Inbördeskrig i Sydsudan

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 10 jul 2016 13:53

Total katastrofe.

Det er fremdeles mye som ikke er kjent, men det har blitt nå klart at Kiirs SPLA og SPLA-IO etter de innledende kampene om aften 8. juli og natten til 9. juli mere hadde brukt den rolige lørdagen for omgruppering og forberedelser på nye stridigheter idet flere og flere detaljer blir kjent, blant annet var Machars residensstaden angrepet og ødelagt av Kiirs menn som på sin side forhindres av SPLA-IO fra å angripe andre objekter. Deretter ble det sendt inn Mi-24V/K kamphelikoptre som beskjøt mål og siden bombet bygninger holdt av SPLA-IO, mens pansrede styrker med stridsvogner rykket inn i Juba. Kiir og Machar har fremdeles ikke gitt en lyd fra seg inn i 10. juli til tross for kraftig internasjonal press, og ved flere tilfeller måtte FN-soldater i UNMISS skyte med skarpt for å skremme bort stridende, spesielt etter en flyktningleir var blitt rammet - opptil 60 skulle ha blitt drept der.

Det vil være klokt om USA skulle sende et marinekorps for å massakrere soldatene i Juba som i virkeligheten ikke er annet enn røverfolk, morderne og voldtektsforbryterne som nesten hele befolkningen i Juba frykter og hater - og at de to morderiske bøllene skulle arresteres og sendes til Haag, men dessverre sitter det internasjonale selskapet på sine hendene og bare registrer det som tikker inn, blant annet meldt myndighetene i Juba fra om 272 drepte - inkludert 33 sivilister - og at mange flere kan ha blitt drept.

Det er ikke lenge "spent", det har brutt ut total krig mellom SPLA-IO som har flere hundre mann i Juba og nå er i ferd med å bli massakrert under de voldsomme angrepene av SPLA som prøver å fullføre sitt "arbeid" fra desember 2013. Ryktene om at Kiir personlig hadde angrepet Machar like etter møtet i fredag 8. juli har ikke blitt bekreftet, men SPLA-IO erklært at de ikke har den fullstendige oversikten over hans bevegelser og at hans livvakter skulle ha blitt utryddet før man gikk løs på SPLA-IO kontingenten i Juba. Mye tyder på at SPLA-IO i presidentpalasset og omkring hadde blitt massakrert, og at man i søndag deretter gikk løs på militærbasene hvor resten av SPLA-IO styrkene i Juba holder til. Det minner om et gangsteroppgjør som i Sør-Jemen i 1986, som den gang ødela det jemenittiske landets legitimitet så mye at unionen med Nord-Jemen hendt uten motstand i 1990.

Man kan frykte at tusenvis av liv vil være i stor fare så snart SPLA styrkene nedkjemper sine motstanderne og dermed kan gå løs på sivilbefolkningen i hovedstaden, så FN-styrkene burde forberede seg på en all-out krig for å ødelegge Kiir. For det er åpenbart at Kiir har rett og slett tørnet så meget at Sør-Sudan må reddes fra ham og "eliten" av SPLA-utdannede menn. Om det finnes en vilje for å bruke en "vestafrikansk løsning" fra Sierra Leone og Cote d`Ivoire - er et ganske stort spørsmål.

edit:

FN-styrker ble uprovosert angrepet flere ganger, sannsynlig av SPLA-styrkene som prøvde å innta SPLA-IOs baser i Jebel i sørvestre del av byen og 1 kinesiske FN-soldat skal ha blitt drept. Sikkerhetsrådet som fordømte stridighetene, deretter bad om hjelp fra nabolandene og vil sende enda flere FN-styrker til Sør-Sudan. Alt tyder på at det var Kiir som sto bak volden i hovedstaden Juba, og skal ha gitt lyd fra seg om aften i søndag 10. juli - mens det er helt stille, illevarslende stille, fra Machar som skal ha forsvunnet like etter møtet i fredag 8. juli.

Det er nå kommet krav fra Kiirs kretser om at SPLA-IO styrkene må tvinges ut av Juba eller settes under FNs overvåkning, uten å bry seg om at det vil betyr at fredsavtalen fra august 2015 vil dermed være verdiløs. Det kan dermed bare betyr at SPLA kommer til å fortsette med sin aggresjon mot SPLA-IO som trolig har ikke lenge en leder ettersom Machar har ikke vist seg på over to dager, og en nyhetsmelding vil at minst en SPLA-IO general skulle ha desertert til SPLA.

edit2:

Kanskje Kiir fortjener unnskyldning, for det er mye som tyder på at han er ikke annet enn en gallionsfigur for generalstabssjef Paul Malong Awan om Clémence Pinaud med hennes artikkel har rett, og skal ha vært maktløst da SPLA styrkene massakrerte SPLA-IO kontingenten ved presidentpalasset i fredag til lørdag like etter møtet mellom Kiir og Machar hadde funnet sted akkurat der.

http://africanarguments.org/2016/07/11/ ... -fighting/

Paul Malong "Awan" er ikke... god. USA har ham på sin "kill-on-the-place" listen om han skulle komme seg utenfor sine beskytternes områder og deretter bedt FN om å sette meget kraftige sanksjoner på ham deriblant reiseforbud.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 11 jul 2016 23:43

Machar og Kiir har omsider gitt lyd fra seg i mandag 11. juli, men det er mye som tyder på at de mer eller mindre har mistet kontrollen fordi kampene fortsetter til tross for at man hadde beordret SPLA og SPLA-IO styrkene om å respektere en våpenstillstand, selv om muligheten om at de driver et skuespill i påsynet av verden ikke er utenkelig, nemlig at man sier det ene og gjøre det andre. USA som har dyptgående kunnskap om forholdene, ser ut til å tro at Kiir og Machar ikke var seriøst med sine erklæringene enten om de vil ha våpenstillstand eller om de har kontroll, ved å evakuere sin ambassade med øyeblikkelig virkning om aften 11. juli. Uansett har amerikanerne meget gode grunner, for de kom med kraftige advarsler om at SPLA vil angripe FNs flyktningleirene fordi mange fra SPLA-IO som hadde så langt lidd de største tapene, prøver å finne tilflukt der og kommandanter hadde prøvd å få assistanse fra FN-styrkene for å hindre angrepene. Dessuten ser det ut som at interne krefter i SPLA har bevisst gått til angrep på Sør-Sudans sterkeste støttepartnere, USA og Kina ved å angripe amerikanske og kinesiske objekter. Flere kinesiske soldater i FN skal ha blitt rammet, minst 2 er hittil drept. Et kinesisk panserkjøretøy i FN-farger var ødelagt. USA har så langt unngått tap, men det var ved rent og skjær hell.

http://www.aftenposten.no/verden/Fem-gr ... 7562b.html

Svendsen og Johnson i Aftenposten-artikkelen har rett i dette med at verken Kiir eller Machar har kommandostruktur i sine væpnede styrkene som er delt inn i selvstendige grupper og fraksjoner som svært ofte er under overfladisk kontroll, som dermed åpnet for interne maktrivalisering og kupptilstander - SPLA og SPLA-IO i virkeligheten besto av flere dusin ulike interessegrupper som hadde blitt korporert inn i John Garangs SPLA-apparatet gjennom "det store teltet"-konseptet der man mere kjøpe til seg generaler og krigsherrer med oljepenger - som nå er helt borte i et totalt ruinert land. De fleste har bakgrunn enten i John Garangs terrordoktrinen som skulle ha blitt avslørt for lenge siden for offentligheten, eller i den rasistiske Ektal al-abid bin abid strategien koordinert fra Khartoum og de arabiske landene, som betyr "bruk en slave for å drepe en slave", deretter skapt et grunnlag for fraksjonsstrid og inhumane fremgang helt fra begynnelsen. John Garang som i virkeligheten hadde opprettholdt sin makt med et Stalin-liknende terrorstyre, var i det minst den meste visjonære og ambisjonslystne av hele gjengen og dermed en naturlig lederskikkelse som ikke kunne erstattes - rett og slett fordi han var ikke stammeorientert. Machar og Kiir kan derfor ikke si om de er i stand til å kontrollere disse styrkene.

Det er bare på lokal basis man kunne se ukorrupte og sømmelige lederne i Sør-Sudan, til tross for at disse hadde en ganske lei tendens om å la seg styres av sine kulturelle tendenser som oppmuntret uærlighet og egoisme, og dermed relativt enkelt å manipulere selv om kirkeledelsen i det sist har begynte med å gripe inn på det politiske feltet for å motarbeide disse tendensene. Det er omlagt to til tre hundre menn som utgjør "eliten" i Sør-Sudan - og halvparten så korrupt og så belastet med krigsforbrytelser i fortiden at de ikke er egnet for maktgivende posisjoner. Praktisk talt hele SPLM må oppløses fordi det finnes ikke sperringer mellom militarisering og sivilstyre som det burde være, de nærmeste paralleller er soldatregimet i Eritrea - men der forsto de viktigheten av streng sentralisme og autoritær lydighet. Dette finnes ikke i Sør-Sudan.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 12 jul 2016 20:53

Så langt utover tirsdag 12. juli skal våpenhvilen ha blitt respektert til tross for sporadisk skytning, om muligens hadde SPLA-styrkene valgt å adlyde fordi de er sagt ifølge rykter å ha angrepet og drepte generalløytnant Gatwech Dual, øverstkommanderende for SPLA-IO som har blitt så svekket at de er på kanten av utryddelse i hovedstaden Juba. Det var omlagt 1,200 til 1,500 SPLA-IO soldater som hadde blitt utplassert i tråd med inngåtte avtaler omkring returen av Machar, som sto mot trolig tre til fire ganger flere SPLA soldater. Ifølge flere kilder er det mye som tyder på at SPLA-IO som respektverdig militærstyrke har blitt helt og holdt tilintetgjort slik at man har blitt sittende fast i sine baser hvor de tok fordelen av å være i nærheten av FN-installasjoner. Ifølge avisen Sudan Tribune - en noenlunge pålitelig kilde som er grunnleggende skeptisk mot Kiir og Machar og som beskyttes av utenlandske patroner - er opptil 1,000 drept. Et meget stort antall SPLA-IO soldater skal ha blitt massakrert med kald blod ved presidentpalasset innenfor høreavstand for "president" Kiir, men hvordan Machar overlevd disse fire dramatiske dagene er ikke kjent, ettersom han var i livsfare da angrepene kom like etter møtet i fredag 8. juli.

Militært sett hadde Kiir og Awan vunnet, de kunne likevel ikke utrydde SPLA-IO styrkene som hadde forskanset seg i basene før det internasjonale presset var blitt for sterkt, om muligens var man blitt skremt av FN-sikkerhetsrådets ordre ("anmodningen" var en ordre støttet av alle vetomaktene som nå er villig til å akseptere våpenembargo - og dermed umulig å motstå i Afrika) til nabolandene om å avdele militære styrker for eventuell inngrep a la Tsjekkoslovakia 1968 om FN skulle etterspørre dette. Uansett er freden i Sør-Sudan ugjenkallelig brutt, "det blodige femårsjubileet" i 7. til 11.juli har avdekket faktumet om at SPLA og SPLA-IO ikke er under direkte kontroll og at Kiir har bevist seg å være lik upålitelig som i desember 2013 da hans menn uprovosert angrepet Machars menn og den politiske opposisjonen før man "etnifisere" konflikten med massemord på nuer sivilister en masse. Machar har i øyne på mange SPLA-IO latt flere hundre av deres egne massakreres og dermed er hans egne posisjon sterkt svekket i møte med Kiir som trolig har store problemer med sin stab. Uansett er utlendingene i gang med å rømme så raskt som mulig ut av Sør-Sudan, og stormaktene som USA later til å tro at det ikke finnes muligheter for bedring i den nære fremtiden.

Men nødhjelpfolk som valgt å bli, har blitt optimistisk - fordi regnsesongen skal ha startet natten til 12. juli og tradisjonelt betyr det at krigen vil dermed bremset opp for flere måneder. Men på den andre siden betyr det at en humanitær katastrofe vil da forverret seg, hele 60 % av folket er avhengige av nødhjelp og når regnsesongen er i gang, vil opptil to tredjedeler av landet være utilgjengelig - mye av landskapet er bløtmark som relativt raskt tørket ut, men vil dermed ikke kunne bar tyngre kjøretøyer når det er mettet av regnvann. Det kan være hvorfor SPLA-IO styrkene annetsteds hadde valgt å bli værende til tross for det som hendt i Juba, og hvorfor SPLA styrkene ikke gjort mye uvesen av seg - de hadde langt mer å bekymre seg om enn det som skjer mellom Kiir og Machar langt vekk.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 14 jul 2016 23:35

