å fremdeles ønske en militær løsning i krigen. Det er egentlig ikke rart, for opprørerne er i sterk turbulens for tiden - det foregår en lang rekke blodige lokale konflikter som mer tar preg av mafiakamp, mellom ulike brigader også i Azaz-lommen i nord. HTS sliter, og selvmordsbombing er et svært vanlig syn i opprørskontrollerte Syria. Og ennå er det fremdeles sterke krefter som vil restarte krigen mot Assad på nytt. Likevel virker det som at de voldsomme nederlagene i mars-april hadde punktert dem for varmluft.

I Irak er man for lengst i "Etter Mosul"-fasen, kampene intensiveres på alle frontavsnittene etter hvert som ISF og PMU styrkene frigjøres og sendes vestover. Det er nå bare et sist bydistrikt tilbake i tillegg til gamlebyen i Vest-Mosul, kun en bro er ikke under kontroll av Bagdadregjeringen som tror det bare er få hundre ISIS tilbake, som er i ferd med å bli forlatt etter hvert som sivilister i stor mengde flyktet ut i en uendelig strøm akkurat som i Øst-Aleppos fall. Disse kommer selvsagt til å bli filtrert for å plukke bort om muligens flere tusen som sannsynlig vil aldri få oppleve friheten på nytt. Å være ISIS er for mange en dødsdom i et land hvor forræderi straffes med døden.

Vegen mot Baaj i vest har blitt åpent etter byen Qayrawan falt, dette kunne PMU kommandanter takket lokalmilits oppstilt av yezidi som hadde desertert fra Barzani og sluttet seg til Bagdadregjeringen som var meget smart for en gangs skyld, de lot en reetablering av lokale skje etter hvert som man avansert framover, og nektet å følge Barzanis eksempel om å hindre folk fra å flytte hjem. De ekstreme sjiamuslimske islamistene i PMU ignorert yezidi simpelt fordi de har mye større toleranse enn sunnimuslimene, men i den forstand at ignoranse skal være total - og dessuten er yezidisme ikke nytt for dem, i Iran har man en liknende religion, zoroastrianisme, som er nemlig til tross for sin hedensk karakter en beskyttet tro i presterådets Iran. For disse i Iran og Irak er zoroastrianisme hva åsatroen er for oss.

Nå er det ingenting mellom PMU og Baaj som er under en voldsom bombeoffensiv. Etter denne byen vil vegen mot Syriagrensen mer eller mindre være helt åpent. Da gjenstår Tal Afar-enklaven, som kommer til å bli en hard nøkkel, men det kommer nok ikke til å skje før Vest-Mosul er helt ryddet og tyrkerne får klar beskjed om å stikke av for godt. For en gangs skyld har Irak flere kampfly enn Tyrkia som fremdeles sliter med at man er ribbet for hjelp gjennom NATO og USA etter å ha tatt to tredjedeler av pilotene i arrest. Moralen i ISF/PMU styrkene er meget god, de har gjennomgått et helvete med tusener av drepte i et halvt år - men de hadde blitt samstemt til en sterk og slagkraftig enhet som ikke har vært sett i Iraks historie siden 1984-1988. SVBIED angrepene har ikke lenge en sterk effekt fordi ISF/PMU har de blitt de reneste eksperter på verdensbasis i avvergelse av SVBIED, man bruker nå meget tykke pansrede bulldosere for å stoppe SVBIED!

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4636
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Omfattningar

Inläggav LasseMaja » 24 maj 2017 18:11

Regeringssidan ser ut att i rask takt genomföra två stora omfattningsoperationer i området öster om Damaskus/söder om Palmyra. De kurdiska styrkorna närmar sig Raqqa i hög hastighet, snart är man framme vid stadsgränsen. De lugna zoner som förhandlats fram verkar vara mindre påverkade av strider än tidigare.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 25 maj 2017 10:57

Nå er den søndre ISIS-enklaven historie. De allierte den 25. mai 2017 tok tettstedene al-Busairi og Sawwanah med de strategiske viktige veikryssene, og dermed betyr det i virkeligheten at enklaven ikke er mer. Det kan være mulig at ISIS trakk seg ut i løpet av natten mot øst og sør, så de allierte nå bare er bare få kilometer fra å når NSyA territorier som trolig i virkeligheten er tom. Det er ikke lenge noe hensikt for NSyA å bli stående ved Palmyra, ettersom tapet av Az Zaza-veikrysset og trusselen mot veikrysset i Duhur Kabad umuliggjør kontroll over Jabal Furu Tarat a-Alb fjellområdet. Men de allierte er i voldsomme kamp mot ISIS i den nordre ISIS-enklaven hvorfra ISIS lanserte angrep enten mot ørkenvegen i nord eller mot tettstedene i Østre Homs, der skal kampene ha vært så voldsomt at ISIS erklært Uqayribat-regionen for katastrofeområde pga. russisk-syriske luftangrep.

I Østre Rif Aleppo har TF styrkene nådde sitt første strategiske objekt idet man nådde Fankhah-kløftdalen og underlagt seg de viktige høydene - de kan, om de vil, mere avansert vestover mot al-Humorat innsjøen og ta bruene over elven som leder fra innsjøen mot øst - ved en ren ironi hadde ISIS reist forsvar der mot vest og sør. Det er åpenbart at TF vil ta fordel av ISIS`s tendens om å søke forsvarslinjer bak naturlige hindre for å ta hele Maskanah-slettelandet. Og deretter skal de allierte ha rykket fram mot byen Maskanah ved å ta fordel av høydene i vest, og skulle angivelig være 2 km fra sitt mål.

I Irak er PMU styrkene på vei mot Baaj mens Bagdadregjeringen kom i skarpe ordelag med USA om at de må ta kontrollen over al-Tanf grenseovergangen på irakisk side på nytt. Det gjærer meget sterkt i Irak.

Det har vært mye snakk om NATO skulle inn i krigen mot ISIS. Dette forstår jeg ikke, krigen er allerede vunnet. ISIS har nå bare den ytre Eufratdalen å falle tilbake på, alt annet er enten tatt eller under angrep, Raqqa er allerede dels evakuert så man har "festningsforsvar" der, hele deres grep om nordvestre Irak er i ferd med å forsvinne - og i Anbar-provinsen er ISF/PMU styrkene på marsj, mye tyder på at de vil ta al-Qaim i løpet av sommeren dette året. De har brukt mye tid for å røyke ut terrorister som hadde skjult seg i befolkningen, og kunne først nå settes inn mot vest - de har allerede kontroll over ørkenområdene i nord og sør så ISIS i virkeligheten er tvunget inn i Eufratområdet selv om ISF/PMU ikke hadde tatt varige holdepunkter i sine raidene. Hva håper Trump å gjøre med det? Det er kjent at han hadde i lang tid presset Stoltenberg om å trekke inn NATO, og det var først etter å ha fått hjelp fra Storbritannia, Trump fikk den norske generalsekretæren til å gi seg. Selv om det er gode nyheter - er det i virkeligheten kommet altfor sent, det er bare rester tilbake som Syria og Irak legitimt har rett på. Da kan ikke NATO gå inn, av fare for å bli trukket inn i uønskede konflikter med Assad-regimet og Bagdadregjeringen.

edit:

Og nå er NSyA borte. Ifølge sist nytt har de allierte angrepet fra Sawwanah ved å ta fordelen av ISIS-retretten som skapt et vakuum i sørøst, og tatt seg fram til al-Ulayyaniya fjellområdet, de skal ha nådde tettstedet al-Ulayyaniya. Det går flere lokalveger derfra, blant annet til rute 45-vegen som sluttet i Zaza veikrysset. Om det stemmer, betyr det at det bare er et tidsspørsmål før det er etablert en vegforbindelse mellom Damaskus og Palmyra. Med denne manøvreringen gjør de forsvarsverkene langs Rute 45-vegen meningsløst. Da trenger de bare å avansere til sørvest mot al-Muthalath veikrysset for å åpne rute 53-vegen mot Damaskus, slå vekk opprørerne fra Østre Qalamoun-enklaven. På meget liten tid har de allierte tatt over 3000 km2 territorium. Med dette, vil vegen mot Deir ez-Zor for titusenvis av soldater være åpent. Og dette vet ISIS, som valgt å gi opp den søndre ISIS-enklaven for å forsterke forsvaret i nordre ISIS-enklaven og As-Sukhnah, de hadde tross alt bandittraid å falle tilbake på - og de var for en gangs skyld heldig ved å rane en ammunisjonskolonne på ørkenvegen.

TF styrker har brutt gjennom i Østre Rif Aleppo og nådde byen Maskanah selv om hovedparten er fremdeles flere kilometer bort, mye tyder på at ISIS kan ha startet retretten ut av Østre Rif Aleppo. Da kommer det til å bli meget spent når de allierte kommer til Tabqa-regionen, selv om de burde heller konsentrere seg om å ta Ithriya-Tabqa vegen (Rute 42) for å sikre ørkenvegen og deretter ha en adgangsvei mot Tabqa flybase og søndre Raqqa.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4636
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 25 maj 2017 16:21

Ja ISIS-territoriet faller samman som ett korthus. Inte alls så konstigt, om man ser till hur konflikter av det här slaget utvecklar sig i det här området. Det enda säkra territoriet för dem nu är Eufrat-dalen i gränsområdet. Man kan förvisso fortfarande utdela nålstick genom blixtoffensiver, men dessa har inte alls den styrka som tidigare, som när man exempelvis återtog Palmyra.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 25 maj 2017 21:28

Russerne har ikke haltet sine forberedelsene, og det er mulig at det var Il-20M ELINT rekognoseringsfly og Antonov kommunikasjonsplattformer som hadde stått bak den siste suksessen for de allierte i Palmyra da man åpnet opp vegene til Damaskus. Et opptak for en uke siden i al-Assad flybase avslørt minst to Il-20 fly og man tror et tredje er også i Syria, i tillegg til to Antonov transportfly. Nylige offentliggjorde bilder viser at flybasen i Latakia er i ferd med å bli overfylt med bomber og atter bomber, og det var trolig i slutten på april for en måned siden. Siden vet man at det var fraktet inn enda mer ammunisjon uten at man så en intenst bombeoffensiv som var blitt striks begrenset til kun ISIS med få unntak.

Det er et visuelt bevis på at 152mm Msta-S selvdrevet haubits hadde kommet til Syria, ifølge ryktene hadde Putin arrangert levering av et ukjent antall Msta-S skyts i vinteren, formodentlig februar-mars/april (snøen forsvant ikke før tidlig mai i Russland) med skip til Syria. Ifølge en kilde var dette våpenet først tatt i bruk i Østre Rif Aleppo. Det er et meget viktig militært og politisk poeng med dette, for Msta-S har selvladningskapasitet og er et mye mer kapabelt og moderne våpen enn eldre 122mm 2S1 Gvozdika som hittil nå hadde vært levert - og dessuten er ikke Msta-S fra den kalde krigens enorme lagre. Det kan ta opp kamp med amerikanerne på al-Tanf, og man vet at vestlige militære har et meget seriøst ulempe i møte med russerne; artillerikrigføring.

De siste seirene betyr at slaget om landforbindelsen nå for alvor er i gang. NSyA-offensiven som hadde vekket så mye bekymring tidlig, har vist seg å være knapt annet enn et pusttrekk i møte med en vindbris. Avgjørelsen om å presse seg for dypt inntil Palmyra og deretter forsøkt å hindre avansementet mot Deir ez-Zor falt rett ned i møte med russerne som innså at de hadde feilet med å påskynde seg, og dermed bare gjort det eneste som gjensto; å reise en gigantisk kraftanstrengelse for å feie til side alle hindringene. Størrelsen er vakkert, het det - spesielt ettersom man overvelde sine fiendene med ti til tjue ganger flere menn.

Nå er det bare den nordre ISIS-enklaven tilbake om de allierte vil sikre sine flankene, og den har vist seg å være en reell utfordring for de allierte som var straffet for sin treghet ved å måtte befinne seg i defensiven i de siste to uker fram til nå. Om den også kollapse, vil hele den syriske ørkenen med unntak av nordvestre del og østre del mot Eufrat faller under Assad-regimet.

I nord er TF styrkene i gang med å omgå hele forsvaret rundt byen Maskanah og har allerede nådde Khirbat Madinat al-Far, det betyr at vegen mot sør er under ildkontroll og at hele flanken mot sør har blitt et ingenmannsland for TF styrkene. Dermed er det bare en farbar veg tilbake for større transport, vegen fra Dibsi Afnan til Thawrah-regionen som er naturlig å bruke som retrettsvei fordi den går rett til Søndre Raqqa og Deir ez-Zor. ISIS risikerer å bli satt i en klemme mellom de allierte i vest og SDF/YPG i øst.

Om ikke så lenge vil hele nordre del av den syriske ørkenen faller under Assad-regimet. Kurderne i YPG og Assad kan kommer fram til en forståelse om å ikke angripe hverandre, men det spørs om deler av SDF med bakgrunn i FSyA opprørerne er lik villig. Uansett må det sies at de lokale kreftene i Aleppo er generelt mot en forverring av forholdet mellom kurderne og regimet, og Assad hadde tross alt vært nødt til å støtte seg på lokale maktelementer for å ha stabilitet og overlevelse for sitt regime. Man har ikke glemt dumhetene i Hasakah da Assad ved ren og skjær toskeri fjernet kontaktpersoner som var viktig for kontakten med kurderne, stundom fikk et par myrdet, og deretter utløst en katastrofe i sommeren 2015, fikk Iran og Russland på nakken, ved at man åpnet opp for amerikansk innmarsj. De vil ikke ha en gjentagelse av dette. Og TF soldatene kan nektet å angripe, som sett i Aleppo kunne soldatene rettet sine våpnene mot Assads personlige menn om de fikk stupide ordrer som ikke kunne forklares. For dem er kurderne et politisk problem som kan ventes til de sanne fiender er beseiret.

Når freden kom, er det mulig at man må gjør noe med Bashar al-Assad om han ikke er villig til å lære av sine feilene. Men først må krigen føres mot slutten, og det kan bare skje ved å tilintetgjøre ISIS og demme inn islamistene for godt så disse ikke lenge utgjør en nasjonal trussel mot staten Syria. Alle med en porsjon rasjonalitet vet Syria er ødelagt som militærmakt for lang tid, og dermed trenger mye tid på seg for å ta fatt på nye sterke fiender.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 27 maj 2017 11:51

De allierte er opptatt med å renske ut den søndre ISIS-enklaven og har derfor flere dager på seg før hele landdelen er sikret, men de sliter med å sikre al-Ulayyaniya regionen mot NSyA som trakk seg ut, men lansere flere raid inn for å vanskeliggjøre oppdraget med å snu opp-ned på hver eneste stein.

I mellomtiden lansert russerne til allmenn overraskelse en offensiv mot "den sikre sonen" Rastan-Talbiseh den 27. mai 2017. Mer bestemt fremspringet mot byen As Salamiyah, der hadde de allierte med meget sterk russisk støtte brutt gjennom og tatt tettstedet al-Amiriyah, noe som vil sikre den nordre Ayn-området og åpne opp landskapet mot byene Dayr Ful og Izz ad-Din. Det kan ha vært som respons på en opprørsoffensiv i våren som nesten nådde byen Khunayfis sørvest for Salamiyah. Det hadde lenge vært rykter om at de allierte planlagt et angrep på enklaven. Russerne kan ha gitt sin tillatelse fordi de vil sikre den strategiske viktige vegen mellom Homs og Salamiyah og ha en sann nasjonalt kommunikasjonsnettverk som i tiden før sommeren 2012. Helt siden begynnelsen var russerne meget opptatt av å ha et ubrytelig kommunikasjonsnettverk over hele landet for å lette på de logistiske byrdene og muliggjør gjenreisning av en nasjonal militærmakt, som hadde vært fraværende siden nær-kollapsen i sommeren 2012. Opprørerne i Rastan-Talbiseh hadde i løpet av vinteren 2016-17 og våren 2017 kommet altfor nær russernes interesser, da opprørernes "Endgame"-strategien pågikk i mars 2017, hadde man prøvd å bryte den viktige vegen og ta seg fram til Salamiyah. På mange måter er det en gjentagelse av Nordre Hama. At russerne tillatt et brudd på avtalen om "de sikre sonene" kan tyder på økt selvtillit.

Ifølge ryktene har USA trukket ut alle sine styrkene fra al-Tanf og returnert til datidens strategi om å ha mobile detasjementer med base i Jordan og Irak, for operasjoner på syrisk grunn. Det er også observert at man har trukket seg ut av sine basene på den irakiske siden av grensen, noe som kan tyder på at Bagdad som forventet hadde satt USA under et kraftig press.

I Irak har Barzani lidd et alvorlig nederlag da PMU-styrkene tok hele Søndre Singal inkludert tidlige KRG-territorier, dette hendt ved at yezidi-avdelinger under peshmergabanneret hadde desertert som reaksjon på Barzanis politikk som stundom var fiendtligsinnet mot yezidienes trosbekjennelse og selvstendighet. Det bevist at Bagdad hadde om muligens vunnet slaget om yezidifolkets lojalitet, ikke minst ved å satse på en ren pragmatisk innstilling der samarbeid og anti-ISIS er essensielt, og ved å være mindre fiendtlig mot YBS (støttet av PKK) enn mot Barzani hadde man vunnet flere politiske poeng. Kanskje det ikke lenge er urealistisk at byen Singal vil returnere til Bagdad. Barzani på sin side har seg selv å takke, han var en kurdernasjonalist, men også en sterk sunnimuslimsk troende som er kjent for en ortodoks tolkning - og er ikke så sekulært eller pragmatisk anlagt som sine kurdiske rivaler eller kolleger. Noe som hadde rammet yezidiene meget sterkt, og som lagt grunnlaget for en PR-katastrofe.

Som forventet trakk ISIS seg bak et elveløp i Østre Rif Aleppo, og deretter overlot hele landet mellom Maskanah og Jabbul-innsjøen til de allierte som i et eneste slag tok elleve tettsteder om morgenen 27. mai. TF styrkene følger nå etter, og vil når nordbredden av elven om ikke så lenge. Mot sørvest ligger Shubayt-fjellplatået som hadde vist seg uinntagelig, og på sørbredden er det mye ulendt terreng opp mot høyere og flatt terreng der den syriske ørkenen begynte. For ISIS betyr det at de kan svekke sitt forsvar i sør og forsterke sitt forsvar i øst. Men om TF styrkene skulle ta Anz-høyden vil disses besittelser omkring byen Maskanah omdannes til et meget sårbart fremspring med fiendtlige styrker fra vest og øst mot flaskehalsen. Da burde ISIS holder stand for enhver pris om de ikke vil retirere ut.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 29 maj 2017 22:01

Som et resultat av yezidienes overgang til PMU som inngikk en avtale med lokalmakthaverne om at de vil ha retur av alle fullmakter man hadde selv om de må tolerere tilstedeværelse av irakiske regjeringsstyrker (ISF), hadde man sett en blitzkrieg rett gjennom Søndre Sinjar og nordre Baaj, utvilsomt støttet av SDF/YPGs allierte YBS, rett mot Syriagrensen. Dette kom som et stort sjokk på ISIS som ikke hadde regnet med dette, ettersom de hadde konsentrert seg omkring byen Baaj som nå har mistet sin strategiske betydelighet ettersom YBS meget tydelig hadde sluttet seg til Bagdad og siden åpnet opp hele den nordre flanken. Og helt sikkert også på USA som hadde stolt på YBS for å ha en enslige forsyningsrute til nordøstre Syria gjennom kurdiskkontrollerte territorier. Ettersom Iraks statsminister hadde avlagt et viktig symboltungt besøk hos PMU og dertil hadde tatt Irans general Suleimani med seg, kan det betyr at Bagdad nå for alvor vil ta Syriagrensen under kontroll. Det kunne sees ved å lære at Bagdad hadde formelt protestert mot USAs overtagelse av al-Tanf ifølge ulike kilder. SDF/YPG og Bagdad har felles interesser ettersom de har de samme fiender (Tyrkia, Barzani, ISIS, militante islamister), førstnevnt håpt de kan få støtte i senere tid selv om Abadi vil hjelpe Assad i den første plassen, når freden skal sikres.

Barzani var ikke lykkelig med det som hadde hendt, men han hadde seg selv å takke, og om han skulle angripe PMU styrker risikerer han et opprør av yezidiene som er gått lei av ham og Peshmerga som på mange steder er blitt mer forhatt enn ISIS - og åpen krig mot Bagdad, Abadi selv kunne ikke vender seg bort. Hvorfor yezidi avdelinger hadde desertert, skyldes en idiotisk ordre 15. mai om å stenge Sinjar for PMU og deretter skulle hindre dem fra å fortsette avansementet. Noe som var tatt meget ille opp av yezidiene flest som ønsket frigjørelse av sitt land fra ISIS. Abadi er klart om at Barzani skal oppgi Sinjar. Om det skulle bryte ut strid, er det utvilsomt at det kan oppstå et åpent folkeopprør mot de sunnimuslimske Peshmerga troppene som hadde gjort seg sterkt upopulært.

Nå som PMU styrkene har nådde Um Jaris-området, kan de deretter avansert ned til Tal Safwak grenseovergangen om de ikke allerede hadde gjort det, og ta al-Jughaifi regionen under egne kontroll for å sette Baaj-regionen under beleiring og tvinge seg inn i ISIS-kontrollerte Syria for første gang. De må avansere på begge sider av grensen for å ta kontroll over alle viktige beliggenheter ned til Umm ar-Rus, der finnes det en ufremkommelig sandbasseng som er umulig å krysse, på østsiden og flere saltbassenger på vestsiden som er enda verre. Så alt PMU trenger å gjøre er å ta de nordre grenseovergangene inn i Deir ez-Zor provinsen og ta seg fram til Khabur-dalen. Denne dalen sluttet i den ytre Eufratdalen. Det vil også gjør det mulig å avansere sørover til al-Qaim regionen.

Ifølge Bagdad som lot PMU snakket ut om disses signaler, er det innledet et internasjonalt samarbeid om å gjenreise grensekontrollen, mellom Russland, Irak, Iran og Syria. Dessuten er det klart at Abadi politisk sett er ut i trøbbel i Bagdad, at han var nødt til å retirere litt, da han ved ren og skjær toskeri tillatt sikkerhetsansvaret for Rute 1-vegen til Amman i Jordan til en leiesoldatkompani, "Olive Group" etter massiv amerikansk press. I Bagdad har man, både sunni og sjia, ikke glemt hvordan "private security companies" oppført seg, så det er meget rart at han skulle gjør en slik dumhet selv om man vil balansere USA mot Iran. Abadi kan ikke tillate en amerikansk satelittstat i Anbar-provinsen under påskuddet om at sunnimuslimene marginaliseres av sjiaflertallet, som et resultat av ISIS og krigen har den arabiske andelen krympet meget dramatisk, slik at Anbar-provinsen ikke lenge er i stand til stå for seg uten en sentralmakts assistanse, og det er dette Bagdad vil ta fordel av. Utvilsomt ønsket Abadi å innføre lov og dom i Anbar-provinsen på nytt, men det er ikke klokt å la en utenlandsk part ta ansvaret, og enda mer uklokt å la disse tar tollinntektene fra staten. Noe som vekket meget sterk kritikk i et land som trenger en sterk økonomi.

Dette kan bli meget ødeleggende for Abadi som lever på andres nåde - han representere ikke hele Bagdad. Sterke krefter støtter PMU som har vilje til å ta kontroll over grenseovergangene, og det er politisk selvmord å bli "en sionistisk agent" i Irak. Det klokest er å vente, for den vestre del av Anbar-provinsen er ikke sikret, selv ikke byene langs Eufrat er helt sikret. Det skal lite til for å kaste ut Abadi som normalt skulle ha vært oppvakt nok til å unngå en slik felle.

https://www.nytimes.com/2017/05/27/worl ... share&_r=1

Det blir hett omkring al-Tanf, etter amerikansk fly droppet flygebrev hvor man regelrett truet syriske regjeringsstyrker ut av Zaza-veikrysset om at de er "inn i sikkerhetssonen på 55 km" - som vi nå vet ikke aksepteres av russerne som gjort det klart at det ikke er gyldig om den settes mot syrisk suverenitet - skal russiske fly ha overfløyet Baydia-regionen. Ifølge en rykte skal Su-35S ha konfronterte amerikanske fly som deretter brøt av. Det er meget åpenbart at Putin vil sette hardt mot hardt, selv om han vil ikke gå til angrep og deretter mere holdt stand i en defensiv innstilling med sine allierte. I mellomtiden fortsetter stridighetene omkring al-Safa vulkankrateret som er oppfylt med svart lavastein, noe som gav militæroperasjonen dens noe ironiske navn, "Baydia Vulkan". De siste vinningene er uklart, men mye tyder på at NSyA opprørerne har blitt presset nesten helt ut til den syriske ørkenen i øst og kan ha mistet flere områder sør for Sayqal flybase. I mellomtiden har de allierte styrker tatt oppstilling 1 km fra Shalighm-veikrysset på N-2 vegen mot al-Tanf, og dermed er presist 55 km fra grensen.

Det som er meget urovekkende, er at Trump vil satse på Saudi-Arabia - noe som er pur galskap, men så vet vi nå at han er sterkt korrupt og farlig naiv.

I Østre Rif Aleppo har TF styrkene tatt sukkerfabrikkanlegget og hele området langs innsjøen helt fram til bare et steinkast fra et vannpumpeanlegg som besørget jordbruket i Maskanah-slettelandet, og er dermed bare få hundre meter fra selve byen Maskanah som nå har kun en vei tilbake mot sørøst. Om TF ikke vil angripe byen med det første, burde man ta Tell Anz på Anz-området i sørøst.

edit:

En interessant artikkel. Om det forfatteren skildret er korrekt, betyr det at det vestlige etablissementet hadde kollektivt sviktet sitt ansvar og regelrett begått høyforræderi mot pliktene som er essensielt for "kontrakten" mellom makt og folk i demokratisk stat. Dette kan ikke kalles "folly", spesielt ikke med tanke på at det bare blir verre og verre etter hvert som årene gikk. Man nærmere seg punktet hvor sviktet vil glir over mot morderisk forræderi mot folks velstand.

http://warisboring.com/the-wests-war-on ... ng-allies/

Dette kan ikke fortsette. Midtøsten har blitt ødelagt som et resultat, og man har fått en sivilisasjonskonflikt som er det atter siste man trenger i dagens situasjon. Det klokest er å bryte med Saudi-Arabia og Qatar, ødelegge alt som ansporer en fiendtlig Islam, og deretter tilrettelegge en moderasjonsretning i tråd med sanne vestlige idealer. Hele problemet med Russland og Syria er at russerne, som hadde destabiliserte freden i Europa, er på den rette siden mens Vesten er på feil side, det er hvorfor russerne, iranerne og irakerne har en pågående politikk som vil redde Midtøsten fra videre kaos. Sisi i Egypt er i harnisk i det siste fordi begivenhetene i Libya, massemord på flere dusin kristne og en økning i tallet på trefninger og terroristangrep hadde presset ham mot bristepunktet i møte med Saudi-Arabia, han sa rett ut "Etter Syria, Egypt er nestemann for jihadistene".

Under normale omstendigheter, om Vesten hadde en logisk og rasjonal vurderingsevne hvor man er i stand til å ha en porsjon realisme, skulle man ha vært på den rette siden mot jihadismen og destabiliseringen av den arabiske sivilisasjonen som er i brann mens man trenger å stoppe Islamismen som minner altfor sterkt om nazismen og fascismen. Dette ser vi ikke, og har ikke gjort det i lang tid. Taliban overlevd i Afghanistan fordi Cheney "slo av en deal" med Pakistan og deretter nektet å innse Pakistans støtte til Taliban for å tvinge ut NATO og USA, fram til sans og samling returnert etter Bush junior kvittet seg med de som var kjøpt og betalt, i 2006. Da var det for sent å redde situasjonen. Dette eksemplet viser at Vesten har siden 1920-tallet en meget skremmende tendens for å velge allierte som er villig til å dolke oss i ryggen, helt til nå, og at man ikke enten lært - eller nektet å være ansvarlig for sitt folk som blir skadelidende.

Det må skje et oppgjør, og det ganske snart.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 30 maj 2017 21:16

USA driver et farlig spill som må sies å være helt ulogisk ved å være dels basert på ideen om at Assad-regimet ikke er legitimt, og deretter skulle man ignorere folkeretten. De har sendt flere menn og mer våpen til NSyA som ikke kritiseres da disse høylytt erklært at de vil først og fremst kjemper mot Assad-regimet, dermed forbrøt alle forsikringer om at støtte til disse skulle være i anti-ISIS formål. De har prøvd å ta kontrollen over SDF/YPG og nok en gang så ut til å ta fordel av kurdernes iboende tendens om å rote det til, som kan dytte Putin bort fordi disse forledes av de massive våpenleveransene. Al-Tanf situasjonen er i ferd med å bli verdenspolitikk hvor russiske styrker sto mot amerikanske styrker, og som fra et folkerettslig perspektiv ikke falt ut i USAs favør. Ettersom det er strengt forbudt å hindre legitime regjeringsmakter fra å kontrollere grensestasjoner i internasjonale anerkjente grenser mellom nasjoner. Ennå gjort USA det mot Syria og dels Irak, uten å ha noe å unnskylde seg for ettersom ISIS er for lengst borte.

De allierte forbereder seg på storkrig, aldri før hadde så enorme strategiske forråder vært reist, og den russiske innblandingen er nå mildt sagt massivt med 10,000 mann - og man har avdelt 40,000 soldater for de planlagte operasjonene mot øst. I Bagdad er det en sterk vilje om å ta grensekontrollen under kontroll, i Anbar-provinsen hadde disse blitt hindret av amerikanerne som kunne støtte seg på lokale PMU styrker - og Abadis siste utspill om Rute 1-vegkontroll til Amman i Jordan hadde slått tilbake på ham som en bumerang, avslørt at man hadde nådde grensen i balansepolitikken mellom USA og Iran. Flesteparten i Bagdadregjeringen mente det er på tid å dytte USA ut, det er snakk om flere uker før Vest-Mosul er helt utrensket og man har tatt seg fram til Irakgrensen som kan gi dem viktig innflytelse i Syria på både Iran, Assad og SDF/YPG, problemet er bare at Abadi hadde støttet seg på krefter som vil se Irans innflytelse redusert til ingenting, og som deretter hentet inn USA som misbrukt sjia-sunni motsetningene for egne fordel. Assad vet i det minst at hans feilgrepene i Hasakah og Putins erratiske oppførsel hadde åpnet opp landet for amerikansk innmarsj som deretter måtte motarbeides, og det kan bare skje ved å etablere landforbindelsen for å garantere at den amerikanske ambisjonen om regimeskift skulle kveles i øst.

I nord hadde Erdogan - som demonstrativt vendt ryggen mot Trump og Vesten - sørget for at amerikanerne ikke lenge kunne støtte opprørerne i Idlib. Strategien om å gi enda mer støtte til SDF/YPG i et håp om å vende dem mot Assad-regimet har kostet USA Tyrkia, det er i tyrkiske interesser at SDF/YPG demmes inn i sin nåværende tilstand. De kan tolerere at byen Raqqa går tapt til SDF/YPG, men de kan ikke mer tolerere at SDF/YPG skulle komme i åpen krig med Assad. Assad har på nytt blitt Erdogans siste utvei. Om han ikke lenge får det han vil, skal ingen andre heller få det. De islamistiske opprørerne i Idlib kan vender tilbake på nytt, men det er blitt klart for dem at de ikke kunne overleve om de skulle brukes som brikker i et meningsløst spill. For hver uke som går, glir man mot utveien om å søke en politisk løsning. Dette vet Assad som må knuse NSyA og konfrontere SDF/YPG som må minnes i Kreml om hvor disse egentlig står. De allierte har vunnet slaget om byen, de har vunnet slaget om landet, nå må de vinne slaget om krigen.

Det kan bare skje ved å tilintetgjøre ISIS, etablere landforbindelsen og gjenreise kontrollen over olje- og gassfeltene på den syriske ørkenen samt overleve galskapsplanene på vestlig hold gjennom Saudi-Arabia. Russland har en meget sterk diplomatisk offensiv mot USA, men de sliter med at deler av det politiske etablissementet i Vesten ikke er lenge rasjonalt anlagt som sett med McCain som hevdet Putin er en større fiende enn ISIS - uten å innse at man kan takle de russiske påfunnene (og deretter indirekte antyder at Trump kan være "en russisk agent", det er kjent at han vil fjerne Trump) på et sivilisert nivå mens ISIS er rett og slett barbarisk og verdendestabiliserende ved å sette verdensreligioner mot hverandre. Det er et trist faktum at Vesten har blitt en direkte trussel mot stabiliteten i Midtøsten.

I Irak er PMU styrkene på full marsj mot byen Baaj, ubekreftede opplysninger vil at de har allerede nådde omkringliggende tettsteder mot nord og er også underveis mot al-Jughaifi regionen. Det virker som at ISIS ikke kunne forsvare seg, frontlinjen har blitt tredoblet som et resultat av blitzkrieg-angrepet ettersom man hadde sterke forsvarsverk mot YBS og Peshmerga i nord - som nå er helt borte. Dessuten er Sahl Sinjar-flybasen i ferd med å utrustes som helikopterbase, og IrAF flyvåpenet har allerede tatt flybasen i bruk som C&C fasilitet for en pågående bombeoffensiv mot Baaj og grenseregionene. Strategisk sett ment det at ISIS har blitt meget kraftig overstrukket, og er ikke lenge i stand til å holde stand mot PMU som kan flytte angrepskraften etter egne valg langs fronten. I Vest-Mosul er det kommet nyheter om at ISF styrkene har tatt mesteparten av al-Saha bydistriktet, og er i ferd med å komme til den siste broen under ISIS-kontroll. Det er snakk om timer til et par dager før det bare er gamlebyen tilbake.

edit:

Spillet blir bare enda mer farligere da NSyA styrker gikk til angrep på de allierte langs N-2 vegen, og hadde brukt tungt artilleri av ukjent opprinnelse. Dette bare trekker USA dypere inn i borgerkrigen, og før eller senere kommer russiske militære til å være i kamp med vestlige militære, og man har fått rede på at Solberg - som for øvrig meget merkelig ikke konfronteres på politisk hold - hadde hemmeligholdt hele saken omkring de norske soldatene som er fremdeles på syrisk grunn, og som ifølge ubekreftede kilder var flyttet til al-Tanf. Skulle det betyr at Norge skal i krig mot Russland? NSyA er for svak og har ikke tilgang på tyngre våpen, så om det er riktig at de hadde angrepet overlegne styrker med tungt artilleri - må det mene at vestlige SOF er innblandet. Alt dette er uansvarlig, det kunne sees at vestlige medier indirekte oppmuntret til krig mot Iran ved å hevde at det er "viktig" å hindre landforbindelsen, og ikke reflektert over at man ødelegge Folkeretten eller risikere en potensiell katastrofe i møte med Russland. Al-Tanf må oppgis. USA HAR IKKE RETT.

Meget store PMU styrker og enorme logistiske apparater flyttes til Søndre Sinjar for å angripe i full styrke mot sør, sterkt støttet av Bagdad som har reist SAM-paraply for å hindre angrep av flystyrker, og det er nylig kjent at Abadi hadde beordret det irakiske flyvåpenet IrAF om å patruljere over Baaj-regionen og Anbar-provinsen for å bombe - og beskytte egne styrker. Hvis PMU styrkene skal inn i Syria, må de rasket litt på, ettersom tiden er i ferd med å løpe ut om de skal hindre en katastrofe fra å finne sted i al-Tanf. De må etablere de facto mot USA som ikke virker å innse at de føres gradvis, men sikkert inn i katastrofale tilstander i Midtøsten.

Og nå har russerne startet; for første gang på lenge har de sendt kryssermissiler - 4 i alt - fra krigsskipene "Admiral Essen" og "Krasnodar" om morgenen 31. mai 2017 mot ISIS ved T3 i Palmyra-regionen. Det kan oppfattes som advarselstegn mot USA og som startskuddet for fremstøtet mot øst. Det har i lang tid vært registrert høy aktivitet hos det russiske bombeflyvåpenet og den kaspiske flotiljen i det siste.

edit2:

Russiske fly hadde angrepet i al-Tanf området og bombet NSyA styrker, ikke langt fra Zaza veikrysset. Det er en sterk mulighet at angrepet kan ha rammet vestlige SOF fordi russerne hadde lagt samarbeidsavtalen død og dermed ikke opplyste på forveien om hvor de vil bombe, selv om de stort sett patruljere på "trygg" avstand i tråd med amerikansk-russisk enighet om egne flybevegelser omkring sine baser. Dette, sammen med kryssermissilangrepene på T3, må oppfattes som meget sterke advarsler.

De allierte har startet offensiven for å eliminere Nordre ISIS-enklaven omkring byene Soha og Ugayribat den 31. mai 2017, og har allerede tatt sin første prise, en by som lenge hadde vært omstridt, tettstedet Barghouti. Dette var tatt av ISIS under en mindre offensiv i mai fordi russerne ventet så lenge, den samme offensiven som så en massakre, og deretter var omstridt i lang tid. Det var ikke smart å vente og vente, nå må de allierte gjenvinne det tapte omkring byen Arshunah før det blir aktuelt å ta Rute 45-vegen rett mot Soha og Uqayribat.

I Palmyra-regionen har de allierte brutt gjennom i sørøst til Bir al-Abbasiyah området, sannsynlig for å sette ISIS-forsvaret i al-Talila under press fra sørøst, når det allerede er under press fra nordvest gjennom tettstedet al-Talila. Det kan tyder på at russerne vil bryte gjennom til T3, derfra begynner vegen mot Irakgrensen, der hadde ISIS ironisk nok drevet ut NSyA styrkene helt tilbake til 60-70 km nordøst for al-Tanf.

edit3:

NSyA/FSyA bekreftet at de var utsatt for russiske angrep, men med kryssermissiler, i al-Tanf regionen. Visuell dokumentering fra NSyA/FSyA har avslørt at USA hadde overført BM-21 Katyusha batteri til NSyA som ikke tidlig var kjent for å ha slike våpen. Da er det ikke rart at russerne grepet inn fordi disse våpnene var avfyrt dypt inn i den amerikanske "sonen", idet de allierte åpenbart var tatt i overraskelse uten av stand til å returnere ilden med det første. Om muligens må de allierte angripe disse katyusha-batteriene med fly eller artilleri, og da ment det at de må angripe al-Tanf, ettersom amerikanerne hadde nektet å stoppe NSyA fra å angripe.

Og verden ser ikke dette.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 02 jun 2017 17:07

Porsanger skrev:Mer sannsynlig at missiler fra fly, heli, artlleri er brukt mot NSyA.

Kalibr-missilene er vel ikke nødvendigvis en advarsel til USA selv om russerne meldte at de hadde opplysninger om en avtale IS-SDF om tilbaketrekning
Raqqa - Palmyra. Det skal ha vært for å ødelegge tungt materiell/baser for styrker som kom fra Raqqa. Det meldes at russerne fikk intel fra USA som satte dem i stand til å ødelegge baser i Homs.


Kun to bygninger var truffet og ødelagt med Kalibr-missilene når jobben kan gjøres med vanlige flyammunisjon. Opprørerne lager mye bråk i det siste omkring al-Tanf, endog kom med falske erklæringer om vinninger (i møte med en ti ganger sterk fiende?!!), men har rett i det minst at de var utsatt for flyangrep av russerne som kan problemfritt bombe et par mil vekk med vanlige "dum" bomber, eller missilvåpen som rakettstøttede bomber (en russisk spesialitet). Men det er meget åpenbart at russerne ikke kommer lenge noe vei med amerikanerne, det virker som at "Mad Dog" Mattis har fått paranoia og dermed trodde man kjemper mot Iran, at Assad er en ikke-sak. Putin hadde personlig raste fra seg over man betegnet som "akutt russofobi", og i 10 % av dette hadde han dessverre altfor rett. I Syria lyver alle, det er ikke mulig å vite hva som var sant eller ikke, ettersom man prøver å gi inntrykk uten å gi det korrekte og presise bildet. Noe som gjør spillet omkring al-Tanf svært farlig, og som kan gjør det meget vanskelig for at SDF/YPG og Assad-regimet kunne finne felles grunnlag for sameksistens.

De allierte gjort et innfall i Østre Ghouta for et par dager siden - men bruddet visstnok lønnet seg, for forsvaret fikk de islamistiske brigadene til å krangle høylytt på nytt idet man kappet om æren, og dermed startet borgerkrigen på nytt med dusinvis av drepte. Dermed hadde man egentlig oppnådde mye mer enn hva et par meter jord kunne gi dem. Nå er store styrker sendt til byen Deraa for å gjenvinne det tapte man mente ikke er innenfor "den sikre sonen" i Deraa-regionen. Fra Baydia er det klart at styrkene kjeder seg så mye, midt under trefningene med NSyA, at de foretok øvelser i stor stil under russisk ledelse. En tullegjøk i Wikimapia prøvd å si at Zaza veikrysset var "tatt" av NSyA, men dette bekreftes ikke, derimot har de allierte regelrett satt seg ned presist 55 km fra al-Tanf.

I nord er det klart at SDF/YPG er på en rask vei mot en erobring av byen Raqqa som visstnok er under full evakuering, etter å ha tatt byen Tabqa og deretter åpnet dammen for tung transport hadde man arbeidet seg gjennom as-Safsafah regionen på sørbredden og Saljiyah-regionen på nordbredden fram mot åpen lend, og deretter omgikk det siste forsvaret ISIS hadde reist omkring byen al-Mansurah. Derfra hevdet ulike regimevennlige kilder at ISIS hadde inngått en avtale med SDF/YPG (i virkeligheten USA) om å trekke seg ut og "konsentrert seg mot de allierte", men det er mye som tyder på at det i virkeligheten ser ut at en strategisk retrett der man vil forvirre de ulike aktører, er på trappene - for SDF/YPG hadde tatt seg fram til Abu Qubia al-Shariqiyah langs N-4 vegen - og dermed kan ta Søndre Raqqa under kontroll. Det betyr da at ISIS ikke kunne bli stående. Det er nå bare en vei ut fra Raqqa. SDF/YPG har nådde 17. Divisjons base og er i ferd med å ta baseområdet under egne kontroll. Skjer dette, vil hele byen være sårbart fra oven.

TF styrkene har gjentatt Deir Hafer-strategien på nytt, de vil ignorere byen Maskanah og strekke ut forsvarslinjene så meget at man vil fysisk sett trekke ISIS så mye, at de vil gå tom for menn og våpen for posisjonsforsvar. Derfor hadde de 1. juni brutt seg gjennom i tettstedet al-Far og krysset vegen sørover for å avansere svært raskt helt fram til al-Hamra, bare et stykke unna Rasm Falah, de har tatt jernbanetraseen i bruk for å pløye seg rett gjennom langs N-4 vegen, og har nå åpnet vegen mot Tell Anz-høyden i sør. Kommer de allierte fram til tettstedet al-Jawim, vil det bare være en eneste vei tilbake ut av Maskanah - og den er under amerikanske artilleristenes ildkontroll. TF har også nådde elveløpet fra al-Humorat innsjøen og brutt seg ut på den syriske ørkenen, dette var mulig fordi allierte styrker hadde angrepet ISIS fra Khanasser og fra Ithriya, dermed hindret ISIS fra å styrke sitt forsvar annetsteds. Alt tyder på et forekommende sammenbrudd for ISIS i Nordre Syria. Hele den indre Eufratdalen medregnet Østre Rif Aleppo vil være ISIS-befridd ganske snart.

Og russerne må slutte med å vente; de har ikke oppnådde noe som helst, og det er snart ikke mulig å bruke basene i Latakia fordi de er i ferd med å bli overfylt med forråder og våpenammunisjon. ISIS vet at når de må gir opp den indre Eufratdalen, ment det at de må forsvare seg svært hardnakket for å beskytte den ytre Eufratdalen - og der har allierte førsteplassen med sine styrkene i Palmyra, da ment det at ISIS vil dermed ha sitt sterkeste forsvar akkurat der. Jo mer man vente, jo vanskeligere vil det bli for dem. Så lenge ISIS var utstrukket på forskjellige fronter på lang avstand fra hverandre vil det være lett, men så klart ikke hvis disse kan konsentrere sitt forsvar. Mosul har vist at ISIS er ekstraordinært vanskelig å drepe i kamp, og dermed svært tidskrevende.

Men i Irak har PMU iverksatt sin store offensiv, fra to retninger har de nådde viktige lokaliteter sørvest og sørøst for byen Baaj, fra øst er man i ferd med å tvinge seg fram til søndre omegn av Baaj etter å ha tatt tettstedet al-Kibrah, fra vest har disse omgått forsvaret omkring Tal Awad og tatt Jayar Ghalfas, dermed tvunget seg inn i al-Jughaifi regionen og er bare få kilometer fra Tal Safwak grenseovergangen. De er bare 15 km fra ISIS-kontrollerte Syria. PMU aktuelt er sent med å "bekrefte" sine vinninger som dermed ofte er minst tolv timer forsinket - om muligens for å hindre sabotasjeforsøk mot offensiven som ikke bare skal ta Baaj, men også vegen mot al-Qaim - og Deir ez-Zor.

Men i gulfaraberlandene skjer det ting og saker, det er observert at Qatar og Saudi-Arabia har kommet ut i skarp konflikt med hverandre, dette hendt fordi Qatar svært kynisk manøvrert seg inn som en markant motstander mot anti-Iran linjen for å vinne gehør i araberlandene hvor det bare er Saudi-Arabia og Bahrain som lot til å ha et manisk hat mot Iran, et hat som fikk dem inn i en uhellig allianse med Israel og USA som bare fulgt til sterk avsmak med tiden. Det er aktuelt mulig at Qatar og Tyrkia gikk sammen for å "redde" opprøret i Syria gjennom en politisk avslutning på borgerkrigen ved å ha en permanent oppdeling, og deretter vil returnere stabiliteten til Midtøsten ved å vende seg bort fra USA mot Russland. Qatar er ikke mindre wahhabisk enn Saudi-Arabia, og stundom er det verste av de to landene, men har i det minst en litt mer rasjonell ledelse etter omstendighetene.

edit:

Maskanah er blitt omringet av TF styrkene som til manges overraskelse tok tettstedet Umm Hijarah og dermed fysisk sett avskåret N-4 vegen. Deretter skal de allierte ha tatt seg fram til al-Assad innsjøen gjennom Rasm al-Ghazal like nord for byen, og nådde Hiteen-breddeområdet, hvilken tyder på at de har nå avansert på alle kanter rundt selve byen, bare tettstedet Somouqah gjenstår. TF styrkene har også nådde fotet av Tell Anz. Det kan bare betyr at hele Maskanah-fremspringet som nå er kuttet i to, måtte ha blitt evakuert så det ikke lenge finnes en sterk motstand utover kamikaze avdelinger som ventet på å dø i kamp. Det betyr at Østre Rif Aleppo nå er ugjenkallelig sikret av de allierte som dermed kan uforstyrret avansere fram til Jubb al-Kannawi i sør og Khirbat as Sab i sørøst for å sikre sine flanke mot sør og vider seg ut mot nord for å ta tomrommet etter ISIS. Etter dette, vil vegen mot Shatah broen være åpent. Det er lite trolig TF vil fortsette mot Tabqa gjennom N4-vegen, men de kan mere ta vegene til sørøst og kommer seg inn i Thawrah-regionen. Om TF styrkene kommer til Sfaiyah veikrysset, må ISIS evakuere alt land mellom Østre Rif Aleppo og fjellene nord for Palmyra.

Dette kan ble endeliken for nordre ISIS-enklaven, for hvis TF styrkene om et par uker skulle angripe mot Shaar-regionen fra nord, risikerer man å få hele enklaven omkring Soha og Ugayribat avskåret og omringet. Der oppdaget russerne til sin irritasjon at de syriske styrkene fremdeles er undermåls i møte med besluttsom motstand.

Da er det ikke rart at russerne var spesielt opptatt med å angripe kommunikasjonene gjennom den nordre del av den syriske ørkenen mellom Maskanah, Raqqa og Deir ez-Zor fordi ISIS er konstant på bevegelse under en stor retrett hvor man vil omorganisere seg for å reise et bedre forsvar øst for Palmyra, hvorfra de meste direkte rutene inn i den ytre Eufratdalen begynner.

Det hadde vært mye rart snakk hos amerikanerne og opprørerne om hvor viktig al-Tanf er, men det er i virkeligheten i feil retning. Denne grenseovergangen er for langt vekk. Om USA vil angripe den ytre Eufratdalen, hvorfor har de ikke tatt Rute 20-vegen i Irak under fullstendig kontroll? Det er mange sideveger derfra som gikk rett inn i Akash-Hamar ørkenregionen hvor Tiyas-vegen går, og om man avansert gjennom Tiyas-vegen fra øst kunne de jo mere tar seg bak ISIS-forsvaret til al Bukamal. Al Tanf er for langt vekk og for ressurskrevende. Den eneste måten å gjøre det fra al-Tanf er å bruke de indre kommunikasjonene i Syria, de lange og dårlige vegene er egentlig uegnet for større transport langs grensen. Noe som ISIS hadde bevist ved å demonstrere at de kunne enkelt utmanøvrere NSyA som er for fåtallig. Da er det ikke rart at Assad vil ha USA vekk, for nå som ISIS er borte, er grenseovergangen verdiløs om man vil fortsette kampen mot ISIS i Syria da gjenstår det bare en eneste hensikt, nemlig å okkupere en del av Syria for å true Assad-regimet, og i sin stupiditet "hindre Iran fra å underligge seg Libanon, Syria og Irak" som flere røster med Mad Dog i spissen hevdet. Obama hadde fått Mad Dog sparket fordi generalen var altfor besatt av sin usunn fiendtlighet mot Iran, og de siste uker har avslørt en paranoid innstilling i ham.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 03 jun 2017 22:07

Maskanah er tatt om aften den 3. juni, dermed er den befolkede delen av Aleppo-provinsen nå ugjenkallelig rensket for ISIS. De siste rester trakk seg hastig ut etter tettstedet Somuqah ble erobret tidlig om morgenen. Nå er det bare en sist rest av Østre Rif Aleppo, mellom Rasm Falah og Shatnah i øst, som er under ISIS som sannsynlig holder stand i Tell Anz for å dekke retretten ned til Thawrah-regionen. Det sees riktignok ikke i wikimapia, men de allierte har frigjort de første ti-femten kilometer land øst for ørkenvegen med unntak av Shubayt-platået som trolig nå er snart uttømt og er i ferd med å ta seg fram til provinsgrensen ved Jubb ad-Dayif.

I Palmyra har russerne endelig fått gir på r*** og gjort et nytt og voldsomt fremstøt som hendt i det skjulte, ved å ta 1400 km2 territorium i løpet av 24 timer. Det betyr at de endelig har gjort seg ferdig med å rydde opp i søndre Palmyra og kan deretter konsentrere seg i østlig retning. De har brutt gjennom i Bir al-Abbasiyah området like sør for al-Talila og kan ha tvunget seg fram til Arak i nordøst og til T3 i øst. Dette skulle ha vært hendt for lenge siden, ettersom hele terrenget omkring al-Talila er fullstendig flatt. Nå har de allierte funnet et sårbart punkt å bryte gjennom, med tanke på at det er smått med forberedte forsvar i sør fremfor i nord, og ettersom kommunikasjonene er mye lengre vekk til sør enn til nord. De kan omgå tettstedet Arak og ta seg videre ned Tiyas-vegen mot Humaymah som var gjenerobret av ISIS fra NSyA som har fått et stort problem med infiltrasjon endog inn i Jordan. Det er ingen effektive forbindelse mellom N7 til Deir ez-Zor og Tiyas-vegen til Irakgrensen, men dette kan dekkes ved å ta sidevegene til Soukhnah i nord som er under et voldsomt bombeangrep av russerne i de siste dager. Betydeligheten av Nordre ISIS-enklaven har blitt redusert av vinningene i nord, og kvalitetsnivået på de syriske styrkene der hadde ikke akkurat vært god. En rekke nyheter om troppeforflytninger mellom Aleppo, Damaskus og Deraa bar preg av å være avledningsmanøver i typisk russisk stil selv om stridighetene hadde tatt seg opp i Deraa-regionen.

I Irak har PMU styrkene rykte rett forbi byen Baaj ved å ta tettstedene Sakkar og al-Resala (og muligens Muhammed al-Atin), med tanke på at det er trolig tolv timer gamle nyheter i en pågående offensiv er det grunn til å tro at de er kommet mye lengre vestover enn det som er oppgitt i wikimapia. Mye tyder på at ISIS evakuere hele nordvestre Irak, nå som forsvaret av Baaj er knust, er det ikke lenge noe vits i videre kamp mot overlegne styrker som avansert fram på bred front på sin åpne flanke mot sør. Sannsynlig er hele ørkenlandet mellom Sahl Sinjar og Hatra oppgitt, forvandlet til ingenmannsland. Det kunne sees at PMU har tatt den meste direkte ruten mot Umm ar-Rus, derfra finnes det veger som vil leder videre til Deir ez-Zor og al-Qaim. Hele landet mellom Eufratdalens nordre bredde og platåene mot Umm ar-Rus er noe av landets meste ødeste landdelene og dermed umulig å forsvare for ISIS. Med Baaj avskåret og Hatra brukt som utgangspunkt for angrep, ment det at ISIS bare har to ruter tilbake; den ene inn i Syria og den andre mot al-Qaim.

I mellomtiden ble Vest-Mosul gamlebyen bombardert med B-52H bombefly og hvitt fosfor som på direkte opptak avslørt at disse røykleggingsgranater aktuelt kan skape dødelig ild ved treff - og som forresten er forbudt: ildpåsettelsesmidler er ikke tillatt i befolkningssentre som da risikerer ukontrollert brann. Og opptak avslørt at store deler av gamlebyen har blitt omhyllet med svart røyk som i en bybrann. Det er grunn til å tro at det nå er trolig over 10,000 drepte i sivil tap, av dette opptil 4,000 i februar-mars/april. ISF styrkene hadde i lang tid gitt opp alle ideer om å holde ned sivil tap og deretter ljuget for hele verden som med Sri Lanka i året 2009, og siden brukt alt og enhver, og USA bare så altfor var villig til å følge opp. Zanjil-distriktet hvor WP ammunisjon var brukt, skal ha blitt latt i ruiner og dels utbrent i de siste dager med flere hundre drepte. ISF styrkene har avansert inn i gamlebyen for et blodig endgame som kan bli karakterisert av fryktelige overgrep på de gjenværende ISIS og sivilister som sympatisert med disse.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 04 jun 2017 11:40

Det måtte skje; som advart for lenge siden vil angriperne til slutt brenne ned Mosul som respons på den beinharde motstanden. Masse og masse av 15mm artillerigranater med hvitt fosfor blir nå skutt rett inn i gamlebyen (Zanjil, det som er dels utbrent) som settes dels i brann med brannrøyk i alle retninger. Trolig var det amerikanske artilleristene som sto bak, ettersom bruk av WP røykleggingsgranater som antipersonellvåpen var et typisk amerikansk trekk og som også var brukt i Raqqa i lang tid nå. En gjentagelse av Fallujah har hendt.

https://twitter.com/CT_operative/status ... 8575457281

PMU styrkene har tatt byen Baaj den 4. juni, det betyr dermed at ISIS har oppgitt hele den nordvestre Irak fordi det vil da bare være en eneste vegstrekning fra al-Jughaifi tilbake, og den kan avskåres på mange lokaliteter av den pågående PMU-offensiven som sannsynlig er bare få timer vekk fra Umm ar-Rus, den viktigste prisen under hele offensiven og kanskje hvor krigens utfall vil bli avgjort. Titusener av PMU og dels ISF strømmer på som i en ustoppelig bølge, denne gang uten at noen kan stoppe dem. Om disse når al-Qaim, vil de få hele den irakiske delen av ytre Eufratdalen til å kollapse. Om Mad Dog vil bombe disse, må han kanskje risikerer luftkamp med irakiske F-16 fly som patruljere over nordvestre Irak. Det vil da få Iraks parlamentet til å erklære krig mot USA i verste fall. Men Mosul hadde kostet meget dyrt, selv om man kunne erstatte tapene i ISFs beste styrkene har det i virkeligheten vært snakk om en nydannelse hvor disse i forrige generasjon regelrett dør ut og avløses av en ny generasjon.

https://www.buzzfeed.com/mikegiglio/on- ... .piwnLDaPp

Det var en ganske horrible krigføring i Mosul man aldri hadde sett maken. Selvmordkrigføring må fordømmes på det sterkeste, og dessuten burde man ha en ny regel; når ekstreme islamister prøver å bryte seg i en urban lokalitet, må disse stoppes med alle midler av frykt for at man vil lide enorme tap og få 100 % ødeleggelse i slutten. Disse ICTF soldatene er akkurat som Spartans fra Halo-spillet, og det er skremmende å se at Halo-spillet med de fanatiske og sinnssyke Covenant aliens etterapes helt perfekt i Irak av ISIS som kjempet på en måte at alt som het moral og etikk måtte bort. Da var det ikke rart at Tiger Force styrkene i SyAA foretrakk å ta alt omkring bysentre for å tynne ut ISIS og deretter tvinge dem bort, og om disse ikke lykkes med det, innkalte russiske SOF av toppkvalitet som kalt inn fly med termobariske våpen.

edit:

For et par dager siden ble rester etter droner offentliggjort av SyAA/NDF styrker som hevdet de var angrepet med disse. Det vist seg å være et fysisk bevis på at amerikanske SOF styrker hadde vært i kamp med de syriske regjeringsstyrker (og muligens russiske SOF), for disse var "Switchblade" selvmorddroner. INGEN ANDRE er i besittelse av dette dronesystemet som er for avansert for bruk av NSyA.

https://twitter.com/WithinSyriaBlog/sta ... 4705988609

https://en.wikipedia.org/wiki/AeroVironment_Switchblade

Minst ti Switchblade droner var brukt, det skal ha hendt i tidsrommet like før et russisk flyangrep med Su-34 under tung eskorte av Su-35S den 31. mai 2017. Da er det mulig at russerne hadde angrepet amerikanerne. Det kan ha hendt fordi russerne fikk illevarslende meldinger om funn av Switchblade i Latakia i april-mai 2017, det var dessuten ikke første gang, for ett år siden var rester etter en Switchblade funnet i Deraa-regionen. Dette er fordømmende bevismateriale som kan avslører at Trump og Putin hadde utvekslet dødelig ild med hverandre gjennom sine SOF soldater i al-Tanf.

edit2:

TF styrkene i all hast forlot Maskanah så snart det var sikret, og skal ha brutt gjennom til tettstedet Fukhaykha som ennå ikke er inntatt, ved å erobre Aziziyah og Rada Kabira, så de har nådde provinsgrensen mellom Aleppo og Raqqa. ISIS er på full retrett; de trakk seg ut til sør og til sørøst så lenge veikrysset i Khirbat as-Sab er under disses kontroll.

ISIS angriper Deir ez-Zor med alt de har og enda mer, og har oppnådde mindre vinninger. Men det kan være dette som vil få Putin som så langt hadde oppført seg ganske snodig - det virker som at han på nytt hadde blitt hypnotisert av amerikanerne omkring al-Tanf akkurat som i april-juli 2016 omkring Obama - til å gi opp under det massive presset, som forrige gang er de russiske generalene i ferd med å rase fra seg som da man fikk indikasjoner på omfattende misnøye for ett år siden, og i Damaskus og Teheran er man ikke lykkelig med at russerne satt og vente og vente i Palmyra. Den siste vinningen i al-Talilla regionen sørøst for Palmyra har avslørt at ISIS er svært svak i sitt forsvar, og at man ikke kan mere sitter ut ISIS hele tiden.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3098
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 05 jun 2017 00:01

Noe er seriøst galt med Putin. I de siste tre år har man sett hvordan denne mannen harselerer med russisk utenrikspolitikk i en slik grad at både venn og fiende følt seg urettmessig behandlet, manipulert og ikke lite forvirret - han har brutt alle prinsippene som hadde hersket innenfor sovjetisk/russisk utenrikspolitikk fram til 2011-2013, deretter så man hvordan han i stigende grad begynte å bruke undermålstaktikk og annet som normalt var forbeholdt den russiske føderasjonen og de nærrussiske regionene i Sentral-Asia og Kaukasus der man satt egne troverdighet på spill for å lokke innrømmelser og styrke egne tilstedeværelse, men det betyr permanent destabilisering med "fryste" konflikter, naboforhold på seriøs prøve, tung utenlandsk innblanding av Kina som snart har dyttet Russland ut av Sentral-Asia og pågående krisetilstand hvor russerne generelt gjort seg lite likt. Nå ser man dette i Syria. Mye tyder på at Putin i klar konflikt med Kreml og sine generalene hadde holdt tilbake offensiven mot Deir ez-Zor og deretter oppmuntret SDF/YPG til å innta uforsonlige holdninger samt aktivt driver et narrespill med Assad omkring al-Tanf hvor man ikke var villig til å konfrontere USA. Nå har han atter en gang satt alt på spill.

Ved å nekte å angripe - og deretter konsentrerte seg om sekundære oppdrag, siden avledet Assad som på egne hånd forsøkt å bryte seg gjennom til al-Tanf - og deretter i uke etter uke nektet å innse faresignalene om at ISIS vil konsentrere sine styrker mot de allierte idet disse ikke lenge vil være spredt, har han skapt en farlig krise. Flere kilder ment han hadde nektet å la Assad rykker mot al-Tanf eller Deir ez-Zor i forhåpning om å tvinge ham til å akseptere sine ideer om en føderasjon av Syria, og at han motsatt seg planene om landforbindelsen. Det viser at strategiske hensyn og krigsviktige målsetninger nok en gang var tilsidesatt i idiotiske politiske skittspill. Putin kommer med så blandede signaler, i den ene anklaget han YPG for å ha gitt ISIS marsjfrihet mot Deir ez-Zor, i det andre oppmuntret han YPG til å true med å stoppe PMU styrkene fra Irak - at det går løs på all anstendighet.

Nå er ISIS i ferd med å erobre byen Deir ez-Zor som kan betyr et folkemord på flere titusener. De har brutt gjennom fra sør og vest med styrker SOM SKULLE HA BLITT BUNDT NED VED PALMYRA!!! Dette er Aleppo om igjen!

Jeg tror jeg foretrekker Trump som alliert fremfor Putin. Putin er uten av stand til å innse hva det mene å føre krig, og det hadde han ikke gjort i lang tid. Trump er derimot den mannen som lot generalene fører krig og deretter sørget for den sivilpolitiske styringen akkurat som Stalin hadde gjort i 1942-1945 da etter å ha oppført seg som Putin, tok til vettet og gjort det eneste rette. Dessuten er det en sterk mulighet at Putin hadde feiget ut idet man skulle marsjere så raskt som mulig mot Deir ez-Zor for tre til to uker siden.

edit:

Mye tyder på at Deir ez-Zor vil overleve. Men det var som med Ramouseh, "a close run" for de alliertes forsvar.

Historien har gjentatt seg på nytt. Fordi Putin hadde ventet og ventet, og deretter bedrev sitt spill som er alt annet enn logisk og fair, har man nå store problemer som bare kunne løses gjennom PMU styrkene som er på stø kurs mot Umm ar-Rus og al-Qaim og et storangrep fra Palmyra mot øst - ikke minst for å hindre USA fra å prøve å "gjenskape" SDF/YPG i den ytre Eufratdalen. I en dal hvor innbyggerne er noe av de meste antiamerikansk fordi disse hadde lidd sterkt under den amerikanske okkupasjonen og krigen mot ISIS. Det er av størst viktighet for de allierte å ta den ytre Eufratdalen under egne kontroll.

Da kan ikke selv Putin står i vegen.

edit:

ISIS angriper igjen. De klarte å kutte over Salamiyah-Ithriyah vegen på nytt, og demonstrert nok en gang at tilstanden på det femte korpset er for dårlig selv hvis man var slått tilbake etter kort tid. Nå er det vanskelig å si om Putin mener alvor fordi hele situasjonen omkring Palmyra minner om Søndre Rif Aleppo i 2016 der russerne holdt tilbake altfor lenge inntil det uforsvarlig.

Et SyAAF fly krasjet, trolig skutt ned, øst for Damaskus den 5. juni 2017. Det var et MiG-23BN. NSyA hevdet de hadde skutt ned. Og NSyA sier rett ut at "Assad-regimet burde ta til fornuft og kapitulere" når det gjelder utfallet av krigen. Hvilken bare bevist at alle tidlige løfter om at NSyA ikke skulle rettes mot Assad-regimet, er helt verdiløst.

I Deraa har de allierte gått på bred front til angrep, og brutt gjennom opprørernes forsvar. Om muligens hadde Assad og iranerne gjort dette i frustrasjon over den russiske motstanden og deretter ignorerte avtalen om "de sikre sonene" samtidig som man straffet opprørerne som støttes av gulflandene og USA. Som forventet hadde de allierte med palestinske militante - som opplives av nyhetene om at Saudi-Arabia vil bremse ned motstandsaktivitet mot Israel - overtatt mesteparten av den palestinske leiren og tvunget seg inn i Vestre Tareeq al-Sadd distriktet, deretter kan de bryte seg ut til Tareeq al-Sadd høyden i sørøst like over Deraa demningsinnsjøen. Det kan utløse et kollaps om de allierte som har sendt sine beste styrker utenom TF styrker (som forhåpentligvis må flyttes til Palmyra snarest mulig), klarte å overta herredømmet omkring demningsinnsjøen og kan omringe Dara al-Balad bydistriktet fra nordvest og øst. Det er lite som tyder på at Putin kan sabotere dette som sett med Palmyra. Om de allierte slår seg fram til grenseovergangene mot Jordan, er det ingenting USA kan gjøre.

Forresten har PMU styrkene nådde ISIS-kontrollerte Syria etter å ta tatt Tal Safwak grenseovergangen, og er allerede i ferd med å underligge seg alt land ned til al-Jughaifi og al-Hamdaniya. Deretter vil PMU styrker bare ha Umm ar-Rus tilbake.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2140
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 06 jun 2017 11:37

SDF har, med stöd av amerikanska flyganfall, påbörjat det slutliga anfallet mot Raqqa från tre sidor och har trängt in i de östra delarna av staden.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster