Fredspris og Folkemord

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 02 sep 2017 23:01

Det har oppstått en meget alvorlig tvist for nobelfredsprisrådet i Norge som fordelt Nobels fredspris til den opposisjonelle Aung San Suu Kyi i Burma/Myanmar i 1991. For hun hadde valgt å slutte seg til generalene ved å akseptere statsministerposten i en regjering som utelukkende er lojal mot det militære som hadde allikevel nektet å respektere internasjonal vilje til tross for en oppmykning som åpnet for demokrati på nytt, men uten å ta skrittet helt ut. Nå er situasjonen så alvorlig at folkemordalarmen er satt på omkring minoritetsfolket rohingyene som opprinnelig utgjør 1,1 millioner i Myanmar, stort sett i Rakhine som har blitt hjemsøkt av ukontrollert vold arrangert av buddhistiske ekstremister og militære. I flere år har flere hundretusener latt ut på flukt, og bare i slutten på august 2017 har 78,000 dratt ut på flukt i løpet av få uker.

https://www.dagbladet.no/nyheter/barn-h ... e/68656379

Suu Kyis stjerne har lenge vært falmende, men siden desember 2016 er hun for alvor i fall fordi menneskerettighetsorganisasjoner som tidlig hadde støttet henne, skal i voksende hastighet ha tatt sterk avstand fra henne. Man har gått over til å betvile hennes integritet fra den tid hun var en politisk forfølgende, da hun vant seg verdens sympati og fikk fredsprisen. Det kom etter CNN fikk et intervju med henne i Singapore, som var katastrofalt for hennes integritet; hun bagatellisere situasjonen og nektet å erkjenne de omfattende menneskerettighetsbruddene som hadde hendt. Og i mai 2017 blir det enda verre, da FN formelt anklaget henne for å ha forhindret FN-undersøkelser omkring rohingyene. Man hadde i begynnelsen forsvart henne ved å henvise til at hun ikke kunne ta til ordet mot militæret, men formelt er hun statsoverhode ved å besitte statsministerposten siden april 2016 og dermed har det fullstendige ansvaret for landets gjerningene fra et internasjonalt perspektiv. I sommeren hadde det vært en voksende erkjenning om at Suu Kyi generelt ikke lever opp til den standarden som var forlagt henne ved fredsprisfordelingen i 1991, som en demokratiforkjemper og menneskerettighetsforkjemper.

https://www.dagbladet.no/nyheter/fikk-f ... p/67537330

https://www.dagbladet.no/kultur/fredspr ... r/65397941

https://www.dagbladet.no/kultur/fredens ... r/67366417

I det øyeblikket hun ler høyt over påstandene om folkemord mot rohingyaene, begynner hennes fall. Man vet altfor godt at hun ville ikke ha nådde så høyt uten internasjonal støtte som var basert på sympati for hennes kamp for demokrati og menneskerettigheter, og det har dermed oppstått en følelse om at dette egentlig var malplassert. Det er nå ganske åpenbart at det foregår et folkemord, som startet før hun kom til regjeringsmakten, da identitetsdokumentene for alle rohingyaene ble annullert i 2015 - og dermed var de ikke lenge bare statsløse (siden 1982), men også fratatt sine grunnleggende kravene som garanteres av folkerettens bestemmer gjennom FN-charteret. FN reagert på dette i mars 2017 med en resolusjon om at en granskningskommisjon skal til Myanmar, men dette hindres av Suu Kyi som vekte sterk sinne hos Federica Mogherini fra EU som skal ha blitt rasende.

Nå er det trolig langt færre tilbake i Myanmar, all bevis tyder på en bevisst utrenskningsstrategi iverksatt av myndigheter som vil ha en "endelig løsning" for å utrydde alle spor etter minoritetsfolket. Og dette har fulgt til voldsomme reaksjoner, en militant motstandsbevegelse har oppstått, og Bangladesh er under massiv press av de muslimske landene om å lette byrdene for flyktningene. Erdogan har kommet på banen, og etter ham vil trolig stormaktene i den muslimske verdenen kommer til, man hadde tidlig bare protestert svakt hver gang. Motstandsbevegelsen har meget sterk støtte, og kommer bare til å få mer hjelp internasjonalt sett. Denne bevegelsen kaller seg Harakah al-Yakin (HaY). Det er nå en sterk mulighet at Saudi-Arabia og spesielt Tyrkia vil sender omfattende hjelp til HaY. Jo mer vold, jo mer vil muslimene verden rundt griper inn.

FNs menneskerettighetsråd karakterer framferden som "grenser mot forbrytelser mot menneskeheten", det var i februar 2017 - nå, i september 2017, kan man trygt si at grensen er sprengt. Mye tyder på at det burmesiske folket kommer til å bli et pariafolk fordi de har ikke tatt et oppgjør med sin ultranasjonalistiske mentalitet fra 1940-tallet som hadde fulgt til endeløse krig med minoritetsfolk i grenseregionene som karenerne og shanfolket - og som fremdeles er ikke overstått, med et meget mørkt arv med hundretusener av drepte i flere tiår og en generell aksept for krigsforbrytersk atferd. Suu Kyi i virkeligheten er et speilbilde av sitt folk, og det lover meget dårlig for Myanmar som har seilt opp til å bli det meste antimuslimske landet i verden.

https://en.wikipedia.org/wiki/2016%E2%8 ... in_Myanmar

http://www.independent.co.uk/news/world ... 23676.html

Siden oktober 2016 - volden startet egentlig i 2012 - har man data om over ett tusen verifiserte dødsfall, men mye talt for at det er mange flere drepte. Opptil 500,000 er drevet på flukt til nabolandene hvor disse behandles lik dårlig som sigøynerne i Øst-Europa, det var sterk internasjonal sinne da Bangladesh prøvd å forflytte flyktningene til en øy som har alle typiske tegn på en sann konsentrasjonsleir i reisning. Man tror det var 800,000 rohingya i det minst ved året 2012. Og i Rakhine har det vært sett at man med viten og vilje flyttet buddhistisk folk inn for å erstatte de fordrevne.

Kanskje man burde i Norge ber Suu Kyi leverte fra seg fredsprisen.

pandersson2
Medlem
Inlägg: 2311
Blev medlem: 28 maj 2005 07:34
Ort: Södermanland

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav pandersson2 » 03 sep 2017 02:58

Varför skulle det påverka?

Norge har lång tradition av att ge fredspriset till personer som varit ansvariga för terror och varit politiker som varit varit huvudpersoner i krig och förtryck. Det är inget nytt.

Kissinger och Lê Đức Thọ[hade åtminstone den goda smaken att inte närvara.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 03 sep 2017 12:12

Kissinger og Le Duc Tho fikk fredspris på sviktende grunnlag, men de var begge meget amoralske personer som knapt brydde seg om annet enn sine målsetninger - den ene for en global supermakt med få skrupler, den andre for en sann totalitær makt som villig myrdet sitt egne folk. Tho forresten stemplet Nobelfredsprisen for å være "bourgeois"/borgerlig". Gorbatsjov fikk også fredsprisen, men meget kort etterpå kom han i konflikt da han gikk inn for voldelig taktikk i møte med selvstendighetsfolk i Baltikum, noe som fulgt til flere dusin drepte i høsten 1990 til våren 1991. Siden har det vært meget stygge flekker på hans fredsprismedaljongen.

Men ingen av fredsprisvinnerne gjennom historien har vært i nærheten av å lansere folkemord som ikke innbar at man skulle drepe alle medlemmer av en gruppe/folk - men å utradere gruppen/folkets eksistensberettigelse og tilhørighet gjennom fordrivelse og utslettelse av disses spor i en sann "endelig løsning". Når man vet at opptil 500,000 ut av mellom 800,000 og 1,3 million har blitt fordrevet på flukt siden 2012, da er det i seg selv en alvorlig handling. Den eneste nobelfredsprisvinneren som kom i nærheten er Yasser Arafat som var en sann terrorist uten anlegg for ansvarlig styring i krisetid som sett i Jordan 1970, Libanon 1975 og Palestina fram til sin død. Arafat hadde tatt til ordet for folkemord mot det israelske folket gjennom utradering av Israel.

Fredsprisfordelingen i 1973 er den meste kontroversielle i hele nobelfredsprisrådets historie, så sterkt kontroversielt at ingen av vinnerne kom til Oslo, og Kissinger hadde endog nektet å ta imot fredsprisen på egne vegne, han fikk overført premien til et fond for drepte og savnede amerikanske militære og tilbudt seg for å sende tilbake medaljongen i 1975. Man har fremdeles problemer med å finne hva det var som egentlig hendt i høsten 1973 da rådet besluttet hvem som skulle få fredsprisen. Det var så dypt omstridt at to medlemmer umiddelbart resignert i protest.

Da Suu Kyi fikk fredsprisen, var det på en bakgrunn av et blodig oppgjør mellom demokratidemonstranter og militære - som dessverre er ikke sist gang det hendt - i det som kalles "8888-oppstanden" da det hendt 8. august 1988. Over 3,000 ble drept, og militærets brutalitet var så oppsiktsvekkende at det vakt sjokk og rystelse verden rundt. Dermed kom hun fram i lyset som en uredd forkjemper i et land som simpelt ikke var kjent for de fleste så langt vekk som Europa og Amerika. Saffron-revolusjonen i 2007 har avslørt at man må ha et oppgjør med krigsforbrytelsesmentaliteten i det burmesiske militæret, og det har fremdeles ikke kommet. Det har vekket mye forlegenhet under et nylig rundreise i Vesten, da man så hvordan Suu Kyi kritiseres og hånes av de andre statsoverhoder mens generalene derimot ønsket velkommen den burmesiske generalen som hadde mer ansvar for overgrepene enn Suu Kyi.

Det har vært krig helt siden selvstendigheten i april 1948 i Burma/Myanmar som stort sett skyldes det burmesiske folkets voldsomme intoleranse mot minoritetsfolk, for det var straks observert en sterk ultranasjonalistisk stemning som har nazistliknende bakgrunn i den andre verdenskrigen, da Burma som var en britisk kronkoloni, kom under japansk okkupasjon - og der hadde japanerne favoriserte burmesisk overlegenhet mot alle andre, med Aung San i spissen. Det som reddet Aung San fra å bli henrettet var at han i mars 1945 startet et opprør mot japanerne, men det fulgt til meget sterk mistro mot ham og hans støttefolk fra alle kanter. Churchill hadde Aung San på en liste over opprørerne som skulle henrettes ved krigens slutt, da Attlee vant valget i 1945. I juli 1947 ble Aung San myrdet av sine tidlige kolleger under en massakre, og like etterpå ble en avtale han hadde inngått med minoritetsfolkene i forveien, brutt. Avtalen siden 12. februar 1947 var selve eksistensberettigelse for et fredelig styre i Burma.

Buddhistisk intoleranse var allerede den gang sterk, så meget at karenfolket som har kristne tro, fant seg utsatt for bevisste utrenskninger i statsadministrasjonen på alle nivå, og deretter ønsket man å skape sin egne stat, eller i det minst sterk autonom styre. Stridighetene fulgt til alvorlige politiske uroligheter som var utnyttet av militæret for å skape en straffrihet for sine handlinger og for å underminere statsstyret fram til Ne Win tok makten i 1962. Allerede den gang ble de burmesiske soldater beryktet for sin villighet til å myrde og voldta på stedet, da studentdemonstrasjonene 7. juli 1962 var brutalt slått ned med opptil 130 drepte og store deler av Rangoon universitet ødelagt. Deretter startet en lang rekke voldelige militær-sivil konfrontasjoner som er fremdeles ikke overstått, med Saffron-revolusjonen for bare ti år siden som siste "episode".

Over 250,000 skal ha blitt drept siden 1948, og det er ingenting som tyder på at det kan bli slutt på volden i Burma/Myanmar så lenge den ultranasjonalistiske stemningen, som i virkeligheten garantere militærets makt, forbli intakt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 05 sep 2017 19:00

En FN-resolusjon omkring Rohingya-situasjonen ble vetoet av Russland, som kan ha kommet i opplevelsen om at det kan være "et veto for mye", for det gir ikke mye mening politisk sett for Putin-regimet, mer av prinsipp enn av faktisk vurdering. Dette har skapt konflikter i selve Russland hvor muslimske representasjonsgrupper har tatt til orde for at man burde gjør noe, spesielt tsjetsjenerne som aktuelt kan identifisere seg med rohingyaene. Kadyrov som republikkpresident i Tsjetsjenia kunne ikke mere står stille og ser på, han gikk hardt ut og kritiserte russiske politikk overfor Myanmar som hadde i 2016 valgt å vende seg bort fra både Kina og Vesten mot Russland.

https://www.nrk.no/urix/myanmar-konflik ... 1.13672556

Det har i flere år vært observert en voksende avgrunn mellom Kadyrov og Putin, ikke minst ettersom man tror førstnevnte hadde beordret politisk drap uten godkjenning endog på kjente opposisjonelle som Nemtsov som var myrdet på dørstokken av Kreml i februar 2015. Deretter hadde Kadyrov og Putin kommet i konflikt med hverandre på flere punkter, ikke minst omkring Islam, for Putin ønsket statsovervåkning og moderasjon mens Kadyrov derimot har beveget seg i islamistisk retning. I våren 2017 ble de tsjetsjenske politisoldatene sendt hjem fra Syria uten varsel, og erstattet med ingusjetiske politisoldater som nå er Putins menn i våpenstillstandsovervåkningen.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/despe ... /24132981/

Ifølge FN er 123,000 på flukt i løpet av bare to uker. Flere hundre verifiserte drepte har blitt registrert, blant annet barn, og det avslørt seg at de burmesiske soldatene stort sett hadde pinet i hjel sine ofre fremfor å skyte dem ned. WFP (Verdens matvareprogram) har stoppet matleveranser til Rakhine fordi myndighetene nektet å garantere disses trygghet og fraktsikkerhet av matleveranser under påskuddet om at matrasjonene kom til militante rohingya. Det er 120,000 i Rakhine som er dypt avhengige av nødhjelpen, da disse siden 2012 var tvunget inn i åpne interneringsleirer. Omlagt 250,000 vil ikke lenge få hjelp. Det kan oppfattes at myndighetene vil sulte ut flyktningene i leirene.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/myanm ... /24132211/

https://www.nytimes.com/2017/09/04/worl ... ml?mcubz=0

Det er nå voksende fordømmelse internasjonalt sett omkring volden mot rohingyaene, ikke minst når muslimene verden rundt sluttet seg sammen med desillusjonerte vestlige som hadde blitt dypt skuffet over Suu Kyi.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 06 sep 2017 12:17

Ifølge en artikkel er det trolig langt færre rohingya i Myanmar/Burma enn annetsteds, for det har kommet ut at omlagt en million hadde flyktet i de siste tretti år siden midten av 1980-tallet, da Burma begynte det som skulle bli en antimuslimsk politikk. Det er ikke godt kjent at antimuslimske forfølgelsespolitikk er en del av den sørøstasiatiske voldshistorien, som sett i Vietnam, Kambodsja og Thailand - og et par hundretusener som var drept under det kambodsjanske folkemordet, var muslimer ettersom Islam var stemplet "alien" av Røde Khmer, som var mer ultranasjonalistisk enn marxistisk.

http://www.aljazeera.com/news/2017/09/p ... 17048.html

Siden demokratiet "vendt tilbake" har det vært en sterk vekst i antimuslimsk politikk, og det til og med er historier om no-go zones i minst 21 tettsteder i Burma/Myanmar, hvor muslimene forbys fra å vise seg. Det er ikke bare rohingyaene, det ser ut at man hadde i de siste to år lansert en kampanje mot islamsk tilstedeværelse i Burma/Myanmar. 4,3 % av befolkningen i landet har muslimsk tro. Siden begynnelsen på 1950-tallet har det vært en bevisst diskrimineringsstrategi for å holde ikke-buddhister bort fra administrative roller utover det lokale nivået.

Muslimene deles inn i fem etniske grupper, med rohingya som det meste kjente - deretter har man burmesisk-indiske muslimer (Rangoon), burmesisk-kinesiske muslimer, burmesisk-malayiske muslimer og de såkalte Zerbadi av burmesisk etnisitet. Det finnes en 6. gruppe, men de er nesten utryddet fordi de fordrives sammen med rohingya - de såkalte Kamein. Den største gruppen etter rohingyaene er de indiske muslimene (1 mill.) som er stort sett urbant anlagt, for det meste i Rangoon - og disse hadde siden 1930 vært spesielt utsatt pga. burmesisk-indiske konflikter innenfor Burma. Det er meget lite kjent at det var en brutal etnisk rensning av inderne i året 1962, da 300,000 var fordrevet med vold slik at India måtte gripe inn med transport ettersom man var for opptatt med Kina den gang.

Jo mer man studere den burmesiske historien omkring behandling av etniske minoriteter og andre trosretning, jo verre blir det for det burmesiske folket som hadde brukt militærdiktaturet som et skjold for sine mørke tendenser som likestilt dem med serberne i 1990-årene, de hvite sørafrikanerne i apartheidtiden og folk underlagt fascistisk styre i Europas fortid.

Suu Kyi er ut i meget hardt uvær, som da Erdogan kjeftet på henne, bare for å bli avfeiet ved at "falske nyheter" var brukt, idet hun tok fordel av en klassisk tabbe i sosiale medier omkring den tyrkiske statsministeren. Hun hadde deretter tillatt nødhjelp, noe som kan være gest for å "gjøre noe" uten å gripe inn. Selv om stormakten Indonesia brummer voldsomt. For det er svake tegn på at man vil gripe inn med maktbruk, og dette kan ikke avfeies. Derfor har India gitt sin støtte til Burma/Myanmar gjennom hindunasjonalisten Modi.

Og så hadde man lært at det er lagt ut landminer på grensen mot Bangladesh. Det ser ikke ut til å ha gått opp for de militære at disses vold mere oppildnet motstanden, det har kommet ut at angrepet 25. august var med primitive våpen som sverd og spyd da 12 politimenn som var beryktet i forveien, var massakrert.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 10 sep 2017 11:32

ARSA gjennom sosiale medier kunngjort at de vil innføre våpenhvile fra 11. september for en måned framover i Rakhine delstaten, og oppmuntret det burmesiske militæret til å gjøre det samme, for å lette den humanitære hjelpen. Selvstendige beretninger likevel trekker dette i tvil, for det var et synlig fravær på militær tap og det hadde ikke vært registrerte trefninger, kun små sammenstøter mellom et fåtall, allikevel påsto myndighetene at "387 terrorister" hadde blitt drept. FN kunngjort at de har fått data om at over 1,000 har blitt drept, de fleste sivilister, siden 25. august 2017. Opptil 300,000 har blitt fordrevet inn i Bangladesh, det vist seg at det er store mørketall. Om denne tendensen fortsetter, vil det ikke lenge være mange rohingya utenfor interneringsleirer og flyktningleirer.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/myanm ... /24137882/

I lang tid argumenterte burmesiske nasjonalister om at Rakhine er burmesisk og at rohingya er "innvandrerfolk", noe som var kjøpt med hår og hud av mange som hadde utviklet islamofobiske stemninger. I virkeligheten stemmet dette ikke. For Rakhine historisk sett lå nemlig utenfor den historiske Burma og utgjort da et egne kongedømme, Arakan, som hadde eksistert i meget lang tid fram til 1784, da ble kongedømmet som består av småkongedømmer underlagt en felleskonge, erobret med hærmakt av Burma som hadde utmerket seg som en ekspansjonsmakt i lang tid. Det burmesiske herredømmet var i virkeligheten et okkupasjonsregime fram til britene grepet inn, etter å ha vunnet den første krigen mot Burma annekterte de Arakan inn i det indiske samveldet. Så da japanerne okkuperte Arakan - hadde de egentlig en del av India underlagt seg i 1942 til 1944. Japanerne som var i viten om dette, gav arakanfolket begrenset selvstendighet og egne militsstyrker som straks vendt seg mot dem i 1945.

I virkeligheten er Arakan ikke burmesisk, og var først innlemmet i Burma i 1948 da "den burmesiske unionen" oppsto, som hadde blitt meningsløst da det straks oppsto et burmesisk overherredømme, og navnet "Rakhine" har ikke røtter i landets historie eller bakgrunn, da dette var tvunget på arakaneserne i 1989. Fram til 1948 hadde det vært en meget sterk muslimsk nærhet fra meget gammelt av, spesielt i de tre vestre regioner hvor rohingyafolket var i flertall. Etter krigens slutt i 1945 var det klart for alle at det vil skje en oppheving av det britiske koloniveldet, og dermed bad muslimske lederne i Arakan om å la seg innlemmes i Pakistan, men dessverre for dem hadde britene gjort en stor tabbe; de hadde overført Arakan til Burma og dermed ikke lenge var en del av det indiske samveldet. Jinnah Ali deretter ikke ønsket å hjelpe de muslimske representanter. Dagens konflikt er ikke om selve Arakan, men om Maungdaw-regionen som kunne ha blitt avslått til Øst-Pakistan.

Japanerne - som lot til å ha et hatsfylt perspektiv mot Islam den gang - hadde oppmuntret buddhistiske interesser fremfor de muslimske, og dermed skapt et konfliktgrunnlag som brøt ut i 1948. Aktuelt bunnet dagens konflikt i det som hendt i 1942, da japanske soldater angriper de muslimske samfunnene fordi disse var lojalt mot britene, og trukket buddhistene (det sies at en ekstremist endog før japanernes ankomsten gikk til angrep) med seg i massemordene som rammet opptil 40,000 muslimer. Dette fulgt til en intern konflikt i Arakan gjennom hele krigen som tok slutt så snart britene med stor brutalitet slo ned all vold. Rohingyafolket anså arakaneserne for å være kollaboratører, og deretter gikk til angrep på dem med hjelp fra britene som sendt inn våpen. Det har vært påstått at 50,000 var drept, men kildemateriale er stort sett mest om overgrepene mot muslimene. Og dette kildematerialet er svært fordømmende.

https://en.wikipedia.org/wiki/Arakan_massacres_in_1942

Fram til 1961 var det en av-og-på geriljakonflikt mellom de burmesiske troppene og mujahedinbevegelsen ledet av Mir Kassem, som rammet sivilbefolkningen som tidlig var ukjent med religiøse konflikter. Burmeserne var i ferd med å komme i krig med Øst-Pakistan som truet med å angripe om den stygge behandlingen av muslimene ikke tar slutt i 1950. Da man lagt bånd på seg, kunne oppstanden går i oppløsning så snart de pakistanske myndighetene eliminerte mujahedinlederne. Men dessverre nektet nasjonalistene å respektere denne enigheten, og deretter "tok en serbisk" ved å påstå at en illegal innflytting av bengalere fant sted i sommeren 1949 da mujahedinen kontrollerte de nordre deler av Arakan. Noe som betviles svært kraftig av nesten alle. Militante buddhismen som var ukjent i Arakan fram til 1930-tallet, begynte med å dukke opp hvor man deretter arbeidet for å få sterk innflytelse på Arakanfolket. Inntil da var det ikke snakk om annet enn identitetskonflikt hvor man knapt hadde politisk vekt på sin tro.

Etter hvert som undertrykkelsen forverrer seg, kom islamistiske elementer til Arakan som sett da en ny oppstand startet i 1972, og som i mange land verden rundt hadde denne røtter i lokale utdanningsinstitusjoner som Rangoon-universitet, hvor man kom ut for islamistisk påvirkning som den gang var meget dårlig forstått selv innenfor muslimske land. Dessverre fulgt dette til at rohingyafolket skulle bli utsatt for etniske rensning av det burmesiske militæret - første gang dette hendt var i 1978, da 250,000 ble fordrevet - som svar på at bare sytti mujahedinkrigere hadde organisert seg.

https://en.wikipedia.org/wiki/Rohingya_ ... rn_Myanmar

Majoritetsbefolkningen i Rakhine-delstaten er egentlige arakanesere fra et historisk og kulturelt perspektiv, som fram til 1941 hadde en sterk motstandsvilje mot burmesisk og britisk okkupasjon idet man var underlagt kolonisasjon. De har i virkeligheten meget liten representasjonsrett i sitt egne land, og det er meget dårlig kjent at det var en lang rekke lite opplyste lokaloppstander for både selvstendighet og autonomistyre, det finnes en geriljabevegelse kjent som "Arakan Army" som er involvert i Kachin-konflikten i Kachin delstaten i nord. Dessverre var det gjennom buddhismen man lettest fikk gjennomslag - og dermed hadde man blitt utsatt for militariseringspåvirkning i løpet av tiårene. Dette skilte arakaneserne og rohingyafolket med tiden, og i slutten adopterte mange burmesernes propaganda om "den bengalske invasjonen".

Det er for mange likhetstegn mellom tamilerne i Sri Lanka og rohingyaene i Myanmar, på begge steder hadde en militant buddhistisk bevegelse som demonstrert en villighet til å bruke vold i sann etniskreligiøs mening et stort ansvar for kollaps av naboforhold og aktiv diskriminering med akt av folkemordhandling. Og akkurat som i Sri Lanka så man en innflytting inn i territorier som tradisjonelt var gjort krav på av minoritetsfolk, det var sett en bevisst landsovertagelse siden 1978 da buddhistiske arakaneser og burmesere flytter inn og regelrett stjålet til seg land som tradisjonelt tilhørte muslimske folk. Man hadde sett liknende i den tynne befolkede østre Sri Lanka fram til 1980-årene, som fulgt til en meget blodig interkommunal konflikt ved siden av tamiloppstanden i nord.

https://www.washingtonpost.com/national ... 6404cc72f4

Det er meget skremmende lik det som hendt i Kosovo.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 11 sep 2017 23:54

FN formelt anklaget Myanmar for etnisk rensing gjennom FNs høykommissær for menneskerettigheter som hadde fått meget alvorlige rapporter om organiserte nedbrenning og overtagelse av rohingyaernes eiendommer gjennom militære overgrep. En selvstendig kilde som kom ut fra den hermetiske lukkede delstaten har avslørt at sivile arakanesere hadde deltatt i overgrepene mot sine muslimske nabofolk som i India i 1947.

https://www.nrk.no/urix/fn_-myanmar-sit ... 1.13682578

http://www.npr.org/sections/thetwo-way/ ... r-u-n-says

Ifølge FN er det kun 800,000 rohingya i Burma/Myanmar, og de siste data viser at det er 313,000 som hadde flyktet, mens 250,000 andre hadde for lengst blitt satt i interneringsleirer som kalles "flyktningleirer". Forrige gang man hadde sett en slik massiv fordriving av store folkemengder var i våren 1999 i Kosovo. Og Suu Kyi selvsagt nektet å gjøre noe, da opprørerne kunngjort sin ensidig våpenhvile ville ikke regjeringen respektere den, og gjort det klart at de vil ikke "forhandle med terrorister". Deretter hadde militæret kommet med absurde påstander om at militante rohingyaer brenner ned landsbyene. Noe som var kjapt avvist.

Nå har den tibetanske buddhistiske lederen Dalai Lama gått ut og oppfordret Suu Kyi til å slutte med å fortsette sin deltagelse i det som av Bangladesh stemples som folkemord, det kan tyder på at Dalai Lama vil ha et total brudd med henne - og i buddhistiske land har hans ord sterk gjennomslag selv hvis han ikke kom fra den samme retning som de burmesiske buddhistene. En retning som er sterkt kontroversielt. Theravadaretningen. Den er ikke humanitært anlagt i sammenligning med de to andre retninger, og som militant buddhismen i moderne tid oppsprang rett ut av som sett i Sri Lanka og Burma, og i Thailand hvor man støttet antidemokratiske krefter. I Laos og Kambodsja er det et meget strengt sekulært styre på plass.

Desmund Tutu har likedan sluttet seg til kritikken mot Suu Kyi som for alvor risikerer folkemordanklage for hender på FN nå som det trolig bare er et par hundretusener tilbake som ikke er enten internert eller drevet på flukt.

Og det er mye som kan tyder på at Modi kan sette USA i seriøs trøbbel, for det er kommet ut at han vil fordrive de 40,000 registrerte rohingya i India, mange av disse hadde vært i India i meget lang tid, og 16,000 har fått FN-beskyttelse som innbar at Modi kan begå forbrytelser mot FNs bestemmelser.

http://www.smh.com.au/world/dont-send-u ... yfemq.html

http://indianexpress.com/article/explai ... -rohingya/

Hvilken er noe som India ikke kan akseptere, om Modi - en hindunasjonalist - skulle gjøre alvor av sine planer. Bangladesh er sterkt oppbrakt over dette, mens Burma/Myanmar nektet å akseptere "de som ikke har statsborgerskap". Og det har utløse meget alvorlig uro i store deler av India hvor det er en redsel for hinduistisk-muslimske sammenstøter.

Det har mange ganger vært snakk om "terroristtrusselen" ved å la rohingya bli stående, men det har ikke vært registrert terroristhandlinger begått av militante rohingya utover det som hørte til det normale i en lavintensitetskonflikt med uklare skillelinjer mellom sivile og militære. Alt man har er nemlig etterretningsrapporter av liten verdi som mere lenket ARSA med ulike islamistiske terroristorganisasjoner, det er en ganske gammel historie hvor indiske etterretningsorganer prøvd og prøvd å bevise lenk mellom pakistanske terroristorganisasjoner og oppreisningsorganisasjoner som det finnes minst et par dusin av i nordøstre India og Burma - så langt med lite hell, om man ser bort fra den indre Bangladesh hvor det er et stort islamistproblem.

Fram til 1970-årene hadde burmeserne nemlig respekterte rohingyaernes kultur og tilhørighet, og dermed hadde automatisk tildelt dem statsborgerskap som "etniske burmeserne". Det var etter militærkuppet i 1962 det begynner å gå galt, som kjent hadde det lenge vært ultranasjonalistiske ambisjoner om å redusere rohingyafolkets rettigheter siden selvstendigheten, og anledningen kom i 1962, da man så de første etniske rensinger av "immigranter" da 300,000 indiske muslimer (og hinduer, buddhister var ikke mindre fiendtlig enn mot Islam - stundom enda mer som sett i Sri Lanka) fordrives. Siden begynner et undertrykkelsesapparat å ta form, som kom fram i full kraft i 1978. Det var i en tid da verden først var blitt kjent med islamismen gjennom den svarte revolusjonen i Iran, Saudi-Arabias Olje-Islam og destabilitet i Afghanistan og deler av India da islamistiske terroristorganisasjoner dukket opp.

Det var en rekke løftebrudd siden 1989, da militærsregimet innledet en reformperiode som skulle slutte med en begynnelse på overgang til demokrati. Gang på gang under "valgene" som arrangeres som falskspill, lovte generaler flere rettigheter gjennom statlige identitetskort utdelt til folk innenfor de nasjonale grensene. Uten at det kom til noe. I 2008, da den nye forfatningen var vedtatt, var det erklært at rohingya vil ha TSC - Temporary Scrutiny Card - hele to ganger uten at det var gjort noe. Dermed måtte rohingyafolket bruker identitetskort av mindre status - som var inndratt i 2015.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 13 sep 2017 18:28

Det virkelige foregår et folkemord. Over 40 % av rohingya-tettstedene har blitt tømt i konfliktområdet som omfatter Maungdaw-distriktet som i 1978 hadde en meget stor majoritetsbefolkning av rohingya, i 2002 ved sist opptelling er det oppgitt at det bodde 763,844 personer der. Da hadde den muslimske andelen minsket meget drastisk siden 1978, som så det første av minst et dusin etniske rensning-kampanjer fram til nå. Det er 471 tettsteder i hele distriktet, av disse er 176 blitt helt tømt av militæret - innrømt av en militær talsperson selv - og andre 34 er dels tømt. Samtidig har FN data om opptil 380,000 flyktninger siden 25. august 2017. Det er mye som tyder på at mindre enn 60 % av tettstedene nå risikerer samme skjebne. Fra det burmesiske militæret har det kommet erklæringer om at man faktisk vil fordrive så mange som mulig.

http://www.itromso.no/ntb/uriks/2017/09 ... 301813.ece

https://www.nrk.no/urix/_-far-ikke-beve ... 1.13687144

Det er voksende sinne i den muslimske delen av verden, og al-Qaida ønsket at man skal hindre hva som mer og mer fortoner seg som et folkemord, med "alle midler". I Bangladesh kan det få alvorlige konsekvenser fordi den islamistiske bevegelsen vil forsterke seg på myndighetenes manglende intervensjonsvilje og burmesernes tankeløshet - noe som kan forverre Burma/Myanmars sikkerhetssituasjon i fremtiden. Og ennå har Kina rykt ut og gitt sin støtte til generalene i Burma som har satt Suu Kyi i meget dyp forlegenhet. Så meget, at det nå er samtaler på høy nivå i vestlige land om å avbryte all samarbeid med det burmesiske militæret. Og Suu Kyi selv valgt å ikke reise til FN-folkeforsamlingsmøtet senere i september 2017. Åpenbart fordi muslimske land vil mobilisere mot henne, ikke minst når folkemordet fullbyrdes.

Sist gang så mange fordrives var i "den tapte våren" 1999. En analytiker, Tom Lambert, ment volden er begrenset til "to av delstatens 17 kommuner". På engelsk betyr det township, og det er kun to township i det store distriktet i Maungdaw - Buthidaung og Maungdaw. Sistnevnt har - eller HADDE - over 80 % av befolkningen av rohingya. I begge "kommuner" er så mye som 94 % av befolkningen rohingya. Det er nærmest praktisk talt ingen rohingya befolkningssenter i resten av Rakhine delstaten om man ser bort fra "leirene". Lambert "tror" det er mange flere rohingya, men FN har opplyste om at det var bare 800,000 tilbake i sommeren 2017. Og 40 % har blitt fordrevet på bare noen få uker. Det tyder på et meget høyt nivå av organisasjon og lang tids planlegging, dessuten er det mange som fant 25. august-angrepet ikke lite suspekt fordi det hendt lik etter Kofi Annan i "Rakhine-komiteen" avsendt sin rapport med anbefalinger for å løse konflikten - en rapport som innbar at man skal gi rohingyafolket statsborgerskap.

Användarvisningsbild
sonderling
Medlem
Inlägg: 5401
Blev medlem: 04 apr 2002 13:24
Ort: Oxelösund

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav sonderling » 13 sep 2017 19:40

Vet inte om du skrivit det innan men varför börjar Burmas militär just nu med detta? När det gäller fredspristagarinnan så menar ju en del att hon är bakbunden av militären och att de kör sitt eget race.
Såg för övrigt på gårdagens rapport att en del kvinnor går i nått som liknar svart niqab, har inte sett detta förrut, och undrar om det betyder att det förekommer radikalisering inom gruppen? Man kan ju tänka sig att det ena leder till det andra och at blir lite av en själv uppfyllande profetsia i det att IS snart kommer rekrytera bland dem och kommer terrorismen som ett brev på posten vare sig den fanns där eller inte från början.

Förövrigt är mitt förtroende för svensk nyhets media lite stukad efter Irak-kriget och senare års krigsrapportering att jag inte rikigt vet vad man ska tro om denna konflikt.

Sonderling

pandersson2
Medlem
Inlägg: 2311
Blev medlem: 28 maj 2005 07:34
Ort: Södermanland

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav pandersson2 » 13 sep 2017 20:41

sonderling,

det är egentligen inget nytt. Det var strider mellan grupperna redan innan britterna lämnade landet. Ur Burmas lednings synvinkel så är anledningen till deras aktioner attacker mot gränsposteringar av separatister 9 oktober 2016. Sedan så förmodar jag att dessa attacker motiverades av något.
https://en.wikipedia.org/wiki/Rohingya_ ... rn_Myanmar

pandersson2
Medlem
Inlägg: 2311
Blev medlem: 28 maj 2005 07:34
Ort: Södermanland

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav pandersson2 » 19 sep 2017 14:04

Här är en artikel som beskriver konflikten. Den är proburmesisk och skall ses som en partsinlaga.

https://www.jihadwatch.org/2017/09/repo ... nformation

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 19 sep 2017 19:50

Suu Kyi brøt tausheten med en tale idet FN hadde et storstilt generalforsamlingsmøte hvor Trump deltok, som hun hadde valgt å holde seg bort fra - som straks var kritisert for å være lunkestemt på det beste, idet man ikke gikk inn i kjernen, nemlig at det var snakk om etniske rensing i folkemordsmentalitet. Som dessverre lot til å støttes av burmeserne og arakaneserne som har fått meget seriøse stygge pletter på sin rullebånd i minoritetsbehandling i de siste fem år. General Min Aung Hlaing som militærets hærsjef og dermed Burma/Myanmars egentlige hersker vil ikke lytte på noe, og hadde derimot regelrett oppmuntret til en "endelig løsning" i meget skremmende toner hvor man vil "rydde bort" "bengaliere", kom med groteske løgn og siden ønsket nasjonalistisk mobilisering. Samtidig som det er klart at sivile militante hadde angrepet sine muslimske naboene på en måte at man må helt tilbake til Rwanda 1994 for å finne liknende.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/myanm ... /24144396/

https://www.aftenposten.no/verden/i/O4O ... -er-slutt+

Den egentlige skurken er Min Aung Hlaing som trolig hadde lanserte fordrevningskampanjen for å vinne politisk makt i forkanten av 2020-valget og deretter svekke Suu Kyi som blir sittende med ansvaret for overgrepene. Noe som burde få alvorlige konsekvenser internasjonalt sett, men i FN er det voksende sinne mot Kina og India for at man ikke vil ha sanksjoner mot det burmesiske militæret som er så foraktet at det egentlig ikke har livets rett - og som generelt styrker seg på ultranasjonalisme som grenset sterkt mot ren fascisme i praksis.

Mye talt for at folkemordet vil bli fullført ganske snart, for det er trolig bare et par hundretusener tilbake - Over 430,000 har blitt registrert, og man vet at ikke samtidige flyktninger blir opptalt tidsnok. Det var 800,000 - og det er kjent at det var 500,000 som hadde blitt fordrevet i løpet av ett år siden oktober 2016. Mye av ansvaret ligger likevel ikke kun hos militæret, flere titusener sivilister fra arakanfolket har gjort seg skyldig i meget alvorlige forbrytelser, oftest motivert av buddhistisk hatsideologi og langvarig påvirkning gjennom militærets propaganda. Aktuelt sier man nå at over 90 % av rohingya-bosetningene kan ha blitt utslettet siden 2012. "Flere tusen" er sagt å ha blitt massakrert, stort sett menn, og mye tyder på at det kan være som med Kosovo i 1999, da over 6,000 albanerne var myrdet av serberne og like mange bortført - de fleste var funnet og løslatt opptil flere år senere. Serbia mistet Kosovo for alltid. Dessverre er det vanskelig å se om Burma kan straffes likedan, selv om dette høyaktualisere et meget stort problem i Sørøst-Asia hvor etablerte stater siden selvstendigheten i 1947-1954 hadde oppført seg som hensynsløse småimperier som balkanlandene i 1878-1945. For Thailand, Laos, Vietnam, Malaysia og Indonesia har meget seriøse store problemer med sin minoritetspolitikk som ofte er i direkte brudd mot folkerettslige krav. På disse kantene i Rakhine er man ikke ukjent med folkemordshandlinger, for lik over grensen i Bangladesh hadde man sett uhyrlige handlinger begått av det pakistanske militæret i 1971 med hundretusener av drepte og millioner av fordrevne som siden var hevnet med at hele folkegrupper måtte flykter.

https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/ ... n-suu-kyi/

pandersson2
Medlem
Inlägg: 2311
Blev medlem: 28 maj 2005 07:34
Ort: Södermanland

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav pandersson2 » 20 sep 2017 00:37

Varulv,

du tror inte att det 'är riskabelt att enbart lyssna på ena sidan? Dina påståenden om tusentals döda bygger på en part i målet. En part som har ett väpnat uppror i en konflikt som pågått i 75 år.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2835
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav Varulv » 20 sep 2017 08:12

Forbrytelser i slike skala kan ikke rettferdiggjøres i det hele tatt, ettersom det bare er noen få som hadde reist opprørsbanneret - som forresten må sies å være rettferdig fordi undertrykkelsen er endog verre enn det som hendt de srilankesiske tamilerne fram til 1983 - og man vet at volden stort sett var rettet mot en meget liten minoritet som mere ønsket det samme som flere hundre ulike etniske grupper; rettigheter. I begynnelsen var det et generelt ønske om beskyttelse pga. de store massakrene i 1942. Deretter et ønske om å forsvare sine rettigheter etter 1962-militærkuppet. Hele tiden var det snakk om en meget liten væpnet opposisjon, mesteparten av volden er interkommunalt.

Ingenting kan rettferdiggjøre folkemord på et folk som snart har ingenting å vende tilbake til, idet man fordrives av militære som ikke hørt hjemme i Arakan og sine naboer som siden 1930-tallet hadde blitt utsatt for buddhistisk hatsideologi som også er rettet mot kristne. Burma/Myanmar er nemlig det meste fiendtligsinnet landet med buddhismen som statsreligion mot kristne religionsaktivitet. Det har elementer av religiøse forfølgelser som ikke hadde tatt slutt, i Sør-Asia hvor det er rapporter om at kristne, muslimer og buddhister som hinduer som forfølges i India, Sri Lanka, Nepal, Pakistan og sist Burma - og ingenting av dette skyldes islamisme. Kanskje religionstoleranse er umulig fordi religionsidentitet er for primitiv der.

pandersson2
Medlem
Inlägg: 2311
Blev medlem: 28 maj 2005 07:34
Ort: Södermanland

Re: Fredspris og Folkemord

Inläggav pandersson2 » 20 sep 2017 08:45

Så din teori är att i Sydostasien är man så primitiv så man vill döda folk med annan religion.

Jag tror att det är mer komplicerat än så och att det i den här konflikten finns folk på båda sidor som vill ha en konflikt och vill ha en etnisk resning. Deras skäl är troligtvis fullt rimliga för dem själva. Att enbart peka ut en sida och ignorera det som den andra sidan gjort är något som jag inte ser som konfliktlösande på sikt.

Skall man förstå konflikten måste man nog taga upp islamismen. Det är det som är den särskiljande egenskapen. Det gör även att separatisterna har lättare att få stöd internationellt, främst inom den muslimska delen av världen. Framförallt Bangladeshs agerande påverkar. Banladesh kan vara medlare eller intervenera. Det är i mina ögon där som en eventuell möjlighet till att eliminera konflikten finns.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 1 och 0 gäst