SPLA-IO styrkene skal ha blitt evakuert fra hovedstaden Juba sammen med Machar som skal ha dratt til en ukjent lokalitet. Det hendt før det ble kjent at Uganda hadde sendt en stor kolonne på femti lastekjøretøyer og et ukjent, men stort antall armerte kjøretøyer i torsdag 14. juli 2016 etter å ha fått "president" Kiirs tillatelse. De er på vei fra Nimule til Juba med flere hundre ugandiske soldater som "skal evakuere 3,000 ugandiske sivilister" og "åpne opp en korridor for flyktninger". Det hendt bare måneder siden de ugandiske styrkene hadde blitt trukket ut, noe som Machar hadde krevd skulle skje idet man lot seg overtales til å reise til Juba. Men denne gangen kan de ugandiske soldatene få trøbbel, for SPLA militære har blitt uberegnelig og så udisiplinert at disse utgjør en alvorlig trussel mot sivilister som fant seg utsatt for utpressing, plyndring, overfall, voldtekt og drap idet disse rømmet fra hovedstadregionen. Ennå ser det ut at Museveni ikke er villig til å høre på fornuft og vil støtte Kiir. Her må USA komme på banen, problemet er om Obama er villig til å gjøre noe. Hans Afrikapolitikk var aktuelt dårligere enn forgjengerens - er det kun et sted hvor Bush junior hadde suksess - var det i Afrika... Men, om Museveni vil støtte Kiir og angripe SPLA-IO, må det få meget grufulle politiske konsekvenser for Uganda internasjonalt sett. Han er nemlig den eneste som støtter en av hovedaktørene i Sør-Sudan.

Machar hadde evakuerte sine styrkene som trolig var bare en tredjedel av sin opprinnelige styrke, da Kiir truet med å angripe SPLA-IO på nytt om disse skulle søke beskyttelse av FN-styrkene som er selv i direkte fare for å bli angrepet av SPLA styrkene. Alle angrep på FN var gjennomført av SPLA militære i bevisste anslag. Det er meldinger om sporadiske kampgny i Juba, og det har nylig blitt kjent at voldsomme kamper skal ha brutt ut i onsdag 13. juli i byen Leer, Unity State - Machars egne hjemsted - da SPLA-styrker angrepet SPLA-IO styrkene i Kaigai-området og deretter satt byen i brann mens tusenvis flykter bort for livet. Det er ikke den eneste dårlige nyheten; ifølge meteorologene er regnsesongen blitt ustabilt, mer lik det uberegnelige været over Europa enn det vanlige monsunværet og dermed mente det at regnet ikke vil ha en så dramatisk virkning som normalt på stridighetene. Sesongen varer i to til tre måneder.

Våpenhvilen er forsvunnet, meget lite tyder på at det kommer til å bli bedre; og ingenting tyder på at galningene som utgjør den såkalte "eliten" er i stand til å realisere at om borgerkrigen fortsetter i flere år, vil selveste eksistensgrunnlaget for menneskelig overlevelse i majoriteten av Sør-Sudan forsvinne, hele 80-90 % av befolkningen må da evakueres til andre land. Det klokeste er å invadere Sør-Sudan og innføre et FN-protektorat mens SPLA-eliten sendes en masse til fengslene for livstid - noe som en komite fra AU (Afrika union) hadde tatt til orde for. Det triste er at dagens situasjonen først og fremst skyldes ukontrollerte nødhjelpsinnsats uten langsiktige eller moralske vurdering av de politiske og samfunnsmoralske konsekvensene som deretter muliggjør at et ekstremt dysfunksjonelt "sjikt" som var utdannet til å myrde, voldta og plyndre for å markere egne makt kunne ta definisjonsmakten i et ruinert land som var ikke engangs utbygd som politisk enhet. Den konstante strømmen av nødhjelp og stammerivalisering som oppmuntres av utenforstående som Khartoum som hånlo over "hjernedøde slavetullinger" som de alltid hadde gjort i sitt rasistisk sinnelag, hadde skapt et samfunn som var dømt til å kollapse.

Lokalt sett er det desperate forsøk om å bevare freden og redde kvegsøkonomien som er essensielt for menneskelig overlevelse, men dette motarbeides av sentrale aktører som blir sittende i byer hvor man i virkeligheten lever på nødhjelp, som ikke er villig til å lytte på de eldres stadige mer og mer desperate anmodninger om at katastrofe vil ramme dem alle.

Det er ikke jordbruk som er Sør-Sudans viktigste basisøkonomi for opprettelse av samfunnet, det er fedrift. Dette til tross for at Sør-Sudan har meget rike jordsmonn som tillate enkelte og rike dyrkning selv med tradisjonelle metoder, men som et resultat av nødhjelpsavhengigheten, den konstante uro siden 1950-årene med demografiske forflytting og ukontrollert vold samt klimatiske problemer er bare 4,5 % dyrket jord! Det hadde hendt en massiv utflytting til tryggere deler av landet i de siste førti år inkludert byer og større tettsteder som dermed ikke kunne forsynes med lokale matkilder innenfor egne grenser, dermed måtte det importeres mat fra nabolandene. Ingen av økonomene som hadde tatt for seg Sør-Sudan, innfødte som utenlandske, hadde tatt opp ideen om å utvide agrarøkonomien - det var ingen som helst mikroøkonomisk strategi - kun makroøkonomiske strategi mere for å fylle opp lommene på sentrale aktører. Selv når Sør-Sudan er i matmangel og har for lite matproduksjon hadde man planer om å selge ut store jordbruksareal for ikke-mat produksjon og eksport! Det var tryggere og mer økonomisk fornuftig å satse på fedriftsøkonomi ettersom man i krigstid kunne mere flytte bort, og de store avstandene betyr at man kan leve på fedrift og begrensede åkerdrift. Men i nyere tid hadde det oppstått flere og flere klimatiske endringer, blant annet blir det tørrere og våtere slik at arealet over rike beitemark krympes - og når krig tvunget fram stillstand, vil fedriften dermed avverges fra å komme til nye beitemark som kan være på grunn som tilhørte fiender. Og det blir mye verre, for endemiske sykdommer skal ha herjet så voldsomt at hundretusener av dyr skal ha omkommet i kort tid. 65-70 % av Sør-Sudans befolkning er avhengig av fedrift, og resten trenger fedrift for basisvarer som kjøtt og annet for jordbruksøkonomisk behov som matetterspørselen i tettsteder.

