Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 18 mar 2017 21:34

Deir Hafers skjebne har blitt forseglet; de allierte tok tettstedet Umm al-Mara med den viktige høyden som egentlig bare er litt høyere enn omkringliggende bygninger, den 18. mars 2017. Nå som man bare har en jernbanetrase mellom seg og al-Qusayr i sørøst, betyr det at ISIS er fanget i en meget sterk utsatt salient/fremspring som kan kuttes av hvert øyeblikk, spesielt når al-Qusayr tars av de allierte. Det er aktuelt lettere å forsvare seg nord for byen Deir Hafer som egentlig er ganske åpent med spre bebyggelse med unntak av sentre søndre del av byen, akkurat som Tadef som var erobret i rekordtid av russerne underveis mot al-Bab. Med Tell Umm al-Mara kan man ser ned på Deir Hafer. Militært sett er det ikke lenge logisk å holde stand. Men i det minst har man trolig snart sluttført evakueringen fra Østre Rif Aleppo, så de kan trekke seg ut til byen Maskanah sørøst for Jirah flybase. Der har de bedre sjanser for å holde stand, ettersom man har sterke stillinger i Shubayt-fjellene og omkring al-Jumorat innsjøen som hadde vist seg uinntakelig for de allierte. Det vil da bli altfor åpent for de allierte, noe som ISIS kunne ta fordel av, ettersom de ikke har mistet Jirah flybase fram til nå. De allierte må dermed hoste opp en ny plan etter Deir Hafer om man ikke kan ta Jirah flybase og tvinge seg fram til Maskanah raskt nok.

Den første evakueringen fra al-Waer har funnet sted, opptil 2,000 - flere enn ventet - dro ut under direkte overvåkning av de russiske militære som siden overtok vaktholdet rundt forstaden.

For første gang siden "julebombingene" i Nord-Vietnam i 1972 har det strategiske B-52 bombeflyet angrepet downtown med full bombelast, en rolle som tidlig var gjennomført av B-1B bombeflyene.

https://twitter.com/BabakTaghvaee/statu ... 2033908739

Det er også kommet bekreftelse på bruk av WP i Mosul.

https://twitter.com/CT_operative/status ... 1263958017

Men ISF/PMU styrker sliter meget sterkt i Vest-Mosul, ikke minst når de stadig angripes fra bak av ISIS som skjult seg uten å bli funnet. Dette er ikke nytt, det bare viser at de irakiske offiserene hadde ikke lært av sine erfaringene i Øst-Mosul. 250,000 sivilister har flyktet bort, men det er fremdeles et stort antall tilbake i Mosul som gradvis, men sikkert ødelegges.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1692
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 19 mar 2017 12:53

Israel hotar att förstöra det syriska luftförsvaret. Bemannas inte S-300-systemen av ryssar? AFP på Twitter

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5104
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 13:32

Så är det nog. Dessutom har väl ryssarna själva egna luftförsvarssystem i Syrien. Inte omöjligt att ryssarna var inblandade i beslutet att skjuta på israelerna, eftersom delar av de senaste attackerna var ganska långt norrut.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 192
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 19 mar 2017 14:05

Med det utspillet fra Israel er det vel klart at de var i trøbbel på det oppdraget.

Og dette kommer etter at Russland kalte inn Israels ambassadør på teppet om angrepet. Det styrker inntrykket av at det hele var rettet mot Russland.
Kanskje prøver de å presse Russland og samtidig USA - få USA til å komme fram som Israelvenn. Trump trenger vel noe å markere avstand til Russland.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5104
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 18:25

Israelerna kanske är bekymrade över det ökande ryska inflytandet i området. Ryssland har exempelvis skaffat ett ganska bra samarbete med Egypten och det finns rysk trupp i Egypten som är inblandade i Libyska inbördeskriget. Det finns även rapportering om samarbete mellan syriska regeringssidan och Egypten. USA och Ryssland samarbetar ju för tillfället i Syrien och detta fick Turkiet, att åtminstone tillfälligt, backa undan.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1692
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 19 mar 2017 19:23

En man har dödats i en israelisk drönarattack i Syrien. Det har kommit flera uppgifter om mannens identitet, men han sägs vara befälhavare i det syriska luftförsvaret: Times of Israel

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5104
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 20:50

Stor rebelloffensiv i Damaskus. Man verkar ha haft kapacitet i den omringade enklaven i östra Ghouta att genomföra ett storskaligt anfall. Antagligen tyder det på att vapensmuggling in till enklaven måste ha förekommit.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 mar 2017 20:52

Mags_ skrev:En man har dödats i en israelisk drönarattack i Syrien. Det har kommit flera uppgifter om mannens identitet, men han sägs vara befälhavare i det syriska luftförsvaret: Times of Israel


Dette er ganske smålig selv etter israelsk standard.

Og det er ikke lite suspekt, for opprørerne hadde startet en stor offensiv fra Østre Ghouta inn i Jobar hvor man aktivt prøver å bryte seg gjennom sperringene med alle midler inkludert selvmordsbombing, i et seriøst forsøk om å tvinge seg inn i hovedstadsområdet. Opprørsmedier hevdet de hadde brutt gjennom til Qaboun ved å ta Abbasid-garasjene i den vestre del av industridistriktet og deretter skal ha prøvd å angripe Abbasiyin-distriktet mot vest. Dette skal ha kommet som en meget stor overraskelse på de syriske regjeringsstyrkene som hadde brukt lang tid på å ta industridistriktet, bare for å miste deler av den i et overraskelsesangrep som er uparallelt - fordi det forutser ressurser som ikke burde ha vært der. For Maher Assads tidlige 4 AD er det et stort prestisjenederlag som rammet Bashar Assad selv, og som dermed betyr at russerne må hentes inn i bildet. Opprørstilhengerne i sosiale medier forsto ikke at angrepene som rammet regjeringskontrollerte strøk, i virkeligheten har preg av invasjonshandlinger i øyne på damaskusbeboerne. Uansett er det meget lik Palmyra, det virker som at idiotene i Assad-staben hadde nok en gang undervurderte sine motpartene og gjort dumheter som disses allierte må fikse. Og samtidig har man sett hvordan opprørerne i Qalamoun-enklaven brøt seg ut og drevet bort ISIS i nordøstlig retning.

Mye tyder på et alvorlig etterretningssvik av rang hos SyAA/NDF. Men for opprørerne i Rif Dimashq er det nemlig et politisk nederlag, for det er ikke de vanlige opprørerne som sto bak angrepene - disse skjer i Al Qaida-regi med HTC/Nusra i spissen som alle andre brigader sluttet seg omkring. Dette kan tolkes som et klart tegn på akutt desperasjon i og med at man valgt å bryte med sine internasjonale patronene som ikke kunne akseptere en slik tilslutning omkring al Qaida, og dermed gir de allierte en viktig politisk fordel. Det vil da gir Iran og Russland blankofullmakt for å sette inn "sine" tropper fra 4. og 5. angrepskorps - og russiske SOF styrker. Politisk sett er det også et stort nederlag for kreftene som vil støtte seg på en uavhengig linje - for 4. AD som var ansvarlig, hadde sviktet, slik at SRG styrker måtte overtar, med stor tap som resultat. Og det gjenstår et viktig spørsmål; det er ikke mulig å lansere større operasjoner uten tilgang på store ressurser hos opprørerne som enten måtte ha svekket seg meget kraftig annetsteds eller hentet disse inn i løpet av "våpenstillstanden" som egentlig ikke eksisterer.

