Inbördeskrig i Sydsudan

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 29 mar 2014 19:52

Ett allt mer blodigare inbördeskrig pågår i Sydsudan. Kriget har etniska förtecken och civila drabbas hårt, en miljon flyktingar nu.

http://www.dn.se/nyheter/varlden/miljon ... -sydsudan/

Användarvisningsbild
Marcus Wendel
Redaktionen
Inlägg: 11802
Blev medlem: 22 mar 2002 21:27
Ort: Sverige

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Marcus Wendel » 30 mar 2014 11:40

Det är tragiskt men inte oväntat, de tidigare rebellgrupperna tycks ännu inte ha kommit förbi tankesättet att meningsskiljaktigheter ska lösas med våld snarare än dialog och fria val.

/Marcus

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 21 apr 2014 15:42

Otrevlig vändning på detta krig.

http://www.svd.se/nyheter/utrikes/3482510.svd

"Radiosändningar i samband med attacken uppmanade de beväpnade grupperna att massakrera invånare som tillhörde en viss folkgrupp"

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 27 apr 2014 08:32

Kriget i Sydsudan förvärras nu de årliga översvämningarna som lägger stora delar av landet under vatten. Rent militärt innebär det att regeringsarméen inte kommer att kunna förflytta sin tunga utrustning vilket ger rebellerna en favör som strider i mer lätta enheter, regeringens flyg kan dock fortsatt verka. Civila på bägge sidor blir allt mer offer i stridigheterna som kan gå mot ett ömsesidigt försök till folkmord. Civila flyktingar sitter instängda i läger där det finns internationell övervakning men trots detta har ibland beväpnade ungdomsmiliser gått till angrepp för att mörda.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Rebeller i Sydsudan i ny offensiv

Inläggav LasseMaja » 16 maj 2015 08:19

Konflikten fortgår. (trots att den sällan skrivs om det)

http://www.dn.se/nyheter/varlden/rebell ... -offensiv/

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 16 maj 2015 21:11

Den norske boken Norge i Sudan - På bunnen av Sola av Bibiana Dahlie Piene gir en viktig pekefinger mot årsakssammenhengen bak tragediene i det sørsudanske landet som egentlig startet for tretti år siden, og som fikk en granskningskomite fra AU (Afrika Union) til å konkludere med at landet måtte omgjøres til et internasjonalt protektorat i deres rapport våren 2015. I de første årene av den andre sudanske borgerkrigen som startet i 1983 med et soldatmytteri skulle folk oppdage at den tradisjonelle opprøreren fra den første sudanske borgerkrigen hadde forsvunnet, den fredelige mellomfasen (1972-1983) hadde født fram en selvstendig politisk aktivitet som raskt glir over i et mylder av ulike grupperinger og voksende nepotisme samt korrupsjon som deretter fostret fram egoisme og selvopptatthet. Sør-Sudan ble ikke lenge underlagt felles interesser til tross for omfattende angrep fra den muslimske Nord-Sudan.

Soldatmytteriet var ikke bare et resultat av generell misnøye med president Nimeiri som med fullt overlegg brøt fredsavtalen, det var også disiplinære problemer som hadde gjæret i lang tid, blant annet pga. lønnsnivået. John Garang som hadde fått ordre om å slå ned mytteriet, hadde i virkeligheten stimulerte fram urolighetene og deretter kjapt sluttet seg til disse i mai 1983 under en konspirasjon med tidligere Anyanya-lederne fra den forrige krigen. Resultatet ble SPLA som umiddelbart fikk sterk støtte fra den kommunistiske og hensynsløse Mengistu i Etiopia, hvor han sto bak uhyrlige forbrytelser mot menneskeheten og "den røde terroren" som så den verste politiske utrenskningen i hele kontinentets historie. Men dessverre hadde selvstyretiden og den politiske fragmenteringsutviklingen langs etniske skillelinjer ledet til egeninteresser som utbrøt da Nimeiri i overraskelse fikk støtte fra en del av Anyanya-opprørerne som villet ikke akseptere Garangs realpolitiske målsetninger som "New Sudan" og marxistiskinspirerte reformambisjoner. Disse gikk til angrep på SPLA, og fra Khartoum startet man straks en politikk der man støttet interne motsetninger i Sør-Sudan.

Under slike forholder begynte de gamle og etablerte verdisettene som gav en god og moralsk styrementalitet fra lavt til høyt å forvitre etter hvert som krigen pågikk hvor man opplevde et grunnvollrystende tillitsbrudd i det sørsudanske samfunnet. Allerede i 1986 merket hjelpemedlemmer i leiren "Little Norway" dette da SPLA plyndret, herjet og ydmyket de gjenværende som til slutt måtte dra bort uten klær og sko. Denne episoden vekket allmenn forvirring blant gamle kjente som lenge hadde vært i Sør-Sudan, som Arne Olav "Påsan" Øyhus som var kidnappet den 23. mars 1986 som bemerket det:

"De var så brutale. De oppførte seg som bøller og drittsekker mot lokalbefolkningen. Tok maten deres og forsynte seg friskt av de unge jentene. Det er ubegripelig at de ikke prøvde å skape bedre relasjoner til folkene i landsbyene. De var jo helt avhengig av dem."

Den anerkjente Sudan-forskeren Alex de Waal forklarte dette med at John Garang og hans kommandantene hadde bevisst startet noe som i realiteten var et terrorregime gjennom ordtaket om at makten kom ut av geværmunningen, der man etablere egne makt gjennom bruk av terror rettet mot sivilbefolkningen som må intimideres og undertrykkes for "sakens skyld". De fleste mytteristene som hadde gjort opprør i 1983, var kjent for å være kravstort, udisiplinert og for å ha skapt seg en sosial avgrunn mot resten av samfunnet ifølge andre kilder. Mange endt opp med å bli kommandanter i et strengt hierarki som ikke kunne kommandere fram lydighet og tilslutning ettersom man knapt hadde politiske og sosiale kontakter med lokalbefolkningen. SPLA så fiender overalt i det sørsudanske samfunnet som hadde blitt militariserte på samme måte som Libya i dag, og deres forankringer i egne lokalbefolkning var flytende og usikkert.

SPLA soldatene ble opplært til å bruke terrortaktikk og systematiske overgrep mot lokalbefolkningen "for å sette seg i respekt", og istedenfor å etablere et politisk/idealistisk bånd som Anyanya-opprørerne i den forrige krigen hadde gjort, valgt man å ta det lokalbefolkningen hadde, man forvandlet seg til et apparat som minner sterkt om leiehærene under Trettiårskrigen 1618-48. Overgrepene ble regnet som et tegn på selvrespekt og aktelse, jo mer grusommere man blir, jo mer heder får man innad i SPLA (og SPLAs fiender). Når rekruttene "uteksamineres" fra treningsleirene måtte de lære seg denne sangen:

Til og med mora di, gi henne en kule!
Til og med faren din, gi ham en kule!
Geværet er maten din, geværet er kona di.

SPLA ble et terrorinstrument helt uten folkelig sympati, aktuelt var folkelig støtte mere påtvungent, spesielt i møte med overgrepene fra Khartoum-allierte som fram til 2000-årene hadde regelrett bedrevet slavejakt på samme måte som flere århundrer tidligere. Garang og SPLA-kommandanter tok opp en kultur for benektelse og avvisning av alle faktiske som fremstilte anklager, dels hjulpet av manglende innsikt i vestlige medier som fant seg sårbart mot pro-SPLA krefter i flere vestlige land, spesielt i USA. Norge var ikke uten skitne hender i dette avskyelige cover-up ukulturen som vedvarte i altfor lang tid. Krigen i Sør-Sudan ble en krig mellom hensynsløse og brutale bøllegrupper som tok seg til rette mot lokalbefolkningen, og under hungersnøden i 1980-årene da hundretusener omkommet, hadde SPLA utmerket seg for ran av mat - selv om muslimene fra Nord-Sudan utmerket seg for deres hjerteskjærende rasisme selv den dag i dag.

Dette blir det ikke noe endring på, mentaliteten som John Garang hadde utarbeidet i 1983-1986, hadde blitt stående fast spesielt i den yngre delen av den mannlige befolkningen, som falt i hender på et militærsystem som hadde utviklet fram en voldskultur lik ekstremt som det de japanske militære hadde i 1933-1945 i den fjerne Østen. Garang brydde ikke seg om sitt folk i det hele tatt, hans politiske ærgjerrighet og hensynsløshet var likestilt med det som kom fra Khartoum som sett i 1989 da han truet med å skyte ned amerikanske fly med nødhjelp, dette ble stoppet av nordmannen Egil Hagen fra Norsk Folkehjelp. Det var mangel på menneskeverd og den var en del av den militærpolitiske bevisstheten som gradvis overtok anføringsrollen i Sør-Sudan.

Garang døde 30. juli 2005, fram til sin død hadde han utmerket seg for total hjerteløshet i hans forhandlingene med like hjerteløse motstanderne, noe som den norske Hilde Frafjord Johnson bevitnet til hennes forvitring, hun innrømte i ettertiden at de ulike partene hadde så forskjellige måter å tenke på at det var vanskelig å se annet enn et usedvanlig amoralsk og egosentralistisk spill der ingenting var hellig. Akkurat dette inntrykket har slått mange diplomater og meglerne i forhandlingene mellom Salva Kiir og Riek Machar i de siste to år. Drap på barn og vettløse angrep var aksepterte taktikk for de involverte. Han etterlatt seg SPLA som IKKE hadde brutt med sin funksjon som terrorinstrument, som istedenfor fortsetter i møte med interne oppvigleri spesielt i østlige del av Sør-Sudan.

Dette kom fram i 2012 da man ble kjent med at SPLA hadde begått alvorlige menneskerettighetsbrudd deriblant massedrap i møte med ethvert tilløp til motstand f.eks av militsgrupper som SSDM, SSLA for å nevne noe - vold hadde blitt en del av det politiske kommunikasjonskulturen, og man argumentere dermed med kuler og vold mot sårbare fremfor å føre dialog. SPLM-regimets politiske fremgangsmetoden mere oppildnet eldre motsetninger i stammesamfunn fremfor å demme disse. De mange tiår med krig hadde brutaliserte en hel generasjon som deretter hadde blitt oppmuntret av Garang til å adoptere hans verdensanskuelse - som så åpnet opp for vold, korrupsjon, detaljstyre og amoral.

"Myndighetene burde bry seg, men det gjør de ikke."

Uten synlige fiender begynte volden som hadde blitt en kultur for seg selv, å vende seg inn mot selve samfunnet som fram til utbruddet i desember 2013 opplevde et stort sprang i kriminalitet, seksuelle overgrep, misbruk av alkohol og rusmidler og annet som tyder på at man ikke hadde klart å reparere de alvorlige skadene på sosialiteten som hadde oppstått siden 1983. Det politiske etablissementet eksisterte ikke, alt kom fra militaristiske miljø der militære og krigspolitiske meritter var gitt større viktighet enn politiske ekspertise og evnen til å fremme dialog og kompromiss.

Salva Kiir og Riek Machar var egentlige generaler fremfor politikerne, og begge hadde fått deres "utdanning" innenfor treningsleirene opprettet av Garang, som straks ble kjent for deres havesykenhet og hensynsløshet så tidlig som i 1991 da Machar massakrerte flere tusener i Bor, Garangs fødeby. Troen på at grusomhet gir prestisje hadde gjort en hel elite uegnet for statsledelse, det er for mange som er krigsforbryterne og amoralske folk uten mentale sperrer. Dette er bakgrunnen for at komiteen fra AU vil omgjør Sør-Sudan til et protektorat. Den sørsudanske analytikeren Abraham Awolich gjort folk bemerket på dette:

"Ingen har noen gang fått oppreisning, ingen forsoning har skjedd, og rettferdigheten ble glemt."

Den sørsudanske borgerkrigen er egentlig John Garangs egne verk, for han hadde fram mot sin død en "store telt"-strategi hvor man skulle inkorporere alle opprørsgrupper, stammemilitser og gamle krigsherrer i en felles hær, dvs. SPLA - på sikte konsolidere makten på sentrale hender, koste hva det koste ville. Krigsherrene og ulike aktører sluttet å slåss til fordel for prestisje og penger, men det fikk SPLA til å ese ut og deretter kompromitterte den politiske stabiliteten i et utarmet land med stor arbeidsledighet. SPLA var overdimensjonelt med 200,000 mann for et så fattig land som Sør-Sudan. Den omfattende korrupsjonen og inkorporering av alle politiske aktører tappet statskassen som dermed gikk til en stadig mer korrupt elite som begynte å kjempe seg innbyrdes om makt og privilegier der ingenting var hellig.

De fleste "soldatene" i SPLA og Machaks SPLA-IO (kalt seg "AGF") er egentlig motiverte av egeninteresser gjennom plyndring, seksuell utnyttelse og voldsforherligelse fremfor nasjonale og idealistiske som ideologiske motiver, trolig har man aldri avsluttet opplæringen i terrorbruk i treningsleirene. Dermed blir sivilbefolkningen utsatt for ukontrollerte vold av "uteksaminerte" soldater som mere begikk masseslakt på tilfeldige fremfor etter etniske kriterier.

Mellom 50,000 og 100,000 skal ha blitt drept. De fleste var ikke ofre for etniske motiverte overgrep, men tilfeldige vold av soldater og militante som hadde fått lov til å gå berserk av sine oppdragsgiverne. Denne volden siden 1980-årene hadde vært ignorert med viten og vilje av Vesten i altfor lang tid.

https://en.wikipedia.org/wiki/South_Sudanese_Civil_War

Komiteen fra AU med sitt forslag om å sette den sørsudanske eliten i arrest og innført et protektoratstyre var trolig på rette vei.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 20 maj 2015 01:01

SPLA er tilbake til sine gamle triks med diskriminerende vold, brent jords taktikk og bruk av hungersnød/sult som våpen mot befolkningsgrupper som sett i tiden fram til 1997, da hadde USA valgt å gi dem matforsyninger i bytte mot et opphør i bruk av sult som våpen. Aktuelt hadde SPLA av kjennerne vært ansett for å være medskyldige i hungersnøden i Sør-Sudan som drepte over en halv million i 1980-årene og var den største enkeltårsaken bak det menneskelige tapet på 1 til 2 million døde i 1983 til 2005. Nå er det i gang igjen; 500,000 har blitt fratatt nødhjelpssendinger som blir stjålet eller stoppet av SPLA "regjeringssoldater" og 2,5 millioner er i behov for matforsyninger. HALVPARTEN av befolkningen i Sør-Sudan er i fare om å bli utsatt for hungersnød. 2 millioner er på flukt.

http://www.nettavisen.no/nyheter/sr-sud ... 88508.html

UNICEF fikk rapporter om massedrap, summariske henrettelser, voldtekt, bortføring og nedbrenning av landsbyer i delstaten Unity hvor SPLA og SPLA-IO opprørssoldater har regelrett gått løst på sivilbefolkningen som har blitt fanget midt i en ytterst brutal krig hvor begge parter avanserte mot hverandre over store avstander. FNs sikkerhetsråd fordømte volden, og har rett i dette med at det ikke finnes noen militær løsning, ettersom det er et meget stort land som er tynt befolket, med få vitale plasseringer som gjør at et militær nederlag ikke kan få en strategisk virkning - noe som har vært bevist gang på gang siden 1950-årene. En tapende part vil bare simpelt trekke seg bort, og enhver avanserende part vil ha et stort vakuum etter seg som i flankene som ikke kan bevoktes. Ettersom begge parter livnærte seg ved å terrorisere sivilbefolkningen som i 1600-tallet og deretter stjålet nødhjelpsfrakt, finnes det ikke logistiske hindringer for mobile og lette væpnede styrker. Men først når man er kommet meget langt, måtte avansementet stoppes for å vente på ammunisjon og annet, og deretter sikre sine meget sårbare forbindelseslinjer tilbake. Man kan avanserte til kreftene tok slutt, bare for å bli utsatt for det samme fra den andre retningen. SPLAs overlegenhet i ildkraft har kun virkning på det lite av landets infrastruktur og befolkningskonsentrasjoner, så man slåss på lik fot ute på bushen og de brede savannene.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sudan ... /23454771/

"Ved å støtte fredsavtalen fra 2005 som drev fram en uansvarlig politisk klasse, skapte troikaen USA, Storbritannia og Norge "en væpnet makt som ikke ble utfordret politisk"".

Dette er ordlyden i et offentliggjort rapportutkast om den hemmeligstemte rapporten om hvordan Sør-Sudan kunne ha fått en så tragisk skjebne, utarbeidet av AU-kommisjonen som deretter konkluderte med at de vestlige landene har et medansvar for dagens konflikten og faktumet om at Sør-Sudan endt opp som en mislykket stat, dvs. et tomrom uten statsstruktur. En "forsker" fra PRIO, Øystein H. Rolandsen, mente det bare er beskyldninger uten innhold som ledd i "et diplomatisk spill". Dessverre for denne "forskeren" har en norsk bok og andre kilder fra desillusjonerte menn og kvinner avslørt at Norge hadde en meget sterk innflytelse over fredsprosessen, endog så sterk at man sammen med USA og Storbritannia hadde tjente som John Garangs "agenter" og vært overbærende med hans tvilsomme "forhandlingstaktikk" den gang. Ingen av de afrikanske landene - Uganda, Kenya, Etiopia og Eritrea kunne ha lik stor kraft som de vestlige landene i møte med et kompromissløst regime i Nord-Sudan som knapt nok brydde seg om sine nabolandene.

Det er denne rapporten som vil at den sørsudanske eliten skulle tars i arrest, selv om norske medier forsøkt seg om å si at det bare gjaldt Salva Kiir og Machar, og at en "overgangsregjering" skulle styre, når granskingskommisjonen aktuelt vil innføre et protektoratstyre.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sudan ... /23409939/

Det er voksende kritikk internasjonalt sett, spesielt etter hvert som menneskerettighetsorganisasjoner og mindre lekkasjer fra AU-granskingskommisjonen med små drypp fra den hemmeligstemte rapporten har vist at Norge, USA og Storbritannia hadde sørget for en straffrihetskultur for den sørsudanske eliten med utgangspunktet i SPLA siden 1997 og systematisk fravær på kritikk mot de sørsudanske opprørerne den gang fram til 2005, og selv etter fredsavtalen var inngått, fram til desember 2013.

Alex de Waal mente i et intervju fra april 2015 at internasjonal støtte hadde oppmuntret fram sørsudansk korrupsjon, som er en meget viktig årsak bak borgerkrigen i dag fordi bistandsytere - spesielt fra Norge - hadde røvet bort samfunnsansvaret fra eliten ved å overta ansvaret for utdanning, legetjeneste og barnehjelp samt grunnleggende velstandstjenester. Dermed forbrukte elitene pengene på seg selv og sine ambisjoner. Så tapet av oljeinntektene under konflikten med Nord-Sudan var en katastrofe som regelrett tvunget eliten til å livnære seg på hverandre.

http://america.aljazeera.com/watch/show ... ption.html

Aktuelt er de Waal i meningen om at det var den nordsudanske rasismen og likegyldigheten som er den direkte årsak bak Sør-Sudan fremfor alt annet, han mente USAs støtte til Garang var mere basert på "New Sudan"-doktrinen som gikk ut på en sørsudansk overtakelse av Khartoum med et sekulært regime. Garangs død og faktumet om at han var nesten alene om denne doktrinen i Sør-Sudan, satt USA i en umulig situasjon hvor man nærmest i blinde hadde skapt en "stat" uten å ville det. Det var ikke mulig å snu, man kunne ikke la borgerkrigen gjentar seg på nytt, og det var åpenbart for de fleste at muslimene i Nord-Sudan er 100 % uegnet for å regjere de mer innfødte og forskjelligtroende beboere i sør. Rasismen og islamsk aggressivitet er altfor sterk i nord.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 20 maj 2015 23:15

En interessant tegneserie forklarte hvordan det gikk med Sør-Sudan som selvstendig stat. Altfor mye av statsinntektene gikk til SPLA og generalene; 40 % og 19 %. Aktuelt i 2013 hadde SPLA 325,000 mann og 745 generaler mens Nord-Sudan slanket ned sitt militæret! Det var korrupsjon på et skala som overgikk det som var sett i Russland i 1990-årene.

http://www.cartoonmovement.com/icomic/73

https://medium.com/war-is-boring/no-one ... 95e9f12af0

Vestlige medier hadde i lang tid neglisjerte den andre sudanske borgerkrigen fordi det ikke er annet enn en kontinuerlig strøm av ubetydelige rapporter om småskalashendelser kun avbrutt av større begivenheter i ubestemte lokaliteter på et stort og ufremkommelig land hvor regnsesongen juni-november bremset all virksomhet hver år. Dermed ble pressedekningen utsatt for lettvinte manipulering ofte i gode hensikter ettersom Khartoum-regimet hadde vært den verste av alle partene i sin krigsforbryterske atferd fram til 2004, men det bidro sterkt til å minske oppmerksomheten mot SPLAs krigsforbryterske meritter siden 1983. Menneskerettighetsorganisasjoner og andre institusjoner klarte ikke å "bryte" isen med "ja, men-" når det gjaldt Sudan 1983-2004.

FN rapporterte en massakre på 210 mennesker, som hendt da mennene i to landsbyer i Ganyiel-regionen hadde dratt ut for dagens arbeid og dermed etterlatt seg kvinnene og barn - alle ble massakrert av SPLA ved februar 1996. Flere rapporter har avslørt at det primært var kvinner, barn og eldre som var utsatt for organiserte massedrap i bevisste ødeleggelse av lokalsamfunn som da Amnesty International oppdaget to massakrer på 32 kvinner og 18 barn - barna ble levende brent, og på 45 kvinner et annet sted i 1993. SPLA hadde lenge en folkemordstrategi mot befolkningen i Equatoria der man bevisste tok sikte på å ødelegge lokalsamfunn og fordrevet de overlevende for å knuse all form for motstand, faktisk som forestilt, og dermed omgjorde delstaten til et ødemark i midten av 1990-årene.

Alt dette ble altfor raskt glemt.

http://www.espac.org/pdf/The%20Clinton% ... %20etc.pdf

http://www.hrw.org/reports/1993/sudan/

Det var en befolkningsnedgang i Sør-Sudan med 1,9 % i året 1993 (de verste årene i borgerkrigen skulle være i 1988 til 1998) ifølge HRW i 1993. Det sto klart i rapporten at man hadde brukt sult som et våpen mot sivilbefolkningen i Sør-Sudan i 1983-1992, SPLA hadde konfiskert mat fra "fiendtligsinnede" sivilister i omstridte områder og ikke-dinka områder (selv om dinkaene av og til også var rammet) i lang tid samtidig som deres bruk av brent jords taktikk avbefolket store utkantområder.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Brott mot fredsavtal i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 05 nov 2015 14:59


Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 06 jan 2016 15:42

Nå er den sørsudaneske borgerkrigen i sitt annet år og det er meget få oppmuntrende tegn på en fredsløsning som selvsagt vil aldri gi en meningsfull fred ettersom hele den sørsudaneske eliten er så dysfunksjonelt at fredelig sameksistens er helt umulig i et dypt oppstykket land med ukontrollert vold i alle retninger. August 2015-fredsenigheten har ikke fulgt til noe som helst, da begge parter driver med tautrekking og aktivt motarbeider hverandre mens man regelrett lot sine "soldatene" få absolutt frihet til å plyndre, voldta og myrde alle og enhver. Ingen blir lenge gjort til mål for deres etniske tilhørighet, det er som i den europeiske Trettiårskrigen 1618-1648. Sist nytt er at "president" Kiir hadde i desember 2015 kunngjort en omorganisering av delstatsorganiseringen fra dagens 10 delstater til 28 delstater med 28 nye guvernører, alle utnevnt av ham selv. Noe som ikke var godt mottatt av opposisjon som opprører. Teknisk sett er det et brudd på August 2015-fredsenigheten.

Dessuten har det kommet avsløringer om at SPLA hadde "mystisk nok" fått tak på nytt våpen og nytt materiell gjennom salg av råolje gjennom uoffisielle kanaler - det skulle vise seg at det går til Kina og til Russland - verdt 850 million dollar. Dette er en svimlende formue i et land med en kollapset økonomi og stor utstrakt fattigdom som nå også opplever svik i nødhjelpsassistanse. Det skal ha hendt gjennom Ugandas hjelp, for det var gjennom Uganda SPLAF "flyvåpenet" fikk 4 nye Mil-24V/K kamphelikoptre verdt 40 millioner dollar og en våpenhandel med Kina omkring kjøp av 100 HJ73D ATGW systemer og 2,394 "granatkastere" (morterskyts) for minst 20 millioner dollar. Deretter dukket nesten 10,000 israelskproduserte Ace angrepsrifler opp i 2014-2015 i hender på SPLA, disse er en Galil-variant. Men det verste ble avdekket gjennom satellittbilder som avslørt at det var reist minst ett eller fire faste SAM-siter rundt hovedstaden Juba for det oppgraderte S-125 Pechara-M (SA-3) luftforsvarsvåpensystemet som bare kan ha kommet fra Uganda som skal ha kjøpt et uspesifisert antall Pechara-M batterier (7 i første omgang i 2010-11) fra Russland.

For sivilistene som søkt tilflukt i sumpterrenget i Unity State og andre delstater er det meget dårlig nytt, for det har blitt kjøpt inn amfibiekjøretøyer - minst 10 GAZ-34039 beltedrevede kjøretøyer er dokumentert - som gjør det mulig for SPLA militære å trenge seg dypt inn i ufremkommelig terreng på jakt etter SPLA-IO opprørerne og sivilister som hadde søkt tilflukt. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner var 600,000 drevet på flukt bare i Unity State, og at flere tusen skulle ha blitt drept som et resultat av SPLAs søke-og-ødelegge toktene dypt inn i sumpene og våtterrengsslettene. Disse upansrede GAZ-34039 amfibievogner kalles "amfibiestridsvogner" er av russisk herkomst.

Deretter hadde SPLA den 14. desember 2015 kunngjort at de vil skyte ned alle uautoriserte fly og helikoptre over Sør-Sudan. Da hadde USA kommet med advarsler om å fly over dette landet som deretter blir et ingenmannsland for all sivil trafikk med unntak av FNs transportfly og helikoptre som får stormaktenes beskyttelse.

Den eneste trøsten er at Kiir og Machar virker besluttet om å innlede seg i en "fred" - selv om det er ganske klart at begge tok bare gjort det fordi ingen kunne vinne borgerkrigen. Men på den andre siden; ingen er interessant i en meningsfull fred, bare å dele makt og penger fremfor å være bevisst på deres ansvar som representanter for et folk og et land. Dessverre finnes det ikke en ekstern makt som er villig til å omgjøre Sør-Sudan til et protektorat med systematisk utrenskning av "eliten", Nord-Sudan er et av de meste rasistiske landene i verden, Uganda støtter Kiir med alle midler og de andre nabolandene vil helst holder seg unna.

