Kaos i Libyen

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5083
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Kaos i Libyen

Inläggav LasseMaja » 03 aug 2014 13:00

Efter störtandet av Khadaffi så har landet tyvärr glidit ner i morasen.

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/nya-d ... 795582.svd

Säkerhetsläget kan beskrivas som en situation där alla slåss mot alla: federalister mot anhängare av centralmakten, islamister mot nationalister, grupperingar från den tidigare diktatorn Muammar Gaddafis forna styre mot före detta revolutionära - listan kan göras ännu längre.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5083
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Kaos i Libyen

Inläggav LasseMaja » 16 aug 2014 21:13

Fortsatta oroligheter mellan rivaliserande miliser.

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/3827592.svd

Artikel om olika miliser och mer eller mindre självständiga statliga förband.

http://www.bbc.com/news/world-middle-east-19744533

Antalet väpnade grupper är dock mycket större än så.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 16 aug 2014 21:56

Dessverre, ja. Det er meget trist at det skulle gå så langt med oppløsningen av den libyske staten som egentlig ikke hadde statlige institusjoner siden 1977 takket være Gaddafis "grønne revolusjonen", fordi militariseringen ble ikke reverserte etter borgerkrigens slutt. Det hadde blitt for mye våpen fordelt på den yngre befolkningen som ikke på noe tidspunkt var underlagt en sentral ledelse når landet var delt inn i klantilhørighet, regional tilhørighet og gruppeorientering i en tid der tradisjoner og lojalitetsbånd er i forvitring. Når man deretter blander inn islamistene som gjort sitt best for å rote det til, og deretter arrogante folk som hadde utmerket seg for deres atferd som misratanerne fra byen Misrata, blir det verre.

Fravær av statlige institusjoner til fordel for et lokalt administrasjonssystem gjør en fragmentering av landet umulig å avverge når sentralmakten forsvant. Enda verre når militariseringen skulle forhindre statsoppbyggingen som er nødvendig, ettersom det umuliggjør konsentrering av makt og en retur av sentralmaktanliggende styre. Landet gikk i oppløsning, og aktuelt er det Gaddafis feil fordi han innførte et rent enevoldsstyre som mente at man må starte på bar grunn. Det ble ikke mulig å starte arbeidet når man har tusener og atter tusener som hadde fått smak på makt, som nektet å føye seg for myndighetspersoner og deretter saboterte folkets ønsker ved å spille på folkets grunnleggende splittelser. Denne oppløsningsutviklingen er ikke nytt, liknende har vært sett i Colombia i 1970- og 1980-årene. En sterk leder må derfor ta makten.

Hvilken lede til et spørsmål: Hvilken? Hvilken kan samle til seg mange og sette motsetninger til hvile? Libya har nemlig aldri vært samlet fram til den italienske erobringen, det ottomanske herredømmet var bare i navnet. Så langt ser man ikke kandidater som gjør seg bemerket, og islamistene er fullstendig utelukket ettersom de er altfor farlig for den libyske Islam og folkets egne religiøse identitet. En islamistisk overtagelse vil bare lede til krig og kanskje invasjon fra Algerie og Egypt.

Det libyske folket egentlig har seg selv å takke for rotet, ikke Vesten som mere gjort en feil ved å ta et dumt valg om å tvinge gjennom et regimekollaps i sommeren 2011. Uten å ha bedret grunnen for en politisk opposisjon i organiserte form eller få fram et politisk kompromiss. Det hjelper lite å legge ansvaret på Vesten, da det mere tilskye fakta om hvordan Gaddafi ødela landet og hvordan det libyske folket ikke kunne håndtere kaoset på egne hånd. Det viktigste er å finne en mann som kan være Gaddafis erstatter. Men det vil ta lang tid. Libyas historie før 1911 har vist at et voldsregime muligens må gjennomføres for å bringe landet tilbake til stabiliteten. Det kan ta meget lang tid.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5083
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Kaos i Libyen

Inläggav LasseMaja » 01 sep 2014 20:39

Libyens regering utan kontroll.

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/3871980.svd

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5286
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Kaos i Libyen

Inläggav sonderling » 02 sep 2014 11:59

Har det inte varit på tal om att även Libyen egentligen är tre länder och riskerar att splittras upp?

Sonderling

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5083
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Kaos i Libyen

Inläggav LasseMaja » 02 sep 2014 17:53

Visst har det talats om tre skilda regioner även här, men det finns fler splittande faktorer. Berbisk minoritet, färgad minoritet, tuareger, klaner, islamism - sekularism, f.d Kahdaffi lojala osv.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5286
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Kaos i Libyen

Inläggav sonderling » 13 sep 2014 14:28

Mer om Libyen och risken för implotion m.m.

http://www.dn.se/nyheter/varlden/valdet ... la-samman/

 Vi riskerar att få ett terroristnäste på tröskeln till Europa. Det internationella samfundet måste agera och det snabbt, fastslog försvarsministern.


Tyvärr kommer man ju inte kunna vara över allt, tyvärr.

Sonderling

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 13 sep 2014 22:52

Vi kan like godt kaller konflikten "den andre libyske borgerkrigen" (Libya var aldri samlet under en politisk enhet fram til den italienske erobringen og selvstendigheten, så konflikten mot Gaddafi var den første borgerkrig innenfor den libyske staten) som så langt har kostet 1,113 liv ifølge wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Libyan_conflict Det er nå to regjeringer mot hverandre; den legitime regjeringen er Majilis al-Nuwaab som gjennom et skamvalg i august hadde bare 18 % av folkets stemmer. Et valg som dessuten demonstrert hvordan det libyske folket mistet all tro på politisk moderasjon, med tanke på at det forrige parlamentet hadde misbrukt sitt mandat etter å ha blitt kapret av islamistene. Kort sagt, ethvert politisk system i Libya er tilintetgjort. Det hersker et politisk vakuum med akutt lovløshet. Islamistene i Libya er nå blitt en stor fare mot det libyske folket som i deres fortvilelse så hvordan deres ungdommer blir ukontrollerte monstre som etter hvert sluttet seg til en retning som forbrøt seg mot landets islamske lære som er betydelig moderat anlagt.

Som i Syria ser man sterk innblanding til støtte for islamistene, spesielt fra Qatar - men også fra Tyrkia som innenfor vestlige kretser er kommet meget skjevt ut med nesten alle vestlige stater i det siste. Dette kunne ikke de regionale maktene, Algerie og Egypt i Nord-Afrika tolerere. Det hadde vært et mystisk flyangrep mot islamistene etter Tripoli flyplass var erobret, som trolig var gjennomført med fly fra Algerie eller Egypt fremfor det libyske flyvåpenet som er snart nesten helt utradert.

Vil Vesten gjør noe med situasjonen i Libya, er det kun et svar på dette: Man må kvele enhver form for støtte til islamistene i Libya, og det betyr at man må en gang for alles skyld få en slutt på Qatars vanviddseventyret om å yte støtte til islamistiske opposisjonelle i andre land, som etter hvert har blitt mer ekstremt enn Saudi-Arabias. Og dessuten må Tyrkia settes under massiv press med brutale virkemidler for å tvinge Erdogan til å avbryte hans støtte til islamistene i Syria og Libya. Deretter burde man gi Algerie og Egypt en blankofullmakt for å invadere Libya om islamistene skulle vinne en seier, som sett med Etiopia og Somalia i 2000-årene.

Det er ikke mulig for libyerne selv å finne en utvei av ulykken, enhver form for sentralisering hadde forsvunnet med Gaddafis død og hans sønn Saifs fangenskap. Nå er det slikt at flertallet av folket kommer til å angre meget dypt på at man hadde kvittet seg med en diktatur som tross alt hadde holdt landet samlet. Men i hans tid var det indre rivninger, som med Irak er Libya sammensatt av land med motstridende tradisjoner, og det hadde vært der helt siden selvstendigheten i 1951. Da italienerne kom til Tripoli i 1911, var de ikke i viten om at Libya i realiteten var en meget løs samling av ulike stammeriker, klanterritorier, bystater og fyrstedømmer som i navnet var underlagt det ottomanske imperiet. De kom tilbake til mørkeste middelalder med en klar føydal maktstruktur som i Nord-Europa i 1100-tallet. Ofte regjerte ottomanene bare i kystbyene, og det var årlige konflikter som beviste at man måtte etablere egne makt med vold. Italienerne begikk folkemord for å underlegge Libya total kontroll etter over tjue års krig.

Den italienske koloniadministrasjonen ble overtatt i desember 1951 av det libyske monarkiet som innført et føderert monarkistyre med den statlige administrasjon på provinsbasis, i realitet var landet fremdeles delt i tre. Noe som raskt skulle lede til politisk forvitring og anklager om favorisering av bestemte provins som med Kyrenaika, hvor kongen kom fra. Libya var en føderasjon i praksis, og dessverre ble oppdagelsen av olje en katastrofe, for med rikdommer oppsto det raskt korrupsjon, favorisering og økonomisk forenkling som gjør det politiske systemet som var meget tregt, uutholdelig i 1960-årene. Sentralisering så ut til å være en enkel løsning, men dessverre forsterker det aktuelt de provinsielle motsetninger. Da Gaddafi overtok, tok han sentralisering til nye høyder ved å slette bort alt av statlige institusjoner utenom lokaladministrative tjenester.

Det var ingen tilfelle at opprøret kom i Kyrenaika som lenge hadde vært undertrykket, og som hadde sett en rekke mindre lokale konflikter siden 1977, spesielt i 1990-årene da et islamistisk opprør ble slått ned. Det var klart at en realistisk fremtid for Libya er å gjenoppta oppskriften fra 1951 med innføring av en føderasjon, men mangel på statlige sentrale institusjoner og en utvidede grad av lokalstyre sammen med militarisering gjør det meget vanskelig. Politisk splid oppstår. Islamistene begynner å ta mer og mer av styringen gjennom deres politiske manøvrer uten at de andre politiske aktørene kunne samle seg.

Det måtte slutte med katastrofe.

Användarvisningsbild
Marcus Wendel
Redaktionen
Inlägg: 11802
Blev medlem: 22 mar 2002 21:27
Ort: Sverige

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Marcus Wendel » 14 sep 2014 14:11

LasseMaja skrev:Libyens regering utan kontroll.

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/3871980.svd


Tyvärr inte oväntat, man slog ut hela centralmakten men har inte brytt sig om att hjälpa något annat att ta dess plats (inte heller när man tydligt såg vart det barkade har man till exempel hjälpt regeringen att bygga upp en fungerande polis och militär under central kontroll eller att få igång administrationen) och när det finns en mängd miliser blir resultatet så här.

/Marcus

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 21 sep 2014 12:39

"Svarte fredag" i Benghazi. Islamistene gikk til en serie attentater på utvalgte individer (minner om noe som var sett under den irske selvstendighetskrigen), blant annet tenåringsaktivister. 13 ble drept og 4 skal ha blitt skadet. Militære og menneskerettighetsforkjemperne var lik rammet av den islamistiske volden som var kommet fra Ansar al-Sharia som siden juli 2014 kontrollerte havneområdet og bydistriktene mot havnen i byen. Daglige attentater var blitt en del av hverdagslivet, men aldri på et slikt skala noensinne. De fleste var myrdet av islamistene som gjorde seg upopulært, men også fryktet i en by hvor man ikke er vant til et ekstremt voldsregime.

http://www.middleeasteye.net/news/spate-assassinations-leaves-benghazi-state-shock-889822468

De mystiske flyangrepene mot islamistene fortsetter i Libya. I natten mellom 18. og 19. september ble et våpendepot som rommet ammunisjon ødelagt i al-Manara barakkene i Qasr bin Ghashir, Tripoli. Det var et nattangrep, noe som det libyske flyvåpenet selv i Gaddafis tid ikke hadde noe kapasitet for. Det er ikke mulig å vite sikkert om hvem som sto bak angrepene, men det er rykter om at fly fra UAE emiratene med base i Egypt sto bak.

Egypt sender nå meget store våpenmengder til Tobruk-regjeringen i tråd med en militær assistanseavtale fra 4. september 2014 som i realiteten legitimerte en egyptisk intervensjon i den andre libyske borgerkrigen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 06 okt 2014 21:21

Røykene fra den andre libyske borgerkrigen har begynt å legge seg ned, da frontene endelig etter lang tids forvirring har sementerte seg mellom tydelige identifiserte parter i et land som regelrett har kollapset. Og dessverre er det klart om at Tobruk-regimet som videreførte en ikke-islamistisk politikk, er den svakeste parten. Benghazi er nærmest overtatt av islamistene som har fordrevet Haftars styrkene ut. Det har blitt mer og mer klart at muslimbrødrene som er kraftig representert gjennom JCP-partiet som utgjør hovedparten av "nasjonalkongressen" eller Tripoli-regimet er i stand til å konsolidere mer makt og innflytelse enn Tobruk-regimet som selv sliter med interne uenigheter.

Libya er i ferd med å bli underlagt et islamistisk regime med adresse i byen Misrata hvorfra folk har gjort seg beryktet for deres rasisme, voldsbruk og arroganse som foraktet for deres hensynsløshet og overlegenhetskompleks. Misratanerne er ikke populært, ennå har de gjennom muslimbrødrene og islamistiske militante fått mer makt enn vanlig. Det betyr ikke at man har folkets støtte, men det betyr også at det libyske folket er handlingslammet i møte med bedre organiserte islamister som er i ferd med å kopiere ISIS innenfor statsorganisering, ettersom man mer og mer gikk inn for oppbygging av institusjoner enn bare midlertidige maktstrukturer. I flere land har man sett islamister etablerte deres egne "emirater" som i Benghazi, med såkalte shoura-råd. En av disse til og med erklærte deres tilslutning til ISIS som sett av Ansar al-Sharia i byen Derna. En talibanisering har begynte, med utenomrettslige henrettelser for moralske overtredelser, fysisk avstraffelse, brutal håndhevelse av islamsk skjønn og så videre i store deler av Libya. Det er nå en berettiget frykt for at ISIS vil spre seg til Libya. Dessuten er islamistene i hele Nord-Afrika i ferd med å samle seg i Libya om byene Tripoli, Benghazi og Derna. Meget mange kommer fra araberland via Sudan.

I Benghazi hadde general Haftar en dårlig uke siden onsdag 1. oktober, da Ansar al-Sharia som har sluttet seg til Tripoli-regimet, lansert en offensiv som så opptil 29 drepte militære i torsdag, deretter voldsomme kamper om Benina flyplass i flere dager fram til søndag 5. oktober, med 14 drepte militære og over 50 skadde. Man klarte å stoppe offensiven, men Haftars mennene har mistet initiativet til islamistene som sprer seg mer og mer i Kyrenaika som er i ferd med å bli kastet ut i lovløshetens grep.

De mystiske flyangrepene som trolig gjennomføres av F-16 fly fra UAE emiratene, fortsetter som sett i søndag 5. oktober da Ansar al-Sharia mistet et våpendepot i byen Derna. Egypt som støtter Tobruk-regimet, mer og mer vil blande seg inn i stridighetene mens Algerie vil reise en mur langs grensen mot Libya.

Råttenskapen i Libya produserte en lang rekke båtflyktningstragedier, det er nå blitt vanlig å sende ut båt overfylte med desperate flyktninger, mørkhudede, på måpå så de kan bli funnet av fremmede skip eller rett og slett med viten sendt dem i døden. Flere tusener (over 3,000) har omkommet, de fleste pga. menneskesmuglernes grusomheter - bare i året 2014. Så mange som 500 skal ha blitt druknet med vilje da menneskesmuglerne rammet en ubemannet båt man hadde under slep, og dro bort den 6. september. Samtidig forsvant 250 mennesker utenfor Tripoli.

Alt tyder på at Libya kan bli underlagt et islamistisk regime der muslimbrødrene kan komme i konflikt med den internasjonale islamismen gjennom ISIS i den nære fremtiden.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 11 okt 2014 16:17

Siden begynnelsen på september 2014 hadde islamistene gått til angrep på forstaden Warshefana i sørvestre del av hovedstaden Tripoli, med utgangspunkter i Tripoli internasjonal flyplass og selve storbyen som hadde kommet under den misrata-dominerte Tripoliregjeringens kontroll. Helt siden vinteren 2011-2012 hadde det vært konflikt mellom Warshefani stammefolk og andre stammefolk, spesielt misratanerne, som blant annet ledet til utbrudd av separate konflikter fram til januar-februar 2014 hvor sivilbefolkningen ble hardt rammet. Mange hadde tradisjonelt ment Warshefana-stammen var "Gaddafis folk", dvs. "azlam", uten å ta note av behovet for en forsoningspolitikk etter den første libyske borgerkrigen - og at stammen selv ikke var mindre undertrykt enn andre.

Det gikk over i en systematisk fordrivelseskampanje i september 2014 da Warshefana-stammens overhodene besluttet seg om å slutte seg til Tobruk-regjeringen og deretter framprovoserte en islamistisk-revolusjonær motreaksjon som ledet til daglige bombardementer og angrep i de sørvestre deler av hovedstaden. I 10. oktober etter over tre uker hadde 100,000 dratt på flukt vekk fra Warshefana-områdene. Militsstyrkene fra Warshefana klarte å bryte omringningen ved å ta byen Azzizya i sør og dermed etablere en forbindelse med Zintaniene oppe i fjellene langt inn i landet. Dermed kunne flyktningene tar seg ut vekk fra de islamistiske angrepene. Meldinger om funn av massegrav med flere dusin drepte tyder på at en utryddelsespolicy kan ha blitt startet mot warshefani folk. I Libya er det nå forstått at overgriperne "anmeldte" funn av massegrav for å skjule deres egne overgrep som sett i året 2011.

Zintaniene er aktuelt disse som vant borgerkrigen mot Gaddafi ettersom det var dem som tok seg fram til hovedstaden Tripoli i sommeren 2014, og hadde ikke begått så mange forbrytelser som misratanerne selv om disse ikke var mindre kontroversielt, spesielt i mellomtiden fram til utbruddet av den andre borgerkrigen i juli 2014.

Medienes dekning av det som hendt Warshefana-stammen er meget dårlig helt siden slutten på den første libyske borgerkrigen, blant annet er det meget usedvanlig lite konkret om selve stammen og deres målsetninger som lidelser når man skulle Google i Internett. Nyhetsmedier som meddelt fra om "100,000 flyktninger fra Tripoli" er dermed svært lite informativt, man forklarte ikke bakgrunnen. Av den grunn har warshefani folk et voldsomt kraftig antipati mot mediefolk og mediene generelt sett.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 15 okt 2014 16:22

Flyangrep i Benghazi; fra om morgenen kl. 8.30 den 15. oktober 2014 ble mål som tilhørte Ansar al-Sharia og 17 Februar brigade bombet av fly, timer etter det brøt ut kraftige kamper, blant annet fordi Ansar al-Sharia gjort en feilvurdering: De angrepet 204. stridsvognbrigades militærbase med en selvmordsbomber som drepte 3 og skadet flere. Dermed sluttet brigaden seg til general Haftar som i lang tid hadde ikke hell med seg under kampene mot islamistene.

Dermed gikk Haftars menn og allierte til en felles offensiv i byen Benghazi mot islamistene som hadde provoserte de fleste militære i det siste med deres egne offensiv som nesten helt fordrevet dem ut av Benghazi.

http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2014/10/rival-militias-fight-libya-benghazi-2014101591949800139.html

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 21 okt 2014 17:10

Det raser kraftige kamper ikke bare i byen Benghazi hvor islamistene og regjeringsmilitser sloss om herredømmet over den østre del av byen mellom tredje og femte ringveg, men også oppe i fjellene hvor misratanerne angriper zintaniene som forsvarte seg hardnakket og flere andre steder rundt omkring i hele landet. I bare fem dager hadde 75 omkommet under kampene om Benghazi ved 20. oktober 2014. Det har vært en rekke flyangrep, men det har ikke kommet noe identifisering på fly som skal ha bombet svært presist fra meget stor høyde. Muligens var det egyptiske/UAE F-16 fly som støtter general Haftar, som støtter Tobruk-regjeringen.

Kart over Benghazi:

http://www.militaryphotos.net/forums/showthread.php?194456-Libya-Unrest-Thread/page631

Det internasjonale selskapet later til å ha mistet all tro på det libyske folket som en følge av kaoset etter Gaddafis død, og det tars nå opp av seriøse medier om det var klokt å støtte opprøret mot Gaddafi og om denne brutale enevoldsherskeren burde ha fått herske videre. Det er som med Somalia i 1994; man begynner å vende et samlet folk ryggen i striks skuffelse over dette folkets egne opptredens. Og libyerne hadde i sannsynlig ganske mye å gruble over. Militariseringen av deres samfunn hadde gått katastrofalt galt, fravær av et nasjonalt sinnelag umuliggjør en felles ånd omkring den libyske staten som endt opp med å forsvinne i anarkiske tilstander - og man hadde slett ikke et pluralistisk anlegg for maktdeling og samarbeid. Oppgaven var blitt for stor for et folk som ikke var voksen for den. Det vil ta lang tid før libyerne er i stand til å ta seg sammen; somalierne har vist i dette tiåret at de kan dette.

Det er gått tre år siden den FØRSTE libyske borgerkrigen "sluttet" med Gaddafis død etter å ha blitt fisket ut av et vannløp, slått nesten i hjel, mishandlet på det grovest og summarisk henrettet (drapsmannen ble senere drept som hevn) stort sett av misratanerne som samtidig massakrerte flere dusin skadede og krigsfanger som overga seg etter et flyangrep, før man deretter myrdet de gjenværende i dagene etterpå. Blant annet en av Gaddafis yngre sønner. Måten denne krigen sluttet på, var et meget illevarslende tegn på at noe hadde gått meget galt i opprøret.

De neste tre år viser hvordan tegnet manifestere seg til elendige ulykker for det libyske folket som ble kastet ut i et blodig anarki med tusener av drepte, hundretusener fordrevne, kriminalitet i vill vekst og en stat i total oppløsning. En ny borgerkrig blir startet i sommeren 2014 mellom islamistene med Misratas støtte og det som er tilbake av det politiske etablissementet som hadde oppstått i året 2011. For Vesten er Libya blitt noe som mer og mer virker meget belastende. Libya kan bli graven for R2P-prinsippet om humanitær intervensjon.

http://www.washingtonpost.com/blogs/worldviews/wp/2014/10/20/gaddafi-died-3-years-ago-would-libya-be-better-off-if-he-hadnt/

Det burde ikke glemmes at det omfattende folkeopprøret i våren 2011 mot Gaddafi var en varslet hendelse helt siden 1977, da han iverksatte "den grønne revolusjonen" med innføring av et rent enevoldsstyre ved å dekonstruere alle statlige institusjoner i en slik grad at man ble staten som deretter besto av godt organiserte lokaladministrasjoner på kommunenivå. I dette året skulle man se mange års voksende passive misnøye blant annet i Kyrenaika (der hvor Benghazi ligger) eksplodere, og Libya var aktuelt fram til 1980-årene svært ustabilt med statskuppsforsøk, væpnede oppstand, undertrykkelseskampanjer og mangt annet der Gaddafi måtte bevokte sin makt fra alle kanter. Fra å være en mann folket beundret i 1969-1977 hadde han gått over til å bli en sann tyrann. Dermed var folkeopprøret, spesielt i Kyrenaika, umulig å unngå så lenge Gaddafi satt med makten.

Vestens feil i året 2011 var enkelt; man var for kortsiktig, kjapt uten baktanker og utålmodig uten tanker om eventuelle scenarioer - man tok seg ikke bryet med å sjekke etter om deres interesser var tjent med konsekvensene av Gaddafis fall. Man bare bombet og deretter dro sin vei uten å se seg tilbake i en naiv tro om at det var nok. Dette var en "politikernes krig" som dermed måtte gå helt galt.

Men til syvende og sist er det libyske folket ansvarlig for seg selv.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2503
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Kaos i Libyen

Inläggav Varulv » 25 okt 2014 23:04

En veldig interessant artikkel av en eks-islamist og afghanistanveteran som er dypt bekymret over situasjonen i Libya under den andre libyske borgerkrigen.

http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/africaandindianocean/libya/11186153/Libya-has-become-the-latest-Isil-conquest.html

Til tross for meget kraftige angrep av militære under Haftar endog med en stridsvognbrigade og tidlige meldinger om minst 80 % av byen Benghazi hadde falt i dagene siden onsdag 22. oktober; har det vist seg at islamistene klart å holde stand slik at kampene fortsetter i Ras Obeida distriktet i 25. oktober. Haftar har gjenvunnet områder, men ikke så meget som påstått, og det er usikkert om 17. februar-militærleiren har blitt tatt av hans styrker. Over 120 skal ha blitt drept under kampene siden starten.

http://www.libyabodycount.org/

Ifølge dette nettstedet er 2057 døde opptalt i året 2014 ved 25. oktober, og opplysninger der viser at det hadde blitt oppdaget massegraver og åsted for massedrap som i 19. oktober da 6 brente døde var funnet et sted i Benghazi. Det foregår meget stygge saker i Kikla hvor zintaniene og misratanerne slåss mot hverandre i Nafusa-fjellene, og dessuten forverret det de interne motsetninger der, ettersom misratanerne tok fordel av nabofiendtlighet i disse kanter.

I sør ute på Saharaørkenen er tuaregene og al-tabu folk i gang med å myrde hverandre på nytt ved byen Ubari. Disse to folk er innfødte fremfor arabifiserte libyerne, på den ene siden berberfolk, den andre siden et sahara-folk som levde i Tsjad og Niger i tillegg til Libya. Al-Tabu stammen siden mars 2012 har truet med å bryte seg ut av Libya etter å ha blitt utsatt for rasistisk diskriminering og hets fra arabiske stammer som Abu Seif i Sabha, og i de neste to år var det en lang rekke av-og-på konflikter som gjør ørkenlandet lovløst.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 3 och 0 gäster