Agrarøkonomien utgjorde bare 15 % av Sør-Sudans økonomi i 2014, ennå er 78 % av befolkningen i den agrarøkonomiske delen av arbeidsmarkedet - og hele 85 % har ikke noe form for inntektskilder, nesten all agrarøkonomisk aktivitet er basert på selvbergingsjordbruk og bytteøkonomi fremfor alt annet. Ettersom Sør-Sudans økonomi har helt kollapset, betyr det at man faller tilbake til selve basisøkonomien - som vil si agrarøkonomi på fedrift og åkerdrift - og der hadde man ikke gjort noe som helst for å utbedre selv med tradisjonelle metoder. Istedenfor er den selv på randen av kollaps, for det har vært en nedgang i dyrkede areal og fedriftstall - mens resten av Afrika opplever en stigning i matproduksjon og agrarøkonomisk virksomhet, går det nemlig nedover i Sør-Sudan. Det var en gang hundretusener av kveg - nå kan disse telles i titusener. Åkerdriften avgir ikke lenge så mye, og overskuddet minsket så meget at man måtte ha sekundære matkilder som sanking og viltjakt.

Hva Sør-Sudan trenger er ikke nødhjelp, men politisk stabilitet og en nasjonaløkonomi som må ta for seg de mikroøkonomiske utfordringer hvis bare for å holde landet i livet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 26 aug 2016 20:41

Regntiden viser seg å være mer uregelmessig enn normalt, og dette faktumet sammen med en utbredelse av ukontrollert vold har fått flere hundretusener til å flytte på seg i de siste uker, man hadde endog vært desperat nok til å dra til Darfur-regionen i Sudan som helt uventet fikk 50,000 flyktninger. Flyktningene som vist seg å ha ulike etniske identiteter inkludert dinka, stort sett forklart om folkemordhandlinger der plyndring, systematisk likvidering og organiserte massevoldtekter hendt for hender på SPLA soldater under ledelse av Kiir. Det hadde blitt så ille at lokale myndighetspersoner, politifolk og andre vitalt for samfunnsfunksjonene også valgt å flykte fra soldatene som har blitt en meget stor trussel mot folk rundt omkring. Det blir mer og mer klart at SPLA og Kiir er så ekstremt upopulært på landsbygdene omkring hovedstaden Juba at SPLA-IO styrkene som hadde flyktet fra massakrene under det blodige femårsjubileet, kunne rekruttere menn og ungdommer selv om det hendt mange ganger med tvang. Deretter reagert SPLA med folkemordstrategi for å avbefolke store deler av Central Equatoria-delstaten som i Uganda i 1980-årene, da hadde Obotes menn skapt "Luweero-triangelet" hvor opptil flere titusener skal ha blitt drept - trolig er majoriteten av alle 300,000 drepte i den ugandiske borgerkrigen 1981-85 fra dette området. Kvinner blir utsatt for massevoldtekt mens menn massakreres over en lav sko mens resten behandles på det groveste. Men det hjalp ikke SPLA-IO, som er også upopulært, dog ikke så mye som SPLA. Dinkafolket er i ferd med å bli dypt forhatt av alle ikke-dinka, til tross for dinka også hadde blitt utsatt for volden.

Kiir deretter formelt avsatt sin visepresident Riek Machar i strid med fredsavtalen og det er åpenbart at han ruster opp for åpen krig. Ingen hadde sett Machar siden aftenstalen bare minutter før det brøt løst, men det er mange opplysninger om at han skal ha blitt ille tilredt, om muligens som et resultat av et fysisk angrep av selveste Kiir. Det var først midten av august man fikk rede på at han hadde blitt behandlet på et sykehus i Khartoum, Sudan, og at han er på bedringens vei.

Og samtidig blir det kjent at utenlandske hjelpepersonell av hunnkjønn hadde blitt utsatt for massevoldtekter av SPLA soldater i Terrain Hotel den 11. juli under en av de styggeste tilfeller av voldshandlinger mot nødhjelpsfolk i historien. En gruppe på tretti menn og kvinner ble holdt som gisler av disse "soldatene", og da man oppringte FN-soldatene om situasjonen kom det svar om at offiserene ikke gitt tillatelse for å rykke ut. Disse som var i hotellet, var fra USA, Australia og Filippinene som en regel. NOEN i FN-basen hadde aktivt hindret FN-troppene som var bare en kilometer bort, fra å rykke ut, når alle andre var ikke i stand til å unnsette nødhjelpsfolkene. En amerikaner ble skadet og en sørsudaner var myrdet fordi han var nuer, til tross for at han arbeidet for USAID. Deretter ble minst 5 kvinner utsatt for massevoldtekt av opptil et par dusin innfødte menn i SPLA-uniformer.

Som et resultat av Terrain Hotel-forbrytelsene er Sør-Sudan nå et forbudt område for nødhjelpspersonell som deretter evakueres i all hast ut av landet. Program etter program kanselleres eller skrues ned. Nødhjelpsorganisasjon etter nødhjelpsorganisasjon strøk nå Sør-Sudan ut av kartet for godt. Kritikken hadde eksplodert i USA, som deretter arbeidet for å organisere en intervensjonsstyrke som skulle beskytte nødhjelpsfolk og sivilister - men Kiir truet med å angripe FN-styrkene om en slik styrke skulle komme til Sør-Sudan. Samtidig prøver generalsekretær Ki-moon å stoppe kritikken - spesielt fra USA hvor det er omfattende FN-skepsis fra gammelt av - med en undersøkelse av UNMISS-ledelsen som skal ha unnlatt å gripe inn. De tre FN-bataljonene hadde nektet å dra ut - Etiopia, Kina og Nepal.

Dessuten har USA nå meget gode grunner for å være fiendtlig mot Kiir og hans hær, for beretningene fra Terrain Hotel tyder på at disse av amerikansk opphav var utsatt for tortur, vold og sist voldtekt i bevisste handlinger. Det var først etter USA truet med å gripe inn Kiir sendt ut en spesialstyrke som tok seg fram til hotellet og reddet de fleste med unntak av tre kvinner som dagen etter var reddet av leiesoldater under dramatiske, men ukjente omstendigheter.

Krigen i Sør-Sudan fortsetter med uminsket hastighet. Hundrevis drepes hver dag, om ikke tusener, i en sanseløs vold og det er nå mange stigende røster i og utenfor landet om at dinkafolkets stammelederne har seriøse planer om å utrydde all befolkning omkring seg, Nuer-folket var bare begynnelsen. Det har deretter fulgt til at dinkaene kom i interne konflikt og under voksende angrep av ikke-dinka som er mange ganger flere i hele landet.

Når skal Sør-Sudan okkuperes og omgjøres til et protektorat? Det er ikke noe håp mer, flere og flere sørsudanere sier nå at de er livredd den såkalte SPLA-eliten, med Kiir og Machar som de største monstre.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 07 sep 2016 09:38

Store deler av Central Equatria delstaten er i ferd med å avbefolkes idet befolkningen rømmet fra Yei, Morobo og Megwi distriktene mens SPLA-IO er i gang med å opprettholde kommunikasjoner mellom Eastern Equatria delstaten og Western Equatria delstaten, for de har overtatt vegstrekningen fra Torit i øst til Liria like øst for hovedstaden Juba og deretter avskåret vegen fra Yei til Juba - dermed har de tatt to av de tre sentrale veger til hovedstaden; bare A43-ruten som ugandiske styrker holder åpne, er fremdeles ikke avskåret selv om SPLA-IO trøbbelfritt kan krysse denne. Alt tyder da på at SPLA-styrkene er på retrett, og at disses systematiske overgrepene som bar preg av folkemordhandlinger, har gjort dem så upopulært at folk flest flyktet bort mens ungdommer og menn bli tilbake for å slutte seg til SPLA-IO. Det tyder da på et politisk kollaps for Kiir som har nå mistet kjerneområdene for hans regime med utgangspunktet i SPLM som hadde sin sterkeste støtte i de søndre deler av de tre Equatria delstatene under den sudanske borgerkrigen. Mye tyder dessuten på at SPLA-styrkene har blitt så preget av voldsregimet disse står for, at de er ved å miste sin kapasitet som militærstyrke.

I mellomtiden er det internasjonale selskapet desperat - der må president Obama påtar seg et stort ansvar fordi han var for ambivalent omkring Kiir og dermed som i Syria har blitt et stort problem - etter å oppnå en fredsprosess at de aksepterte Kiirs manøvrering om å tilsidesette Machar som kan ha blitt sterkt skadet, ved å gjøre en SPLA-IO avhopper, Taban Deng Gai, til sin visepresident. Deng Gai er en ganske tvilsom mann som tok fordel av det politiske kaoset som oppsto etter Machar forsvant under de dramatiske dagene i det blodige femårsjubileet for å "avløse" ham. Da hadde han kommet ut i kraftig uvær da Machar anklaget ham for ha solgt seg ut til Kiir, og dermed vil kaste ham ut av SPLA-IO. Det er mye som tyder på at Deng Gai ikke er annet enn en fasadefigur og dermed kan USA ha gjort en meget grov feil ved å ville erstatte Machar med ham og dermed vil ha fredsprosessen på sporet med ham. Til tross for at nesten hele SPLA-IO har støttet fra seg Deng Gai og hans klikk. Machar sitter dermed i Khartoum uten å kunne gjøre meget, men det er åpenbart at SPLA-IO har blitt politisk styrket innenfor Sør-Sudans grenser av det som hendt i Juba og folkemordhandlingene i Unity og Central Equatria delstatene samt kaoset som skyldes "10-28 planen" som satt etablerte lokale politikerne mot hverandre og mot Kiir selv.

FN har vedtatt å sende 4,000 soldater til UNMISS-mandatet som en RPF-styrke akkurat som i Bosnia Hercegovina 1995, og tvunget Kiir til å gi etter selv om det er fremdeles sett forsøk om å legge hindringer til tross for trusler fra FN og USA. Disse soldatene vil være en regulær styrke med egne stridskapasitet fremfor kun lette armerte kontingenter som UNMISS inntil da består av. Obama hadde vært tvunget til å tillate dette pga. et generelt opprør i egne administrasjon og omfattende sinne i USA etter amerikanske statsborgerne var bevisst angrepet med vold og voldtekt av SPLA-soldater som adlydte Kiir. At Kina og Russland tillatt et slikt mandat selv om det kan lede til regimeskift om FN skulle anse Kiir for å være uoverkommelig for å skape ro og orden på nytt - talt meget sterkt for det meget store alvoret omkring den katastrofale utviklingen i Sør-Sudan hvor 2,5 million er på flukt ut av befolkningen på 6 millioner, og hvor et sammenbrudd som kan gjøre mesteparten av landet uegnet for menneskelig bosettelse nærme seg måned for måned.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 04 okt 2016 01:09

Veldig sterk frustrasjon nå som regntiden er avsluttet. I 28. september skal SPLA-IOs leder Machar ha sendt ut en formell krigserklæring mot Kiir som i tillegg har fått et opprør på nakken da en lokal krigsherre, David Yau Yau fra SSDM i Jonglei delstaten fikk nok av SPLA-styrkenes atferd og tok opp våpnene selv om han ikke sluttet seg til SPLA-IO. Dessuten kom det en meget opprørende nyhet som ikke kom fram i vestlige medier, den 30. september om at 100,000 sivilister skal ha flyktet til byen Yei i Central Equatoria State omlagt 150 sørvest for hovedstaden Juba hvor de siden blir omringet av røverbandene i SPLA-uniformer. UNHCR-personell som kom dit, ble direkte sjokkert da man hørt om folkemordhandlinger og annet som tyder på at det foregår meget grufulle hendelser der ute på landsbygda. Dessuten er de i ferd med å lide sultedød fordi det er umulig å frakte mat og medisin til byen gjennom omkringliggende land som har blitt brutalt herjet som under Trettiårskrigen.

http://www.unhcr.org/news/latest/2016/9 ... -town.html

Ikke-dinka folk har begynt med å reise seg i væpnet oppreisning, og deretter så man en lang rekke angrep på dinkafolk som siden måtte flykter for å unngå de rasende naboene man tidlig hadde levd sammen med, og sine egne "soldatene" som herjet hensynsløst og sanseløst. Det hendt samtidig som FN lagt fram en meget fordømmende rapport som gjør Dinka-folket kollektiv ansvarlig for situasjonen i Sør-Sudan selv om det i virkeligheten er rettet mot eldrerådsamlingen som skal ha støttet Kiir og deretter skal ha stått for aggressive politikk mot ikke-dinka uten å ta seg bryet om at man mere hadde pisket fram et rent folkeopprør mot sitt egne folk som utgjør bare 36 % av befolkningen i landet, i Equatoria delstatene og andre stater i løpet av sommeren og høsten. FN hadde observert at mens eldreråd og eldrerådsamling annetsteds hadde arbeidet for stabilitet og lokal fred, skilte dinka-eldrerådsamlingen seg ut i organisasjon, politisk vekt og ambisjoner som hvis man ikke lenge er en tradisjonell stammeinstitusjon, men en institusjon som mer og mer påtok seg en nasjonalstatsidentitet. Dinkaene er en minoritet i alle søndre delstatene inkludert hovedstaden Juba, noe som skulle ha vært innsett mye tidligere.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 03 dec 2016 00:44

Folkemordalarmen er nå på RØDT ifølge en viktig FN-rapport den 1. desember 2016 som avslørt et fullstendig sammenbrudd i det sørsudanske samfunnet pga. det dinka-dominerte Salva Kiir-regimet som pisket fram meget sterk sinne fra ikke-dinka som siden falt ned til å brenne ned landsbyer, voldtar kvinner og massakrere menn som SPLA styrkene selv gjør. Aktuelt ment FN-komiteen at det er Rwanda-liknende omstendigheter som muliggjør en gjentagelse av folkemordet i 1994 som drepte mellom 800,000 og 1,1 million mennesker.

http://time.com/4588492/south-sudan-gen ... d=homepage

http://www.bbc.com/news/world-africa-38174754

Det er full anarki, slik at det er blitt umulig å ha den fulle oversikten ute på landsbygda langt vekk fra internasjonal oppmerksomhet - over 2,2 millioner er dratt ut på flykt, de fleste fra de søndre delstatene av Sør-Sudan hvor dinkaene bevisst har startet en brutal etnisk utrensking omkring hovedstaden Juba og fram til grensene. I de tre Equatoria delstatene - Western Equatoria, Central Equatoria og Eastern Equatoria - er det en samlet befolkning på omtrent tre millioner ifølge opplysningene fra år 2010, dertil har man Jonglei hvor det opprinnelig bodde 1,5 millioner, som også er under angrep. Unity-delstaten er snart helt avbefolket, det var opprinnelig 650,000 som bodde der - nå er det trolig bare et par hundretusener tilbake. Det er ifølge FN tegn om at Kiir vil begå folkemord i Central Equatoria hvor det nylig er sett en innflytting av dinkafolk, hvor det opprinnelig bodde 1,2 mill - nå fordoblet i følge 2015-opplysningene - og der hadde dinkaene aldri en sterk tilstedeværelse. Det kan betyr at det er FEM MILLIONER som nå er i faresonen for et folkemord.

Mye tyder på at det er planlagt og irettesatt av Kiir og hans folk, og at "10-28 planen" i virkeligheten var et ledd i dette, for han hadde ikke kun stoppet med å redusere delstatenes størrelse - de opprinnelige delstatsadministrasjonene blir nemlig oppløst inn i dusinvis av kantoner etter "etnisk oppdeling" - istedenfor 10 delstater er det i virkeligheten 180 kantoner, alle delstatsadministrasjonene har blitt uthult og oppdelt overalt der dinkafolk ikke er i flertall. Dette har skapt anarki og muliggjør en demobilisering av folkets evne til å forene seg så de overlegne SPLA styrkene kunne ta fordel i møte med en voksende opposisjon som er redusert til lokalnivået.

Hvis det finnes et øyeblikk for å bruke R2P som var blitt en del av folkeretten for å forhindre folkemord, er det - men Obama hadde ventet altfor lenge, og hadde dermed mistet autoriteten internasjonalt sett, sikkerhetsrådet i FN er ikke villig til å tillate innblanding i et annet land - Russland og Kina er villig til å risikere folkemord i sin blindhet mens Angola, Egypt og Senegal ikke så ut til å ha forstått hva det er som stå på spill. Til og med Japan vil ikke av frykt for sine FN-soldater i Sør-Sudan. Det minner altfor mye om Rwanda i 1994.

Og det er meget ille at de vestlige mediene er fullstendig besatt av Aleppo mens det er minst fem millioner som risikerer å bli utsatt for et folkemord i de neste måneder. Hva vil da skje om hundretusener massakreres i løpet av vinteren og våren? Det er meget lite trolig Trump og hans administrasjon - store deler av er skaprasister - vil gjør noe, Russland gir blaffen og Kina vil bare ha olje om det så skulle skje på ødeleggelsen av et helt land.

Et estimat vil at det er 300,000 drepte siden desember 2013. Det gjør den sørsudanske borgerkrigen til den dødeligste konflikten i historien siden Darfur, ettersom 500,000 sannsynlig hadde blitt drept i Syria i dobbelt så lang tid - og de fleste kildene er klart om at over 90 % er sivilister og væpnede sivilister fremfor militære.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5083
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 03 dec 2016 08:52

Återigen sorglig utveckling. Och precis som när det gäller Rwanda så är pressen i västvärlden ointresserad. Man skriver om Aleppo eller rysk upprustning. Världens ledande politiker är nog väl medvetna om vad som sker, precis som man var angående Rwanda.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 15 dec 2016 12:23

Tegneserien om ødeleggelsen av Sør-Sudan fortsetter, sist oppgradert i februar 2016, forhåpentligvis vil det komme en ny tegning av Alex de Waal og Victor Ndula.

http://www.cartoonmovement.com/icomic/82

I Sør-Afrika er Riek Machar omsider tatt i arrest, han har ikke lenge lov til å forlate sitt bosted.

Folkemordvarslet er ikke lenge på rødt, det er nå et faktum om at det finner sted et folkemord i Equatoria hvor SPLA soldater begår meget fryktelige overgrep sammen med invaderende dinka horder mot de lokale som umiddelbart gikk til motangrep, blant annet prøvd man å ta byen Yei for å massakrere alle dinka der, uten å lykkes. SPLA avbefolket store deler av Equatoria akkurat som i Bosnia Hercegovina hvor hundretusener er under stor fare om å bli massakrert. Opptil 3,000 sivilister flykter til Uganda hver dag, og enda flere dro mot Sudan, Kenya og Etiopia, ja til og med sentralafrikansk republikk. (CAR). Over 600,000 er allerede i Uganda.

Og hele verden - stort sett Vesten - stirrer seg blind på Aleppo!!!!

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 12 feb 2017 00:44

Da den sudanske borgerkrigen sluttet i 2005, hadde den sørsudanske sivilbefolkning sine egne B-52 traumer, traumer i form av et fly med måkevingelignende flyvinger, som kalles antonov med frykt og sinne etter å ha vært utsatt for titusenvis av sanne diskriminerende angrep med primitive DIY (Do It Yourself) bomber, som ifølge en FN-granskning er på 23,8 til 27,6 kg og som regelrett rulles ut av lasterommet som kan rommet opptil 26 bomber. Siden begynnelsen på 1990-årene hadde det sudanske flyvåpenet brukt An-24 og An-26 transportfly som bombefly som enten kan teppebombe eller foreta enkeltangrep så lenge man hovere i angrepsområdet, og drepte og skadet titusener og skremte hundretusener på vill flukt ikke bare i Sør-Sudan, men også i Darfur og Nubafjellene. Det var ikke bare utelukkende militære fly, det er dokumentert at østeuropeiske flyfraktselskaper, de fleste hadde blitt suspendert internasjonalt sett i ettertiden, hadde foretatt væpnede oppdrag med sine Antonov transportflyene, som dermed hadde ikke-innfødte besetninger fra østeuropeiske land, spesielt Ukraina.

For første gang på tolv år gjenopplever nå det sørsudanske folket flyangrep fra det så famøse flyet, fordi det har blitt registrert flere flyangrep i flere nordre delstater i Sør-Sudan siden 28. januar 2017. Den første byen som skal ha blitt angrepet ifølge partiske kilder skal være byen Wau i Western Bahr el-Ghazal delstaten i nordøstre del av landet, så nå er Wau "delstaten". 25 er påstått drept, de fleste sivilister. Siden juni 2016 hadde det pågått en brutal konflikt mellom ikke-dinka og dinka innflytterne som stundom gikk over i etnisk utrenskning med mellom 500 og 1,000 drepte, og hvor helikoptre hadde flere ganger angrepet sivilister i det meget store byområdet som i virkeligheten er spredte tettsteder - over 150,000 dro bort fra byen som opprinnelig hadde 230,000, noe som gjør den til den meste uttømte storbyen i verden. De fleste gjenværende er dinka, som med SPLAs støtte kjemper mot de gjenværende i SPLA-IO og andre organisasjoner både i og utenfor byen.

Deretter skal dette flyet ha angrepet SPLA-IO flere ganger, noe som fulgt til internasjonal interesse da oberst Deng fra SPLA-IO i Blue Nile delstat som selv hadde kommet under angrep av SPLM-North og JEM som sniket seg inn fra Sudan for å støtte SPLA (disse er allierte av Kiir) den 3. februar anklaget Egypt for å ha gjennomført angrep på byen Kaka "med minst ni bomber". Egypt dagen etterpå nektet for å ha angrepet mål i Sør-Sudan, selv om det er sett at Kiir-regimet og Sisi i Egypt hadde kommet hverandre i møte i noe som minner om en regional oppdeling inn i to farefulle allianseblokker; Egypt med Eritrea, Sør-Sudan og dels UAE mot Etiopia med dels Sudan og Saudi-Arabia. "Afrikas Horn" for første gang siden 1991 er i ferd med å destabiliseres. Senere påtok Kiir-regimet på seg ansvaret for å ha angrepet byen Kaka, og selvstendige kilder var meget rimelig klart om at et Antonov fly hadde blitt observert, den er umulig å feilidentifisere med sine nedvendte måkevingelignende vinger.

Mye tyder på at det sørsudanske flyvåpenet har fått tak på minst et Antonov An-24/26 transportfly og deretter bruker det primært som bombefly hvor det er nær usårbart i en høyde på 1,700 til 2,700 m over bakken. Så langt er trolig fire flyangrep registrert. Minst et par dusin skal ha blitt drept og skadet, men redselen dette flyet skaper rammer mange flere, for flyktningstrømmen ut av nordre Sør-Sudan har forsterket seg, selv da man flyktet inn i det gamle fiendelandet Sudan.

I mellomtiden er folkemordnivået i Equatoria delstatene nå helt på rødt; i hele januar 2017 har man fått data om 52,000 flyktninger som kom til Uganda, og nesten 90 % er kvinner og barn, mange hadde berettet om omfattende voldsbruk, summariske henrettelser, plyndring og at SPLA "soldater" regelrett jager ned enhver stridsdyktige mann over en viss alder. Svært lite kom ut av disse delstatene, men det er mye som tyder på at det foregår et folkemord der man formålet er å jage ut ikke-dinka og dermed tømme store områder for innflytting av dinka. Nå er det klart at det er nå 1,5 millioner som har forlatt sitt hjemland - et konservativt tall - og over 1,2 millioner som er på flukt i sitt hjemland, så det er nå 2,7 til 3 millioner som er drevet på flukt. Det er ikke lenge frykt for vold som driver bort folk, men en bevisst fordrivingskampanje organisert av Kiir-regimet som nå stort sett består av dinka med flere overløperne som ikke brydde seg om sitt egne folk. Det var opprinnelige fem millioner i de tre Equatoria delstatene og Jonglei delstaten. Man vet at flesteparten av flyktningene i Uganda, Kenya og dels Kongo kom fra akkurat disse delstatene sør for hovedstaden Juba. Rapporter viser at byene gradvis, men sikkert går mot samme skjebne som Wau. Det er ikke massemord og storskala massakrer, men småskala vold med dusinvis av drepte og rammede om gang, som er så spredt ut at man ikke kunne se den sanne omfatningen med det første.

Kiir prøver å si at det skal være "nasjonal dialog" i mars 2017, men det er meget få som tror på det. USA gjort det klart at de er dypt skeptisk fordi de hadde observert at det ikke er ytringsfrihet eller bevegelsesfrihet for opposisjonelle og væpnede i forbindelse med en slik "dialog" som vil være under Kiir-regimets kontroll. Ingenting av hva FN gjorde, nådde fram, FN-soldater daglig konfronteres av SPLA-soldater og trues vekk uten dikkdakk, vel vitende om at FN-sikkerhetsrådet hadde mislykket fordi våpenblokadeforslaget forhindres av Russland og Kina og fordi man mer eller mindre gir etter for Kiir som mesterlig halt ut tiden for å hindre en FN-styrke som vil ha mandat til å bruke makt, fra å komme til Juba. Nå blir det ingenting av disse planene, og man så hvordan Kiir blir tatt inn i varmen av de ganske amoralske regionale makthaverne i Afrika og Midtøsten. Dessuten har flere og flere ikke-dinka tatt sakene i sine egne hender, Kiir hadde klart å splitte SPLA-IO, men det hadde i tur fulgt til at en meget lang rekke ulike mindre "militser" på etnisk grunnlag hadde blitt skapt. Det er ikke lenge bare SPLA som slåss for Kiir, flere og flere dinka-militser har oppstått, med hans støtte.

Og selvsagt kommer de grådige kapitalister tilbake, de brydde ikke seg om situasjonen i Sør-Sudan. Fra Vesten har vi Total SA fra Frankrike, et av de meste korrupsjonsrammede oljeselskapene i vestlig historie, britisk Tullow Oil Plc and Irving og amerikansk Exxon Mobil Corp. Selv om det pågår en rettssak i Sverige mot en svensk oljeselskap som har blitt siktet for folkemordhandlinger av de svenske myndighetene.

Det er Lundin Petroleum som gir svenskene flest en bitter smak når man blir kjent med det som hendt i 1997-2003 da Lundin Oil den gang boret i dagens Sør-Sudan og dermed bevisst støttet et folkemord på lokalbebodde; 12,000 døde og 160,000 fordrevet. Alt for å stjele land man deretter borer i. Nå er disse ikke lenge aktiv der, men Ian Lundin og Alex Schneiter har blitt en ufattelig skamplett som ikke kan vaskes bort uansett hvor mye man kan. Og nå vil nye større skampletter oppstår, for det er blitt stadig mer og mer klart at Kiir er i gang med å skape en ørken og kaller det fred, selv om man i virkeligheten ødela landets eksistensberettigelse.

http://offshore.no/sak/286827_lundin-to ... dd-i-sudan

Varulv
Medlem
Inlägg: 2512
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 20 feb 2017 22:18

Sør-Sudan tilintetgjøres. Ingenting tyder på at den politisk-militære "eliten" som i virkeligheten er en gjeng av massemorderne, kriminelle og opportunister av den verste sort, er i stand til å innse at landet er i ferd med å smuldre opp under disses føttene. På landsbygda er folk nå så desperat at de stjeler kveg fra hverandre med alle midler, flere og flere har snart helt gitt opp og er i ferd med å dø ut når mattilgjengeligheten krympes til nesten ingenting, og det skyldes ikke bare krig, det er meget voldsomme klimaendringer som er på gang, for det har blitt varmere, våtere og tørrere enn tidlig med en uregelmessighet som rammet jordbruket meget sterkt. Aktuelt er jordsmonnet på mange steder blitt utmattet ikke bare pga. menneskelig aktivitet som bidro sterkt med nedhugging av buskvekst og trær, men også fordi det blir tørrere - og deretter så våt, at disse skylles unna. På mange steder er klimatilstandene ikke lenge levende for menneskelig overlevelse. I Somalia er det oppdaget at folk regelrett rammes av dehydrering, dvs. uttørring fordi det er ikke nok vann i møte med varmestigningen.

For første gang siden 2011 er det utsendt hungersnødskatastrofealarm av FN, forrige gang var hungersnøden som rammet Somalia, Etiopia og Kenya som i løpet av mindre enn to år tok livet av 260,000 mennesker tross omfattende internasjonal inngrep, de fleste i Shabaad-kontrollerte deler av Somalia den gang. Klimaeksperter er klart om at tørkekatastrofen fra 2011 er i ferd med å gjenta seg på nytt - denne gang i større intensitet og i mer enn et kontinent, for det er en uerklært hungersnød i Jemen på den arabiske halvøya hvor titusener er sannsynlig allerede omkommet. Nå er turen kommet til Sør-Sudan, spesielt i Unity-delstaten som en gang var et meget vannrikt og fruktbart land, som nå er nærmest forvandlet til en blanding av savanne og ørken. Det bodde opptil 600,000 der før krigens utbruddet, og mye tyder på at det er mindre enn halvparten tilbake der nå, om ikke langt færre. FN har erklært at 100,000 vil dø om ikke så lenge. 250,000 barn er i risikosonen. Deretter kan 1 million andre dø ut av 5 millioner. FN så ut til å bevisst unngå klimasaken (muligens pga. de steinsprø republikanerne i USA) og deretter påpekte at hungersnøden hadde vært menneskeskapt. Dessuten er en tredjedel av Central Equatoria, tradisjonelt Sør-Sudans brødkurv, i hungersnødtilstander - mellom en halv million og en million hadde flyktet fra Equatoria delstatene. Det har skapt et kollaps i matmarkedet som ikke kunne tilfredsstille det nasjonale behovet fra før pga. nødhjelp, som deretter fulgt til en prisstigning på hele 1,000 % i vestre del av Sør-Sudan.

https://en.wikipedia.org/wiki/2017_South_Sudan_famine

http://www.independent.co.uk/news/world ... 89616.html

Dessuten er SPLA militæret i ferd med å oppløses på innsiden, for flere og flere offiserer enten sluttet eller gikk til "sit-down" i møte med de katastrofale tilstandene omkring udisiplinerte soldater som deretter kom ut i akutt nød i store deler av landet fordi de får altfor lite i sold i møte med matvareprisstigningen og som deretter oppdaget at de snart er som i Trettiårskrigen i 1618-1648, hvor hærer kunne smelte bort ved å bli stående for lenge i utplyndrede og herjede landområder. Soldatfamilier sultes, soldater som tidlig hadde livnært seg som banditter, fant seg utkonkurrert av dinka militser som mer og mer overtok ledelsesrollen. Det kan slutte med at SPLA vil opphøre med å eksistere om denne utviklingen fortsetter. SPLA-IO er for lengst kommet nedover denne vegen ved å splittes inn i flere ulike militser.

Midt i alt dette ser man galskap hos Kiir som er voldsomt opptatt med å bygge seg en ny hovedstad til tross for at landet er på randen av å tilintetgjøres. Hva er egentlig vitsen med dette? Det minner om Nord-Korea. Helt siden John Garang hadde ønsket å flytte hovedstaden fra Juba som stort sett har en ikke-dinka majoritet, til et sted som het Ramciel bare fordi det geografisk sett ligger i midten av Sør-Sudan, hadde SPLM lidd av en usunn besettelse om å fullføre Garangs drøm. En besettelse som nå fortoner seg som galskapsdrømmer fordi det ikke finnes midler for å bygge en ny by, langt mindre en hovedstad, ennå er det sett at Kiir-regimet har lagt mye vekt på dette, endog regelrett solgt seg til Marokko i januar-februar 2017 for å realisere dette.

https://en.wikipedia.org/wiki/Ramciel

https://nelsonchol.wordpress.com/2011/0 ... uth-sudan/


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster