Etter ti måneders regjeringsfravær klarte man omsider å spikre sammen en mindretallsregjering den 29. oktober etter et meget viktig partimøte over en uke i forveien hos sosialistpartiet PSOE etter dens leder Pedro Sanchez trakk seg som partisjef den 1. oktober da det vist seg at partiledelsen ikke lenge vil opprettholde hans veto mot å støtte en mulig koalisjonsregjering ledet av de konservative. Deretter hadde han prøvd å motarbeide partiledelsen, men funnet seg utmanøvrert og deretter idet avstemningen på den nye regjeringen fant sted, resignert han i sinne fra parlamentet. Da hadde PSOE valgt å støtte Rajoy, selv om en stor del av parlamentarikerne unnlot å stemme for eller avsto, til sammen fikk Rajoy bare 170 ja-stemmer mot 111 nei-stemmer og 68 avslag. Dette hendt ytterst motvillig, hvor det er tydelig at den føderale komite som tok ledelsen i partiledelsen og tvunget Sanchez ut, ikke er populært i sitt egne parti. Men for Rajoy er det en seier, hans utholdenhetsstrategi hadde lønnet seg. Det blir en mindretallsregjering som også kommer til å bli den svakeste i Spanias nyere historie, bare to dager før en tredje valg må utlyses av den nye kongen, Felipe 6. som avløste sin far som måtte fraskrive seg tronen pga. skandalene som betvilte hans moralske standpunkt i juni 2014. Det har vært to valg uten at den politiske situasjonen skapt i vinteren 2015-2016 hadde endret seg; det var først idet PSOE retirert PP-partiet kunne returnere til makten.
https://en.wikipedia.org/wiki/2016_PSOE_crisishttps://en.wikipedia.org/wiki/Spanish_g ... tion,_2016https://en.wikipedia.org/wiki/2015%E2%8 ... er_2016.29Rajoy har bare 33,0 % av stemmene fra det andre valget den 26. juni 2016 som også var det meste upopulære - kun 66,5 % hadde avgitt sine stemmer, den laveste andelen helt siden demokratiet var innført. Dermed hadde Spania ikke en regjering i 314 dager. Han hadde dermed ikke akkurat et godt utgangspunkt for å gjenoppta sine pliktene som statsminister med en regjering som regelrett lever på PSOE-partiets nåde - ennå ser det ut som at han ikke er innstilt til å ta denne virkeligheten over seg; siden regjeringsdannelsen 29. oktober har han nemlig gått sterkt ut med en mindre forsonlig atmosfære enn tidlig. Noe som kom fram i Katalonia hvor Rajoy siden setter i gang juridiske forfølgelser på meget uklare grunnlag - blant annet er den avtroppende president Artus Mas tatt i arrestasjon sammen med flere selvstendighetstilhengerne i oktober-november på egne hånd av jusmyndighetene som måtte ha fått klarering av Rajoy som like etter returen til makten skal ha latt borgermester Montserrat Venturos i byen Berga arresteres og siktes (de andre er formelt anklaget, og løslatt i påvent på domstolavgjøring om disses sakene skal vurderes) for å ha et katalonsk flagg i rådhuset istedenfor det spanske flagget. Dessuten hadde president Carles Puigdemont nektet å avgi ed på lojalitet mot Felipe 6. idet han overtok etter Mas den 12. januar 2016, og dermed løper en risiko for å arrestasjon.
Konstitusjonsdomstolen så ut til å bli mer dristig enn det som er politisk forsvarlig, og Rajoy lot det skje - uten å skjønne at det kan utløse uforutsette konsekvenser, for selv om mer enn halvparten av befolkningen i Katalonia er lunkestemt mot ideen om selvstendighet vil de ikke akseptere noe man vil med rette betrakte som utenforstående juridisk inngrep inn i disses politikk. Sist ut er Carme Forcadell, som er president for det katalonske regionparlamentet, som anklages for "perverting the course of justice" - med et anklagepunkt som kan setter domstolen i frontkollisjon med EUs Europeiske Konstitusjon. Hva idiotene i konstitusjonsdomstolen ikke forstår, er at de har senket terskelet for uberegnelige og uforutsette handlinger - det er ikke snakk om justis, men om politikk. Dermed har selvstendighetstilhengerne varslet at de vil ikke respektere den 6. desember, konstitusjonsdagen i Spania selv om det er uklart om hvordan det kommer til å skje.
Puigdemont er fast bestemt på at det skal arrangeres en endelig folkeavstemning i sin sann form i september 2017 - og gjort det klart at man er villig til å forhandle med Madrid, men at de vil ikke akseptere annet enn en politisk enighet. Noe som Rajoy fornektet på det sterkeste, og deretter ikke er villig til å lytte på råd om å sette et halt på de juridiske prosessene. Det eneste dommerne kommer til å gjøre er å dytte katalonierne enda lenger bort fra Madrid enn tidlig, uten å løse hovedproblemet som ligger helt utenfor domstolenes rekkevidde; det politiske feltet. Og her er det et sterkt behov for kompromiss og dialog.
http://www.theneweuropean.co.uk/article ... _1_4783042