Sør-Sudan kan bli "den andre Kivu" i Afrika, et uropreget område i evig krig og fravær av fred som i Kivu-delstatene i Kongo som helt siden 1960-årene har vært preget av lovløshet, statsoppløsning, systematisk vold og fravær på fredelige samfunnsforhold. Ufreden i dagens Nord- og Sør-Kivu i østlige Kongo er egentlig ikke et resultat av den første kongolesiske krigen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 27 jan 2016 13:10

"10-28 planen" omkring oppdeling av landets delstatene er i ferd med å torpedere fredsplanen fordi det er klart at SPLA-IO ledet av Machar som for øvrig har blitt bannlyst sammen med Kiir i en FN-rapport for Sikkerhetsrådet for deres rolle i voldsutbruddet, ikke er villig til å fortsette de nåværende fredssamtalene om Kiir vil fortsette med å omfordele delstatene som egentlig betyr mindre lokal makt og mer sentralisering - som på sikte rammer Machars maktambisjoner. Kiir hevdet det er "for å lokalisere makt", men i virkeligheten betyr 28 delstater en svekking til fordel for sentralmakten. Det er som hvis Sverige deles opp i tusen kommuner som måtte være i et avhengighetsforhold til Stockholm.

Og det verste er at Kiirs "10-28 planen" ifølge observatører vil destabilisere landet enda mer enn tidlig ettersom det vil ramme en lang rekke lokale maktinteresserte aktører over hele landet som opererte semiselvstendig fra Juba-regimet eller helt selvstendig, det har vært kamp i januar 2016 selv i relative fredelige avkrok i sørvestre del av Sør-Sudan. SPLA-IO som selv er sammensatt av mange lokale aktører, er ikke alene om å finne seg oppbrakt over det siste påfunnet, endog deler av Kiirs SPLA kan ikke finne dette aksepterbart. Noen av de største etniske grupperinger i Sør-Sudan er så lokalt orientert som Shilluk at en kunstig oppdeling av deres land og eiendommer kan betyr ragnarokliknende katastrofer for dem i et land som tradisjonelt har store provins- og delstatsinstitusjoner fra gammelt av. Allerede i desember gjorde en del av Shilluk-folket med deres Agwelek-hæren opprør mot Kiir og sluttet seg til SPLA-IO. I andre land ser man folk begynner å hente opp våpen.

Så Kiir med sin "10-28 planen" er i ferd med å gjøre Sør-Sudan til et ingenmannsland om dette ikke blir stoppet.

http://foreignpolicy.com/2016/01/22/sou ... lluk-army/

Enda et godt argument for å fjerne Kiir for godt fra makten, og med ham Machar som vel. I fremtiden kan man se seg nødt til å innføre fremmedstyre i Sør-Sudan med et FN-protektorat om det ikke blir bedre, den sørsudanske eliten er fullstendig uegnet med en politisk kultur som brøt med alle siviliserte regler.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5132
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav LasseMaja » 13 mar 2016 22:30

Kriget fortgår och rapporter om hemska övergrepp från regeringsarmeen hörs allt oftare.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 14 mar 2016 03:07

Sør-Sudan er snart i en tilstand at mange snakker om å sette landet i "suicide watch" på ubestemt tid.

http://www.dagbladet.no/2016/03/11/nyhe ... /43479841/

Aktuelt kan man si at Trettiårskrigens redslene hvor krigsherrene lot sine soldatene få gjøre som de vil, har blitt gjenskapt i Sør-Sudan hvor myndighetene som etter hvert er i beite for penger midt i et finansielt kollaps gikk med å la "krigen tjener seg selv" - som i Gustav 2. Adolfs tid var det ikke lenge råd for å holde en stor hær, ennå var det ikke politisk tilrådelig å oppløse den. Soldatene dermed får gjøre som de vil for å berike seg og tiltvinge seg privilegier i mangel på lønn. Kveg stjeles, åkrene høstes inn for så å bli sendt bort, enhver av verdi plyndres over en lav sko, kvinner er fritt vilt for soldater og militsmedlemmer som beskyttes av det meget dysfunksjonelle systemet som SPLA er essensielt for. Et system som hadde vært godt beskrevet tidlig i denne tråden, og som hadde vært ignorert i altfor lang tid. Ingen vet lenge hvor mange omkomne det er, bare at det kan telles i titusener - selv om det helt sikkert er mellom 50,000 og 100,000 - kanskje enda flere - og de fleste var sivilister som myrdes av alle partene som med viten og vilje forgrepet seg på sivilbefolkningen.

For litt over en måned siden, den 11. februar, utpekte Kiir Machar på nytt som sin visepresident etter langvarige forhandlinger og store problemer, blant annet knyttet til 10-28 planen - men det var ikke akkurat noe som kunne bilegge konflikten. Machar fremdeles våger ikke å reise til hovedstaden Juba.

Det er sett tegn - som i byen Leer som nå er helt folketømt - at lokalfolk som før hadde vært i åpen strid med hverandre, nå prøver å redde seg selv fra totalkollapsen gjennom kvegøkonomien man vil gjenopplive ettersom alle andre økonomiske midler er for lengst ødelagt eller slukt. Så mange storfe hadde forsvunnet i løpet av krigen at samfunnet - som på tvers av alle etniske skillelinjer er dypt avhengig av kvegøkonomien - var under en reell trussel om å kollapse og utrydde seg selv. Ut av opprinnelige 100,000 er det bare 10,000 igjen i regionen omkring byen Leer. Soldatene og mennene kunne ikke ignorere noe som kan utrydde dem og deres hjemsted med familie for godt, så på mange steder så man lokale våpenhviler over hele landet. Men; dette beviser at Sør-Sudan er på kanten av selvutryddelse. Hvis kvegøkonomien skulle kollapse og fedriften forsvant som et resultat av krigen - vil intet menneske kunne overleve i fem seksdeler av Sør-Sudan.

Det foregår en totalødeleggelse i Sør-Sudan hvor man etter hvert er i ferd med å falle ned til basisgrunnlag for menneskelig overlevelse, først og fremst som resultat av den uregjerlige voldsorgien som hadde fått utfolde seg helt utenfor enhver kontroll midt under et finansielt kollaps som frarøvet sørsudanere alle muligheter om å skape en stat eller et moderne land som hever seg over steinaldernivået. På statsnivå prøver man å la som at man kan avslutte krigen, men i virkeligheten er det lite som tyder på at SPLA-IO kunne stole på SPLA som under Kiir hadde bevist seg å være notorisk upålitelig (ikke at Machar er bedre).

Som Colville fra FN sa:

"Across the board you have really a dysfunctional system where people with power, people with guns, seem to do whatever they want and know they are not to get any comeback."

http://blogs.prio.org/MonitoringSouthSudan/ Denne bloggen følger med det som skjer i Sør-Sudan i kronologisk ordning.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 22 jun 2016 01:21

Machar kom tilbake til hovedstaden Juba i april 2016, men under meget tung internasjonal beskyttelse og med en stor væpnede følge på flere hundre SPLA-IO militante - så han og Kiir kunne "stolt erklært å ha avsluttet borgerkrigen". Dette gikk helt forbi alle som derimot mener borgerkrigen fortsetter, redusert til statsoppløsende tendenser, lovløshet i akutt vekst, lavintense "bush war" og daglige spenning mellom SPLA og SPLA-IO som deretter brydde seg ikke å beskytte sivilbefolkningen. Da omorganiseringen av de ti delstatene til 28 delstater i tråd med "10-28 planen" hendt i mai-juni, fulgt det til blodige sammenstøter, uroligheter og ustabilitet som bare gjør det verre for lokalsamfunn som er i ferd med å bli utryddet av politisk vanskjøtsel og stupiditet.

Da internasjonale organisasjoner begynner sitt arbeid om å kartlegge de humanitære konsekvensene av borgerkrigen i våren 2016, oppdaget de til deres sjokk at de gjenopplever deres erfaringene fra Rwanda og Kambodsja hvor det hadde hendt folkemord. UNDP gjennomført en utspørringsrunde over hele landet - 63 % av de 1,500 spurte hadde mistet en slektning. I de berørte delstatene som opplevde mye krig kom det fram at det er mye verre, SSLS fant ut av hele 77 % av de utspurte hadde mistet en slektning i delstaten omkring byen Malakal. FNs eneste seriøse undersøkelse var i Nord-Unity region, der oppdaget de at tre firedeler av de registrerte dødsfall på 10,553 som utgjør et minstetall, - 7,165 - skyldes vold for hender på SPLA, SPLA-IO og kriminelle. Dermed må man konkludere med at den sørsudanske borgerkrigen kan sammenlignes med Darfurkonflikten, det rwandiske folkemordet og ødeleggelsen av Kivu delstatene i Kongo. 50,000 til 300,000 skal ha blitt drept - og i de samme undersøkelser kom det fram at opptil halvparten av de utspurte hadde opplevd sykdommer. Et uspesifisert antall skal ha blitt syk og omkommet som en følge av krigen, sumpene er egentlig et meget usunt sted for mennesker. Da kan det betyr at det er hundretusener døde i Sør-Sudan i de siste to år, store deler av nordre Sør-Sudan er snart tømt mens deler av østre Sør-Sudan som er hardt rammet, er nå folketømt. Over 2,3 millioner hadde blitt drevet på flukt, og det er disse som blir registrert, andre blir det ikke da disse mere flyttet et stykke bort eller søkte tilflukt i privathjem annetsteds.

Vi kan si at den meget dysfunksjonelle politiske eliten i Sør-Sudan med Kiir og Machar i spissen er ansvarlig for noe som minner om et folkemord på sitt egne folk. Det var ikke noe merkelapp eller etikette på de talløse ofrene i kontrast til i Rwanda og Kambodsja, istedenfor hadde en hel generasjon av yngre menn gått berserk med maktmenneskenes tillatelse mot resten av befolkningen som deretter fant seg utsatt for uparallelt vold på et hittil usett skala som i Darfur. Det kunne sees i Juba hvor soldatene oppførte seg som kriminelle, noe som den kontroversielle Nick Turse kjent for hans bok "Kill Anything That Moves" har dokumentert i sin nye bok "Next Time They`ll Come to Count the Dead" som nå er utgitt siden 3. mai 2016, basert på hans reise i våren og sommeren 2015. Svært lite tyder på at Kiir og Machar vil gjøre mer enn å ramme noen få, og at de i likhet med resten av "eliten" som er en stor fare mot sitt egne folk, ikke er interessant i "disciplinary justice" som det kalles, enten om det skje gjennom en sannhetskommisjon av sørafrikansk modell (altfor naivt) eller en krigsdomstol (det forutser at Sør-Sudan må under protektoratstyre). Siden en artikkel var utgitt i New York Times i mai 2016 har man sett en utvikling som bare har vært meget avslørende om "eliten" og at "freden" i virkeligheten er kamuflasje for makten og grådighetens skyld.

http://www.news24.com/Africa/News/south ... 20160311-4

http://www.bbc.com/news/world-africa-36503528

Da Sør-Sudan fikk sin selvstendighet, var det frykt blant de meste pessimistiske observatører om at den dysfunksjonelle tilstanden som i realiteten skulle ifølge folkerettslige bestemmelser ha forhindret en statsdanning, vil lede til folkemord - og nå ser det ut som denne frykten kan ha blitt gjort til virkelighet. En stor del av ansvaret må dessverre tildeles den såkalte Troika - De Forente Statene av Amerika - Storbritannia - og NORGE. Det er mulig at det norske Sørsudansprosjektet var en oppskrift for folkemord!

Varulv
Medlem
Inlägg: 2748
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Inbördeskrig i Sydsudan

Inläggav Varulv » 08 jul 2016 20:38

Igjen.

I aften den 8. juli skal det ha brutt ut panikk i hovedstaden Juba etter det kom kampgny fra et nabolag i umiddelbar nærhet av presidentpalasset midt under et møte mellom Kiir og Machar som skulle utarbeide en felleserklæring om en episode torsdag aften 7. juli da 5 SPLA-IO militante ble myrdet av Kiirs folk fra SPLA, nå er det mye som tyder på at historien gjentar seg hvor Kiir gikk til et brutalt og provosert angrep som da borgerkrigen startet. Det er sterke rykter om at Machar var blitt fysisk angrep av Kiir selv som fikk hans livvaktene drept og deretter tok ham i fangenskap, til tross for en samlet verdens påbud. Hvis det skulle stemme, betyr det at Kiir ikke er egnet som statsoverhode eller noe som helst, selv ikke Saddam Hussein sank så dypt. Det er for lengst en utbredt folkeoppfatning - spesielt etter det brøt ut omfattende uroligheter der SPLA forgrepet seg på folk flest så snart volden brøt ut som i delstaten Wau hvor "10-28 planen" med tvang hadde blitt gjennomført - at Kiir og Machar er "monstre" og "djevler". De har helt mistet all form for tillit i det sørsudanske folket. Om det var mulig, skulle man ha bedt FN-styrkene om å ødelegge SPLA militæret med amerikansk støtte og innføre et internasjonalt protektoratstyre i AU-regi - og deretter tar flere hundre menn og kvinner i arrest, deriblant Kiir og Machar.

Og internasjonalt sett er man på bristepunktet omkring disse galningene i den sørsudanske "eliten" som er mer dysfunksjonelt enn det som kunne aksepteres. Norge skal blant annet ha brutt med myndighetene og deretter kommet med kraftige signaler om at de vil ha legal rettsoppgjør og annet som vil innebar restriksjoner på maktutøvelsen for å bringe landet på nytt i ro og orden. Raseriet i det sørsudanske folket er voksende sammen med raseriet i det internasjonale selskapet der man med rette følte seg rimelig oppbrakt over den ganske dysfunksjonelle "eliten" som til og med får den afghanske til å virke normalt. Store deler av Sør-Sudan er i ferd med å bli avbefolket fordi klimatiske endringer og ødeleggelsene som skyldes krigen hadde dyttet lokalsamfunn mot punktet av utryddelse. 6 millioner er avhengig av nødhjelp, 5 andre millioner er i fare for å oppleve hungersnød og 2 millioner er på flukt.

Man kan ikke la et land drepes av et lite klikk av overgrepsmenn som hadde blitt oppfostret i "skoler" for å plyndre, voldta, myrde og massakrere for skritt og deretter oppførte seg som røverbaroner som ignorerte alt som het ansvar for å få tilgang til privilegier og makt uansett hvordan omstendighetene skulle ta skade av dette. Om denne utviklingen fortsetter, er det mulig at det vil om ti år bare være en ødemark der hvor Sør-Sudan ligger - 60 % av befolkningen må ha nødhjelp, og den kan utvides til nesten hele befolkningen på 11 millioner!

edit:

Stridighetene fortsetter inn i den neste dagen 9. juli helt til morgentimene, og tusener skal ha flyktet til FN-leirer og andre områder ut av hovedstaden som selv er i et informasjonsvakuum hvorfra det er kommet rapporter om trefninger og skuddvekslinger mellom SPLA og SPLA-IO styrker som i den rwandiske hovedstaden Kigali i året 1994. Men i majoriteten av byen er det helt stille - selv om det foregår evakuering av internasjonal stab og utlendinger under FN-eskorte samtidig som tusener etter tusener skal ha sniket seg ut for å unngå de meget spente forholdene. En doktor meldt fra om at 110 har blitt drept siden torsdag 7. juli fram til natten til lørdag og at de fleste døde var stridende uten at en sikker identitet var mulig. SPLA-IO erklært at 115 soldater hadde blitt drept, hvorav 35 SPLA-IO og 80 SPLA under kampene ved presidentpalasset og i selve militærbasen som rommet barakker for begge sider. Det har ikke vært et ord fra Machar og Kiir etter møtet hvor man tidlig hadde en felleserklæring, og det er allmenn forvirring om hva det er som har hendt.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster