Terrordåden i Oslo med omnejd 2011-07-22

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Terrordåden i Oslo med omnejd 2011-07-22

Inlägg av Varulv » 22 jul 2016 16:25

Det er nå fem år siden Norgeshistoriens verste udåd på mange århundrer begått av en enkelt nordmann hendt den 22. juli 2011 da han sprengte en meget stor bilbombe i regjeringskvartalet og deretter angrepet et ungdomsoppmøte på Utøya. Denne blodige hendelsen var ikke bare et åpent sår på det norske folket, det gir også et enestående vindu rett inn i det som foregår i den norske selvgranskningen i hverdagsliv, bearbeiding og grubling for utenforstående - også for nordmenn selv. Breivik hadde begått et monstrøst overgrep idet han regelrett mistet virkelighetskontakten og dermed oppriktig trodde i ram alvor at slike ugjerninger kan rettferdiggjøres ut fra sin virkelighetsoppfatning som i beste fall var ekstremt malplassert.

Men han hadde også revet bort en fasade fra ansiktet på den norske offentligheten og aktualiserte det norske systemets feilbarhet. Praktisk talt hver eneste politimann verden rundt har et portrett av den synkende gummibåten for å illustrere politiudugelighet. Det norske folket opplevd å bli ført mot randen av allmenn opprør da dommerne skulle avgjøre om Breivik var tilregnelig for straffavmåling fordi to arrogante og selvopptatte psykologer hadde forbrutt seg mot reglementet og dermed gjorde rettssaken som ellers var soleklart, til en skammelig oppvisning omkring rettspsykiatriske praksis (Sverige og Danmark er suverent bedre an enn i Norge). Hadde dommerne kommet til en andre avgjørelse, vil jeg og alle andre jeg kjente ha kastet murstein på nærmeste domstolbygning. Stoltenberg nektet å ta over seg kritikk og dermed villet ikke gå av, et faktum som kan ha vært viktig for etableringen av den blåblå regjeringen under Solberg - og man så hvordan departementer og ministrer kaster fra seg kritiske saker om terroristbekjempelse som ping-pong baller - spesielt i det norske politiet. Deretter så man hvordan byråkratiet som en svensker kaller "den siste resten av Sovjet" maler i stykker alle initiativer og planer som skulle ha bedret beredskapsevnen. Ett 22. juli-angrep er fremdeles realistisk i dag selv om det er sterk aktsomhet som eksisterer så lenge minnet er sterk.

Saken som Breivik hadde søkt rettferdighet for sine ugjerningene har i de siste fem år forvandlet seg - og dessverre ikke til det beste; han hadde sagt at han vil en dag bli hyllet som en helt for sine handlinger - og denne muligheten er ikke lenge lik null som niks komma null som det hadde vært. Terroristangrepene i 22. juli var politisk motivert til tross for ugjerningsmannens milde sagte mentale verdensanskuelse ; - man reagert mot multikulturalismen som nå er politisk erklært død i flere land og aktivt bekjempet ; man reagert mot de fremmedartede importene av fremmed tro, fremmed kultur og fremmed atferdsmønstre som nå har blitt et så politisk delikat problem at det ikke kan oversees ettersom det utgjør en del av motivene bak opprør mot etablissementet i Vesten ; man reagert mot likestilling fordi det skal ha gått mye lengre enn hva som var tålelig. Politikerne har en berøringsangst og folkelige bekymringer omkring innvandring, globalisme og liberalisme var ikke mulig å adressere uten å ta et oppgjør med sterke dogmer som hadde blitt muret inn i den liberaldemokratiske ideologien som hadde eksistert siden 1970-årene, som nå har grunnstøttet så det monner.

Og dessverre er det en del av problemet med at det fremdeles er vanlig å tillegge Breivik mye rart for å tilfredsstille egne synspunkter - som i mange kretser har vist seg å være utsatt for "ideologisk forurensning" som gjør selvstendige og korrekte vurdering med etterfølgende konklusjon vanskelig å oppnå i vår tid. Det er en voksende kritikk i folkedybden mot dette fenomenet som rammet mye mer enn bare en enslig og selvopptatte dust av en massemorder. Han er ikke en "ekte" nazist. Han er derimot en høyreekstrem som søkte seg mot nynazismen for å tilfredsstille sitt narsissistiske behov når man hadde vært isolert med praktisk talt ingen støtte - utenom fra visse ekstreme nynazistiske miljø. Han har praktisk talt ingen selvinnsikt som en ganske grunn pysj av vann - det har blitt presisert ifølge seriøse mediekilder at Breivik er mere en posør uten ideologisk dybde, man blir "nasjonalsosialist" eller "nasjonalkonservativ". Ennå er det sett at man var svært kjapt med å overse de nyanserte trekk omkring Breiviks personlige brister og dermed bruker "etiketter"/"merkelapper" for egne bekreftelse.

Blodbadet i 22. juli dermed var en fortelling om hvordan en nasjon var rammet, hvordan en mann kunne ha "gått fra vettet", hvordan et samfunn skulle vise seg å ha seriøse og til dels skremmende svakheter - og sist, men ikke minst; hvordan det uventede og det utenkelige kunne skje når det hadde oppstått et grunnlag som skulle ha blitt håndtert hvis mere for å frarøve Breivik og hans likestilte uansett tilhørighet muligheter som vil da rammet omgivelsene.