Og nå de allierte omsider setter inn dramatiske virkninger mot tunnelkompleksene i Jobar. Den eneste metoden som så langt ikke har vært utprøvd, er jordskjelvsbomber. Man har ikke sett bruk av "bunker-buster" bomber i Damaskus, selv om effekten vil være begrenset pga. størrelsen på målene. Og når det gjelder 4. AD; etter Wadi Barada og nå Qaboun er det klart at denne divisjonen eller i det minst brigaden (42.) burde oppløses og reformeres inn i en SRG-brigade. Denne brigaden som har blitt hindret fra å få russisk opplæring, har blitt et alvorlig ulempe for de andre SyAA/NDF styrkene. De klarte ikke engangs å holde på skogholtene øst for Qaboun som måtte tars igjen og igjen hele tiden.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 192
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 19 mar 2017 21:54

Almasdarnews påstår at mannen er ukjent i alle tjenestesammenhenger, en sivil. De burde kunne skaffe seg den infoen, kanskje bedre enn israelsk presse.

Almasdar sier også at SAA har tatt tilbake en av de posisjonene de trakk seg tilbake fra imorges i Jobar.

Porsanger
Medlem
Inlägg: 192
Blev medlem: 28 feb 2016 13:59
Ort: Norge

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Porsanger » 19 mar 2017 22:01

opplysningen om at mannen skulle ha noe med AAforsvar å gjøre kommer fra libanesisk media, gjengitt av ToI

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 mar 2017 20:42

Regimekilder hevdet meget hardnakket på at de har gjenvunnet det tapte i industridistriktet mellom Jobar og Qaboun etter meget voldsomme motangrep med alle midler, inkludert lavtflygende Su-22 fly og trolig et MiG-23 som kan ha fått etterbrennerproblemer. Det kan ikke verifiseres, men ulike visuelle dokumenter tyder i det minst at de allierte hadde tatt noen av det tapte. Opprørerne på sin side sliter likedan med å verifisere sine påstander. Istedenfor påstår de "å ha åpnet nye fronter" 20. mars, uten å avsanne regimepåstandene. Nøytrale kilder er enig om at opprørerne hadde mistet noe av sine vinningene i industriområdet. Dette hendt etter Hizbollah sendt inn spesialartillerienheter med meget usedvanlige små toakslede jeeper som hadde blitt ombygd for å kunne ha tre sværkalibrede IRAM raketter helt opptil 500mm (for Elefant DIY rakett, Vulkan DIY er noe mindre). En IRAM på kloss hold er morderisk.

Og kampene mellom Qaboun og Jobar var regelrett morderisk for begge parter, noe som kan ha kommet som et stort sjokk på begge sider - SOHR rapportert 26 drepte SyAA/NDF og 21 opprørerne alene i 19. mars, og ifølge SyAA som ytterst sjeldent vil innrømme stor tap, hadde man mistet 72 drepte soldater i de siste 48 timer fram til ettermiddag 20. mars. Mot dette skal mellom 80 og 100 opprørerne ha blitt drept. Hvilken tyder på at flere hundre hadde blitt drept og skadet i den blodigste dagen i dette året i Syria. Mye tyder på at responsen fra de allierte overgikk enhver forventing man hadde hos opprørerne, som dermed kan ha valgt å trekke seg ut som regimekildene påstår. Det er også interessant å observere at noen av de største opprørsbrigadene i Østre Ghouta hadde unnlatt å delta i kampene. Uansett er det meget tydelig at opprørsoffensiven ikke gikk som planlagt, man hadde istedenfor framprovosert større motreaksjoner enn ventet, flyangrep praktisk talt på hundre meter hold fra regjeringskontrollerte sivilstrøk hadde ikke vært forutsett, heller ikke at IRAM artilleri skulle brukes på meget kloss hold, fra kjøretøyer som kunne ta seg gjennom de smaleste smugvegene. Hva man i realiteten utløst var å skape en storm av ild og stål.

I nord hadde ISIS avskåret ørkenvegen 19. mars - igjen - men det virker som at det i virkeligheten bare er snakk om et raid, som sendt ut et ganske besynderlig opptak som ikke akkurat var til disses fordel; de ødela et enslig T-72 stridsvogn på en forlatt stridsvogntransporttilhenger med to pv-missiler når de kunne bare går rett dit og bruker andre metoder. Nå er de allierte opptatt med å finne denne raidsgruppen og har derfor lukket vegen selv om Aleppo nå har to fungerende flyplasser og minst to heliporter. Med Aleppo flyplass betyr det at det ikke lenge er mulig å isolere Aleppo fra resten av den regjeringskontrollerte Syria. Dessuten hjalp det ikke; TF styrkene har tatt det strategiske viktige al-Qusayr området sørøst for Deir Hafer, og dermed er bare 2 km fra N-4 motorvegen.

Alt de allierte trenger er å ta Kharayih Diham, Jafar Mansour og Jafrah før man er kommet fram. Nå er Deir Hafer helt åpent fra sør og øst, da gjenstår det bare nord omkring Tell Sous og Umm Tinah som kan bli det neste målet for de allierte. Når de Lalat Muhammed og Rasm al-Fallah nordøst for Deir Hafer, vil byen dermed bli helt blottstilt på alle kanter. I løpet av denne uken vil ISIS dermed enten bli værende i Deir Hafer eller tvunget til å retirere østover. De har ledd meget under de russiske flyangrepene som skal ha vært meget virkningsfullt.

Det er rapporter om at russerne vil ha en base i byen Afrin i den kurdiske Afrin-enklaven for opplæring av YDF styrker, selvsagt blir det benektet av russerne (som da man skulle ta al-Assad flyplassen i bruk), men det er et faktum om at en utpost hadde blitt reist av en russisk delegasjon som deretter åpent en innhegning for YPG militsen. Ikke akkurat en base. Men politisk sett betyr det at Afrin-enklaven og Tell Rifaat-regionen nå er blitt urørt for tyrkerne som dermed har helt stoppet opp og begynt å grave seg ned i Azaz-al Bab enklaven. Der skal man være i ferd med å presse ut militante for å omdanne dem til flyktningleirvakter og hente inn turkmenske militante i større mengder. Noe som helt sikkert kommer til å utløse opprør. For russerne hadde tillatt en evakueringsavtale fra al-Waer forstaden i Homs som vil se overføring av 20,000 dit. Dette kan leder til sosiale og politiske uroligheter i fremtiden. Erdogan er dermed ferdig i Syria.

SDF/YPG har nådde dørstokken til byen Raqqa, de har nå kommet fram til tettstedet Nasirah og dermed nådde sluttstreken for sin opprullingen av den indre Eufratdalen på nordre bredde av Eufratfloden. De trenger bare å eliminere ISIS i tettsteder Judayat Khabour først. Dermed er Raqqa-offensiven snart ved sin ende. Slaget om Raqqa vil starte i april 2017, når 1,000 amerikanske bakkesoldater er oppstilt ved Taban-høyden. Derfra vil man ta ut Nasirah-regionen i sørøst, deretter tvinge seg inn i høylandet og siden tar 17. divisjon-basen. Så kan man begynne ødeleggelsen av byen i april til juni 2017, Mosul har jo avslørt at det ikke lenge finnes restriksjoner på ildkraft i sivile omgivelser.

Kurderne vet altfor godt at de vil bli etterlatt til seg selv etter Raqqa, så de vil forstørre sine styrkene inkludert SDF til 100,000 menn og kvinner for å ha en respektabel styrke mot Assad-regimet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 mar 2017 18:18

Opprørerne angriper igjen 21. mars fra Joban, bekreftet at de hadde i fakta mistet alt de hadde vunnet i 19. mars, og deretter prøvd å bryte gjennom til Abbassiyeen-rundkjøringen i vest og motorveikrysningen i nordvest, nok en gang med SVBIED - de har hittil brukt tre SVBIED i tre dager - og deretter tvunget de allierte nok en gang på retrett. Men det bare fulgt til at man kom i killsoner, og deretter nok en gang ble fanget ute i det åpne så snart forsvarerne summet seg på nytt. De prøver å bruke dekningsmuligheter, men det betyr nemlig i virkeligheten at man ikke kan konsentrere store styrker, som dermed måtte gjennom gruppevis eller i separate bølger mot en fiende som er langt overlagt i ildkraft og som har mange flere menn. Kampene i 20. mars hadde avslørt at man vanskelig kunne bli stående for lenge. Man hadde først prøvd å bryte gjennom til Qaboun 19. mars, i 21. mars prøver opprørerne derimot å bryte seg inn i Damaskus. Som et resultat ble bydistriktene al-Abbasiyyin og al-Tajarah utsatt for et bombardement med mortergranater. Dette minner altfor sterkt om Aleppo-kampene i året 2016. Opprørerne hevder de hadde brutt gjennom til Abbasiyyin-rundkjøringen 21. mars, men dette tilbakevises av regimekilder og selvstendige kilder som kunne påvise at rundkjøringen var stengt for trafikk i en kort periode så militære kunne reise en forsvarslinje i den østre del av al-Abbasiyyin distriktet.

Strategien opprørerne har tatt i bruk er på det samme nivået som i november 2016 da Vest-Aleppo var angrepet; pur galskap. Det er ikke militært logisk å angripe dypt inn i en by hvor befolkningen er meget sterkt fiendtligsinnet, med titusener av beredte soldater som forsvarte sine hjem og nære, man kunne til en viss grad forsvarer unnsetningsforsøk omkring Qaboun-enklaven, men det som hendt 21. mars må sies å være en tro kopi av opprørsoffensiven i november 2016. Hva det i virkeligheten betyr er at det betraktes som en krigserklæring mot Assad-regimet som dermed må gi sine allierte frie hender for å eliminere Jobar-distriktet for godt. Ennå ser det ut at opprørerne hadde brukt vintermånedene for å planlegge en slik offensiv, da kommer de nyere terroristangrepene som drepte opptil ett hundre mennesker i Damaskus, inn i et nytt og mer meningsfullt bilde - det betyr at man hadde som med Aleppo blitt for overambisiøst, ved å tro at man kan overkjøre forsvaret og tvinge seg inn i noen av Assad-regimets viktigste befolkningssentre i hele landet. Jaish al-Islam holder seg unna fordi de med rette er skeptisk mot en gjentagelse av tabbene i Aleppo som kostet opprørerne så mye. For idet russerne går inn, vil man i realiteten bare påskynde egne slutt i Østre Ghouta.

Jeg skal vedder på at russiske SOF, russiskledede SRG tropper og avdelte TF avdelinger er allerede underveis med Il-76 fly rett fra Aleppo. Nå gjelder det bare å holde stand, tvinge tilbake opprørerne fra de fremskutte posisjoner man burde heller ødelegge og gjøres ubrukelig med alle midler, sette inn full kraft og siden kalt inn fly med bunker-busters bomber. Selv om disse bombene ikke kan forårsaket store ødeleggelser, hadde disse vist seg å ha en sterk effekt som lamslått opprørsledelsen i Øst-Aleppo. KAB-1500L-Pr er nok det beste valget. Det er meget frustrerende at russerne ved feil hadde dumpet alle sine bombeflyene med kapasitet for 9-tonns ensligbombe, Tu-22M3 kan bare ha 3-tonns bomber fordi bomberommet er for liten - og de eneste som er tilgjengelige, er i Kina som H-6 bombefly (Tu-16). Tunnelkompleksene har nå blitt en så alvorlig trussel at man ikke lenge kan ignorere disse. SVBIED kjøretøyer og andre kjøretøyer var trolig smuglet fra Østre Ghouta til Jobar hvor det i virkeligheten ikke fantes et eneste intakt kjøretøy etter mange år. Om Putin har minst 1,000 bunker-busters i 500kg og 1,5 tonn vekt som kan sløses bort, burde det skje snarest mulig på Jobar.

I nord er det sterk frustrasjon hos de allierte som sliter med å finne og fange ISIS som stadig gang på gang unngikk dem tross blodige trefninger langs ørkenvegen mellom den sterke militærbasen i Ithriya i øst og byen Sabburah i vest. ISIS kunne sende ut små grupper gang på gang fra den nordre enklaven omkring Soha og Uqayribat som også var utgangspunktet for ISIS-offensiven mot Palmyra i desember 2016. Det var en stor feil av russerne som var for opptatt av det symbolske viktige med Palmyra, å ignorere denne enklaven som strategisk sett er for alvorlig til man kan fortsette med å ignorere denne. Større kolonner kan med letthet slipper gjennom, men det gjør ikke de mindre. Det klokeste vil være om russerne sender en bataljon med helikopterstøtte til Sabburah, og deretter innlede et hensynsløst angrep på all sivilbebyggelse for å fordrive all levende bort fra ørkenvegen, og deretter tat Soha-Uqayribat snarest mulig i løpet av våren. Men virkningene på de allierte i Aleppo er minimalt; med to flyplasser betyr det at man kan få alt en trenger med flytransport, Il-76 transportfly er blitt et vanlig syn over Aleppo, russerne systematisk bombet i Vestre Rif Aleppo for å hindre nye angrep på flyvirksomheten.

I Østre Rif Aleppo har de allierte tatt tettstedene Jafar Mansour, Kharayih Diham og Hamad Hawsh. Dermed begynner man å se hvorfor al-Qusayr området er strategisk viktig, for mot øst og sør finner man fastere grunn velegnet for mekanisk krigføring. Om de allierte skulle ønske det, kan de la være å angripe i nord og heller fortsetter sørøstover med en ny plan, det finnes en jernbanetrase som går fra Wadi Muwaylih rett ned i Maskaneh jordbruksregionene på den ene side av en grunn høyderygg som sluttet mot Nafiyah/Atira - kun 2 km fra Jirah flybase. Det er litt høyere lend der, med fast grunn som tåler stridsvogner, med flere topografiske beliggenheter som kan muliggjør rask avansement med den vanlige taktikken om å rykke fram, grave seg ned og siden gjentar på nytt. Det betyr da at generalene har løst dilemmaet; istedenfor å ta Deir Hafer kan de dels ignorere hovedprisen og bygge opp en front mot sør som vil munne ut i Maskaneh-slettelandet i sørøst. Det vil da betyr at ISIS vil bli overstrukket igjen, og dermed ikke lenge kan holde stand. Det er en gjentagelse av al-Bab, bare langt verre.

Faktumet om at amerikanerne hadde bombet på nytt i Tabqa til tross for at russerne hadde protestert forrige gang, kan tyder på at ISIS vil trekke sammen sitt forsvaret omkring Raqqa. Der hadde SDF/YPG tatt en viktig togstasjon med en tidlig flystripe som kan brukes for C-130 transportfly, men de sliter med å rydde rent ISIS-enklaven omkring Judaybat Khabour, om muligens er ikke sivilbefolkningen lik velvillig til å kvitte seg med ISIS som annetsteds. Det har også vist seg at sivilistene i den indre Eufratdalen aktuelt så ut til å være villig til å akseptere sjiamuslimsk milits om disse så skulle dukke opp.

Ifølge nye data har opprørerne startet en offensiv i Nordre Hama for å ta byen Souran om aften den 21. mars.

Da betyr det at hykleriet med våpenstillstanden nå er ved en slutt. På tid for Putin å rulle ut det røde teppet for full krigføring. Det viser også at AQ opprørerne nå har tatt all initiativ hos opprørerne, og dermed inntatt en viktig ledelsesrolle som tilsidesatt alt annet. Da mente det at alle muligheter om å avslutte opprøret med politiske løsninger mer eller mindre er oppbrukt. Det kan mene at gulflandene skulle ignorere alle advarsler og gir Al Qaida støtte, selv om USA har en pågående bombekampanje mot HTC som er blitt "urent" for resten av verden ved å settes på den amerikanske terroristorganisasjonslisten. Om AQ har overtatt, kan det forklarer meningsløsheten i det siste. Militært sett er nemlig AQ opprørerne med sin kjerne i Nusra lik dårlig an som ISIS.

edit:

Opprørerne hevdet hardnakket å ha tatt byene Souran og Maardas, dette er ikke bekreftet så langt - og for å ha angrepet byen Khattab på nytt på den andre siden av elven Orontes i Nordre Hama. Russerne har gått massivt inn i all-out angrep, og det er opplysninger om at helikoptre fra Palmyrafronten har blitt omdreiet til Nordre Hama. Det er nå utbrutt åpen krig på alle fronter med unntak av Deraa hvor Jordan hadde gått knallhardt inn for å stoppe videre aggresjon, Latakia hvor russerne holdet et skarpt øyne med alle og Vestre Rif Aleppo hvor de allierte står meget sterk fra før. Med tanke på at ISIS hadde aktivt gått inn for å blokkere ørkenvegen til Aleppo og deretter nærmest uten kamp gav opp Qalamoun så opprørsstyrker derfra kunne spre seg ut på nytt, er det mulig at AQ og ISIS kan ha inngått en avtale med hverandre. Dessuten pågår kampene i Jobar-Qaboun med full kraft. Dette tyder på en nasjonal strategi som var ment for å sprenge de alliertes forsvarsevne som hadde blitt strukket ut mellom opprørerne i vest og ISIS i øst.

Vi vet at Vesten har avbrutt mesteparten av støtten gjennom USA som permanent satt halt på støtte til islamistiske opprørsgrupper og satt HTC, nå AQ opprørerne, på svartelisten. Ennå hevder tre separate opprørskilder at "de har fått støtte fra MOM", MOM er støtteapparatet opprettet av Tyrkia allerede i vinteren 2011-2012 som USA senere sluttet seg til, og i bunn og grunn er et tyrkisk-gulfarabisk foretak. Hvis det stemmer, må det mene at Erdogan hadde helt brutt med de allierte etter møtet med Putin som sannsynlig hadde vært meget stormfullt i en slik grad at Putin skremte bort tyrkerne fra dumhetene omkring Manbij. Dermed betyr det at Tyrkia hadde forbrutt seg mot USAs og Russlands vilje, selv om førstnevnt vil i begynnelsen vende det døve øret til i begynnelsen. Gulfaraberne ignorerte helt fullstendig faktumet om at Al Qaida er bannlyst internasjonalt sett, ettersom det er en meget usunn besettelse om å velte Assad pga. sekterisk fiendtlighet.

Våpenhvilen er permanent død. Og nok en gang har Putin problemer med Damaskus og Teheran som hadde vært meget lite stemt for å avbryte Endgame-planen i desember 2016. Opprørerne har trukket seg fra all forhandling fordi Erdogan ikke lenge ment seg berettiget til å fortsette sitt kurs med Putin. Og Putin hadde forsøkt å tilvenne seg Tyrkia og andre gulfarabiske land med våpenhandler, hvilken tyder at han nok en gang undervurderte irrasjonaliteten som gjennomsyrte "Syrias venner". Han har lagt seg ut med Israel, dyttet Erdogan ut i kulden - og deretter må for en tredje gang bevise seg for sine allierte.

Likevel... det er ikke lite stupid, det opprørerne gjør i Nordre Hama og Damaskus, all erfaring har jo vist at all innledende vinning reverseres så snart det settes inn sterk russisk innblanding, den tafatte og idiotiske russiske atferden har jo tatt slutt i august 2016. De er ikke lenge sterk nok, de er for sterkt svekket til å kunne vinne avgjørende seirer mot de allierte som hadde vunnet store seire siden august 2016 og har dessuten mistet USAs støtte, nå er Vesten i ferd med å avslutte all støtte fordi de kunne se en fullstendig al Qaida overtagelse ganske snart. Og selv Erdogan kunne ikke fortsette sin støtte i all evighet. Opprørernes seire i 2016 skyldes jo Putin selv, i dag er det derimot svært lite som tyder på at Putin vil oppfører seg likedan selv om det er for tidlig. Hans handling mot Israel tyder på at han vil gå inn for nådestøtet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 22 mar 2017 20:30

