Kriget i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 13 mar 2017 23:08

Erdogan lot til å kaste all sin energi mot Vesten som vist sin frustrasjon over ham omkring Manbij, Nederland og flykntingsavtalen. Men på den andre siden hadde tyrkerne holdt seg oppsiktsvekkende rolig siden fredag ettermiddag i Nordre Syria, som hvis de var blitt spooked som det het på engelsk. Mon tro hva det var Putin sa til Erdogan bak lukket dør? Kanskje den russiske diktaturpresidenten "tok en Obama", man vet at Obama for en sjeldent gang hadde mistet tålmodigheten i høsten 2016 omkring Mosul. Dessverre ser det ut at Erdogan trakk seg fra Astana ettersom opprørerne vil vente ut tyrkerne til "folkeavstemningen" i april om en måned. Det viser at det er oppstått en kløft mellom Putin og Erdogan selv om begge i realiteten oppført seg som de meste amoralske bedragerne man har sett på meget lenge. Selv ikke i 1930-tallet var liknende sett. Tyrkia bare går mot voksende isolasjon, tyrkiske nasjonalister ser ikke ut til å ha realisert at de er nyttelige idioter som fremmet fascistiske holdninger. For mye tyder på at Erdogan utvikle et rent islamistiskfascistisk regime i Tyrkia...

Uansett er ikke faren over, noe som kunne sees av faktumet om at de allierte stoppet styrkekonsentrasjonen som var på gang, i al-Khafsah og Qawas og deretter trakk mesteparten tilbake til Zaaraya og Kuweirs. Om muligens fordi forsyningsrutene hadde blitt for langt på utilstrekkelige vegforbindelser og deretter sterkt sårbart ettersom man hadde ikke klart å ta tilbake Sukkariyah-Saghira området som ligger altfor nær vitale forbindelsesruter til nord og øst. I regimekilder var det en rekke "forklaringer" som ikke gav mening, over den fire dager lange pausen som i virkeligheten var snakk om et forsøk om å utvide Qawas-brohodet mot Jirah flybase og byen Maskaneh. Mye tyder på at ISIS hadde reist et meget sterkt forsvar og deretter klart å lukke Helal-gapet før det var for sent, dels hjulpet av faktumet om at de allierte måtte angripe på for smale fronter. Det finnes overgangsteknologi som gjør det mulig å krysse al-Jer kanalen, men så langt ser det ut som at russerne nok en gang er sent ut. Det hadde vært mye bombing i Maskaneh-slettelandet som vist seg å være nytteløst fordi de allierte ikke kunne bryte seg ut. Det er fremdeles en mulighet for et gjennombrudd, men det kan bli for risikofylt.

Uansett er offensiven på nytt startet, denne gang rettet mot byen Deir Hafer, om muligens for å "dytte ut" ISIS mye raskere som sett omkring al-Bab, med ulike taktiske fremstøt der man underlagt seg terreng ved å "nappe til seg", deretter trukket ut ISIS-forsvaret så mye som mulig ved å ha mange flere menn og dermed kan mangedoble antall kilometer i frontlinjene, og siden opprettholder strategiske trusler for å tvinge motparten på retrett, dvs. "omringe i tre kanter og ha en kant åpent for å tvinge ut fienden". Det fungerte meget godt omkring al-Bab og gav de allierte trøbbelfritt marsj mot Assad-innsjøen. Sannsynlig vil de allierte ta forstedene i nord og tvinge seg fram til al-Qusayr området sørøst for byen så bare N-4 vegen vil være tilbake. Dermed kunne ikke ISIS gjøre annet enn å trekke seg ut så lenge de har intakte styrker, når de kan holde stand i Jirah flybase.

SDF/YPG fortsetter Raqqa-offensiven, selv om de etter hvert måtte ta et lavere tempo for at de amerikanske bakkestyrkene på 1,000 mann skal kunne posisjonere seg og deretter utarbeide sin strategi for det siste ledd i offensiven. Dermed er bare halve Khass-regionen tatt. For det foregår meget omfattende opprustninger, det er blitt mer og mer klart at disse "tusen amerikanske soldatene" bare er på overflaten, det virker om at en MEU - Marine Expeditionary Unit med hærstyrker og marinestyrker - er i ferd med å bli dannet. Den typiske størrelsen på en MEU er på 2,200 soldater. Man vet at 2,500 hadde kommet til Kuwait, som er basen for disse i Syria. Det viser at det nå er 2 : 1 i forholdet mellom russerne og amerikanerne i Syria. Og i likhet med russerne har man en flybase i Syria, stort sett beregnet på taktiske transportfly opptil C-130 og C-17 som kan lande på grusrullebaner.

I Mosul har ISF styrkene nå fått blankofullmakt for Groznyj-metoder. De internasjonale pilotene ignorerte nå alle restriksjoner for bruk av ildkraft dypt inn i befolkede strøk og deretter fulgt grunnleggende ROE (Rules Of Engagement) regler nedfestet i sine militære reglementene. Som i Aleppo valgt man å la de innfødte tar de meste kontroversielle oppdragene. Disse ROE reglene har ikke blitt mye endret siden Irak-krigen og selv helt siden Vietnamkrigen, restriksjonene egentlig var politisk pålagt - et faktum som ikke lenge eksisterer med Trump. Og Abadi i Bagdad gir blaffen, han hadde tross alt fordrevet hundretusener med terror i 2015 fra "den grønne ringen rundt Bagdad" som nå er helt utslettet fra kartet.

Annetsteds er det sett at de allierte i Syria og koalisjonsstyrkene i Irak er i ferd med å knekke ISIS for godt ved å intensivere kamptempoet selv på relative rolige frontavsnitt. Et angrep på Deir ez-Zor flyplass som på nytt fikk forbindelse med resten av enklaven, ble stanset til tross for smertelig tap 12. mars 2017. Selv om man ikke klarte å ta tilbake gravplassen fordi det kryper av hjernevaskede galninger der, hadde de skapt en veg som bare kan krysses under sterk ildstøtte. Det er helt utrolig at tusener og tusener bare kunne komme til, ifølge USA var over 60,000 ISIS blitt drept i de siste tre år - kun av amerikanerne og koalisjonsstyrkene inkludert Iraks ISF/PMU. Russland erklært å ha drept en tredjedel eller mer av dette, av dette omlagt 2,000 til 3,000 i det nye året 2017. Det er ikke lenge utlendinger som utgjør majoriteten, det er blitt mer og mer klart at en ny "generasjon" som hadde blitt hjernevasket siden våren 2013 i Syria og våren 2014 i Irak, hadde avløste gårdagens menn. Fra Irak er det oppdaget at ISIS hadde meget stor tap, som var aktivt skjult bort ved å brenne bort de døde (som kunne være meget effektiv som sett i Sri Lanka hvor det er funnet lite etter trolig flere titusener drepte i året 2009). De er ikke lenge annet enn kanonmat, men som sett før, likevel meget farlig og uforutsigbar kanonmat, og det som hindret denne potensialiteten er simpelt fordi ISIS ikke lenge kunne flytte og konsentrere store styrker over lange avstander på kort varsel, Palmyra var kanskje siste gang. Men en slik "blodtapping" i det uendelig betyr at selv et forsvar med bare få hundre om gang mot flere tusen kan bli utmattende så lenge det stadig sendes inn små forsterkninger som mere overtar de falnes plass, noe som er svært frustrerende når man må bruke flere tonn ammunisjon på en enslig ISIS.

I mellomtiden fortsetter stridighetene i Qaboun. Minst tre lokale moskeer skal ha blitt tatt, og mye tyder på at disse ligger i sørøstre del av Qaboun mot strømstasjonsområdet og fotballparken (wikimapia har av eller andre grunn gjort mye feil, Qaboun er dekket i snø - parken ligger nordøst for "Electric Grid Station".). Men de allierte sliter sterkt, egentlig er det ikke uventet fordi det er 4. divisjon som er ansvarlig for kampene, og denne divisjonen som var Maher Assads personlige hær, er fremdeles den dårligste utrustede militærenheten i SyAA/NDF, de allierte som Hizbollah og endog SRG tropper begrenset seg til ildstøtte og strategiske nålestikkangrep. Som oppdaget i Wadi Barada er det mye udugelighet selv om offiserene i 4. divisjon så langt ikke hadde tabbet seg ut. Dette blir ikke bedre av sanseløs propaganda i regimekilder som kom med uholdbare påstander. Opprørerne kunne ikke gi opp Qaboun fordi man har blitt drevet til den siste skansen, og deretter er meget bevisst på faktumet om at Østre Ghoutas skjebne kan bli avgjort idet Qaboun faller, etterfulgt av Jobar. Nederlaget ved byen Nashabiyah tidlig i vinteren 2016-17 hadde vist at det ikke lenge er mulig å holde stand, det eneste som kunne stagge de allierte ut er evnen til å hente inn ressurser. De mange tunneler vist at man hadde en ufattelig forsyningsrute hvilken maken ikke er sett, det til og med var funnet tunneler som selv stridsvogner kunne kjøre gjennom helt fra Harasta til Barzeh!

Al-Waer lot til å ha akseptert en ny kapitulasjonsavtale som denne gang vil skje under direkte russisk overvåkning. I effekt blir enklaven i forstaden "en russisk øy", noe som Vesten umiddelbart reagert på ved å påpeke at sivilbefolkningen deretter vil være under russisk beskyttelse og siden Russlands moralsk ansvar. Avtalen avslørt at opprørerne hadde bevisst bedratt både regime og FN i høsten 2016, det vist seg at det er flere tusen væpnede menn. I to måneder skal det være evakuering hver uke, det betyr syv til åtte ganger - hver med 1,500 - av disse 500 militante. Det betyr da at det er opptil 4,000 væpnede mann! En russisk bataljongruppe på 100 mann skal utplasseres i al-Waer trolig fra slutten på mars 2017 fram til høsten 2017.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 17 mar 2017 06:15

Er det bare de gærne som er tilbake i maktposisjoner omkring Syria? Først har vi Erdogan som oppført seg ekstremt provoserende i en slik grad at det går løs på alles tålmodighet, deretter har vi Putin som lot til å ha mistet kontrollen idet man mer og mer lot seg oppslukes av sine irrasjonale målsetninger uten å innse faresignalene, siden har vi Trump som opphevet alle restriksjoner som nylig sett da en moske var bombet, og nå Netanyahu som hadde innrømt å ha angrepet Syria med fly i natten til 17. mars - til tross for en meget skarp advarsel fra Putin som hadde autorisert bruk av luftvern mot israelske fly. Det virker som at det nå bare er generalene som er de meste fornuftig i hele FUBAR, men de må følge sine ordrer. I Nord-Jordan opplevd man åpen krig da IAF gikk til angrep helt uvarslet på mål inn i Syria uten noe som helst provokasjon, og deretter utløst alvorlige mottiltak da SyAADF luftforsvaret med russisk støtte for første gang åpnet ild, trolig med S-300 SAM våpen.

Bilder fra byen Irbin i Jordan avslørt en booster fra et stort missilsystem, det finnes bare en eneste kandidat, S-300P som var levert til Syria og som ikke er underlagt russisk kommando til tross for at det bare er på papiret. Minst tre eksempler skal ha blitt skutt ut i løpet av natten, disse fulgt etter IAF flyene som umiddelbart trakk seg inn i israelsk luftrom og dermed "ikke nådde fram". Iron Dome skal ha grepet inn og skutt ned det ene missilvåpenet som kan ha vært ved å treffe sitt mål ikke langt fra Jerusalem. Det var total krig med eksplosjoner over et meget stort område, noe som jeg tror kan ha forskrekket Netanyahu som åpenbart hadde nektet å lytte på sine generalene og på Putin som hadde advart ham. Det er veldig alvorlig, for det viser at Netanyahu nå har sluttet seg til selskapet med de halvgale statsoverhodene.

I torsdag 16. mars om ettermiddag ble en moske i tettstedet al-Jinah, Vestre Rif Aleppo bombet med Hellfire panservernsmissiler som er simpelt for svak i eksplosjonskraft til å kunne forårsake enorme ødeleggelser i moskebygningen som bar preg av å ha vært utsatt for meget kraftige sekundære eksplosjoner trolig utløst av våpendepoter (opprørerne stort sett bruker moskeer som våpendepoter). Opprørskilder og opprørsvennlige kilder hadde først anklaget russerne for å stå bak, men siden dukket det opp bilder av rester fra et våpen med amerikanske skrifter på seg, og utover natten til 17. mars innrømt CENTCOM at de sto bak bombingen. Over 300 hadde dratt til moskeen, og ettersom det var en torsdag, er det høyt uvanlig at så mange dro til moskeen for å be, ettersom det som en regel skjer i fredagsbønnen. USA med støtte av Russland hevdet det var et Al Qaida-mål, at de hadde angrepet en base som også fungert som HQ. 57 til 75 ble meldt drept og 200 skadet. Våpeneksperter ment at det er ikke mulig å skape så store ødeleggelser med Hellfire missiler, de fleste drepte og skadede var i og utenfor moskebygningen som simpelt hadde opphørt å eksistere. Hvilken tyder på sekundære eksplosjoner.

På slagmarken er det meget mye som er uklart, men de allierte og opprørerne stort sett forbereder seg på all-out kamp i Vestre Rif Aleppo mens man bombarderte hverandre med bomber og artilleri mens ISIS svært hardnakket forsvart seg med alle midler, noe som gjør de allierte mektig frustrert med tiden. Regimekildene er i konflikt om vinningene ved byen Deir Hafer, men det viser at de allierte vil avansere fram til al-Qusayr området, tross alt kan ikke ISIS holder stand med ryggen mot Jabbul innsjøen og dermed kan forkorte frontlinjen uten å risikere et tilbakeslag. Men motstanden blir bare sterkere og sterkere. TF styrkene skal ha blitt sterkt overrasket over at ISIS kunne kjempe så hardnakket og så effektiv som hvis de ikke led av seriøse mangler i logistisk kapasitet. SDF/YPG har nå tatt Muqla-broen øst for byen Raqqa, men da amerikanske rådgiverne kom dit, sendt de tilbake rasende meldinger over stupiditeten for å ha ødelagt broen. En enestående strategisk mulighet for å kutte ISIS i to hadde gått i vasken fordi noen overivrige flyvåpenoffiserer hadde i februar bombet bort store deler av brostrukturen på nordre side av Eufrat (og dermed ikke truffet et damanlegg på søndre side).

I kontrast til hva man først trodde, nektet de russiske styrkene å stoppe offensiven i Palmyra som dermed fortsetter, til tross for at de burde konsentrere seg om å ta den nordre ISIS-enklaven, og hadde dermed avansert nordover for å sikre sine flankeposisjoner mot angrep fra nord, som da Jabal al-Mazar ble tatt, og deretter fortsetter østover. De har nådde al-Talila området sørøst for Palmyra og utkanten av tettstedet Arak øst for den samme byen. Det virker som at russerne er fast besluttet på å desimere all motstand forut, og deretter slå seg fram til T3 i sørøst og al-Sukhnah i nordøst. Men motstanden fra ISIS er konstant. Ettersom det er umulig å detektere all småskala bevegelse på den syriske ørkenen kunne ISIS mere avløse sine falne med forsterkninger i dusintall hele tiden, og dermed måtte de allierte leter etter dem og siden eliminere dem over tid - noe som opptok store krefter.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4663
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Palmyra

Inläggav LasseMaja » 17 mar 2017 10:19

Finns uppgifter om att de israeliska flygangreppen mot syriska regeringsstyrkor och Hizbollah även skett så långt norrut som Palmyrafronten. Stämmer det så kan man tycka agerandet är minst sagt märkligt. Vid Palmyrafronten så står ju regeringssidan mot ISIS och jag har ju svårt att tänka mig att där skulle finnas några Hizbollah-vapenförråd på väg mot Libanon. Sedan kan man ju undra om ISIS-enklaven vid israeliska gränsen som fått existera ganska så orört och på sistone kunnat gå på offensiven mot övriga rebeller. Gör israelerna den bedömningen att man tror att ett gränsområde behärskat av ISIS skulle vara säkrare för Israel än ett behärskat av Hizbollah? Finns det strategiska överenskommelser med sunni-staterna på arabiska halvön som gör att man hellre ser sunnitiska extremister på plats än shiafolk?

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Palmyra

Inläggav Varulv » 17 mar 2017 19:16

LasseMaja skrev:Finns uppgifter om att de israeliska flygangreppen mot syriska regeringsstyrkor och Hizbollah även skett så långt norrut som Palmyrafronten. Stämmer det så kan man tycka agerandet är minst sagt märkligt. Vid Palmyrafronten så står ju regeringssidan mot ISIS och jag har ju svårt att tänka mig att där skulle finnas några Hizbollah-vapenförråd på väg mot Libanon. Sedan kan man ju undra om ISIS-enklaven vid israeliska gränsen som fått existera ganska så orört och på sistone kunnat gå på offensiven mot övriga rebeller. Gör israelerna den bedömningen att man tror att ett gränsområde behärskat av ISIS skulle vara säkrare för Israel än ett behärskat av Hizbollah? Finns det strategiska överenskommelser med sunni-staterna på arabiska halvön som gör att man hellre ser sunnitiska extremister på plats än shiafolk?


Man kan ikke vite mer, stormaktene har helt hermetisk lukket saken for alle - men det er så klart at det er så alvorlig, at alarmknappene blinker i Kreml, Damaskus og minst et dusin andre hovedsteder etter det som hadde hendt i natten til 17. mars. Man vet ikke om det hadde blitt gjennomført et angrep helt fram til Palmyra, ettersom avstandene tross alt betyr at man måtte være relativt dypt for å bruke stand-off våpen, det er over 150 km i luftlinje fra Libanon. Men IAF er så klart kapabelt for et så dristig angrep med hva regimekilder hevdet var "en skvadronstore angrepsstyrke", og man vet at det ikke er opplysninger om bekreftede angrep i Quneitra, kun fra meget suspekte kilder. Men det er bekreftet at en konvoi som hadde startet i Palmyra-regionen, hadde blitt angrepet på en ikke oppgitt lokalitet, "formodentlig underveis til Quneitra" og en viktig Hizbollah kommandant ved navn Badie Hamya skal ha blitt drept ifølge iranske medier som siden prøvd å si at han var drept dagen før i Quneitra. Uansett er angrepet helt klart et så alvorlig overtramp at alle diplomatiske linjene til Netanyahus kontor har blitt rødglødende, spesielt etter det hadde kommet fram at IAF hadde sendt sine ARROW 3 ABM/SAM missiler langt vekk fra egne land. Boosteren som var funnet i Jordan ikke langt fra grensen mot Syria er identifisert som en førstetrinnbooster fra en ARROW 3 med en rekkevidde på 1,000 kilometer.

SyAADF har bekreftet at de hadde sendt 3 uidentifiserte SAM missiler som formodentlig skal være S-300P eller S-200 (gammelt), og at de hadde to "følinger", dvs. registrerte treffsikkerhet som skjer når et SAM/ABM missil er innenfor "strike range" av et mål på minst et til to dusin meter. Dermed kunne de seriøst hevdet å ha truffet to israelske fly, skjøt ned det ene og skadeskjøt det andre. Aktuelt så det ut at disse russiskbygde missilene hadde penetrert israelsk luftrom, bekreftet av kilder som vitnet om eksplosjonsdrønn og lydsbrak fra landet "nordøst for Jerusalem" - om en S-300P ikke lenge kan lokalisere sitt mål, vil den automatisk destruere seg selv. En hypotese er at ARROW 3 var sendt ut for å stoppe S-300P som hadde blitt sendt ut, for alle russiske SAM systemene har sin overmann i Israels ARROW-systemet, men funnet av boosteren og faktumet om at det var eksplosjoner dypt inn i israelsk luftrom kan tyder på at israelerne ikke helt klart å hindre motangrepet innenfor syrisk luftrommet. En opplysning vil at en Iron Dome skal ha blitt aktivt i tiden mellom kl. 2 og 3 om natten. Disse er kortavstandsforsvarssystemer. Det kan ha vært en sann høyteknologisk duell av den sort som nærmest aldri hadde vært bevitnet i dette århundret.

Netanyahu har gått for langt. Dessverre er det grunn til å tro at denne galningen fra Tel Aviv tror han har Trump i ryggen for å kunne gjennomføre et så provoserende angrep til tross for nylige samtaler med Putin som hadde på forhold gitt ham advarsler ikke bare personlig, men også i en rekke offisielle og uoffisielle kanaler dette året. Til og med hardline-israelerne fant dette urovekkende, de kunne forstå angrep på Hizbollah, men ikke på en måte at det kan sette Israels sikkerhet i seriøs fare og utløse meget alvorlige internasjonale ringvirkninger, man trengte bare å husket på november 2015-nedskytningen. Ifølge DEBKA som selvsagt er useriøst, men som tross alt har gode poeng for sine ettertidsreportasjer, hadde 4 fly dratt inn fra Libanon i retning Palmyra og truffet et mål "mellom Qusayr og Palmyra". Deretter dro de om langs grensen tilbake til Israel, registrert av SyAADF som umiddelbart reagert trolig på russisk anmodning. Palmyra er russernes domene. Det er åpenbart at israelerne visste om risikoen, og dermed hadde ARROW og Iron Dome i beredskap. Minst 3 S-300P missiler trolig fulgt etter flyene bare for å bli konfrontert av ARROW 3 som trolig kun hadde fått ram på en eller to, og den tredje kan ha ødelagt seg selv i slutten. Ettersom S-300 egentlig er ballistiske i sin oppskytning kan disse dermed detekteres på kort varsel så ARROW 3 kan sendes ut like umiddelbart, aktuelt om det var S-200 ville det ikke ha vært lik lettvint for israelerne. Men alt dette er bare hypoteser.

Israels politikk i de siste år omkring Syria har vært meget ganske besynderlig, etter hvert som Hizbollah blir sterkere og mer militært potensielt som et resultat av krigen hadde man sett en voksende israelsk aggresjon som stundom påkalt seg irritasjon og sjokk, dette hadde siden utviklet seg inn i en bevisst Assad-fiendtlig politikk fordi Assad hadde vært nødt til å gi Iran større innflytelse og deretter gav Hizbollah omfattende militær hjelp i bytte mot overlevelse. Netanyahu hadde nektet å gå med på noe som helst for å gjøre det mulig å dempe eller stoppe utviklingen utover angrep i ny og ne, Putin hadde prøvd med den jordansk-russiske avtalen som forvandlet den vestre del av Søndre Syria til en buffersone. Man hadde sett hvordan israelerne bevisst hjalp opprørerne og dels ISIS i 2014 til 2017, mange av angrepene gjennomført av IDF og senere IAF vist seg å være kontroversielt eller uprovosert, hvor man bevisst angrepet de syriske regjeringsstyrkene. Dette var med på å svekke opprørernes legitimitet i øynene på den arabiske befolkningen, ettersom Assads propagandistene var meget dyktig med å formidle et slikt bilde hvor Israel støttes av de sunnimuslimske opprørerne. Det hadde bare blitt verre, for Netanyahu fremmet en meget krigshissige politikk om å angripe Iran uten unnskyldning helt siden han kom til makten, først ved å bearbeide USA (Bush junior skrek "Nei!", Obama sa rett ut "absolutt ikke!"), senere så man et forsøk i 2016 om å bearbeide Saudi-Arabia og Tyrkia mot Iran, "sunni vers sjia". Netanyahu har aldri oppgitt dette målet. Og det er hva krigen i Syria har blitt med begivenhetene i 17. mars; en iransk-israelsk stedfortrederkrig som krysset en usynlig grense ved å trekke inn Russland.

Netanyahus politikk er kjent for å være meget usedvanlig ekstremt kortsiktet uten en tanke på de langsiktige konsekvenser, både når det gjaldt Palestina, de internasjonale relasjonene, forholdet med nabostatene og den israelske nasjonens sikkerhet som eksistensberettigelse. Israels anseelse er i så fritt fall at det i virkeligheten bare er USA som holder dem opp, men selv amerikanerne hadde blitt voldsomt frustrert over israelernes selvdestruktive tendenser, inkludert å selge klassifiserte teknologi som var svartelistet av kongressen i Washington. Man gir aldri en tanke på viktigheten av å ødelegge ISIS, eller at de sunnimuslimske ekstremistene vil bli morgendagens fiender av en verre sort enn de sjiamuslimske ekstremistene som tross alt prøver å overholde internasjonale spilleregler nedfestet i den internasjonale ordenen.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 17 mar 2017 19:51

Varulv skrev:
I torsdag 16. mars om ettermiddag ble en moske i tettstedet al-Jinah, Vestre Rif Aleppo bombet med Hellfire panservernsmissiler som er simpelt for svak i eksplosjonskraft til å kunne forårsake enorme ødeleggelser i moskebygningen som bar preg av å ha vært utsatt for meget kraftige sekundære eksplosjoner trolig utløst av våpendepoter (opprørerne stort sett bruker moskeer som våpendepoter). Opprørskilder og opprørsvennlige kilder hadde først anklaget russerne for å stå bak, men siden dukket det opp bilder av rester fra et våpen med amerikanske skrifter på seg, og utover natten til 17. mars innrømt CENTCOM at de sto bak bombingen. Over 300 hadde dratt til moskeen, og ettersom det var en torsdag, er det høyt uvanlig at så mange dro til moskeen for å be, ettersom det som en regel skjer i fredagsbønnen. USA med støtte av Russland hevdet det var et Al Qaida-mål, at de hadde angrepet en base som også fungert som HQ. 57 til 75 ble meldt drept og 200 skadet. Våpeneksperter ment at det er ikke mulig å skape så store ødeleggelser med Hellfire missiler, de fleste drepte og skadede var i og utenfor moskebygningen som simpelt hadde opphørt å eksistere. Hvilken tyder på sekundære eksplosjoner.


Etter hvert som røykskyene lagt seg i ro, vist det seg å bli langt mye verre enn antatt, det er et "overkill" man ikke hadde sett maken på hele åtte år helt siden flere droneflymassakrer i Pakistan i regi av CIA, med "double tap" og all-out Hellfire regn fra flere enn et dronefly etterfulgt av tyngre våpen som 250kg bomber. Dette "follow-up tactic" var hurtig oppgitt på voldsomme protester ikke bare fra pakistanske myndigheter, men også internasjonalt sett, for flere av de beryktede bombemassakrene i Afghanistan var hendt med akkurat denne overkill-taktikken. Og Pentagon hadde prøvd ganske skamløst å løpe bort fra ansvaret, for det var ikke "sekundære eksplosjoner", men hele 8 Hellfire missiler og minst et par 250kg bomber - nok til å gruslegge et mellomstort bygg.

https://www.bellingcat.com/news/mena/20 ... e-bombing/

Moskeen var nybygd, sannsynlig for å fremme wahhabisk islam, med et interessant navn, "Umar ibn Al-Khattab" som tyder på direkte AQ-forbindelser. Men det betyr da også at det var ekstra religiøs aktivitet organiserte av islamistene som deretter tiltrakk seg store mengder både fra tettstedet al-Jinah og annetsteds, og tidspunktet da angrepet hendt, var under isha-bønnen ved kl. 19.00 til 19.30 16. mars 2017. Det var gjennomført minst syv separate angrep, noe som ikke engangs russerne er kapabelt til, over en lengre periode slik at sivilister kunne berette at "de var blitt skutt på under flukt" bort fra moskebygningen som fikk den ene veggen slått inn da nabobygningen man satt vegg mot vegg, simpelt kollapset, trolig etter å ha blitt truffet med 250kg bomber eller et halvt dusin Hellfire. Ureglementerte bygging med betongkonstruksjon betyr at bygningen vil bli meget farlig om det skje strukturelle påkjenninger, en erfaring som er godt kjent i Syria hvor bygningsreguleringsmyndighetene fram til 2011 hadde en meget streng styring på all betongsbygging. Og det er akkurat hva som hendt i al-Jinah. Amerikanerne hadde konsentrert seg om den nordre delen av moskeinnhegningen som var delt i to separate bygninger, den ene som var brukt som møtelokale og dermed en naturlig HQ for islamistiske militante. Den søndre delen rommet bønnerommet hvor minst 200 hadde oppholdt seg da angrepet hendt. Store deler av bønnerommet ble begravd under den kollapsende veggen. Men bilder fra oven vist at minst to Hellfire hadde penetrert taket inn i bønnerommet.

Det var helt klart en al Qaida-lokalitet som hadde blitt angrepet, men måten det var gjort, vist at en tulling hadde reagert helt feilaktig ved å overdrive og deretter utløse enorme utilsiktede konsekvenser som langt overgikk enhver grense som var satt på plassen, det er vanskelig å se militær nytte i noe som minner om Israels "enmannsbombeangrepet" i Gaza for mange år siden. Dermed oppsto en PR-katastrofe fordi det var brukt en utdatert taktikk som ikke skulle ha blitt i bruk på nytt mot "myke" mål. Tyrkia fordømte dette som en "krigsforbrytelse". 167 mennesker skal ha blitt drept og skadet ifølge en kilde, 25 meldt savnet. Alle kilder er enig om at det var mange militante, men at de fleste av de omlagt 300 mennesker var sivilister. Det endelige tallet på de døde er ikke fastslått, men trolig er tallet 57 det riktig.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 17 mar 2017 22:47

3,500 drepte.

Dette er et estimat over drepte sivilister under Slaget om Mosul fremlagt av sunnipolitikeren Khamis Khanjar som ikke akkurat er på godfot med Bagdadregjeringen. Men det er kommet gjennom selvstendige kilder som stort sett basert seg på flyktningenes beretninger, at sivilbefolkningen hadde blitt meget hardt rammet under kampene, selv om ISIS ikke nølt med å massakrere disse under flukt, og hundrevis hadde blitt drept, spesielt etter hvert som ISF styrkene og koalisjonsstyrkene gir avkall på restriksjonene i bruk av ildkraft simpelt fordi man hadde lidd stor tap mot de fåtallige ISIS galninger som skjult seg og deretter angripe i total dødsforakt. Derfor har man tatt i bruk Groznyj-metoden, og selv om det helt sikkert ikke er etisk riktig eller endog moralsk - er det dessverre forsvarerens grad av motstand som bestemte legitimiteten i bruk av militærmakt. ISIS er av samme sort som de japanske soldatene i Manila i 1945 og de tyske soldatene i Berlin i 1945, hvilken betyr total krig-scenarioer. En enslig ISIS kostet minst 17 sivilister disses liv da koalisjonsstyrkene prøvd å få has på ham. Det er trolig bare "noen få" hundretusener tilbake i Vest-Mosul, i gamlebyen selv trolig 100,000. I desember 2016 advart jeg mot at om motstanden skulle bli for kostbart for angriperne, vil man se seg nødt til å brenne ned Mosul før eller senere. Det skjer nå.

Offiseren som sender sine mennene inn i slaktehuset kan ikke akkurat vise mye hensyn mot sivilister når man i bunn og grunn er ansvarlig for disses liv under egne befal, og deretter ansvarlig mot ordregiverne med en ubønnhørlig plikt om å fullføre sine ordrer. Dermed blir det lett å ignorere alle regler og går meget hardhendt inn, selv hvis man ikke ønsket å påføre sivilbefolkningen lidelser, dessuten hadde man på forhold mistet meget mye sympati med de gjenværende i Mosul slik at disse ofte var meget hensynsløst feiet til siden ut av ilden. Det må likevel påpekes at de fleste ISF/PMU soldater er sømmelige og anstendige menn som prøvd å holde seg på et menneskelig nivå selv om de torturere mistenkte, henretter fanger og meie ned alle som mistenkes for å ha selvmordsbombebelter. For mange, spesielt PMU, hadde mistet livet i forsøk om å redde uskyldige liv, et fenomen som ikke er ukjent fra Fallujah og Ramadi hvor sjiamuslimer i PMU ofte hadde risikert livet for å redde uvæpnede folk. Dette prøver ISIS å ta fordel av, og dermed gjør det mye vanskeligere å kunne hjelpe sivilistene. De brutaliseres i et grufullt mareritt skapt av en ond ideologi som er likestilt med nazismen. Man kan ikke kun fordømme de militære for disses handlinger, bare beklager faktumet. Det finnes ikke alternativer, det må gjøres i møte med noe som hadde eksistert i våre foreldrenes marerittene.

Dette overgikk hva som hendt i Aleppo i oktober-desember 2016, hvor over 900 sivilister ble drept. I Mosul ser det ut som at over 3,000 kan ha blitt drept i lik lang tid. Bare i mars var 439 sivilister registrert drept i Mosul ifølge nyhetsdekning (Airwars) som ikke kunne rapportere alle dødsfall når det hersket et meget sterkt sensursregime på plassen. ISIS var sterkt opptatt av å hindre projisering av dødsfall og sivile lidelser fordi de vil maksimalisere dette, og dermed bevisst sensurerte all nyhetsaktivitet på egne territorium inkludert Mosul. Dette er i grell kontrast til hva opprørerne i Syria hadde gjort, slik at det er helt motsatt, i Syria kunne tapstallene være overdrevet og feilplassert - i Irak vil disse være underrapportert og forsøkt skjult bort. TITUSENER kan omkomme om kampene skulle varer for lenge. ISIS må beseires så raskt som mulig.

Dessuten bruker irakerne Phoenix-metoder kjent fra Vietnamkrigens "Operasjon Phoenix" for å røyke ut ISIS medlemmer i Øst-Mosul hvor det er daglige arrestasjoner - det hendt at mistenkte kan bli utsatt for summariske krigsrett med etterfølgende straffmåling inkludert henrettelse på kort varsel. Flyktningene fra Mosul blir også silte med lik stor intensitet. Så snart en bekreftet ISIS faller i hender på PMU soldater er vedkommende dødsdømt.

http://www.aftenposten.no/verden/De-fly ... 7324b.html

I Syria fortsetter kampene mot ISIS, som i Mosul sliter man meget kraftig med at man må behandle en enslig ISIS som en kompani. I Østre Rif Aleppo har de allierte med ekstraordinær tung støtte av russiske fly deriblant Su-25 som "gikk berserk" bare klart å avansere 1 km på et døgn, og man vet at ISIS simpelt ikke gav opp, selv når overmakten var for stor. I 17. mars skal man ha avansert 1 km nærmere Deir Hafer og tatt tettstedet Khassaf i sørvest, det betyr at de nå bare har en jernbanetrase mellom seg og det strategiske viktige al-Qusayr området. Aktuelt er terrenget en sterk fordel for de allierte som har amfibiske panserkjøretøyer og fri sikt på mils avstand på et så flatt land at Danmark til og med er klumpende i sammenligning. Der er nemlig jernbanetraseer, irrigasjonskanaler og vegforbindelser høyere enn åkrene. ISIS`s forsvar er derfor forankret i høyden Tell Umm al-Mara sørvest for Deir Hafer. I det øyeblikket denne høyden faller, vil byen være helt åpent for de allierte.

I mellomtiden hadde russerne innkalt den israelske ambassadøren på teppet. Det er ytterst lite man vet om "duellen" som fant sted over Levanten, men en mulig hypotese kan være at det var brukt S-200. En blogger i twitter, "Within Syria", rapportert at det hadde blitt registrert minst 6 oppskytninger fra tre forskjellige SyAADF luftforsvarsbaser, to av disse rommet S-200 SAM siter. Ifølge Jordan var 2 missiler formodentlig fra Syria avskåret av israelske ABM/SAM raketter av type ARROW 2.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 18 mar 2017 21:34

Deir Hafers skjebne har blitt forseglet; de allierte tok tettstedet Umm al-Mara med den viktige høyden som egentlig bare er litt høyere enn omkringliggende bygninger, den 18. mars 2017. Nå som man bare har en jernbanetrase mellom seg og al-Qusayr i sørøst, betyr det at ISIS er fanget i en meget sterk utsatt salient/fremspring som kan kuttes av hvert øyeblikk, spesielt når al-Qusayr tars av de allierte. Det er aktuelt lettere å forsvare seg nord for byen Deir Hafer som egentlig er ganske åpent med spre bebyggelse med unntak av sentre søndre del av byen, akkurat som Tadef som var erobret i rekordtid av russerne underveis mot al-Bab. Med Tell Umm al-Mara kan man ser ned på Deir Hafer. Militært sett er det ikke lenge logisk å holde stand. Men i det minst har man trolig snart sluttført evakueringen fra Østre Rif Aleppo, så de kan trekke seg ut til byen Maskanah sørøst for Jirah flybase. Der har de bedre sjanser for å holde stand, ettersom man har sterke stillinger i Shubayt-fjellene og omkring al-Jumorat innsjøen som hadde vist seg uinntakelig for de allierte. Det vil da bli altfor åpent for de allierte, noe som ISIS kunne ta fordel av, ettersom de ikke har mistet Jirah flybase fram til nå. De allierte må dermed hoste opp en ny plan etter Deir Hafer om man ikke kan ta Jirah flybase og tvinge seg fram til Maskanah raskt nok.

Den første evakueringen fra al-Waer har funnet sted, opptil 2,000 - flere enn ventet - dro ut under direkte overvåkning av de russiske militære som siden overtok vaktholdet rundt forstaden.

For første gang siden "julebombingene" i Nord-Vietnam i 1972 har det strategiske B-52 bombeflyet angrepet downtown med full bombelast, en rolle som tidlig var gjennomført av B-1B bombeflyene.

https://twitter.com/BabakTaghvaee/statu ... 2033908739

Det er også kommet bekreftelse på bruk av WP i Mosul.

https://twitter.com/CT_operative/status ... 1263958017

Men ISF/PMU styrker sliter meget sterkt i Vest-Mosul, ikke minst når de stadig angripes fra bak av ISIS som skjult seg uten å bli funnet. Dette er ikke nytt, det bare viser at de irakiske offiserene hadde ikke lært av sine erfaringene i Øst-Mosul. 250,000 sivilister har flyktet bort, men det er fremdeles et stort antall tilbake i Mosul som gradvis, men sikkert ødelegges.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 19 mar 2017 12:53

Israel hotar att förstöra det syriska luftförsvaret. Bemannas inte S-300-systemen av ryssar? AFP på Twitter

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4663
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 13:32

Så är det nog. Dessutom har väl ryssarna själva egna luftförsvarssystem i Syrien. Inte omöjligt att ryssarna var inblandade i beslutet att skjuta på israelerna, eftersom delar av de senaste attackerna var ganska långt norrut.

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4663
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 18:25

Israelerna kanske är bekymrade över det ökande ryska inflytandet i området. Ryssland har exempelvis skaffat ett ganska bra samarbete med Egypten och det finns rysk trupp i Egypten som är inblandade i Libyska inbördeskriget. Det finns även rapportering om samarbete mellan syriska regeringssidan och Egypten. USA och Ryssland samarbetar ju för tillfället i Syrien och detta fick Turkiet, att åtminstone tillfälligt, backa undan.

Mags_
Medlem
Inlägg: 2120
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 19 mar 2017 19:23

En man har dödats i en israelisk drönarattack i Syrien. Det har kommit flera uppgifter om mannens identitet, men han sägs vara befälhavare i det syriska luftförsvaret: Times of Israel

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 4663
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 19 mar 2017 20:50

Stor rebelloffensiv i Damaskus. Man verkar ha haft kapacitet i den omringade enklaven i östra Ghouta att genomföra ett storskaligt anfall. Antagligen tyder det på att vapensmuggling in till enklaven måste ha förekommit.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 19 mar 2017 20:52

Mags_ skrev:En man har dödats i en israelisk drönarattack i Syrien. Det har kommit flera uppgifter om mannens identitet, men han sägs vara befälhavare i det syriska luftförsvaret: Times of Israel


Dette er ganske smålig selv etter israelsk standard.

Og det er ikke lite suspekt, for opprørerne hadde startet en stor offensiv fra Østre Ghouta inn i Jobar hvor man aktivt prøver å bryte seg gjennom sperringene med alle midler inkludert selvmordsbombing, i et seriøst forsøk om å tvinge seg inn i hovedstadsområdet. Opprørsmedier hevdet de hadde brutt gjennom til Qaboun ved å ta Abbasid-garasjene i den vestre del av industridistriktet og deretter skal ha prøvd å angripe Abbasiyin-distriktet mot vest. Dette skal ha kommet som en meget stor overraskelse på de syriske regjeringsstyrkene som hadde brukt lang tid på å ta industridistriktet, bare for å miste deler av den i et overraskelsesangrep som er uparallelt - fordi det forutser ressurser som ikke burde ha vært der. For Maher Assads tidlige 4 AD er det et stort prestisjenederlag som rammet Bashar Assad selv, og som dermed betyr at russerne må hentes inn i bildet. Opprørstilhengerne i sosiale medier forsto ikke at angrepene som rammet regjeringskontrollerte strøk, i virkeligheten har preg av invasjonshandlinger i øyne på damaskusbeboerne. Uansett er det meget lik Palmyra, det virker som at idiotene i Assad-staben hadde nok en gang undervurderte sine motpartene og gjort dumheter som disses allierte må fikse. Og samtidig har man sett hvordan opprørerne i Qalamoun-enklaven brøt seg ut og drevet bort ISIS i nordøstlig retning.

Mye tyder på et alvorlig etterretningssvik av rang hos SyAA/NDF. Men for opprørerne i Rif Dimashq er det nemlig et politisk nederlag, for det er ikke de vanlige opprørerne som sto bak angrepene - disse skjer i Al Qaida-regi med HTC/Nusra i spissen som alle andre brigader sluttet seg omkring. Dette kan tolkes som et klart tegn på akutt desperasjon i og med at man valgt å bryte med sine internasjonale patronene som ikke kunne akseptere en slik tilslutning omkring al Qaida, og dermed gir de allierte en viktig politisk fordel. Det vil da gir Iran og Russland blankofullmakt for å sette inn "sine" tropper fra 4. og 5. angrepskorps - og russiske SOF styrker. Politisk sett er det også et stort nederlag for kreftene som vil støtte seg på en uavhengig linje - for 4. AD som var ansvarlig, hadde sviktet, slik at SRG styrker måtte overtar, med stor tap som resultat. Og det gjenstår et viktig spørsmål; det er ikke mulig å lansere større operasjoner uten tilgang på store ressurser hos opprørerne som enten måtte ha svekket seg meget kraftig annetsteds eller hentet disse inn i løpet av "våpenstillstanden" som egentlig ikke eksisterer.

Og nå de allierte omsider setter inn dramatiske virkninger mot tunnelkompleksene i Jobar. Den eneste metoden som så langt ikke har vært utprøvd, er jordskjelvsbomber. Man har ikke sett bruk av "bunker-buster" bomber i Damaskus, selv om effekten vil være begrenset pga. størrelsen på målene. Og når det gjelder 4. AD; etter Wadi Barada og nå Qaboun er det klart at denne divisjonen eller i det minst brigaden (42.) burde oppløses og reformeres inn i en SRG-brigade. Denne brigaden som har blitt hindret fra å få russisk opplæring, har blitt et alvorlig ulempe for de andre SyAA/NDF styrkene. De klarte ikke engangs å holde på skogholtene øst for Qaboun som måtte tars igjen og igjen hele tiden.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 20 mar 2017 20:42

Regimekilder hevdet meget hardnakket på at de har gjenvunnet det tapte i industridistriktet mellom Jobar og Qaboun etter meget voldsomme motangrep med alle midler, inkludert lavtflygende Su-22 fly og trolig et MiG-23 som kan ha fått etterbrennerproblemer. Det kan ikke verifiseres, men ulike visuelle dokumenter tyder i det minst at de allierte hadde tatt noen av det tapte. Opprørerne på sin side sliter likedan med å verifisere sine påstander. Istedenfor påstår de "å ha åpnet nye fronter" 20. mars, uten å avsanne regimepåstandene. Nøytrale kilder er enig om at opprørerne hadde mistet noe av sine vinningene i industriområdet. Dette hendt etter Hizbollah sendt inn spesialartillerienheter med meget usedvanlige små toakslede jeeper som hadde blitt ombygd for å kunne ha tre sværkalibrede IRAM raketter helt opptil 500mm (for Elefant DIY rakett, Vulkan DIY er noe mindre). En IRAM på kloss hold er morderisk.

Og kampene mellom Qaboun og Jobar var regelrett morderisk for begge parter, noe som kan ha kommet som et stort sjokk på begge sider - SOHR rapportert 26 drepte SyAA/NDF og 21 opprørerne alene i 19. mars, og ifølge SyAA som ytterst sjeldent vil innrømme stor tap, hadde man mistet 72 drepte soldater i de siste 48 timer fram til ettermiddag 20. mars. Mot dette skal mellom 80 og 100 opprørerne ha blitt drept. Hvilken tyder på at flere hundre hadde blitt drept og skadet i den blodigste dagen i dette året i Syria. Mye tyder på at responsen fra de allierte overgikk enhver forventing man hadde hos opprørerne, som dermed kan ha valgt å trekke seg ut som regimekildene påstår. Det er også interessant å observere at noen av de største opprørsbrigadene i Østre Ghouta hadde unnlatt å delta i kampene. Uansett er det meget tydelig at opprørsoffensiven ikke gikk som planlagt, man hadde istedenfor framprovosert større motreaksjoner enn ventet, flyangrep praktisk talt på hundre meter hold fra regjeringskontrollerte sivilstrøk hadde ikke vært forutsett, heller ikke at IRAM artilleri skulle brukes på meget kloss hold, fra kjøretøyer som kunne ta seg gjennom de smaleste smugvegene. Hva man i realiteten utløst var å skape en storm av ild og stål.

I nord hadde ISIS avskåret ørkenvegen 19. mars - igjen - men det virker som at det i virkeligheten bare er snakk om et raid, som sendt ut et ganske besynderlig opptak som ikke akkurat var til disses fordel; de ødela et enslig T-72 stridsvogn på en forlatt stridsvogntransporttilhenger med to pv-missiler når de kunne bare går rett dit og bruker andre metoder. Nå er de allierte opptatt med å finne denne raidsgruppen og har derfor lukket vegen selv om Aleppo nå har to fungerende flyplasser og minst to heliporter. Med Aleppo flyplass betyr det at det ikke lenge er mulig å isolere Aleppo fra resten av den regjeringskontrollerte Syria. Dessuten hjalp det ikke; TF styrkene har tatt det strategiske viktige al-Qusayr området sørøst for Deir Hafer, og dermed er bare 2 km fra N-4 motorvegen.

Alt de allierte trenger er å ta Kharayih Diham, Jafar Mansour og Jafrah før man er kommet fram. Nå er Deir Hafer helt åpent fra sør og øst, da gjenstår det bare nord omkring Tell Sous og Umm Tinah som kan bli det neste målet for de allierte. Når de Lalat Muhammed og Rasm al-Fallah nordøst for Deir Hafer, vil byen dermed bli helt blottstilt på alle kanter. I løpet av denne uken vil ISIS dermed enten bli værende i Deir Hafer eller tvunget til å retirere østover. De har ledd meget under de russiske flyangrepene som skal ha vært meget virkningsfullt.

Det er rapporter om at russerne vil ha en base i byen Afrin i den kurdiske Afrin-enklaven for opplæring av YDF styrker, selvsagt blir det benektet av russerne (som da man skulle ta al-Assad flyplassen i bruk), men det er et faktum om at en utpost hadde blitt reist av en russisk delegasjon som deretter åpent en innhegning for YPG militsen. Ikke akkurat en base. Men politisk sett betyr det at Afrin-enklaven og Tell Rifaat-regionen nå er blitt urørt for tyrkerne som dermed har helt stoppet opp og begynt å grave seg ned i Azaz-al Bab enklaven. Der skal man være i ferd med å presse ut militante for å omdanne dem til flyktningleirvakter og hente inn turkmenske militante i større mengder. Noe som helt sikkert kommer til å utløse opprør. For russerne hadde tillatt en evakueringsavtale fra al-Waer forstaden i Homs som vil se overføring av 20,000 dit. Dette kan leder til sosiale og politiske uroligheter i fremtiden. Erdogan er dermed ferdig i Syria.

SDF/YPG har nådde dørstokken til byen Raqqa, de har nå kommet fram til tettstedet Nasirah og dermed nådde sluttstreken for sin opprullingen av den indre Eufratdalen på nordre bredde av Eufratfloden. De trenger bare å eliminere ISIS i tettsteder Judayat Khabour først. Dermed er Raqqa-offensiven snart ved sin ende. Slaget om Raqqa vil starte i april 2017, når 1,000 amerikanske bakkesoldater er oppstilt ved Taban-høyden. Derfra vil man ta ut Nasirah-regionen i sørøst, deretter tvinge seg inn i høylandet og siden tar 17. divisjon-basen. Så kan man begynne ødeleggelsen av byen i april til juni 2017, Mosul har jo avslørt at det ikke lenge finnes restriksjoner på ildkraft i sivile omgivelser.

Kurderne vet altfor godt at de vil bli etterlatt til seg selv etter Raqqa, så de vil forstørre sine styrkene inkludert SDF til 100,000 menn og kvinner for å ha en respektabel styrke mot Assad-regimet.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3116
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 mar 2017 18:18

Opprørerne angriper igjen 21. mars fra Joban, bekreftet at de hadde i fakta mistet alt de hadde vunnet i 19. mars, og deretter prøvd å bryte gjennom til Abbassiyeen-rundkjøringen i vest og motorveikrysningen i nordvest, nok en gang med SVBIED - de har hittil brukt tre SVBIED i tre dager - og deretter tvunget de allierte nok en gang på retrett. Men det bare fulgt til at man kom i killsoner, og deretter nok en gang ble fanget ute i det åpne så snart forsvarerne summet seg på nytt. De prøver å bruke dekningsmuligheter, men det betyr nemlig i virkeligheten at man ikke kan konsentrere store styrker, som dermed måtte gjennom gruppevis eller i separate bølger mot en fiende som er langt overlagt i ildkraft og som har mange flere menn. Kampene i 20. mars hadde avslørt at man vanskelig kunne bli stående for lenge. Man hadde først prøvd å bryte gjennom til Qaboun 19. mars, i 21. mars prøver opprørerne derimot å bryte seg inn i Damaskus. Som et resultat ble bydistriktene al-Abbasiyyin og al-Tajarah utsatt for et bombardement med mortergranater. Dette minner altfor sterkt om Aleppo-kampene i året 2016. Opprørerne hevder de hadde brutt gjennom til Abbasiyyin-rundkjøringen 21. mars, men dette tilbakevises av regimekilder og selvstendige kilder som kunne påvise at rundkjøringen var stengt for trafikk i en kort periode så militære kunne reise en forsvarslinje i den østre del av al-Abbasiyyin distriktet.

Strategien opprørerne har tatt i bruk er på det samme nivået som i november 2016 da Vest-Aleppo var angrepet; pur galskap. Det er ikke militært logisk å angripe dypt inn i en by hvor befolkningen er meget sterkt fiendtligsinnet, med titusener av beredte soldater som forsvarte sine hjem og nære, man kunne til en viss grad forsvarer unnsetningsforsøk omkring Qaboun-enklaven, men det som hendt 21. mars må sies å være en tro kopi av opprørsoffensiven i november 2016. Hva det i virkeligheten betyr er at det betraktes som en krigserklæring mot Assad-regimet som dermed må gi sine allierte frie hender for å eliminere Jobar-distriktet for godt. Ennå ser det ut at opprørerne hadde brukt vintermånedene for å planlegge en slik offensiv, da kommer de nyere terroristangrepene som drepte opptil ett hundre mennesker i Damaskus, inn i et nytt og mer meningsfullt bilde - det betyr at man hadde som med Aleppo blitt for overambisiøst, ved å tro at man kan overkjøre forsvaret og tvinge seg inn i noen av Assad-regimets viktigste befolkningssentre i hele landet. Jaish al-Islam holder seg unna fordi de med rette er skeptisk mot en gjentagelse av tabbene i Aleppo som kostet opprørerne så mye. For idet russerne går inn, vil man i realiteten bare påskynde egne slutt i Østre Ghouta.

Jeg skal vedder på at russiske SOF, russiskledede SRG tropper og avdelte TF avdelinger er allerede underveis med Il-76 fly rett fra Aleppo. Nå gjelder det bare å holde stand, tvinge tilbake opprørerne fra de fremskutte posisjoner man burde heller ødelegge og gjøres ubrukelig med alle midler, sette inn full kraft og siden kalt inn fly med bunker-busters bomber. Selv om disse bombene ikke kan forårsaket store ødeleggelser, hadde disse vist seg å ha en sterk effekt som lamslått opprørsledelsen i Øst-Aleppo. KAB-1500L-Pr er nok det beste valget. Det er meget frustrerende at russerne ved feil hadde dumpet alle sine bombeflyene med kapasitet for 9-tonns ensligbombe, Tu-22M3 kan bare ha 3-tonns bomber fordi bomberommet er for liten - og de eneste som er tilgjengelige, er i Kina som H-6 bombefly (Tu-16). Tunnelkompleksene har nå blitt en så alvorlig trussel at man ikke lenge kan ignorere disse. SVBIED kjøretøyer og andre kjøretøyer var trolig smuglet fra Østre Ghouta til Jobar hvor det i virkeligheten ikke fantes et eneste intakt kjøretøy etter mange år. Om Putin har minst 1,000 bunker-busters i 500kg og 1,5 tonn vekt som kan sløses bort, burde det skje snarest mulig på Jobar.

I nord er det sterk frustrasjon hos de allierte som sliter med å finne og fange ISIS som stadig gang på gang unngikk dem tross blodige trefninger langs ørkenvegen mellom den sterke militærbasen i Ithriya i øst og byen Sabburah i vest. ISIS kunne sende ut små grupper gang på gang fra den nordre enklaven omkring Soha og Uqayribat som også var utgangspunktet for ISIS-offensiven mot Palmyra i desember 2016. Det var en stor feil av russerne som var for opptatt av det symbolske viktige med Palmyra, å ignorere denne enklaven som strategisk sett er for alvorlig til man kan fortsette med å ignorere denne. Større kolonner kan med letthet slipper gjennom, men det gjør ikke de mindre. Det klokeste vil være om russerne sender en bataljon med helikopterstøtte til Sabburah, og deretter innlede et hensynsløst angrep på all sivilbebyggelse for å fordrive all levende bort fra ørkenvegen, og deretter tat Soha-Uqayribat snarest mulig i løpet av våren. Men virkningene på de allierte i Aleppo er minimalt; med to flyplasser betyr det at man kan få alt en trenger med flytransport, Il-76 transportfly er blitt et vanlig syn over Aleppo, russerne systematisk bombet i Vestre Rif Aleppo for å hindre nye angrep på flyvirksomheten.

I Østre Rif Aleppo har de allierte tatt tettstedene Jafar Mansour, Kharayih Diham og Hamad Hawsh. Dermed begynner man å se hvorfor al-Qusayr området er strategisk viktig, for mot øst og sør finner man fastere grunn velegnet for mekanisk krigføring. Om de allierte skulle ønske det, kan de la være å angripe i nord og heller fortsetter sørøstover med en ny plan, det finnes en jernbanetrase som går fra Wadi Muwaylih rett ned i Maskaneh jordbruksregionene på den ene side av en grunn høyderygg som sluttet mot Nafiyah/Atira - kun 2 km fra Jirah flybase. Det er litt høyere lend der, med fast grunn som tåler stridsvogner, med flere topografiske beliggenheter som kan muliggjør rask avansement med den vanlige taktikken om å rykke fram, grave seg ned og siden gjentar på nytt. Det betyr da at generalene har løst dilemmaet; istedenfor å ta Deir Hafer kan de dels ignorere hovedprisen og bygge opp en front mot sør som vil munne ut i Maskaneh-slettelandet i sørøst. Det vil da betyr at ISIS vil bli overstrukket igjen, og dermed ikke lenge kan holde stand. Det er en gjentagelse av al-Bab, bare langt verre.

Faktumet om at amerikanerne hadde bombet på nytt i Tabqa til tross for at russerne hadde protestert forrige gang, kan tyder på at ISIS vil trekke sammen sitt forsvaret omkring Raqqa. Der hadde SDF/YPG tatt en viktig togstasjon med en tidlig flystripe som kan brukes for C-130 transportfly, men de sliter med å rydde rent ISIS-enklaven omkring Judaybat Khabour, om muligens er ikke sivilbefolkningen lik velvillig til å kvitte seg med ISIS som annetsteds. Det har også vist seg at sivilistene i den indre Eufratdalen aktuelt så ut til å være villig til å akseptere sjiamuslimsk milits om disse så skulle dukke opp.

Ifølge nye data har opprørerne startet en offensiv i Nordre Hama for å ta byen Souran om aften den 21. mars.

Da betyr det at hykleriet med våpenstillstanden nå er ved en slutt. På tid for Putin å rulle ut det røde teppet for full krigføring. Det viser også at AQ opprørerne nå har tatt all initiativ hos opprørerne, og dermed inntatt en viktig ledelsesrolle som tilsidesatt alt annet. Da mente det at alle muligheter om å avslutte opprøret med politiske løsninger mer eller mindre er oppbrukt. Det kan mene at gulflandene skulle ignorere alle advarsler og gir Al Qaida støtte, selv om USA har en pågående bombekampanje mot HTC som er blitt "urent" for resten av verden ved å settes på den amerikanske terroristorganisasjonslisten. Om AQ har overtatt, kan det forklarer meningsløsheten i det siste. Militært sett er nemlig AQ opprørerne med sin kjerne i Nusra lik dårlig an som ISIS.

edit:

Opprørerne hevdet hardnakket å ha tatt byene Souran og Maardas, dette er ikke bekreftet så langt - og for å ha angrepet byen Khattab på nytt på den andre siden av elven Orontes i Nordre Hama. Russerne har gått massivt inn i all-out angrep, og det er opplysninger om at helikoptre fra Palmyrafronten har blitt omdreiet til Nordre Hama. Det er nå utbrutt åpen krig på alle fronter med unntak av Deraa hvor Jordan hadde gått knallhardt inn for å stoppe videre aggresjon, Latakia hvor russerne holdet et skarpt øyne med alle og Vestre Rif Aleppo hvor de allierte står meget sterk fra før. Med tanke på at ISIS hadde aktivt gått inn for å blokkere ørkenvegen til Aleppo og deretter nærmest uten kamp gav opp Qalamoun så opprørsstyrker derfra kunne spre seg ut på nytt, er det mulig at AQ og ISIS kan ha inngått en avtale med hverandre. Dessuten pågår kampene i Jobar-Qaboun med full kraft. Dette tyder på en nasjonal strategi som var ment for å sprenge de alliertes forsvarsevne som hadde blitt strukket ut mellom opprørerne i vest og ISIS i øst.

Vi vet at Vesten har avbrutt mesteparten av støtten gjennom USA som permanent satt halt på støtte til islamistiske opprørsgrupper og satt HTC, nå AQ opprørerne, på svartelisten. Ennå hevder tre separate opprørskilder at "de har fått støtte fra MOM", MOM er støtteapparatet opprettet av Tyrkia allerede i vinteren 2011-2012 som USA senere sluttet seg til, og i bunn og grunn er et tyrkisk-gulfarabisk foretak. Hvis det stemmer, må det mene at Erdogan hadde helt brutt med de allierte etter møtet med Putin som sannsynlig hadde vært meget stormfullt i en slik grad at Putin skremte bort tyrkerne fra dumhetene omkring Manbij. Dermed betyr det at Tyrkia hadde forbrutt seg mot USAs og Russlands vilje, selv om førstnevnt vil i begynnelsen vende det døve øret til i begynnelsen. Gulfaraberne ignorerte helt fullstendig faktumet om at Al Qaida er bannlyst internasjonalt sett, ettersom det er en meget usunn besettelse om å velte Assad pga. sekterisk fiendtlighet.

Våpenhvilen er permanent død. Og nok en gang har Putin problemer med Damaskus og Teheran som hadde vært meget lite stemt for å avbryte Endgame-planen i desember 2016. Opprørerne har trukket seg fra all forhandling fordi Erdogan ikke lenge ment seg berettiget til å fortsette sitt kurs med Putin. Og Putin hadde forsøkt å tilvenne seg Tyrkia og andre gulfarabiske land med våpenhandler, hvilken tyder at han nok en gang undervurderte irrasjonaliteten som gjennomsyrte "Syrias venner". Han har lagt seg ut med Israel, dyttet Erdogan ut i kulden - og deretter må for en tredje gang bevise seg for sine allierte.

Likevel... det er ikke lite stupid, det opprørerne gjør i Nordre Hama og Damaskus, all erfaring har jo vist at all innledende vinning reverseres så snart det settes inn sterk russisk innblanding, den tafatte og idiotiske russiske atferden har jo tatt slutt i august 2016. De er ikke lenge sterk nok, de er for sterkt svekket til å kunne vinne avgjørende seirer mot de allierte som hadde vunnet store seire siden august 2016 og har dessuten mistet USAs støtte, nå er Vesten i ferd med å avslutte all støtte fordi de kunne se en fullstendig al Qaida overtagelse ganske snart. Og selv Erdogan kunne ikke fortsette sin støtte i all evighet. Opprørernes seire i 2016 skyldes jo Putin selv, i dag er det derimot svært lite som tyder på at Putin vil oppfører seg likedan selv om det er for tidlig. Hans handling mot Israel tyder på at han vil gå inn for nådestøtet.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 0 och 0 gäster