Inlägg
av Varulv » 12 april 2015, 00:12
"Med vad".
Et meget godt spørsmål. Aftenposten den 9. april, 75-årsdagen, hadde slått opp "Svakt Forsvar - Like hjelpeløse i dag som i 1945(?), mener eksperter." på førstesiden. Jeg skal sitere:
"Det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele den norske Hæren, så kunne vi - i et klassisk scenario - maksimalt forsvare en bydel i Oslo. Dette er dessuten bare mulig dersom Hæren ikke har viktige avdelinger på oppdrag i utlandet, hvis nesten alle avdelingene i Nord-Norge forlater landsdelen, hvis vi har fly å flytte avdelingene med, og hvis de ikke blir angrepet eller sabotert på veien til Oslo. - Vi er i en situasjon som truer våre verdier og vår frihet til å forme våre samfunn som vi vil gjennom demokratiske prosesser. Vi har en jobb å gjøre hvis vi vil sikre fremtidige generasjoner muligheten til å forme Norges fremtid på trygt selvstendig grunnlag." Forsvarssjefens representant i NATO, Robert Mood (beskyttet av sine mektige venner i NATO mot politiske represalier)
"- Det handler om manglende utholdenhet, manglende robusthet, for dårlig reaksjonsevne. Vi klarer ikke samtidig å levere bidrag til internasjonale operasjoner og øve nok og ha god beredskap hjemme. Denne svakheten er blitt veldig synlig. Når halve Telemark bataljon jevnlig er utenlands, og hele styrken teller 450-500 soldater, svekkes vi." Jens B. Jahren, toppleder i Befalets Fellesorganisasjon (beskyttet av loven mot politiske represalier, samt at man ikke er i forsvarsdepartementet)
"- Når det gjelder utholdenhet, har man et adskillig mindre potensial med et lite antall hoder. Vi har mindre av alt i dag, det er ikke til å komme forbi. Så er det plasseringen av Forsvaret. Problemet er størst for Hæren. Den holder til i Troms og på Rena, mens brennpunktet kan være i Finnmark. Det er 900 km bare fra hæren i Troms til russergrensen." General Gullow Gjeseth, ikke lenge aktiv.
"- Evnen til krisehåndtering er marginal. Vi har i realiteten ikke noen forsvarsterskel. Det norske, militære forsvaret er avviklet. Vi har væpnede styrker, som hver for seg holder svært høy kvalitet, men som på grunn av sin lille størrelse og lave utholdenhet ikke er noe verdt i en stridssituasjon, annet enn som ledd i større allierte oppsetninger. - Vi bare har stillinger til å bemanne en del av alt det moderne materiellet som er blitt anskaffet for flere titalls milliarder på 2000-tallet. Med de varslingstidene Regjeringen opererer med, vil dette materiellet ikke kunne tas i bruk fordi det vil ta måneder og år å rekruttere, utdanne, trene og øve personellet, slik at det kan omsettes i stridsevne." Jacob Børresen fra Sjøforsvaret, ikke lenge aktiv.
Frykt for politiske represalier innenfor Forsvaret har bidratt meget sterkt til en falsk virkelighetsforståelse og et alvorlig anskuelsesproblem for den politiske ledelsen fordi ulike observatører notert at det virker som at man i Stortinget og Regjeringen har manglende innsikt og forståelse i de indre anliggende av militærapparatet, samtidig som offiserer i militæret har store problemer med å uttale seg om deres bekymringer uten å risikere karrierebrudd og represalier. Det er sett at det er bare disse med mektige venner som Mood og disse som hadde retirert, som kunne uttale seg kritisk uten å risikere noe.
Ikke alt er mørklagt i det norske Forsvaret som har et uovertreffelig etterretning-apparat som overgår normen i Skandinavia og en robust struktur som tillatt god beredskap og god kampkraft, men som Gjeseth og Børresen var inn på; mikroskopisk i forhold til det nasjonale behovet for et effektiv forsvar som i tillegg er uten en strategisk mobilitetsevne selv innenfor egne land.
Men nedbyggingstendensen i Forsvaret stoppes ikke, og det er sett at man på politisk hold kom med bortforklaringer og endog løgn når man konfronteres omkring dette, særskilt når man tar opp spørsmålet om utarbeiding av militærbudsjettet som fornyes i hver eneste år fremfor i flere år om gang. Dette fikk forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til å rase fra seg med ordene: "Det blir umulig å videreføre det Forsvaret vi har i dag inn i fremtiden med dagens budsjetter. Dette truer ytterligere Forsvarets evne til å produsere tilstrekkelig kampkraft." Med tanke på at vi har en "blå-blå" regjering med Høyre og Frp som erklærte seg som forsvarsvennlig, sier det noe om at det er et system som gjør nesten hele det politiske etablissementet i Norge til viljeløse arbeiderne mot en total avvikling av Forsvaret - et system som har løpt løpsk siden år 2000. Det var Høyre som startet nedbyggingstakten som vokser for hver år.
Mesteparten av flyvåpenet er permanent satt på bakken pga. alderdom og ressursreduksjoner. Mye av krigsmateriellet for Hæren er satt bort i lagre og depoter. Kystvakten har store problemer. De fleste orlogsfartøyer i Sjøforsvaret er sjeldent til sjøs. Driftsutgiftene forverrer seg ikke pga. aktivitet, men pga. byråkratiske krav og politiske beslutninger som mere påførte ekstrautgifter slik at pengene man fikk, ikke gikk dit disse er egentlig tiltenkt. Dermed blir det minus i balanseregningen når man bare "gav" 143 millioner ekstra kroner i 2014-budsjettet - mye av dette vil bli spist opp av byråkratisk tull som "interneffektiviseringskrav". Aktuelt har Forsvaret nå brukt mye mer penger enn det er dekning for, som et resultat av den økte aktiviteten siden våren 2014.
Det skyldes en enkel forklaring: Med dagens utvikling får man utgiftsvekst innenfor et militærapparat som dermed må ha ressurstilgjengelighet i tråd med de finansielle behovene for å fullføre oppdragene inkludert nasjonal sikkerhet, i de siste femten år hadde man hatt gått bort fra en aktiv budsjettpraksis til en passiv ("flat") budsjettpraksis som praktisk talt er å la Forsvaret fortærer sine egne reserver inntil beinet - og deretter enda mer. Det blir ikke bedre av nyliberalistiske ideologipåvirkning som fulgt til en evalueringskultur omkring de finansielle håndteringene av militærapparatet som egentlig er et svart hull hvorfra forhåpning om fortjenesting er lik null.
Norge er snart på bunnen. Det er bare 23,000 (15,000-17,000 i 2015) innenfor Forsvaret, og mobiliseringsapparatet har blitt så skadeskutt at den offisielle erklæringen om å ha 83,000 mobiliserte menn og kvinner ikke kan tars på alvor. Utholdenhetsevne og strategisk dybde har vært Norges viktigste prinsipp i enhver forsvarsplan, men nå kan disse ikke garanteres.
- Med andre ord:
Sverige og Norge kan ikke forsterke hverandre med hverandres forsvarsstrukturer med dagens praksis på politisk hold.