De alliertes forsvar i Nordre Hama hadde fungert helt riktig som forventet, man hadde bare gitt etter under en lang og seig kamp, så byen Souran på nytt gikk tapt til opprørerne som dermed ikke vunnet meget med sine angrepene. Men idet man ser over på den andre bredden av Oronteselven mot vest, blir det HELT annerledes; mye tyder på at forsvaret i Khattab-området var for dårlig og for lite bemannet akkurat som i Palmyra desember 2016 og Nordre Hama i sommeren 2016. Total kollaps, et tomrom oppsto som opprørerne deretter marsjer inn i med full kraft, de hadde funnet en bresje som hadde unngått de alliertes oppmerksomhet. Dette er direkte sjokkerende for de allierte, dessuten betyr det at flere hundretusener nå er i direkte fare for folkemordhandlinger fordi Masyaf-platået med omkringliggende land er utelukket bemannet av minoritetsfolk som hadde meget dårlige erfaringer med opprørerne i 2012-2013 hvor disse oppførte seg som fremmede tyranner, til og med "moderate" hadde pålagt jizya, en rasistisk skatt basert på tro, og deretter terroriserte sivilfolk fram til Assads folk klarte å få overtaket. Det er også en direkte trussel mot Russland, for nå er forbindelsene mellom Latakia og Hama i seriøs fare om å bli avskåret, så Putin som har 4,000 soldater, må dermed reagere. Og da burde man heller ikke glemme byen Hama som er en av de få storbyene som ikke har blitt rørt av krigen i Syria. Etter sist opplysning hadde opprørerne tvunget seg fram til al-Sheyha området og er dermed bare 4 kilometer fra byen - og den viktigste basen for de allierte; Hama flyplass som under enhver omstendighet må ikke risikeres.

Da mente det at de allierte må snarest mulig gå til motangrep for å tvinge tilbake opprørerne, det er simpelt ikke lenge holdbart. Og dermed måtte Assad biter i seg en meget smertelig erkjenning; nemlig at hans pris, byen Tabqa, kan ha gått tapt. Selv om byen Deir Hafer i Østre Ghouta nå er avskåret og kanskje vil bli tatt fordi ISIS trolig har helt trukket seg ut, er det ikke lenge mulig å starte "marsjen mot Tabqa" med TF styrkene og SRG styrkene som må overføres raskest mulig til Hama. Dette hadde fulgt til at amerikanerne tok sjansen ved å flytte SDF styrker over al-Assad innsjøen til Shurfa-halvøya med fem helikoptre, derfra avanserte man meget raskt til al-Mushayrifah og al-Jameem, avskåret N-4 vegen mellom Aleppo og Raqqa for godt. Dessuten betyr det at ISIS ikke lenge kan holde stand i Østre Rif Aleppo og Maskaneh-slettelandet. Men på den andre siden har SDF gått på en meget farlig mine; Tabqa er i Assad-regimets interessesfære og så symbolsk viktig at SyAA/NDF ha Tabqa, Raqqa kan man mere diskutere med SDF/YPG om. Men for øyeblikket er Assad uten av stand til å reagere, simpelt fordi Putin så ut til å ha helt glemt seg da han bablet om at Astana "fremdeles er viktig", og er desperat etter å stoppe offensiven i Nordre Hama. Han er blitt sterkt opptatt av å gjenvinne det tapte i Damaskus hvor man nå sender inn alt de har og hadde.

Aktuelt det virker som at begivenhetene hadde blitt for overveldende for de allierte, Netanyahu til en samlet verdens forbauselse nektet å respektere Putins advarsler og praktisk talt forbrøt seg mot folkerettslige regler og sitt lands regler ved å erklære at man vil fortsette å angripe inn i Syria og at man vil seriøst angripe SyAADF luftforsvaret selv om det kan utløse en storkrig. Hvilken tyder på at Netanyahu har helt mistet det, han bevisst hisser opp til krig - selv om sterke krefter i Israel ikke liker dette, det er for sterke Erdogan-aktige handlinger. Det kunne sees at Israel bevisst prøver å skape splid mellom de allierte med "fake news" som del av en PSYWARS. Det kan betyr at Netanyahu i kontrast til hva Israel ønsket, hadde valgt side og dermed kan ha sluttet seg til Tyrkia og Saudi-Arabia. Det er en bred enighet om å ha israelsk nøytralitet, nå prøver en ustabil mann å velte dette, og dermed kan skape sterk destabilitet som vil da rammet Israel med full kraft.

De allierte hadde blitt for sterkt opptatt mot ISIS, og selv om det var klart at Putin måtte kaste Erdogan ut i kulden, virker det som at han ikke hadde regnet med at snuoperasjonen skulle skje så raskt. Sjokket i Khattab avslørt nok en gang at det bare er for dumt å ha en våpenstillstand, og deretter at det haster med å konsentrere seg om den ene fienden. Opprørerne nok en gang hjalp ISIS som selv prøver å hindre all forflytning mellom Aleppo og resten av regjeringskontrollerte Syria.

Nå ser vi følgene av Putins kortsiktighet i beslutningen om å kansellere Endgame-planen. Trump er på vei inn, og det virker som at han og "Mad Dog" ikke er interessant i annet enn å eliminere ISIS og skape en "mini-stat" som med Tabqa krysser en usynlig grense, samtidig som Erdogan og Netanyahu gikk sine egne veger sammen med gulfaraberne som nektet å lytte på USA i troen om at Trump vil allikevel støtter dem. Feilen med å tillate Erdogan inn i Nordre Syria har vist seg; man har fått en "sikkerhetssone" i nord og for sterk amerikansk innblanding, i kontrast til hva Putin ønsket - og der hadde Assad hovedansvaret for sin dumheten i mars 2016 - hadde kurderne bare gått sterkere inn i den andre leiren under presset fra tyrkerne. Og for en tredje gang må Putin ta seg sammen og redde stumpene, det er andre gang et vitalt holdepunkt avgjørende for regimets overlevelse i Syria har blitt truet pga. russisk feil.

Kanskje en Endgame II kan bli nødvendig, men det er ganske påfallende at det er Vladimir Putin selv som er russernes største svakhet. Det er meget snodig at hver gang han genierklæres, måtte det gå meget galt. Ennå kan de allierte redde situasjonen, men det er blitt meget klart at man ikke kan få velge og vrake i militære alternativer fra et rent politisk perspektiv. Palmyra har hele to ganger vært en effektiv distraksjon, og hver gang man omsider hadde ISIS i sin nåde, gikk det fryktelig galt når opprørerne angriper i total ignoranse. Opprørerne av meget gammel erfaring er for sviktende og uregjerlig, stort sett med sekterisk hat som fremste motiv, til man kan holde dem i sjakk gjennom våpenstillstand.

Om en Endgame II skulle skje; da burde man konsentrere seg om Vestre Rif Aleppo og Nordre Hama for å eliminere Idlib-enklaven som en militær trussel, mens man demmer inn Jobar, stoppe all avansement i Rif Dimashq og kaller inn spesialvåpen mot tunnelkompleksene. Dessuten burde russerne overta ansvaret for Østre Rif Aleppo for å hindre angrep fra nord og konfrontere amerikanerne omkring Tabqa. Dessuten må Irak går inn i Syria med full kraft for å redde Deir ez-Zor og hindre en "mini-stat" på nytt i Østre Syria, det er ikke i Bagdads interesse å la SDF/YPG tar den ytre Eufratdalen. Putin har rotet det til, nå må han fikse det på nytt.

edit:

Kollapset i Nordre Hama blir bare verre og verre, det er tegn på full panikk hos de allierte. Den kristne byen Mahardeh er i ferd med å bli omringet etter byen Majdal ble tatt av opprørerne 22. mars, ifølge ubekreftede opplysninger skal befolkningen ha blitt utsatt for massakrer som drepte flere enn 30 - og man vet at de er i ferd med å ta Maarzaf og tvinge seg fram til Tuwaym. Forsterkninger kommer ikke fram, Hamas flyplass er ikke lenge mulig å bruke, og vegene er simpelt for tidskrevende mens forsvarsstyrkene i Souran-Maardes sektoren har blitt sterkt desimert. Idet opprørerne kommer fram til Masyaf-platået vil de nemlig dele Assad-kontrollerte Syria nesten i to. Noe er meget seriøst galt; det skulle være minst 20,000 allierte soldater i Nordre Hama, selv om det er langt færre i vest enn i øst, mot 5,500 opprørerne som hadde på en ganske mystisk måte klart å skjule sin krysning av Oronteselven rett for nesa på russerne. Hvordan er det mulig? Opprørstilhengerne blir mer og mer sjokket etter hvert som utviklingen fortsetter, over størrelsen på suksessen. Dette er sinnssykt, det minner altfor mye om Palmyra, og ikke minst: Hvordan kunne russerne ha ignorert alvorlige problemer på et så vitalt frontavsnitt som er essensielt for den russiske krigføringen?

Nå er det en seriøs fare for at opprørerne vil for alvor slå seg gjennom til Talbiseh-enklaven, og dermed kan dele Syria i to, ved å angripe storbyene Hama og Homs, dermed strandert 3,000 russiske soldater i det syriske innlandet bort fra kystlandet. Akkurat som med Palmyra da ISIS truer med å ta Tiyas, står man på randen av sitt verste tenkelige nederlag militært sett - som kan nemlig i verste fall avgjøre krigens utfall, i beste fall mere forlenge krigen. Dette er ikke lenge politikk, det er nå snakk om overlevelse. I løpet av bare 48 timer har situasjonen blitt snudde helt om, og det må ha en god forklaring - hva f*** hendt i Khattab-fronten? Selv hvis det bare er et overambisiøst forsøk som kan slås tilbake, er det åpenbart at de allierte hadde begått en meget alvorlig strategisk feil - eller i realiteten, flere feil. Det var en stor dumhet av Putin å tvinge sine generalene til å ignorere ISIS-enklavene nordvest og sørvest for Palmyra. Det var en feilvurdering å sende for mye av sine styrkene mot ISIS når man vil ta tilbake Palmyra. Man hadde ikke regnet med at Erdogan skulle svikte dem, fratok dem verdifull tid i Østre Rif Aleppo hvor en farlig situasjon er oppstått. Dessuten hadde man ignorerte viktigheten av Nordre Hama, av en eller andre grunn hadde man helt ignorert faktumet om at opprørerne bare blir sterkere med tiden og at nye offensiver mot Hama eller Aleppo var i vente.

Det er ikke nok med å reise forsvar; de allierte må angripe fra Hama, ignorere all tap og ta tilbake byen Khattab snarest mulig, og til dette må Putin for første gang sender inn sine styrkene mot opprørerne på åpen land. I desember 2016 sa jeg at Putin hadde demonstrert at han kunne vinne i en by, nå må han vinne på landet. Spesielt fordi det er klart at Erdogan nok en gang prøver å forråde russerne, som sett da man støttet opprørerne i angrepet på artilleribasen i Sør-Aleppo og angrepet på Vest-Aleppo, bildedokumentasjon har avslørt at til og med AQ militante hadde tyrkiske utstyr og våpen i store mengder. Putins gambling omkring Erdogan har feilet; dette er forventet. Det klokeste vil være å bryte helt, og deretter angripe opprørerne med alle midler.

I Idlib er det sett at man nå snakker ganske fritt om å begå folkemord på alawittene med et angrep på Latakia.

Situasjonen er IKKE GOD for de allierte i Syria, de er i ferd med å bli overløpt, de har blitt utmanøvrert takket være Putins dumhetene. I Damaskus har de allierte ikke gjenvunnet det tapte, der oppdaget de i sin sjokk T-55 stridsvogner som hadde blitt sendt gjennom tunneler til Jobar fra Østre Ghouta. Det virker som at USA frykter det verste, for de har bedt sine statsborgerne om å dra fra Syria - noe som tyder på at noe er gått meget fryktelig galt i det siste.

edit2:

Mye tyder på at opprørerne har lansert sin egne "Endgame". Det betyr da at de i likhet med de allierte (med klar unntak av Putin som ødela for alle) søker et hastig sluttoppgjør om krigens utfall.

1) For ISIS angriper ved Palmyra. Deretter forsøkt å hindre all trafikk på ørkenvegen. Siden lot opprørerne kommer ut av Qalamoun-enklaven, de er på vei mot Mahin/al-Qaryatayn, derfra kan de fortsette mot Homs. Siden et angrep fra Talbiseh-enklaven for å kutte over vegen mellom Homs og Salamiyah. Storoffensiven i Nordre Hama kom som det største sjokket helt siden tapet av Idlib-lommen i våren 2015, som nå er rettet mot forbindelsene mellom Latakia og Hama. Alle viktige strategiske forbindelsesveger som er essensielt for Assad-regimet, dermed er under direkte trussel. Dette er et seriøst forsøk om å lamme all militær bevegelse over hele landet.

2) Storoffensiven i Nordre Hama burde ikke ha hendt, hvordan Khattab-fronten falt må ha sin forklaring, om muligens må generaler henrettes på flekken. Med den er opprørerne i stand til å true byen Hama, ta seg fram til Masyaf-platået og deretter videre til Talbiseh-enklaven. Da vil man forene Idlib og Talibiseh sammen, åpne opp nye fronter for titusener av menn som dermed kan angripe Hama og Homs i en blitzkrieg, kutte kystlandet helt fra innlandet. Vil ikke være overraskende om opprørerne i Talbiseh-enklaven skulle angripe Homs ganske snart.

3) De angriper alle flybaser med rakettvåpen som trolig var levert fra Tyrkia, bilder viser at det ikke er bulgarskproduserte 122mm katyusha raketter, men tyrkiskproduserte. Bare Assad flybase unngikk pga. den lange avstanden, men det betyr da at bare flybasene sør for Homs, Tiyas og Kuweirs kan brukes. Dette er et seriøst forsøk om å stoppe all flyvåpenaktivitet.

4) Mye tyder på at Erdogan og Netanyahu samarbeider om å distrahere de allierte; tyrkiske angrep på Afrin-fronten har blitt registrert sammen med urovekkende tegn på nye forberedelser om å angripe kurderne annetsteds. Samtidig gikk Netanyahu aggressivt ut og true med å angripe, noe som fikk russerne til å innlede meget viktige samtaler i Beirut med Iran og Hizbollah om hvordan de skulle stoppe en israelsk luftoffensiv. USA er sannsynlig ikke involvert, men de har trolig nå meget liten påvirkningsevne på de to gærningene i Ankara og Tel Aviv - og gulfaraberne oppriktig tror de har USAs støtte. Det var en stor dumhet av Putin å gå aktivt inn for våpensalg til gulflandene, han har åpenbart ikke forstått at våpenkjøp oppfattes som bestikkelser hvor man "kjøpe seg" våpenselgeren - dermed tror man at russerne vil mere skygge unna.

5) Alt tyder på at de strategiske forberedelsene hadde funnet sted i lang tid, trolig hadde man allerede ved nyttåret lagt de første planene på bordet - hvilken vil da betyr at Erdogan aldri hadde hensikter om å søke fred gjennom Astana, og det hadde vært meget urovekkende tegn siden Øst-Aleppos fall om at Netanyahu som hadde utskiftet sin regjering med enda mer ekstreme elementer, for alvor planlegge krig mot Assad og Iran til tross for krigsfaren.

6) Takket være Putin har de allierte gitt fra seg det strategiske initiativet som var vunnet i august 2016 etter store ofringer, ved å konsentrere seg om ISIS (Rif Dimashq ligger utenfor dette) og satse på oppdemming uten å ta viktige forholdsregler. De allierte er for svak; Iraks satsing på å erobre Mosul har tatt bort for store iranskstøttede styrker fra Syria og man hadde et meget stort problem med inkompetente styrker som må skiftes fra front til front hver gang disse produserer katastrofer. De kan ikke ta på to samtidige fiender; de kan ikke heller fortsette å bruke den russiske ISIS-strategien fra våren 2016 som har blitt gjentatt på nytt tross velmente advarsler.

For å stoppe dette må de allierte dermed går meget massivt ut. Russerne må sender forsterkninger snarest mulig til Syria, de har sendt de tsjetsjenske MP-styrker til Jobar i Damaskus for å stramme opp forsvaret, og sendt alle Su-25 fly rett til Hama. Oppgjøret som hadde blitt avbrutt av Putin i 12. desember 2016, har tvunget seg fram i 22. mars 2017 - og denne gang kan han IKKE avbryte det.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 mar 2017 02:04

Opprørernes offensiv lot til å ha støttet på seriøs motstand for første gang, men det er fremdeles meget kritisk selv om det ser ut at et motangrep fra Hama nådde byen Khattab (uten å ta den) hadde i det minst bremset fremrykningen i sørvest selv om den kristne byen Mahardeh har blitt omringet på tre av fire kanter. Bilder derfra viser at russerne er nemlig blitt DESPERAT ved å risikere Su-30SM og Su-35 i lavhøydeangrep med rakettpoder på tilfeldige valgte mål på aktiv søkning etter opprørerne. Da er det ganske rimelig at kamphelikoptre fra Palmyra/Tiyas vil dukket opp i stor antall. TF styrker kommer fram, men for øyeblikket i feil sted, på den østre bredden av Orontes - det er på den vestre disse trenges. Nå svever utfallet i det usikkert, alt avhengiges av de neste to dager, de allierte må gjenvinne alt det tapte i vest uansett tap eller man vil risikere at opprørernes "Endgame" vil da bli ustoppelig. Opprørerne vet at om planen skulle overleve, må offensiven i Nordre Hama fortsette - dermed avhengiges alt av det som skjer på vestre bredde av Orontes. Uansett må Assad finner de ansvarlige for kollapset i Khattab-fronten og sette et eksempel for å reise moralen på nytt. Trolig er det snakk om lokale NDF.

Dessuten nærmer oppgjøret seg mellom Erdogan og resten av verden; EU har startet straffereaksjoner mot den ustadige mannen som regelrett truer EU med terroristangrep i sin retorikk, Tyskland så ut til å ha bestemt seg for at Tyrkia skal kastes ut - og tyrkerne planlegger angrep på Afrin, til tross for Putins advarslene. Alt tyder dermed på at Tyrkia er ved et meget viktig kritisk tidspunkt som kan avgjøre landets forhold med resten av verden og sin egne stabilitet. Da burde disse som vil stoppe Erdogan, reise seg selv om alternativet er borgerkrig. Om Clinton hadde makten i det hvite huset er det mulig at dette ville ikke ha hendt, men det vites ikke; for alt tyder på at Erdogan vil seile bort på egne hånd fra både Vesten og russerne/anti-Vesten. Om kuppmakerne hadde lykte i forrige år - hvem vet - men det er nå meget mange i Tyrkia som innser at de hadde tatt et meget galt valg den gang, og at det ikke lenge er mulig å akseptere Erdogans ustadighet som nå for alvor vil destabilisere Tyrkia både utenfor og innenfor. Folk begynner å bli sint, uansett om disse er tyrkerne eller ikke.

Annetsteds i Syria ser det ut til å bli bedre for de allierte; opprørerne vente ut utviklingen i Nordre Hama før man kan angripe, mens kampene i Jobar har blitt et stort blodbad med dusinvis av drepte hver eneste dag etter russiske bakkestyrker rykte inn og tok ledelsen. Merkelig nok ser det ut at "marsjen mot Tabqa" allikevel ikke er helt kansellert; de allierte fortsetter østover. Med tanke på at Tabqa-damanlegget har blitt tatt av SDF/YPG (som må utlevere den til Assad fordi det er en del av den nasjonale infrastrukturen) og vegen mellom Aleppo og Raqqa har blitt helt avskåret, mente det at de må evakuere også resten av Østre Rif Aleppo. Byen Tabqa og Tabqa flybase er i direkte fare, idet disse faller kan ISIS da risikere at hele disses nordre flanke vil simpelt kollapse. SDF/YPG har etablert en sjøkorridor til den andre bredden av Eufrat og kan dermed angripe inn på den syriske ørkenen. Dette kunne ikke ISIS ignorere. Det må sies at byen Deir Hafer ikke er ennå tatt av de allierte.

I mellomtiden virker det som at russerne desperat prøver å holde livet i samtalene med liten hell, det er ikke akkurat uventet ettersom de hadde blitt forrådet av Erdogan, og man hadde blitt regelrett tatt på senga av den ubegripelige kollapsen i Khattab-fronten, så de ikke er sterk nok i flystyrke - noe som forklarer hvorfor Su-30SM og Su-35 måtte settes inn ved siden av Su-25, Su-34 og Su-24M. De må hente inn forsterkninger snarest mulig, men det er lettere sagt enn gjort. For USA nok en gang står i vegen, og Kreml må gi omfattende innrømmelser i Bagdad og Teheran for at man kan feie USA til side på et legalt grunnlag. Erdogans forræderiet blir bare verre ved å finne ut at Ahrar al-Sham og Jaish al-Islam som begge hadde ønsket en sterk syrisk selvstendighet, hadde blitt tilsidesatt så mer islamistiske brigader som AQ opprørerne kunne ta fordel - det betyr da at man har en vinn-vinn strategi; om opprørernes "Endgame" skulle feile, vil det ikke ramme disses klienter i Syria med full kraft, og om det skulle lykkes, vil man ha vunnet seire og dermed politisk styrket seg. Skamløst!

I mellomtiden fortsetter Slaget om Vest-Mosul, ubekreftede kilder vil at over 150 (opptil 230) sivilister skulle ha blitt drept som et resultat av kampene, vinklet om til å skyldes "amerikanske angrep" (i virkeligheten kan irakerne selv står bak). Bare i en bygning skulle 137 ha blitt funnet. ISIS sender ut barn med selvmordsbombebelter, og det er nå data som viser opptil 1,000 SVBIED angrep så langt i Slaget om Mosul, hvilken bare forklarer hvorfor de koalisjonsallierte blir mer og mer hensynsløst.

Varulv
Medlem
Inlägg: 2586
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 mar 2017 19:11

Situasjonen har fremdeles ikke blitt bedre i Nordre Hama, derimot ser det ut at de alliertes motangrepene ikke gjort annet enn å forstyrre opprørerne som mere konsoliderte sine vinninger, slik at tidsrommet da man kunne slå dem bort, glir vekk - nå blir det meget vanskelig å drive dem ut. Hovedproblemet ligger hos russerne som så ut til å ha kommet på nytt i store problemer med sin egne ledelse med Putin i spissen, idet man satset ekstra sterkt på det diplomatiske feltet med alle krefter, og dermed vil man ikke se forsterkninger med det første, selv om det er for tidlig, og så langt virker det som at man prøver å vinne seg poeng politisk sett - forskjellen mellom den politiske virkeligheten og realitetene på bakken kunne ikke ha vært større. Det minner om Tiyas i desember 2016, da man av meget uforklarende grunner nektet sine flyvåpenoffiserer å støtte de allierte inkludert sine egne SOF tropper fram til Obama grepet inn med flyangrep som reddet situasjonen. Nå er det omvendt; flystyrkene gjør alt de kunne og enda mer, bombe og bombe, angripe og angripe, mens bakkestyrkene vente på seg. Opprørerne sikter på storbyen Hama, dermed et voldsomt slag om Qomhana hvis utfallet er usikkert, ettersom de allierte holde stand for enhver pris. Alt annet må ignoreres for å holde Qomhana og gjenerobre Khattab. Dessuten må all bevegelse over elven Orontes ødelegges med tung artilleri, denne elven må bli et ingenmannsland. Dessverre er faren ikke over; det er utenkelig å ha opprørerne på den vestre bredde av Orontes ettersom de vil være altfor nær vitale linjer som må ikke krysses, og lik utenkelig å ha opprørerne omkring Taybat al-Imam og Souran som må gjenerobres snarest mulig. Så lenge disse er der, vil opprørernes Endgame-planen ha gode overlevelsesmuligheter.

Dessuten er timingen meget dårlig; som ventet vil ISIS nå trekke seg sammen, USA har omsider utløst kollapsen de hadde siktet på, ved å ta Tabqa-dammen og deretter rykker fram til utkantene av byen Tabqa fra vest, slik at SDF/YPG kan tar Tabqa flybase. Dette vil da betyr en krigshandling mot Assad-regimet, og det kan være hvorfor kurderne og SDF i det sist hadde gjort sitt ytterst for å berolige regimet i Damaskus. Men de - og andre som i Kreml - hadde observert et mønster; hver gang de allierte hadde suksess mot ISIS, gikk opprørerne til angrep, og hver gang man hadde suksess mot opprørerne, gjort ISIS det samme. Noe som ikke akkurat kan kalles en tilfeldighet. Det er utvilsomt mye sinne i Damaskus, for Putin hadde jo ødelagt disses sjanser for å ta Tabqa flybase i juni 2016 ved å innlede seg i et meget skitt og poengløst spill med Obama som gikk galt for dem begge. Nå er det mye som tyder på at ISIS har startet en retrett fra alle sine holdepunkter i Søndre Syria og dermed vil gi opp all land mot Damaskus og Jordangrensen, noe som ikke er gode nyheter for regimet i Damaskus. Et viktig ledd i opprørernes Endgame-planen er at man skal underlagt seg all land øst for Rif Dimashq og deretter Øst-Qalamoun, så man kan etablere forbindelser med amerikanerne og araberne i Jordan - og angripe nordover mot Homs. Et tomrom oppstår, og der har de allierte ikke gode odds for å ta sjanser. Om de skulle angripe østover fra Palmyra, risikere de dermed å bli angrepet i ryggen. De trenger hjelp, dessverre vil Tyrkia og Saudi-Arabia med støtte av Israel ikke at den ytre Eufratdalen skulle tars av verken Damaskus eller Bagdad. Og USA er med på dette. Da må Deir ez-Zor reddes gjennom Irak. Og dessverre hadde Mosul og et massivt press fra USA hindret irakerne fra å gjøre noe.

Et massivt russisk inngrep må skjer snarest mulig, for om opprørernes Endgame-planen skulle få fortgang på seg, vil man da risikere at krigen vil går tapt. Akkurat som planlagt i Ankara og Riyadh, faktumet om at Erdogan hadde gått så langt å tillate 500 opprørerne fra Euphrates Shield (ES) fripass rett gjennom Tyrkia - noe som ifølge folkeretten er en krigshandling - viser at han nå hadde valgt å "gripe dagen". Bilder av tyrkiskproduserte ACU-15 AAPC panserkjøretøyer i Nordre Hama har gått verden rundt i sosiale medier. Dette er et bevis som Putin vanskelig kan ignorere, et bevis som utvilsomt vekker meget mye sinne i Kreml hvor nærmeste alle hadde vært dypt uenig med Putins plan om å tilvenne Erdogan. De kan nå se at de hadde blitt forrådet. Putins strategi siden juni 2016 er i ferd med å ende i brann som med Ukraina-politikken som i disse dager er også ved å ende i katastrofe for ham. Syria som Ukraina er i ferd med å bli uhåndterlig.

De allierte kan stoppe opprørerne i Nordre Hama, men jo lenge de forblir på defensiven, jo mer sårbart vil de bli i møte med nye angrep - før eller senere kommer Qomhana eller Mahardeh (der har flere tusen kristne NDF soldater under stram kontroll av sine klanoverhoder som skånselløst henrettet endog sine slektninger for feighet, holdt stand og klart å avansere mot Khattab selv om de er et stykke bort) til å falle, det tar tid å sette sammen store styrker for en motoffensiv. 2,500 andre opprørerne har sluttet seg til de 5,500 så det er nå en ganske betydelig styrke - og da tar man ikke med 10,000 i reserve. Erfaringene fra Søndre Rif Aleppo i sommeren 2016 bevist at man kan ikke la dem få holde stand så de kan angripe på nytt.

I Jobar/Qaboun er det motstridende opplysninger, men opprørerne har omsider blitt stoppet etter fryktelige kamp som så luftangrep på usedvanlig kloss hold, og hvor russisk-tsjetsjenske MP soldater sloss sammen med de syriske SRG tropper akkurat som med norske SOF soldater og afghanske tropper i Afghanistan. Så mye som 350 skal hittil ha blitt drept siden 19. mars 2017.

Putins strategi har feilet; nå burde han reagere. Men det spørs, alt eksploderer for ham på verdensbasis hvor det skjer ting og saker raskere enn ventet.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster