Kaos i Libyen

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 14 maj 2016 13:11

ISIS har fordoblet sitt territorium i Libya ved å ta fordel av den omfattende politiske misnøyen som hadde oppstått i sørøstre Tripolitania som et resultat av misratanernes brutale egenrådigheten som gjorde byen Misrata dypt upopulært, i skyggen av politiske omrokkeringene i hovedstaden Tripoli hvor GNA-regjeringen hadde helt avløst GNC i slutten på aprilmåneden. Flere lokale stammer med Qaddafastammen i spissen hadde følt seg meget dårlig behandlet i flere år, spesielt av misratanerne som hadde hundset dem, plyndret dem, fratok dem rettigheter og deretter behandlet dem som femtekolonnister. Nå kommer regningens dag. De avansert meget langt vestover fra Sirte, fordrevet LDA (Libya Dawn Army) styrker som tidlig var underlagt GNC, blant annet ved å ta seg opp i den libyske ørkenen og videre i retning byen Bani Walid. Dette fikk LDAF flyvåpenet til å hente fram alle flyene de kunne få tak på i maidagene og siden forsøkt å stoppe ISIS-styrkene som understøttes av lokale som er preget av et hat mot Misrata, med gjentatte angrep hele tiden. I den 14. mai etter tre dagers kamp hadde ISIS stoppet mot Sawfajjin-kløften og i Sabkha kystområdet - de har tatt Abugrein bare 80 km fra Misrata. ISIS` strategi er å ta seg fram til byen Bani Walid i vest og spøkelsesbyen Tawergha i nord hvor misratanerne fortok det verste rasistiske overgrepet i hele det tjueførste århundret, der vil de finner villige allierte som vil gladelig se byen Misrata i brann.

HoR regjeringen i Kyrenaika hadde først forberedt en offensiv mot Sirte-regionen i begynnelsen på mai, men forhindres i dette av GNA-regjeringen i Tripoli som "forbyr" dem fra å dra vestover - og av ISIS-allierte i Benghazi-området som dels støttes av misratanerne som dertil gjennomført flyangrep mot HoR styrker i sør. Deretter besluttet general Haftar seg om å konsentrere seg om å renske ut Kyrenaika for islamistene, og siden lansert "Operasjon Vulkan" den 13. mai mot byen Derna som holdes av ISIS, tett mot grensen til Egypt. HoR nektet dertil å akseptere GNAs krav om å kvitte seg med general Haftar på sviktende grunnlag, til tross for at denne generalen har flest kontakter utenriks i Libya.

Dermed mente det at HoR vil ikke hjelpe GNA - dessuten er de sterke motsetningene mellom vest og øst så sterk, at man kan like gjerne snakker om to separate nasjoner. Dermed måtte USA forholder seg til to regjeringsmakter og ha deres SOF avdelinger fordelt til Misrata i vest og til Benghazi i vest.

Det er nå daglige sammenstøter mellom islamistiske terrorister og sikkerhetsstyrker i Tunisia mens USA sender store mengder våpen og materiell deriblant 24 OH-58D Kiowa angrepshelikoptre til de tunisiske myndighetene. Heldigvis har de fleste sammenstøtene preg av politiaksjon fremfor militære trefninger, og det er langt mellom dødsfall.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 19 maj 2016 21:44

Gode nyheter i det minst; GNA klarte å dirigere misratanerne i LDA styrkene om inn i en ny frontkommandoenhet med base i selve byen Misrata og deretter startet en motoffensiv den 16. mai 2016 som etter tre dagers kamp endt med at man tvunget ISIS på retrett fra byen Abu Grain og åpnet opp den nedgående vegen ned til Bwayrat al-Hasun hvor kystvegen begynner i retningen mot Sirte. LDA styrkene innrømt et tap på 32 drepte og 50 skadede, de hadde kommet ut for typiske ISIS-taktikk fra Syria og Irak med enorme minefelter med plantede IED, selvmordsbiler som ikke alltid var tidsnok stoppet og kamuflerte snikangrep på kloss hold. Men misratanerne i det minst var klokt nok til å unngå å rykke inn i sørøstre Tripolitania og deretter konsentrert seg om å angripe Sirte, ettersom det er nærmest fritt fram på den folketømte regionen omkring Sirte hvor to tredjedeler av befolkningen hadde flyktet fra redselsregimet. LDAF flyvåpenet åpenbart under press fra GNA i Tripoli var omdirigert til å engasjere ISIS med full kraft.

USA vil bryte den internasjonale våpenembargoen mot Libya innført av FN for å forsyne GNA samlingsregjeringen med våpen til bruk i kampen mot ISIS, men det er langt fra enkelt; for HoR-regjeringen er på kollisjonskurs med GNA-regjeringen over spørsmålet om Haftar som har meget sterk regional støtte fra Libyas nabolandene med Egypt i spissen, og ettersom HoR later til å vinne flere potensielle allierte på ørkenlandet der oljefeltene ligger, over til seg - er det grunnlag for en ny krig hvor GNA kan bli trukket inn i en trefrontskrig; en krig gjennom Misrata omkring støtte til ISIS-vennlige islamistkrefter i Benghazi, en krig om oljefeltene og en krig mot den aggressive ISIS. Eksperter advarer mot våpensending til GNA fordi man frykter at det vil bare intensivere den pågående borgerkrigen mellom Tripolitania nå representert av GNA og Kyrenaika representert av HoR/Haftar så snart ISIS enten er satt i stillstand eller nedkjempet.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/libya ... /23685437/

Dermed er Vesten i et dilemma; man kan ikke tillate en fortsettelse av den andre libyske borgerkrigen mellom GNA gjennom Misrata og HoR, så våpenembargo dermed er nødvendig, selv om det egentlig ikke fungerte fordi det er omfattende smugling av våpen og assistanse til partene i det skjulte. Mens Haftars LNAF flyvåpenet basert seg på omfattende egyptisk støtte med innfødte piloter fra Gaddafis tid, har LDAF flyvåpenet derimot vært kjøpt og betalt med oljepenger fra Qatar og sjeiker i gulflandene. De fleste pilotene i LDAF er leiesoldater fra Ecuador, Sør-Afrika og vestlige land på lønningssold hos Qatar som likedan har nesten bare leiesoldater i sitt flyvåpen som bombet hensynsløst i Jemen. LDAFs hovedfunksjon var egentlig for å beskytte oljeinstallasjonene - også mot HoR som i flere måneder hadde utvidet sin kontroll dypere inn i landet for å holde ISIS på avstand. Aktuelt pågår det en krig om Jufra flybasen mellom misratansk LDA styrker og kyrenaiske LNA styrker siden slutten på april 2016, der Haftars styrkene tok det ene oljefelt etter det andre, utvidet deres kontroll vestover i retningen al-Jufra hvor den viktige flybasen ligger.

Og dessuten er islamistene i GNAs egne leir et meget alvorlig sikkerhetsproblem som ikke kan aksepteres i det lange løpet, misratanerne hadde en historie om at man hadde støttet ISIS og ISIS-allierte islamistiske styrker som i propaganda kalles "Shura-komiteer" i sin kamp mot HoR fram til det brøt ut åpen krig i året 2015. Dermed kunne HoR motstår internasjonal press om å akseptere GNAs autoritet med suksess, ikke minst gjennom general Haftars støttepartnerne som inneha meget sterk innflytelsesmakt regionalt sett som den lokale stormakten Egypt. I Kyrenaika er lenket mellom ISIS og islamistene så ubehagelig nær at USA deretter nektet å lytte på argumentene i Tripolitania, og dermed kan Haftar fortsetter sin krigføring med amerikansk støtte. USA har ikke glemt at islamistene som er i krig med Haftar, hadde stått bak drap på amerikanerne i Benghazi og som er et stygt plett i valgkampen omkring Hillary Clinton som demokratenes presidentkandidat. Ved å ta fordel av dette kunne Haftar og deretter HoR styrke sin politiske evne i Libya gjennom politiske manøvreringer som satt GNA og misratanerne i et grelt lys og fordekte handlinger som da man vil underligge seg oljefeltområdene og avsluttet de lokale mafialiknende "beskyttelsesorganisasjoner" som også er i kamp med ISIS, men kun for egne interesser.

Men på den andre siden er ISIS en så alvorlig trussel at man ikke kan ignorere denne, og dermed ønsket man å oppheve våpenblokaden for å kunne eliminere denne trusselen, spesielt etter italienske sikkerhetsmyndigheter klarte å avdekket en terroristcelle fra den libyske ISIS som hadde skjult seg blant båtflyktningene som tok seg over Middelhavet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 10 jun 2016 22:10

Meget gode nyheter: LDA styrkene skal ha hatt meget stor fremgang under offensiven mot byen Sirte i junidagene, nådde den meget viktige Ghardabiya flybase lørdag 4. juni 2016 omlagt 20 km sør fra havnebyen Sirte - og i de neste fire dager posisjonerte LDA styrkene seg rundt byen sammen med lokale militser(PFG) som kom til fra byene Ras Lanuf, Brega og Ajdabiya i øst hvor de hadde beskyttet oljefasilitetene mot ISIS, før den libyske marinen med base i Misrata kom til og tok herredømmet til sjøs. Deretter i den 9. juni begynte de med å tvinge seg inn i byen og der oppdaget de at selv om ISIS slåss hardnakket, er de svært isolert og så ekstremt upopulært at sirtebeboerne som regelrett hater misratanerne, hjalp til med å spore ned og utrydde alle ISIS militante som stort sett var utenforstående. Nå er det gode grunner til å tro at Sirte vil bli frigjort i løpet av kort tid, om ikke flere dager. Misratanerne måtte betale en høy pris for sine vinningene, dusinvis hadde blitt drept, blant annet 15 alene i den 8. juni.

Denne seieren vil sementere den nye GNA-regjeringens autoritet i møte med HoR-regjeringen i Tobruk som muligens kan ha innsett at de ikke kunne bare holder seg unna. Det ser ut som at misratanerne hadde tatt en 180 grad dreining bort fra deres flørting med islamismen, om muligens etter å ha innsett tripolitanernes støtte for GNA som uten våpenbruk kom til hovedstaden Tripoli og vant til seg forskjellige militsenes støtte - og en erkjenning av faktumet om at byen Misrata har blitt meget dypt upopulært. Den tidlige politikken med å støtte islamistiske organisasjoner hadde bare forverret upopulariteten og satt dem i fare om å bli tilsidesatt, spesielt etter det var klart at ISIS og ISIS-assosierte utgjør en trussel mot dem - og at folk flest vil ikke ha noe å gjøre med islamistene. I våren 2016 så man et brudd mellom Misrata og Muslimbrødrene samt Ansar ash-Sharia (ISIS-assosierte og på USAs hatliste) og Derna-shurarådet. Haftars press på islamistene ved Benghazi og i Derna hadde vært viktig for å vise misratanerne at de ikke kan fortsette. Alternativet er isolasjon og ødeleggelse.

Dermed har det politiske kartet brått forvandlet seg i løpet av de siste to måneder, noe som gjør general Haftar sårbart fordi han ikke klarte å produsere gode resultater i møte med islamistene i Kyrenaika - spesielt etter hvert som man så i hovedstaden Tripoli nye tanker om at man vil ha et nytt og profesjonelt militærvesen under internasjonal overvåkning i FN-regi for avvæpning av militsene. Det er dette Haftar og hans menn hadde argumentert for, og som var deres viktigste fordel for å tiltrekke seg internasjonal støtte. Men med den nye dreiningen og etableringen av GNA som siden har bevist at de kan kontrollere de tidlige utstyrende militsene fra Misrata, har Haftar, som kan ha gjort en meget stor feil med å ikke angripe ISIS fra Sirte, kommet ut i meget turbulente tider hos sine politiske kollegene i Tobruk. President Ageela Salah i HoR har kalt sammen et viktig møte den 13. juni for å diskutere om man burde akseptere GNA-regjeringens autoritet.

Det er mulig at det kan omsider blir fred i Libya, men da må GNA og HoR blir enig om hva å gjøre med general Haftar - de internasjonale organisasjoner må oppnå enighet med de regionale maktene. Tunisia, Algerie og Egypt har hatt dårlige erfaringer med GNC og misratanernes stupiditet omkring islamistene i Tripolitania som skapt et grunnlag for ISIS i Libya, så de må overbevises om FN og EUs planene omkring GNA er noe å satse på.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5378
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Kaos i Libyen

Inläggav sonderling » 11 aug 2016 15:24

http://www.aftonbladet.se/nyheter/article23320404.ab

Daesh använder tydligen landminor från andra världskriget som de gräver upp?
Är inte gamla sprängmedel instabila?
Låter lite farligt för användaren tycker jag men bra i det här fallet då....

Sonderling

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 18 dec 2016 13:51

Det tredje slaget om Sirte ble avsluttet den 17. desember etter to ukers gjennomsøkning var overstått, idet man inntok det siste holdepunktet for ISIS under et av de meste destruktive og absurde urbane slagene i moderne tid. Absurd i den forstand at det tok mange uker å innta et område ikke større enn et kvartal, og det skjer uten at verden fikk med seg dette, idet man var hypnotisk opptatt av Syria og Aleppo - noe ironisk at kampene mot ISIS i Sirte skulle slutte idet Slaget om Aleppo avsluttes fra 12. desember 2016. ISIS sloss så voldsomt og så motbydelig at ingen konvensjonell våpen kunne fungerer, disse kjempet og kjempet under de meste utenkelige omstendigheter, holder ut når det ikke lenge var menneskelig mulig, og deretter måtte drepes igjen og igjen. Bare 87 ble tatt i livet ut av 1,800 ISIS militante. Flesteparten var drept av amerikanske bomber, de solgt seg så dyrt at LDA styrkene mistet mer enn to ganger ISIS`s styrke! 715 drepte og 3,210 skadede - opptil 4,000. Og disse var motiverte menn med islamistisk bakgrunn. LDA-korpset i Sirte har blitt regelrett knekket. Det er som hvis man så et Iwo Jima-slag fra Stillehavskrigen mellom Japan og USA under den andre verdenskrig. Og det er ikke lite historisk interessant fordi et hangarskip er involvert i kampene om Sirte med det samme navnet som i Stillehavskrigen, USS "Wasp".

USS "Wasp" er egentlig et STOL-hangarskip fremfor et rent amfibiehangarskip med 6 AV-8B Harrier fly (kan utvides i tråd med oppdragets karakter) og har 4 AH-1Z Viper kamphelikoptre som likedan har sett strid i Libya siden juni 2016. Denne bombeoffensiven er ytterst dårlig kjent gjennom vestlige medier. Fram til 18. oktober var det gjennomført 650 tokter og 330 flyangrep med over 300 ulike bomber. Siden ble det erstattet med et rent helikopterhangarskip, USS "San Antonio" med AH-1W Super Cobra kamphelikoptre som først tidlig i desember avsluttet sitt oppdrag i Sirte og deretter rekognosert langs kysten på utkikk etter trøbbel.

Og de fant ikke lite trøbbel. Så snart ISIS forsvant fra Sirtebukta, prøver en islamistisk fraksjon kalt SDB (Saraya Defence Benghazi) med base i al-Jufrah å angripe oljeterminalområdene som er under kontroll av LNA som kontrolleres av general Haftar som har HoRs støtte i Kyrenaika (og Egypt samt UAE som så ut til å ha inngått en anti-saudisk allianse) fra den 7. desember, dette ledet til en ukes uavbrutt kamp som sluttet med at Haftar kunne holde stand. Men det var en skandale for fellesregjeringen (GNA) som ikke hadde støttet SDB, fordi det vist seg at det er forsvarsminister al-Mahdi al-Barghathi som sto bak, dels i ryggen på statsminister Fayez al-Sarraj - og han var fra Benghazi og dermed en personlig fiende av Haftar som har rensket ut hele byen med få unntak. al-Barghathi som tidlig hadde støttet Haftar, hadde i januar 2016 helt brutt med ham og deretter gjort seg til en farlig rival som kan underminere GNA fra innsiden. Dette har fulgt til at GNA og HoR på nytt er i konflikt med hverandre.

Bedre blir dette ikke den 14. oktober da Khalifa al-Ghawil, den tidlige statsminister for GNC som blir oppløst til fordel for GNA i april 2016, valgt å lansere et kupp i Tripoli og prøvd å kaste ut fellesregjeringen uten å lykkes. Det eneste man oppnådde var å dele byen Tripoli mellom den nye islamistiske GNS (Government of National Salvation) som støttes av Misrata som hadde lidd stor tap i Sirte, og GNA som har stor oppslutning fra folk flest som generelt mislikt militsene og det er nå et rent hatforhold mellom tripolitanerne og misratanerne. Det blir mer og mer tydelig at tripolitanerne som støtter GNA, er villig til å støtte Haftar - og da mente det at SDB-offensiven som støttes i det fordekte av al-Barghathi som siden satt GNA og HoR på kollisjonskurs mot hverandre, er mer til skade enn nytte for al-Sarraj. Resultatet blir bare at general Haftar mer og mer får større internasjonal støtte, det er åpenbart at Algerie, Egypt og UAE kan ha satset på den rette hesten, og Russland er på banen.

LDA styrkene er i oppløsningstendenser og splittet mellom to regjeringer, GNA og GNS, hvor Tripolitania har blitt delt i tre mellom HoR i vest (støttet av Algerie), GNA i midten og GNS i øst. Byene Tripoli og Misrata er i åpen konflikt med hverandre, og er i tillegg i interne kaos hvor man enten er for eller mot GNA. Det betyr da at Haftar med LNA nå er den sterkeste parten i den andre libyske borgerkrigen. Han hadde brukt pausen i skyggen av Sirte-slaget til å reorganisere og oppbygge sine styrkene med omfattende internasjonal støtte og han hadde dessuten gjennom HoR bevist en evne til å sørge for ro og orden selv om man fremdeles ikke maktet å utrydde islamistene i byen Benghazi hvor de som ISIS i Sirte er presset inn i mindre isolerte enklaver. Som i Aleppo i Syria er islamistene presset til et meget lite område i nordvest og har ikke lenge muligheter om å holde stand. Haftar har vunnet, alt som gjenstår er å vente dem ut. Dessuten er Benghazi havn også tatt, så det er blitt umulig å sende båtfrakt fra Misrata til Benghazi.

Haftar forbereder seg på sin "endgame" som kan komme i det neste året. Han har startet forberedelsene om å innta Tripoli og sette Misrata under beleiring, hva han nå trenger å gjøre er å finne ut hvordan å ta al-Jurfah fra GNS styrkene for å kunne lenke sine styrkene i øst med disse i vest, og det er tegn om at deler av GNA vil slutte seg til HoR i stigende sinne mot islamistene og Misrata. Dessuten har Haftar en vesentlig fordel; GNA og GNS egentlig var vestligstøttet og dermed et naturlig mål for mektige krefter i Midtøsten som vil reverserte den vestlige politikken som hadde vært katastrofalt siden 2003. Egypt har nå snart returnert til sin storhet som regional stormakt - det var Mubarak-regimets fall som lammet Egypt fra å gjøre noe i 2011-2013 og deretter den sterke avhengigheten av Saudi-Arabia i 2013-2016 som begrenset disses muligheter. Nå er de tilbake. Saudi-Arabia er i voksende forvirring mens Qatar bare mer og mer kom skjevt ut, spesielt med UAE mens Tyrkia står foran noe som kan bli en implosjon i de nære fremtiden. Libya glir nå inn i prosjektet om å gjenreise stabilitet i Midtøsten. (tror det er for sent med Saudi-Arabia og Tyrkia, og Iran kan vente seg interne trøbbel om Trump har meget smarte rådgiverne)

Kanskje da kan et fem til seks år langt mareritt tar slutt om mindre enn et år.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 04 jan 2017 03:24

Åpen krig mellom GNA og HoR er blitt en realitet.

Det hendt da lokale støttet HoRs LNA 12. brigade i byen Sebha, Fezzan i stor sinne mot den misratanske 3rd. Force som prøvde å støtte "sine" allierte som gjennom året 2016 hadde blitt drevet på retrett i det libyske innlandet. Etter å ha vunnet mot misratanerne i Sebha-regionen den 2. januar har de fått den viktige vegen mot nord til byen Houn med al-Jufra flybase åpent, dermed kan general Haftar angripe den meget strategiske viktige basen fra to kanter og åpner opp den ytre delen av det libyske innlandet inn i indre Tripolitania. Med egyptisk hjelp har Haftar åpnet flybasen i Ras Lanuf på nytt, og deretter flyttet deler av sitt flyvåpen LNAF dit. Det var et eks-egyptisk MiG-21MF som angrepet al-Jufra den 3. januar og ødela et C-130Htransportfly som er det siste gjenværende transportflyet for GNAs LDAF flyvåpenet. Selv om C-130H flyet så intakt ut, er det nemlig ødelagt; vitale styrefunksjoner har blitt penetrert og ødelagt så det ikke kan flyr på nytt.

Haftar sier nå åpent at islamistene fra Misrata og GNA/GNS som støtter SDB styrkene, har knyttet "en allianse med al Qaida". Det er tegn på politisk oppløsning i GNA, flere og flere tar nå avstand fra politikken om å konfrontere HoR og Haftar og deretter tok til ordet for å sette islamistene under press, mesteparten av Misrata har sluttet seg til GNS som har blitt en katalysator mot all-out krig som kan en tredje omgang av borgerkrigen siden februar 2011.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 14 jan 2017 20:21

Krigen mellom GNA og HoR er på lavbluss fordi begge parter er militært sett for overstrekket til å kunne lansere større operasjoner over lange avstander i et så stort land som Libya, men det betyr ikke at krigsfaren har minsket, derimot ser det ut som at den har blitt større, for Misrata som er meget dypt upopulært i det libyske folket som har utviklet en sterk motvilje mot misratanerne som under den første borgerkrigen gjort seg beryktet for skånselløse massakrer, brutale overgrep, rasistiske masseforbrytelser og sanseløs plyndring, hadde mistet en fjerdedel av sine mennene i "3rd. Force". Mot dette har Haftar et intakt militærapparat som støttes av nabolandene (Algerie, Egypt) som har vist seg å være uten av stand til å renske ut byen Derna og deler av Benghazi pga. lav stridskompetanse, men med stor potensialitet. LNA styrkene får nå direkte hjelp, for Russland har gått inn i krigen ved å synliggjøre at de satse på Haftar som fikk besøkt hangarskipet "Kuznetsov" for flere dager siden.

Misrata på sin side prøver å skaffe seg internasjonal anerkjennelse, men da Italia valgt å åpne sin ambassade hos GNA i Tripoli, var dette ikke godt mottatt - og konflikten mellom GNA som er i oppløsningstendenser, og GNS som tar fordel av omfattende misnøye også i Misrata, har bare forverret seg dag for dag. Nå er det bare snakk om tid før GNA ikke lenge eksisterer som annet enn en fasade for Misrata som har en sterk intern opposisjon som støtter GNS. I altfor lang tid hadde misratanerne tatt seg til rette, oppbrukt sin "goodwill", hundset og plyndret, og i slutten bare fikk fiender i alle retninger samtidig som den vettløse flørtingen med islamismen i 2012-2015 hadde fulgt til sterk dissens i egne by og befolkning. Med Haftar har russerne med Egypts velsignelse en "sterk mann" som kan overta Gaddafis plass, og kan deretter støtter ham i løpet av året 2017, det vil da betyr at Tripoli kan frivillig akseptere HoR/LNA i fremtiden. Tripolitanerne og misratanerne har kommet inn i en hatkonflikt som er garantert å ende med at den ene byen vil settes i brann. Og mye tyder på at Misrata vil bli morgendagens taperen.

https://warisboring.com/a-new-civil-war ... .twufr069b

Amerikanerne er allerede i samme side som Haftar, selv om det egentlig er snakk om leiesoldater kjøpt og betalt av UAE/Emiratene som piloter på flere IOMAX AT-802 "Air Tractors" fly. Selvsagt er disse leiesoldatene fra den famøse Blackwater under et annet navn med Erik Prince som sjef...

https://warisboring.com/erik-princes-me ... .3tfznrvnv

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 21 jan 2017 15:04

Obama tok en kraftfull avskjed med "sin største feil innenfor utenrikspolitikken" den 19. januar 2017, praktisk talt ved kl. 00.00 om midnatt da to strategiske bombefly av type B-2 med hjelp av et observasjonsfly av type U-28A (Pilatus) og flere dronefly av type MQ-1B fant og ødela fire ISIS-leir på den libyske ørkenen 45 km sørvest for byen Sirte. Der må det sies at amerikanerne overdrive, for det var droppet hele 108 bomber på en samlet vekt på 36,000 kg/36 tonn. Etter ødeleggelsene dro droneflyene inn for å drepe alle overlevende med sine Hellfire missiler i en ubarmhjertig utryddelsesgest. Over 80 ISIS skal ha blitt massakrert. Andre hevdet over 100 har blitt drept, det er ingenting tilbake.

https://twitter.com/BabakTaghvaee/statu ... 7307838465

Trump har forresten kommet med sin første signal omkring Libya, han vil ikke støtte den italienske strategien om å støtte GNA-regjeringen. Det er blitt kjent at Saudi-Arabia og Frankrike har bytte side under regjeringstvisten i Libya, man går bort fra GNA til HoR under kontroll av general Haftar som er i ferd med å få internasjonal anerkjennelse som fremtidig hersker av landet. De fleste kunne se at GNA-regjeringen ikke lenge har overlevelsesmuligheter med en manipulerende forsvarsminister i midten, en uberegnelig og upopulær by (Misrata) og islamistiske aggresjon gjennom GNS som underminerte GNA i Tripoli.

http://mebriefing.com/?p=2680

Haftar kan bli Gaddafis etterfølger.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 21 maj 2017 12:37

I 2. mai 2017 etter flere måneder med samtaler inngikk GNA og HoR en avtale om våpenstillstand og general Haftars stilling, men dette ble sabotert av GNAs forsvarsminister Mahdi al-Barghathi og Jamal al-Treiki som beordret SDB styrker til angrep i total overraskelse på en flybase i Fezzan den 18. mai. Det var først to dager senere man innså at det var ikke annet enn en ren massakre, begått av SDB militante som vist seg å være utlendinger og islamister som LNA hevdet "er al-Qaida". Det hadde vært en parade (for å feire begynnelsen på "Operation Dignity" fra 18. mai 2014) for rekruttene og soldatene i Haftars LNA militæret så soldatene var ubevæpnet og tatt i total overraskelse, de gjort motstand lenge etterpå. Bildedokumentasjon avslørt at dusinvis var massakrert i rekke og rad akkurat som i Irak av ISIS og i Syria av opprørerne.

Omtrent 141 skal ha blitt massakrert i det verste blodbadet siden 2011. Dette har gjort HoR-regjeringen rasende, mens GNA kastes ut i kaos da FN i raserianfall anklaget dem for å ha tilrettelagt en krigsforbrytelse. For befolkningen i Fezzan er det en katastrofe, de fleste var lokalbebodde.

http://www.aljazeera.com/news/2017/05/l ... 52419.html

Mens LNA styrker samlet seg for å gjenerobre Brak al-Shati flybasen gikk fly trolig fra Egypt til angrep på Jufra flybase i natten til 21. mai 2017 med kraftig ammunisjon, også i samarbeid med LNAF MiG-23 fly. Fezzan-stammene erklært krig mot SDB og Misrata-styrkene. Ettersom SDB er under kontroll av misratanerne som i 2011 hadde myrdet over ett tusen fanger i fangemassakrer akkurat som i Brak al-Shati, er det knapt uventet. Det er avslørt at SDB ikke var alene i overfallet, Misratas Tredje Styrke var med - og denne var under kontroll av al-Treiki.

Det betyr at Misrata sto bak angrepet med den etterfølgende massakren. De hadde nektet å respektere avtalen mellom GNA og HoR om å gjøre Haftar til hærsjef for samtidige libyske styrker i bytte mot anerkjennelse som øverst myndighet i landet. Dette skal ha vært med på å få Italia til å tenke seg om, og Frankrike til å bytte side over til HoR.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 31 maj 2017 10:10

Det er blitt meget tydelig at Sisi er mektig oppbrakt i det siste. I 26. mai 2017 ble en busskolonne stoppet i tettstedet Adwa, Minya provinsen av uidentifiserte menn i ukjente militæruniformer som minner om disse observert i Libya, og der ble 29 sivilister, de fleste kristne inkludert småbarn, massakrert, andre 22 ble skadet. Dette angrepet var meget spesielt fra et egyptisk perspektiv ved at det hendt på vestbredden av Nilen svært langt vekk fra de kjente urosentre i landet og at det hendt med technicals som var kommet fra vest - det var massevis av kjennetegn om at det var libyske militante som hadde overfalt og massakrert de kristne kopterne, aktuelt det så ut mer om et rent bandittoverfall der man mere som ettertanke massakrerte sivilistene. Dette skal ha gjort egypterne mektig oppbrakt, ikke fordi det var kristne som var rammet, men fordi det var et angrep i Egypts hjerte fra et fullstendig uventet hold. ISIS påtok seg ansvaret, men dette betviles.

Deretter startet Sisi en bombeoffensiv først mot Derna, deretter mot andre byer i østre og sentrale Libya siden natten til 27. mai 2017. I lang tid hadde egypterne en fordekt krig mot islamistene i Libya til støtte for LNA styrkene under kontroll av Haftar, så det er første gang man gjør det meget åpent. Sisi har gått til angrep på Qatar for disses støtte til islamistene i Libya, og det merkes at forholdet med Saudi-Arabia har forverret seg, ikke minst gjennom Sinai-opprøret som har blitt meget blodig i en slik grad at egyptiske flyangrep på bystrøk hadde blitt en del av hverdagslivet. Egypterne har gått med full styrke inn i den andre libyske borgerkrigen, alt som gjensto er bakkestyrker som helt uteblir, selv om grensen har blitt befestet med flere titusener menn. Angrepet i 26. mai har demonstrert at man må stoppe den islamistiske aktiviteten i Libya, og dermed angrepet også andre parter som sannsynlig var uskyldig, for å støtte Haftar som er i ferd med å tvinge byen Derna til å kapitulere etter å ha nedlagt forbud mot næringsmidler. Dessuten er det også i Russlands interesse, de har gått sterkt inn i Libya i det siste og etablert en SOF base på grensen mellom de to landene, som utvilsomt var av viktig assistanse for beleiringen av byen Derna og for den egyptiske bombeoffensiven.

http://www.middleeasteye.net/news/what- ... -972424695

Det er nå seriøs snakk om å gjøre Misrata til en "fiende av menneskeheten" i Libya og Egypt. I 26. mai hadde misratanske styrker gått til angrep på GNA i den libyske hovedstaden Tripoli, men feilberegnet reaksjonen av lokalbebodde og de lokale militser som umiddelbart reagert voldsomt på aggresjonen. To dager senere ble disse - sammen med den islamistiske GNS - kjeppjaget ut av de rasende tripolitanerne som iverksatt en etnisk utrenskning av alle med misratansk opprinnelse like etterpå. Dette kan ha kommet som et så stort sjokk at dette rystet islamistene sterkt, blant annet valgt Ansar al-Sharia å oppløse seg selv. Man vet ikke hvor mange var drept i 26. til 29. mai, men trolig er det flere hundre drepte og skadede. GNA innrømt et tap på 56 døde. GNA fikk meget overraskende støtte av tripolitanerne som ellers ignorerte den FN-anerkjente regjeringen, men så hadde man sett seg lei på misratanerne. Det var et rent folkeopprør ifølge kilder, sammen med sterk internasjonal press og generell misnøye, ikke minst etter Brak al-Shati massakren. Det var meget klokt av GNA å kvitte seg med den kontroversielle forsvarsministeren og brøt alle båndene med Misrata, for det hadde vunnet Tripoli for dem.

Den andre libyske borgerkrigen har gått inn i en ny fase.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 03 jun 2017 22:46

Med egyptisk assistanse og et lokalt opprør også av svorne fiender som mislikte hverandre klarte LNA å tvinge seg fram til Jufrah flybase ved byen Hun - og mye tyder på at nesten hele Fezzan har akseptert HoR som øverst myndighet, vel å merke om man fortsetter 2. mai-enigheten med GNA som har vunnet viktige seire i Tripoli. Det har fulgt til sammenstøt mellom tsjadiske tropper og LNA. Med Jufra har general Haftar nå kontroll over de indre kommunikasjonene i Libya, og skal ha sendt styrker oppover vegene mot Sirte og mot Bani Walid.

Det er åpen opprør i byen Misrata hvor det virker som at beboerne endelig innså hva disses atferd i de siste seks år hadde fulgt til, og at de for alvor risikerer utslettelse som da man av rene rasistiske grunner (dette er merkelig ikke tatt opp på juridisk hold i Vesten) utslette byen Tawergha i et av dette århundrets verste overtredelsene. Indre konflikt oppsto, islamist vers ikke-islamist, og deler av 3rd Force hadde konfronterte deler av 3rd Force som hadde innlemmet seg med SDB som er på panikkartet flukt fra Jufra hvor horder av menn fra praktisk talt hele ørkensamfunnet er etter disses hoder. Misratanerne er også på vill flukt fra Tripoli, de har snart mistet alle besittelser i sentrale Tripolitania, og ved å ha den etterlyste al-Qaida terroristen Belhaj fra LIFG med seg, gjør de det bare verre. Belhaj som Vesten (ikke USA) vettløst hadde støttet, har blitt tripolitanernes meste forhatte mann og hele Tripoli vil ha hans hode på et fat.

GNA og HoR kan møter hverandre i slutten, og mye tyder på at det kan omsider sluttet med en fredsslutning med Haftar som forsvarsminister (og dermed regjeringens mektige støttepartner) nå som Misrata er brutalt dyttet til siden og det er jaktsesong på islamistene i Libya.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 15 jun 2017 22:13

Optimismen kan ha returnert; oljeproduksjonen er tilbake i stabil lag og man har vært i stand til å gjenreise kapasiteten for lagring og salg etter fordrivelsen av de islamistiske terroristene fra den libyske ørkenen og Sirtebukta, Haftar har vært i stand til å garantere større trygghet enn før og han hadde også inngått forståelser med lokale maktelementer som også så interesse i økt oljeinntekter.

En meget viktig lov har blitt vedtatt av HoR parlamentet i Kyrenaika; en lov om amnesti til alle som hadde utgjort del av Gaddafi-regimet, noe som skulle ha hendt for meget mange år siden. Hadde man startet forsoningspolitikk straks etter den første libyske borgerkrigens slutt fremfor å følge de "revolusjonære"s ambisjoner stort sett fremlagt av Misrata - er det mulig at mesteparten av urolighetene og kollapset ville ikke ha hendt. Det var general Haftars viktigste motiv og tiltrekkeplaster, nemlig å gjenopprette grunnleggende rettigheter for disse som tidlig hadde vært i statsapparatet og regimets oppbygging inkludert militæret. Nå er dette innført i to tredjedeler av landet.

Det er svært symbolsk viktig at Saif al-Islam Gaddafi har blitt løslatt etter seks års fengsel da zintanerne som var ansvarlig for ham (hadde misratanerne fått tak på ham, er det mulig at han ville ha blitt myrdet på flekken) i vestre Tripolitania, løslatt ham. Det hendt for en uke siden. Om muligens har Gaddafi dratt til Tobruk under eskorte for å komme i møte med Haftar som egentlig ikke hadde noe mot ham. Om Muhammed Gaddafi hadde gitt fra seg makten, er det mulig at regimet ville ha overlevd i hender på den eldste og meget intelligente sønnen. Haftar hatet faren av hele sitt hjerte fordi han var sviktet under "Toyota-krigen" i Tsjad da han og hans medfangene ikke ble løslatt fordi Gaddafi ville ikke ha disse tilbake. Det tok tjue år for Haftar å komme hjem.

Vesten reagert negativt på dette, noe som tyder på at 2011-ånden ikke er død, og ICC-domstolen vil få ham arrestert, men amnestiloven som kan bli også vedtatt i Tripoli i en fremtidig fredsordning vil dermed frafalle alle anklagene. ICC må ha regjeringsmaktens aksept for å kunne rettsforfølge innenfor en stats grenser. Og det er tre regjeringer for tiden i Libya. I Libya er det mer interessant å observere at folks reaksjonene er svært blant og lunkestemt. Mange tror Saif al-Islam Gaddafi kan overta makten i Libya. Hva Haftar vil med ham, er ikke mulig å vite. Men om Saif al-Imam og Haftar skulle inngå en allianse og deretter frier til GNA-regjeringssjefen i Tripoli, er Libya tatt et meget viktig skritt mot gjenopprettelse av fred og orden. Selv om det kan ta lang tid.

Qatar-krisen har hatt meget positive følger for Libya.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 07 jul 2017 01:56

Tudjman er vendt tilbake. Den kroatiske diktatorpresidenten som er nr. 2 på listen over krigsforbryterne etter Milosevic for disse som var ansvarlig for redslene i Jugoslavia i 1991-1995, og som forhindret en demokratisk moderasjon fram til sin død, har lenge vært kjent for opptredens med hvit generalsuniform i 1950-tallet som en sann operettegeneral av den lattermilde sorten. Det ser ikke ut at Haftar forstå hvor lattermildt og nedlatende det er, ettersom han på en TV-overført pressemelding erklært den 5. juli 2017 at Benghazi har blitt befridd.

https://twitter.com/MatogSaleh/status/8 ... 7328599045

Haftar bare gjør seg til latter. Men kampene i Benghazi har endelig blitt avsluttet etter 2 år og 8 måneder i et av de meste begredelige eksempler på akutt inkompetanse og stupiditet hvor LNA styrker sloss mot islamistene som hadde organisert seg i såkalte "Benghazi Defense Brigades" (BDB) som knapt var utsatt for noe form for blokade i lang tid, man hadde ikke alltid en effektiv sjøblokade, og det var stort sett væpnede sivilister som sloss mot hverandre uten forstand for strategisk og taktisk kompetanse samt en ganske lunkestemt kampmoral der man mere satt og lobbet eksplosiver eller skjøt på hverandre i fred og ro. Store deler av byen er ødelagt. Trolig er ikke mer enn ett tusen blitt drept i løpet av snart tre år, når det var 10,000 som var involvert. Den blodigste fasen var fra mars til juli 2017, da LNA omsider klart å gjennomført en effektiv sjøblokade og deretter tok "de tolvte blokkene". De beseirede islamistene kunne flykte ut fra byen uten å bli jaget ned og eliminert av LNA militære. LNA hadde stor tap i kortvarige perioder, noe som tyder på dårlig taktisk ledelse ettersom det hendt mot ufattelige små og omringede motstandslommer. Islamistene har ikke lenge noe holdepunkter i byen, selv om det kan være i det minst et naboskap tilbake - av en eller andre grunn vil ikke Haftar ha total blokade av dem, og hans soldater er så udugelig og så korrupt at de lot BDB milits mere kjøpt til seg mat og vann - og få penger fra sentralbanken.

LNA har deretter gått til angrep på Sirte-regionen med liten hell. Det er likevel urovekkende rapporter om at Misrata kan ha falt under kontroll av fiendtlige krefter. Det er rapporter om at Khalifa al-Ghawil som kommanderte den islamistiske GNS-"regjeringen" skal ha vunnet maktkampen i Misrata etter å ha blitt styrket av GNA-regjeringens avgjørelse om å bryte med Misrata. I natten til 7. juli skal en stor kolonne på 320 kjøretøyer ha vært observert på vegen fra Misrata til Tripoli. Det hendt like etter en delegasjon fra Misrata hadde dratt til Egypt 5. juli. Det er mye som tyder på at GNA og HoR søker hverandre, ikke minst etter Haftar har overtatt hele den øvre delen av Tripolitania med zintanerne som nådde utkanten av hovedstadsregionen.

Og i Tripoli oppdaget folk til sin sinne at man ikke har fått bukt med feidementaliteten, 5 sivilister var drept på en badestrand 5. juli da det brøt ut kamp mellom to militsgrupper i Mitiga flyplassområdet fordi en bror av a-Najjar som kommandert en gruppe, var myrdet av al-Buni bataljonen.

Alt tyder på at krigen kan går mot slutten, kampen mellom Tripoli og Misrata kan går inn i den siste og avgjørende fase om de misratanske styrkene går til angrep - og Haftar kan dermed for første gang slår seg fram til hovedstaden, han har nå 60,000 menn og dermed den største hæren i hele landet. GNA på sin side har bare lokalmilits og sprede hæravdelinger tilbake.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 06 aug 2017 11:24

Det italienske folket er i harnisk over migrantsstrømmen som har fulgt til alvorlige sosiale uroligheter og politisk turbulens, ikke minst da andre EU-medlemmer nektet å tillate migrantene som stort sett er økonomiske flyktninger uten krav på oppholdelse, innreise fra Italia. Det har fulgt til at italienerne deretter nektet å akseptere flere migranter og forbyr ikke-italienske skip fra å søke havn for å sette av seg migranter. Deretter hadde man en mer aggressiv patruljeaktivitet for å vise bort migrantbåter, og i begynnelsen på august kom krigsskip helt opp til Libyas strander. I 3. august truer dermed Haftar med å angripe italienske krigsskip, men det var før han ble kjeftet på av Frankrike og Russland. Italia sender marinestyrker for å hjelpe den libyske kystvakten som er under kontroll av GNA-regjeringen som hadde overlevd misratanernes angrep i juli da GNS prøvd å invadere Tripoli uten suksess.

Man vet ikke mye om den italienske planen som er hemmeligholdt, men mye tyder på at de vil mere flytte patruljebåtene og krigsskipene helt inn til havneområdene på de libyske byene for å praie og arrestere båt med migranter som deretter skal returneres til fastlandet.

http://www.bbc.com/news/world-africa-40812304

Det er forstående nok, nesten 100,000 hadde kommet til Italia på et halvt år og over 2,500 hadde omkommet - dermed hadde ikke italienerne annet valg enn å prøve å kvele migrantstrømmen ved kildene i Libya. Man hadde nådde bristepunktet, til og med moderate krefter hadde fått nok av den ukontrollerte migrantstrømmen som har skapt meget alvorlige problemer i et samfunn som fra før sliter kraftig med integreringsproblemer med innvandrere. Dessuten er det ikke lite sinne i et stadig krympende arbeidsmarked i Italia, over de økonomiske flyktninger fra Afrika. Det foregå en befolkningsredusering i Italia, og da ment det at man blir ekstra følsomt for demografiske endringer fra utenfor.

I Libya har krigen på nytt gått inn i limbo, ikke minst fordi ingen av partene er i stand til å kunne håndtere sine ressurser i en voksende tendens mot inkompetanse og kaos, med begynnende oppløsningstendenser. Derfor hadde GNA og HoR blitt enig om våpenhvile fra 25. juli i forhåpning om valg en gang i fremtiden; GNA hadde styrket seg, GNS er drastisk redusert til kun Misrata og få enklaver, mens HoR sliter med interne motsetninger etter sine vinninger. Det kan også være på tid, for Frankrike og Italia har nå gått meget sterkt inn for å stanse migrantstrømmen, ikke minst etter det hadde kommet ut at migrantene i Libya var utsatt for meget alvorlige overgrep, blant annet åpen slavesalg! Flere migranter var regelrett solgt som slaver. Det var blitt klart at man ikke kan tillate en fortsettelse av dette.

Om muligens vil franskmennene og italienerne bruker militærmakt i slutten.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 23 aug 2017 14:57

Migrantstrømmen har stoppet helt opp til manges overraskelse etter italienske krigsskip overtok patruljeringen samtidig som Italia nedlagt forbud mot innskiping av migranter fra hjelpefartøyer - og den libyske marinen (GNA) formelt overtok ansvaret for å garantere landets suverenitet i egne havsterritorium. Denne marinen støttes av en ny væpnet gruppe i Sabratha som skal ha oppstått i kampen mot misratanerne i GNS. Sabratha er byen hvor de fleste menneskesmuglerne opererte i, og har lenge vært et lovløst sted.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/libya ... /24121833/

https://www.aftenposten.no/verden/i/626 ... -lettet-ut

Denne GNA-brigaden skal ha etablert kontroll over byen i samarbeid med GNA og (lokale) HoR krefter og deretter innledet et samarbeid med den libyske kystvakten som får assistanse av de italienske krigsskipene. De vil ha legitimitet og finansiell støtte, og dermed får dette gjennom den FN-anerkjente regjeringen i Tripoli og EU via Italia. Dessuten har man reist mange interneringsleir etter å ha tatt fra Gaddafis plan for emigrantene fra før 2011 på nytt, og deretter internerte migranter for hjemsending med hjelp av den internasjonale IOM (Internasjonal organisasjon for migrasjon) som vet at disse ikke kan få bli værende i Libya og må tilbake til afrikanske hjemland med krigsflyktninger siles ut for særbehandling, blant annet asylrett. Det er en meget hardhendt og brutal, men nødvendig prosess som er nødvendig, ikke minst for libyerne selv som i våren 2017 opplevde alvorlige trusler om militær intervensjon fra Italia og Frankrike.

En viktig årsak bak bråstoppet på migrantstrømmen kan være muligheten for at myndighetene i Tripoli og Roma hadde blitt enig om å tvinge de frivillige organisasjoner bort fra farvannet mellom Libya og Italia, og dermed ble hjelpeskipene haltet og sendt bort med tvang. Deretter overtok kystvaktskip ansvaret, og det var blitt vanlig å stoppe migranter fra å komme til Italia selv om man nektet å respektere en dom fra EU-domstolen om at disse på italienske skip kan få asylsøkerett (som ikke heller respekteres i Norge). Denne dommen kan ha vært med på å stanse hjelpeskipene, da opprinnelsesland vil sette seg mot det. Og dessuten har det vært skandaløse avsløringer i dette året som MSM med viten og vilje overså, at frivillige organisasjoner samarbeidet med menneskesmuglerne for å frakte så mange migranter som mulig. Dette var bakgrunnen for at Italia nedlagt forbud mot ly i havn i sommeren 2017.

Nå prøver disse som står bak disse "frivillige organisasjoner" å bringe hele prosessen i diskreditt gjennom bruk av MSM medier. Men alternativet er en åpen krig, fordi italienerne har fått nok, og det var ram alvor da folkevalgte seriøst debattert bruk av voldelige midler for å stoppe migrantstrømmen som har fått det italienske folket til å rase fra seg, en antimigrantstemning har oppstått, og man har bedt andre land som Norge sluttet med å sende papirløse migranter tilbake. Italia er på banen, og de vil ikke lenge la seg overtales av krefter utenfor som innenfor sitt land omkring migrantene. Selv om Frankrike og Libya er ikke på samme side, er de enig om å stoppe migrantstrømmen.

Det er et folkelig krav i hele EU om at sakløse migranter fra Afrika og Asia som ikke kom fra krigsherjede land, skal tilbakevises uten nåde.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster